Deretter gir jeg en oversikt over enkelthetene i det faktumunderlag som for øvrig er oversendt, se pkt 3.

Professor dr. juris GEIR WOXHOLTH Institutt for privatrett Universitetet i Oslo Nøklevann ro- og padleklubb Kontor: Det Juridiske Fakultet Institutt for Privatrett PB 6706 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 85 97 66 Fax: 22 85 96 20 Mail: geir.woxholth@jus.uio.no Privat: Midstugrenda 52A, 0787 Oslo Tlf: 22 14 75 10 Fax privat: 22 14 08 48 Mobil: 90 20 15 25 Bank: 5038 10 23807 Sommerhus: Sødra Hamngatan 6, 450 71 Fjällbacka Sverige Tlf: 0046-525-31450 Fjällbacka, 9 august 2009 NØKLEVANN RO- OG PADLEKLUBB- PRODUKTKONTROLLOVEN OG FORSKRIFT OM SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID I VIRKSOMHETER (INTERNKONTROLLFORSKRIFTEN) 1. OPPDRAGET Jeg viser til Nøklevann ro- og padleklubbs henvendelse med oppdrag om å utarbeide en juridisk betenkning som tar stilling til enkelte spørsmål knyttet til produktkontrolloven og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) i virksomheter (internkontrollforskriften). Klubbens henvendelse kom initielt gjennom e-mail fra Morten Sandberg. Senere har jeg fått oversendt et omfattende faktumunderlag og et oversendelsesbrev (i form av et mailvedlegg) undertegnet av Turid McAdam og Morten Sandberg på klubbens vegne. Jeg skal nedenfor gjengi den oppdragsbeskrivelse som er gitt i oversendelsesbrevet. Dette gjøres ordrett ved at oppdragsbeskrivelsen tas inn i betenkningen i den form den ble oversendt til meg, se pkt 2. Deretter gir jeg en oversikt over enkelthetene i det faktumunderlag som for øvrig er oversendt, se pkt 3. I pkt 4 gir jeg en oversikt over regelverket produktkontrolloven og internkontrollforskriften og de mest sentrale regler i regelverket. Her behandles også sanksjoner som mulig straffe- og erstatningsansvar ved brudd på regelverket.

2 Pkt 5 inneholder så den juridiske vurderingen jeg gjør på bakgrunn av faktumunderlaget og regelverket. 2. OPPDRAGSBESKRIVELSE Styret i Nøklevann ro- og padleklubb (NRPK) har som oppfølging av vedtak på klubbens årsmøte oppnevnt undertegnede, Turid McAdam og Morten Sandberg til å innhente en juridisk avklaring. Forholdet som ønskes vurdert er hvorvidt NRPK ivaretar sine forpliktelser i forhold til HMS- forskriften og produktkontrollovens krav om at forbrukertjenester skal forebygge helseskade og være sikre, dersom ikke-medlemmer av klubben i følge med et medlem gis anledning til å bruke klubbens materiell i klubbens åpningstid, gitt klubbens eksisterende regler og rutiner for bruk av materiellet, og om det er aktuelt med ekstra tiltak og rutiner for å tilfredsstille lovens krav, jf forslag 4a og 4b til klubbens årsmøte. Det dreier seg i praksis om en juridisk vurdering av betingelsene for at medlemmer kan ta med et ikke-medlem i kajakk, kano eller robåt på Nøklevann i åpningstiden, uten at dette kommer i konflikt med bestemmelsene i HMS -forskriften og produktkontrolloven. Bakgrunnsopplysninger Nøklevann Ro og Padleklubb er et idrettslag tilsluttet Norges idrettsforbund. Klubben har et anlegg med båter og utstyr for bruk av båtene beliggende ved Nøklevann nær Rustadsaga i Østmarka, Oslo. Nøklevann er ca 3 km langt. Vannet er skjermet for motorisert ferdsel. Vannet har ikke spesielle risikofaktorer knyttet til strøm eller vind. Med unntak av et mindre område i nordvestenden av vannet, er ikke topografien langs Nøklevann til hinder for normal ilandstigning etter eventuell båtvelt. Klubbens formål er tredelt: 1. Å tilrettelegge for roing og padling på Nøklevann, også for funksjonshemmede. 2. Å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund. 3. Å jobbe aktivt for å bevare Nøklevann som et friluftsområde til nytte for lokalbefolkningen i omegnen. NRPK er en medlemsklubb med ca 4000 medlemmer. Medlemmene kan benytte klubbens materiell i åpningstiden. Materiellet benyttes av medlemmene til rekreasjon og trening. Det tilrettelegges ikke for konkurranseidrett i klubbens regi. 2

3 Klubben holdes åpen og betjenes av nøkkelvakter i åpningstiden. Nøkkelvakter er medlemmer som innehar nøkkel til anlegget. Disse kan benytte klubbens materiell til enhver tid. Klubben har regler om hvor mange båter et medlem eller en familie med familiemedlemskap kan låne i åpningstiden. Klubbens medlemmer er forsikret i If. Direktoratet for samfunnsberedskap tok for noen år siden kontakt med Norges Padleforbund for å få til en felles innsats for å forebygge padleulykker. I forlengelsen av dette ble det iverksatt tiltak i NRPK med sikte på økt fokus på HMS. Ett av tiltakene fra styrets side innebar en endring av en romslig praksis hva gjelder håndtering av en medlemsregel om at klubbens båter kan bare benyttes av medlemmer. Denne praksisen hva gjelder medlemmenes anledning til å ta med seg ikke-medlemmer var etter det vi forstår ikke nedfelt skriftlig. Frem til sommeren 2008 var praksis at et medlem kunne ta med et ikke-medlem (venn, kollega, familie) innenfor rammen av det antall båter vedkommende var berettiget til å låne. Styret i klubben endret praksisen fra sommeren 2008, slik at det ikke lenger var anledning til å ta med et ikke-medlem. Styrets begrunnelse var sammensatt. Det ble blant annet vist til problemer knyttet til utglidende praksis. Det sittende styret har i 2009 enstemmig valgt å opprettholde innskjerpingen i medlemsreglene. Det vesentlige i denne sammenhengen er kun begrunnelsene og vurderingene knyttet til HMS og Produktkontrolloven. I forhold til dette vurderte styret ikke-medlemmer som generelt mindre kompetente og erfarne brukere av båt, og fant at kravet til sikkerhet derved ikke ble godt nok ivaretatt innenfor de vilkår loven stiller. Styret i klubben fryktet både ulykker og påfølgende erstatnings- og strafferettslig ansvar. Innskjerpingen ble ikke gjort gjeldende utenfor klubbens åpningstider, hvilket innebar at medlemmer med nøkkel til klubbens anlegg og materiell fortsatt kunne ta med ikkemedlemmer utenfor åpningstiden. Begrunnelsen for ulik praksis var dels at klubben først og fremst har et ansvar i åpningstiden, og dels at nøkkelmedlemmene har god nok kompetanse i sikker bruk av båter. Avviklingen av praksisen med å kunne ha med et ikke-medlem i klubbens båter har vært omdiskutert både i klubbens styre og blant klubbens medlemmer. Uenigheten har gått på flere forhold, men det relevante i denne sammenhengen er spørsmålet om hvorvidt innskjerpingen var nødvendig for å unngå å komme i konflikt med produktkontrolloven og HMS-forskriften. Det er imidlertid generell enighet om at klubbens praksis skal være juridisk sett forsvarlig og i samsvar med de krav som stilles til NRPK som tilbyder av sikker forbrukertjeneste. Dersom en praksis med fleksibel adgang til at ikke-medlemmer kan bruke klubbens materiell innenfor gitte rammer reetableres, skal klubbens styre ha god 3

