Årsregnskap og årsberetning 2007. Aluminium

og årsberetning 2007 Aluminium

side 2 HYDRO Årsberetning Hydros rapportering for 2007 For distribusjon til aksjonærene har vi utarbeidet to rapporter; og årsberetning 2007 og 2007 i korte trekk. Den første tilfredsstiller kravene til en årsrapport i henhold til norsk lov, mens den andre gir en kort presentasjon av Hydros utvikling og utfordringer i 2007. Disse rapportene er tilgjengelige både på norsk og engelsk. Vår hovedrapport for 2007 er Annual Report 2007. Denne inneholder detaljert informasjon om Hydros virksomhet, operasjonell drift, finansielle resultater, livskraftig utvikling, eierstyring og regnskaper. Rapporten finnes kun på engelsk. På www.hydro.com/rapporter er hele innholdet i disse rapportene presentert samlet med noe tilleggsinformasjon. En del av innholdet finnes imidlertid kun på engelsk. Trykte utgaver av rapportene kan bestilles på www.hydro.com, og alle delene av rapportene kan lastes ned og skrives ut etter eget valg. Hydros hovedrapportering om livskraftig utvikling er inkludert i Annual Report 2007 og ligger også på Hydros nettsider. Design: CobraCreuna Produksjon: Hydro 3700321 Print: Kampen Grafisk Publikasjonen er trykket på FSC-sertifisert papir. Trykkeriet er Svane-sertifisert.

HYDRO Årsberetning side 3 Innhold Årsberetning 4 Aksjonærnformasjon 14 Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse 17 Regnskap for konsernet F1 Noter til konsernregnskapet F7 Note 1 Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet Note 2 Endringer i regnskapsprinsipper og nye regnskapsstandarder Note 3 Presentasjon og måling av virkelig verdi Note 4 Viktige regnskapsestimater og hovedkilder til usikkerhet Note 5 Kjøp av virksomhet Note 6 Salg av virksomhet Note 7 Avhendet virksomhet Note 8 Informasjon om segmentene og geografisk fordeling Resultatregnskap Note 9 Andre inntekter Note 10 Råvarer og energikostnader Note 11 Godtgjørelse til ansatte og konsernledelse Note 12 Avskrivninger Note 13 Nedskrivninger Note 14 Forskning og utvikling Note 15 Leie- og leasingavtaler Note 16 Finansinntekter og -kostnader Note 17 Resultatskatt Balanse Note 18 Markedsbaserte verdipapirer Note 19 Fordringer Note 20 Varebeholdninger Note 21 Andre finansielle eiendeler og forpliktelser Note 22 Bygninger, maskiner, inventar og lignende Note 23 Immaterielle eiendeler F7 F14 F14 F15 F18 F19 F19 F24 F27 F27 F27 F28 F37 F37 F37 F37 F38 F38 F39 F39 F39 F39 F39 F40 F41 Note 24 Goodwill Note 25 Tilknyttede selskaper Note 26 Felleskontrollerte foretak Note 27 Eiendeler i sameie Note 28 Banklån og annen kortsiktg rentebærende gjeld Note 29 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Note 30 Langsiktige lån Note 31 Avsetninger Note 32 Pensjonskostnader og forpliktelser Note 33 Utsatt skatt Note 34 Egenkapital Tilleggsinformasjon Note 35 Kapitalstyring Note 36 Utbytte Note 37 Garantiansvar Note 38 Betingende eiendeler og forpliktelser Note 39 Kontraktsforpliktelser og bevilgninger til fremtidige investeringer Note 40 Finansielle instrumenter Note 41 Finansiell og kommersiell markedsrisiko Note 42 Derivater og sikringsbokføring Note 43 Informasjon om kontanstrømoppstilling Note 44 Honorar til eksterne revisorer Note 45 Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamling Note 46 Nærstående parter Note 47 Konvertering til IFRS Balanse og resultat Norsk Hydro ASA Noter til regnskapet Norsk Hydro ASA Revisjonsberetning Bedriftsforsamling F42 F43 F45 F48 F48 F48 F49 F50 F51 F53 F53 F55 F55 F58 F58 F59 F59 F60 F63 F66 F68 F69 F70 F73 F74 F87 F90 F97 F97

side 4 HYDRO Årsberetning Årsberetning Etter at Hydros olje- og gassvirksomhet fusjonerte med Statoil i oktober 2007, har Hydro gått inn i en ny epoke som Europas ledende aluminiumselskap med en solid egenproduksjon av kraft. Vi vil fortsette å satse på vår oppstrømsvirksomhet ved å utvikle en konkurransedyktig portefølje av aluminiumverk, med vekt på effektiv drift og vekstmuligheter innenfor alumina og produksjon av primæraluminium. Vi vil spille en ledende rolle når det gjelder å bygge store, nye, effektive og miljøvennlige primærverk, og vi arbeider i øyeblikket med å oppføre et stort nytt metallverk i Qatar. En strukturert, effektiv og forutsigbar prosjektutvikling og -gjennomføring vil ligge til grunn for våre globale vekstambisjoner. 2007 var et år med omfattende omstrukturering for Hydros nedstrømsvirksomhet. I tiden framover vil vi til bygge på våre ulike virksomheter innenfor valsede produkter, generelle profiler, byggsystemer, presisjonsrør og bilkomponenter, som alle har en ledende posisjon i sine respektive markeder. Vi vil fokusere på teknologisk lederskap og effektiv drift sammen med en overlegen produktkvalitet og kundeservice for å forbedre resultatene i virksomhetene. Vi vil satse på selektiv vekst innenfor de beste sektorene, blant annet innenfor den europeiske ekstruderingsvirksomheten og byggesystemer. Energivirksomheten vil spille en ledende rolle når det gjelder å sikre konkurransedyktig, langsiktig kraft til vår aluminiumvirksomhet. Vi tar også sikte på å utvikle en konkurransedyktig posisjon innenfor solenergi sammen med våre samarbeidspartnere på dette området. Viktige begivenheter i 2007 Hydro oppnådde solide resultater i 2007, noe en høy global etterspørsel og høye aluminiumpriser har bidratt til. Det underliggende resultatet fra videreført virksomhet økte til 7.847 millioner kroner, sammenliknet med 7.811 millioner kroner i 2006. Det underliggende resultatet før finansposter og skatt gikk litt ned til 9.930 millioner for året. Styret i Hydro har foreslått et samlet utbytte på fem kroner per aksje for 2007, inkludert et ekstraordinært utbytte på 3,50 kroner. I tillegg har styret forslått at det gis fullmakt til å kjøpe tilbake aksjer for om lag fire milliarder kroner for å få fleksibilitet til å utnytte forretningsmuligheter i et finansmarked preget av usikkerhet. Til sammen representerer dette en mulig utbetaling til aksjonærene på om lag ti milliarder kroner. Forslaget til utbytte og tilbakekjøp av aksjer vil bidra til en mer effektiv kapitalstruktur for Hydro. 2007 har vært et år utenom det vanlige for Hydro. Vi har vært gjennom omfattende strukturelle endringer og har nå et strømlinjeformet aluminiumselskap som er godt posisjonert for videre vekst. Hydro har nå den økonomiske slagkraft, portefølje og markedsposisjon som er nødvendig for å kunne utnytte attraktive forretningsmuligheter fullt ut. Hydros olje- og gassaktiviteter ble fusjonert med Statoil, som sammen dannet StatoilHydro 1. oktober 2007. Dette representerte en grunnleggende milepæl for Hydro, og har omformet Hydro til et aluminiumselskap i verdensklasse, med solide posisjoner innen sine tre forretningsområder: Aluminium Metall, Aluminium Produkter og Energi. I løpet av 2007 tok Qatar Petroleum og Hydro en endelig beslutning om å gå videre med byggingen av det nye primæraluminiumverket Qatalum i Qatar. Vi har også hatt god framdrift i arbeidet med å utvikle aluminavirksomheten i løpet av året. Den tredje utvidelsen av aluminaraffineriet Alunorte i Brasil er i gang, og vi har undertegnet en intensjonsavtale med det brasilianske konsernet Vale (tidligere CVRD) med tanke på å bygge et nytt aluminaraffineri i nærheten av Alunorte. I juni 2007 fullførte Hydro nedleggelsen av Søderberglinjen i Årdal, noe som markerte slutten på rasjonaliseringsprogrammet som ble iverksatt i 2005.

HYDRO Årsberetning side 5 Resultatene for nedstrømsvirksomheten forbedret seg i løpet av året, men ble påvirket av tap i ekstruderingsvirksomheten i USA. Det er gjennomført omfattende rasjonaliseringsprogrammer i løpet av 2007 for å forbedre de økonomiske resultatene i denne virksomheten, og for å justere kostnadsstrukturen i forhold til vesentlig lavere etterspørsel i markedet. Hydro benytter sin erfaring og kompetanse på energimarkedet for å sikre en konkurransedyktig kraftforsyning til selskapets produksjonskapasitet for primæraluminium. Videre samarbeider vi med eksterne partnere for å utvikle ny teknologi og nye produksjonsprosesser i solenergisektoren. Etterspørsel og statlige incentiver ventes å føre til stor vekst på markedet for solenergiløsninger. I mai 2007 offentliggjorde Hydro salget av Hydro Polymers til det britiske kjemikalieselskapet INEOS. Hoveddelen av transaksjonen ble fullført i februar 2008. Avtalen er i samsvar med vår strategi om å selge aktiviteter utenfor kjernevirksomheten, og vi tror den gir en god langsiktig løsning for Polymers. Offisielle holdninger til klimaendringer og utvikling av globale regimer og deres innvirkning på kraftprisen vil ha økende strategisk betydning for vår virksomhet. Utslipp fra aluminiumproduksjon er i øyeblikket unntatt fra kvotehandelssystemet EU Emissions Trading Scheme (ETS). ETS påvirker i øyeblikket produksjonskostnadene ved Hydros anlegg indirekte gjennom økte elektrisitetskostnader. Europakommisjonen har nylig foreslått å endre på kvotehandelssystemet med effekt fra 2013, blant annet ved også å inkludere direkte utslipp av CO 2 og PFC-gasser fra primærproduksjon og omsmelting av aluminium. Antall utslippskvoter og måten de vil fordeles på (gratis eller mot betaling) kan få relativt stor innvirkning på Hydros virksomhet både i Norge og i EU fra 2013 og framover. Hydro har inkludert klimaendringer som viktig post på dagsorden når det gjelder strategi- og forretningsutvikling, for å sikre at oppmerksomheten er rettet mot dette i forbindelse med framtidige investeringsbeslutninger og strategisk utvikling. Aksjekursutvikling Kroner 300 200 100 0 02 Hydro Oslo Børs Per 30. september 2007. 03 04 Hydro NYSE OSBEX Benchmark Index S&P 500 Investorinformasjon Hydros aksjekurs var 77,60 kroner ved utgangen av 2007. Når vi tar hensyn til utbyttet på fem kroner per aksje som ble utbetalt i 2007 og verdien på de mottatte aksjene i StatoilHydro ved utgangen av 2007, var samlet avkastning 34,80 kroner i 2007, eller 18 prosent. På bakgrunn av selskapets solide finansielle posisjon og sterke driftsresultater i 2007, har styret foreslått et utbytte på fem kroner per aksje, som skal godkjennes av generalforsamlingen 6. mai 2008. I løpet av 2007 innløste vi også 17.493.401 av våre egne aksjer for 2,9 milliarder kroner. Fusjonen av våre olje- og gassaktiviteter med Statoil ble fullført 1. oktober 2007, og alle aksjonærer mottok 0,8622 aksjer i det fusjonerte selskapet, StatoilHydro, for hver aksje de eide i Hydro. Det var ingen endring i antall utestående aksjer i Hydro som følge av fusjonen. I november 2007 søkte Hydro børsen i New York (NYSE) om å stryke aksjen fra notering, og sendte samtidig en søknad til det amerikanske kredittilsynet (SEC) om å avslutte registreringen av verdipapirer og ordinære aksjer. Avviklingen av børsnoteringen på NYSE ble gjennomført 23. november 2007, mens avslutningen av registrerings- og rapporteringsforpliktelsene hos SEC ble gjort gjeldende fra 27. februar 2008. 05 06 07

side 6 HYDRO Årsberetning Økonomiske resultater for 2007 Dette kapitlet gir et sammendag av resultatene fra Hydros videreførte virksomhet, som inkluderer Aluminium Metall, Aluminium Produkter og Energi. Sammenlikninger med tidligere perioder før 1. oktober 2007 omfatter ikke de utfisjonerte olje- og gassaktivitetene. EBIT for Hydro utgjorde 9.025 millioner kroner i 2007, sammenliknet med 7.200 millioner kroner i 2006. EBIT var påvirket av netto urealiserte tap på derivater som hovedsakelig er knyttet til LME og kraftkontrakter, og som utgjorde henholdsvis 934 millioner kroner i 2007 og 1.425 millioner kroner i 2006. EBIT omfattet også gevinster og tap på salg og øvrige kostnader som utgjorde henholdsvis et positivt beløp på 29 millioner kroner i 2007 og en kostnad på 1.540 millioner kroner i 2006. Resultatene forbedret seg i løpet av året, og reflekterer solid global etterspørsel og høye aluminiumpriser. Resultat fra videreført virksomhet utgjorde 9.158 millioner kroner i 2007, sammenliknet med 5.966 millioner kroner i 2006. Beløpene inkluderer en netto valutagevinst på 2.254 millioner kroner i 2007 og et netto valutatap på 148 millioner kroner i 2006. Disse beløpene gjelder hovedsakelig terminkontrakter på valuta som brukes til sikring av netto framtidig kontantstrøm fra driften, salgskontrakter og arbeidskapital, hovedsakelig ved å selge US-dollar og euro der sikringsbokføring ikke blir anvendt. Skattekostnaden utgjorde 3.075 millioner kroner for året 2007, noe som tilsvarer om lag 25 prosent av resultat fra videreført virksomhet før skatt. Tilsvarende beløp for 2006 var 1.952 millioner kroner, som også tilsvarte om lag 25 prosent av resultat fra videreført virksomhet før skatt. Rapportert RoaCE 1) var 14,6 prosent i 2007, sammenliknet med 10,7 prosent i 2006. Underliggende driftsresultater 2) Nøkkeltall Millioner kroner, unntatt tall per aksje 2007 2006 % endring forrige år Driftsinntekter 94.316 98.752 (4) % EBIT 9.025 7.200 25 % Poster ekskludert 1) 905 2.965 (69) % Underliggende EBIT 9.930 10.165 (2) % Underliggende EBIT Aluminium Metall 8.041 8.127 (1) % Aluminium Produkter 1.353 1.294 5 % Energi 1.184 1.464 (19) % Konsernaktiviteter og elimineringer (648) (721) (10) % Underliggende EBIT 9.930 10.165 (2) % Resultat fra videreført virksomhet 9.158 5.966 53 % Poster ekskludert (1.310) 1.845 >(100) % Underliggende resultat fra videreført virksomhet 1) 7.847 7.811 0 % Resultat per aksje fra videreført virksomhet 2) 7,20 4,60 57 % Underliggende resultat per aksje fra videreført virksomhet 2) 6,10 6,10 - Finansielle data Investeringer 5.206 4.526 15 % Justert netto rentebærende gjeld (kontanter)/justert egenkapital 3) (0,05) 0,10 >(100) % 1) Se seksjonen Poster ekskludert fra underliggende EBIT og resultat fra videreført virksomhet senere i rapporten for ytterligere informasjon. 2) Resultat og underliggende resultat per aksje fra videreført virksomhet er beregnet basert på veid gjennomsnitt av antall utestående ordinære aksjer. Det er ingen utvannende elementer. 3) Rentebærende gjeld + netto pensjonsforpliktelse (skattejustert) + forpliktelse relatert til operasjonelle leie- og leasingavtaler (diskontert) + andel gjeld i tilknyttede selskaper - kontanter og bankinnskudd - markedsbaserte verdipapirer dividert med egenkapital + minoritetsinteresser.

HYDRO Årsberetning side 7 Nøkkeltall fra driften 2007 2006 % endring forrige år Realisert aluminiumpris LME (US-dollar/tonn) 1) 2.559 2.352 9 % Realisert aluminiumpris LME (kroner/tonn) 1) 15.522 15.371 1 % Produksjon av primæraluminium (1.000 tonn) 2) 1.742 1.799 (2) % Salg av valsede produkter til eksternt marked (1.000 tonn) 1.030 1.003 3 % Salg av ekstruderte produkter til eksternt marked (1.000 tonn) 508 526 (3) % Salg av automotive-produkter til eksternt marked (1.000 tonn) 3) 117 102 15 % Kraftproduksjon (GWh) 11.018 8.326 32 % 1) Inklusive effekt av strategiske prissikringer (sikringsbokføring benyttes). 2) Inklusive Hydros andel av produksjon i Søral (investering i tilknyttet selskap). 3) Automotive salg er eksklusive Casting, Magnesium og Worcester. Underliggende EBIT for Aluminium Metall utgjorde 8.041 millioner kroner for året 2007, noe som er en nedgang på en prosent sammenliknet med 2006. Våre realiserte priser økte i US-dollar, men var relativt uendret målt i norske kroner, på grunn av den svake dollaren. Produksjonen av primærmetall gikk ned med tre prosent i 2007 sammenliknet med 2006, noe som skyldes nedleggelsen av Søderberglinjen i Årdal i juni 2007 og smelteverket i Stade i slutten av 2006. Underliggende resultater for vår virksomhet i bauksitt og alumina gikk ned sammenliknet med 2006, hovedsakelig på grunn av høye energipriser, lokale valutaeffekter og høyere priser på bauksitt. Underliggende EBIT for den kommersielle virksomheten økte i 2007. De europeiske omsmelteverkene har fortsatt levert solide driftsresultater i 2007, hovedsakelig på grunn av høyere salgsvolum og økte marginer. Tapene i den nordamerikanske omsmeltevirksomheten økte imidlertid sammenliknet med 2006, på grunn av de vanskelige markedsforholdene. sikt. Virksomheten innenfor Automotive pådro seg et underliggende tap både i 2007 og 2006. Negative resultater fra enheten Automotive Structures ble delvis oppveid av bedre resultater i virksomheten for presisjonsrør og lavere faste kostnader etter omstruktureringen av porteføljen i Automotive. Underliggende EBIT for forretningsområdet Energi utgjorde 1.184 millioner kroner i 2007, en nedgang fra 1.464 millioner kroner i 2006. Nedgangen skyldes høyere utviklingskostnader knyttet til våre samarbeidsselskaper på solenergiområdet, noe høyere driftskostnader og lavere realiserte priser på spotsalg, som mer enn utlignet de positive effektene fra høyere vannkraftproduksjon. Hydros kraftproduksjon i Norge var 11,0 TWh i 2007, en økning på 32 prosent i forhold til en produksjon på 8,3 TWh i 2006. Årsproduksjonen av kraft var i 2007 mer enn 20 prosent høyere enn normalt og den nest høyeste som er registrert noensinne. Underliggende EBIT for Aluminium Produkter økte med fem prosent sammenliknet med 2006. Underliggende EBIT inkluderer resultat fra solgte virksomheter tilsvarende 45 millioner kroner i 2007 og 175 millioner kroner i 2006. Høyere volumer og økte marginer i Europa bidro vesentlig til resultatene for Valsede Produkter, men de positive effektene ble i stor grad utlignet av høyere energikostnader og en negativ valutakursutvikling for leveranser til markeder som bruker US-dollar som valuta. Vår europeiske virksomhet innenfor ekstrudering og byggesystemer leverte rekordresultater for året grunnet bedre marginer og høyere volumer. Ekstruderingsvirksomheten i USA pådro seg imidlertid et negativt driftsresultat for året, hovedsakelig på grunn av en kraftige nedgangskonjunkturen i markedet. Leveransene gikk ned med 19 prosent. De svake markedsforholdene i USA viser ingen tegn til bedring på kort 1) RoaCE defineres som resultat etter skatt delt på gjennomsnittlig sysselsatt kapital. 2) For å skape bedre forståelse for Hydros underliggende resultater har vi utelatt visse poster fra EBIT (earnings before financial items and tax), som urealiserte gevinster og tap på derivater, nedskrivinger og rasjonaliseringskostnader, effekter av salg av virksomheter og driftsmidler, i tillegg til andre poster av spesiell karakter eller poster som ikke ventes å oppstå regelmessig. Se avsnittet Poster som er utelatt fra underliggende EBIT og resultat fra videreført virksomhet senere i rapporten for mer informasjon om disse postene.

side 8 HYDRO Årsberetning Markedsutsikter For 2007 som helhet økte etterspørselen etter primæraluminium med 3,5 millioner tonn, eller ti prosent, i forhold til 2006, hovedsakelig drevet av sterk vekst i Kina. Etter en liten nedgang i prisen på aluminium sent i 2007 har prisen tatt seg opp igjen i 2008 som følge av produksjonsbegrensninger i Kina, Sør-Afrika og Sør-Amerika. Hydro forventer at disse begrensningene i hvert fall vil påvirke tilbudet av aluminium i første halvår. De økonomiske nøkkelindikatorene tilsier fortsatt en noe svakere vekst i alle viktige regioner. Veksten i europeisk industriproduksjon er ventet å avta i løpet av 2008. I Nord-Amerika er de økonomiske utsiktene fortsatt dårlige. Kina fortsetter sin rivende utvikling, selv om veksten i industriproduksjonen har vist tegn til en moderat nedgang de siste månedene. Forventet årlig vekstrate for 2008 er nå 16 prosent, sammenliknet med 18 prosent i 2007. Veksten i det globale forbruket av primæraluminium ventes å bli rundt ni prosent i 2008. Veksten i den globale produksjonen er antatt å bli mellom ti og tolv prosent, avhengig av utviklingen i Kina. Hydro forventer en moderat nedgang i markedsveksten for videreforedlede produkter i Europa i 2008 sammenliknet med 2007. I USA har markedet for videreforedlede produkter gått ned i 2007. Generelt forventer Hydro en relativt flat utvikling i sine viktigste nedstrømsmarkeder i 2008 sammenliknet med 2007, avhengig av hvilken retning verdensøkonomien utvikler seg i. Den nordiske kraftprisen ventes å bli stadig mer påvirket av kraftpriser og produksjonskostnader for drivstoff på kontinentet. Imidlertid vil hydrologiske forhold, i tillegg til tilbud og etterspørsel lokalt og andre etterspørselsfaktorer som temperatur og værforhold også fortsatt ha sterk innvirkning på prisdannelsen i Norden. Netto finanskostnader, likviditet og finansiell posisjon Netto finansinntekter for 2007 utgjorde 3.208 millioner kroner, inkludert en netto valutagevinst på 2.254 millioner kroner som hovedsakelig skyldes en nedgang på 13,6 prosent i kursen på US-dollar i forhold til norske kroner i løpet av 12-månedersperioden. Denne betydelige gevinsten var et resultat av Hydros valutasikringsprogram hovedsakelig valutaderivater som dekket om lag ni måneder av den effekten valutaeksponeringen overfor dollar har hatt på våre resultater. Renteinntektene økte til 1.228 millioner kroner i 2007, sammenliknet med 985 millioner i 2006. Inntekten i 2007 reflekterer høy likviditetsbeholdning og kortsiktige investeringer i de første ni månedene av året før betaling av gjeld i forbindelse med fisjonen til StatoilHydro 1. oktober 2007. Rentekostnadene var på samme nivå som i 2006. Selskapets likviditetsbeholdning og kortsiktige investeringer var 2,7 milliarder kroner høyere enn justert rentebærende gjeld ved utgangen av 2007. 1. oktober ble det betalt gjeld på 26,2 milliarder kroner i forbindelse med fisjonen til StatoilHydro. Ekstern langsiktig gjeld på 16,8 milliarder kroner ble allokert til StatoilHydro som del av fisjonstransaksjonen, og er inkludert under Avhendet virksomhet for tidligere perioder. Hydros justerte gjeldsgrad, som defineres som netto rentebærende gjeld (inkludert netto ikke-finansierte pensjonsforpliktelser etter skatt, nåverdien av leasingforpliktelser og Hydros andel av rentebærende gjeld i tilknyttede selskaper) delt på justert egenkapital, var nesten null ved utangen av året. I juli 2007 undertegnet Hydro en sjuårig rullerende kredittfasilitet på 1,7 milliarder US-dollar med et syndikat bestående av femten banker. Kontantstrøm tilført fra driften og investeringer I 2007 utgjorde kontantstrøm tilført fra driften 14,3 milliarder kroner, sammenliknet med 9,9 milliarder kroner i 2006. Kontantstrøm fra driften omfattet også et beløp på om lag 3,4 milliarder kroner i realiserte valutagevinster på terminkontrakter i 2007. Investeringene i 2007 beløp seg til 5.206 millioner kroner, sammenliknet med 4.526 millioner i 2006. Om lag 70 prosent av investeringene for 2007 var knyttet til Aluminium Metall, og omfattet også investeringer i utbyggingen av primæraluminiumverket Qatalum i Qatar og den tredje utvidelsen av aluminaraffineriet Alunorte i Brasil.

