Årsrapport for fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen i 2014

Årsrapport for fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen i 2014 Line Elisabeth Sundt-Hansen, Jan Grimsrud Davidsen, Linda Eikaas, Harald Sægrov, Bjart Are Hellen og Tor G. Heggberget.

Årsrapport for fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen i 2014. Sundt-Hansen L.E, Davidsen J. G., Eikaas L., Sægrov H., Hellen B. A. og Heggberget T. G.- NINA Minirapport 545. 23 s. Trondheim, mars 2015 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Line Elisabeth Sundt-Hansen OPPDRAGSGIVER(E) NTE Energi AS Forsidebilde Øvre Namsen. Foto: Line E. Sundt-Hansen. KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Bjørn Høgaas NØKKELORD - Namsenvassdraget - Laks - Relikt laks - Namsblank - Småblank - Forekomst og utbredelse - Kartlegging KEY WORDS - River Namsen - Relict salmon - Namsblank - Stock status - Abundance and occurrence NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og deleller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjons-database, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: 73 80 14 00 NINA Oslo Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 73 80 14 00 NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: 77 75 04 00 NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 www.nina.no 2

Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Beskrivelse av undersøkelsene... 4 1.3 Delkomponenter og aktivitet... 6 2 Metoder... 10 2.1 Fiskebiologiske undersøkelser: Innsamling av data og material... 10 2.2 Habitatbruk og vandringer... 12 3 Resultater og diskusjon... 14 3.1 Elfiskebåt... 14 3.2 Bærbart elfiske... 15 3.3 Drivtelling... 18 3.4 Habitatbruk og vandringer... 18 4 Oppsummering av foreløpige resultater, vurdering av metoder og videreføring av undersøkelsene... 21 5 Referanser... 23 3

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Norsk Institutt for naturforskning (NINA) skal i samarbeid med NTNU Institutt for biologi, NTNU Vitenskapsmuseet og Rådgivende Biologer AS gjennomføre et prosjekt for å kartlegge den fiskebiologiske tilstanden i Øvre Namsen. Oppdragsgiver er NTE Energi AS. Hensikten med undersøkelsene er å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for namsblankbestandene, spesielt for å oppdatere kunnskapen om reguleringseffektene på namsblanken. Dette skal gi et bedre grunnlag for en framtidig bærekraftig forvaltning av denne unike laksen. Bakgrunnen for prosjektet er et pålegg om undersøkelser fra Miljødirektoratet til NTE Energi AS. Prosjektet startet høsten 2014 og feltaktivitet varer frem til 2018, med rapportering i 2019. NINA er hovedansvarlig for prosjektet. I denne rapporten gir vi en kort og foreløpig oversikt over resultatene fra feltarbeidet i 2014. Disse resultatene vil bli bearbeidet videre og inngå i en større sluttrapport som kommer i 2019. Hensikten med foreliggende rapport er å gi en oppdatering av framdrift og status, samt at dette skal gi et grunnlag for å diskutere justering av opplegg og metoder på bakgrunn av erfaringene vi har fått fra første sesongen med feltarbeid og innsamling av materiale. 1.2 Beskrivelse av undersøkelsene Namsblanken fantes opprinnelig i hovedstrengen fra Namskroken til Nedre Fiskumfoss og i sideelver og sidebekker til denne strekningen (totalt ca. 85 km elvestrekning i hovedelva). I dag har anadrom laks tilgang til de nederste ca. 10 km av dette området, mellom Nedre Fiskumfoss og Aunfoss, og status for namsblank i dette området er ikke kjent. Det er planlagt å undersøke hovedstrengen av Namsen i fire seksjoner eller soner (Figur 1): i. Øvre namsblanksone (Namskroken øvre del av terskel Namsskogan) (2014). ii. Midtre namsblanksone (terskel Namsskogan øvre del av magasin Åsmulfoss) (2015-2016). iii. Nedre namsblanksone (Åsmulfoss Aunfoss) (2017). iv. Blandingssone anadrom laks/namsblank (Aunfoss Nedre Fiskumfoss) (Garnfiske i 2015 og elfiskebåt i 2018) Høsten 2014 ble sone I undersøkt, i tillegg til Frøyningselva. Resultater fra undersøkelsene i Frøyningselva vil bli presentert i en egen rapport innen 1.mars 2015. 4

M I F II IV III T Figur 1. Oversikt over Øvre Namsen. Røde vinkler viser (ovenfra og nedover): Namskroken (øvre grense for namsblank), terskel ved Namsskogan, Åsmulfoss, Aunfoss og Nedre Fiskumfoss. Romertall viser soner for feltundersøkelser 2014-2018. Røde piler viser M: Mellingselva, F: Frøyningselva og T: Tunnsjøelva. 5

