Gammelt panel er gull verdt!

Praktisk bygningsvern vannbrett er festet oppunder panelet, og det er lagt et liggende bord under. Dette er en tradisjonell reparasjonsmetode, som er praktisert i minst 200 år. Foto: Ola H. Fjeldheim Gammelt panel er gull verdt! Er du eier av et hus med gammelt utvendig panel? Har du vurdert å skifte det? I så fall er det lurt å gå en ekstra runde før dommen faller kanskje vår lynguide kan gi fornyet syn på saken. Nå har du en unik mulighet til å bevare husets historiske kvaliteter, samtidig får du bonus for godt miljøvern! 12

Panelet på dette uthuset har råteskader i nedre del. De verste skadene bør utbedres ved dene kan stå tross noe råte og sprekker. Foto: Siri Hoem Byantikvaren, Oslo kommune Lektepanel på tungt bindingsverk i gavlen på et uthus. Panelet sitter luftig og vil fortsatt klare seg i mange år. Foto: Ola H. Fjeldheim Siri Hoem Kunsten å se Et nedslitt hus med flassende maling kan se ganske trist ut. Ikke sjelden rapporterer eiere eller takstmenn om hus som er «pill råtne». Eieren vil fornye panelet for å forskjønne og forbedre huset. Så kommer en restaureringshåndverker eller antikvar for å beskue elendigheten, og deres øyne ser noe helt annet: et gammelt panel av beste sort, men der malingen er nedslitt og overflaten noe furet. Antikvaren ser god materialkvalitet, gode håndverkstradisjoner og en vakker materialoverflate som bærer historiske minner. Panelet både kan og bør bevares, det er verdifullt, miljøvennlig og har lang levetid. Her trengs bare skraping og maling. To blikk, to diagnoser, og dermed vidt forskjellige strategier for videre arbeid. Begge ønsker det beste for huset, men den ene tar feil. Eller kanskje begge har litt rett ofte er det lokale råteskader på en fasade som ellers er i god stand. Her trengs grundigere undersøkelser før vi konkluderer. Vårt blikk påvirkes av kunnskap og idealer. Innimellom erkjenner vi noe nytt, og blikket blir aldri det samme. Skader eller ufarlig slitasje? En tilstandsvurdering burde være objektiv, men i praksis påvirkes den av kompetansen og bakgrunnen til den som ser. Hver dag gjøres valg som fører til unødvendig utskifting av gamle materialer på våre kulturminner. Godt panel havner i containeren nytt og dårligere panel blir montert. Sørg for at du har tilstrekkelig kunnskap før du beslutter å fjerne historiske materialer. Få gjerne en fagmann som kan vedlikehold og restaurering av gamle bygninger, til å vurdere skadene og ikke en som vil tjene penger på et større oppdrag. Panelet er et ikke-bærende element som skal beskytte konstruksjonen mot værpåkjenning, og forskjønne huset. Stikk en kniv eller syl i panelet, særlig under vinduer, bak nedløpsrør og i nedre del av veggen. Møter du hard ved 2-5 mm inn, er trevirket i brukbar stand. Merk at langvarig nedfukting gjør veden myk og kan gi feil inntrykk. Små råteskader eller nedbrytning av overflaten, for eksempel av UV-lys, vinderosjon eller gråråte, har oftest liten konsekvens. Vurdér om små skader kan stå. Utskifting og skjøting er komplisert og kan gi 13

Meget værslitt panel. Dersom det er luftig bak, kan panelet godt vare en del år til. Dette forutsetter at det males med diffusjonsåpen maling, og at vegetasjonen holdes nede. Foto: Ola H. Fjeldheim uheldig resultat. Særlig på låver og uthus bør terskelen for å skifte ut små skader være høy. Dette er luftige konstruksjoner der det ikke gjør noe om nedre del av panelet er litt nedbrutt. Panelet ivaretar like fullt sin funksjon, og preget av tidens tann kan være en del av husets sjarm. I andre tilfeller er det avgjørende at panelet er helt, og utettheter kan gi store følgeskader. Noen konstruksjoner er svært sårbare for fukt. Hvis veggen består av en kombinasjon av tre og kalk, som en teglforblendet tømmervegg, er den særlig utsatt for ekte hussopp. En annen sårbar konstruksjon er etterisolerte vegger der luftingen er redusert, for eksempel ved innsprøyting av isolasjon. Da er det lurt å sjekke tilstanden til bærekonstruksjonen før du utbedrer