HYDRO Årsberetning side 9 Poster som er utelatt fra underliggende EBIT og resultat For å skape bedre forståelse for Hydros underliggende resultater har postene i tabellen under blitt utelatt fra EBIT (earnings before financial items and tax) og resultat fra videreført virksomhet. Poster ekskludert fra underliggende resultat fra videreført virksomhet Millioner kroner 2007 2006 Urealiserte derivateffekter på LME-relaterte kontrakter (92) 157 Urealiserte derivateffekter på kraftkontrakter 928 1.605 Urealiserte derivateffekter på valutakontrakter (137) (76) Metalleffekt, Valsede Produkter 235 (261) Vesentlige rasjonaliserings- og nedstengingskostnader 224 1.023 Nedskrivinger 144 728 Gevinst/(tap) på avhendelser (641) - Korreksjon av eliminering av gevinst i varelager 291 - Tilbakeføring av forsikringsavsetning - (211) Tyskland, endring i skatteprosent (47) - Poster ekskludert fra underliggende EBIT 905 2.965 Netto valuta (gevinst)/tap (2.254) 148 Beregnet skatteeffekt 339 (767) Tyskland, endring i skatteprosent (300) - Tap/(gevinst) ikke tidligere regnskapsført - (500) Poster ekskludert fra underliggende resultat fra videreført virksomhet (1.310) 1.846 Urealiserte derivateffekter på LME-kontrakter og kraftkontrakter omfatter urealiserte gevinster og tap på kontrakter som evalueres til markedsverdi, der sikringsbokføring ikke blir anvendt. Omfanget av disse effektene er avhengig av endringer i markedsverdi, som kan være betydelig. Urealiserte derivateffekter på valutakontrakter omfatter urealiserte gevinster og tap på enkelte kontrakter i utenlandsk valuta i tilknyttede selskaper. De andre postene som er utelatt fra underliggende EBIT består hovedsakelig av gevinster/tap ved salg og andre kostnader som typisk er engangsposter knyttet til individuelle anlegg eller virksomheter. Beregnet skatteeffekt for de postene som er utelatt fra underliggende EBIT er basert på Hydros effektive skattesats for de periodene som er presentert. Netto valutagevinster/-tap omfatter gevinster og tap på alle kontrakter i utenlandsk valuta som er inkludert i balansen for de periodene som er presentert. Beløpene gjelder hovedsakelig terminkontrakter for valuta som brukes til sikring av netto framtidig kontantstrøm fra driften, salgskontrakter og arbeidskapital, hovedsakelig ved å selge USdollar og euro der sikringsbokføring ikke blir anvendt. Skattekredittene som er utelatt fra resultat fra videreført virksomhet blir ansett som engangsposter. Risiko Risikostyring berører alle sider av verdiskapingen, inkludert strategi, finansiering, kommersielle spørsmål, organisasjon, helse, miljø og sikkerhet, omdømme, samfunnsansvar, og offentlige og juridiske spørsmål. Hydro står overfor mange typer risiko og usikkerhetsfaktorer i det globale markedet vi opererer i. Endringer i konkurranse- og markedssituasjonen virker inn på margin- og volumutviklingen. Rapporterte driftsresultater og selskapets konkurranseposisjon påvirkes av den fallende valutakursen på US-dollar. Kina oppmuntrer til mer arbeidsintensiv produksjon av videreforedlede og ferdige produkter, noe som øker eksponeringen for vår nedstrømsvirksomhet. Aluminiumproduksjonen er avhengig av å sikre betydelige mengder energi og tilstrekkelig forsyning av alumina til konkurransedyktige priser. Vi er eksponert for stadig mer omfattende lovgivning knyttet til CO 2 -utslipp. Selskapets reposisjonerings- og restruktureringsaktiviteter er viktige for å sikre levedyktigheten til vår framtidige aluminiumvirksomhet. Kompliserte oppstrømsprosjekter gir store utfordringer når det gjelder tidsplaner og kostnadskontroll. Hydros ekspansjon ventes i økende grad å skje i politisk ustabile områder, noe som øker risikoen for uforutsette endringer i rammevilkårene.

side 10 HYDRO Årsberetning Risikostyringen i Hydro bygger på prinsippet om at vurdering av risiko er en integrert del av all forretningsvirksomhet. Ansvaret ligger hos det enkelte forretningsområde, og koordineres av stabsenheter på konsernnivå. Det er etablert policy og prosedyrer for styring av risiko. Hydros hovedstrategi for å dempe risiko knyttet til variasjoner i kontantstrøm er å opprettholde en sterk finansiell stilling og god kredittverdighet, blant annet uttrykt ved målet om at gjeldsgraden ikke skal være høyere enn 0,55, og at forholdet mellom midler tilført fra driften og justert netto rentebærende gjeld skal være høyere enn 0,40. Hydro har retningslinjer for likviditetsreserver og tilbakebetalingsprofilen på selskapets gjeldsportefølje. Selskapets finansielle stilling ved utgangen av 2007 var godt innenfor de etablerte retningslinjene. Utviklingen i Hydros driftsresultater påvirkes først og fremst av prisene på hovedproduktene, aluminium og kraft, i tillegg til endringer i de viktigste valutaene, US-dollar og euro, i forhold til norske kroner. Som oppstrømsselskap er det Hydros hovedstrategi å godta eksponering for variasjoner i aluminiumog energiprisene, mens det i videreforedling og annen marginbasert virksomhet benyttes prissikring for å beskytte marginene mot svingninger i råvareprisene. For å redusere selskapets eksponering for svingninger i kursen på US-dollar har Hydro etablert terminkontrakter for salg av US-dollar, hovedsakelig mot norske kroner. Hydro har også inngått terminkontrakter for andre valutatyper for å sikre sine inntekts- og kostnadsposisjoner. Kontrollfunksjoner og prosedyrer Hydros rammeverk for internkontroll består av gode kontrollfunksjoner som er bygget på grunnlag av integritet, etiske verdier og sunne holdninger i organisasjonen. Gjennom 2007 har vi fortsatt å følge rammeverket for internkontroll over finansiell rapportering som er nedfelt i seksjon 404 i den amerikanske loven Sarbanes-Oxley fra 2002. Hovedforskjellen er at vår eksterne revisor ikke må avgi en egen beretning på vår internkontroll over finansiell rapportering siden dette var et krav fra det amerikanske kredittilsynet. Ledelsen vår har fortsatt å følge prinsippene i Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO) internal control integrated framework når den evaluerer effektiviteten i våre finansielle kontroller og prosedyrer. COSO rammeverket er anerkjent som det mest omfattende kontrollrammeverket og består av de fem innbyrdes beslektede elementene, 1) kontrollmiljø, 2) risikovurdering, 3) kontrollaktiviteter, 4) informasjon og kommunikasjon og 5) overvåkning. Forskning og utvikling I 2007 allokerte Hydro 507 millioner kroner til forskning og utvikling, sammenliknet med 480 millioner kroner i 2006. Om lag halvparten av dette går til vår interne forskningsorganisasjon, mens den andre halvdelen er støtte til arbeid som utføres ved eksterne institusjoner. Vi har en rekke forskningssenter forbundet med våre aktiviteter i Europa. De viktigste FoU-oppgavene er knyttet til smelteverksteknologi og produktutvikling. I februar 2008 startet vi testproduksjon av en ny generasjon elektrolyseceller ved forskningssenteret i Årdal. Målet er produktivitetsforbedringer som følge av økt strømstyrke, høyere energieffektivitet, lavere utslipp av PFC og dermed en reduksjon i klimagassutslippene. Vi etablerte i 2007 et Hydro Technology Board som skal fremme innovasjon og sikre at vi lever opp til våre ambisjoner om å være ledende på teknologi. Dødsulykker Per 100 millioner arbeidstimer, fem års rullende gjennomsnitt Totalt antall personskader Per millioner arbeidstimer 7 7 6 5 4 3 2 1 0 99/03 00/04 01/05 02/06 Hydro-ansatte Entreprenør-ansatte Sum 03/07 6 5 4 3 2 1 0 03 04 05 06 07

HYDRO Årsberetning side 11 Helse og arbeidsmiljø Hydro skal være et ledende selskap på området helse og arbeidsmiljø. Alle enheter skal gjennomføre risikovurderinger og iverksette risikodempende tiltak. Selskapets forretningsplanleggingsprosess brukes for å sikre kontinuerlig forbedring i hele organisasjonen, og oppfølging rapporteres hver måned. Sykefraværet var 2,8 prosent i 2007, en økning fra 2,6 prosent i 2006. Reglene for registrering av sykefravær varierer fra land til land. Sykefraværet vårt i Norge er betydelig høyere enn gjennomsnittet i Hydro, men relativt lavt sammenliknet med bransjegjennomsnittet. I Norge var sykefraværet 5,2 prosent, sammenliknet med 5,0 prosent året før. Menns sykefravær var 4,9 prosent, noe som er en økning fra 4,5 prosent i 2006, mens kvinners sykefravær gikk ned fra 6,8 prosent i 2006 til 6,4 prosent i 2007. Sikkerhetsresultatene våre ble ikke bedre i 2007. Vi nådde ikke målet vårt om en 20 prosent forbedring i samlet antall personskader per million timer arbeidet (TRI), og vi hadde to dødsulykker. I tillegg hadde vi en dødsulykke i februar 2008. Ambisjonen om å forbedre TRI med 20 prosent i året ligger fast, og vi arbeider med tiltak som skal gjøre dette mulig. Selv om vi oppnådde en reduksjon på 25 prosent i antall personskader, tar vi tallene fra 2007 som en alvorlig påminnelse. Større innsats og enda større vekt på atferd er nødvendig for å redusere skadefrekvensen ytterligere. I et tiårsperspektiv har vi redusert antall personskader per million timer arbeidet fra 19,7 i 1997 til 4,1 i 2007. I flere år har vi arbeidet med Det norske Veritas for å utvikle en indikator for teknisk sikkerhet. T-verdien måler tilstedeværelsen av tekniske sikkerhetsbarrierene som skal forhindre eller begrense store ulykker. Indikatoren er allerede iverksatt ved flere anlegg, og planen er å ta den i bruk ved alle relevante anlegg og installasjoner innen utangen av 2008. I 2007 brukte vi betydelige ressurser og lederkapasitet på å få økt forståelse for klimautfordringene, hvordan vi kan begrense dem, og hvilke trusler og muligheter de representerer for vår virksomhet. Klimaendringer anses som en stor strategisk drivkraft for Hydro. Det overordnede ansvaret for klimarelaterte problemstillinger ble i 2007 plassert under konsernstab for strategi og forretningsutvikling. I 2008 vill vi utarbeide en omfattende strategi og fastsette mål i forhold til klimaendringer. Vi har styrket forskningsinnsatsen for å redusere CO 2 -utslippene i primærproduksjonen i framtiden. Dersom vi lykkes med den nye generasjonen elektrolyseceller som nå blir testet ved forskningssenteret i Årdal, vil dette føre til både direkte og indirekte reduksjoner i klimagassutslippene. I tillegg er det iverksatt både kortsiktige og mer radikale langsiktige forskningsprosjekter for å oppnå betydelige reduksjoner i klimagassutslippene i produksjonen av primæraluminium. Selskapets miljøindikator for ressursbruk, avfall og utslipp hjelper organisasjonen med å fokusere på viktige miljøtiltak. Indikatoren består av mange elementer gjennom hele verdikjeden på fabrikkene. Forbedringer måles, og miljømessige utfordringer tydeliggjøres etter hvert som de blir gjort synlige. Bruk av polyklorerte bifenyler (PCB) er forbudt i mange land, og vi holder på å fase ut utstyr som inneholder PCB. Dette er allerede gjort ved smelteverkene i Australia og Slovakia, og ved de fleste anleggene i Norge. Gjenværende anlegg følger de kravene som gjelder lokalt. Det har alltid vært viktig for Hydro å sikre medarbeidere og miljø og selskapets eiendeler og omdømme. Økt aktivitet i risikoområder og flere trusler generelt har gjort at vi har forsterket det forebyggende arbeidet. Lekkasjen av kvartalsresultatene for fjerde kvartal 2006 tidlig i 2007 gjorde at vi måtte revurdere våre rutiner og oppgradere sikkerhetsnivået for behandling av sensitiv informasjon. Direkte klimagassutslipp Millioner tonn CO2-ekvivalenter (CO2e) Miljø Klimagassutslippene fra Hydros virksomhet var 4,38 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter (CO2e) i 2007. Basert på Hydros eierandel var utslippene 6,87 millioner tonn CO2e, en reduksjon på om lag 45 prosent sammenliknet med 1990, forutsatt samme eierstruktur som i 2007. Samtidig har vi økt vår sammenlignbare produksjon av primæraluminium fra 0,91 til 1,67 millioner tonn. Nedgangen er et resultat av systematiske driftsforbedringer, introduksjon av ny teknologi ved metallverkene våre, og i de senere år også nedleggelse av anlegg og prosesslinjer. 10 8 6 4 2 0 1990 2003 2004 CO 2 CH 4 PFC SF 6 N 2 O 2005 2006 2007

side 12 HYDRO Årsberetning Integritet og åpenhet Arbeid for å fremme etisk atferd og menneskerettigheter er et kjerneelement i Hydros forretningsvirksomhet. Vår posisjon er klar: Vi har nulltoleranse overfor korrupsjon og brudd på menneskerettighetene. Dersom slike tilfeller avdekkes, er det vår policy å vise åpenhet og lære av negative erfaringer. Hydro har hatt etiske retningslinjer i flere år, og direktivet Vårt etiske ansvar ble godkjent av styret i 2003. Basert på dette ble Hydros integritetsprogram lansert i 2005 for å styrke arbeidet med å forebygge korrupsjon og brudd på menneskerettighetene i forbindelse med våre aktiviteter. Programmet omfatter kartlegging av risiko, verktøy og opplæring. Videre ble det utarbeidet et interaktivt e-læringsprogram om konsernets krav i 2007, og dette vil lanseres i 2008. E-læringsprogrammet vil bli obligatorisk for alle ansatte, og omfatter opplæring i hvordan korrupsjon kan motvirkes. I prosessen fram mot fusjonen mellom Hydros olje- og gassvirksomhet og Statoil 1. oktober, oppsto det spørsmål omkring petroleumsvirksomheten i Libya som vi kjøpte av Saga Petroleum i 1999. Spørsmålene er knyttet til vår behandling av visse av kontraktene i Libya. Vi har igangsatt en intern granskning som ledes av advokat Jan Fougner. Det amerikanske advokatfirmaet Shearman & Sterling LLP bistår i undersøkelsene. Fougner rapporterer til et utvalg av styret, som i øyeblikket består av styreleder Terje Vareberg og Finn Jebsen. Det interne granskningsutvalget arbeider parallelt med en tilsvarende granskning i StatoilHydro. Når vi går inn i områder med urbefolkning eller andre minoritetsgrupper søker vi å gå fram med forsiktighet og respekt. Dette er et eksempel på menneskerettighetsspørsmål som vi tar tak i tidlig i våre prosjekter. Vi samarbeider med flere organisasjoner, inkludert TRACE (Transparent Agent and Contracting Entities), Transparency International (TI), og Amnesty International (AI). Disse er alle involvert i interne aktiviteter knyttet til integritets programmet. Betaling av skatter, avgifter o.l. til myndigheter 1) Millioner kroner 2007 2006 2005 Australia 6 - - Brasil 89 127 25 Jamaica 81 79 56 1) Hydros betalinger av direkte og indirekte skatter, royalties, signaturbonuser o. l. i tilknytning til utforsking og utvinning av bauksitt og produksjon av alumina basert på prinsippene i Extractive Industries Transparency Initiative. Informasjonen er omfattet av revisors gjennomgang av Hydros rapportering på livskraftig utvikling, men er ikke omfattet av den finansielle revisjonen. Medarbeidere Hydro hadde 24.692 ansatte ved utgangen av 2007, en nedgang fra 33.605 i 2006. Nedgangen skyldes hovedsakelig utskillelsen av olje- og gassaktivitetene, men reflekterer også salget av Automotive Castings, nedleggelsen av magnesiumfabrikken i Bécancour i Canada, og restrukturering av ekstruderingsvirksomheten i USA. Utviklingen av de 200 øverste lederne er et strategisk ansvar for konsernet. Tiltakene består blant annet av oppfølging av medarbeidersamtaler og lederutviklingsprosessen, og årlige konferanser der henholdsvis de øverste 50 og 200 lederne deltar. I 2008 vil vi gå gjennom våre ambisjoner for lederutvikling for å sikre en global mentalitet og tenkemåte i organisasjonen. Vi legger vekt på mangfold med tanke på nasjonalitet, kultur, kjønn og utdanningsbakgrunn, både i rekruttering og når vi setter sammen ledergrupper og andre arbeidsgrupper. Halvparten av de aksjonærvalgte styremedlemmene er kvinner. Det er også kvinner representert på alle forretningsområder og i ledelsen for alle sektorer, og vi tar sikte på å øke mangfoldet ytterligere på alle nivåer. De fleste kvinnelige toppledere som er ansatt de siste årene er rekruttert internt. I 2007 førte endringer i sammensetningen av konsernledelsen til at antall kvinner gikk ned fra to til en, mens andelen kvinner blant Hydros 50 øverste ledere var 17 prosent, sammenliknet med 19 prosent i 2006. Antall ikke-norske ledere var 13 prosent sammenliknet med 11 prosent året før. Blant de 200 øverste lederne var kvinneandelen 16 prosent, noe som er en nedgang fra 20 prosent i 2006, mens andelen ikke-norske ledere var 32 prosent, en betydelig økning fra 19 prosent i 2006. Den utskilte oljeog gassvirksomheten hadde en høyere andel kvinnelige ledere og en lavere andel ikke-norske ledere sammenliknet med resten av virksomheten. En bevisst rekruttering av kvinner er viktig for å øke kvinneandelen i organisasjonen. I 2007 ble det rekruttert om lag 550 nyansatte til den norske delen av organisasjonen. Av disse var 22 prosent kvinner, sammenliknet med 18 prosent i den norske organisasjonen som helhet. Halvparten av alle nyutdannede ansatte er kvinner. Det årlige traineeprogrammet gir også et bidrag i denne sammenheng. Det har en lik fordeling av kvinner og menn, og representerer et stort mangfold med tanke på nasjonalitet og kulturell bakgrunn. I programmet for 2007 var det 24 deltakere, 13 kvinner og 11 menn, med 12 ulike nasjonaliteter. Alle ansatte skal være sikret en lønn som er rettferdig, konkurransedyktig og i samsvar med god bransjestandard lokalt. Det skal kun legges relevante kvalifikasjoner som utdanning, erfaring, resultater og andre faglige kriterier til grunn ved ansettelser, opplæring, godtgjørelse og forfremmelse. Blant ansatte på tarifflønn i Norge er det ingen signifikante lønnsforskjeller mellom kjønnene. Lønnsforholdene for akademikere i den

