15 -å rs GLAUKOM Å leve med jub ile um Utgave 2 2013, årgang 14 - Medlemsbladet til Norsk Glaukomforening Terje fikk glaukom før han var 40 år Dette er synsfeltet Side 10-11 Varsler øyelegemangel Side 12-14 GLIMT I ØYET Side 9 REPORTASJEN Få svar om glaukom FAGFOLK NYTTIG Side 4-7 Glaukomgampen Side 8
LEDERPLASS Medlemmer gir muligheter Norsk Glaukomforening har i dag over 900 medlemmer og antallet er gledelig stigende. Hvert enkelt medlem har meget stor betydning for hva foreningen kan få gjennomført av ulike tiltak. Jeg tenker da ikke bare inntekten i form av den enkeltes medlemsavgift, men for hvert medlem får vi i dag i tillegg gjennomsnittelig 645 kroner i støtte fra staten! (Da har vi også regnet med de så kalte likemannspengene.) Det er medlemstallet per 31. desember hvert år som er utgangspunktet for beregningen av det meste av statsstøtten. På neste årsmøte, den 13. februar 2014 i Oslo, kommer vi i styret for NGF til å foreslå noen forandringer av medlemskapet. Målet er å øke antallet medlemmer kraftig, hvilket vil gjøre foreningen sterkere og enda mer slagkraftig. Styret ønsker å dele inn i ulike medlemskap; hovedmedlem, familiemedlem eller støttemedlem. Hovedmedlemmer vil betale normal medlemspris, familiemedlemskap vil være svært, svært rimelig og støttemedlem kan f.eks. være et firma eller et øyelegekontor. Vi håper at alle dere som allerede er medlemmer vil hjelpe oss med å verve nye medlemmer innen familien, blant venner eller kolleger. Kontakt oss gjerne hvis dere trenger «arvelighetsbrosjyren» eller annet informasjonsmateriell. Som medlem får du både startpakke med dryppevideo, to nummer av vårt medlemsblad, tilgang på pasienttelefonen for råd og støtte og et nytt nettverk. Og i tillegg; vi trenger kun 35 nye medlemmer for å få økonomisk mulighet for å arrangere enda et viktig informasjonsmøte for publikum på et nytt sted i landet! Charlotte Deijenberg Leder, Norsk Glaukomforening Vi trenger dine tips og innspill Dette bladet er til for at du som medlem og leser skal få kunnskap, informasjon og nyheter om glaukom og foreningen. Dette skal oppleves som nyttig og av interesse. I hver utgave gjør vi alt vi kan for å tilby dette. For å bli enda bedre er vi avhengig av å få vite hva du ønsker å lese om, synes er nyttig og viktig eller vil vite og lære mer om. Derfor vil vi være svært takknemlig for om du tar kontakt med oss med ris, ros, tips og innspill til hva vi bør og kan skrive om fremover. Denne gangen har vi også lansert spalten Spørsmål og svar, hvor fagpersonell svarer på spørsmål medlemmene har om glaukom. Vi håper dette kan være til nytte, og oppfordrer flest mulig til å sende inn sine spørsmål hvis det er noe du lurer på om øyesykdommen. Håper samtidig denne utgaven kan gi ny innsikt, kunnskap og gode leseropplevelser. Vi kan kontaktes på: post@glaukomforeningen.no Vegard Storbråten Øye Redaktør, Norsk Glaukomforening Utgitt av: Kontakt: Telefon: 97 00 86 13 E-post: post@glaukomforeningen.no Web: www.glaukomforeningen.no Adresse: Box 1484, Majorstuveien 17, 0367 Oslo Ansv. redaktør: Charlotte Deijenberg Redaktør: Vegard Storbråten Øye Design og layout: Frilans Media Trykk: Haslum Grafisk Sats: Frilans Media Opplag: 3.000 2
NYHETER SPØRSMÅL FRA SALEN: Hans Jakob Valderhaug svarte velvillig på spørsmål fra salen etter sitt foredrag. BEGGE FOTO: Charlotte Deijenberg SE TURNÉ-KART PÅ SISTE SIDE! Fikk svar på folkemøte De frammøtte fikk nyttig lærdom om glaukom, og svar på sine spørsmål under foreningens folkemøte på Kongsvinger i oktober. Av Vegard Storbråten Øye Tirsdag 23. oktober kom foreningens Norge rundt-turné til Kongsvinger. FOREDRAG OG SPØRSMÅL Årets tredje folkemøte gikk av stabelen i auditoriet på sykehuset Innlandet HF, Kongsvinger. Overlege Hans Jakob Valderhaug fra Kongsvinger sykehus holdt foredrag om glaukom. De omlag 40 