1.3 Delkomponenter og aktivitet Arbeidet i dette prosjektet omfatter syv komponenter og faglige tema. Fremdriften i hver komponent er planlagt ut fra at man arbeider seg ned gjennom vassdraget og aktiviteten koordineres mellom komponentene for å utnytte ressursene best mulig (Tabell 1). I 2014 ble det gjort noen få endringer underveis for å gjennomføre en best mulig undersøkelse og kartlegging av namsblank (for avvik, se Kapittel 4). I denne årsrapporten utelates resultater fra Frøyningselva, da disse publiseres i en egen NINArapport i 2015. Tabell 1. Fremdriftsplan for prosjektgjennomføring. Felt merket i svart er under arbeid eller ferdigstilt og felt merket i blått er aktivitet som gjenstår. Komponent Beskrivelse 2014 2015 2016 2017 2018 2019 1 El-fiske / drivtelling Sone I Sone II Sone III Sone IV Frøyningselva Tunnsjøelva Garnfiske * 2 Merking (v. Mellingselva) Merking (v. Frøyningelva) Merking (v. Tunnsjøelva) 3 Reg. og ureg. deler * 4 Terskler * 5 Ørekyt 6 Genetikk 7 Bestandsstørrelse Rapportering x x x x *Garnfiske i sone I blir gjort i 2016 for ikke å forstyrre undersøkelser av habitatbruk og vandringer hos namsblank ved hjelp av radiotelemetri, med hovedvekt på temporale forflytninger i de reguleringspåvirkede delene av Namsenvassdraget. Undersøke namsblankforekomstene i regulerte og reguleringspåvirkede deler av Øvre Namsen, Tunnsjøelva og Frøyningselva (komponent 1) Innsamling og kartlegging av materiale til de forskjellige undersøkelser og kartlegging av namsblank vil bli gjort hovedsakelig i komponent I. En samordnet innsamling av datamateriale er beste egnet da det kan knytte seg store metodiske utfordringer til kartlegging og innsamling av namsblank, utfordringene. Dette skyldes både de fysiske og hydrologiske forholdene i elva, namsblankens habitatvalg i elveløpet, og det faktum at fordi dette er en sårbar fiskebestand må man i størst mulig grad bruke ikke-invaderende metoder slik at man ikke skader eller dreper fisken unødig. Basert på omfattende erfaring hos konsortiets medlemmer med arbeid i Øvre Namsen, inkludert forsøk med ulike innsamlingsmetoder, vil det være nødvendig å anvende en kombinasjon av metoder: Tradisjonelt elektrisk fiske med bærbart elfiskeapparat. Denne metoden er ofte anvendelig i rennende vann, men dekker kun grunne områder langs land. Denne metoden er alene utilstrekkelig for å dekke representative områder for namsblank, og må suppleres med andre metoder for å dekke behovene i dette prosjektet. Spesialbygget elektrisk fiskebåt. Denne metoden egner seg godt i dypere elvepartier (0,4 2 m) som dominerer mange steder i Øvre Namsen. Konsortiet disponerer to elektriske 6

fiskebåter av ulik størrelse for bruk i ulike typer elveløp. Dette vil dekke store deler av Øvre Namsen. Undervannsobservasjoner. Overflatedykking (snorkling) og drivtelling av fisk er en svært skånsom metode som har vist seg effektiv for registrering av laksefisk. Den er også anvendt med hell i sideelver til Øvre Namsen, og vil trolig egne seg godt i den øverste delen av hovedelva. Metoden vil bli anvendt for å registrere fiskeforekomst og tetthet, til å kartlegge habitatforhold på liten skala, og for å bidra til å kartlegge gyteplasser. Aktivitet i denne komponenten varer fra 2014 til 2018. Samtlige metoder beskrevet i teksten ovenfor vil bli brukt årlig for kartlegging og undersøkelser av namsblankbestanden. Undersøke habitatbruk og vandringer hos namsblank i de reguleringspåvirkede delene av Namsenvassdraget (komponent 2) Målet for denne komponenten er å undersøke namsblankens habitatbruk og vandringer, både på kort og lang sikt. Det forventes at namsblank som andre laksefisk har en habitatbruk som varierer med årstiden, men også innenfor kortere tidsaspekt som i løpet av et døgn. En naturlig ikke-dødelig metode for å undersøke dette er å benytte individuell merking med kodede elektroniske merker (radio- og akustisk telemetri) i kombinasjon med passive transponder merker (PIT). Aktivitet i denne komponenten varer fra 2014 til 2017, med rapportering i 2018 og 2019. En mer detaljert beskrivelse av metode og foreløpige resultat fra 2014 finnes i kapittel 2.2 og 3.4. Sammenligne forekomster av namsblank i områder med og uten direkte effekt av elvekraftverk og utløp fra magasiner (komponent 3) I denne komponenten skal det sammenlignes nåværende tetthet og bestandsforhold for namsblank mellom regulerte og uregulerte deler. Fiskeundersøkelsene i komponent 1 (se ovenfor) er designet for å kunne sammenligne bestandsforhold for namsblank mellom ulike deler av Namsen i forhold til ulike reguleringsinngrep. Det finnes godt referansemateriale fra totalt uregulerte forhold i sideelver som Mellingselva (Norum 2010) og Flåttådalselva (Bremset mfl. 2011), mens det helt mangler data for fisk fra uregulert situasjon for Namsens hovedløp. Det vil også i denne komponenten gjøres en sammenligning av nåværende tetthet og bestandsforhold for namsblank mellom regulerte og uregulerte deler. En metode for å kvantifisere effektene av reguleringsinngrep på namsblank er å sammenligne historiske data med dagens situasjon. De eneste historiske materialene av namsblank av noe vesentlig omfang, er innsamlet ved aktiviteter gjennom IBI-NTNU, og noen prøver finnes også ved VM-NTNU. Aktivitet i denne delkomponenten er planlagt til 2016-2017. Garnfiske i Bjørnstadhølen blir foretatt i 2016, dette for ikke å forstyrre undersøkelser av vandring hos namsblank som er radiomerket høst 2014 og vår 2015. Sammenligne forekomster av namsblank i områder med og uten direkte effekt av terskler (komponent 4) Denne komponenten er en sentral del av fastsettelse av eventuelle reguleringsvirkninger og planlegges dekket med to forskjellige tilnærminger (A og B). A: Forekomst og bestandsforhold for namsblank i områder med og uten terskler B: Sammenligning av historiske data i forhold til nåværende forhold. Det foreligger svært begrenset historiske data for områder med terskler, men det finnes data fra tersklene ved Namsskogan og Bjørhusdal i feltnotater fra 1980-83 oppbevart ved IBI-NTNU. Disse vil bli benyttet til å sammenligne av bestands- og vekstforhold før og nå. Registreringene som gjøres med elfiskebåt i komponent 1 vil danne grunnlaget for denne analysen. Et begrenset materiale av namsblank vil bli prøvetatt for analyse av alder og vekst for sammenligning av bestandsforhold i og utenfor tersklene. Tersklene som skal undersøkes er: Terskelen ved Namsskogan, bygget 1966 Terskelen kalt Kjellmyrfossterskel (litt sør for Brekkvasselv), bygget i 1978 7