HYDRO Årsberetning side 13 norske virksomheten blir gjennomgått regelmessig. Det er ikke påvist noen signifikante lønnsforskjeller som kan tilskrives kjønn. Også i 2007 ble det gjennomført restruktureringer, omfattende prosjekter og kostnadsbesparelser som har stilt store krav til de ansatte. Vi retter en takk til alle ansatte både de som nå bidrar til resultater i enheter som er skilt ut eller solgt fra Hydro i løpet av 2007, og til de som blir igjen i selskapet og som med stor innsats og engasjement bidrar til utviklingen av Hydro. Utvikling i styret Jan Reinås trakk seg som styreleder i august 2007. Elisabeth Grieg, som da var nestleder, var fungerende styreleder fra august til november. I oktober og november trakk Elisabeth Grieg seg fra styret, sammen med Kurt Anker Nielsen, Lena Olving, Håkan Mogren, Terje Friestad og Geir Nilsen. De ble erstattet av Terje Vareberg, som ble ny styreleder, Finn Jebsen, Heidi M Petersen, Bente Rathe, Svein Rennemo, Billy Fredagsvik og Jørn B. Lilleby. Styret ønsker å uttrykke sin anerkjennelse og takk til dem som gikk ut av styret i 2007 for deres innsats for Hydro. Grete Faremo ble valgt til ny nestleder. Svein Rennemo ble valgt til leder for revisjonsutvalget etter Kurt Anker Nielsen, og Terje Vareberg ble valgt til leder av kompensasjonsutvalget etter Jan Reinås. Styret hadde 36 møter i 2007, og oppmøteprosenten var 93 prosent. Fisjonen av Hydros olje- og gassvirksomhet var en av styrets største oppgaver i 2007, i tillegg til utforming av ny framtidig strategi for selskapet. Etter de omfattende endringene i styrets sammensetning, er det iverksatt et styreprogram for å gi det nye styret tilstrekkelig informasjon om Hydros organisasjon og virksomhet. Årets resultat - Norsk Hydro ASA Norsk Hydro ASA (morselskapet) hadde et overskudd før skatt på 9.410 millioner kroner i 2007, sammenliknet med 20.786 millioner kroner i 2006. Nedgangen skyldes hovedsakelig lavere utbytte fra datterselskaper. Den 12. mars 2007 vedtok styret å godkjenne forslaget om å fusjonere Hydros petroleumsaktiviteter og Statoil for å danne StatoilHydro ASA. Fusjonen ble fullført 1. oktober 2007. Som følge av fisjonen ble Norsk Hydro ASAs egenkapital redusert med 33.403 millioner kroner. Norsk Hydro ASA presenterer ikke den fisjonerte virksomheten som avhendet virksomhet. Egenkapitalen i Norsk Hydro ASA per 31. desember 2007 etter fisjonen og det foreslåtte utbyttet for 2007 var 20.027 millioner kroner. I henhold til regnskapslovens paragraf 3-3 bekrefter vi at regnskapet er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift. Oslo, 12. mars 2008 Terje Vareberg Styreleder Grete Faremo Styrets nestleder Billy Fredagsvik Styremedlem Finn Jebsen Styremedlem Bente Rathe Styremedlem Jørn B. Lilleby Styremedlem Heidi M. Petersen Styremedlem Svein Rennemo Styremedlem Sten Roar Martinsen Styremedlem Eivind Reiten Konsernsjef

side 14 HYDRO Årsberetning Aksjonærinformasjon Kursen på Hydro-aksjen var 77,60 kroner ved utgangen av 2007. Hvis vi tar med utbyttet på 5,00 kroner per aksje som ble utbetalt i 2007 og verdien på mottatte StatoilHydro-aksjer ved utgangen av 2007, var den samlede avkastningen 34,80 kroner i 2007, eller 18 prosent. På grunn av vår solide finansielle posisjon og de gode driftsresultatene i 2007, har styret foreslått et utbytte på fem kroner per aksje som skal godkjennes av generalforsamlingen 6. mai 2008. I løpet av 2007 innløste vi 17.493.401 egne aksjer for 2,9 milliarder kroner. Fusjonen av våre olje- og gassaktiviteter med Statoil ble fullført 1. oktober 2007, og alle aksjonærer mottok 0,8622 aksjer i det fusjonerte selskapet, StatoilHydro, for hver aksje de eide i Hydro. Det var ingen endring i antall aksjer eid i Hydro som følge av fusjonen. I løpet av de siste fem årene er det skapt betydelige verdier for aksjonærene gjennom restruktureringen av Hydro. I tillegg har betydelig bedring i markedsforholdene og meget god drift bidratt til verdiskapningen. Ved utgangen av 2003, da Hydro besto av både olje- og gass, aluminium og gjødselaktiviteter, var kursen på Hydro-aksjen 82,10 kroner. Ved utgangen av 2007 utgjorde verdien av Hydro-aksjen, aksjeandelene i Yara International og StatoilHydro som ble mottatt i forbindelse med de to fisjonstransaksjonene og alle utbytteutbetalingene i løpet av den påfølgende femårsperioden, til sammen 290 kroner. Dette representerer en solid økning på 254 prosent av investeringen, eller en gjennomsnittlig avkastning på 29 prosent per år. Beregningen forutsetter at aksjonærene har beholdt sine opprinnelige eierandeler i Yara International og StatoilHydro etter transaksjonene. Ved utgangen av 2007 var det 1.209.304.379 utestående aksjer i Hydro. Det ble i løpet av 2007 omsatt 4,8 milliarder Hydro-aksjer på Oslo Børs, noe som i verdi utgjorde om lag ti prosent av den samlede aksjehandelen på børsen. Hydros ordinære aksjer er i tillegg notert i London, Paris, Frankfurt, Düsseldorf og Hamburg. Selskapets amerikanske depotaksjer (American Depositary Shares, ADS) ble strøket fra notering på børsen i New York (New York Stock Exchange) 23. november 2007, og omsettes nå på PinkSheets i markedet for unoterte aksjer i USA. Vi har også planer om å avvikle børsnoteringen på børsene i Frankrike og Tyskland i løpet av 2008. Utbyttepolitikk Aksjonærenes langsiktige avkastning bør speile selskapets verdiskaping. Avkastningen er sammensatt av aksjekursens utvikling og utbyttet til aksjonærene. Over tid forventes verdiskapingen i større grad å komme til uttrykk i kursstigning enn gjennom utdeling av utbytte. Den nåværende utbyttepolitikken i Hydro er at utbyttet til våre aksjonærer skal utgjøre om lag 30 prosent av selskapets nettoresultat over tid. Utdelingsforholdet for et enkelt år kan ligge over eller under 30 prosent av årsresultatet, men bør være 30 prosent i gjennomsnitt over en periode på noen år. Når utbyttet fastsettes for et år vil vi ta hensyn til framtidig inntjening, framtidige investeringsmuligheter, utsiktene på de globale råvaremarkedene og vår finansielle stilling. Tilbakekjøp av aksjer eller ekstraordinære utbytteutbetalinger vil komme i tillegg til utbytte i perioder med gode resultater, forutsatt at konjunkturene på råvaremarkedet og eventuelle kapitalbehov for framtidig vekst tillater det. Utbetalingen skal reflektere Hydros mål om å gi sine aksjonærer en konkurransedyktig avkastning i forhold til alternative investeringer i sammenliknbare selskaper. Hydros styre foreslår normalt et utbytte per aksje i forbindelse med publiseringen av Hydros foreløpige årsresultat i Aksjekursutvikling Geografisk aksjonærfordeling 1.247.956.949 aksjer Kroner 300 200 10,4 % 11,4 % 43,8 % Den norske stat Hydro Norge øvrige USA Storbritannia Øvrige 100 19,7 % 0 02 03 04 05 06 07 11,6 % 3,1 % Hydro Oslo Børs Per 30. september 2007. Hydro NYSE OSBEX Benchmark Index S&P 500

HYDRO Årsberetning side 15 februar hvert år. Generalforsamlingen tar så stilling til dette forslaget i mai, og det vedtatte utbyttet blir deretter utbetalt til aksjonærene i mai eller juni. Hydro utbetaler utbytte en gang i året. For aksjonærer som ikke er bosatt i Norge vil det trekkes kildeskatt fra utbyttet i henhold til gjeldende bestemmelser. Styret har foreslått et utbytte på fem kroner per aksje for 2007, som består av 1,50 kroner i ordinært utbytte og 3,50 kroner i ekstraordinært utbytte. Generalforsamlingen 6. mai 2008 vil ta stilling til dette forslaget. Se selskapets finansielle kalender for mer informasjon om viktige datoer i forhold til utbytte. Tilbakekjøp av aksjer I perioder med sterk inntjening kan Hydro vurdere å benytte tilbakekjøp av aksjer i tillegg til ordinær utbytteutbetaling. Slike vurderinger vil bli gjort i lys av selskapets alternative investeringsmuligheter og finansielle situasjon. I en situasjon der tilbakekjøp av aksjer er aktuelt, foreslår styret en fullmakt for tilbakekjøp som vurderes og godkjennes av generalforsamlingen. Fullmakter for tilbakekjøp av aksjer gis for en bestemt periode og med et bestemt kursintervall som tilbakekjøpene skal foretas innenfor. I løpet av 2007 har vi innløst 16.871.506 aksjer som tilhørte den norske stat til en gjennomsnittskurs på 163,78 per aksje som del av en fullmakt om tilbakekjøp som ble godkjent av generalforsamlingen den 9. mai 2006. Samtidig foretok vi en kapitalnedsettelse gjennom sletting av 38.498.506 aksjer, inkludert 21.627.000 aksjer som ble kjøpt i markedet i 2006. Aksjene som ble innløst fra staten tilsvarte statens proporsjonale andel av de aksjene som ble kjøpt tilbake i 2006. Kursen som ble betalt til staten var det volumvektede kursgjennomsnittet for aksjene vi har kjøpt i markedet i 2006, minus utbetalt utbytte i 2007, pluss en rente som tilsvarer NIBOR pluss en prosent for å kompensere for et senere oppgjør. Aksjonærer og stemmerett Det gis en oversikt over Hydros største aksjonærer per 31. desember 2007 på side F96 i denne rapporten. Generalforsamling Ordinær generalforsamling i Norsk Hydro ASA vil bli holdt i Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo, tirsdag 6. mai 2008 klokken 17.00. I samsvar med Hydros vedtekter vil innkalling til generalforsamling skje gjennom annonse i Aftenposten og Dagens Næringsliv. Aksjonærer som ønsker å møte på generalforsamlingen bes melde fra om dette innen 16.00 fredag 2. mai til: DnB NOR Bank ASA Verdipapirservice 0021 Oslo Telefaks: + 47 22 48 11 71 Påmelding kan også skje elektronisk gjennom selskapets hjemmeside www.hydro.com/registrer eller via VPS Investortjenester. Enhver aksjonær kan møte ved fullmektig med skriftlig fullmakt. Aksjonærer som eier aksjer gjennom depotaksjesertifikater (American Depositary Shares, ADS), må bytte sertifikatene til aksjer i henhold til depotavtalen og registrere aksjene i Verdipapirsentralen hvis de ønsker å stemme for sine aksjer på generalforsamlingen. Adresseforandring Aksjonærer som er registrert i den norske Verdipapirsentralen må melde adresseendringer til sin kontofører og ikke direkte til selskapet Finansiell kalender 22. april Første kvartalsresultat 6. mai Generalforsamling 7. mai Ordinære aksjer noteres eksklusive utbytte 9. mai Registreringsdato for utbytte på ordinære aksjer 12. mai Amerikanske depotbevis (American Depositary Receipts, ADR) noteres eksklusive utbytte 14. mai Registreringsdato for utbytte på ADR 19. mai Utbetaling av utbytte på ordinære aksjer 22. juli Andre kvartalsresultat 25. september Kapitalmarkedsdagen 21. oktober Tredje kvartalsresultat

side 16 HYDRO Årsberetning Nøkkeltall for Hydro-aksjen 2007 2) 2006 2005 2004 2003 Aksjekurs høy, Oslo Børs (kroner) 1) 247,00 199,40 149,70 104,30 73,18 Aksjekurs lav, Oslo Børs (kroner) 68,00 135,00 92,50 72,30 46,20 Gjennomsnittskurs, Oslo Børs (kroner) 176,76 164,05 119,14 88,77 59,96 Aksjekurs årsslutt, Oslo Børs (kroner) 77,60 193,50 138,60 95,40 72,39 Aksjekurs høy, NYSE (US-dollar) 3) 44,06 32,37 23,43 16,72 10,95 Aksjekurs lav, NYSE (US-dollar) 12,90 20,93 14,80 10,69 6,33 Gjennomsnittskurs, NYSE (US-dollar) 30,64 25,73 18,46 13,22 8,49 Aksjekurs årsslutt, NYSE (US-dollar) 13,95 30,67 20,64 15,74 10,90 Resultat per aksje (EPS) (kroner) 14,90 14,00 12,50 9,90 8,50 EPS fra videreført virksomhet (kroner) 4) 7,20 13,90 12,40 9,00 6,50 P/E 5) 10,78 13,92 11,18 10,60 11,14 Utbytte per aksje (kroner) 6) 5,00 5,00 4,40 4,00 2,20 Utdelingsforhold 7) 69 % 36 % 35 % 44 % 26 % Utbyttevekst 0 % 14 % 10 % 82 % 5 % Utdelingsforhold fem års gjennomsnitt 8) 34 % 35 % 34 % 29 % 28 % Gjeldsgrad 9) (0,05) 0,22 0,31 0,11 0,38 Kredittrating, Standard & Poor's BBB A- A A A Kredittrating, Moody's Baa1 A2 A1 A2 A2 Utenlandsk eierskap, årsslutt 42 % 38 % 40 % 37 % 35 % Utestående aksjer, gj.snitt 1.221.195.650 1.240.804.344 1.254.036.520 1.272.057.165 1.287.642.555 Utestående aksjer, årsslutt 1.209.304.379 1.226.175.885 1.250.692.320 1.254.196.150 1.283.560.000 1) Justeringsfaktor 0,881699 er benyttet på aksjekurser før fisjonen 25. mars 2004, i henhold til Oslo Børs beregningsregler 2) Gjennomføringen av fusjonen av Hydros olje- og gassaktiviteter med Statoil førte til aksjekursen ble redusert med om lag 2/3 ettersom aksjonærene mottok aksjer i StatoilHydro som vederlag. 3) Noteringen på New York Stock Exchange opphørte 23. november 2007 og handelen ble flyttet til PinkSheets. 4) Olje- og gassaktivitetene er kun ekskludert fra videreført virksomhet i 2007. 5) Aksjekurs ved årsslutt dividert på resultat per aksje fra videreført virksomhet. 6) Foreslått utbytte for 2007. 7) Utbytte dividert på resultat per aksje. For videreført virksomhet fra 2004. 8) Sum utbytte dividert med årets resultat for siste fem år 9) Rentebærende gjeld + netto pensjonsforpliktelse (skattejustert) + forpliktelse relatert til operasjonelle leie- og leasingavtaler (diskontert) + andel gjeld i tilknyttede selskaper - kontanter og bankinnskudd - markedsbaserte verdipapirer dividert med egenkapital + minoritetsinteresser.

HYDRO Årsberetning side 17 Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse Sidetall og noter til konsernregnskapet henviser til denne rapporten. Alle andre referanser er tilgjengelige på www.hydro.com/governance Emne Kommentarer Referanser 1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Hydro følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 2007 og retter seg etter alle anbefalinger. The Hydro Way er vårt rammeverk for ledelse, organisasjon og kultur, og representerer selve grunnlaget for vårt styringssystem. Prinsipper 2 Hydros virksomhet Selskapets vedtektsbestemte virksomhetsformål er å drive industri, handel og transport, og å nyttiggjøre energi og råstofforekomster, samt å drive annen virksomhet i forbindelse med disse formål. Virksomheten kan også drives ved deltagelse i eller i samarbeid med andre foretagender. Hydros vedtekter Hydros strategi er beskrevet på side 4 3 Selskapskapital og utbytte Hydros selskapskapital er tilpasset konsernets mål, strategi og risikoprofil. Hydro-aksjen Hydros utbyttepolitikk er å utbetale 30 prosent av netto inntjening i gjennomsnitt over tid. Styret kan få fullmakt fra generalforsamlingen til å kjøpe tilbake Hydro-aksjer i markedet. Fullmakten skal være begrenset og ikke vare lenger enn fram til neste ordinære generalforsamling. 4 Likebehandling av aksjonærer Hydro har én aksjeklasse Hydro-aksjen Transaksjonene foretas generelt på børs. Tilbakekjøp av egne aksjer gjøres til gjeldende kurs i markedet. Aksjonærer som er registrert i den norske verdipapirsentralen (VPS), kan avgi stemme personlig eller ved fullmektig. Innkalling sendes til aksjonærene eller den bank/megler hvor aksjonæren har sin verdipapirkonto. Transaksjoner med nærstående Salg av aksjer til ansatte skjer med rabatt i forhold til markedsverdi. Note 11 i konsernregnskapet Direktivet "Vårt etiske ansvar" inneholder retningslinjer for hvordan eventuelle interessekonflikter skal håndteres. Direktivet gjelder for alle styremedlemmer og ansatte i Hydro. Vårt etiske ansvar Reguleringen av aksjeemisjoner og fortrinnsretter er beskrevet i selskapets vedtekter. Selskapet har ikke utstedt aksjer siden 1999 i forbindelse med kjøp av Saga Petroleum. Styret har for tiden ingen aktuelle mandater til å gjøre det. 5 Fri omsettelighet Hydro-aksjen er fritt omsettelig. Den er blant de fem mest omsatte aksjene ved Oslo Børs og gjenstand for effektiv prising. Den norske stat gjennom Nærings- og handelsdepartmentet og Folketrygdfondet eier 47,5 prosent av aksjene. Hydro-aksjen 6 Generalforsamling Innkallingen til generalforsamlingen er normalt tilgjengelig på selskapets hjemmeside hydro.com senest fire uker før generalforsamlingen avholdes, og sendes aksjeeierne senest to uker før generalforsamlingen avholdes. Styrende organer Vårt mål er at de forslag til vedtak og underlagsinformasjon som sendes ut er tilstrekkelig detaljert og dekkende til at aksjeeierne kan ta stilling til de saker som skal behandles på generalforsamlingen. Påmeldingsfristen for aksjeeiere som ønsker å delta på generalforsamlingen er normalt maksimum fire dager før møtet. Aksjeeiere som ikke selv kan delta, kan stemme ved bruk av fullmakt.

side 18 HYDRO Årsberetning Emne Kommentarer Referanser Styret, valgkomiteen og revisor er til stede på generalforsamlingen. Møteleder for generalforsamlingen er lederen av bedriftsforsamlingen, eller ved hans/hennes fravær, nestlederen. "Innkallingen til generalforsamlingen gir informasjon om de prosedyrer aksjeeierne må følge for å kunne delta og stemme på generalforsamlingen. Innkallingen angir også prosedyren for å møte ved fullmektig, herunder bruk av fullmaktsskjema akseeieres rett til å sette fram forslag til vedtak i saker som generalforsamlingen skal behandle den internettsiden der innkallingen og andre saksdokumenter vil være tilgjengelige" "Følgende informasjon er tilgjengelig på hydro.com: informasjon om aksjeeieres rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen hvordan man skal komme med forslag til vedtak i saker som skal behandles av generalforsamlingen, alternativt merknader til saker der det ikke foreslås noe vedtak fullmaktsskjema" Investor Generalforsamlingen stemmer på hver enkelt av kandidatene som er foreslått som kandidat til verv i selskapets organer. 7 Valgkomité "Valgkomiteen består av til sammen fire medlemmer som skal være aksjeeiere eller representanter for aksjeeiere. Medlemmene utnevnes av generalforsamlingen. Minst to av medlemmene, inklusive lederen, velges blant bedriftsforsamlingens aksjonærvalgte medlemmer. Valgkomiteens godtgjørelse fastsettes av bedriftsforsamlingen." Aksjeeierne kan foreslå kandidater til styret og bedriftsforsamlingen. Vedtekter Forslag til kandidater til bedriftsforsamlingen og styret 8 Bedriftsforsamling og styre: Sammensetning og uavhengighet Alle styremedlemmer og medlemmer av bedriftsforsamlingen er uavhengige av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. Lars Tronsgaard, som er medlem av bedriftsforsamlingen, representerer Folketrygdfondet, som er eid av staten. Styrets leder velges av bedriftsforsamlingen. Styremedlemmer velges for en periode på to år. Styrende organer Note 45 til konsernregnskapet Styrende organer Vedtekter Fem av styrets medlemmer eier til sammen 36.208 aksjer. Hydro har ikke noe program for styremedlemmers kjøp av aksjer. Alle aksjetransaksjoner gjennomføres i samsvar med lov om vedipapirhandel. 9 Styrets arbeid Styret har en årlig plan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring. Styret har utarbeidet instruks for sitt eget arbeid og for den daglige ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvars- og oppgavefordeling. Side 13 Styrets mandat

HYDRO Årsberetning side 19 Emne Kommentarer Referanser Bedriftsforsamlingen velger både leder og nestleder til styret. Styrets revisjonsutvalg og kompensasjonsutvalg ble begge opprettet i 2001. Styret foretar årlig en egenevaluering av sitt arbeid, kompetanse og samarbeid med ledelsen. I tillegg evaluerer valgkomiteen styrets kompetanse. 10 Risikostyring og internkontroll Styret påser at selskapet har god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring, f.eks. gjennom en årlig gjennomgang av de viktigste risikoområdene og selskapets interne kontroll. Side 13 Valgkomiteen Side 10 11 Godtgjørelse til styret De aksjonærvalgte medlemmene av styret har ingen andre oppgaver for selskapet i tilegg til styrevervet. Note 45 til konsernregnskapet Godtgjørelsen fastsettes av bedriftsforsamlingen. 12 Godtgjørelse til ledende ansatte Styret har fastsatt retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Disse retningslinjene legges fram for generalforsamlingen. Vedtekter Note 11 til konsernregnskapet 13 Informasjon og kommunikasjon Hydro har fastsatt retningslinjer for selskapets rapportering av finansiell og annen informasjon basert på åpenhet og med hensyn til kravet om likebehandling av alle aktørene i verdipairmarkedet. Dette omfatter også kontakt med aksjeeiere utenom generalforsamlingen. Aksjonærinformasjon En finansiell kalender er tilgjengelig i denne rapporten og på hydro.com Side 16 Informasjon til aksjeeierne er både lagt ut på hydro.com og sendt direkte til aksjeeierne. 14 Selskapsovertakelse Styret vil behandle eventuelle selskapsovertakelser i samsvar med norsk selskapslovgivning. Det er ingen mekanismer for å hindre overtakelsesbud i våre vedtekter eller underliggende styrende dokumenter. Vi har heller ikke iverksatt tiltak for å begrense muligheten til å kjøpe aksjer i selskapet. Den norske stat gjenom Nærings- og handelsdepartementet og Folketrygdfondet eier 47,57 prosent av aksjene. 15 Revisor Ekstern revisor deltar i behandlingen av relevante saker på alle møter i revisjonsutvalget. Referatet fra disse møtene sendes til alle styremedlemmene. Denne praksisen er i samsvar med EUs revisjonsdirektiv. Revisor legger fram sitt syn på prosedyrer for intern kontroll gjennom det årlige ledelsesbrevet. Revisjon Revisjonsutvalg Hydro legger vekt på uavhengighet, og har klare retningslinjer for bruk av tjenester fra revisor. Revisjonsutvalget har møter med ekstern revisor og leder for internrevisjonen minst en gang i året uten at medlemmer av konsernledelsen er til stede. Godtgjørelsen til revisor blir oppgitt i årsrapporten og godkjennes av generalforsamlingen. Note 44 til konsernregnskapet

side P0 HYDRO

HYDRO side F1 Resultatregnskap for konsernet Beløp i millioner kroner (unntatt beløp per aksje) Noter 2007 2006 Driftsinntekter 8 94.316 98.752 Andel resultat investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 8, 25, 26 1.000 736 Andre inntekter, netto 9 1.093 558 Sum inntekt 96.409 100.045 Råvarer og energikostnader 10 58.905 62.790 Lønn og lønnsavhengige kostnader 11 12.440 13.414 Avskrivninger 22 3.407 3.987 Nedskrivninger 13 145 529 Andre kostnader 14, 15 12.488 12.126 Sum kostnader 8 87.385 92.845 Resultat før finansposter og skatt 8 9.025 7.200 Finansinntekter 16 1.403 1.292 Finanskostnader 16 1.805 (574) Finansinntekter (-kostnader) netto 3.208 718 Resultat fra videreført virksomhet før skatt 12.233 7.918 Skattekostnad 17, 33 (3.075) (1.952) Resultat fra videreført virksomhet 9.158 5.966 Resultat fra avhendet virksomhet 7 9.447 11.967 Årets resultat 18.604 17.933 Minoritetsandel av årets resultat 408 273 Årets resultat etter minoritetsandel 18.196 17.660 Resultat per aksje fra videreført virksomhet 7,20 4,60 Resultat per aksje fra avhendet virksomhet 7,70 9,60 Resultat per aksje som tilfaller morselskapets aksjeeiere 14,90 14,20 De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet.

side F2 HYDRO Balanse for konsernet Beløp i millioner kroner, 31. desember Noter 2007 2006 Eiendeler Kontanter og bankinnskudd 9.330 6.609 Markedsbaserte verdipapirer 18 2.742 15.020 Fordringer 19 15.564 17.786 Varebeholdninger 20 12.227 14.220 Andre finansielle omløpsmidler 21, 40 967 2.365 Sum omløpsmidler 8 40.830 55.999 Eiendeler holdt for salg 7 6.741 3.691 Eiendeler i avhendet virksomhet 7-123.979 Sum 6.741 127.670 Bygninger, maskiner, inventar o.l. 22 26.750 32.151 Immaterielle eiendeler 23, 24 1.514 1.600 Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden 25, 26 9.659 8.929 Andre finansielle anleggsmidler 21, 40 4.341 5.275 Forskuddsbetalt pensjon 32 1.246 1.085 Utsatt skattefordel 33 963 1.750 Sum anleggsmidler 8 44.474 50.790 Sum eiendeler 8 92.046 234.459 De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet.