frammøtte fulgte FOREDRAGSHOLDER: Hans Jakob Valderhaug på Kongsvinger. nøye med, og etterpå ble det åpnet for spørsmål fra salen. Mange benyttet anledningen til å stille Valderhaug spørsmål, og fikk alle gode og informative svar. Avslutningsvis holdt Ellen Heiberg fra Norsk Glaukomforening en presentasjon om foreningen og viste vår dryppevideo. VIKTIG AKTIVITET Dette er den viktigste informasjonsaktiviteten foreningen driver med, og har gjort i mange år. Folkemøtene skal vi prioritere og fortsette med videre, sier styreleder Charlotte Deijenberg. Hun mener at alle de fremmøtte på møtene, og de mange spørsmålene fra salen, er et bevis på at møtene er viktige. Spørsmålene fra pasienter og pårørende er mange, og informasjonsbehovet er stort. Derfor er disse folkemøtene så viktige, sier Deijenberg. Mer penger til aktiviteter og informasjonsarbeid Styret i Norsk Glaukomforening har den siste tiden jobbet med tiltak som kan effektivisere driften og bidra til at mest mulig penger kan gå til nye aktiviteter og prosjekter. Som en del av dette arbeidet har foreningen sagt opp en avtale om leie av et tidligere kontor og lager, og inngått en ny leieavtale av et mindre lager i Oslo. Her skal foreningens trykksaker og regnskaper oppbevares. Dette er mer tilpasset vårt behov i dag. Kontor trengte vi ikke lenger, siden samtlige i styret har hjemmekontor. På denne måten frigjør vi penger som da kan gå til aktiviteter og informasjonsarbeid, sier styreleder Charlotte Deijenberg. 3
LIVSHISTORIEN Glaukomiker med glimt i øyet Terje Hauge (45) fikk konstatert glaukom før han var 40 år. Etter dette har han vært gjennom fire glaukomoperasjoner, og nesten mistet synet på ett øye. Hauge er fortsatt en aktiv og livsglad mann, som er blitt ekstra takknemlig for det synet han har. Tekst og foto: Vegard Storbråten Øye Terje Hauge sitter stirrende, konsentrert og musestille. Rommet er mørklagt. Foran øynene får han stadig nye linser, mens han fortløpende svarer om han ser bostavene bedre eller dårligere på lystavlen. Brått slås lyset på igjen. STERKT SVEKKET SYN Synet på ditt høyre øye er like bra som sist, så det må vi ta sabla godt vare på, konkluderer optiker Pascal Grimm. Verre er det med venstre. Her har Terje bare 15-30 prosent igjen av synet. Jeg føler det er mer til bry enn nytte. Derfor vil jeg gjerne prøve å blende det med en svart pupillelinse, sier Terje. Det kan vi ordne. Noen synes det er deilig, mens andre at det gjør vondt verre. Men det er verdt et forsøk, sier Grimm mens han måler pupillen og bestiller en prøvelinse. 4 SAND I SYDEN Terjes glaukomhistorie starter i 2006. Han er da på Gran Canaria, og nyter late dager. Mens han slikker sol og sikrer seg den obligatoriske brunfargen merker han plutselig at det har skjedd noe med synet. «Jeg merket at synet ikke var som det skulle» Det dukket opp forvrengte synsinntrykk med ringer og prikker. Terje tørket og klødde seg i øynene, og regnet med at det var sandkorn fra den finkornede sandstranden. Dette viste seg å være langt mer alvorlig. OPPDAGET HOS OPTIKER Tilbake i Norge dukker disse synsforvreningningene opp igjen, og Terje oppsøker optiker. Han så umiddelbart at noe var galt, og henviste meg rett til øyelege. Der kunne de raskt fastslå at jeg hadde åpenvinklet glaukom på venstre øye, og at det etter all sannsynlighet ville oppstå på det andre også. Det var en lite hyggelig beskjed å få, sier Terje Hauge. Han var da bare 39 år, noe som er langt under gjennomsnittet. Terje fikk øyedråper for å behandle og forbygge. Dette fungerte utmerket i mange år, selv om jeg etter hvert måtte dryppe begge øynene. Men plutselig merket jeg nok en gang at synet ikke var som det skulle, sier 45-åringen. På en rutinekontroll i desember 2011 oppdaget de at trykket hadde steget til over 50
