SINTEF/NEAS-NBC RAPPORT

SINTEF/NEAS-NBC RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 930 057 MVA BRANN I INNGLASSEDE BALKONGER FORFATTER(E) Elin Tørlen Lønvik (NBC), Ulf Danielsen, Kjell Schmidt Pedersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat (BE) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL A03106 Åpen Avd.dir. Terje Maagerø GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen 10717101 21 ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\pro\10717101\Ammerud\Rapport_A03106.doc Elin Tørlen Lønvik (NBC) Kjell Schmidt Pedersen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) 10717101 2003-01-19 Kjell Schmidt Pedersen, Adm.dir. SAMMENDRAG Rapporten vedrørende denne spesifikke brannen er en del av et prosjektet "Evaluering av branner" som NBL utfører for BE. NBL velger ut branner som skal undersøkes mht tilbakeføring av viktige opplysninger. Denne rapporten sammenstiller forhold som er avdekket etter brann i høyblokk på Ammerud i Oslo. Det spesielle i denne brannen var at brann og røykspredning til andre områder av bygget enn startbrannleilighet skjedde fort. Det var ønskelig å vurdere hvordan den bygningsmessige endringen som ble utført i 1999/2000, innglassing av balkonger, var medvirkende til hendelsesforløpet. Til rapporten følger vedlegg med sammenstilling av skisser og bilder. I rapprten er det ikke vurdert hvordan rømningsveier er utformet i forhold til gjeldende krav og retningslinjer. Det kommenteres bare innledningsvis at opprinnelige balkongvegger (vertikale skiller mellom nabobalkonger) er utført med et svakere felt (plate) som skal fungere som rømningsvei horisontalt mellom balkonger. Dette feltet skal lett kunne dyttes/sparkes ned, men det er fortalt at Politiet ved en tidligere anledning forsøkte å bryte seg gjennom en plate, noe som viste seg svært vanskelig. Dette har imidlertid ikke sammenheng med innglassingen av balkongene. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Bygning Building EGENVALGTE Balkong Balcony Glass Glass

2 Innholdsfortegnelse 1 Beskrivelse av bygget...3 2 Brannen - hendelsesforløpet...3 3 Årsaken til den raske spredningen...4 4 Brannteknisk prosjektering og dokumentasjon for tiltaket...5 5 Resultat fra brannprøving og analyse...6 5.1 Utdrag fra prøvingsrapport /5/...6 5.2 Utdrag fra analysen basert på prøvningen /6/...6 5.3 Kommentarer til prøvings- og analyseresultatene...7 6 Hvilke krav og retningslinjer finnes i forbindelse med innglassing av balkonger?...7 7 Oppsummering...9 8 Referanser benyttet ved utforming av notatet...10 9 VEDLEGG...11

3 1 Beskrivelse av bygget Bygget har 13 etasjer pluss en sokkeletasje. Det er totalt 6 oppganger. Med tre leiligheter pr. plan pr. oppgang utgjør dette totalt 234 leiligheter. Taket er utført som oppforet kaldt tretak. Balkongene er innbygget med glass i forkant fra gulv til tak. I forbindelse med innglassingen ble balkongens dybde utvidet med ca 60 cm. Opprinnelig balkongdekke er av betong. Utvidet del består av stålbjelker med isolasjon og korrugert stålplate (under dekket). På dekket ble det lagt et gulv av tre. Opprinnelig vegger mot naboleilighet (på samme plan) består av betong. Mellom balkongene i fasaden er det et svakere felt som skal kunne sparkes ned for horisontal rømning fra balkong til balkong. Utvidet del består av to plater Steni Colour med et tomt mellomrom på varierende 20-40 cm. For å oppnå en penere fasade ble dette mellomrommet dekket med en ny Steni Colour-plate slik at det oppstod en åpen vertikal sjakt med dimensjoner på ca 20-40 cm x ca 20-30 cm. Denne sjakten gikk kontinuerlig fra 1. etasje til taket. Se også skisse 1 i vedlegg. 2 Brannen - hendelsesforløpet I dette avsnittet oppsummeres kun registrerte/observerte hendelser. Disse hendelsene og den bakenforliggende årsaken er vurdert i neste avsnitt. Sted og tidspunkt: Ammerudhellinga 72, leilighet i 3. etasje Torsdag 16. mai 2002 klokken 20:25 (brannmelding registrert hos 110-sentral). Brannforløp: Brannen startet i leilighet i 3.etasje på kjøkkenet på komfyr, sannsynligvis p.g.a. overoppheting av matolje. Personer som oppholdt seg i leiligheten evakuerte leiligheten. /9/ (Kommentar: Det er ikke registrert hvem som ringte inn melding, men personer som var i leiligheten oppdaget at det sto flammer opp fra kasserolle med matolje og umiddelbart evakuerte leiligheten. Det kan antas at brannen ble innringt relativt raskt etter dette.) Det etterfølgende er hentet fra referanse /10/. 20:25 Brannen meldes. 20:26 Brannvesenet kjører ut av stasjonen. 20:32 Første bil er fremme og det meldes om full fyr i 3.etasje. 20:40 Det observeres at brannen sprer seg til 4. etasje og sannsynligvis samtidig horisontalt til naboleilighet. Samtidig har man røykdykkere inne for å evakuere beboere. 20:52 Det observeres at røyk pumper ut av ventiler i taket og det observeres at brannen sprer seg oppover langs en spalt i fasaden. Det var da antatt at hele taket skulle ta fyr. Helikopter rekvireres. Det ble umiddelbart benyttet høyderedskap slik at hele spalten ble spylt med vann og brannen slokket. 21:05 Rekvirert helikopter er fremme og melder at det kun ryker ut av luke i tak. Dette er røykluken for trapperommet.