4 sikkerhet for at en slik praksis også er å betrakte som forsvarlig ut fra juridiske betraktninger. På klubbens årsmøte i mars 2009, ble det fremmet forslag om å gjeninnføre tidligere praksis.. Årsmøtet valgte å imidlertid å utsette saken, i påvente av en grundig juridisk vurdering av spørsmålet opp mot produktkontrolloven og krav til HMS. Når problemstillingen er vurdert juridisk skal saken, inklusiv de juridiske vurderingene, oversendes Norges padleforbund for uttalelse. Saken skal deretter behandles på ekstraordinært årsmøte, fortrinnsvis høsten 2009. HMS-status i NRPK Klubben har i de senere år drevet et omfattende arbeid med sikte på å imøtekomme produktkontrollovens formål og krav, samt forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), jf vedlagte dokumenter. Vi vil i det følgende kort peke på de viktigste tiltak, rutiner og regler i NRPK med tanke på sikkerhet. Klubben har: - En HMS-ansvarlig person med overordnede ansvar for å se til at klubben utarbeider og følger rutiner som på en best mulig måte sikrer at klubbens aktiviteter kan skje på en forsvarlig måte. - En materialforvalter med et overordnet ansvar for at båter og utstyr, inklusive redningsvester, er tilfredsstillende når det gjelder sikkerhet, funksjon og forskriftsmessige krav. - En kursansvarlig for introduksjonskurs, med overordnet ansvar for at det blir gitt tilstrekkelig opplæring i sikkerhetsspørsmål til nye medlemmer av klubben. Kursene har også vært åpne for øvrige medlemmer av klubben siden 2008. - En tilgjengelig redningsflåte og redningsbøye. Klubbens båter er merket iht stabilitet og ferdighetskrav. Klubbens utvalg av flytevester i ulike størrelser og av ny dato, er godt. - Nøkkelvakter som skal gi råd og anbefalinger om sikkerhet til medlemmer. Nøkkelvaktene har gått kurs i regi av klubben. Hensikten med kurset er bl.a. å øke fokus på sikkerhet for å unngå alvorlige ulykker, øke kompetansen hos 4

5 nøkkelvaktene, redusere skadeomfanget på båtene våre, samt bevisstgjøre vaktene på ansvaret som aktive veiledere. - En rutine for registrering og oppfølging av farlige hendelser. - Sikkerhetsregler for padling og roing på Nøklevann som er tydelig kommunisert til medlemmene. Det er et krav at medlemmene skal bruke vest og som et minimum kjenne sikkerhetsreglene; 1. Bruk vest. Alle som bruker klubbens båter skal ha vest på - det er ikke nok å ha den med i båten. Små barn og de som ikke kan svømme må ha redningsvest. 2. Hold deg langs land, spesielt når det er kaldt i vannet. 3. Dersom du velter, svøm til land. IKKE bruk opp kreftene på å få med deg båten. 4. Ha med deg tøyskift og håndkle. Oppbevares i vanntett sekk eller i klubben mens du er på vannet. Klubbens hjemmeside, klubbens medlemsblad og oppslag ved klubbens anlegg på Nøklevann inneholder mer utfyllende informasjon om sikkerhet ved padling spesielt for Nøklevann, men også for padling og roing mer generelt. Det vises for øvrig til vedlagte HMS dokumenter for NRPK. Avgrensninger og problemstillinger som ønskes vurdert: Det ble fremmet to endringsforslag på årsmøtet i NRPK i mars 2009. Forslag 4a og 4b, med det til felles at de begge fremmet forslag om å reetablere praksisen om at medlemmer kan ha med ikke-medlemmer ved padling og roing på Nøklevann i klubbens åpningstid. Forslag 4b omfattet også andre forhold: Forslag om rutiner for håndtering av medlemmer som ikke kan vise gyldig medlemsbevis. I tillegg inneholdt det forslag om aktuelle tilleggsrutiner, samt regler for utlån av antall båter ut over gjeldende norm. Styrets flertall fremmet merknad som gikk i mot begge forslagene i sin helhet. Styrets mindretall fremmet en mindretallsmerknad, som i prinsippet støttet forslag 4a og deler av forslag 4b, dog med endringer og tilføyelser. 5