Terskelen ved Bjørhusdal, bygget i 1998. Aktivitet i denne delkomponenten foregår i 2015-2017. Sammenligne namsblankforekomster i områder med og uten ørekyt (komponent 5) Ørekyt forekommer i etablerte bestander fra Namsvatn og til og med Storflya. Undersøkelser i Namskroken i 2013 ga ingen fangst av ørekyt. Det antas at det er et tidsspørsmål om når den kommer videre nedover i vassdraget. Ørekyt forekommer fra utløpet av Tunnsjødal kraftverk og nedover til Gartland, hvor det ble fanget ett eksemplar på elfiske i 2013. I området fra nedre del av Tunnsjøelva og nedover til Lassemoen og Åsmulfoss er det nå etablerte bestander av ørekyt som består av flere årsklasser. Dette innebærer at det er etablerte bestander av ørekyt i områder hvor det naturlig finnes namsblank. Ørekyt finnes i etablerte bestander i Tunnsjøflyan, men er ikke påvist i Tunnsjøelva mellom dammen på Tunnsjøflyan og fossen ovenfor avløpet fra Tunnsjødal kraftverk. Typisk for spredning av ørekyt, er at det er store og eldre individer som utgjør fronten av spredningen. Etter hvert som bestanden etablerer seg, kommer flere og yngre årsklasser til gjennom reproduksjon. Det kan synes som om det tar 2-3 år fra de første store individene av ørekyt i ulike deler av Namsen blir registrert til det blir en etablert bestand bestående av flere årsklasser. Aktivitet i denne delkomponenten er planlagt til 2016-2017, da man kommer inn i områdene (komponent 1, innsamling av material) hvor det er påvist etablerte ørekytbestander, fra nedre del av Tunnsjøelva og nedover til Lassemoen. Genetiske undersøkelser av namsblanken (komponent 6) Hovedmålet for de genetiske undersøkelsene er å kartlegge populasjonsstruktur hos namsblank i hele utbredelsen oppstrøms Nedre Fiskumfoss. Innenfor dette hovedmålet ligger det flere delmål: Delmål: Identifisering av geografiske områder som representerer delbestander med genetisk integritet Sammenligne genetisk variasjon mellom delbestander Beregne effektiv populasjonsstørrelse Undersøke stabilitet over tid i populasjonsstruktur og genetisk variasjon Identifikasjon av mulige hybrider mellom namsblank og anadrom laks i området mellom Nedre Fiskumfoss og Aunfoss Identifikasjon av mulige hybrider mellom namsblank og ørret Genetikkanalysene vil bygge videre på kunnskap tidligere studier av namsblank som har vist at namsblank bestanden kan deles opp i flere delbestander (Sandlund mfl. 2014). Aktivitet i denne delkomponenten foregår i 2014-2018. I 2014 ble det samlet inn vevsprøver fra namsblank i sone I som blir analysert i 2015. Det ble også gjort genetikkanalyser på materialet fra Frøyningselva og disse resultatene legges frem i en egen rapport i 2015, i tillegg til å samles i sluttrapporten ved prosjekts slutt i 2019. Estimere bestandsstørrelsen av namsblanken (komponent 7) Estimering av størrelsen av bestandene av namsblank i hovedstrengen av Namsen oppstrøms Aunfoss er utfordrende i den forstand at det på grunn av de lave tetthetene er vanskelig å få nøyaktige estimater. Videre vil usikkerheten før undersøkelsene starter om lengde og tidspunkt for eventuelle årstidsbestemte vandringer medfører at valget av statistisk metode vil gjøres underveis. For å oppnå et stort nok antall merkede individer for analyser av størrelsen av bestanden på bakgrunn av gjenfangst, men samtidig likevel begrense feltinnsatsen, brukes følgende metodikk: All fisk som fanges levende og uskadet i forbindelse med komponent 1 og 2 vil bli PIT-merket (se beskrivelse av PIT under komponent 2) og prøvetatt for DNA, lengde og vekt før gjenutsetting på fangstplassen. Dette vil skje på en systematisk måte slik at hvert merket individ kan knyttes opp mot et fangstområde og en fangstperiode. Under alt prøvefiske i vassdraget (påleggets punkt 1) vil 8