4 Det ble av brannvesenet ikke logget når brannen i leilighet i 3. og 4. etasje var slokket, men brigadesjef antok at dette var før situasjonen som ble registrert 20:52. Brigadesjefen fortalte videre at det ble obervert at røyk kom ut av nærmest alle balkonger over brannstartstedet. Inngang 70, 72 og 74 ble valgt evakuert umiddelbart. Svært mange måtte hjelpes ned av røykdykkere og med friskluftmaske fordi også trappeoppgang var røykfylt. Dør fra brannleilighet til trapp var blitt stående åpen. Når det så oppdages røyk som kom ut av taket ble det valgt å evakuere hele bygget (oppgangene 76, 78 og 80 i tillegg til de tidligere angitte). Det tilføyes her noen momenter fra Politirapporten /9/: En patrulje har rapportert at de ankom stedet klokken 20:35 hvor det var full overtenning i 3.etasje og de kunne se røyk kom ut av ett vindu i 7. etasje. I tillegg kom det røyk ut av ventiler i 13.etasje. En annen patrulje har notert at de ankom 20:55. Oppgangene 70, 72 og 74 var under evakuering og det var mye røyk også i oppgangene. Det ble registrert at flere beboere var inne i de oppganger som burde evakueres. Brannvesenet sendte røykdykkere og stigebil for å evakuere disse. Brannvesenet var tvunget til å åpne flere dører inn til leiligheter for å kontrollere om det var folk igjen i disse. Dette fordi røyken hadde trengt inn i leiligheter oppover i blokken. Brannen registreres slokket 21:30, men det er da fortsatt en del røyk i 70, 72, og 74. Skadeomfang /9/, /11/: 3 leiligheter er totalskadet startbrannleilighet i 3.etasje, den ene naboleiligheten på samme plan og leilighet rett over i 4. etasje. Røykskader i mange leiligheter stort sett alle leiligheter i 70, 72 og 74 ble røykfylt i større eller mindre grad. 21 personer ble av politiet registrert som skadde. De fleste hadde fått i seg noe røyk, men ingen så alvorlig at de umiddelbart måtte kjøres på sykehuset. 3 Årsaken til den raske spredningen Med en så rask brann- og røykspredning som oppstod kan det antas at det er forhold i utførelsen som ikke tilfredsstiller de krav som stilles i forskrift. Det er her vurdert sannsynlige årsaker til den raske brannspredningen og ikke hvilke krav som stilles. Krav fra TEK og foreslåtte ytelser gitt i REN er oppsummert senere i rapporten sammen med en vurdering hvorvidt disse kravene er tilfredsstilt. Vertikal spredning mellom to innglassede balkonger: Det er tilnærmet ingen kjølesone mellom balkongene ved at disse er glasset inn fra gulv til tak. Når en brann i leilighet/balkong, som ofte har store mengder brennbare materialer på balkong når disse glasses inn, går til overtenning og flammer slår ut gjennom balkong-glasset, vil flammer opp fasaden kunne antenne materialer i overforliggende balkong gjennom varmestråling og -ledning. Det henges også ofte opp gardiner, som er lett antennelig. Svakheter i balkongdekket ved at dette ikke har nødvendig branncellebegrensende funksjon, kan også medføre vertikal spredning gjennom dekket. Horisontalt spredning: Det var svakheter i konstruksjonen som skiller balkonger på samme plan. Konstruksjonen bestående av 2 Steni-plater med luftrom mellom innehar ikke nødvendig branncellebegrensende funksjon.