6 Det relevante i denne sammenhengen er begrenset til spørsmålet om hvorvidt NRPK i tilstrekkelig grad ivaretar sine forpliktelser i henhold til HMS forskriften og produktkontrollovens formål og krav, dersom ikke-medlemmer av klubben gis anledning til å bruke klubbens materiell i følge med et medlem i klubbens åpningstid. For det første: Gitt de tiltak som allerede er gjort for å oppfylle HMS-forskriften og lovens krav til sikker forbrukstjeneste med blant annet å sørge for at materiell er i forsvarlig stand, og at informasjon om sikkerhetsregler er kommunisert og kjent for medlemmene: Er det i det hele tatt behov for særskilte tiltak rettet inn mot ikke- medlemmer, som padler eller ror i følge med et medlem, gitt at vedkommende person ikke, av åpenbare grunner, er uskikket for ferdsel i båt og under de aktuelle forholdene på Nøklevann. For det andre: hvis det gis tillatelse for ikke-medlem til å ro/padle med klubbens båter, sammen med medlem i klubbens åpningstid? Dersom det er behov for særskilte tiltak. Vil følgende prosedyre kunne ivareta HMS- forskriften og produktkontrollovens intensjon og krav til sikker forbrukertjeneste?: Ikke-medlemmer som er invitert med til padling/roing av et medlem må: - Lese de 4 grunnleggende sikkerhetsreglene for padling på Nøklevann. - Lese følgende tekst: Jeg er svømmedyktig og har tilstrekkelig informasjon og kompetanse til å vurdere forholdene på Nøklevann, samt tilstrekkelig kompetanse og erfaring til forsvarlig gjennomføring av padling/roing på Nøklevann i følge med et medlem av klubben. - Forplikte seg til å følge medlemmets og nøkkelvaktens anvisninger i båten og på klubbanlegget - Gjøres skriftlig oppmerksom på at klubbforsikring ikke gjelder for dem. - Signere på at informasjonen og betingelsene for padling/roing i følge med medlem er lest og forstått. 6

7 Medlemmet som vertskap må: -Signere i gjesteprotokollen på at de selv har lest og forstått informasjonen og betingelsene for ikke-medlemmers padling/roing i følge med et medlem. HMS ansvarlig må: Sørge for at det opprettes en gjesteprotokoll med overnevnte informasjon. Nøkkelvaktene må: Følge opp rutinen, på lik linje med øvrige rutiner for veiledning og registrering ved utlån av materiell på klubben i NRPK s åpningstid. Dette innbefatter å avvise ikke-medlemmet dersom det av sikkerhetshensyn er åpenbart at vedkommende er uskikket for ferdsel i båt under de rådende forhold på Nøklevann. For det tredje: Dersom ingen av de to overnevnte alternativer vurderes som forsvarlige, ber vi om en vurdering og beskrivelse av andre mulige løsninger. For det fjerde: Det faktum at ikke-medlemmer ikke er omfattet av klubbens forsikring, har vært anført som et argument mot at de gis adgang til å padle eller ro sammen med et medlem i klubbens åpningstid. Er det juridisk grunnlag for å vurdere dette som en så vidt alvorlig mangel i klubbens forbrukertjeneste at det i seg selv taler i mot at ikke-medlemmer får bruke klubbens materiell sammen med et medlem? Til sist: Er det andre forhold enn spørsmål knyttet til produktkontrolloven eller HMS- forskriften, som kan med føre straffe- eller erstatningsansvar for klubbens ledelse, 7

8 3. DET ØVRIGE FAKTUMUNDERLAG Foruten brevet med oppdragsbeskrivelse består det oversendte faktumunderlag av: Produktkontrolloven Internkontrollforskriften Årsmøte NRPK Sakspapirer Årsmøte NRPK Referat Mandat for utredning oppfølgning av årsmøtevedtak Lov for NRPK Internkontrollsystem for NRPK Arbeidsintstruks for HMS-ansvarlig i NRPK Instruks for kontroll av NRPK s båter Instruks for kontroll av vester og spruttrekk Instruks for turledere for klubbturer Vaktinstruks Generell info om NRPK Medlemsregler for NRPK Artikkelinformasjon om medlemskap i NRPK Aldersgrense 12 år retningslinjer Artikkel i medlemsinformasjon Sikkerhet ved padling ved Knut Sørby Informasjon om klubbforsikring i IF Informasjon om Nøklevann på klubbens hjemmeside Diskusjon Norges Padleforbunds Forum Brevveksling Gjøvik Padleklubb og DSB Norges Padleforbund om sikkerhet 8

9 4. OVERSIKT OVER HOVEDPUNKTENE I PRODUKTKONTROLLOVEN OG INTERNKONTROLLFORSKRIFTEN OG PRINSIPPER OM ERSTATNINGSPLIKT OG STRAFFEANSVAR 4.1 Produktkontrolloven Produktkontrolloven 6 november 1976 nr 79 har for det første til formål å forebygge at produkter og forbrukertjenester medfører helseskade, herunder å sørge for at produkter og forbrukertjenester er sikre, jfr 1 bokstav a. For det annet har loven til formål å forebygge at produkter medfører miljøforstyrrelse, blant annet i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall, støy og lignende, jfr 1 bokstav b. Det er det førstnevnte formål som er relevant i relasjon til NRPK s aktiviteter. Det er likevel et prinsipielt spørsmål om loven gjelder for aktivitetene i en idrettsklubb som NRPK, ettersom klubben ikke omsetter produkter eller forbrukertjenester mot vederlag bruken av båtene mv er gratis også når ikke-medlemmer inviteres med. Lovens saklige virkeområde er meget vidt angitt i 2 og det må antas at også aktivitetene i NRPK omfattes. Jeg viser til at det ikke stilles noe krav om at produktet eller forbrukertjenesten settes i relasjon til omsetning mot vederlag i penger eller lignende. Loven omfatter langt mer enn tradisjonell omsetning, som f eks også bruk og annen behandling av produkt og forbrukertjeneste, se 2. Den stiller heller ikke krav om at det er tale om en virksomhet eller lignende. Enhver aktivitet nærmest uten hensyn til omfanget omfattes. Det er alternativet forbrukertjeneste (og ikke produkt) som er det relevante i relasjon til ikke-medlemmers bruk av båter og materiell (sammen med medlem). Forbrukertjenester er definert i 2 a femte ledd som tjenester som tilbys fysiske personer hovedsakelig utenfor næringsvirksomhet. Det å tillate at et ikke-medlem får disponere en båt klubben eier er opplagt en forbrukertjeneste, både om det skjer mot eller uten vederlag, og jeg vil også anta at det samme er tilfellet om ikkemedlemmet ikke får disponere båten fritt og på egenhånd, men kun er med et 9