FAKTA Navn: Terje Hauge Alder: 45 Bosted: Kristiansand Arbeidsplass: Agder Energi Sivilstatus: Singel Aktuell: Var under 40 år da han fikk konstatert glaukom. Har hatt en rekke operasjoner og behandlinger for å få senket trykket. på venstre øye. Dette ble start- heller ikke uvanlig. en på over seks måneder med Dagen før nyttårsaften operasjoner, komplikasjoner og måtte jeg derfor inn igjen å gjenmye smerte. nomføre en ny operasjonen. Heller ikke denne gangen ble FIRE OPERASJONER kirurgene fornøyd, sier Hauge. Øyelegen ga meg trykksende neste månedene fikk kende tabletter, og jeg ble han nærmere 30 sprøyter med sendt til sykehuset i Arendal ørsmå mengder cellegift for å dagen etter. Få dager senere svekke cellene som forårsaker gjennomgikk jeg en operasjon, arrdannelse. I tillegg til yttermen denne fungerte dessverre ligere to operasjoner. ikke som den skulle, sier Terje Det var utrolig slitsomt, og Hauge. til tider veldig smertefullt. Jeg Årsaken var at luken de ble da mer isolert og mindre lagde under operasjonen sosial, samtidig som jeg brukte grodde for fort igjen, noe som nesten all min tid og energi på å ikke er ønskelig, men dessverre reise inn og ut av sykehus. 50 TURER TIL SYKEHUSET Han hadde til sammen 50 pasientreiser ut og inn av Arendal sykehus for operasjoner og kontroller fra desember 2011 til han var ferdig behandlet juni 2012. Dessverre har jeg mistet over 70 prosent av synet på venstre øye, men jeg er uansett sjeleglad for at jeg er ferdig med all behandlingen og er tilbake i full jobb, sier Terje. OPPDAGET FORENINGEN Da Terje Hauge fikk beskjed om at han hadde fått glaukom, visste han lite om sykdommen. 5
LIVSHISTORIEN LINSESJEKK: Terje Hauge hos optiker Pascal Grimm. Her tester han ulike linser. GOD LIVSKVALITET: Jeg synes jeg har et bra og sosialt liv, hvor jeg føler jeg får gjort det jeg vil og ønsker, sier Terje Hauge fra Kristiansand. Men han hadde hørt om den, siden hans far har hadde oppdaget det da han var over 60 år. Norsk Glaukomforening fikk han vite om i avisen. Jeg så annonse om et folkemøte i Kristiansand høsten 2012, og dro på dette. Her fikk jeg masse nyttig informasjon og svar på spørsmål, og meldte meg inn. Det angrer jeg ikke på, for en slik pasientforening er til stor nytte, sier han. Hauge oppfordrer nå alle han kjenner til å sjekke synet før de merker noe er galt. Det er jo fort gjort, helt ufarlig og uten smerte. Sannsynligvis får man beskjed om at alt 6 er bra, og ingen ting er jo bedre enn det, sier 45-åringen. Selv skulle jeg gitt mye for å få synet tilbake. Det er når man mister det, man savner det, sier han. AKTIV MED JOBB OG FRITID Terje er ferdig hos optikeren, og en kort spasertur senere er han tilbake i rekkehuset sitt i Posebyen - gamlebyen i Sørlandets hovedstad. Dette er én NordEuropas største samlinger av lav, sammenhengende trehusbebyggelse. Her, et steinkast fra sjøen, ligger de hvitmalte trehusene med frodige bakgårder som perler på en snor. «Det er når man mister synet man savner det» Jeg stortrives her. Det er kort vei til alt, og samtidig stille og rolig, sier Hauge. På fritiden er han glad i å gå tur, lese, se på TV og reise. Det går helt fint å lese, til tross for svekket syn. Men jeg har blitt veldig glad i lydbøker, for da kan jeg gå eller gjøre
LIVSHISTORIEN LIKER Å LESE: Det går helt fint å lese bøker, blader og aviser for Terje Hauge. Blant lesestoffet er medlemsbladet Å leve med glaukom populært. andre ting samtidig, Så det anbefaler jeg til flere, sier han. Til daglig jobber han hos Agder Energi, hvor han er på driftssentralen. Her overvåker de strømnettet, og passer på at sørlendingene har strøm. Jobben går helt utmerket, og jeg kan fortsatt kjøre bil. Så det er jeg veldig glad for. jeg å unngå. Siden avstandsbedømmelsen ikke er like god er trapper og rulletrapper en utfordring, det samme når jeg skal skjenke vin eller kaffe. Nå har jeg lært meg