5 Rask spredning i sjakt fra 3. til 13. etasje og til tak: Det antas at årsaken til at brannen utviklet og spredde seg så raskt oppover fasaden var at konstuksjonen medførte en uheldig skorsteinseffekt. Varme røykgasser som spredte seg inn i sjakten medførte at Steni-platene ble forvarmet. Når brannen spredte seg inn i sjakten var temperaturen i platene så høy at de raskt ble antent. Videre var det rask spredning oppover sjakten p.g.a. at Steni-platene ble forvarmet av røyk og flammer. Det antas videre at skillet mellom denne sjakten og takkonstruksjon/kaldt tak ikke holdt kravet til branncellebegrensende konstruksjon, siden røykspredning ut av ventiler i det oppforede taket oppstod kun kort tid etter brannstart. Røykspredning: Svært mange leiligheter ble, ifølge Oslo Brannvesen, raskt fylt med røyk. At trappeoppgang 72 ble fylt med røyk skyldes at døren til startbrannleiligheten ble stående åpen. Imidlertid ble også svært mange balkonger og leiligheter i oppgang 70, 72 0g 74 røykfylt. Det antas her at utette konstruksjoner og naturlige trekkforhold medførte at røyken spredte seg internt i sjakter eller åpninger mellom balkongene og videre inn i leiligheter. At det spredte seg røyk til oppgang 70 og 74, som fysisk er helt skilt fra 72, antas også å ha skjedd via balkonger/leiligheter til trapp p.g.a. naturlige oppdriftskrefter i bygget. 4 Brannteknisk prosjektering og dokumentasjon for tiltaket Ammerudhellinga er en høyblokk på 13 etasjer med 232 (beregnet) leiligheter. Utvidelse og innglassing av balkongene ble søkt og oppført i 1999/2000 etter revidert plan og bygningslov med forskrift (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven av 1997 - TEK). Prosjektet omfattet demontering av eksisterende balkongbrystinger og sjalusier og montering av balkongkonstruksjoner i stål og aluminium på utsiden av eksisterende balkonger. Den branntekniske prosjekteringen og dokumentasjon på løsningene består i stor grad av rapporter knyttet til balkongens bæreevne /5/ og /6/. Ref. 5 er fra brannprøvning i SP. Denne brannprøvningen er iht metode SP 105 Appendix A, noe som skal simulere en brann i leilighet med flammer ut vindu, som slår ut og opp mot balkongdekke. Denne balkongen er ikke innkledd/innglasset. Det er ikke utført noen prøvning med innglassede balkonger. Ref. 6 er vurdering utført av Brannskyddslaget hvor bæreevnen til balkongene er analysert. Begge rapportene konkluderer med at balkongens bæreevne holder i 30 minutter. En oppsummering av resultat fra prøvning er sammenstilt under. Utover dette skal det ha vært avholdt møte med Oslo Brann- og redningsetat. I dette møtet ble bruk av gulvbord av tre diskutert og vurdert akseptabelt også av brannvesenet. På bakgrunn noe begrenset dokumentasjon i forhold til annet enn bæreevne til konstruksjonene er både arkitekt og leverandør kontaktet for å innhente nærmere informasjon om forutsetninger for den branntekniske vurderingen og eventuelt for å få annen dokumentasjon på løsningene. Både arkitekt og leverandør hadde det branntekniske prosjekteringsansvaret i prosjektet, mens et annet firma stod oppført som kontrollerende. Både arkitekt og leverandør bekreftet at det ikke foreligger annet beskrevet materiale av løsningene, med unntak av tegninger som viser detaljer på utførelse. Disse tegningene har vi ikke mottatt, men leverandør bekreftet at det er samme type løsninger som beskrives i deres produktkatalog, og altså ingen spesielle utforminger med tanke på brannspredning. Vi fikk opplysninger fra hhv arkitekt og leverandør.