innfanget fisk bli lengdemålt og skannet for eventuelt PIT-merke med en håndskanner slik at gjenfangst av merket fisk kan bli dokumentert. I tillegg til fangstinformasjonen vil dette indirekte gi oss informasjon om vandringer og tilvekst i løpet av undersøkelsesperioden. Basert på antall og mønster i gjenfangstene vil det underveis bli vurdert om ekstra gjenfangstinnsats må settes inn på særlig utvalgte lokaliteter. På grunnlag av de genetiske analysene vil vi kunne beregne effektiv bestandsstørrelse (Ne) for namsblank i de ulike seksjonene av utbredelsesområdet. Ne kan ikke uten videre sammenlignes med antall dyr i bestandene, men gir en god indikasjon på bestandenes levedyktighet. Innsamling av datamateriale til denne komponenten skjer i komponent 1 og 2 gjennom hele prosjektperioden og analysene vil foregå i 2017 og 2018. 9

2 Metoder 2.1 Fiskebiologiske undersøkelser: Innsamling av data og material 2.1.1 Elfiskebåt En elfiskebåt ble brukt for å fange namsblank for registrering av forekomst, vekt /lengde og genetisk prøvetaking 27. og 28. august 2014. I denne perioden lå vannføringen nokså konstant på 12 m 3 (Figur 2) og vanntemperaturen var 14 C. På grunn av lav vannføring ble det på en del av strekningen som var planlagt overfisket med elfiskebåt ikke mulig å gjennomføre noe fiske. Dette skyldtes at elfiskebåten satte seg fast i stener på elvebunnen på enkelt strekninger slik at et standardisert overfiske ikke lot seg gjøre. Figur 2. Vannføring ved Bjørnstad i perioden 26. 29. august 2014 (data hentet fra www.nve.no). På den elektriske fiskebåten er det foran baugen festet to anoder med stålvaiere festet til justerbare svingarmer. Under det elektriske fisket fungerer båtens skrog som katode. Når strømmen slås på oppstår et elektrisk felt rundt hver anode som til dels overlapper avhengig av vinklingen på svingarmene. Strømmen sendes ut via en 7,5 kw generatordrevet (Kohler Marin Generator) pulsator. Strømfeltet har en maksimal horisontal og vertikal rekkevidde på henholdsvis 5 og 3 meter. Det er mulig å variere mellom pulserende likestrøm (DC) og veksel strøm (AC), men på grunn av dyrevelferdsmessige grunner benyttes alltid pulserende likestrøm. Spenning (0-1000 volt) og pulsfrekvens (7,5-120 hertz) kan justeres etter vannets ledningsevne og etter hvilke fiskegrupper som er hovedfokus for undersøkelsene. Dette sikrer at den akutte dødeligheten til fisk fanget under båtfiske er meget lav (< 1 %). Utgangseffekten etter riktig justering ligger i intervallet 1,0-2,5 Ampere, og kan avleses og justeres kontinuerlig av båtfører. Fisket blir gjennomført ved at båten manøvreres med baugen nedstrøms og litt raskere enn den aktuelle vannhastigheten. 10

Immobilisert fisk i strømfeltet driver passivt i vannstrømmen i tilnærmet samme hastighet som båten, noe som vanligvis gir god tid til oppdagelse og håving av fisk (Museth med flere 2013). Fisk som ble immobilisert, ble håvet opp av to personer som stod på en plattform i baugen av båten (Figur 3). Det ble benyttet langskaftete håver med maskevidder på 5-15 mm, og fiskene ble overført til en stor oppbevaringstank. All fanget fisk ble lengdemålt i naturlig utstrakt stilling til nærmeste millimeter og veid. All namsblank ble i tillegg tatt et fettfinneklipp av til genetisk analyse. Fisken ble satt ut rett etter målingen i nærheten av der de ble fanget. Figur 3. Mannskap på baugen i elfiskebåten. Bildet er tatt i Bjørnstadhølen. Foto: Line E. Sundt- Hansen. 2.1.2 Bærbart elfiske Bærbart elfiske ble utført i områder der elfiskebåt ikke var egnet. Den 28. og 29. august 2014 ble det elfisket ved Snåsamoen, en strekning på ca. 650 meter. Formålet med dette elfisket var å anskaffe namsblank individer til radiomerking, for studier av habitatbruk og vandringer (komponent 2). I perioden 22.-24. september 2014 ble det elfisket på 7 stasjoner i de øverste deler av utbredelsesområdet til namsblanken; strekning Storfossen til Snåsamoen for å kartlegge utbredelse (Figur 4). Det ble gjort én gangs overfiske og til sammen ble et areal på 4052 m 2 overfisket. Vannføringen ved Bjørnstad var i dette tidsrommet i gjennomsnitt 12.1 m 3 /s og varierte mellom 13.6 og 9.6 m 3 /s (www.nve.no). All fisk som ble fanget ved elfiske, ble lengdemålt og registrert. Namsblank ble veid og individer som var lengre enn 6 cm ble PIT-merket, individer mindre enn dette ble merket ved at fettfinnen ble klippet. Individer mellom 6-8 cm ble merket med 8 mm PIT-merker (Biomark), mens individer over 8 cm ble merket med 12 mm PIT-merker (Biomark) (se kap 2.2 for en mer detaljert beskrivelse av PIT-merker). 11