HYDRO side F3 Balanse for konsernet Beløp i millioner kroner, 31. desember Noter 2007 2006 Gjeld og egenkapital Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld 28 1.045 2.509 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 29 12.911 14.521 Avsetninger 31 882 1.072 Betalbar skatt 33 2.361 2.065 Annen finansiell gjeld 21, 40 1.157 2.714 Sum kortsiktig gjeld 18.355 22.880 Gjeld i virksomhet under avhendelse 7 2.021 1.011 Gjeld i avhendet virksomhet 7-96.532 Sum 2.021 97.543 Langsiktige lån 30 263 367 Avsetninger 31 752 1.101 Pensjonsforpliktelser 32 8.920 9.264 Andre langsiktige finansielle forpliktelser 21, 40 2.795 2.226 Annen langsiktig gjeld 1.685 1.668 Utsatt skatteforpliktelse 33 2.246 2.808 Sum langsiktig gjeld 16.662 17.434 Sum gjeld 37.038 137.857 Aksjekapital 34 1.370 4.708 Annen innskutt kapital 34 360 9.736 Andre fond 34 (1.348) (1.533) Opptjent egenkapital 34 57.950 89.544 Egne aksjer 34 (4.283) (6.624) Egenkapital 34 54.049 95.831 Minoritetsinteresse 959 771 Sum egenkapital 55.008 96.601 Sum gjeld og egenkapital 92.046 234.459 De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet.

side F4 HYDRO Kontantstrømoppstilling for konsernet Beløp i millioner kroner Noter 2007 2006 Kontantstrøm fra driften: Årets resultat 18.604 17.933 Justeringer for å avstemme årets resultat mot netto kontantstrøm fra driften: Resultat fra avhendet virksomhet 7 (9.447) (11.967) Avskrivninger og nedskrivninger 8, 12, 13 3.552 4.516 Andel resultat investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 8, 25, 26 (1.000) (736) Utbytte mottatt fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 25, 26 456 349 Utsatt skatt 44 (729) Gevinst ved salg av anleggsmidler (598) (168) Tap (gevinst) på valutatransaksjoner 16 (2.254) 148 Netto salg av kortsiktige verdipapirer 114 24 Aktiverte renter 16 (5) (25) Øvrige poster (34) (655) Endringer i driftsmessige eiendeler og gjeld: Fordringer 146 (1.385) Varebeholdninger 545 (1.730) Andre omløpsmidler 4.251 1.930 Annen kortsiktig gjeld (101) 2.421 Netto kontantstrøm tilført fra driften i videreført virksomhet 43 14.273 9.926 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter: Investering i bygninger, maskiner, inventar, o.l. (3.485) (3.008) Andre langsiktige investeringer (1.403) (1.107) Kjøp av kortsiktige investeringer (5.000) (22.650) Salg av bygninger, maskiner, inventar, o.l. 122 316 Salg av andre langsiktige investeringer 4.330 271 Salg av kortsiktige investeringer 17.200 11.550 Netto kontantstrøm tilført fra (benyttet til) investeringsaktiviteter i videreført virksomhet 11.764 (14.628) Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter: Opptak av lån 25 89 Nedbetaling av lån (1.210) (589) Kjøp av egne aksjer (2.887) (3.949) Salg av egne aksjer 66 59 Betalt utbytte (6.134) (5.506) Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter i videreført virksomhet (10.140) (9.896) Valutakurseffekter på kontanter, bankinnskudd og kassekreditt (285) 325 Netto kontantstrøm (benyttet til) tilført fra avhendet virksomhet 7 (12.799) 11.101 Netto økning (reduksjon) i kontanter, bankinnskudd og kassekreditt 2.813 (3.172) Kontanter, bankinnskudd og kassekreditt reklassifisert til eiendeler holdt for salg (105) (47) Kontanter, bankinnskudd og kassekreditt per 1. januar 6.548 9.767 Kontanter, bankinnskudd og kassekreditt per 31. desember 43 9.256 6.548 De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet.

HYDRO side F5 Endringer i egenkapital for konsernet Beløp i millioner, 31. desember Noter 2007 2006 Aksjekapital 1. januar 4.708 4.739 Sletting egne aksjer 34 (79) (17) Innløsing aksjer eid av Nærings- og handelsdepartementet 34, 35, 46 (62) (13) Fisjon 34 (3.197) - 31. desember 1.370 4.708 Annen innskutt kapital 1. januar 9.736 10.501 Egne aksjer solgt til ansatte 34 53 56 Sletting egne aksjer 34 - (363) Innløsing aksjer eid av Nærings- og handelsdepartementet 34, 35, 46 (2.701) (458) Fisjon 34 (6.727) - 31. desember 360 9.736 Andre fond 1. januar (1.533) 723 Omregningsdifferanser 34 (4.279) (1.401) Urealisert gevinst (tap) verdipapirer, netto etter skatt 34 (295) (84) Sikring fremtidige kontantstrømmer, netto etter skatt 34, 42 585 (772) Fisjon 34 4.174-31. desember (1.348) (1.533) Opptjent egenkapital 1. januar 89.544 77.390 Årets resultat etter minoritetsandel 18.196 17.660 Betalt utbytte (6.134) (5.506) Sletting egne aksjer 34 (2.317) - Fisjon 34 (41.339) - 31. desember 57.950 89.544 Egne aksjer - beløp 1. januar (6.624) (3.589) Kjøp egne aksjer 34 (123) (3.477) Egne aksjer solgt til ansatte 34 68 61 Sletting egne aksjer 34 2.396 380 31. desember (4.283) (6.624) Egenkapital 1. januar 95.831 89.763 Transaksjoner med eiere (2.765) (3.831) Utdeling til eiere (6.134) (5.506) Fisjon 7 (47.089) - Andre endringer i egenkapital 14.207 15.403 31. desember 54.049 95.831 De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet.

side F6 HYDRO Endringer i egenkapital for konsernet Beløp i millioner, 31. desember Noter 2007 2006 Minoritetsinteresser 1. januar 771 980 Minoritetens andel av årets resultat 408 273 Minoritetens andel av utbetalt utbytte (102) (231) Kjøp av minoritetsandeler - (184) Omregningsdifferanse (117) (68) 31. desember 959 771 Total Egenkapital 55.008 96.601 Aksjeinformasjon Ordinære aksjer - antall i tusen 1. januar 1.286.455 1.294.772 Sletting egne aksjer 34 (21.627) (4.672) Innløsing aksjer eid av Nærings- og handelsdepartementet 34, 35, 46 (16.872) (3.645) 31. desember 1.247.957 1.286.455 Egne aksjer - antall i tusen 1. januar (60.280) (44.080) Kjøp egne aksjer 34 (622) (21.627) Egne aksjer solgt til ansatte 34 622 755 Sletting egne aksjer 34 21.627 4.672 31. desember (38.653) (60.280) De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet. Oslo, 12. mars 2008 Terje Vareberg Styreleder Grete Faremo Styrets nestleder Billy Fredagsvik Styremedlem Finn Jebsen Styremedlem Bente Rathe Styremedlem Jørn B. Lilleby Styremedlem Heidi M. Petersen Styremedlem Svein Rennemo Styremedlem Sten Roar Martinsen Styremedlem Eivind Reiten Konsernsjef

HYDRO side F7 Note 1 Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet Norsk Hydro ASA og konsoliderte datterselskaper (Hydro) er leverandør av aluminium og aluminiumsprodukter. Hydro har hovedkontor i Oslo, og sysselsetter om lag 25.000 personer i mer enn 30 land. Hydro er den nest største produsenten av elektrisk kraft i Norge, og den femte største produsenten av primæraluminium i verden. Hydro er en stor leverandør av oppgraderte støperiprodukter på verdensbasis, herunder ekstruderingsbolt, valseblokker og støpelegeringer. Hydro er en viktig leverandør til bygningsindustrien, spesielt i Europa, og valsede produkter for bruk i emballasje og grafisk industri. Hydro er notert på børsene i Oslo og London. Før 1. oktober 2007 var Hydro et integrert energi og aluminiumselskap med virksomhet innenfor olje- og gassproduksjon til havs. Hydro var en viktig aktør i det nordiske og europeiske energimarkedet og spilte en viktig rolle i utvikling av ny energi, i tillegg til virksomheten innenfor aluminium og aluminiumsprodukter. Hydros konsernregnskap utarbeides i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS), utgitt av the International Accounting Standards Board (IASB), som også er godkjent av den europeiske unionen (EU), og som er i kraft per 31. desember 2007. Før implementeringen av IFRS utarbeidet Hydro sine regnskaper i henhold til amerikanske regnskapsprinsipper (US GAAP). Hydro implementerte IFRS per 1. januar 2006 og årsregnskapet for 2007 er Hydros første regnskap etter IFRS. Hydros regnskapsprinsipper og valg for overgangen til IFRS, og forklaring av forskjeller mellom Hydros regnskaper etter IFRS og de tidligere presenterte regnskapene etter US GAAP framgår i note 47 Overgang til IFRS. Her finnes også følgende avstemminger: US GAAP egenkapital til IFRS egenkapital per 1. januar 2006 og 31. desember 2006; resultatregnskap etter US GAAP til resultatregnskap etter IFRS for 2006; og balanse etter US GAAP til balanse etter IFRS per 1. januar 2006 og 31. desember 2006. Beskrivelsen av Hydros regnskapsprinsipper gjelder for regnskapet for 2007 inkludert sammenligningstall for 2006. Se note 3 Presentasjon og måling av virkelig verdi, og note 4 Viktige regnskapsestimater og hovedkilder til usikkerhet, for ytterligere informasjon om presentasjon, klassifisering og måling i Hydros regnskap. Basis for konsolidering Konsernregnskapet omfatter Norsk Hydro ASA og datterselskaper. Datterselskaper er selskaper hvor Norsk Hydro ASA har mulighet til å utøve kontroll. Hydro har kontroll dersom vi har mulighet til å avgjøre finansielle og operative beslutninger. Kontroll oppnås normalt ved eie, direkte eller indirekte, av mer enn 50 prosent av stemmeberettigede eierandeler. Kontroll kan også foreligge ut fra avtale med andre eiere som gir Hydro kontroll over mer enn 50 prosent av stemmene, eller ved utøvelse av de facto kontroll. Transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet, og internforetjeneste knyttet til slike transaksjoner er eliminert. Virksomhetssammenslutninger Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger (IFRS 3). Vederlaget utgjør summen av virkelig verdi på oppkjøpsdagen av eiendeler som ytes som vederlag, overtatte forpliktelser og gjeld pådratt i transaksjonen, samt egenkapitalinstrumenter som Hydro utsteder som vederlag for kontroll over det kjøpte foretaket, med tillegg av direkte kjøpskostnader. Det oppkjøpte selskapets eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser vurderes til virkelig verdi på kjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Goodwill regnskapsføres fra oppkjøpstidspunktet og måles som merpris ut over Hydros andel av virkelig verdi av identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men vurderes for eventuell nedskrivning ved indikasjoner på verdifall, minst en gang per år i samsvar med IAS 36 Verdifall på eiendeler. Goodwill tilordnes den gruppen av kontantgenererende enheter som forventes å nyte godt av synergiene fra oppkjøpet og som følges opp av ledelsen. For Hydro er dette nivået sektor, som er neste organisasjonsnivå innenfor segmentene Aluminium Metal, Aluminium Products og Energi. Minoritetsinteresser måles ved etablering til minoritetens andel av virkelig verdi av eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser slik de er regnskapsført. Senere endringer inkluderer minoritetens andel av endringer i egenkapital etter oppkjøpsdag. Tap som tilordnes minoriteten ut over andelen av egenkapital i datterselskapet henføres til konsernets egenkapital med mindre minoriteten har forpliktelse og evne til å dekke tapet gjennom tilførsel av ytterligere egenkapital.

side F8 HYDRO Investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet Tilknyttede selskap Hydro regnskapsfører tilknyttede selskap etter egenkapitalmetoden. Definisjonen av tilknyttet selskap reflekterer Hydros evne til å utøve betydelig innflytelse, dvs evne til å delta i beslutninger om finansielle og operasjonelle forhold i selskapet. Betydelig innflytelse foreligger normalt når Hydro eier mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital. Skjønnsmessige vurderinger kan tilsi at Hydro har betydelig innflytelse i selskaper som eies med mindre enn 20 prosent, og at betydelig innflytelse ikke foreligger selv om Hydro har en eierandel på mer enn 20 prosent. Hydro anser et begrenset antall selskaper som eies med en mindre andel enn 20 prosent som tilknyttet selskap, vurdert ut fra styringsstrukturen i hvert enkelt selskap. Felleskontrollert virksomhet En felleskontrollert virksomhet er et selskap, en eiendel eller drift som er gjenstand for kontraktfestet felles kontroll. I noen selskaper som er felles kontrollert gir stemmerettsregler deltakerne beslutningsmyndighet ut over det som direkte følger av den enkelte deltakers andel av stemmene. Dette kan være i form av rett til bestemt styrerepresentasjon, vetorett for viktige beslutninger eller krav om kvalifisert flertall for alle eller de fleste viktige beslutninger om virksomheten. Deltakelse i felleskontrollert virksomhet som drives i en enhet, normalt et selskap, regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden regnskapsføres investeringen til Hydros andel av egenkapitalen i selskapet, inkludert eventuelle merverdier eller goodwill fra oppkjøpet. Hydros andel av resultatet, inkludert avskrivning på merverdier, inngår i Andel resultat i investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Hydros andel av urealiserte gevinster fra transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er eliminert. Regnskapene for de fleste tilknyttede selskaper omfatter samme rapporteringsperiode som konsernets regnskap, men for noen tilknyttede selskaper kan en forskyvning med inntil 3 måneder forekomme. Regnskapene for tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet justeres for å bli i samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Hydro vurderer eierandeler i tilknyttede selskaper for nedskrivning dersom det er indikasjoner på verdifall. Siden få av Hydros tilknyttede selskaper er notert på børs eller omsettes regelmessig, kan vurdering for nedskrivning bare sjelden baseres på observerbare markedspriser. Indikasjoner på verdifall kan være negative resultater eller svekkede markedsforhold. Virkelig verdi estimeres i slike tilfeller ved hjelp av verdsettelsesmodeller. Dersom estimert virkelig verdi er lavere enn Hydros balanseførte verdi for eierandelen og verdifallet er vesentlig og/eller varig, skrives andelen ned. Nedskrivninger reverseres dersom grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Felleskontrollert eiendel eller drift Hydro regnskapsfører felleskontrollert eiendel eller drift etter bruttometoden. I enkelte tilfeller deltar Hydro i virksomhet der Hydro sammen med andre partnere har direkte eierskap til eiendelene som benyttes, eller deltar direkte i en virksomhet sammen med andre. Disse eiendelene og virksomhetene regnskapsføres slik at Hydro inkluderer sin relative del av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader linje for linje i konsernregnskapet (bruttometoden). Eiendeler i sameie Hydro regnskapsfører andeler i eiendeler hvor eierskapet er organisert som ulike former for sameie etter bruttometoden. Basert på kontrakt har Hydro og andre eiere direkte eierskap i enkelteiendeler og direkte deltakelse i avtalt virksomhet. Hydro regnskapsfører sin ideelle andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader knyttet til disse eiendelene linje for linje etter art sammen med Hydros øvrige virksomhet (bruttometoden). Eiendeler holdt for salg og Resultat fra avhendet virksomhet Når en vesentlig eiendel eller gruppe av eiendeler er besluttet solgt, rapporteres disse som Eiendeler holdt for salg i samsvar med IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet (IFRS 5), forutsatt at det er høy sannsynlighet for at eiendelene vil bli solgt innen ett år, herunder at ledelsen har tatt beslutning om salg. Eiendeler holdt for salg avskrives ikke, men vurderes til det laveste av balanseført verdi og salgsverdi etter fradrag for salgskostnader. Tidligere års balanser reklassifiseres ikke med mindre eiendelene er delt ut til aksjonærene, for eksempel gjennom en fisjon. Uvesentlige eiendelsgrupper reklassifiseres ikke. Avhendet virksomhet er en del av Hydro som klart kan skilles fra den øvrige virksomheten operasjonelt og rapporteringsmessig. En avhendet virksomhet er en del av Hydro som representerer en separat og vesentlig virksomhet eller geografisk område. Kontantstrømmer, resultat av virksomheten og eventuell gevinst eller tap fra salg rapporterer atskilt fra Resultat fra videreført virksomhet under benevnelsen Resultat fra avhendet virksomhet. Komponenter som skal avhendes gjennom fisjon eller liknende overføring til aksjonærene klassifiseres som avhendet virksomhet fra det tidspunktet utskillelsen gjennomføres. Hydro har valgt å reklassifisere eiendeler, og forpliktelser i tidligere perioder for å vise effekten av slike transaksjoner.

HYDRO side F9 Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta De enkelte selskapene regnskapsfører transaksjoner i utenlandsk valuta i sin funksjonelle valuta omregnet med transaksjonsdagens kurs. Pengeposter med pålydende i utenlandsk valuta regnes om til funksjonell valuta med kursen på balansedagen. Realiserte og urealiserte kursgevinster og tap er inkludert i finanskostnader. Omregning av regnskaper i utenlandsk valuta Utenlandske datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper som har en annen funksjonell valuta enn norske kroner regnes om etter dagskursmetoden. Det vil si at eiendeler, inkludert goodwill, og gjeld omregnes til dagskurs, mens resultatregnskapet regnes om til gjennomsnittskurs. Omregningsdifferanser er ført direkte mot Andre fond i konsernets egenkapital. Ved salg av et datterselskap, tilknyttet selskap eller fellskontrollert selskap med utenlandsk funksjonell valuta inngår akkumulerte omregningseffekter knyttet til foretaket i beregningen av gevinst eller tap. Avsetninger Avsetninger for forpliktelser regnskapsføres når Hydro har en forpliktelse (juridisk eller selvpålagt) som følge av en tidligere hendelse, og det er sannsynlig at Hydro må gjøre opp forpliktelsen. Det gjøres avsetning dersom forpliktelsen kan estimeres med tilstrekkelig pålitelighet, inkludert vurdering av risiko og usikkerhet. Dersom avsetningen måles som estimerte kontantstrømmer som vil være nødvendig for å gjøre opp forpliktelsen utgjør avsetningen nåverdien av forventede kontantstrømmer. Se også informasjon om fjerningsforpliktelser. Restruktureringskostnader Hydro setter av for restruktureringsutgifter når det foreligger en forpliktelse som følge av at det er vedtatt en restruktureringsplan som angir hvilke konkrete tiltak som skal gjennomføres og hvem som vil bli berørt. En avsetning for nedbemanningskostnader gjøres når nedbemanningsplanen er kommunisert til de berørte ansatte. Inntektsføringsprinsipper Inntekter fra salg av produkter, herunder produkter som selges i internasjonale råvaremarkeder, blir regnskapsført på det tidspunktet produktene blir levert til kunden, forutsatt at kunden har overtatt risiko og eiendomsrett til produktet. Avtalte rabatter og bonuser behandles som utsatt inntekt, slik at det gjøres full avsetning for potensielle rabatter på salgstidspunktet. Ved oppgjør av rabattforholdet regnskapsføres eventuelle ikke utnyttede rabatter. Ved kommisjonssalg regnskapsføres kun kommisjonsinntekt som driftsinntekter. Ved salg der Hydro viderefører betingelser fra innkjøp til kunden uten endringer av betydning i risiko eller betingelser, regnskapsføres salget netto slik at margin eller honorar inngår i driftsinntekter. For transaksjoner som består av flere elementer skilles de enkelte elementene ut for separat regnskapsføring. Ved produksjon av olje og gass inntektsfører Hydro sin ideelle andel av produksjonen i de ulike felt, uavhengig av om den er solgt i perioden (rettighetsmetoden). Handel med råvarederivater og handel med råvarer over børs eller annen likvid markedsplass, og handel med råvarederivater og råvarebytter med samme motpart rapporteres netto slik at kun marginen på handlene inngår i driftsinntekter. Varebeholdninger Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris, etter først inn-først ut (FIFO)-prinsippet, og netto salgsverdi. Kostpris er direkte materialer, direkte lønn, samt andel av indirekte tilvirkningskostnader for tilvirkede varer og anskaffelseskost for innkjøpte varer. Utgifter for unormalt lav kapasitets utnyttelse, feilproduksjon og frakt behandles som periode kostnad. Bygninger, maskiner, inventar o.l. Bygninger, maskiner, inventar o.l. regnskapsføres når det er sannsynlig at Hydro vil få framtidige økonomiske fordeler, og kostpris for eiendelen kan måles pålitelig. Driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for av- og nedskrivninger. Ved juridisk forpliktelse til å fjerne driftsmiddel, økes balanseført verdi av eiendelen med nåverdien av den estimerte fjerningsforpliktelsen på det tidspunkt forpliktelsen oppstår og balanseføres. Periodisk vedlikehold Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr balanseføres når kriteriene i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr (IAS 16) er oppfylt. Utgifter ved periodisk vedlikehold med intervall på mer enn ett år balanseføres. Utgifter forbundet med vedlikehold med kortere intervall blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser aktiveres, og erstattet eiendel kostnadsføres. Aktiverte renter Renter som knytter seg til anlegg under oppføring blir aktivert som en del av kostprisen i samsvar med IAS 23 Låneutgifter (IAS 23). Valutagevinster og -tap knyttet til Hydros lån i utenlandsk valuta blir ikke balanseført.

side F10 HYDRO Leieavtaler Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører de økonomiske rettigheter og forpliktelser til Hydro (finansiell leasing), aktiveres under bygninger, maskiner, inventar, o.l. i samsvar med IAS 17 Leieavtaler (IAS 17) og IFRIC 4 Fastsettelse av hvorvidt en avtale inneholder en leieavtale (IFRIC 4). Slike eiendeler balanseføres til virkelig verdi, eller til nåverdien av minimumsleien hvis lavere. Forpliktelsen inngår i rentebærende langsiktig gjeld. Driftsmidlene avskrives, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. For øvrige leieavtaler er leiebetalingen en driftskostnad som fordeles systematisk over leieperioden. Avskrivninger Avskrivninger foretas på lineær basis over eiendelens forventede levetid. Forventet levetid er som følger: Maskiner og utstyr Bygninger Annet, inkludert immaterielle eiendeler med avgrenset levetid 4-30 år 20-50 år 5-10 år Komponenter av en eiendel som har en levetid som er vesentlig forskjellig fra hovedeiendelen, og en kostpris som er vesentlig i forhold til den totale eiendelen, avskrives separat. Hydro vurderer estimater for restverdier og levetid. Eventuelle endringer regnskapsføres prospektivt over eiendelens gjenværende levetid. Installasjoner i forbindelse med olje- og gassutvinning avskrives etter produksjonsenhetsmetoden over påviste reserver. Påviste reserver vurderes minst en gang årlig. Slike endringer regnskapsføres prospektivt. Forpliktelser til fjerning av varige driftsmidler Estimert virkelig verdi av forpliktelser til fjerning og opprydding balanseføres i den periode den påløper i samsvar med IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler (IAS 37). Forpliktelser inkluderer forpliktelser til riving og fjerning av bygninger og andre eiendeler, herunder olje- og gassinstallasjoner, og til opprydding og tilbakeføring av områder, og andre forpliktelser knyttet til fjerning av driftsmidler. Fjerningsforpliktelser regnskapsføres til nåverdi når eiendelen er klar for bruk, eller på det senere tidspunktet forpliktelsen oppstår. Fjerningskostnader balanseføres som del av eiendelens anskaffelseskost og avskrives sammen med denne. Endring i nåverdien av forpliktelsen som følge av renteelementet i nåverdiberegningen resultatføres og inngår i finanskostnader. Forpliktelser som er betinget av en framtidig hendelse (tidspunkt eller metode), regnskapsføres når forpliktelsen kan estimeres. Bytte av eiendeler Transaksjoner med oppgjør i annet enn penger som har økonomisk innhold regnskapsføres til virkelig verdi. En transaksjon anses å ha økonomisk innhold hvis Hydros framtidige kontantstrømmer forventes å endres vesentlig som følge av byttet. Hydro regnskapsfører visse transaksjoner uten kontantvederlag som omfatter olje- og gasslisenser til virkelig verdi, mens slike transaksjoner som medfører at Hydro har vesentlig videre tilknytning til overførte aktiviteter regnskapsføres med kontinuitet i balanseførte verdier. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler som anskaffes separat eller som gruppe, balanseføres til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet. Ved kjøp av virksomhet identifiseres og balanseføres immaterielle eiendeler som er knyttet til kontrakter eller juridiske rettigheter, og rettigheter som kan skilles fra den kjøpte virksomheten. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over antatt økonomisk levetid. Dersom eiendelens levetid ikke er tidsbegrenset og en økonomisk levetid ikke kan estimeres, avskrives eiendelen ikke, men er i stedet gjenstand for en årlig nedskrivningstest. Utslippskvoter Utslippskvoter for CO 2 regnskapsføres som immateriell eiendel til kostpris, både for kvoter som tildeles fra myndighetene og kjøpte kvoter. De kan benyttes enten til årlig oppgjør for utslipp eller overføres til neste år for å dekke utslipp. Kvotene avskrives ikke, men vurderes for nedskrivning minst årlig. Ved utslipp ut over tildelt kvotenivå avsettes det for forpliktelse til å kjøpe kvoter på det tidspunkt tildelte kvoter overskrides. Eventuelt salg av tildelte kvoter regnskapsføres på salgstidspunktet. Forskning og utvikling Alle utgifter til forskning kostnadsføres. Utviklingskostnader balanseføres som immaterielle eiendeler til kost dersom kriteriene for balanseføring i IAS 38 Immaterielle eiendeler (IAS 38) er oppfylt. Kriteriene er at det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte foretaket, og at anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig. Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Anleggsmidler vurderes for nedskrivning ved indikasjon på verdifall som beskrevet i IAS 36 Verdifall på eiendeler (IAS 36). Balanseført verdi anses ikke som gjenvinnbar dersom balanseført verdi av eiendelen eller den kontantgenerende enheten overstiger det høyeste av bruksverdi og netto salgsverdi. Hvis balanseført verdi overstiger gjenvinnbart beløp, foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Dersom gjenvinnbart beløp senere øker, reverseres nedskrivningen.