6 I samtale med arkitekt ble følgende prosjekteringsforutsetninger nevnt: - Balkongen ble definert som uteområdet. - Opp mot eksisterende tak skulle skillet utformes som B60. - Vertikale skiller mellom leiligheter skulle holde 60 minutter. - Utover dette skulle konstruksjonene mellom leiligheter være røyktette. I samtale med leverandør ble de fleste punktene bekreftet, med unntak av vertikalt skille mellom leiligheter. Disse skulle utføres med en Steniplate mot balkong, d.v.s. vertikale skiller mellom balkonger bestod av 2 Steniplater adskilt med et luftrom på 200-400 mm. 5 Resultat fra brannprøving og analyse Brannprøving og rapport er for typeløsning og ikke spesielt rettet mot Ammerudhellinga. 5.1 Utdrag fra prøvingsrapport /5/ Konstruksjonsbeskrivelse: Balkongdekke/gulv med størrelse b x l = 1,5 x 2,9 m. Balkongdekke ble oppbygd fra undersiden med trapesprofilerte stålplater, mineralull og bærende bjelker av stål. Rekkverk bestod av aluminiumsprofiler. Avstand mellom o.k. vindu i brannrom og u.k. balkonggulv/dekke er 74 cm. Obervasjoner (utdrag) fra prøvning: 00:00 Antennelse i brannrom 04:35 Flammer ut av brannrom 05:40 Flammer når u.k. balkongdekket 07:00 Flammer når rekkverk ved dekkets fremside 08:25 Trapesplate u.k. dekket faller ned 10:00 Del av mineralull faller ned 11:30 Flammer når rekkverkets overkant på sidene 16:00 Siderekkverket er gjennombrent innved fasaden 17:50 Ilden avtar 18:30 Ingen flammer ut av brannrommet Bedømning: Balkongkonstruksjonen oppfyller bærekravet ved brann. Det anbefales at trapesplaten bør festes så de ikke faller ned ved brann, f.eks. med pop-nit av stål 5.2 Utdrag fra analysen basert på prøvningen /6/ Denne rapporten er basert på prøvingsrapport /5/, men det er i tillegg utført beregninger av temperatur i konstruksjonene ved hjelp av dataverktøyet TASEF utviklet ved SP. Skisse under viser temperaturforløp i brannrom etter SP150 og NS3904. Temperaturforløpet tilsier at stålprofilen vil ha en saktere temperaturutvikling de første 10 minuttene, men vil så oppnå en høyere temperatur mellom 10 og 20 minutt for så å få lavere temperatur de resterende 10 minutter sammenlignet med standard konstruksjonsprøving iht NS3904. Innenfor disse 30

7 minuttene vil en teoretisk oppnå høyere ståltemperatur i SP Fire 105 enn ved standard brannprøving, men en vil ha en høyere temperatur bare i 1/3-del av brannforløpet. Rapporten konkluderer med at bærekonstruksjonen vil tilfredsstille 30 minutters brannmotstand. 1000 Temperatur [ o C] 750 500 250 NS 3409 SP Fire 105 0 0 5 10 15 20 25 30 Tid 5.3 Kommentarer til prøvings- og analyseresultatene Både brannprøvningen og analysen er knyttet til om bærekonstruksjonene vil holde sin funksjon i 30 minutter. Fra brannprøving kan det leses at konstruksjonene er flammepåkjent i kun 12 minutter (05:40-17:50). Hvorvidt konstruksjonene tilfredsstiller krav i forhold til TEK er behandlet under. Forhold knyttet til temperatur- og flammegjennomgang i dekket p.g.a. svakheter i konstruksjonene eller nedfall av bygningsdeler er ikke behandlet. Observasjoner fra brannprøvningen tilsier at en brann raskt kan spre seg vertikalt mellom balkonger. Det er heller ikke vurdert hvordan innglassing av balkonger innvirker på risiko for brannspredning via fasade. 6 Hvilke krav og retningslinjer finnes i forbindelse med innglassing av balkonger? Det omhandles her kun forhold internt i bygget. Forhold knyttet til avstand mot nabobygg behandles ikke, og er heller ikke relevant for blokkene på Ammerud. Det finnes i dag ingen spesifikke retningslinjer for innglassing av balkonger. Dette er et relativt nytt produkt (ca 15 år), som først i det siste har fått et stort omfang. Det finnes beskrivelser (ref. 17) på at balkonger ikke skal vurderes som en del av leiligheten (altså ikke som et rom), og slik oppfattes dette også blandt leverandører. Det betraktes fremdeles som en balkong, tilsvarende funksjon ved brann som om den var åpen, og at fasaden fremdeles ligger innenfor balkongen. Balkongen defineres som et uteareal. Utfra dette er det tidligere ikke stillt branntekniske krav i forbindelse med innglassingen, utover det at bærekonstruksjonene skal være utført slik at de ikke faller ned på redning-/slokkemannskap.