1 0 medlem i en av klubbens eide båter på vannet, så lenge dette kan sies å skje i klubbens regi, dvs at det på en eller annen måte er organisert av klubben. Jeg skal si litt om de enkelte regler i produktkontrolloven som er relevante for NRPK i en situasjon der klubben tillater at et ikke-medlem er med et medlem i båt under ferdsel på Nøklevann. For det første stiller loven krav om at forbrukertjenesten er sikker, jfr 2a sjette ledd som definerer sikker forbrukertjeneste. Definisjonen er utpreget skjønnsmessig: Med sikker forbrukertjeneste menes en tjeneste som med utgangspunkt i normale vilkår for gjennomføring eller vilkår for gjennomføring som med rimelighet kan forventes, ikke medfører en uakseptabel risiko for helseskade, som ikke er i samsvar med et høyt vernenivå for menneskers helse og sikkerhet. Det ligger i definisjonen at det må tas hensyn til tjenestens art og at risiko for helseskade i seg selv ikke er til hinder for at tjenesten kan være sikker i lovens forstand. Referansen til normale vilkår for gjennomføring og hva som med rimelighet kan forventes og hva som er akseptabel, eventuelt uakseptabel risiko for helseskade, må derfor bedømmes i lys av tjenestens art. Her kan det nevnes at selv om det ligger i tjenestens art at den innebærer en viss eller ikke ubetydelig risiko, er det ikke dermed sagt at tjenesten alltid vil bli ansett usikker. Enhver person som velger å sette seg i en båt på Nøklevann, selv om dette skjer sammen med et medlem, må forstå at det er knyttet risiko til det å bevege seg i en liten båt på et vann, i første rekke risiko for drukning. Prinsipielt er det således ikke noe til hinder for at en tjeneste som dette anses som sikker. Tjenesten roper på en måte selv varsko. Videre kan det prinsipielt sett vanskelig stilles så strenge krav at tjenesten som sådan ikke kan gjennomføres, fordi eventuelle sikkerhetstiltak blir fastsatt så rigide at dette gjør gjennomføring umulig. Sistnevnte kommer jeg tilbake til nedenfor. 10

1 1 Når dette er sagt, krever det forhold at det er knyttet ikke ubetydelige risiki til utførelsen av tjenesten at forsvarlige og adekvate sikkerhetstiltak må iverksettes. I lovens 3 b er det angitt kriterier for nå en forbrukertjeneste skal anses sikker. Denne bestemmelsen må derfor sammenholdes med 2 a sjette ledd når det i et konkret tilfelle skal tas stilling til om en forbrukertjeneste er sikker. Det første kriterier er at tjenesten er i samsvar med en nasjonal standard som oppfyller kravene i harmonisert standard. Med harmonisert standard menes europeisk standard, jfr 2a siste ledd. Så vidt jeg forstår, eksisterer det ikke noen europeisk eller nasjonal standard for den type forbrukertjeneste vi her står overfor. Det innebærer at man må vurdere de øvrige kriteriene i lovens 3b for å ta stilling til om forbrukertjenesten er sikker. Siden det ikke gjelder noen nasjonal standard overhodet og det heller ikke eksisterer noen kommisjonsrekommandasjoner som gir retningslinjer (se 3b annet ledd bokstavene a og b), er det aktuelle reglene i 3b annet ledd bokstavene c), d) og e. Dette er regler for god praksis for produktsikkerhet som gjelder på det aktuelle området (c), det gjeldende tekniske utviklingsnivå (d) og det sikkerhetsnivå som med rimelighet kan forventes av brukeren (e). Dette innebærer at skrevne eller uskrevne regler og retningslinjer gitt av særforbundet og klubben selv er relevant, så lenge disse gir uttrykk for god praksis. Det gjeldende tekniske utviklingsnivå setter visse krav til båtenes og sikkerhetsutstyrets kvalitet, at båtene er sikre i konstruksjon, godt vedlikeholdt, samt at sikkerhetsutstyr som vest o l holder god standard. Når det i loven gjøres en referanse til det sikkerhetsnivå som med rimelighet kan forventes av brukeren, innebærer det at jo farligere en virksomhet er, desto strengere krav må det stilles. På den annen side kan disse kravene ikke stilles uforholdsmessig strengt, f eks så strengt at forbrukertjenesten overhodet ikke kan tilbys, fordi det blir praktisk umulig å etablere og overholde sikkerhetsregler. Dette har relevans i et tilfelle som Nøklevanns: En person som inviteres med må antas å kjenne til at det er risiko forbundet med å være ute i en liten båt på et vann, og kan f eks ikke forvente at vannet er overvåket døgnet rundt av oppsynsmenn, at det er ambulanse på klubbens område, redningshelikopter eller lignende. Det forhold at det ligger i saken 11

1 2 at opphold i båt på Nøklevann kan medføre drukning om man er uheldig, er i seg selv noe forbrukeren må regne med. Forbrukeren kan således ikke anføre at sikkerhetstiltakene skal være så rigide at det umulig kan inntreffe en drukningsulykke. Dette er noe man aldri helt kan gardere seg mot, og derfor kan man heller ikke med rimelighet, jfr lovens krav, som forbruker forvente at sikkerhetsnivå skal være så høyt at drukning er 100% utelukket. Ved siden av kravet om at en forbrukertjeneste skal være sikker, se foran, er det i lovens 3 oppstilt en generell aktsomhetsplikt. Også denne plikten er basert på en skjønnsmessig regel, der det må tas hensyn til tjenestens art mv. Første ledd innebærer at klubben skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense helseskade mv. I annet ledd er det presisert at samme krav til aktsomhet også gjelder for den som eier eller leder virksomhet som driver forbrukertjenester. Alternativet eier refererer seg her igjen til klubben, så dette blir en slags dobbeltregulering. Alternativet leder virksomhet kan nok omfatte styrets medlemmer og kanskje også en nøkkelvakt (jeg sier kan nok og kanskje fordi dette ikke kan sies med sikkerhet, i praksis bør man i alle fall innrette seg slik at lovens krav her omfatter styrets organisering av aktivitetene). I praksis er det her tale om å iverksette forebyggende tiltak i form av kontroll med båter og sikkerhetsutstyr, instrukser for bruk osv. Aktsomhetsplikten omfatter for det annet også det å erverve kunnskap som er nødvendig for å kunne vurdere faren for helseskade, se 3 fjerde ledd. I praksis betyr det at klubben ved styret, nøkkelvakter og medlemmer ellers må ha kunnskap om bruken av båter og sikkerhetsutstyr og være klar over risiki knyttet til aktivitetene, herunder de som knytter seg til det å ta med seg et ikke-medlem. For det tredje omfatter aktsomhetsplikten å gi brukeren av forbrukerproduktet tilstrekkelig og relevant informasjon, slik at denne kan settes i stand til å vurdere sikkerheten selv, se 3 femte ledd. Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens og mottagerens behov. 12