å føle meg fram, så det går bare bedre og bedre, sier Hauge. Tidligere drev han også med kampsport. Det måtte jeg slutte NOEN UTFORDRINGER med, for da er man avhengig Til tross for at Terje har svært av svært god koordinasjon. svekket syn på venstre øye, Likevel er ikke det noe stort klarer han seg bra i hverdagen. savn. Men han må ta noen nye hennå går Terje Hauge til konsyn. troll to ganger i året, og drypper Når det blir veldig mye folk høyre øye to ganger daglig. blir jeg usikker, så det prøver Øyelegen har vært fornøyd på de siste kontrollene. Selv om det har vært en lang og tøff periode med behandling, så synes jeg at det har gått veldig bra og ser lyst på framtida, sier han. Visste du at... Rundt 50 prosent av glaukomtilfellene i Norge vil til enhver tid være uoppdaget. Det betyr at cirka 20.000 har glaukom uten å vite det. 7
MED GLIMT I ØYET Med glimt i øyet: GAMP MED GLAUKOM: Ponnyen Timmi har blitt kjendishest, og vært i både VG og Nordlys sine spalter. Nå havner han i bladet vårt på grunn av sin øyesykdom. FOTO: Faksimile VG Hesten «Timmi» (50) er glaukomiker Ponnien «Timmi» (50) er blant verdens eldste hester. Han lider av grønn stær. Av Vegard Storbråten Øye De færreste hester blir eldre enn 30. Ponnien «Timmi» i Tromsø er et unntak. I sommer feiret han sine 50 første år, melder avisa Nordlys. TANNLØS GLAUKOMIKER Timmi er i fin form, men alderen begynner å tynge. Timmi har grønn stær, er salrygget som en hengebro og har mistet de fleste tennene i underkjeven. Han fikk gå av med AFP som 8 ridehest allerede i 2006. Den ertelystne minishetlandsponnien «Lita» (2), som er anskaffet som selskapsdame, sørger for at pensjonisten får daglig mosjon, skriver VG. Den gamle glaukomgampen har godt syn til tross for øyesykdommen. Heldigvis har ikke synet blitt veldig svekket, sier eier og matmor Ingvild Sandøy Larssen. DETEKTIVARBEID Ingvild fikk hingsten, en blanding av lyngshest og new forest, i 12-årsgave. Vi sporet opp og kontaktet alle de tidligere eierne, og endte opp på Nordfjordeid i 1963. Det viste seg at han hadde fartet rundt i hele Norge, helt opp til Kirkenes. Det som trolig har vært verdens eldste hest er «Old Billy» i England. Han døde i 1822, og skal ha vært 62 år gammel. Visste du at... Glaukom, eller grønn stær, er ganske utbredt også på dyr. Alt fra hunder og katter til hamstere og marsvin får øyelidelsen.
NYTT OG NYTTIG Spørsmål og svar om glaukom Alle svarene i denne spalten er kvalitetssikret av øyelege Per Klyve. Spørsmål om glaukom? Send dem til post@glaukomforeningen.no så havner de kanskje på trykk i neste medlemsblad. Hva er de typiske symptomene på glaukom? Svaret er ingen symptomer. Bortsett fra ved akutt glaukom hvor trykket blir svært høyt, eller ved langtkommet glaukom med store synsfeltskader, som man da oppdager selv. Det er derfor viktig å gå jevnlig til undersøkelse hos øyelege. Hva er normalt trykk i øyet? Det varierer fra person til person. Noen tåler trykk opp til 30mm uten behandling, mens andre må behandles med for eksempel 15mm i trykk. Det avgjørende er om synsnerven er påvirket av det aktuelle trykket. Referanseområdet, hvor flestepartens trykk ligger, er cirka mellom 11-20mm Hg. Mister man førerkortet hvis synsfeltet er ødelagt? Hvis synfeltet bare er ødelagt på ett øye, og det andre øyet er i orden, mister man ikke førerkortet. Dersom synsfeltet er skadet på begge øyne, og spesielt hvis synsfeltskadene er overlappende, vil man vanligvis ikke få lov til å kjøre bil. Hva er den vanligste bivirkningen av dråper? Lokale bivirkninger som svie, brennende følelse, kløe, rødhet og allergisk reaksjon. Blant generelle bivirkninger er astma, hjerterytmeforstyrrelser og rødhet i huden eksempler. Gå da til din øyelege og be om å få en annen øyedråpe, evntuelt uten konserveringsmiddel. SE FLERE SPØRSMÅL OG SVAR på www.glaukomforeningen.no! 9