8 Utfra dette og den praksis som er etablert anses det som nødvendig at det gjøres en særskilt vurdering av de problemstillinger som oppstår ved innglassing av balkonger, for å finne generelle kriterier og retningslinjer for hvordan balkongene må behandles mht brann. Det er i det etterfølgende oppsummert en del generelle krav og retningslinjer som må vurderes også ved innglassing av balkonger. De krav som gjelder finnes i TEK. Denne angir krav til funksjoner. De prosjekterende har ansvaret for å velge løsninger som tilfredsstiller disse funksjonskravene. Oppsummert gjelder følgende relevante krav knyttet til brannspredning. 7-24 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 1. Generelle krav: Byggverk skal bygges og utstyres slik at faren for spredning av brann spredning av brann og røyk kan reduseres tilsvarende. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning. 2. Antennelse og utvikling av brann: Byggverk skal oppdeles i brannceller slik at brann- og røykspredning inne i byggverket reduseres eller hindres, med mindre andre tiltak forebygger slik spredning. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre deler av brannseksjonen i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Utover dette stilles det krav til bæring både i tilfelle balkong skal kunne fungere som alternativ rømningsvei og for at denne ikke skal ramle ned på rednings-/slokkepersonell. REN, Veiledning til TEK, angir et sett med løsninger som skal tilfredsstille TEK. Dette er: Boenheter skal være egne brannceller. Konstruksjoner som omslutter en branncelle må ha tilfredsstillende branntekniske egenskaper for å hindre spredning av brann- og røykgasser fra en branncelle til en annen. Brannmotstanden skal holde EI60 utført av ubrennbare materieler for ett bygg av denne kategori. Branncellebegrensende bygningsdeler må derfor ha slik tetthet at bygningsdelen hindrer spredning av brann og røykgasser. Faren for brannspredning mellom brannceller i ulike plan kan reduseres på følgende måte: fasaden utformes slik at den hindrer spredning av brann til andre brannceller, f.eks ved inntrukne fasadepartier på minst 1,2 m, eller utkragede bygningsdeler minst 1,2 m ut fra fasadelivet. Slike utkragede bygningsdeler må ha tilsvarende brannmotstand som etasjeskiller i den aktuelle brannklassen. ved at brannvesenet med sin innsats kan hindre slik spredning. I bygning med inntil fire etasjer antas det at brannvesenet normalt kan kontrollere og hindre slik brannspredning når bygningen har tilfredsstillende atkomst for brannvesenets utstyr fasadesprinkling i alle plan eller bygningen fullsprinkles yttervegg i bygning med flere enn fire etasjer må utføres med brannmotstand EI 30 og med overflate Ut1. Yttervegg kan ha uklassifiserte vinduer når vindushøyden er mindre enn den vertikale avstanden mellom vinduene.

9 7 Oppsummering Basert på mottatt underlag både fra prosjekteringen av balkongene og fra hendelsesforløpet av brannen kan følgende oppsummeres mht balkongene og hvordan disse har innvirket på omfanget av brannen. Utgangspunktet for prosjekteringen var at balkongene ble definert som uteområde. Med dette sier man at balkongdekket skal fungere som flammeskjerm ved brann i leilighet, tilsvarende ordinære åpne balkonger. Med tanke på at balkongene, når disse kles inn, benyttes som lager eller møbleres tilsvarende ordinære rom vil både brannbelastning og brannutvikling være tilsvarende som i den opprinnelige leiligheten. At balkongene defineres som uteareal er nok den enkeltfaktoren som i størst grad medfører uheldige løsninger. Dette resulterer i en utførelse som avviker fra de ytelser som angis i REN, mht bl.a. fasadeutforming og skiller mellom brannceller, og som skal gi en løsning som tilfredsstiller TEK. Dokumentasjon på valgte løsninger er basert på prøving og teoretisk vurdering av at bærekonstruksjonene holder R30. For bygg med 13 etasjer angir REN en ytelse på R60 for sekundære bærende bygningsdeler. På bakgrunn av at balkongene ikke ble betraktet som en del av leilighetene, ble heller ikke balkongvegger eller dekker utført som branncellebegrensede bygningsdel, og som iht REN skulle hatt en brannmotstand på EI60 bestående av ubrennbare materialer. Risiko for brannspredning mellom balkonger på forskjellige plan er heller ikke ivaretatt gjennom bruk av kjølesoner i fasaden eller utkragede bygningsdeler. Fasaden består av glasskonstruksjon i hver leilighet fra gulv til tak. Uheldig fasadeløsning som medførte en vertikal sjaktkonstruksjon medførte også at brann spredde seg tilnærmet uhindret opp mot kaldt tak. Utette konstruksjoner (balkonger som ventileres gjennom spalter/ventiler i konstruksjonen) og naturlige trekkforhold i bygget er den overveiende sannsynlige årsaken til at røyk spredte seg til omtrent alle leiligheter. Oppsummert kan det sies at løsningen er vurdert til å være svært uheldig brannteknisk, både mht brannspredning og røykspredning mellom leiligheter. Generelt må man kunne si at åpne balkonger er å betrakte som en del av fasaden og innlukkede eller inneglassede balkonger som en del av bygningen/leilighetene. Det er vanlig at innlukkede balkonger anvendes av leilighetsbeboerne som en del av leiligheten. En systematisk risikovurdering eller analyse ville ha resultert i en tilsvarene konklusjon. Hvis den ikke hadde gjort det så må man anta at de virkelige forhold er omgått med hensikt.