panelet. Hvis det er skader og/ eller isolasjonen er våt, bør den fjernes. En konstruksjonen av tømmer eller reisverk med utlektet kledning er derimot svært robust. Små mengder vann som kommer inn gjennom panelet, kan lett renne ut eller fordampe uten at skader oppstår. Utbedring av råteskader Noen ganger er det omfattende skader som gjør at man må skifte kledningen på hele eller deler av huset. Råtesoppen gjør at panelet forvitrer og blir utett, og malingen vil hefte dårlig. Ofte skyldes skadene feilbehandling, som for tett maling, Reparasjon av vegg hvor panelbordene kun var råteskadet helt nederst. Skaden er utbedret ved å skjære av bordene nederst med sirkelsag. Det nye vannbrettet er løftet litt i bakkant, slik at det har fått en brattere vinkel enn opprinnelig. Dette er her en god løsning, som gir minst mulig inngrep og utskifting. Foto: Ola H. Fjeldheim lekkasjer fra takrenner og nedløp, eller tett vegetasjon. Kanskje er sørveggen så soltørket at panelet har vridd seg og de pløyde notene har knekt. I mange tilfeller er det kun råteskader i nedre del av veggen, der endeveden suger opp vann. Innenfor bygningsvernet gjelder prinsippet om å skifte minst mulig. De gamle materialene har kvaliteter som en kopi ikke fullt ut kan gjenskape. Dette kan være materialkvalitet, alderspreg, dokumentasjonsverdi, som inskripsjoner eller spor etter verktøy. Eventuelle dekorelementer, løvsagarbeider (sveitserstil), gerikter eller andre elementer med kunstnerisk utforming bør i størst mulig grad bevares. Disse kan være vanskelige å gjenskape og har særlig høy verdi. Man kan skifte hele bordlengder, skjøte på deler til nærmeste spikerslag, eller spunse inn små biter i panelet. Hvilken metode som anbefales, avhenger av verdien til panelet og bygningstekniske forhold. Et 1700-talls panel med håndhøvlete profiler og spor etter verktøy har høyere verdi enn et standard maskinhøvlet bord fra 1920-åra. Materialenes bevaringsverdi må veies mot det tekniske behovet for utbedring og mot panelveggens karakter. Noen bygninger har opprinnelig skjøtte panellengder, der nye skjøter ikke vil bryte vesentlig med uttrykket. Andre kan ha hele lengder fra vannbrett til gesims, og omfattende skjøting kan virke visuelt uheldig. Nedtaking av panel vil ofte 14

Fet, skåret av i forbindelse med en reparasjon. Alle bordene er tatt litt utenfor margen (andre- eller tredjebord), men sitter med den slitesterke margsiden ut. Foto: Ola H. Fjeldheim Det nye vannbrettet er for spinkelt, og det dannes en uheldig glippe under det gamle panelet. Foto: Siri Hoem Byantikvaren, Oslo kommune føre til følgeskader, elementer som not og fjær kan brekke osv. Valg av utbedringsmetode må følge av en helhetsvurdering der bevaringsverdi, inngrep, følgeskader, estetikk og funksjon tillegges vekt. Å gjøre minst mulig er ofte en god regel. Det er viktig å stille kvalitetskrav til den nye kledningen, slik at den blir en best mulig kopi. Moderne panel har vanligvis dårligere kvalitet enn det gamle. Treet har vokst raskere i plantet skog. Dette gir større årringbredde og mindre kjerneved, noe som gir redusert styrke og motstand mot råte. Videre leveres ofte panelet uhøvlet med en bustete overflate, og det er tilfeldig hvilken vei margen vender. Historiske profiler blir ofte omtrentlig kopiert. Et slikt nytt «kopipanel» kan være ganske skjemmende og avvikende fra originalen. Hvis man skal skjøte bord, er detaljene og dimensjonene spesielt viktige. Skjøt bordene i varierende høyder, og skråskjær endeveden slik at vann renner utover i skjøten. Gammelt panel er vanligvis glatthøvlet eller med spor etter oppgangssag. Margen bør monteres utover. Dette sikrer at panelet krummer seg på en gunstig måte; det buler utover og tetter godt mot underliggerne. Samtidig er margsida mer motstandsdyktig mot råte. Unngå å spikre gjennom både over- og underligger, da dette «låser» bordene og kan føre til at underliggeren sprekker. Vannbrettet skal ha fall og gjerne dryppnese. På gamle hus er overgangen mellom panel og vannbrett