Figur 4. Oversikt over de 7 elfiskestasjonene i øverste del av utbredelsesområdet i Øvre Namsen, fra Snåsamoen og opp til Storfossen. 2.1.3 Metodetesting av drivtelling Overflatedykking (snorkling) og drivtelling av fisk er en svært skånsom metode som har vist seg effektiv for registrering av laksefisk. Den er også anvendt med hell i sideelver til Øvre Namsen (Bremseth m.fl. 2014). Drivtellingene ble gjennomført for å undersøke om metoden var egnet til å registrere forekomst og tetthet av fisk i Namsen i dagslys og mørke. På tre av lokalitetene ble det talt fisk i både lys og med lykt i mørke, men ved Nyheim camping ble det bare talt i mørke siden det allerede hadde blitt talt både dag og natt på de tre andre lokalitetene. Områdene som ble talt dekker hovedsakelig de forekommende habitatene i øvre Namsen. Det var god sikt i vannet, ca. 7-8 meter, og hver observatør dekket 4-8 meters bredde. Ruten ble logget med GPS. Ved Snåsamoen var det svært grunt over hele elva, noe som gjorde tellingene her vanskelig på den aktuelle vannføringen, spesielt i mørke. Av distansen og arealet som er oppført i feltjournalen utgjør gåing i elven en betydelig del. Ved Bjørnstad bro var det dypere, her ble det talt fra nedre del av hølen oppstrøms broen og på strykstrekningen nedstrøms broen. I Bjørnstadhølen var det gode forhold for telling. Ved Nyheim camping ble det brukt svømmeføtter for å få fremdrift da vannhastigheten var lav. Store områder i dette elvepartiet er bevokst med høyt vannvegetasjon, og vi kan ikke utelukke at en del fisk stod gjemt i vegetasjonen. 2.2 Habitatbruk og vandringer I perioden 26.- 28. august ble det radiomerket namsblank i Øvre Namsen. Majoriteten av de radiomerkede fiskene ble fanget ved bærbart elfiske, mens to individer ble fanget med elfiskebåt. Namsblank < 130 mm ble ikke radiomerket. For å kartlegge vandringer på kort sikt ble det benyttet radiomerker med ulike frekvenser slik at enkeltfisk kunne følges. På grunn av namsblankens størrelse var det ikke mulig å benytte merker med lengre batterilevetid enn fra 58 dager (45 g fisk) til 164 dager (70 g fisk). Registreringene av 12

den enkelte fisk ble gjort med en kombinasjon av automatiske lyttestasjoner plassert på land og manuell peiling fra land. Våren 2015 vil det bli foretatt en gjentatt radiomerking av namsblank i samme område for å undersøke om habitatbruken endrer seg mellom årstidene. Tidligere undersøkelser har indikert gyting i perioden oktober-desember, men det er stor usikkerhet knyttet til dette, noe som delvis skyldes vanskelige forhold i elva på denne tiden av året (is samt at perioden med minste vintervannføring først starter 1. november). For at få bedre informasjon om gytetidspunkt ble 19 individer merket med et radiomerke med aktivitetssender. Radiomerker med aktivitetssender har kun halv levetid av vanlige radiomerker. For å kartlegge vandringene til namsblank over lengre tidsrom (måneder - år) ble det benyttet akustiske telemetri, og 19 individer av namsblank ble merket med disse merkene. Ved bruk av akustisk telemetri kan fisk helt ned til 30 g spores i inntil 7 måneder. Registreringen av de akustiske merkene skjer ved hjelp av automatiske lyttestasjoner plassert i vannet samt ved manuell peiling fra båt. Tre faste radiolyttestasjoner ble installert i august 2014 og har fulgt fiskene fra slutten av august 2014 (fortsatt operative). To stasjoner er lokalisert ved Snåsamoen og en i Mellingselva. Fire akustiske lyttestasjoner har fulgt fiskene fra slutten av august (fortsatt operative). To stasjoner er lokalisert ved Bjørnstadbrua, en i Bjørnstadhølen og en ved Åsmulfossen. PIT-merker («passive integrated transponder») har ubegrenset levetid og påfører fisk svært liten belastning. All namsblank over 6 cm ble PIT-merket og på elfiskestasjonen ved Snåsamoen ble 179 namsblank PIT-merket (inkluder 39 radiomerkede og 19 akustisk merkede individer). PITmerkingen vil også være den viktigste tilnærmingen til bestandsestimater for namsblank (komponent 7). 13

3 Resultater og diskusjon 3.1 Elfiskebåt Ved bruk av elfiskebåt ble det kun fanget to arter, 6 namsblank og 93 ørret. Namsblank hadde en gjennomsnittlig lengde på 138 mm (85-195 mm, SD = 38,6) (Figur 5) og gjennomsnittlig lengde for ørret var 150,8 mm (74-321 mm, SD = 41,5) (Figur 5). Ørret var den klart dominerende arten på strekningen, spesielt i de nedre stilleflytende områdene (Tabell 2). Til sammenligning fanget Bremset m.fl. (2012) fire namsblank og 241 ørret i samme område i 2011. På tidspunktet for feltarbeidet var vannføringen lav, noe som gjorde det vanskelig å elfiske med båt i grunne områder der den satte seg fast. Området som elfiskebåten ble benyttet på, strekningen Steinåmoen Namsskogan, er et nokså stilleflytende område av elva som ikke er typisk namsblank habitat (Thorstad m.fl. 2009; 2011). Bjørnstadhølen og stryket nedstrøms ble også elfisket med båt. Elfiske i selve hølen var uten problemer, men ingen namsblank og kun noen få ørret ble tatt (Tabell 2). I stryket nedstrøms hølen satte båten seg fast og det ble observert en del namsblank som ikke ble fanget når strøm ble satt på, pga. fastsetting. Fangsten er derfor ikke representativt for stryket (Tabell 2). Figur 5. Oversikt over lengdefordeling av namsblank fanget ved bruk av elfiskebåt. Figur 6. Lengdefordeling av ørret fanget ved bruk av elfiskebåt. 14