1 3 De regler jeg foran har gjennomgått er de viktigste og mest relevante i forbindelse med det problem jeg er blitt bedt om å utrede den situasjon at et ikke-medlem er med et medlem i båt på Nøkkelvann sammen med et medlem. De øvrige reglene i loven er av mer administrativ karakter og gjelder i større grad produkter enn tjenester. Jeg kommer nedenfor tilbake til mulig straffansvar ved brudd på produktkontrolloven, se lovens 12. 4.2 Internkontrollforskriften Forskrift 12 juni 1996 nr 1127 om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) retter seg ikke bare mot produkter og forbrukertjenester, men oppstiller krav til helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter mer generelt. Dette fremkommer gjennom forskriftens 2 der dens virkeområde fastsettes. Her fremgår det at forskriften gjelder virksomheter som omfattes av en lang rekke lover; herunder produktkontrolloven. Formålet med forskriften er gjennom systematisk gjennomføring av tiltak å fremme forbedringsarbeid i virksomhet innen arbeidsmiljø og sikkerhet, forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester og vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås, jfr 1 strekpunktene 1-3. Det ligger i forskriftens korttittel internkontrollforskriften at den oppstiller krav til virksomhetenes internkontroll. Forskriften har sin sentrale side mot arbeidsmiljøet i virksomheter i bred forstand. Det fremkommer indirekte ved at den flere steder refererer til arbeidstakerne og deres representanter og ved at forskriften administreres av AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet). Det kan derfor stilles spørsmål ved om forskriften overhodet gjelder for en idrettsklubb som NRPK. Dette må under en viss tvil besvares bekreftende. Det sentrale ved bedømmelsen av forskriftens virkeområde er om det kan sies å foreligge en virksomhet, se 2. Virksomhetsbegrepet er kjent i mange deler av norsk rett (arbeidsrett, skatterett, erstatningsrett mv) og må fastsettes konkret i relasjon til de rettsregler det er tale om. Det er altså ikke noe alminnelig virksomhetsbegrep i norsk rett. Det er klart at 13

1 4 en klubb kan anses som en virksomhet, f eks når den ansetter arbeidstaker, derved er klubben omfattet av arbeidsmiljøloven. Som eksempel kan nevnes at en klubb ansetter en trener. Det må likevel oppstilles en nedre grense der det hele er uformelt og mest har hobby- og fritidspreg. På samme måte vil jeg anse det som sikkert at NRPK ville bli ansett som en virksomhet i internkontrollforskriftens forstand om klubben hadde ansatte som drev med utleie av båter dette gjelder uavhengig av klubbens størrelse (medlemsantall mv), fordi formålet med forskriften tilsier det. Mer tvilsomt kan det være når det som her er tale om aktiviteter man ikke tar vederlag for og som ikke har noe egentlig profesjonelt preg over seg. Etter min mening må man likevel legge til grunn at internkontrollforskriften gjelder fordi formålet med sikkerhetsreglene i forskriften tilsier en vid tolkning. Dette synes også i samsvar med den kommentar som er gitt til forskriftens enkelte regler fra departementet som ligger ved forskriften slik den er oversendt til meg. Det fremgår her at forskriften omfatter både offentlig og privat virksomhet av alle slag, herunder forbrukertjenester. Den nedre avgrensning synes å være at det bare er privatpersoner/forbrukere som ikke omfattes av forskriften. Jeg ønsker imidlertid å supplere dette med at departementets uttalelser her neppe kan tas helt på ordet. Det er således hele tiden en forutsetning at det er tale om en virksomhet og man kan nok tenke seg at klubber som driver ideelt ikke anes å drive virksomhet, hvis det er en liten klubb og aktiviteten er sporadisk mv. Jeg vil imidlertid understreke at det ikke er noe poeng i å spekulere hvor grensen går her for NRPK. NRPK bør legge til grunn at en klubb med såpass mange medlemmer og såpass omfattende aktivitet som lar ikke-medlemmer få tilgang til klubbens båter i ferdsel på Nøklevann driver en virksomhet i forskriftens forstand, selv om aktiviteten er gratis og ideelt motivert. Når det så gjelder de enkelte reglene i internkontrollforskriften er det først og fremst tale om å lage rutiner og reglementer mv og å dokumentere disse, se forskriftens 5. Dersom man overholder de spesifiserte krav til internkontroll som er angitt i 5 og dokumenterer dette slik bestemmelsen foreskriver, har man praktisk sett oppfylt forskriftens krav. Som jeg kommer tilbake til umiddelbart nedenfor, er brudd på forskriften straffesanksjonert, jfr 10. 14

1 5 4.3 Straff Produktkontrolloven inneholder en rekke pliktregler som oppstiller krav til produkter og forbrukertjenester. Den er også straffesanksjonert, jfr 12, noe som innebærer at klubben eventuelt kan straffes med såkalt foretaksstraff (bøter) dersom loven ikke overholdes. I prinsippet kan man nok også tenke seg straffansvar for medlemmer av klubbens styre, jfr den vide formuleringen i straffebudet ( Den som forsettelig eller uaktsomt ), men i praksis er dette antagelig nokså teoretisk. På tilsvarende måte er brudd på internkontrollforskriften straffesanksjonert, jfr forskriftens 10. Også her er det aktuelle foretaksstraff, dvs bøtestraff for klubben som sådan. 4.4 Erstatningsansvar Man kan også tenke seg at klubben kan komme i erstatningsansvar overfor en skadelidt eller dennes etterlatte om lovens og/eller forskriftens regler tilsidesettes. Loven/forskriften har ikke egne erstatningsregler, med den følge at man må falle tilbake på alminnelig ulovfestet erstatningsrett. Man kan tenke seg et ansvar for klubben etter ulovfestet rett både i forhold til et medlem og/eller et ikke-medlem som skader seg eller forulykker under ferdsel på vannet. Man kan også tenke seg et ansvar for klubben etter skadeserstatningsloven 13 juni 1969 nr 26 i form av identifikasjon med et klubbmedlem som eventuelt begår en uaktsom handling (eller unnlatelse), ved at klubben hefter uten skyld for de feil og forsømmelser medlemmet måtte begå, jfr 2-1. Det siste er likevel lite praktisk, ettersom forutsetningen etter skadeserstatnngsloven 2-1 er at klubben er arbeidsgiver og hefter for en arbeidstaker (medlemmet). Så lenge arbeidet som nøkkelvakter er frivillig og ubetalt, kommer ikke denne loven til anvendelse for eventuell uaktsom adferd fra nøkkelvaktene ved at disse f eks ikke overholder regler om informasjon om risiki mv til ikke-medlemmer. I norsk rett må det foreligge et ansvarsgrunnlag (1), årsakssammenheng (2) og som hovedregel økonomisk tap (3) for at erstatningsansvar skal bli aktuelt. De regler jeg 15