HYDRO side F11 Betingede forpliktelser og garantier Ved utstedelse av en garanti regnskapsføres virkelig verdi av forpliktelsen inkludert plikten til å være beredt til å oppfylle garantien gjennom garantiperioden. Betingede forpliktelser regnskapsføres når det er sannsynlig at forpliktelsen vil bli betalbar og beløpet kan beregnes. Betingede eiendeler regnskapsføres ikke. Finansielle eiendeler Finansielle eiendeler representerer en kontraktsfestet rett for Hydro til å motta kontanter eller andre finansielle eiendeler i framtiden. Finansielle eiendeler omfatter finansielle instrumenter som benyttes i kontantstrømsikring, finansielle derivater og råvarederivater. Finansielle eiendeler klassifisert som anleggsmidler omfatter langsiktige finansielle instrumenter, andre investeringer, langsiktige lån til ansatte, tidsinnskudd i banker på over 1 års varighet, kontanter og bankinnskudd med restriksjoner og andre langsiktige fordringer. Finansielle eiendeler fjernes fra balansen når rettigheten til å motta kontanter fra eiendelen har utløpt, eller når Hydro har overført slike rettigheter til andre, og har overført enten tilnærmet all risiko og gevinstpotensial knyttet til eiendelen til andre, eller har overført kontrollen over eiendelen. Kontanter og bankinnskudd, markedsbaserte verdipapirer og fordringer omtales nedenfor. Alle andre finansielle eiendeler regnskapsføres til amortisert kost. Kontanter og bankinnskudd Kontanter og bankinnskudd inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Kontanter og bankinnskudd som rapporteres i kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og bankinnskudd som omtalt over, netto for utestående trekkrettigheter i banker som inngår i likviditetsstyring. Markedsbaserte verdipapirer Markedsbaserte verdipapirer omfatter bankinnskudd og andre plasseringer med forfallsdato mellom tre og tolv måneder fra anskaffelse, samt Hydros portefølje av børsnoterte verdipapirer klassifisert som omløpsmidler. Denne porteføljen betraktes som kortsiktige plasseringer for tradingformål, og verdsettes til virkelig verdi. Endringer i urealiserte kursgevinster og kurstap resultatføres løpende sammen med annen avkastning. Verdipapirer Verdipapirer inkluderer Hydros portefølje av langsiktige investeringer i aksjer som ikke konsolideres eller regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Denne porteføljen betraktes som langsiktige investeringer som ikke inngår i trading-porteføljen og vurderes til virkelig verdi. Urealiserte kursgevinster og kurstap etter fradrag for skatt føres som endring i egenkapital uten resultateffekt og er derfor ikke inkludert i årets resultat. Realisert avkastning på verdipapirer resultatføres løpende. Investeringer vurderes for nedskrivning dersom det observeres indikatorer på verdifall. Virkelig verdi beregnes ved hjelp av verdsettelsesmodeller. Dersom verdifall konstateres, skrives investeringen ned til estimert virkelig verdi. Fordringer Fordringer regnskapsføres til virkelig verdi når de oppstår, og vurderes løpende for mulig verdifall. Enkeltfordringer nedskrives basert på en vurdering av forsinket betaling og andre indikatorer på at kunden har betalingsvansker. Etter nedskrivning av fordringer basert på individuell vurdering gjøres en vurdering av øvrige forfalte fordringer basert på betalingshistorikk, kundeportefølje og ledelsens skjønn. Finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser representerer en kontraktsfestet plikt for Hydro til å betale kontanter i framtiden, og klassifiseres som enten kortsiktige eller langsiktige forpliktelser. Finansielle forpliktelser omfatter finansielle instrumenter som benyttes i kontantstrømsikring, finansielle derivater og råvarederivater. Finansielle forpliktelser, med unntak av derivater, regnskapsføres på det tidspunkt de oppstår til virkelig verdi inkludert direkte henførbare transaksjonskostnader. Alle finansielle forpliktelser med unntak av derivater regnskapsføres deretter til amortisert kost. Finansielle forpliktelser fjernes fra balansen når forpliktelsen har opphørt gjennom betaling, eller når Hydro har overført slike forpliktelser til andre med bindende virkning. Derivater Hydro benytter IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger (IFRS 7), IAS 32 Finansielle instrumenter presentasjon (IAS 32) og IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling (IAS 39) for regnskapsføring og presentasjon av finansielle instrumenter og derivater, og ved vurdering av hvilke kontrakter som kvalifiserer som finansielle instrumenter og derivater. IFRS 7 skal benyttes for regnskapsåret 2007. Siden årsregnskapet for 2007 er det første Hydro avlegger etter IFRS benyttes alle regnskapsstandarder også for sammenligningstallene for 2006. Det gis derfor opplysninger etter IFRS 7 også for 2006.

side F12 HYDRO Derivatene regnskapsføres til markedsverdi med løpende resultatføring av gevinster og tap dersom kriteriene for kontantstrømsikring ikke er tilfredsstilt. Derivater og innebygde derivater klassifiseres som kortsiktige dersom gjenværende løpetid er mindre enn et år fra balansedagen, eller de holdes for tradingformål. Derivater og innebygde derivater med forfall mer enn 12 måneder fra balansedagen klassifiseres som langsiktige. Sikringsinstrumenter klassifiseres på samme måte. Kontrakter som er underlagt avtale om nettooppgjør (payment netting agreements) og der Hydro har intensjon og mulighet til å gjøre opp to eller flere derivater eller kontrakter som regnskapsføres som derivater netto, presenteres netto i balansen. Nettooppgjør foreligger bare dersom kontaktene har sammenfallende kontantstrømmer. Andre derivater presenteres brutto til virkelig verdi. Fysiske råvarekontrakter vurderes på porteføljebasis. Hvis en kontraktsportefølje inneholder samme type kontrakter som gjøres opp finansielt, eller eiendeler som leveres i henhold til kontraktene ikke er ment for Hydros eget bruk, verdsettes hele kontraktsporteføljen til virkelig verdi og klassifiseres som derivater. Råvarederivater med fysisk levering som inngås med sikte på å motta eller levere varer for Hydros eget behov for innkjøpte varer, bruk av varer eller for videresalg, og som fortsatt forventes å benyttes på denne måten (eget bruk) regnskapsføres ikke til virkelig verdi. Valutaterminkontrakter og valutaopsjoner balanseføres til markedsverdien på balansedagen. Urealiserte valutagevinster eller valutatap inngår i finanskostnader. Renteinntekter og rentekostnader som er knyttet til bytteavtaler (swaps) presenteres netto og periodiseres over kontraktenes løpetid. Valutabytteavtaler er omregnet til norske kroner til balansedagens kurs. Urealiserte gevinster eller tap som oppstår, inngår i Finanskostnader. Råvarederivater verdsettes til markedsverdi. Verdien av derivater regnskapsføres som eiendeler eller gjeld. Gevinster og tap som følge av endringer i markedsverdi inngår løpende i driftsinntekter og/eller driftskostnader, med mindre derivatet er benyttet som sikringsinstrument i kontantstrømsikring, og kriteriene for regnskapsmessig sikring er oppfylt. Regnskapsmessig sikring benyttes når spesifikke sikringskriterier er oppfylt. Endring i markedsverdi for disse sikringsinstrumentene blir helt eller delvis oppveid av tilsvarende endringer i kontantstrømmene til de underliggende eksponeringene som blir sikret. I kontantstrømsikringer blir tap og gevinster på sikringsinstrumentet ført direkte mot egenkapitalen (Andre fond) inntil de underliggende transaksjonene blir resultatført. Alle beløp relatert til ineffektivitet i sikringsforholdet for både verdisikring og kontantstrømsikring blir løpende resultatført. Ved sikring av virkelig verdi resultatføres endring av virkelig verdi både for sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. Innebygde derivater skilles ut og regnskapsføres som et separat finansielt instrument dersom de økonomiske kjennetegnene og risikoer i det innebygde derivatet ikke er nært knyttet til tilsvarende risikoer i vertskontrakten, et separat instrument med tilsvarende betingelser som det innebygde derivatet ville kvalifisere som et derivat, og vertskontrakten ikke regnskapsføres til virkelig verdi. Innebygde derivater klassifiseres basert på underliggende risiko både i resultatregnskapet og balansen. Utforskning og utbygging av olje- og gassreserver Hydro benytter successful efforts -metoden for behandling av utforskings- og utbyggingsutgifter i olje- og gassutvinning, som tillatt i IFRS 6 Leting etter og evaluering av mineralressurser. Utforskingsutgifter, unntatt utgifter knyttet til utforskingsbrønner og anskaffelse av utforskingsrettigheter, blir løpende kostnadsført. Boreutgifter knyttet til utforskingsbrønner blir aktivert i påvente av resultatet av boringene. Dersom det ikke påvises drivverdige reserver av olje- og gassforekomster, blir boreutgiftene kostnadsført. Kjøpte utforskingsrettigheter henføres til rettighetsområdene, og kostnadsføres dersom det ikke påvises drivverdige reserver av olje- og gassforekomster i området. Hver blokk eller område vurderes separat. Alle utgifter for utbygging av brønner, plattformer og utstyr aktiveres, inkludert tilhørende renter. Balanseført utforsking og utbygging vurderes for nedskrivning dersom det foreligger indikasjoner på verdifall. I den grad volumer ut over påviste reserver benyttes i nedskrivningsvurderingen, blir tilleggsressurser risikojustert før kontantstrøm fra slike volumer beregnes. Utgifter til driftsforberedelse kostnadsføres løpende. Hydro benytter for tiden ikke virkelig verdi-muligheten (fair value option).

HYDRO side F13 Andre inntekter, netto Inntekter fra andre kilder enn ordinær produksjon og salgsvirksomhet er klassifisert som Andre inntekter, netto. Gevinster og tap fra avhendelse av driftsmidler, investeringer i tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og datterselskaper inngår i Andre inntekter, netto. I tillegg inngår renteinntekter og visse andre inntekter og gevinster. Inntektsskatt Betalbar skatt Betalbar skatt beregnes ut fra skattbart resultat for året. Skattbart resultat er forskjellig fra regnskapsmessig resultat fordi visse inntekter og kostnader periodiseres til andre perioder skattemessig i forhold til den regnskapsmessige periodiseringen. I tillegg er enkelte inntekter og kostnader ikke del av skattegrunnlaget. Hydros avsetning for betalbar skatt er beregnet med skattesatser som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt på balansedagen. Utsatt skatt Utsatt skatt er beregnet basert på gjeldsmetoden i henhold til IAS 12 Inntektsskatt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel klassifiseres som henholdsvis anleggsmiddel og langsiktig forpliktelse, og beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier av eiendeler og gjeld. Utsatt skatt knyttet til urealisert fortjeneste i varelager periodiseres med kjøpers skattesats. Det vurderes om utsatt skattefordel kan utnyttes, og beløp som det er sannsynlig at kan utnyttes balanseføres. Utsatt skatt i resultatregnskapet representerer endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel i balansen gjennom året, med unntak av endringer i utsatt skatt som føres direkte mot konsernets egenkapital. Effekten av endring i skatteregler og skattesatser resultatføres når endringen er vedtatt. Usikre skatteposisjoner regnskapsføres basert på ledelsens forventninger om utfallet. Utsatt skatt og utsatt skattefordel presenteres netto når det er en juridisk rett til motregning av betalbar skatt mot skattefordeler innenfor det samme skattesystemet, og konsernet forventer å gjennomføre nettooppgjør. Hydro hensyntar effekten av friinntekt, et spesielt fradrag som gis for petroleumsskatteformål, på investeringstidspunktet. Det avsettes normalt ikke for utsatt skatt på tilbakeholdte overskudd i datterselskaper fordi ledelsen forventer at overskuddene kan overføres til Norge uten skattekostnad. Aksjebasert godtgjørelse Hydro regnskapsfører aksjebasert godtgjørelse i samsvar med IFRS 2 Aksjebasert betaling. I 2007 avsluttet Hydro aksjeopsjonsplanen for ledelsen med en kontantutbetaling til opsjonsholderne. Det ble ikke tildelt noen aksjeopsjoner (share appreciation rights) til ledelsen i 2007, og det er ingen utestående opsjoner per 31. desember 2007. Hydro har en subsidiert aksjespareplan for ansatte som er knyttet til utviklingen i aksjekurs. Lønnskostnaden i denne planen måles til virkelig verdi, og kostnadsføres over opptjeningsperioden. Alle aksjeordninger kostnadsføres inkludert arbeidsgiveravgift. Alle endringer i virkelig verdi av forpliktelsen resultatføres i perioden. Se note 11 Godtgjørelse til ansatte og konsernledelse for ytterligere informasjon. Lønn og pensjon Kortsiktig godtgjørelse til ansatte som lønn, arbeidsgiveravgift, betalt ferie og årlige bonusavtaler kostnadsføres i den perioden den ansatte yter sine tjenester til Hydro gjennom arbeid. Pensjonskostnader beregnes i henhold til IAS 19 Ytelser til ansatte (IAS 19). Kostnadene med å tilby pensjon i en ytelsesplan beregnes for hver plan som nåverdien av påløpte ytelser (projected unit-metoden). Effekt av endringer i pensjonsplaner fordeles jevnt over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for aktive medlemmer. Estimatavvik som overstiger 10 prosent av det høyeste av pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler fordeles jevnt over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for aktive medlemmer. Finansiert stilling for pensjonsplaner måles per 31. desember, og vises i note 32 Pensjonsforpliktelser. Tilskudd til pensjonsplaner som er tilskuddsplaner kostnadsføres når de påløper. Segmentinformasjon Hydro benytter IFRS 8 Driftssegmenter (IFRS 8) for å identifisere operative segmenter og hvilken informasjon som skal gis om disse. IFRS 8 er pliktig for bruk for regnskapsår som begynner 1. januar 2009 eller senere, med tidligere bruk tillat. Hydro har valgt å benytte IFRS 8 fra 1. januar 2006.

side F14 HYDRO Note 2 Endringer i regnskapsprinsipper og nye regnskapsstandarder Endringer i regnskapsprinsipper Regnskapet for regnskapsåret 2007 er Hydros første årsregnskap avlagt etter IFRS. Hydro har utarbeidet en åpningsbalanse etter IFRS per 1. januar 2006, tidspunktet for overgang til IFRS, i samsvar med IFRS1 Førstegangsanvendelse av internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS 1). I samsvar med IFRS 1 benytter Hydro de samme regnskapsprinsippene i åpningsbalansen og i alle perioder som presenteres i dette årsregnskapet, prinsippene som gjelder på balansedag 31. desember 2007. Det er derfor ingen endringer i regnskapsprinsipp fra regnskapsåret 2006 til 2007. Nye standarder og fortolkninger Hydro har valgt å benytte IFRS 8 Driftssegmenter tidligere enn pliktig anvendelse. På tidspunktet for avleggelse av dette regnskapet er i tillegg følgende standarder som kan få vesentlig betydning for Hydros regnskap utgitt, men ikke i kraft. Standardene pliktes benyttet i regnskapsår som begynner på eller etter angitt ikrafttredelsesdato. IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger (endret 2008) (ikrafttredelse 1. juli 2009) IAS 27 (enret 2008) Konsernregnskap og separate finansregnskap (ikrafttredelse 1. juli 2009) IAS 23 (endret 2007) Låneutgifter (ikrafttredelse 1. januar 2009) IFRIC 14 IAS 19 Grensen for pensjonsmidler i ytelsesplaner, minimums finansieringskrav og sammenhengen mellom dem (ikrafttredelse 1. januar 2008) Ingen av disse standardene og fortolkningene var godkjent av EU på tidspunktet for avleggelsen av Hydros regnskap for 2007. Hvilken effekt de endrede standardene IFRS 3 og IAS 27 vil få på Hydros regnskap i framtidige perioder avhenger av hvilke transaksjoner som gjennomføres og konkrete forhold knyttet til disse. Endringen i IAS 23 vil ikke få betydning for Hydro, siden Hydros valgte regnskapsprinsipp, aktivering av lånekostnader, er i samsvar med den endrede standarden. IFRIC 14 inneholder veiledning om hvordan begrensningen i IAS 19 for å regnskapsføre en netto eiendel i en ytelsesplan skal forstås. Hydro vurderer for tiden hvilken effekt, om noen, IFRIC 14 vil få for Hydro. Note 3 Presentasjon og måling av virkelig verdi Presentasjon Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost med unntak av enkelte eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter, som måles til virkelig verdi. Utarbeidelse av årsregnskap krever at ledelsen benytter estimater og antakelser som påvirker rapporterte verdier for eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader så vel opplysninger om betingede utfall. Faktisk resultat kan avvike fra estimatene. Renter benyttet i forbindelse med nåverdianalyser, for eksempel diskontering av kontantstrømmer, nedskrivningstester eller måling av pensjonsforpliktelser er avrunnet til nærmeste 25 basispunkter. Se note 4 Viktige regnskapsestimater og hovedkilder til usikkerhet. Presentasjon og klassifisering av transaksjoner i regnskapet er konsistent for alle presenterte perioder. Gevinster og tap knyttet til avhending av anleggsmidler er presentert netto. Det samme gjelder for utgifter knyttet til avsetninger som dekkes av tredjepart. Norsk Hydro ASAs funksjonelle valuta er norske kroner (NOK). Presentasjonsvaluta for Hydros konsernregnskap er norske kroner. Inntekter, kostnader, eiendeler og forpliktelser presentert i Hydros årsregnskap er ikke nødvendigvis slik årsregnskapet ville fremstått dersom Hydro hadde benyttet IFRS gjennom hele selskapets rapporteringshistorie. Grunnet Hydros valg av overgangsløsninger knyttet til regnskapsprinsipper, er IFRS regnskapet en kombinasjon av effekter knyttet til vår anvendelsen av regnskapsprinsipper under US GAAP før 1. januar 2006 og regnskapsstandarder under IFRS etter 1. januar 2006. Dette gjelder spesielt forskjeller knyttet til rapporterte verdier på goodwill, relatert til overgangsvalget om ikke å omarbeide tidligere konserndannelse etter IFRS, og rapporterte pensjonstall, som følge av valget om å føre ikke balanseførte gevinster og tap som eksisterte 1. januar 2006 direkte mot egenkapital. Hydro har ved overgangen til IFRS nullstilt alle omregningsdifferanser som eksisterte 1. januar 2006. Effekten av dette er at gevinster og tap ved salg av en virksomhet ikke vil inkludere omregningsdifferanser for datterselskap som ville vært beregnet for perioder før 1. januar 2006. Se note 47 Overgang til IFRS for ytterligere informasjon. Summen av tallene i en eller flere kolonner i regnskapet kan avvike fra den rapporterte summen for kolonnen som følge av avrundinger.