Tabell 2. Oversikt over fangst av ørret og namsblank ved bruk av elfiskebåt på strekningen Steinåmoen til Namsskogan terskel (stasjon 1-15) og fra Bjørnstadhølen til Steinåmoen (stasjon 16-19). Stasjon Lokalitet Fangst totalt Tot Fangst pr. min Strekning (m) Fangst pr 100 m Ørret Namsblank 1 *Steinåmoen 1-1 0,05 526 0,19 2 27-27 0,96 750 3,60 3 - - - 0,00 920 0,00 4 15-15 0,14 2340 0,64 5 - - - 0,00 350 0,00 6 sandbunn - - - 0,00 760 0,00 7 + - - - 120 0,00 8 - - 6 0,30 615 0,98 9 - - 7 0,22 1000 0,70 10 + - - 790 0,00 11 4 2 6 0,32 515 1,17 12 1-1 0,02 550 0,18 13 17-17 0,24 850 2,00 14 8-8 0,29 470 1,70 15 Namsskogan terskel 14 2 16 0,20 370 4,32 16 Bjørnstad høl (H - - - 0,00 400 0,00 side) 17 Bjørnstad høl (V 6-6 0,24 350 1,71 side) 18 Bjørnstad høl (nedre) - - - 0,00 500 0,00 19 *stryk - 2 2 0,10 620 0,32 Totalt 93 6 112 *båt satt seg fast, pga. lav vannføring + Transportetappe (ingen strøm) 3.2 Bærbart elfiske 3.2.1 Snåsamoen Totalt ble det fanget 138 namsblank og 80 ørret på denne strekningen. Gjennomsnittlig lengde av namsblank var 111 mm (35-188 mm, SD = 38,6) (Figur 7) og gjennomsnittlig vekt 15.9 g (0,6 53,0 g, SD = 13,2) (Figur 8). For ørret var gjennomsnittlig lengde 98,4 mm (46-153 mm, SD = 26,8) (Figur 9) og gjennomsnittlige vekt var 10.5 g (1,1 31,2g, SD = 13,2) (Figur 10). Lengdefordelingen (Figur 7) av namsblank fanget ved stasjonen i nærheten av Snåsamoen indikerer at det er flere årsklasser i området. Det er et tydelig skille mellom klassen 80-120mm lengdene over, fra 129 mm og oppover. I antall dominerer lengdeklassen 80-120 mm, men dette reflekterer nok at fangbarheten til minste fiskene (<40 mm) er lav og underrepresentert i materialet. En av årsakene kan være at de slapp gjennom maskene i håvene som ble brukt. 15

Figur 7. Oversikt over lengdefordeling av namsblank fanget ved bærbart elfiske ved stasjon Snåsamoen, 28. og 29. august 2014. Figur 8. Oversikt over vektfordeling av namsblank fanget ved bærbart elfiske ved stasjon Snåsamoen 28. og 29. august 2014. 16

Figur 9. Oversikt over lengdefordeling av ørret fanget ved bærbart elfiske ved stasjon Snåsamoen, 28. og 29. august 2014. Figur 10. Oversikt over vektfordeling av ørret fanget ved bærbart elfiske ved stasjon Snåsamoen, 28. og 29. august 2014. 3.2.2 Namskroken - Snåsamoen Totalt ble det fanget 26 namsblank og 107 ørret ved elfiske på strekningen Storfossen Snåsamoen. Oppstrøms Mellingselva ble det kun fanget 2 namsblank og henholdsvis 46 ørret (Tabell 3). Gjennomsnittlig lengde var for namsblank 118 mm (54-184 mm, SD= 33) og for ørret 93 mm (54-144 mm, SD = 24).. 17