1 6 har omtalt foran gjelder ansvarsgrunnlaget, og det praktiske er altså ulovfestede regler om skyld (culpa). Men det må altså også foreligge årsakssammenheng og økonomisk tap. Hvis klubben f eks uaktsomt har unnlatt å informere et ikke-medlem om risiki, men skaden skjer ved at lynet slår ned, foreligger ikke årsakssammenheng og intet ansvar oppstår. Kravet om økonomisk tap innebærer at den skadelidte eller dennes etterlatte må ha lidt et økonomisk tap. Hvis et barn skades, vil dette kravet ofte ikke være oppfylt. Skades eller omkommer en voksen, vil det i førstnevnte tilfelle være tale om tapt arbeidsfortjeneste/tap i fremtidig erverv og i sistnevnte om erstatning til de etterlatte. Jeg kommer nå med enkelte kommentarer om innholdet i ansvarsgrunnlaget, altså kravet til skyld (culpa) etter ulovfestede regler. Dette er et krav som forutsetter en skjønnsmessig helhetsvurdering. Klubben blir ikke ansvarlig for et hendelig uhell som f eks at lynet slår ned, eller at en person fryser i hjel i vannet etter et velt, forutsatt at sikkerhetstiltak forsvarlig er forberedt og iverksatt (varsling om farer, sikre båter, gode vester osv). Dette innebærer i praksis at man kan se bort fra erstatningsansvar dersom kravene etter produktkontrolloven og internkontrollforskriften er overholdt. Disse kravene er skjønnsmessige, akkurat som innholdet i culpanormen (kravene til aktsomhet) og de må for alle praktiske formål anses å falle sammen. Teoretisk kan man likevel tenke seg at man kan bli ansvarlig selv om kravene etter loven og forskriften er oppfylt, men dette er i høyeste grad upraktisk og ikke en situasjon jeg mener klubben bør ta hensyn til. Klubben bør kunne innrette seg på at dersom de nevnte lov- og forskriftskrav er oppfylt, så er sikkerhetstiltakene forsvarlige også i erstatningsrettslig forstand. Ansvar kan selvfølgelig likevel inntreffe, hvis f eks regler og retningslinjer som er vedtatt av klubben (for å oppfylle kravene etter loven og forskriften) ikke etterleves, f eks fordi en nøkkelvakt slipper et barn ut i en båt på en dag med dårlige værforhold. Vi har i norsk rett en del rettspraksis omkring klubbers uaktsomhetsansvar (erstatning) og også juridisk teoretiske fremstillinger om dette. Om sistnevnte kan jeg vise til min egen bok Foreningsrett, tredje utgave, Oslo 2008, som bredt behandler både klubbens ansvar i forhold til klubbmedlemmer (s 352 flg) og ikkemedlemmer (s 402 flg). Her er også den relevante rettspraksisen gjengitt. Jeg ser liten grunn til å redegjøre i detalj for disse sakene, men henviser til dem slik at 16

1 7 eventuelt interesserte kan sette seg nærmere inn i dem. Jeg viser også til de nevnte sider i Foreningsrett der flere av sakene er gjengitt. Se Rt 2000 s 1991 og Rt 2001 s 1221 (begge dommer om ansvar i alpinbakker), Rt 1987 s 1346, Rt 1959 s 1244, RG 1951 s 776 og RG 1958 s 300. Jeg nevner også en meget sentral høyesterettsdom om en klubbs ansvar i forhold til et medlem, den såkalte Mellemværtfsaken i Rt 1990 s 829, se gjengivelsen i Foreningsrett, s 353. Er virksomheten risikabel nok, kan en klubb ikke bare komme i ansvar i forhold til tredjemenn, men også egne medlemmer. Saken gjelder slippsetting av en hardangerjakt under dugnadsarbeid i klubben, der slippen røk og vaieren drepte et medlem som deltok i dugnaden. Høyesterett mente at sikkerhetstiltakene ikke var forsvarlige og idømte ansvar. Det ble påpekt at arbeidet skjedde uten noen organisering og ledelse. Jeg vil nok en gang presisere at dersom man oppfyller krav til forsvarlig organisering og ledelse ved at sikkerhetstiltak er planlagt og iversksatt etter produktkontrolloven og internkontrollforskriften, se foran, vil ansvar i praksis ikke oppstå, fordi man alt i alt vil anse aktivitetene som forsvarlige. Det er således en totalvurdering i et skjønn, der aktivitetens art (risiko mv) må avveies mot andre hensyn som sikkerhet, hensynet til fri utfoldelse, glede, naturopplevelser og i noen grad også det at tredjemann er klar over at virksomheten ikke er risikofri. Når sistnevnte nevnes, vil jeg presisere at man likevel ikke kan operere med noe prinsipp om at en risiko kan anses akseptert av skadelidte, slik at det av denne grunn alene ikke kan bli ansvar. Således kan det ikke anføres at et ikke-medlem selv må være klar over at det kan være farlig å være med i en båt på Nøkkelvann, ergo inntrer ikke noe ansvar. Man har uansett en plikt til å iverksette tiltak mv etter loven og forskriften, men disse tiltakene mv må som sagt tilpasses arten av virksomhet. Som jeg har påpekt foran og kommer tilbake til nedenfor, kan risikoen for skade og drukning naturligvis ikke helt elimineres. Det at denne risikoen alltid vil være til stede, selv om sikkerhetstiltakene er adekvate, er noe ikke-medlemmet må ta i betraktning. Det kan dermed som påpekt foran ikke stilles så strenge krav til sikkerhet mv, at tjenesten overhodet ikke kan tilbys, f eks fordi man ikke kan eliminere all risiko. 17