tett. De siste tiåra har denne løsningen vært omdiskutert. Mange vil, i samsvar med dagens standard, ha en luftspalte under panelet, slik at endeveden kan tørke ut. De fleste kulturminnevernere sverger derimot til den tradisjonelle løsningen. Luftspalten er stygg, og rent teknisk har den svakheter. Snø og vann trenger raskt inn og suges opp i endeveden. Hvis overgangen er tett og overmalt, vil en regnskur skylle over uten at vann trenger inn i nevneverdig grad. Panelet bør skråskjæres i bunn og impregneres med linolje før det settes helt nedpå vannbrettet. Det må brukes diffusjonsåpen maling, slik at eventuelt vann som trekker opp i endeveden, får dampe ut gjennom en størst mulig overflate. Malingsfjerning eller ikke? Gamle hus er vanligvis malt med linoljemaling eller komposisjonsmaling. Linoljemaling var dominerende fram til 1940 og forekom deretter i «sparevarianter», grunnet dårlig tilgang på linolje. Linoljen har små molekyler og en utrolig inntrengningsevne. Ny maling kan påføres over relativt tykke gamle lag, enten det er krakelert linolje eller alkydoljemaling. Hvis panelet er malt med plastholdig maling eller har mange 15

Malingen har bygget seg opp til et tykt og seigt lag. Trevirket er i variabel stand, og det er glipper mellom enkelte panelbord. Her bør malingen fjernes for å få oversikt over skadebildet, og for å få bedre underlag for ny maling. Foto: Siri Hoem Byantikvaren, Oslo kommune Kjemikalier kan i noen tilfeller fungere godt for å fjerne det ytre laget av plastbasert maling, mens eldre oljemaling under blir bevart. Foto: Siri Hoem Byantikvaren, Oslo kommune tykke lag oljemaling, kan det likevel være nødvendig å fjerne malingen. Noen ganger holder det å fjerne ytre malinglag, andre ganger må man ned til bart treverk. I så fall bør du avsette gode referansefelt, slik at fargehistorikken blir bevart. Malingsfjerning krever ofte profesjonelle fagfolk, både til vurdering og utførelse. Feil metode kan påføre panelet store skader. I de fleste tilfeller anbefales kun skraping av løs maling, eventuelt kombinert med infrarød varme som mykgjør malingen (Speed Heater kan leies av Fortidsminneforeningen). Forsiktig kjemikaliebruk kan i noen tilfeller være egnet. Bruk av høyt vanntrykk må alltid unngås, da det bryter ned treoverflaten. Uansett hvilken metode du velger, lag prøvefelt for å vurdere om treverket blir skadet og om underlaget er egnet for overmaling. Avskraping av gammel blyholdig maling innebærer helsefare. Fordelen med å la malingen stå, er at de soppdrepende egenskapene blir beholdt. Valg av maling Det er bedre ikke å male enn å male med feil maling! Velger du en for tett ny maling, kan det oppstå linoljeblærer i underlaget, eller panelet får råteskader. Bruk derfor tid til å innhente kunnskap om eksisterende maling, nødvendig grunnarbeid og valg av ny maling. Malingen er et offersjikt som naturlig brytes ned. Hvis leverandøren reklamerer med at malingen varer i mange tiår, er det grunn til å spørre om malingen er for tett og sterk. Bak en tett og seig plastholdig malingsfilm kan treverket bli fuktig og råtne uten at det synes på utsida. En god maling skal slippe ut Viktig å vite Utskifting av panel med tilsvarende nytt er normalt ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Hvis huset er registrert som bevaringsverdig eller regulert til bevaringsformål, kan likevel utskifting av panel, vinduer, taktekking osv. regnes som søknadspliktige fasadeendringer. Ulovlig utskifting av panel i et bevaringsområde kan føre til straffereaksjon fra kommunen eller politianmeldelse. Hvis huset er fredet etter kulturminneloven, er alt arbeid ut over vanlig vedlikehold søknadspliktig. Hvis du er i tvil, kontakt kulturminnemyndighetene før du setter igang arbeidet. fuktighet, tillate at treet beveger seg ved variasjoner i temperatur og fuktighet, beskytte mot UV-lys og vind- og partikkelerosjon. Svaret er fortsatt linolje. Linoljemaling er et naturprodukt med flere hundre års tradisjon. Linolje ekspanderer ved herding, tetter