HYDRO side F15 Måling av virkelig verdi Diskusjon om måling av virkelig verdi som følger gjelder hele årsregnskapet, herunder resultat og balanse og tilhørende noter. Finansielle instrumenter Estimert virkelig verdi på Hydros finansielle instrumenter er basert på markedspriser og verdsettelsesmetoder som beskrevet nedenfor. Hydro søker å inkludere alle faktorer markedsaktører ville vurdere i forbindelse med prissetting og også å benytte anerkjente økonomiske metoder til å prise finansielle instrumenter. Kontanter og bankinnskudd Virkelig verdi er antatt å være lik bokført verdi. Rentebærende forpliktelser Virkelig verdi av gjeldsinstrumenter utstedt av Norsk Hydro ASA blir beregnet ved å benytte yieldkurver som inkluderer estimert kredittspread for Norsk Hydro ASA ved balansedato. Per 31. desember 2007 har Hydro ingen utestående utstedte gjeldsinstrumenter. Hydro regnskapsfører rentebærende finansielle forpliktelser til amortisert kost. Derivater Virkelig verdi av finansielle derivater, inkludert valutaterminkontrakter og bytteavtaler, samt rentebytteavtaler, er estimert som nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, beregnet ved å benytte kvoterte rentekurver og valutakurser per 31. desember 2007 og 31. desember 2006. Virkelig verdi av råvarederivater, inkludert futures, forwards og opsjoner, måles som nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, beregnet ved å benytte forwardkurver og valutakurser eksiterende 31. desember 2007 og 31. desember 2006. Estimater fra meglere og ekstrapoleringsteknikker benyttes for ikke-kvoterte perioder for å oppnå en mest mulig relevant forwardkurve. I tillegg benyttes korrelasjonsteknikker mellom råvarer når dette er vurdert relevant. Opsjoner verdsettes ved å benytte egnede opsjonsprisingsmodeller. Kredittspreader benyttes hvor effekten vurderes å være betydelig. Kundefordringer og leverandørgjeld Kundefordringer og leverandørgjeld blir initielt bokført til virkelig verdi, og i påfølgende perioder regnskapsført til amortisert kost. Imidlertid er diskontering vanligvis antatt å ikke ha vesentlig effekt på kundefordringer og leverandørgjeld. I spesielle tilfelle kan neddiskontering bli benyttet. Innebygde derivater Hydro måler utskilte innebygde derivater til virkelig ved å sammenligne forwardkurven på det utskilte elementet ved kontraktsinngåelse mot forwardkurven på balansedato. Endringer i nåverdi på kontantstrømmer knyttet til det innebygde derivatet bokføres på balansen og i resultatregnskapet. Forwardkurver etableres som diskutert under Derivater. For kontrakter som inneholder innebygde tak og gulv benyttes asiatiske opsjonsmodeller for verdsettelse. Markedsbaserte og ikke-markedsbaserte egenkapitalinstrumenter Virkelig verdi for børsnoterte aksjer er noterte priser ved slutten av rapporteringsperioden. Virkelig verdi for ikke børsnoterte aksjer er beregnet ved bruk av vanlige aksepterte og anerkjente verdsettelsesteknikker, eller bokført til kost dersom virkelig verdi ikke kan måles pålitelig. Note 4 Viktige regnskapsestimater og hovedkilder til usikkerhet Mange regnskapsprinsipper medfører at ledelsen må gjøre skjønnsmessige vurderinger som grunnlag for regnskapsføringen av visse inntekter, kostnader, eiendeler og forpliktelser. I det følgende omtales regnskapsprinsipper som er vesentlige for Hydro, som involverer vesentlig og kompleks skjønnsutøvelse og som derfor kan ha betydelig innflytelse på Hydros regnskap dersom forutsetningene endres vesentlig. Pensjonsforpliktelser Hydros pensjonsplaner er hovedsakelig ytelsesplaner. Måling av pensjonskostnad og pensjonsforpliktelse for slike planer krever at vi gjør en rekke forutsetninger og estimater, herunder framtidig lønnsnivå, diskonteringsrenter, fratredelseshyppighet og avkastning på pensjonsmidler. Diskonteringsrenten som brukes for å fastsette pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad beregnes ut fra avkastningen på en portefølje av langsiktige obligasjoner. Hydro tilbyr ytelsesplaner i en rekke land og i forskjellige økonomiske områder som påvirker diskonteringsrenten. Om lag 70 prosent av Hydros pensjonsforpliktelse (PBO) gjelder Norge. Diskonteringsrenten som benyttes i Norge per 31. desember 2007 er 4,75 prosent. Dette er i samsvar med veiledning fra Norsk RegnskapsStiftelse om fastsettelse av pensjonsforutsetninger for bruk per 31. desember 2007 når det tas hensyn til løpetid for forpliktelsen og Hydros praksis for avrunding av slike estimater. Diskonteringsrenter som benyttes i Tyskland og Storbritannia er basert på avkastning på obligasjoner fra private foretak med høy kredittverdighet siden slike verdipapirer er tilgjengelig i disse markedene. Diskonteringssatsene som benyttes er henholdsvis 6 prosent og 5,5 prosent. Forventet avkastning på pensjonsmidler er, ut fra sammensetningen av pensjonsmidlene, estimert til om lag 1,5 prosentpoeng over avkastningen på statsobligasjoner i Norge, og 0,75 til 1 prosentpoeng over avkastningen på en obligasjonsportefølje fra private foretak med høy kredittverdighet i andre land. Forutset-

side F16 HYDRO ninger for lønnsvekst for gjenværende opptjeningsperiode for ansatte fastsettes ut fra forventet lønnsvekst i hvert land eller økonomisk område. Hydro forventer ikke vesentlig avvik fra den generelle utviklingen. Endringer i disse forutsetningene kan påvirke pensjonsplanenes finansierte stilling i tillegg til periodens netto periodiserte pensjonskostnad. Pensjonsforpliktelsen (PBO) påvirkes betydelig av endringer i diskonteringsrente og forventet lønns- og pensjonsregulering. Basert på en indikativ sensitivitet beregnet ut fra de norske pensjonsordingene vil en økning eller reduksjon på 0,5 prosentpoeng i diskonteringsrenten redusere eller øke PBO med om lag 8 prosent. For 2007 utgjør dette om lag 1,6 milliarder kroner. I 2007 økte gjennomsnittlig diskonteringsrente med 0,5 prosentpoeng som følge av økt rentenivå i de land der Hydro har vesentlige pensjonsforpliktelser. Hydro fikk et positivt estimatavvik på 1.453 millioner kroner for 2007, hovedsakelig som følge av økte diskonteringsrenter som mer enn oppveier for høy lønns- og pensjonsregulering, og høyere avkastning på pensjonsmidler enn forutsetningene tilsa. En økning eller reduksjon i lønns- og pensjonsregulering på 0,5 prosentpoeng for alle ansatte og pensjonister i Norge vil øke eller redusere PBO med om lag 5 prosent. For 2007 utgjør dette om lag 1 milliard kroner. PBO påvirkes også vesentlig av demografiske forutsetninger. En indikativ sensitivitet for forventet levetid indikerer at ett års økning i forventet levetid for alle ansatte og pensjonister øker PBO med om lag 4 prosent. For 2007 utgjør det om lag 0,8 milliarder kroner. Endringer i de nevnte parametrene og endringer i PBO vil påvirke netto pensjonskostnad i etterfølgende perioder, både årets pensjonsopptjening og diskonteringseffekt, i tillegg til amortisering av estimatavvik som ikke er regnskapsført. Finansielle instrumenter Visse råvarekontrakter som anses som finansielle instrumenter etter IAS 39 skal regnskapsføres til virkelig verdi, eller har innebygde derivater som skal regnskapsføres til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi resultatføres. For å avgjøre om kontrakter er finansielle instrumenter som skal regnskapsføres til virkelig verdi må vi vurdere ulike markeder, Hydros bruk av slike kontrakter og historisk og planlagt bruk av produkter som leveres i henhold til slike kontrakter. Vurdering av om innebygde derivater skal skilles ut for separat verdsettelse inkluderer vurdering av priskorrelasjoner og vanlige prisingsmekanismer for forskjellige produkter og markeder. Når markedspriser ikke kan observeres direkte gjennom prisnoteringer, estimeres virkelig verdi ved hjelp av verdsettelsesmodeller som bygger på interne estimater i tillegg til observert markedsinformasjon. Slike forutsetninger inkluderer forward-priskurver, avkastningskurver og rentesatser. Bruk av modeller og forutsetninger er i samsvar med gjeldende retningslinjer fra IASB, og verdsettelser baseres på Hydros beste estimat. Det er likevel sannsynlig at observerbar markedsinformasjon og forutsetninger vil endres. Slike endringer kan påvirke estimerte virkelige verdier av finansielle instrumenter vesentlig, spesielt for langsiktige kontrakter, og dermed resultere i gevinster og tap som vil påvirke framtidige perioders resultatregnskap. Bruk av slike instrumenter og andre råvarekontrakter kan forhindre eller begrense Hydros evne til å realisere den fulle effekten av en eventuell bedring av markedsprisene. For ytterligere informasjon om slike faktorer, se sensitivitetsanalyser i note 41 Finansiell og kommersiell risikostyring. Det pågår for tiden en diskusjon om forpliktelser til å levere konsesjonskraft til lokale og/eller sentrale myndigheter er kontrakter. Hydro har konkludert med at slike forpliktelser ikke er kontraktsforpliktelser, og at verdien av framtidige leveranseforpliktelser derfor ikke automatisk skal regnskapsføres til virkelig verdi selv om det er avtalt finansielt oppgjør. Mulig framtidig klargjøring eller fortolkning av regelverket kan medføre endringer i senere perioder. Hydro har konsesjonskraftforpliktelser knyttet til kraftverk som hjemfaller til Staten på 17,6 TWh. Forpliktelser til konsesjonskraftleveranser for kraftverk som ikke er underlagt hjemfall er 249 GWh per år. Konserndannelse og goodwill Ved regnskapsføring av kjøp av virksomhet er Hydro forpliktet til å fastsette virkelig verdi av eiendeler, forpliktelser og immaterielle eiendeler på oppkjøpstidspunktet. En eventuell merverdi ut over dette inngår i goodwill. I de virksomhetene Hydro driver kan virkelig verdi på enkelteiendeler og forpliktelser sjelden observeres i aktive markeder. Det medfører at vi må estimere virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser i oppkjøpt virksomhet ved hjelp av verdsettelsesteknikker. Det inngår mange forutsetninger i slike verdsettelser, herunder eiendelenes levetid, gjenanskaffelseskost og tidspunkt for og størrelse på visse framtidige kontantstrømmer. Slike forutsetninger kan være avhengig av framtidige råvarepriser, valutakurser, diskonteringsrenter og andre faktorer. IAS 36 Verdifall på eiendeler forutsetter at goodwill og visse immaterielle eiendeler vurderes for mulig verdifall minst en gang årlig. Nedskrivningstesten for goodwill krever at virkelig verdi av den gruppen av kontantgenererende enheter som goodwill er henført til estimeres og sammenlignes med balanseført verdi, inkludert goodwill. Dersom balanseført verdi overstiger estimert virkelig verdi anses det overskytende som verdifall som skal skrives ned. For å vurdere om, og eventuelt hvor mye, goodwill skal skrives ned må vi utvikle estimater for svært usikre forhold, se nedenfor. Nedskrivning av anleggsmidler Hydro vurderer behov for nedskrivning av anleggsmidler i samsvar med IAS 36 Verdifall på eiendeler. IAS 36 krever at vi vurderer forhold som kan medføre at en eiendel faller i verdi, og tester gjenvinnbarheten av balanseført verdi for eiendeler der det foreligger indikasjoner på verdifall. Slike indikasjoner kan være vesentlig fall i markedsverdi for eiendelen, endringer i selskapets forretningsplaner, og vesentlige negative endringer i forretningsklima eller juridiske forhold. De fleste av Hydros

HYDRO side F17 driftsmidler inngår i kontantgenererende enheter (CGU), som er det laveste nivået der det foreligger relativt uavhengige kontantstrømmer. Dette er normalt den enkelte fabrikk eller produksjonslinje, med mindre eiendelen eller gruppen av eiendeler er en integrert del i en verdikjede der det ikke foreligger uavhengige priser for mellomprodukter. Hvis det er indikasjoner på verdifall skal gjenvinnbart beløp beregnes. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av en eiendel eller CGUs salgsverdi fratrukket salgskostnader, eller bruksverdi. Det foreligger sjelden direkte observerbare markedspriser for Hydros eiendeler. Markedspriser kan likevel estimeres basert på observerte transaksjoner for lignende eiendeler, bud eller diskusjoner om potensielle transaksjoner som involverer den aktuelle eiendelen, eller Hydros modeller som benyttes ved vurdering av transaksjoner for samme type eiendel. Interne virkelig verdimodeller benytter hovedsakelig markedspriser som basis, men inneholder også forutsetninger om produksjonsvolumer, driftskostnader, investeringer og behov og andre forhold. Beregning av bruksverdi er en diskontert kontantstrømsberegning som forutsetter fortsatt bruk av eiendelen i nåværende tilstand, uten at eventuelle forbedrings- eller ekspansjonsmuligheter utnyttes. Beregning av gjenvinnbart beløp inkluderer ledelsens estimater for svært usikre forhold som råvarepriser og hvordan disse påvirker marked og priser for ferdigvarer, utvikling i inflasjon og driftskostnader, og teknologiendringer. Vi benytter interne forretningsplaner, noterte forward-priser og egne estimater for råvarepriser, valutakurser, diskonteringsrenter og andre relevante faktorer. Slike estimater er konsistente med Hydros forretningsplaner, og kan endres med forretningssyklus og andre endringer. Hydro benytter ikke en generell vekstfaktor for volumer, priser eller kontantstrømmer når eiendeler testes for nedskrivningsbehov. Estimerte kontantstrømmer diskonteres med en risikojustert rente som beregnes som veid gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC) for en lignende virksomhet i det samme forretningsmiljøet. For Hydros virksomheter benyttes en estimert diskonteringsrente i intervallet 12,5 til 14,5 prosent før skatt. Goodwill allokeres til sektorer, som beskrevet i note 1 Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet. Fordelingen av goodwill på segmenter framgår i note 24 Goodwill. All goodwill i Aluminium Metal inngår i Commerical Products, totalt 226 millioner kroner. Virksomheten er lønnsom, og den beregnede virkelige verdien overstiger balanseført verdi med betydelig margin. Tabellen nedenfor viser tilordning av goodwill til sektorer innenfor Aluminium Products: Millioner kroner Extrusion Eurasia 270 Building Systems 221 Extrusion Americas 145 Precision Tubing 37 Automotive Structures 27 Sum Aluminium Products 700 Virksomheten i sektorene Extrusion Eurasia og Building Systems er lønnsom, og beregnet virkelig verdi overstiger balanseført verdi med betydelig margin. Estimatene er basert på fortsatt vekst i markedene over tid. Vesentlig reduksjon i volumer og marginer kan endre resultatet av testen. Extrusion Americas sektoren har hatt vanskelige markedsforhold og rapporterer tap i 2007. Beregnet virkelig verdi av sektoren overstiger balanseført verdi med en begrenset margin. Virkelig verdi påvirkes betydelig av salgsvolumer og marginer. Dersom de vanskelige markedsforholdene fortsetter, kan dette medføre behov for å skrive ned goodwill og muligens også driftsmidler i en senere periode. Automotive Structures sektoren har også rapportert tap på virksomheten i 2007. Ledelsen forventer at virksomheten skal forsvare balanseført verdi ut fra nye kontrakter som skal starte leveranser over de neste to årene kombinert med god kostnadskontroll. Basert på foreliggende forretningsplaner er beregnet virkelig verdi klart høyere enn balanseført verdi. Utfallet av testen påvirkes imidlertid betydelig av volum og utviklingen i faste og variable kostnader. Dersom tiltakene ikke medfører den forventede forbedringen i resultater og kontantstrømmer kan det bli behov for å skrive ned goodwill og visse driftsmidler i en senere periode. Hydros aluminiumsverk i Neuss, Tyskland, ble skrevet ned i 2004. Den kontantgenererende enheten ble vurdert for mulig reversering av nedskrivningen i 2007. Vedvarende høye energipriser i Tyskland medfører risiko for svekkelse av kontantstrømmene fra virksomheten. Nedskrivningstesten viser at beregnet gjenvinnbart beløp overstiger balanseført verdi basert på dagens forward-priser for aluminium, energi og euro til US-dollar valutakurs. Beregningen påvirkes imidlertid betydelig av alle disse faktorene, og reversering av nedskrivningen eller ytterligere nedskrivning kan forekomme i en senere periode. I tillegg er alle kontantgenererende enheter og enkelteiendeler som ikke inngår i en kontantgenererende enhet vurdert for indikasjoner på verdifall ved hver balansedag. Enkelte mindre eiendelsgrupper er testet for nedskrivning i 2007. Gjennomførte nedskrivninger omtaler i note 13 Nedskrivninger.

side F18 HYDRO Forpliktelser for fjerning av varige driftsmidler og liknende forpliktelser Hydro regnskapsfører forpliktelser til fjerning av varige driftsmidler, inkludert forpliktelser til rivning og opprydning, i samsvar med IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler som regulerer regnskapsprinsipper for forpliktelser knyttet til fjerning av varige driftsmidler, og i samsvar med IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr. Virkelig verdi av fjerningsforpliktelsen regnskapsføres som en forpliktelse når den pådras, med motpost i balanseført verdi av driftsmidlet som et element av driftsmidlets kostpris. Renteelementet fra oppløsning av diskontering av forpliktelsen over tid resultatføres som finanskostnad, mens kostelementet i driftsmidlets balanseførte verdi avskrives over levetiden. For å måle fjerningsforpliktelser må vi vurdere juridiske, tekniske og økonomiske data for å avgjøre hvilke eiendeler og aktiviteter som omfattes av slike forpliktelser, i tillegg til fjerningsmetoder, tidspunkt og kost for fjerningen. Hydros fjerningsforpliktelser er hovedsakelig knyttet til forurenset materiale benyttet i elektrolyse ved produksjon av aluminium. I tillegg inngikk forpliktelser knyttet til visse forurensede områder benyttet i Polymers-aktiviteten (solgt i februar 2008) i Gjeld i virksomhet under avhendelse. Fjerningsforpliktelser estimeres til nåverdien av framtidige kontantstrømmer til fjernings-, rivnings- og opprydningskostnader basert på forventet tidspunkt og metode for slik opprydningsaktivitet. Kostnaden beregnes ut fra nåværende priser på varer og tjenester. Endringer i teknologi, lovgivning, priser for nødvendige varer og tjenester og andre faktorer kan vesentlig endre tidspunkt og omfang av fjerningsaktiviteter, og kan vesentlig endre balanseført verdi av varige driftsmidler, fjerningsforpliktelser og framtidige utgifter. Betingede forpliktelser og miljøforpliktelser Betingede forpliktelser og miljøforpliktelser regnskapsføres når slike forpliktelser er beløpsfestet eller en utbetaling er sannsynlig og estimerbar. Vurdering av betingede forpliktelser forutsetter at ledelsen vurderer sannsynligheten av at betingede forpliktelser kommer til utbetaling, og i tilfelle hvilket beløp eller størrelsesorden av kostnader slike forhold kan resultere i. Slike estimater kan avvike fra den endelige kostnaden ut fra at tolkning av lover og regler og vurdering av kostnader og beløp kan endres over tid. Miljøforpliktelser vurderes ut fra den informasjon som til enhver tid er tilgjengelig om det enkelte område, inkludert type og mengde forurensning, relevante lover og regler for slik forurensning, tidligere erfaring med opprydning og rensing av liknende forurensning samt tilgjengelig teknologi. Miljøforpliktelser medfører behov for å tolke vitenskapelig data i tillegg til lover og regler, og forutsetninger om framtidige utgifter. Slike forpliktelser vurderes løpende, og endres for å reflektere tilgjengelig informasjon. Faktiske utgifter kan være forskjellig fra estimerte forpliktelser på grunn av den betydelige usikkerheten knyttet til å gjøre slike estimater. Ytterligere informasjon om betingede forpliktelser og eiendeler finnes i note 38 Betingede forpliktelser og betingede eiendeler. Avsetninger for betingede forpliktelser og miljøforpliktelser inngår i Annen kortsiktig gjeld og Annen langsiktig gjeld i balansen. Resultatskatt Hydro beregner resultatskatt basert på rapporterte resultater i de enkelte selskaper i konsernet. Utsatt skatt beregnes ut fra forskjeller mellom eiendeler og forpliktelsers verdi etter skattereglene og balanseførte verdier i årsregnskapet i den grad forskjellen vil reversere over tid. Beregning av periodens skattekostnad og fordeling mellom betalbar skatt for perioden og utsatt skatt krever skjønnsmessige vurderinger av komplekse skatteregler i mange land der Hydro har aktiviteter. Verdsettelse av utsatte skattefordeler avhenger av ledelsens vurdering av realiserbarheten av fordelen. Verdien avhenger av om det forventes skattbar inntekt i nær framtid, planlagte transaksjoner og om det er hensiktsmessige skatteplanleggingsmodeller tilgjengelig. Økonomiske forhold kan endres og medføre at konklusjonen endres i framtidige perioder, og dermed påvirke resultatet i framtidige perioder. Skattemyndigheter i de forskjellige land kan utfordre Hydros beregning av betalbar skatt i tidligere perioder. Slike prosesser kan medføre endringer i tidligere perioders betalbare skatt, og dermed påvirke skattekostnaden i den perioden endringer gjennomføres. I den perioden endringer i betalbar skatt som følge av myndighetenes kontrollaktivitet er mulig må ledelsen vurdere sannsynlighet for og størrelsen av slike endringer. Slike vurderinger kan endres etter hvert som ny informasjon blir tilgjengelig. Note 5 Kjøp av virksomhet Hydro har ikke gjennomført vesentlige oppkjøp i 2007 eller 2006. I mars 2006 inngikk Hydro en avtale med Qatar Petroleum om å etablere en felleskontrollert virksomhet, Qatalum, med formål om å utvikle og drive et aluminiumverk i Qatar. Det felleskontrollerte selskapet Qatar Aluminium Limited ble etablert i tredje kvartal 2007, og regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Hydro har også gått inn i solindustrien gjennom investeringer i to tilknyttede selskaper, en 18 prosent eierandel i Norsun AS i november 2006, 23 prosent i Ascent Solar Technologies Inc. i mars 2007 og i tillegg 49 prosent i en felleskontrollert virksomhet, Hycore ANS i juni 2007. Hydro har samlet investert om lag 300 millioner kroner i disse solindustri-selskapene.

HYDRO side F19 Note 6 Salg av virksomhet Hydro har gjennomført følgende betydelige salg i 2007 og 2006. I mai 2007 besluttet Hydros styre å selge Polymers-virksomheten. I slutten av mai ble det inngått avtale om salg av det 100 prosent eide datterselskapet Kerling ASA, som har produksjonsanlegg i Norge, Sverige og Storbritannia, og Hydros 29,7 prosent eierandel i Qatar Vinyl Company (QVC). Transaksjonen var betinget av myndighetsgodkjennelse. I tillegg foreligger det forkjøpsretter for eierandelen i QVC. Godkjennelse fra konkuransemyndighetene ble mottatt 29. januar 2008. Qatar Petroleum benyttet sin forkjøpsrett i QVC. Kerling ASA med datterselskaper ble etter dette solgt il INEOS 1. februar 2008. Salget av QVC vil bli gjennomført som en separat transaksjon. Polymers-virksomheten er rapportert som virksomhet under avhendelse og eiendeler holdt for salg fra salgsbeslutningen ble fattet. For ytterligere informasjon, se note 7 Avhendet virksomhet og eiendeler holdt for salg. Mot slutten av 2006 besluttet Hydro å gå ut av magnesiumvirksomheten. I desember 2006 ble det inngått avtale om salg av Hydros 49 prosent eierandel i Meridian Technologies Inc. Salget ble gjennomført 28. februar 2007 og resulterte i en liten gevinst. De to magnesium omsmelteverkene i Botrop, Tyskland, og Xian, Kina, ble solgt med et lite tap. I tillegg ble magnesiumsmelteverket i Becancour, Canada, lagt ned i mars 2007. Magnesiumvirksomheten var ikke en vesentlig separat virksomhet, og er derfor ikke rapportert som avhendet virksomhet. De solgte enhetene er ikke vesentlige, og er derfor ikke rapportert som holdt for salg. I november 2006 besluttet Hydros styre å selge selskapets aktivitet innenfor støpte bildeler. Hydro inngikk i november avtale om salg av de heleide virksomhetene i Europa og Hydros 50 prosent eierandel i et felleskontrollert selskap i Mexico. Transaksjonen ble gjennomført 28. februar 2007, etter at nødvendige godkjennelser fra konkurransemyndighetene forelå, og resulterte i en gevinst på 639 millioner kroner. Virksomheten er rapportert som virksomhet under avhendelse og eiendeler holdt for salg fra salgsbeslutningen ble fattet. For ytterligere informasjon, se note 7 Avhendet virksomhet og eiendeler holdt for salg. Note 7 Avhendet virksomhet Fisjon av Hydro i 2007 Hydros styre og styret i StatoilHydro ASA (tidligere Statoil ASA) inngikk i 12. mars 2007 en avtale (fisjonsplan) som innebar at Hydros olje- og gassvirksomhet (Hydro Petroleum) ble overført til Statoil ASA, under navnet StatoilHydro ASA. Avtalen innebar at overføringen hadde økonomisk virkning fra 1. januar 2007. Fra dette tidspunkt bar StatoilHydro risikoen for olje- og gassvirksomheten. Fisjonen ble gjennomført 1. oktober 2007. Ved gjennomføring av fisjonen ble alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser som tilhørte Hydro Petroleum overført til Statoil- Hydro. I samsvar med fisjonsplanen beholdt Hydro kontanter, bankinnskudd og markedsbaserte verdipapirer i morselskapet. Alle obligasjonslån ble overført til StatoilHydro. For å etablere det avtalte nivået for rentebærende gjeld, 1 milliard kroner, per 1. januar 2007 ble det etablert en fisjonsfordring som Hydro skulle betale til StatoilHydro på 18.196 millioner kroner. Transaksjoner i perioden fram til fisjonen ble gjennomført medførte at fisjonsfordringen økte til 26.163 millioner kroner, som ble betalt 1. oktober 2007. Som følge av fisjonen ble Hydros aksjekapital satt ned med 70 prosent, tilsvarende estimert forholdsmessig verdi av den overførte olje- og gassvirksomheten i forhold til den beholdte virksomheten. Samlet reduksjon av egenkapitalen utgjorde 47.089 millioner kroner, inkludert Andre fonds som er midlertidig ført mot egenkapitalen med 4.174 millioner kroner. Det kan, i samsvar med fisjonsplanen, gjøres justeringer i egenkapitalreduksjonen som følge av endret fordeling av visse eiendeler og/eller forpliktelser der endelig beløp ennå ikke kan fastsettes. Det pågår for tiden en verifikasjonsprosess, som etter avtalen skal avsluttes i første kvartal 2008 for hoveddelen av forholdene for fisjonen av Hydro, mens enkelte forhold vil være åpne for verifikasjon til utløpet av tredje kvartal 2008. En eventuell endring av delingen vil påvirke kontanter og egenkapital. Det er ingen tidsbegrensning for endringer. Fisjonen ble gjennomført ved å redusere pålydende for hver Hydro-aksje, mens StatoilHydro utstede nye aksjer som vederlag til Hydros aksjonærer, slik at Hydros aksjekapital ble redusert, mens StatoilHydros aksjekapital økte. Hydros aksjonærer mottok 0,8622 aksjer i StatoilHydro for hver Hydro-aksje de eide før transaksjonen. For informasjon om endring av Hydros egenkapital, se Endringer i egenkapital for konsernet og note 34 Egenkapital. Hydro mottok ikke eierandeler i StatoilHydro i fisjonen, og har ikke beholdt noe engasjement i olje- og gassvirksomheten.