1 8 5. KONKRET VURDERING 5.1 Spørsmål 1 Produktkontrolloven og internkontrollforskriften: Spørsmål 1: Er det i det hele tatt behov for særskilte tiltak rettet mot ikkemedlemmer som padler eller ror i følge med et medlem, gitt at vedkommende person selv ikke av åpenbare grunner, er usikket for ferdsel i båt og under de aktuelle forholdene på Nøklevann? Svar: Dette spørsmålet må prinsipielt vurderes isolert for loven og forskriften. Så lenge det er tale om en forbrukertjeneste i lovens forstand og forskriften også kommer til anvendelse, se foran, må svaret bli ja. Det kan riktignok kanskje diskuteres om loven og forskriften også gjelder i forhold til medlemmene, men svaret på dette er nok nei. (Hadde loven og forskriften gjeldt også for medlemmene, gir spørsmålet om å skille mellom medlemmer og ikke-medlemmer ingen særlig mening). Loven og forskriften inneholder særlige krav, se foran, som ikke er tilfredstilt hvis man ikke utarbeider regelverk og rutiner og besørger aktivt at dette implementeres og følges opp. Dette er ikke nødvendig utelukkende i relasjon til medlemmene, fordi regelverket altså ikke gjelder i relasjon til dem. 5.2 Spørsmål 2 Produktkontrolloven og internkontrollforskriften: Spørsmål 2: Dersom det er behov for særskilte tiltak: Vil følgende prosedyre kunne ivareta HMS- forskriften og produktkontrollovens intensjon og krav til sikker forbrukertjeneste?: Ikke-medlemmer som er invitert med til padling/roing av et medlem må: - Lese de 4 grunnleggende sikkerhetsreglene for padling på Nøklevann. - Lese følgende tekst: Jeg er svømmedyktig og har tilstrekkelig informasjon og kompetanse til å vurdere forholdene på Nøklevann, samt tilstrekkelig kompetanse 18

1 9 og erfaring til forsvarlig gjennomføring av padling/roing på Nøklevann i følge med et medlem av klubben. - Forplikte seg til å følge medlemmets og nøkkelvaktens anvisninger i båten og på klubbanlegget. - Gjøres skriftlig oppmerksom på at klubbforsikring ikke gjelder for dem. - Signere på at informasjonen og betingelsene for padling/roing i følge med medlem er lest og forstått. Medlemmet som vertskap må: -Signere i gjesteprotokollen på at de selv har lest og forstått informasjonen og betingelsene for ikke-medlemmers padling/roing i følge med et medlem. HMS ansvarlig må: Sørge for at det opprettes en gjesteprotokoll med overnevnte informasjon. Nøkkelvaktene må: Følge opp rutinen, på lik linje med øvrige rutiner for veiledning og registrering ved utlån av materiell på klubben i NRPK s åpningstid. Dette innbefatter å avvise ikke-medlemmet dersom det av sikkerhetshensyn er åpenbart at vedkommende er uskikket for ferdsel i båt under de rådende forhold på Nøklevann. Produktkontrolloven Svar: Jeg forutsetter at klubben har foretatt en organisering av sikkerheten mv slik det er beskrevet i oversendelsesbrevet s 3 og at de tiltak som er beskrevet i spørsmålet er organisert og iverksatt (dels overlappende med beskrivelsen på s 3). Da blir svaret mitt ja jeg anser lovens krav oppfylt. Når det spesielt gjelder lovens krav er disse som foran fremholdt skjønnsmessige. Det sentrale er at arbeidet vedrørende sikkerhet er gjennomtenkt og organisert og at det er kontroll med at regler mv overholdes i praksis. Har man først etablert et organisert regelverk og det kontrolleres at det overholdes, skal det meget til før man kan si at lovens skjønnsmessige krav ikke er oppfylt. Disse refererer som foran nevnt til god praksis på det aktuelle området, til gjeldende tekniske utviklingsnivå, til det som med rimelighet kan forventes av brukeren, se i alle 19

2 0 tilfelle lovens 3b samt til aktsomhet og rimelige tiltak for å forebygge helseskade, se 3 annet ledd. Det må da foretas en avveining mellom hva som er rimelig og forsvarlig når man tar tjenestens art i betraktning ( farlighet mv) og hensynet til fri utfoldelse og den enkelte persons egetansvar, se lovens 3 annet ledd siste punktum som oppstiller krav om at også mottageren av tjenesten skal utvise aktsomhet. I en helhetsvurdering kan jeg vanskelig se for meg andre mulige tiltak mv som kan komme i tillegg eller erstatte de tiltak som er iverksatt og som forutsettes iverksatt (i følge spørsmålets forutsetninger). Jeg kan heller ikke se for meg at noen av de foreslåtte tiltak som sådanne ikke er forsvarlige nok. Jeg nevner likevel at tiltakene i noen grad må iverksettes selektivt mot ikkemedlemmet avhengig av alder og andre personlige forutsetninger som båtvanthet og lignende. Nøkkelvaktene må således være spesielt påpasselige når det gjelder informasjon og bedømmelse av ferdigheter i forhold til en person i lav alder og/eller en person som i utgangspunktet ikke er båtvant. Således kan man tenke seg at slike må avvises, som ledd i en utøvelse av sikkerhetstiltakene. Først da kan man si at tiltakene er oppfylt. I praksis skjer det i Norge utleie av kajakker, båter mv, der forbrukeren mot betaling får overlatt en kajakk, båt mv til eget bruk uten at det følger med en annen person med kompetanse. Slike utleieforetak må selvsagt oppfylle lovens krav. I NRPK sitt tilfelle er det slik at et medlem alltid vil være sammen med det aktuelle ikke-medlemmet. Dette er et svært viktig sikkerhetstiltak i seg selv og går ut over hva loven krever, ettersom lovens vilkår jo kan være oppfylt også ved utleie der forbrukeren er alene om bord. Poenget er at de regler, rutiner mv som NRPK har innført og som også ligger i spørsmålets forutsetning synes å gjenspeile god praksis på området og man kan vanskelig tenke seg andre tiltak mv uten helt å forby et ikke medlem å være med. Loven kan ikke tolkes så strengt at den i seg selv utgjør et hinder for at et ikke medlem kan være med. Da ville jo utleievirksomhet av kajakk, kano, båter mv der forbrukeren er alene ikke kunne gjennomføres. Det er derfor klart at loven ikke kan tolkes slik at regelverket og praksisen fastsettes så rigid at man av praktiske grunner ikke kan ta med et ikkemedlem. Når man så tar i betraktning at kravene er skjønnsmessige, se foran, og tiltakene fremstår som forsvarlige og det er et system for å sikre at det etterleves, 20