FAKTA FRA FAGFOLK Tor Grøndahl Øyelege Spaltist: Tor Grøndahl JOBB: Siden år 2000 vært praktiserende øyelege ved Bærum Øyelegekontor i Sandvika BAKGRUNN: Øyelegeutdannelse fra Øyeavdelingen på Rikshospitalet. Har spesiell interesse for glaukomsykdommene og er medlem av European Glaucoma Society (EGS). Grøndahl har tidligere drevet med hjerneforskning på Rikshospitalet (Institutt for Kirurgisk forskning, Vilhelm Magnus Laboratory for Neurosurgical Research), hvor han også tok sin doktorgrad. SYNSFELTET - stedet skaden skjer Gjennom en serie artikler skal du få vite mer om synsfelt, siden det er her skaden ved glaukom skjer. Noen av spørsmålene du vil få svar på er: Hva er synsfelt? Hvordan måle det? Hvordan bruke synsfelt for å følge glaukom? Hvordan opplever pasienten defekter i sitt synsfelt? DETTE ER SYNSFELT Synsfelt er det området synet vårt dekker. En lykt i mørket lyser bare opp en del av området foran deg. Synsfeltet kan beskrives som den delen lyskjeglen fra lykten dekker. Hvis man har begge øyne åpne kan man se nesten rett ut til begge sider (180 grader), cirka 50 grader oppover og nesten rett ned (80 grader). For å utvide synsfeltet kan man flytte på øynene eller hodet. Men når synsfeltet skal måles er det en forutsetning at man sitter stille og ser rett frem. SKADER PÅ SYNSFELTET Ved sykdom eller skader kan synsfeltet innsnevres. Det er 10 flere typer defekter. 1. Skotomer (flekkvise utfall) 2. Redusert synsfelt 3. Hemianopsier (halvsidige synsfeltutfall) 4. Andre Ved glaukom er type 1 og 2 de vanligste, eller kombinasjoner av disse. DEN BLINDE FLEKKEN Midt i synsfeltet har man skarpsynet/lesesynet. Jo lengre man kommer utover i synsfeltet, jo dårligere blir synsopplevelsen. Lengst ut ser man nesten kun lys og bevegelse. Du kan teste dette selv ved å se rett frem mot et punkt på veggen. Hold en penn i hånden, og før den inn fra siden. Det første du oppfatter er bevegelsen - først når hånden er nesten rett foran deg ser du pennen klart. Den berømte blinde flekken, som alle har men få er klar over, ligger cirka 15 grader ut til siden for hvert øye, svarende til plasseringen av synsnerven på øyenbunnen. ULIKE TESTMETODER Små forandringer i skarpsynet merker man raskt, mens en forandring litt lengre ut i synsfeltet er det mye vanskeligere å oppdage selv. Derfor er det laget tester for dette, synsfeltsundersøkelse eller perimetri. De aller fleste øyeleger er enige om at dette er den viktigste undersøkelsen ved glaukom.
FAKTA FRA FAGFOLK SJEKKE SYNSFELTET: Slik gjennomføres en statisk perimetri. Lysglimtene styres da av et dataprogram. (Illustrasjon) DONDERS METODE Den enkleste, men også viktigste metoden, er Donders metode. Pasienten skal se på undersøkeren, samtidig som undersøkeren fører sin hånd fra utkanten og inn mot midten av synsfeltet til pasienten. Når pasienten registrerer bevegelsen sier han ifra. Dette gjentas i de 4 kvadrantene. Er det utfall på Donders, så er det en defekt i synsfeltet. Undersøkelsen er viktig fordi den er enkel å utføre, og krever ikke utstyr. Fordelen er også at alle kan utføre den, det være seg fastlegen, optikeren eller på sykehjemmet. Metoden glemmes litt for ofte. Man overser da en enkel gammel metode fordi man tror den er foreldet - men det er den ikke. DYNAMISK PERIMETRI Dynamisk perimetri, også kjent som Goldmann-perimetri, er en mer avansert metode. Pasienten ser inn i en halvkule og trykker på en knapp når man ser små lys som føres inn i synsfeltet fra sidene. Det er undersøkeren som styrer disse lysene. Undersøkelsen er dynamisk med flere variabler, som for eksempel hvor fort lysene føres inn. Dynamisk perimetri egner seg aller best til å undersøke synsfeltdefekter som er forårsaket av skade i hjernen. STATISK PERIMETRI Statisk periemtri, eller datapermetri, er den vanligste undersøkelsen på et