Tabell 3. Oversikt over fangst av namsblank og ørret fra bærbart elfske på strekningen Storfossen - Snåsamoen 22.- 24.september 2014. Stasjon Beskrivelse Areal (m 2 ) Namsblank Ørret 1 Nedstrøms Storfossen 280-6 2 Jutulhaugen 600-5 3 Oppstrøms jernbanebru 520 2 25 4 Nærhet til Åsbekken 256-10 5 I nærhet til utløp av Mellingselva 656 13 46 6 Nedstrøms utløp Mellingselva 900 7 7 7 Nederste stasjon Snåsamoen 840 4 8 Totalt 26 107 3.3 Drivtelling Det ble observert bare et fåtall fisk på dagtid, men med lykt i mørke ble det observert flere fisk. Til sammen ble det observert 140 fisk i mørke, fordelt på 37 namsblank og 103 ørret, tilsvarende gjennomsnittlige tettheter på 0,19 og 0,53 pr. 100 m² (Tabell 4). På dagtid ble det observert totalt 5 fisk, 1 namsblank og 4 ørret. Det ble observert 3 ørreter med vekt på 2-3 kg og en på 1,5 kg. I de fleste tilfellene var det en umiddelbar gjenkjenning om fisken var namsblank eller ørret, men der fisken stod dypest var det vanskelig å bestemme art. I slike tilfeller forsøkte driverne å forstyrre fisken slik at den beveget på seg for å bestemme art. Tabell 4. Observert areal, strekning og antall og tetthet av namsblank og ørret > 10 cm under drivtellinger i dagslys og med lykt i mørke i øvre del av Namsen 22. 24. september 2014. Snåsamoen Bjørnstad bro Bjørnstadhølen Nyheim camping Totalt Dag Natt Dag Natt Dag Natt Dag Natt Dag Natt Areal (m²) 12180 6920 8800 1510 800 1200 9875 21780 19505 Distanse (m) 2436 1384 1760 302 1975 4196 3661 Ørret >10 cm 2 0 1 13 1 50 40 4 103 Namsblank > 10 cm 0 5 0 13 1 18 1 1 37 Ørret/100 m² 0,02 0,00 0,01 0,86 0,13 4,17-0,41 0,02 0,53 Namsblank/100 m² 0,00 0,07 0,00 0,86 0,13 1,50-0,01 0,00 0,19 3.4 Habitatbruk og vandringer Høsten 2014 den 26.- 28. august og 22.-24. september ble det radiomerket namsblank i øvre Namsen (Figur 11). Majoriteten av de radiomerkede fiskene ble fanget ved bærbart elfiske, mens to individer fanget med elfiskebåt ble radiomerket. Tilsammen ble det merket: 39 namsblank med radiosendere (aktivitetsmerker eller vanlige) 19 namsblank med akustiske sendere 179 namsblank (inkl. de 39+19 fiskene ovenfor) med PIT merker Gjennomsnittslengde på radiomerket namsblank fanget ved Snåsamoen var 162 mm (140-210 mm, SD = 14) og gjennomsnittsvekten var 36,0 g (22,5-80,6g, SD = 10,4). Manuell radiopeiling ble gjennomført hver 14. dag siden slutten av august og ble avsluttet i slutten av desember 2014. Våre 2015 vil ny fisk bli merket med påfølgende nye peilinger. 18

I fem dager i oktober 2014 ble 15 fisk manuelt peilet to ganger daglig, en gang på morgenen og en gang på natten. I tillegg ble alle 39 radiomerkede fiskene peilet manuelt minst en gang i løpet av disse dagene 37 av 39 radiomerkede namsblank ble merket ved Snåsamoen, de to andre ble merket ved henholdsvis Steinåmoen og Nyheim, rett nord for Namskogan. Dataene er ikke analysert ennå, men i hovedsak har radiomerket namsblank oppholdt seg innenfor en radius av 500 meter (Figur 12). Noen individer har hatt gjentatte vandringer opp i Mellingselva og oppholdt seg der i kortere eller lengre perioder. En del av fiskene som ble merket i september viste tegn på at de begynte å bli gytemodne (både hanner og hunner). Figur 11. Kart viser hvor namsblank ble radiomerket høst 2014. Røde stjerner representerer namsblank. 19

Figur 12. Eksempel på posisjon til radiomerket namsblank funnet ved manuell peiling (Svarte stjerner). Figuren viser videre plassering av to av de tre automatiske lyttestasjoner (røde trekanter) ved Snåsamoen, samt vannstands/temperaturmåler (T). Den tredje automatiske lyttestasjon var plassert i Mellingselva for å registrere om namsblank merket ved Snåsamoen vandret opp i Mellingselva. 20

4 Oppsummering av foreløpige resultater, vurdering av metoder og videreføring av undersøkelsene Foreløpige resultater Undersøkelsene i 2014 omfattet Namsen fra terskel Namsskogan og oppover mot Namskroken De foreløpige resultatene viser at det er en relativt sterk bestand av namsblank i Namsen i nærheten av utløpet fra Mellingselva, i forhold til andre lokaliteter i Øvre Namsen. Videre undersøkelser av habitatbruk vil vise om dette er fisk som hører til i Namsen eller i den uregulerte Mellingselva. Så langt tyder resultatene på at fisken benytter både hovedelva og nedre deler av Mellingselva. I Namsen ovenfor sammenløpet med Mellingselva er det en meget tynn bestand av namsblank. Det er også tynne bestander av ørret i hovedelva i områdene ovenfor samløpet med Mellingselva og oppover mot Namskroken. Det er en tynn bestand av namsblank i det sakteflytende området fra Steinåmoen til Namskogan terskel. Dette er i samsvar med resultater fra tidligere undersøkelser. For nærmere å kunne vurdere årsakene til variasjonene i forekomst av namsblank vil det være nødvendig med tilgang til detaljerte hydrologiske forhold, spesielt vannføringsdata. Vurdering av metoder I august-september 2014 var det ekstremt lav vannføring i Namsen. Erfaringene fra 2014 tilsier at det må anvendes ulike metoder for å fange og observere namsblank. Det er nødvendig å fange fisk for prøvetaking og merking, og bærbart elfiske har vist seg å være mest effektiv på de områder som har inngått i undersøkelsen i 2014. For registrering av forekomst av namsblank, har drivtelling om natten med lys vist seg å fungere meget godt. Vi anbefaler at denne metoden sammen med elfiskebåt og bærbart elfiske anvendes i større grad enn opprinnelig planlagt i områdene fra terskel Namsskogan og nedover til Trongfossen. Det er viktig å se de tre hovedmetodene i sammenheng, og det er sannsynlig at effektiviteten og anvendbarheten til de enkelte metodene vil variere med ulike vannføringsforhold i Namsen. Videreføring av undersøkelsene Undersøkelsen i 2015 videreføres i området Namsskogan - Trongfossen i henhold til plan. Basert på erfaringer fra 2014, bør det vurderes om undersøkelsene bør utvides med drivtellinger med lys om natten på denne strekningen. Resultatene fra 2014 indikerer at det er en tynn bestand av namsblank fra Namsskogan og oppover til Snåsamoen, mens området ved samløpet med Mellingselva indikerer en relativt sterk bestand av namsblank i forhold til andre lokaliteter. I Namsen ovenfor samløp med Mellingselva er det en meget tynn bestand av namsblank. For å vurdere årsakssammenhenger og muligheter for tiltak anbefales følgende: o o o Tilgang på detaljerte hydrologiske forhold i Namsen ovenfor samløp med Mellingselva Fortsatte studier av vandringer, habitatbruk og gytetidspunkt i området ved samløp Mellingselva og hovedelva Det anbefales at det gjennomføres en konsekvensanalyse av konsesjonsvilkårene for vannføring ved Bjørnstad i forhold til gytetidspunkt og habitatbruk av 21