2 1 er jeg for min del ikke i tvil om at tiltakene mv er tilstrekkelige til at lovens krav er oppfylt. Internkontrollforskriften Også kravene til internkontroll er skjønnsmessige, se forskriftens 5 første ledd. I 5 oppstilles det likevel en del mer konkrete krav til virksomheten og til dokumentasjon, se foran. Selv om klubben ikke har arbeidstakere (nøkkelvaktene/medlemmene er ikke det, se foran), må altså kravene i 5 som refererer til arbeidstaker oppfylles. Jeg går ikke inn på de detaljerte kravene i pkt 1-8, ettersom jeg legger til grunn at de tiltak klubben har iverksatt og som fremgår av spørsmålets forutsetninger innebærer at kravene er oppfylt. Det eneste punkt det kan være en viss usikkerhet om er pkt 4, om å fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet. Indirekte kan man si at det regelverk og rutiner man har som regulerer sikkerheten også fastsetter mål, men det kan nok være en fordel om man utarbeider et lite regelverk på et par paragrafer som sier noe om målene (gjerne noe lignende formålsbestemmelsen i lovens 1 som jo oppstiller slike mål). De krav til internkontroll som for øvrig gjelder etter 5 og som må dokumenteres skriftlig synes ivaretatt av klubben. Dokumentasjonen behøver således ikke skje på noen spesiell måte: Det er tilstrekkelig at regelverk og rutiner er skriftlige slik tilfellet er. Kravene til dokumentasjon er skjønnsmessige, jfr forskriftens 5 annet ledd, der virksomhetens art mv må tas i betraktning. Det vil opplagt bli stilt strengere krav til en større virksomhet med arbeidstakere enn til en klubb som NPRK uten arbeidstakere. 5.3 Spørsmål 3 Spørsmål 3: Dersom ingen av de to overnevnte alternativer vurderes som forsvarlige, ber vi om en vurdering og beskrivelse av andre mulige løsninger. 21

2 2 Svar: Det ligger i de konklusjoner jeg har kommet til foran at det etter min oppfatning ikke er behov for andre mulige løsninger. 5.4 Spørsmål 4 Spørsmål 4: Det faktum at ikke-medlemmer ikke er omfattet av klubbens forsikring, har vært anført som et argument mot at de gis adgang til å padle eller ro sammen med et medlem i klubbens åpningstid. Er det juridisk grunnlag for å vurdere dette som en så vidt alvorlig mangel i klubbens forbrukertjeneste at det i seg selv taler i mot at ikke-medlemmer får bruke klubbens materiell sammen med et medlem? Svar: Det hadde vært en fordel og gjort at klubben hadde stått enda sterkere i forhold til lovens og forskriftens krav om man hadde et tilbud om forsikring også for ikke-medlemmer. Klubben bør derfor vurdere å innhente et tilbud om en slik forsikringsløsning. Når dette er sagt, anser jeg det ikke som avgjørende i den forstand at et manglende forsikringstilbud innebærer at klubbens organisering og gjennomføring av tiltak i seg selv vil komme i strid med loven eller forskriften. Jeg viser her til at hverken loven eller forskriften inneholder noe konkret krav om noe slikt og at kravene er skjønnsmessige. Det vil derfor alltid bero på en helhetsvurdering om lovens og forskriftens krav er oppfylt. Hvis de øvrige tiltak er forsvarlige som sådanne og oppfølgningen og etterlevelsen i praksis er forsvarlig, kan det etter min oppfatning ikke gjøre det totale opplegget lov- eller forskriftsstridig at man ikke har forsikring for ikke medlemmer. Jeg viser også til at ikke- medlemmet etter forutsetningene er gjort oppmerksom på forholdet, se forutsetningen i spørsmålet foran. 5.5 Spørsmål 5 Spørsmål 5: 22

2 3 Er det andre forhold enn spørsmål knyttet til produktkontrolloven eller HMSforskriften, som kan med føre straffe- eller erstatningsansvar for klubbens ledelse, hvis det gis tillatelse for ikke-medlem til å ro/padle med klubbens båter, sammen med medlem i klubbens åpningstid? Svar: Så vidt jeg kan bedømme dette, er svaret nei. Så lenge loven og forskriftens krav er oppfylt, skal det svært meget til at det kan inntre ansvar som nevnt, se foran. Jeg legger til at erstatningsrettens krav også er skjønnsmessige. I skjønnet vil det ha betydning om loven og forskriftens krav er oppfylt. Er disse ikke oppfylt, vil det lett inntre ansvar. Når det gjelder straff, må det alltid forefinnes en hjemmel for straffansvar. Slik hjemmel finnes i loven og forskriften. Er kravene etter loven og forskriften oppfylt, inntrer ikke straffansvar. I tillegg må man selvsagt overholde alminnelige regler i straffeloven om plikt til å hjelpe personer som er i nød, om ikke å forlate personer som er i nød eller er skadet osv. Disse reglene gjelder imidlertid for alle og enhver, ikke bare for NRPK. 5.6 Hovedkonklusjon Jeg anser de allerede iverksatte og beskrevne tiltak (fysiske tiltak, regelverk mv) og oppfølgningen av disse for å tilfredsstille både lovens og forskriftens krav, se dog muligheten for en mindre justering av målet ved internkontrollen. Mitt inntrykk er at NRPK har et godt organisert og forsvarlig regelverk og tiltak i relasjon til sikkerhet. Det er likevel viktig at det foretas og dokumenteres at tiltakene etterleves i praksis, slik rutinene og regelverket selv legger opp til. Lovens plikter relaterer seg således ikke bare til det å ha et regelverk, men også til det å kontrollere at det etterleves i praksis. Dette ligger under plikten til en forsvarlig organisering av tiltakene. Til syvende og sist er det ikke tale om et millimetermål i relasjon til enkeltreglene i loven og forskriften, men om organiseringen samlet sett fremstår som forsvarlig. Det er således ikke særlig praktisk med erstatnings- eller straffeansvar, hvis et mindre punkt f eks i forskriftens krav til dokumentasjon ikke 23

2 4 er overholdt, hvis opplegget totalt fremstår som gjennomgående godt og forsvarlig organisert. En domstol vil alltid måtte foreta en slik overordnet test basert på skjønn. Jeg vil gå så langt som å si at etter min mening fremstår det som klubbens styre og medlemmer har satt loven og forskriften på dagsorden på en meget tilfredsstillende måte og virkelig arbeidet seriøst for å oppfylle sikkerhetskrav. Jeg anser det derfor for forsvarlig at man under de gitte forutsetninger gjenåpner muligheten for at ikke-medlem får være med medlem i åpningstiden på Nøklevann. Vennlig hilsen Geir Woxholth professor dr juris 24