øyelegekontor. De to vanligste apparatene heter Humphrey og Octopus. Vanligvis kobles de til en datamaskin, slik at resultatene lagres og kan sammenliknes med tidligere undersøkelser. Også her sitter pasienten og ser inn i halvkule. Man tester synsfeltet med lysglimt av varierende intensitet i faste punkter inne i halvkulen. Lysglimtene styres av et dataprogram, og kommer tilsynelatende tilfeldig. Pasienten aner derfor ikke hvor neste lysblink kommer. Siden alt styres av et dataprogram så er undersøkelsen lik fra gang til gang. Dette betyr at undersøkelsen er standardisert og den benevnes ofte som SAP (Standard Automated Perimetry). I det praktiske liv betyr det at det er lett å sammenlikne synsfelt slik at man kan se om sykdommen utvikler seg eller ikke. Dette er jo det aller viktigste for glaukomikeren. NESTE UTGAVE: Hvordan synsfeltet kan skades ved glaukom. 11
REPORTASJEN SLÅR ALARM: Overlege ved Nordlandssykehuset og tidligere leder i Øyelegeforeningen, Alexander Skau, er bekymret for øyelegemangelen de spår. FOTO: Privat VARSLER AKUTT mangel på øyeleger Det utdannes for få øyeleger og det opprettes ikke nok nye stillinger til å kunne håndtere pasientmassen i årene som kommer, konkluderer Øyelegeforeningen i sin KONUS-rapport. Av Vegard Storbråten Øye 12 Dette er fortvilende og bekymringsfullt. Skal man unngå at ventelistene blir enda lengre må utdanningskapasiteten dobles. Innen 2016 vil vi trenge 50 prosent flere øyeleger, sier overlege Alexander Skau ved Nordlandssykehuset. Han var leder i Øyelegeforeningen da rapporten ble sluttført, og ansvarlig redaktør for denne. ÅRSAKER TIL MANGELEN I KONUS-rapporten trekker de frem fire forhold som årsak øyelegemangelen: For lav utdanningskapasitet For få nye stillinger Innføring av nye behandlinger Endret demografi med flere og eldre innbyggere Gjennom mange år har det blitt utdannet for få spesialister innenfor øyefaget, og opprettet for få nye hjemler og stillinger. Dette har ført til at vi nå henger etter, sier Skau. FAKTA KONUS-rapporten 1. KONUS står for Kartlegging og oftalmologisk nasjonal utredning av framtidig status. 2. Utgitt av Norsk oftalmologisk forening (Norsk øyelegeforening) i juni 2012 3. Målet var å gi en dokumentert analyse av framtidig behov for stillinger, synliggjøre problem om nedsatt rekruttering i oftalmologi som fag i perioden og synliggjøre behovet for flere hjemler.
REPORTASJEN «Glaukompasienter skal ikke få panikk. Denne øyesykdommen vil være prioritert tross øyelegemangel.» Alexander Skau, øyelege NY BEHANDLINGSMETODE I 2007 kom det injeksjonsbehandling for pasienter med våt forkalkning (AMD), og i 2012 ble det gjennomført 40.000 slike injeksjoner. Dette er svært kapasitetskrevende, og gjør at andre pasientgrupper må nedprioriteres og vente lengre. ELDREBØLGEN KOMMER I tillegg til dette vil Norge få en endret demografi med økende befolkning og flere eldre i årene som kommer. Dette gjør at behovet og etterspørselen etter ekspertise på øyesykdommer vil bli svært høy, konkluderer de med i rapporten. I rapporten er det også gjort beregninger på antall konsultasjoner man forventer fremover. I 2009 ble det registrert 150.831 konsultasjoner av glaukom, hvor gjennomsnittsalderen var 71 år. På grunnlag av endret demografi beregner man en økning av konsultasjoner på 76 prosent (!) fram mot år 2030. Videre forventer de en økning på ytterligere 50 prosent fram til 2060. GLAUKOM PRIORITERT Glaukompasienter skal likevel ikke få panikk, for denne øyesykdommen vil være prioritert tross øyelegemangel. Vi er selvfølgelig nødt til å prioritere dem med mest alvorlig sykdom, som blant annet glaukom og AMD. Men for en rekke tilstander kan lang ventetid føre til dårligere prognose og fare for irreversible synskader. Det er ingen tvil om at livskvaliteten blir dårlig, og det gir ringvirkninger som økt pleiebehov