namsblank i perioden september til desember. I dag antas det at det er brå overgang fra sommervannfølring (12 m 3 ved Bjørnstad) til vintervannføring (2 m 3 ved utløp Namsvatn). Dette kan føre til tørrlegging av namsblankens gytegroper, spesielt i området ovenfor samløp med Mellingselva. En gradvis nedkjøring av vannføringen ved Bjørnstad fra september og utover høsten vil sannsynligvis ha en positiv effekt for namsblank i hovedelva. For å vurdere dette nærmere, trengs mer detaljert kunnskap om habitatbruk og gytetidspunkt for namsblank. Resultatene så langt tyder på tynne bestander av namsblank i de regulerte delene av Namsen ovenfor Namsskogan. Et mulig framtidig kompensasjonstiltak kan være å ta i bruk sidevassdrag i Øvre Namsen som i dag ikke er tilgjengelig for namsblank. Eksempel på et slikt sidevassdrag er Tromselva, som munner ut i Namsen ved Trones. Her er det en foss som gjør at namsblank ikke har vandret opp i Tromselva. Oppover i Tromselva er det flere mil med elvestrekning som sannsynligvis egner seg godt for namsblank. Det er sannsynligvis også andre sidevassdrag innenfor det naturlige utbredelsesområdet til namsblank som kan egne seg som kompensasjonsområder. Før en kan gå videre med dette, må det gjennomføres et forprosjekt med kartlegging og vurdering av potensiale og formaliteter knyttet til å sette ut namsblank i områder hvor den ikke finnes naturlig. Det anbefales at NTE, i samråd med Miljødirektoratet, vurderer om og hvordan en kan gå videre med dette. Det vil være hensiktsmessig å gjennomføre en slik kartlegging i forbindelse med de pågående undersøkelsene av namsblank, og NINA bidrar gjerne med et forslag til opplegg for en slik kartlegging. Avvik / endringer i prosjektet Garnfiske i Bjørnstadhølen blir foretatt i 2016, dette for ikke å forstyrre undersøkelser av vandring hos namsblank som er radiomerket høst 2014 (komponent 2) Garnfiske (komponent 3) i sone IV (blandingssone anadrom laks og namsblank) forslås å gjennomføres sommer 2015 for å undersøke om det finnes namsblank i dette området, da dette er usikkert. Ved å gjennomføre dette i 2015 vil det gi prosjektet bedre rom for planlegging av undersøkelsene i denne delen av elva. Det vil bli gjennomført genetiske analyser for å fastslå opprinnelse til fisken som eventuelt fanges her. 22

5 Referanser Bremset G., Ulvan E. M., & Thorstad E. B. 2014. Kartlegging av småblankforekomst i sidevassdrag til Øvre Namsen. Resultat fra undervannsobservasjoner i 2008, 2011 og 2012. NINA Rapport 1058, 43 sider. Bremset, G., Dokk, J.G., Kraabøl, M., Museth, J. & Thorstad, E.B. 2012. Overvåking av småblank i Øvre Namsen. Forsøk med bruk av elektrisk fiskebåt. - NINA Rapport 832, 20 sider. Museth J., Johnsen S. I., Kraabøl M., Dokk J. G & Skurdal J. 2013 Overvåking av fiskesamfunn i store vassdrag etter Vannforskriften. VANN 2, pp 205-216. Sandlund O.T, Karlsson S., Thorstad E. B., Hindar K., Berg O.K., Kent M.P., and Norum Ine C.J. 2014. Spatial and temporal structure of an endemic river-resident Atlantic salmon (Salmo salar) after millennia of isolation. Ecology and Evolution, 4: 1538-1554. Thorstad, E.B., Hindar, K., Berg, O.K., Saksgård, L., Norum, I.C.J., Sandlund, O.T., Hesthagen, T. & Lehn, L.O. 2009. Status for småblankbestanden i Namsen. NINA Rapport 403, 95 sider. Thorstad, E.B., Berg, O.K., Hesthagen, T., Hindar, K., Norum, I.C.J., Sandlund, O.T. & Saks-gård, L. 2011. Småblanken i Namsenvassdraget - faglig grunnlag for handlingsplan. NINA Rapport 660, 33 sider. 23