10 8 Referanser benyttet ved utforming av rapporten I tillegg til Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) med veiledning (REN) er etterfølgende referanser benyttet ved utforming av rapporten. Ikke alle er det direkte henvist til. Underlag i forbindelse med søknad om tiltak: 1. Søknadsskjema med oppføring av ansvarlig prosjekterende og kontrollerende 2. Vedtak - rammetillatelse 3. Møtereferat fra møte mellom Oslo Brann- og Redningsetat (OBRE) samt ansvarlig prosjekterende brann og tiltakshaver: Vedr. utvidelse og innglassing av balkonger - fasadeendring av 4 høyblokker 4. Prøvningsrapport fra forsøk motstand mot tungt stöt. MTK 15 mai 2000 (Monteringstekniska Kommittéen) 5. Provningsrapport nr 87R10070 A, Brandprovning av balkong, enligt metod SP A4 105, Appendix A 6. Landsberger Allé. Renoveringsbalkonger. Brandteknisk analys. 950408 (Brandskyddslaget BOTAB AB) Knyttet til brannen har vi mottatt : 7. Referat fra møte ang Ammerudhellinga 72, 27.mai 202 (OBRE) 8. Bilder av bygget, Ammerudhellinga 72, under og etter brannen 9. Rapport utarbeidet av Oslo politidistrikt 10. Muntlig informasjon fra brigadesjef Arild Halvorsen, OBRE 11. Brannevaluering utført av OBRE etter brannen (NB! ikke åpen rapport kun for saksarbeidere i dette prosjektet) 12. Utklipp fra Dagbladet og Aftenposten Utover dette: 13. Telefonisk avklaring med Forum Arkitekter AS v/ Pål Jørgensen 14. Telefonisk avklaring med Balco BA Sverige v/ Lars Karlsson 15. Brosjyre for Steni Color Fasadeplate 16. Uttalelse fra BE på hvordan behandle innglassede balkonger (brev av 27.09.02 stilet til OBRE og Internt notat datert 06.07.02 med referanse til et brev fra Bergen brannvesen av 27. mai) 17. NBI Byggdetaljblad 726.608 Innglassing av balkonger 18. Glass breakage in fires (Dr. Vytenis Babrauskas) http://www.doctorfire.com/glass.html

11 9 VEDLEGG SKISSER / BILDER Skisse 1: Rominndeling leilighet Skisse 2: Utførelse balkong Skisse 3: Antatt oppbygging av utkraget balkongdekke Bilde 1: Bilde 2: Bilde 3: Bilde 4: Bilde 5: Bilde 6: Bilde 7: Brann med rask spredning vertikalt og horisontalt Utkraget balkongdekke Utkraget del av balkongdekke trapesformet stålplate. Steni-plate gjennombrent Vegg på balkong mot nabobalkong. Rømningsplate er slått ned (i forbindelse med slokkearbeidet). Steni-plate gjennombrent Gulv av trepanel. Gjennombrenning ved utkraget del er betydelig. (a og b) Brann spredte seg i sjakt/spalt langs hele fasaden fra 3. til 13.etasje og var nær ved å antenne kaldt oppforet tak. Rester etter brent Steni-plate.

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21