og økt risiko for skader som er dyrere å behandle enn selve øyesykdommen, fremholder overlegen. RASK BEHANDLING Norsk Glaukomforening er tydelige i sin kommentar til rapporten. Vi mener at alle glaukomikere skal være sikret rask tilgang til moderne diagnostisering, behandling og oppfølgning. Denne skal være preget av høy kvalitet og medisinsk kompetanse, sier leder i Norsk Glaukomforening, Charlotte Deijenberg. RAPPORT: KONUS-rapporten fra Øyelegeforeningen. HELSEDIREKTORATET: Trenger et mer fleksibelt system Helsedirektoratet har fått overlevert rapporten fra Øyelegeforeningen, og også vært i møte med dem om denne. Vi takker for innspillene og vil ta det med i det videre arbeidet i gjennomgangen av alle spesialistutdanningene. Økningen i andelen eldre utfordrer alle deler av helsetjenesten, også behovet for legespesialister. Helsedirektoratet jobber derfor med et system som er mer fleksibelt og enklere å utdanne flere spesialister i alle fagfelt dersom det blir behov. Direktoratet mener også det kan være klokt å se på personellsammensetningen i alle deler av helsetjenesten, sier fungerende avdelingsdirektør for utdanning og personell i Helsedirektoratet, Silje Anine Bell. Optikerforbundet er kritiske til rapportens konklusjon. Bla om og les hva de mener. 13
REPORTASJEN OPTIKERFORBUNDET: De bør løfte blikket Problemet er rapportens ensidige syn på løsning: At det kun er flere øyeleger som kan løse utfordringene, sier generalsekretæren i Norges Optikerforbund. Av Vegard Storbråten Øye Konus-rapportens konklusjoner tyder på at øyelegene bør løfte blikket og se rundt seg, sier generalsekretær og fagsjef i Norges Optikerforbund, Hans Torvald Haugo. Han påpeker at øyelegene ikke har nevnt verken optikere, ortoptister eller andre yrkesgrupper som arbeider med øyne, syn og synsfunksjonen i noen spesiell grad i rapporten. SAVNER SAMARBEID Haugo mener bedre samhandling mellom disse yrkesgruppene vil bidra til å kunne løse den spådde øyelegemangelen. Optikerne er øyehelsens førstelinjetjeneste, og kan Optikere er verdifulle og helt nødvendige samarbeidspartnere for oss øyeleger. Det er imidlertid en illusjon å tro at de kan avlaste øyelegene når det gjelder diagnostikk, behandling og kontroller. Erfaringen har vist at det har de ikke kompetanse til. Snarere er det slik at flere optikere i nedslagsfeltet, fører til merarbeid for øyelegene i samme nedslagsfelt fordi optikerene sender henvisninger på 14 FØLER SEG GLEMT: Generalsekretær og fagsjef i Norges Optikerforbund, Hans Torvald Haugo. bidra med god kompetanse, oppdatert utstyr og ikke minst god tilgjengelighet lokalt. Dette er også i tråd med Helsemyndighetenes satsing på oppgaveglidning. Mange øyeleger har fulle timebøker. Noen av disse pasientene vil med fordel kunne følges opp godt i et tettere samarbeid mellom optiker og øyelege, sier Haugo. Et slikt samarbeid frigjør tid hos spesialist som andre pasienter har behov for, og kompetansen hos den enkelte yrkesutøver vil ivareta pasientenes behov, legger han til. ØYELEGEFORENINGEN: En illusjon at optikerne kan avlaste øyelegene pasienter som viser seg å være øyefriske, sier leder i Norsk Oftamologisk Forening, Hilde Heger til Å leve med glaukom. Hun forklarer at optikere blant annet kan måle øyetrykket når det gjelder glaukom. Men trykket er bare en av mange parametre som brukes for å følge grønn stær-pasienter, og kanskje den minst viktige. De andre parametrene som må vurderes hos glaukom- pasienter, som for eksempel synsfelt, papillens excavasjon, netthinnens nervefiberlag, kan ikke optikere verken undersøke eller vurdere, sier Heger. «Vi savner tettere samarbeid mellom øyeleger og optikere» Hans Thorvald Haugo ØYELEGELEDER: Hilde Heger