side F20 HYDRO Siden transaksjonen ble gjennomført som en fisjon ble ikke Hydro Petroleum klassifisert som virksomhet under avhendelse eller eiendeler holdt for salg før fisjonen ble gjennomført. Hydro har valgt å reklassifisere eiendeler og forpliktelser i den utfisjonerte virksomheten for tidligere perioder som Eiendeler i avhendet virksomhet og Gjeld i avhendet virksomhet for å gi et bedre bilde av effektene av transaksjonen. Fisjonen ble regnskapsført til kontinuitet. Hydro mottok ikke noe vederlag ved fisjonen, og regnskapsførte ikke noen gevinst eller tap. Fisjonen var ikke en skattepliktig transaksjon for Hydro. I samsvar med almennaksjeloven 14-11 har Hydro og Statoil- Hydro solidaransvar for forpliktelser som oppsto før fisjonstidspunktet. Ansvaret er ubegrenset i tid, men begrenset til den nettoverdi som hvert av selskapene mottok i fisjonen. Resultat fra avhendet virksomhet, eiendeler og gjeld i avhendet virksomhet Presentasjon av regnskapsinformasjon for Hydro Petroleum som avhendet virksomhet er basert på fisjonsavtalen. Resultat fra avhendet virksomhet omfatter resultat fra aktiviteter som er overført til StatoilHydro. Effekter som er direkte knyttet til fisjonsprosessen, herunder overføring av eierskap til datterselskaper, utgifter til fisjonen og utgifter til operasjonell utskillelse av Hydro Petroleum fra Hydros øvrige virksomhet, inngår i resultat fra avhendet virksomhet. Hoveddelen av kostnader oppstår i de enkelte virksomhetene. Kostnader knyttet til fellestjenester og konserntjenester som juridiske tjenester, IT, personaltjenester og andre, belastes til enhetene ut fra de tjenestene som leveres i hver periode. Generelle konsernkostnader er fordelt til avhendet virksomhet i den utstrekning disse kostnadene vil bli overført til det fusjonerte selskapet eller opphøre som følge av fisjonen. Dette gjelder hovedsakelig generell ledelse, styringsfunksjoner, regnskap, investorkontakt og økonomifunksjoner. I 2006 hadde ikke Hydro Petroleum separat likviditetsstyring, siden dette er en felles konsernfunksjon i Hydro. Kontanter og bankinnskudd i datterselskaper i Hydro Petroleum inngår i eiendeler i avhendet virksomhet. Per 1. januar 2007 ble det opprettet separat likviditetsstyring i det interne konsernkontosystemet for Hydro Petroleum, i samsvar med fisjonsplanen. Valutarisiko styres sentralt ut fra Hydros samlede eksponering. Valutagevinster og tap som kan henføres direkte til en enhets drift rapporteres i resultatet for den relevante enheten. Ledelsens vurdering av valutaeksponering i konsernet viser at valutarisiko hovedsakelig påvirkes av i hvilken valuta inntekter og vesentlige kostnader oppstår. Hydro Petroleum og Hydros videreførte virksomhet har inntekter og kostnader med tilnærmet lik valutaeksponering. US-dollar og euro er de viktigste transaksjonsvalutaene. Ledelsen vurderer at en fordelingsnøkkel basert på driftsinntekter best reflekterer valutarisikoen i Hydros virksomheter. Denne nøkkelen er derfor benyttet for å fordele valutagevinster og -tap i 2006. Fra 1. januar 2007 (økonomisk virkningstidspunkt for fisjonen) ble valutarisikoen styrt separat, og er derfor ikke rapportert ut fra fordelingsnøkler. Alle norske ansatte i morselskapet omfattes av en felles pensjonsplan. Faktisk pensjonsopptjening, eiendeler og forpliktelser knyttet til ansatte og pensjonister som tilhører Hydros videreførte virksomhet inngår i resultat fra videreført virksomhet. Vesentlige effekter av skattekonsolidering i videreført og avhendet virksomhet i forskjellige land er eliminert for å vise en skattekostnad som om skatten var beregnet separat for tidligere perioder. Kontrakter mellom videreført og avhendet virksomhet er regnskapsført som kontrakter med uavhengige parter på armlengdes betingelser. Disse kontraktene omfatter kjøp og salg av varer og tjenester, og visse derivater, hovedsakelig med valuta og elektrisitets-eksponering. Effekter av slike kontrakter inngår i resultatet for henholdsvis videreført og avhendet virksomhet, men påvirker ikke driftsinntekter, eiendeler og gjeld. Virksomheten som inngår i Hydro Petroleum er ikke identisk med Hydros tidligere segment Olje & Energi. I samsvar med fisjonsplanen ble Hydro IS Partner, som tidligere var en del av Øvrige virksomheter, overført til StatoilHydro. Elektrisitetsvirksomheten, som tidligere inngikk i Energi og Oljemarkedsføring, er beholdt av Hydro, og danner sammen med solvirksomheten et eget segment, Energi. Hydro styrer finansiering av virksomheten som en konsernfunksjon. Derfor har verken Hydro Petroleum eller andre av Hydros virksomheter separat ekstern finansiering. I henhold til fisjonsplanen er Hydros obligasjonslån i sin helhet overført til Hydro Petroleum, og inngår i gjeld i avhendet virksomhet. Tilhørende renter og valutaeffekter inngår i resultat fra avhendet virksomhet.

HYDRO side F21 Fisjon av Hydro i 2007 Sammendrag av finansiell informasjon for avhendet virksomhet Beløp i millioner kroner 2007 2006 Driftsinntekter 65.149 95.684 Andel resultat investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 66 201 Andre inntekter, netto 675 909 Avskrivninger og nedskrivninger (11.163) (17.762) Andre kostnader (21.987) (31.967) Resultat før finansposter og skatt 32.739 47.066 Finansinntekter (-kostnader), netto 748 638 Resultat før skatt 33.486 47.704 Skattekostnad (24.633) (36.306) Resultat fra avhendet virksomhet 8.853 11.398 Netto kontantstrøm tilført fra driften 23.980 27.802 Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter (10.665) (16.223) Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter (26.772) (771) Valutakurseffekter på kontanter, bankinnskudd og kassekreditt (14) (7) Netto kontantstrøm tilført fra (benyttet til) avhendet virksomhet (13.471) 10.801 Kontanter og bankinnskudd - 152 Fordringer og andre omløpsmidler - 21.042 Varebeholdninger - 2.277 Omløpsmidler i avhendet virksomhet - 23.470 Bygninger, maskiner, inventar o.l. - 86.924 Andre anleggsmidler - 13.584 Anleggsmidler i avhendet virksomhet - 100.508 Sum eiendeler i avhendet virksomhet - 123.979 Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld - 1.146 Annen kortsiktig gjeld - 36.698 Kortsiktig gjeld i avhendet virksomhet - 37.844 Långsiktige lån - 19.252 Annen langsiktig gjeld - 18.974 Utsatt skatteforpliktelse - 20.462 Langsiktig gjeld i avhendet virksomhet - 58.688 Sum gjeld i avhendet virksomhet - 96.532 Netto eiendeler i avhendet virksomhet - 27.447

side F22 HYDRO Salg av virksomhet I mai 2007 besluttet Hydros styre å selge Polymersvirksomheten. Det ble inngått salgskontrakt i slutten av mai 2007. Transaksjonen var betinget av godkjennelse av konkurransemyndigheter. Salg av Hydros 29,7 prosent eierandel i QVC var i tillegg gjenstand for forkjøpsrett. Myndighetsgodkjennelse ble mottatt 29. januar 2008. Salget av Kerling ASA med datterselskaper til INEOS ble gjennomført 1. februar 2008. Qatar Petroleum har utøvet forkjøpsretten, og salget vil bli gjennomført som en separat transaksjon. Polymersvirksomheten er rapportert som eiendeler holdt for salg og virksomhet under avhendelse fra slutten av mai 2007. Avskrivninger av eiendelene sluttet fra samme tidspunkt. Resultatet fra virksomheten er rapportert separat på linjen Resultat fra avhendet virksomhet for denne og tidligere perioder. Det er ikke belastet rentekostnader for Hydros lån til polymersvirksomheten. Avskrivninger i virksomheten utgjør om lag 32 millioner kroner per måned etter skatt, men er ikke belastet resultatet for perioden etter salgsbeslutningen i mai 2007. Per 31. desember 2007 ble investeringen nedskrevet med 120 millioner kroner som følge av kontraktsklausuler for justering av salgsprisen, kombinert med at eiendelene ikke avskrives. Deler av valutarisikoen knyttet til virksomhet i utlandet ble beholdt av Hydro fram til gjennomføring av salget. Hydro vil fortsette å levere elektrisitet til Polymers produksjonsanlegg i Norge i henhold til eksisterende kontrakter inntil de interne kontraktene utløper i perioden 2010 til 2015. Ved gjennomføring av salget vil omregningsdifferanser midlertidig ført mot Andre fond i egenkapitalen inngå i beregning av gevinst eller tap. Ved årsskiftet utgjorde dette et tap på 199 millioner kroner, som vil inngå i tap ved salg. Endelig salgspris var avhengig av utvikling i virksomheten i perioden fram til gjennomføring av salget, og sikrer at Hydro beholder resultatene etter avskrivninger og omregningseffekter i denne perioden. Hydros tap ved salget, etter direkte salgskostnader og eventuelle skatter, vil inngå i Resultat fra avhendet virksomhet i første kvartal 2008. Kontantstrømmer fra polymersvirksomheten presenteres separat som kontantstrømmer fra avhendet virksomhet. Eiendeler og gjeld i polymersvirsomheten presenteres separat som Eiendeler holdt for salg og Gjeld i virksomhet under avhendelse for perioder etter salgsbeslutningen, herunder per 31. desember 2007. Tidligere perioders balanser er ikke omarbeidet. Polymers inngikk i Øvrige virksomheter. Tabellen nedenfor viser finansiell informasjon for virksomhet under avhendelse for Polymers for årene 2007 og 2006, og i balanse per 31. desember 2007. I november 2006 besluttet Hydros styre å selge aktiviteten innenfor støpte bildeler, Automotive Castings. Per 31. desember 2006 var virksomheten klassifisert som holdt for salg. Salget ble gjennomført 28. februar 2007, og ga en gevinst på 639 millioner kroner som inngår i Andre inntekter, netto. Det ble ikke regnskapsført skatt knyttet til gevinsten. For ytterligere informasjon, se note 6 Salg av virksomhet.

HYDRO side F23 Salg av virksomhet Sammendrag av finansiell informasjon for avhendet virksomhet Beløp i millioner kroner 2007 2006 Driftsinntekter 7.087 6.848 Andel resultat investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 161 53 Andre inntekter, netto - 3 Avskrivninger og nedskrivninger (297) (429) Andre kostnader (6.105) (5.730) Resultat før finansposter og skatt 846 744 Finansinntekter (-kostnader), netto (36) 26 Resultat før skatt 810 770 Skattekostnad (217) (201) Resultat fra avhendet virksomhet 593 569 Netto kontantstrøm tilført fra driften 1.020 656 Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter (290) (357) Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter - - Valutakurseffekter på kontanter, bankinnskudd og kassekreditt (58) 1 Netto kontantstrøm tilført fra avhendet virksomhet 672 300 Eiendelsgrupper holdt for salg Beløp i millioner kroner 2007 1) 2006 2) Kontanter og bankinnskudd 105 47 Fordringer og andre omløpsmidler 1.341 798 Varebeholdninger 816 278 Omløpsmidler holdt for salg 2.262 1.122 Bygninger, maskiner, inventar o.l. 3.270 2.131 Andre anleggsmidler 1.209 438 Anleggsmidler holdt for salg 4.479 2.569 Sum eiendeler holdt for salg 6.741 3.691 Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld - 5 Annen kortsiktig gjeld 1.389 718 Kortsiktig gjeld i virksomhet under avhendelse 1.389 723 Långsiktige lån - 4 Annen langsiktig gjeld 558 56 Utsatt skatteforpliktelse 74 229 Langsiktig gjeld i virksomhet under avhendelse 632 289 Sum gjeld i virksomhet under avhendelse 2.021 1.011 Netto eiendeler holdt for salg 4.720 2.680 1) Polymers. 2) Automotive Castings.

side F24 HYDRO Note 8 Informasjon om segmentene og geografisk fordeling Hydro benytter IFRS 8 Driftssegmenter for å identifisere operative segmenter og å gi informasjon om segmentene. Standarden krever at Hydro identifiserer segmenter i samsvar med organiseringen av virksomheten og rapportering som benyttes av ledelsen. Operative segmenter er deler av en virksomhet som vurderes regelmessig ut fra finansiell og operasjonell informasjon om segmentet. Generelt er det et krav om at finansiell informasjon skal rapporteres slik den benyttes internt i selskapet, og informasjonen skal gjøre en investor i stand til å vurdere virksomheten fra samme synspunkt som ledelsen. Hydros operative segmenter styres separat, og hvert enkelt operativt segment representerer et forretningsområde som tilbyr forskjellige produkter og betjener forskjellige markeder. Hydros operative segmenter er de tre forretningsområdene Aluminium Metal, Aluminium Products og Energi. Aluminium Metal har aktiviteter innenfor produksjon av bauxitt og aluminiumoksid, primæraluminium, omsmelting av metall og internasjonal handel med aluminium og aluminiumsprodukter. Aluminium Products omfatter videreforedlingsaktivitetene. Virksomheten omfatter hovedsakelig Rolled Products, Extrusion, Building systems, Automotive structures og Precision tubing. I 2007 ble virksomhetene knyttet til støpte bildeler og magnesium solgt eller lagt ned. Rolled Products produserer folie, strips og plater for bruk blant annet i emballasje, bilindustri, transport og til trykkplater for offsettrykk. Extrusion leverer generelle og spesialproduserte ekstruderte profiler for forskjellige bruksområder, overflatebehandling, komponenter og ferdige produkter. Enheten Building Systems leverer komplette løsninger for bygningsindustrien, inkludert fasadeprodukter, skillevegger, dører og vinduer. Automotive Structures produserer og selger ekstruderte aluminiumsprodukter og komponenter til bilindustrien. Precision tubing produserer ekstruderte produkter for bruk i varmevekslere og rør for væsker og gasser. Energi har ansvar for å skaffe energi til Hydros aluminiumaktiviteter, og driver Hydros kraftstasjoner i Norge. Energi er også ansvarlig for Hydros kommersielle virksomhet i kraftmarkedet. Øvrige virksomheter består av Polymers (rapportert som virksomhet under avhendelse) og enkelte andre virksomheter. Polymers er produsent av plastråstoffet polyvinylklorid (PVC) i Skandinavia og Storbritannia. Informasjon om segmentene Hydro benytter to mål for segmentets resultat, Resultat før finansposter og skatt EBIT og EBITDA. EBIT er definert på samme måte som for konsernet. Hydro definerer EBITDA som resultat før skatt, finansposter av- og nedskrivninger. Hovedforskjellene på EBIT og EBITDA er at EBITDA ikke omfatter av- og nedskrivninger eller avskrivning av merverdier i investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Hydros definisjon av EBITDA kan være forskjellig fra andre foretaks definisjon. Hydros ledelse gjør jevnlig bruk av begge disse måltallene for å evaluere resultatene i segmentene, både i absolutte tall og fra periode til periode, og for å fordele ressurser mellom segmentene. Ledelsen mener kombinasjonen av disse måltallene, i kombinasjon med andre rapporterte måltall, gir økt forståelse for ledelsen og investorer for oppnådde resultater i forretningsområdene for de vurderte periodene i forhold til kun å benytte ett av måltallene. Hydro styrer langsiktig gjeld og skatter på konsernnivå. Årsresultat presenteres derfor bare for konsernet samlet. Salg og overføringer mellom segmentene behandles som om salget og overføringene var med en tredjepart, dvs. vurdert til markedspriser. Overføring av virksomhet eller varige driftsmidler mellom Hydros segmenter anses ikke som interne salg, og gjennomføres til balanseførte verdier. Konsernaktiviteter, øvrige aktiviteter og elimineringer inkluderer aktiviteter utenfor Hydros operative segmenter og ufordelte inntekter, kostnader, gjeld og eiendeler. Inntekter og kostnader som ikke er fordelt til de operative segmentene og som ikke er tatt med i den geografiske fordelingen inkluderer i hovedsak renteinntekter og -kostnader, realisert og urealisert valutatap og -gevinst, samt nettoeffekten av pensjonsordninger. I tillegg omfattes eliminering av interne gevinster og tap for transaksjoner mellom segmentene. De operative segmentenes regnskapsprinsipper er i samsvar med regnskapsprinsippene for konsernet med følgende unntak: Visse interne råvarekontrakter tilfredsstiller definisjonen av derivat i IAS 39 eller har innebygde derivater som skal skilles ut og regnskapsføres til virkelig verdi etter IAS 39. Hydro har valgt å anse disse kontraktene som kjøp av råvarer eller salg av egenproduksjon selv om kontraktene av ulike årsaker inneholder klausuler som medfører at kontrakten anses som et derivat eller å ha et innbygd derivat som kvalifiserer for utskillelse. Slike interne kontrakter regnskapsføres som løpende kjøps- eller salgskontrakter. Tilsvarende kan enkelte interne kontrakter tilfredsstille definisjonen av finansiell leasing. Segmentrapporteringen reflekterer likevel den allokeringen av eiendeler som følger av de interne ansvarsforholdene fastsatt av Hydros ledelse selv om kontraktsforhold kan tilsi at et annet segment leier eiendelen på finansielle vilkår. Kostnader for visse pensjonsplaner som omfatter ansatte i mer enn ett segment allokeres til segmentene basert enten på premie som belastet fra pensjonsplanen eller basert på årets pensjonsopptjening. Eventuelle forskjeller mellom allokerte kostnader og pensjonskostnader målt i samsvar med IFRS inngår i Konsernaktiviteter og elimineringer. Tilsvarende inngår pensjonsforpliktelse eller forskuddsbetalt pensjon for disse ytelsesplanene ufordelt i Konsernaktiviteter, annet og elimineringer. På de følgende sidene finnes informasjon om Hydros operative segmenter.

HYDRO side F25 Salg til eksterne kunder Salg til interne kunder Driftsinntekter Millioner kroner 2007 2006 2007 2006 2007 2006 Aluminium Metal 40.506 43.603 21.086 24.657 61.592 68.259 Aluminium Products 51.166 53.331 233 257 51.399 53.588 Energy 1.268 1.007 5.200 6.302 6.468 7.309 Konsernaktiviteter, øvrige aktiviteter og elimineringer 1) 2) 1.376 811 (26.519) (31.216) (25.143) (30.404) Total 94.316 98.752 - - 94.316 98.752 Andre inntekter, netto Andel resultat i selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden Avskrivninger Millioner kroner 2007 2006 2007 2006 2007 2006 Aluminium Metal 145 154 975 854 2.186 2.192 Aluminium Products 742 175 46 (168) 1.207 2.159 Energy 8 12 (24) 22 97 120 Konsernaktiviteter, øvrige aktiviteter og elimineringer 1) 199 217 3 27 62 45 Total 1.093 558 1.000 736 3.552 4.516 Resultat før finansposter og skatt (EBIT) Justert EBITDA Millioner kroner 2007 2006 2007 2006 Aluminium Metal 8.365 7.302 10.597 9.536 Aluminium Products 1.098 (104) 2.361 2.353 Energy 1.303 1.457 1.432 1.582 Konsernaktiviteter, øvrige aktiviteter og elimineringer 1) 2) 3) 4) (1.741) (1.456) (1.678) (1.427) Total 9.025 7.200 12.711 12.044 Omløpsmidler 5) Anleggsmidler Totale eiendeler 5) Millioner kroner 2007 2006 2007 2006 2007 2006 Aluminium Metal 16.441 18.575 25.757 25.788 42.198 44.363 Aluminium Products 15.081 16.611 11.076 12.655 26.158 29.266 Energy 1.311 1.670 6.090 5.400 7.402 7.070 Konsernaktiviteter, øvrige aktiviteter og elimineringer 1) 7.997 19.143 1.551 6.947 9.547 26.090 Total videreført virksomhet 40.830 55.999 44.474 50.790 85.304 106.789 Virksomhet holdt for salg og eller avviklet virksomhet 6.741 127.670 Total 92.046 234.459 1) Konsernaktiviteter, øvrige aktiviteter og elimineringer omfatter aktiviteter utenfor de rapporterte segmentene. Hovedaktivitetene er Hydro Produksjonspartner, Industriforsikring og Hydros interne serviceenheter. 2) Konsernaktiviteter, øvrige aktiviteter og elimineringer inneholder eliminering av urealiserte gevinster og tap på kraftkontrakter mellom Energi og øvrige enheter i Hydro med et tap på 920 millioner kroner i 2007, og et tap på 1.391 millioner kroner i 2006 3) Summen av EBIT for segmentene er det samme som Resultat før finansposter og skatt (EBIT) for konsernet. Finansinntekter og finanskostnader tilordnes ikke segmentene. Det er ingen avstemmingsposter mellom segmentenes EBIT og Hydros EBIT. Det presenteres derfor ikke en særskilt avstemming. 4) EBIT og EBITDA for Konsernaktiviteter, øvrige aktiviteter og elimineringer inkluderer en netto periodisert pensjonskostnad med 326 millioner for 2007 og en pensjonsinntekt på 89 millioner kroner for 2006. 5) Omløpsmidler og eiendeler omfatter ikke interne kontantbeholdninger og fordringer knyttet til konsernbidrag 6) Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden omfatter investeringer og lån, se note 25 Investeringer i tilknyttede selskaper og note 26 Investeringer i felleskontrollerte foretak. 7) Segmentgjeld er definert som kortsiktig rentefri gjeld med fradrag for avsetninger til betalbar skatt og kortsiktig utsatt skatt. 8) Investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, langsiktige verdipapirer og langsiktige lån til og investeringer i investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.