porene i treet og impregnerer godt. Dagens regelverk forbyr enkelte giftstoffer som ga malingen gode egenskaper, blant annet soppdrepende metaller. I dag jobbes det stadig med å framskaffe nye gode linoljeprodukter. Bly og kvikksølv er uaktuelt i dag, men noen produsenter tilsetter betydelige mengder sinkhvitt, som har lignende egenskaper. Sinkhvitt forhindrer dessuten linoljeblæring. Sinkhvitt (sinkoksid) krever giftmerking, men stoffet forbinder seg kjemisk med linoljen og skal da være lite miljøskadelig. Komposisjonsmaling er et annet godt tradisjonelt produkt. Dette er en helt diffusjonsåpen maling basert på 16

Grånet låvepanel blir som nytt med ett strøk komposisjonsmaling, en ingen forarbeider. Foto: Ola H. Fjeldheim Mer informasjon og praktisk veiledning Gode råd om yttervegger i gamle trehus, Fortidsminneforeningen 2009 Riksantikvarens informasjonsblad om panel, linoljemaling www.riksantikvaren.no-publikasjoner/ Informasjonsark/Bygninger og anlegg www.byggogbevar.no/pusse-opp-gammelt-hus Drange, Aanensen og Brænne: Gamle trehus, Historikk, reparasjon og vedlikehold, 3. utgave 2011. Gyldendal Norsk Forlag Veiledningsblad i Byggforvaltning fra SINTEF Byggforsk: 742.301 Vedlikehold av utvendig trepanel 742.642 Utvendig behandling av eldre trehus. Fargeundersøkelser og ny maling To lenker til panelprodusenter: www.kampaa-sag.no og sag.no rugmels- eller hvetemelsklister, pigment og vann. Malingen var vanlig på låver og uthus. Den er enkel å påføre og vedlikeholde, men kan ikke brukes på oljemaling. Alkydforsterket linoljemaling kom på markedet omkring 1950. Noen mener dette er en god løsning. Denne malingen er mer værbestandig, tørker raskere, er sannsynligvis noe mer motstandsdyktig mot svertesopp, og har linoljemalingens gode egenskaper. Alkydinnholdet må imidlertid være lavt, slik at malingen ikke blir for tett. Riktig grunnarbeid og utførelse er avgjørende. Vask panelet før overmaling, gjerne med soppdrepende middel, og la det tørke godt. Hvis panelet har stått lenge bart, er grånet og oppfliset, bruk en stålbørste i vedretningen til du kommer ned til frisk ved. Se henvisningene nedenfor for detaljerte råd, og følg produsentens anvisning. Noen ekstra tips: Hvis du har skjøtt inn nye bord, kan det være lurt å bruke kvistlakk. Krymp og sol gjør at kvae trekkes ut, derfor kan kvistlakk være nødvendig også ute. Mørke farger varmes av sola og kan være mer bestandige mot sopp. Ved 40 o C i 5-6 timer dør svertesoppen, som i vårt stadig fuktigere klima er et økende problem for alle malingstyper, særlig på lyse farger. Husk at gode tømrer- og snekkerløsninger, håndtering av vannets gang, er avgjørende for god panelbevaring. Vedlikehold og atter vedlikehold Når huset er ferdig malt og alt er vel, nyt synet og vit at du har gjort et godt stykke bevaringsarbeid. Samtidig har du spart penger og bidratt til reduserte miljøutslipp. Og så kan du berøre den gamle treveggen og vite at det gjorde også mennesker som levde flere generasjoner før deg det er jo en fin tanke. Men glem ikke at vedlikehold må til! Sjekk jevnlig at takrenner og nedløp fungerer, og at husveggen ikke blir stående fuktig bak tett vegetasjon. Vask veggen med soppdrepende middel hvis det kommer mye grønske eller svertesopp. Fasadene slites ulikt avhengig av sol og vær. Mal bare de fasadene som trenger det, dette er både enklere, billigere og best for huset. Mal sørveggen og vask mot nord. Det første tegnet til at linoljemalingen brytes ned, er at overflaten kritter. Oljen har trengt inn i treverket, og pigmentet og fyllstoffene blir liggende som et ytre pulver. Da holder det å påføre et lag kokt linolje uten pigment. Dette revitaliserer malingen, den blir god som ny, og man slipper å bygge opp en unødvendig tykk malingsfilm. Da gjenstår det å ønske alle huseiere lykke til med årets panelarbeid, kanskje med nytt bevaringsblikk. Siri Hoem, f. 1968, er sivilarkitekt og antikvar. Hun har arbeidet hos Byantikvaren i en årrekke og er nå ansatt hos Forsvarsbygg nasjonale festningsverk. 17