SMÅTT OM SYN VERDENS SYNSDAG ble markert en rekke steder 10. oktober, med fokus på hvordan man oppdager og forebygger øyesykdommer. Det var foredrag på sykehusene både i Oslo, Bergen og Trondheim, i tillegg til en rekke andre arrangementer rundt landet. 600 millioner mennesker i verden er blinde eller svaksynte bare fordi de ikke har tilgang på synsundersøkelse og briller. 90 prosent av disse bor i u-land. FLERE VIL BLI OPTIKERE Etter flere år med nedgang i søkertallet til landets eneste optikerutdanning, en treårig bachelor i optometri ved Høgskolen i Buskerud, er trenden nå i ferd med å snu. Søkningen til optikerstudiet økte med 30 prosent i år. AKSJON FOR STØRRE SKRIFT To millioner nordmenn har problemer med å lese hva matvarer inneholder, vaskelappen på klær, tekst på medisinpakker og datostempel viser en ny undersøkelse. Den viser også at annenhver nordmann sliter med den lille skriften, og mange med helt normalt syn blir unødig «synshemmet» fordi skriften er for liten. Nå gjør Blindeforbundet opprør mot dette og krever at skriften må bli større med kampanjen under slagordet: «Opp med skrifta». Innkaller til ÅRSMØTE Norsk Glaukomforening innkaller til årsmøte torsdag 13. februar 2014 klokken 19.00 STED: P-Hotels, Grensen 19 Oslo Foredrag etter møtet. Enkel servering. Møteagenda og saksdokumenter publiseres når det nærmer på www.glaukomforeningen.no SØKER STYREMEDLEMMER Norsk Glaukomforening søker styremedlemmer som er interesserte i å videreutvikle våre aktiviteter på en profesjonell, trygg og kreativ måte. Du får gjerne være glaukomiker eller pårørende, men det er ikke noen forutsetning. Det viktigste er at du ønsker å bidra i foreningsarbeidet og kan sette av noe tid til spennende oppgaver. Vi har for tiden behov for å styrke innsatsen på økonomiarbeidet, så vi oppfordrer gjerne noen med økonomisk kompetanse til å ta kontakt. Styret møtes cirka seks ganger per år i Oslo, og det er mulig å delta via telefon eller Skype. Valget vil bli foretatt på årsmøte 13. februar i Oslo. Kontakt gjerne vår forening og meld deg, eller foreslå noen du mener ville passe: pasienttelefonen 97 00 86 13 eller på post@glaukomforeningen.no. 15
NORGE RUNDT Norge rundt-turné - folkemøter i hele landet Siden Norsk Glaukomforenings første folkemøte i 2006 vil vi i løpet av 2013 ha arrangert 26 slike møter. Foreningen har en langsiktig strategi om å gjennomføre fire møter hvert år, som et ledd i å redusere «mørketallet». Statistisk har om lag 40 000 personer i Norge glaukom (grønn stær). Rundt halvparten av disse vet det ikke selv de er ikke diagnostisert. Som kjent vil tidlig oppdagelse/ behandling bremse sykdomsutviklingen. Møtene arrangeres av Glaukomforeningen, hvor en øyelege orienterer om glaukomsykdommene og behandling. Det settes av god tid til spørsmål og erfaringsutveksling, samt at en representant fra styret orienterer om foreningen. Møtene kunngjøres i lokale medier, og alle medlemmer i det aktuelle område blir invitert ved eget brev. Her har folkemøtene vært: 2006: Tønsberg 2007: Fredrikstad 2008: Lillestrøm, Sandvika, Hamar, Arendal, Tromsø, Harstad og Bergen. 2009: Gjøvik, Trondheim, Stavanger og Bodø. 2010: Drammen, Namsos, Ålesund og Skien. 2011: Sarpsborg og Førde. 2012: Sandvika, Kristiansand, Bergen og Tromsø. 2013: Lillestrøm, Haugesund og Kongsvinger. HVA ER GLAUKOM? Glaukom (grønn stær) er en øyesykdom som kan føre til skader på synsnerven og nedsatt syn i helt spesielle tilfeller til blindhet. Årsaken til sykdommen er ofte en stigning av trykket inne i øyeeplet, men dette er ikke alltid 16 tilfelle. Mange med glaukom har normalt trykk, og det forekommer også høyt trykk uten at dette fører til glaukom. Dette gjør det vanskelig å diagnostisere sykdommen. Glaukom kan være arvelig og det er i alle tilfeller viktig å komme tidlig til behandling for å stanse utviklingen av sykdommen. BLI MEDLEM? post@glaukomforeningen.no Tlf: 97 00 86 13 www.glaukomforeningen.no Kontingent kr 200 per år.