side F26 HYDRO Selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden 6) Segmentgjeld 7) Investeringer 8) Millioner kroner 2007 2006 2007 2006 2006 2006 Aluminium Metal 6.648 4.926 8.445 10.764 3.541 2.515 Aluminium Products 1.437 1.913 8.183 8.782 866 1.252 Energy 660 378 1.043 1.557 233 140 Konsernaktiviteter, øvrige aktiviteter og elimineringer 1) 915 1.712 (2.722) (2.796) 566 619 Total videreført virksomhet 9.659 8.929 14.949 18.307 5.206 4.526 Totale eiendeler Anleggsmidler Investeringer Millioner kroner 2007 2006 2007 2006 2007 2006 Norge 42.753 60.219 19.368 24.422 1.866 1.793 Tyskland 13.367 14.372 6.072 6.512 646 539 Italia 2.725 2.698 984 1.075 82 185 Frankrike 2.276 2.399 789 962 66 64 Slovakia 2.273 2.063 1.183 1.383 140 90 Spania 1.009 996 303 319 44 22 Danmark 947 940 412 450 59 43 Storbritannia 787 2.512 299 1.122 45 55 Østerrike 446 506 201 198 35 94 Øvrige 1.625 3.270 859 1.748 180 346 Sum EU 25.455 29.756 11.102 13.769 1.296 1.438 Øvrige Europa 48 43 6 11 3 5 Sum Europa 68.256 90.018 30.476 38.202 3.165 3.236 USA 2.760 2.659 1.509 604 113 254 Canada 1.877 2.337 1.716 2.203 48 66 Brasil 6.675 5.442 6.290 5.133 749 619 Øvrige Amerika 758 512 647 372 19 80 Australia og New Zeland 3.227 3.968 2.584 3.061 307 258 Asia 1.705 1.801 1.223 1.179 804 12 Afrika 45 53 29 36 - - Sum utenfor Europa 17.048 16.770 13.999 12.588 2.041 1.290 Sum videreført virksomhet 85.304 106.789 44.474 50.790 5.206 4.526 Virksomhet holdt for salg og eller avviklet virksomhet 6.741 127.670 Sum 92.046 234.459

HYDRO side F27 Note 9 Andre inntekter Driftsinntekter Millioner kroner 2007 2006 Norge 6.770 7.026 Tyskland 18.477 16.466 Frankrike 6.773 6.585 Italia 6.493 6.230 Spania 5.634 5.915 Storbritannia 5.029 5.881 Polen 2.699 2.859 Nederland 2.305 2.966 Sverige 2.075 1.883 Øvrige 12.180 11.802 Sum EU 61.666 60.588 Sveits 3.764 4.018 Øvrige Europa 2.450 3.091 Sum Europa 74.650 74.723 Beløp i millioner kroner 2007 2006 Gevinst (tap) ved salg av driftsmidler 77 149 Gevinst (tap) ved salg av datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert foretak 1) 636 (55) Inntekter fra infrastruktur 2) 134 110 Leieinntekter 75 64 Annet 171 291 Andre inntekter, netto 1.093 558 1) Betydelige gevinster og tap er omtalt i note 6 Salg av virksomhet. 2) Inntekter fra infrastruktur inkluderer kai, infrastruktur, rørbroer, tankterminal, råvann, sjøvann og nettleie. Note 10 Råvarer og energikostnader Beløp i millioner kroner 2007 2006 USA 8.706 12.886 Canada 419 326 Øvrige Amerika 1.838 1.667 Asia 7.287 7.719 Australia og New Zeland 1.160 1.155 Afrika 257 279 Sum utenfor Europa 19.666 24.031 Sum 94.316 98.752 Råvarer og produksjonsrelaterte kostnader 58.504 63.791 Endring varer i arbeid 338 (1.025) Nedskrivninger 63 24 Råvarer og energikostnader 58.905 62.790 Effekten av råvarederivater er inkludert i råvarer og produksjonsrelaterte kostnader. Se note 42 Derivater og sikringsbokføring. Spesifikasjon av eiendeler, anleggsmidler og investeringer er basert på det enkelte konsernselskaps lokalisering. Anleggsmidler inkluderer investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, bygninger, maskiner og inventar (balanseført verdi) og finansielle anleggsmidler. Immaterielle eiendeler og utsatt skattefordel omfattes ikke. Driftsinntektene er spesifisert basert på kundens lokalisering.

side F28 HYDRO Note 11 Godtgjørelse til ansatte og konsernledelse Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte Følgende redegjørelse for lønn og annen godtgjørelse til medlemmer av konsernledelsen vil bli lagt frem for veiledende avstemning på ordinær generalforsamling i mai 2008. Styret foreslår at retningslinjer beskrevet nedenfor legges til grunn for 2008 og 2009 inntill ordinær generalforsamling: Redegjørelse for 2008, inneværende regnskapsår fram til generalforsamling 2009, regnskapsåret 2009 Generelle prinsipper Styret gjennomfører i dag en årlig evaluering av total godtgjørelse til konsernsjefen, og vil videreføre denne praksisen. Konsernsjefen konsulterer styret vedrørende godtgjørelse til øvrige medlemmer av konsernledelsen. Retningslinjer for godtgjørelse til medlemmer av konsernledelsen i inneværende regnskapsår, 2008, videreføres uten større endringer for det kommende regnskapsår. Hydros retningslinjer for godtgjørelse til ansatte vil fortsatt basere seg på Hydros personalpolitikk: Hydro skal tilby sine ansatte en samlet lønnspakke som er konkurransedyktig og i samsvar med god bransjestandard i vedkommende land. Der det er hensiktsmessig bør lønnspakken også bestå av en resultatbasert del, og grunnlønnen bør avspeile den enkeltes prestasjoner. Godtgjørelse til konsernledelsen skal alltid reflektere konsernsjefens og konserndirektørers ansvar for styringen av Hydro, tatt hensyn til virksomhetens kompleksitet og bredde, samt selskapets vekst og bærekraft. Nivået på total godtgjørelsespakke fastsettes først og fremst basert på Hydros ønske om å være konkurransedyktig på relevante arbeidsmarkeder, men samtidig reflektere Hydros internasjonale fokus. Spesifikke prinsipper Godtgjørelse til medlemmer av konsernledelsen vil bestå av både en resultatbasert kompensasjon og en fast godtgjørelse. Resultatbasert kompensasjon vil bestå av et bonuselement. Årlig bonus skal fastsettes basert på oppnåelse av avtalte finansielle målsettinger, og oppnåelse av avtalte key performance indicators (KPI-er) som er relatert til ikke-finansielle resultatmål. Finansielle målsettinger og KPI-er etableres for inneværende og kommende regnskapsår som en del av den årlige forretningsplanprosessen. Konsernsjefen vil kunne oppnå en maksimal årlig bonus på 50 prosent av hans årslønn. De øvrige medlemmer av konsernledelsen vil kunne oppnå en maksimal årlig bonus på 40 prosent av årslønn. Bonusutbetalinger er ikke grunnlag for pensjons- og feriepengeutbetalinger. Det vil ikke etableres noen aksjebaserte kompensasjonsordninger i form av aksjeopsjoner eller share appreciation rights (SARs). Fast godtgjørelse til konsernledelsen vil bestå av en grunnlønn og naturalytelser som firmabil eller bilgodtgjørelse, fri telefon, aviser og andre lignende ytelser, i tillegg til pensjonsavtale. Medlemmer av konsernledelsen vil også dekkes av forsikringsordninger gjeldende for alle assisterende direktører og høyere nivåer i Hydro. Medlemmer av konsernledelsen har mulighet til å delta fullt ut, og på samme vilkår som gjelder for alle andre berettigede ansatte i Hydros rabatterte aksjespareordning (beskrevet senere i denne noten). Konsernsjef Eivind Reiten vil fortsatt ha rett til å fratre ved fylte 60 år med en pensjon som utgjør 65 prosent av hans pensjonsgivende lønn. Pensjonen er fullt opptjente ved fylte 55 år. For alle andre medlemmer av konsernledelsen vil pensjonen utgjøre 65 prosent av den enkeltes pensjonsgivende lønn med en rett til å fratre ved fylte 65 år. Pensjonsrettighetene er fullt opptjent etter 30 års ansettelse i Hydro. I dag har to medlemmer av konsernledelsen rett til å fratre ved fylte 62 år. Dette er et resultat av en tidligere ordning for om lag 50 ledende ansatte, og er ikke knyttet til deres posisjon i konsernledelsen. Konsernsjef Eivind Reiten vil fortsatt ha en fratredelsesavtale. I det tilfelle Eivind Reitens ansettelsesforhold opphører av andre grunner enn en alvorlig forseelse, har han rett til lønn og annen godtgjørelse (med unntak av bonus) for en tre års periode, men ikke utover fylte 60 år. Hydros forpliktelse kan reduseres med mottatt lønn fra andre kilder.

HYDRO side F29 Konsernsjefen er eneste medlem av konsernledelsen som har en forhåndsavtalt fratredelsesordning som del av den totale godtgjørelsen. Hydro vil ikke inngå forhåndsavtalte fratredelsesordninger med øvrige medlemmer av konsernledelsen, men kan, hvis aktuelt, innvilge sluttpakker for å tilrettelegge for opphør av individuelle ansettelsesforhold. Redegjørelse for 2007, forrige regnskapsår Godtgjørelse til konsernsjefen og medlemmer av konsernledelsen for forrige regnskapsår (2007) var basert på same generelle retningslinjer som beskrevet ovenfor for kommende regnskapsår. Alle spesifikke retningslinjer gitt for 2008 og 2009, var gjeldende også for 2007 med unntak av forhold beskrevet nedenfor. Frem til begynnelsen av 2007 hadde Hydro en aksjeopsjonsordning (share appreciation rights SARs) for om lag 35 ledende ansatte. I forbindelse med fusjonen av Hydros oljevirksomhet med Statoil, måtte konsekvensene av SAR ordningen vurderes. Etter denne vurderingen, ga styret i juli 2007 tilbud om innløsning av alle tildelte, ikke opptjente, SAR-rettigheter (for å sikre lik behandling av alle med SAR-rettigheter som gikk over til StatoilHydro og de som ble igjen i Hydro). Alle eiere av SAR-rettigheter aksepterte tilbudet. Konsekvensen av innløsningen av tildelte, ikke opptjente, SAR-rettigheter for Hydro og Hydros aksjonærer var en utbetaling på 98 millioner kroner før arbeidsgiveravgift. Samtidig samtykket eierne av SARs til å innløse sine opptjente SARs, som medførte en utbetaling på 89 millioner kroner før arbeidsgiveravgift. Utbetaling til det enkelte medlem av konsernledelsen framgår av tabellen nedenfor. Ingen nye SARs ble tildelt i 2007, og følgelig er Hydros SAR-program avsluttet. Fast lønnsgodtgjørelse til øvrige medlemmer av konsernledelsen ble justert med mellom 5,5 prosent og 11,8 prosent, i gjennomsnitt 9,2 prosent. Maksimal årlig bonus til øvrige medlemmer av konsernledelsen ble endret fra 1. juli 2007 fra 25 prosent til 40 prosent av årslønn. I September 2007 inngikk konserndirektør for kommunikasjon Cecilie Ditlev-Simonsen og Hydro en avtale for opphør av hennes ansettelsesforhold i Hydro. Cecilie Ditlev-Simonsen ble fritatt for å arbeide i oppsigelsesperioden på seks måneder fra 1. november 2007, men Hydro kan i rimelig grad benytte seg av hennes ekspertise i denne perioden. Etter utløpet av oppsigelsesperioden, 1 mai 2008, vil en lønnsgaranti tre i kraft som løper over de påfølgende elleve måneder. Annen lønn og godtgjørelse hun mottar fra andre kilder i denne elleve måneder perioden skal redusere lønnsgarantien. Per 31. desember 2007 har Hydro avsatt 3,3 millioner kroner for denne forpliktelsen. Dette avslutter seksjonen Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte Godtgjørelse til konsernledelsen Konsernledelsens lønn, annen godtgjørelse, bonus for 2006 utbetalt i 2007, kontantutbetaling knyttet til utøvelse av SARrettigheter, kontantutbetaling knyttet til avvikling av SARordningen, verdiøkning av beregnet pensjon for 2007 samt utestående lån per 31. desember 2007 og aksjer eid i Hydro framgår av tabellen nedenfor. Hydro har ikke utstedt garantier på vegne av medlemmer i konsernledelsen i 2007. Etter opphøret av SAR ordningen for ledende ansatte i juli 2007 har Hydro et kompensasjonssystem for ledende ansatte som består av to elementer, fast godtgjørelse og en resultatbasert kompensasjon og som videreføres i 2008 og 2009. Ordningen er nærmere beskrevet over i avsnittet om spesifikke prinsipper for inneværende og neste regnskapsår. I juli 2007 besluttet styret å justere konsernsjefens lønn fra NOK 4.6 millioner til NOK 5.6 millioner fra og med januar 2007. Økningen omfattet en vanlig årlig lønnsjustering og en kompensasjon for opphør av den tidligere SAR ordningen. Maksimal årlig bonus til konsernsjefen, 50 prosent av årslønn, forble uforandret i 2007.

side F30 HYDRO Godtgjørelse til Konsernledelsen og antall aksjer Konsernledelsen 1) 2) Navn Lønn Avvikling Annen godtgjørelse Utøvelse av 1) 2) Bonus 1) 3) 1) 4) SARs av 1) 5) SARs Estimert verdiendring av Utestående 1) 6) pensjon Antall 1) 7) lån askjer 8) Eivind Reiten 5.848 295 1.300 12.141 7.817 19.162-80.456 John Ove Ottestad 2.895 233 414 12.913 7.295 4.748-61.441 Torstein Dale Sjøtveit 2.504 159 295 2.436 4.633 3.992 314 20.112 Svein Richard Brandtzæg 3.200 237 663 2.436 4.633 3.627 264 21.851 Jørgen C. Arentz Rostrup 9) 1.995 165 575-1.120 3.407 240 1.396 Tom Røtjer 9) 2.113 139 571 2.436 2.553 1.433-8.266 Odd Ivar Biller 10) 2.308 168 642 2.088 2.189 4.699 300 13.606 Anne Harris 11) 1.726 154 428 1.740 1.824 3.423 1.223 6.136 Tore Torvund 12) 2.688 175 690 6.960 7.295 2.687-38.702 Hilde Aasheim 13) 1.559 111 684-3.200 1.233-136 Cecilie Ditlev-Simonsen 14) 1.900 170 560 1.740 1.824 1.493-4.146 1) Beløp i tusen kroner. 2) Lønn er beløp utbetalt i hele 2007, inkludert utbetalinger før eller etter tiltredelse eller fratredelse i konsernledelsen. Naturalytelser utgjør alle ikke kontante fordeler mottatt i 2007 og inkluderer skattbar del av forsikringspremier, fri bil og bilgodtgjørelse og telekommunikasjon. Lønn og naturalytelser er bare oppgitt for de første ni månedene i 2007 for Tore Torvund og Hilde Aasheim siden de ble ansatt i StatoilHydro 1. oktober 2007. 3) Hvis ikke annet er oppgitt, gjelder bonus beløpen utbetalt i 2007 for resultater og innsats i 2006. Ansatte som ikke var medlemmer av konsernledelsen i 2006, fikk sin bonus basert på tidligere stilling i Hydro. Bonus ble utbetalt i oktober 2007 til Tore Torvund og Hilde Aasheim med 464 000 kroner og 375 000 kroner basert på resultater og innsats de første ni månedene i 2007. Odd Ivar Biller, Anne Harris og Cecilie Ditlev-Simonsen fikk en engangsutbetaling tilsvarende to måneders lønn hver for sine ekstraordinære bidrag til prosessen med fisjonen av Hydros olje- og gassvirksomhet til StatoilHydro. 4) Alle opptjente utestående SAR-rettigheter per 10. juli 2007 ble utøvd av konsernledelsen i samsvar med SAR-avtalen. Beløpene framgår av tabellen SAR utøvelse nedenfor. Utøvelsespris og gjennomsnittlig markedspris er ikke justert, men vist med nivå på gjennomføringstidspunktet. 5) SARs tildelt i 2005 og 2006 ble kansellert per 7. august 2007 før de kunne utøves. Konsernledelsen mottok kontantutbetalinger som kompensasjon for avviklingen av SAR-programmet, som vist i tabellen SAR avvikling nedenfor. Black-Scholes verdien per SAR er ikke justert og er basert på faktisk kurs i juli 2007. 6) Verdiendring på pensjonsrettighetene reflekterer både effekten av et års ekstra opptjening, og justering i nåverdien for tidligere opptjente pensjonsrettigheter. Tabellen viser estimert verdiendring fra 1. januar 2007 til 31. desember 2007 for alle personene med unntak av Tore Torvund og Hilde Aasheim. Estimert verdiendring for Tore Torvund og Hilde Aasheim er fra 1. januar 2007 til 1. oktober 2007 siden de ble ansatt i StatoilHydro 1. oktober 2007. Estimert endring i opptjente pensjonsretter er beregnet som økning i pensjonsforpliktelse (PBO) beregnet med stabile økonomiske forutsetninger. Økningen omfatter dermed både årets pensjonsopptjenning og renteelementet knyttet til samlede opptjente pensjonsretter. 7) Lånene til medlemmer i konsernledelsen er gitt til betingelser tilsvarende det alle ansatte in Norge blir tilbudt. Torstein Dale Sjøtveits lån har en rentesats på 5,5 prosent og en gjenværende løpetid på 3 år. Svein Richard Brandtzægs lån har en rentesats på 5,0 prosent og en gjenværende løpetid på 9 år. Jørgen C. Arentz Rostrups lån har en rentesats på 5,0 prosent og en gjenværende løpetid på 4 år. Odd Ivar Billers lån har en rentesats på 5,0 prosent og en gjenværende løpetid på 7.5 år. Lånene til Anne Harris har en rentesats på 5,0-5,5 prosent og en gjenværende løpetid på 2-19 år. Lånene til medlemer i konsernledelsen er ikke endret etter at de ble utnevnt til konsernledelsen. Det er ikke gitt ytterligere kreditt i denne perioden, betalingsplanen er uendret og alle betalinger er gjort i samsvar med avtalene. Lånene er ikke misligholdt. 8) Antall aksjer inkluderer aksjer eid av nærstående parter, i tillegg til aksjer eid direkte av konsernledelsens medlemmer per 31. desember 2007. For Tore Torvund og Hilde Aasheim oppgis aksjerbeholdningen per 1. oktober 2007 da de ble ansatt i StatoilHydro. Cecilie Ditlev-Simonsens aksjerbeholdning er oppgitt per oppsigelsesdato, 19. september 2007. 9) Jørgen C. Arentz Rostrup og Tom Røtjer tiltrådte konsernledelsen 1. oktober 2007. 10) Odd Ivar Biller tiltrådte konsernledelsen 1. april 2007. 11) Anne Harris tiltrådte konsernledelsen 1. juni 2007. 12) Tore Torvund fratrådte konsernledelsen 1. oktober 2007 i forbindelse med at han ble ansatt i StatoilHydro. 13) Hilde Aasheim fratrådte konsernledelsen 16. januar 2007 for å lede integrasjonsprosessen mellom Hydro og StatoilHydro, og ble ansatte i StatoilHydro 1. oktober 2007. 14) Cecilie Ditlev-Simonsen fratrådte sin stilling som medlem av konsernledelsen 19. september 2007. I forbindelse med fratredelsen inngikk Hydro en sluttavtale som innebærer at Hydro skal betale lønn til Cecilie Ditlev-Simonsen til og med 31. mars 2009. Hydro har en avsetning på 3,3 millioner kroner per 31. desember 2007 i forbindelse med denne avtalen. I henhold til avtalen skal det utbetalte beløpet reduseres med skattbar inntekt og andre godtgjørelse hun måtte motta fra andre kilder. Beløpet som måtte komme til fradrag er uvesentlig for Hydros regnskap.

HYDRO side F31 SAR utøvelse Navn Antall SARs Utøvelsesdato Utøvelsespris, kroner per SAR Markedsspris, 5-dagers gjennomsnitt, kroner Kontant utbetaling, tusen kroner Eivind Reiten 10. juli 2007 10.000 64,32 234,40 1.701 Eivind Reiten 10. juli 2007 75.000 95,20 234,40 10.440 John Ove Ottestad 10. juli 2007 35.000 64,32 234,40 5.953 John Ove Ottestad 10. juli 2007 50.000 95,20 234,40 6.960 Torstein Dale Sjøtveit 10. juli 2007 17.500 95,20 234,40 2.436 Svein Richard Brandtzæg 10. juli 2007 17.500 95,20 234,40 2.436 Tom Røtjer 10. juli 2007 17.500 95,20 234,40 2.436 Odd Ivar Biller 10. juli 2007 15.000 95,20 234,40 2.088 Anne Harris 10. juli 2007 12.500 95,20 234,40 1.740 Tore Torvund 10. juli 2007 50.000 95,20 234,40 6.960 Cecilie Ditlev-Simonsen 10. juli 2007 12.500 95,20 234,40 1.740 SAR avvikling Navn Antall SARs Avviklingsdato Black- Scholes virkelig verdi per SAR 2. juli 2007 Frivillig nedsettelse kontant utbetaling, tusen kroner Kontant utbetaling, tusen kroner Eivind Reiten 7. august 2007 75.000 117,01 4.388 4.388 Eivind Reiten 7. august 2007 75.000 91,43 3.429 3.429 John Ove Ottestad 7. august 2007 50.000 117,01 1.755 4.095 John Ove Ottestad 7. august 2007 50.000 91,43 1.371 3.200 Torstein Dale Sjøtveit 7. august 2007 17.500 117,01 614 1.433 Torstein Dale Sjøtveit 7. august 2007 50.000 91,43 1.371 3.200 Svein Richard Brandtzæg 7. august 2007 17.500 117,01 614 1.433 Svein Richard Brandtzæg 7. august 2007 50.000 91,43 1.371 3.200 Jørgen C. Arentz Rostrup 7. august 2007 17.500 91,43 480 1.120 Tom Røtjer 7. august 2007 17.500 117,01 614 1.433 Tom Røtjer 7. august 2007 17.500 91,43 480 1.120 Odd Ivar Biller 7. august 2007 15.000 117,01 527 1.229 Odd Ivar Biller 7. august 2007 15.000 91,43 411 960 Anne Harris 7. august 2007 12.500 117,01 439 1.024 Anne Harris 7. august 2007 12.500 91,43 343 800 Tore Torvund 7. august 2007 50.000 117,01 1.755 4.095 Tore Torvund 7. august 2007 50.000 91,43 1.371 3.200 Hilde Aasheim 7. august 2007 50.000 91,43 1.371 3.200 Cecilie Ditlev-Simonsen 7. august 2007 12.500 117,01 439 1.024 Cecilie Ditlev-Simonsen 7. august 2007 12.500 91,43 343 800

side F32 HYDRO Ledelsens aksjebaserte godtgjørelse Hydro har tildelt share appreciation rights (SARs) til selskapets ledelse for årene 2002 til 2006. Rettighetene ble tildelt om lag 30 personer i Hydros ledelse hvert år, inkludert konsernsjef og medlemmer av konsernledelsen. SARs tildelt i 2004, 2005 og 2006 ble opptjent over tre år, og kunne utøves over de tre påfølgende årene. Ved inngangen til 2007 var det ingen utestående SARs fra 2002. Opptjeningen av SARs tildelt i 2003 var basert på samlet aksjonæravkastning. Aksjonæravkastning lavere enn 12 prosent mellom tildelingsdato og opptjeningsdato, ville ikke gitt noen opptjening av tildelte SARs. Aksjonæravkastning mellom 12 prosent og 20 prosent i opptjeningsperioden, ville gitt opptjening av en andel av opsjonene tilsvarende en lineær skala fra 20 til 100 prosent. Den 30. juni 2006, opptjeningsdatoen for 2003-planen, var målet på 20 prosent aksjonæravkastning oppnådd, og alle 487.500 utestående SARs ble opptjent hundre prosent. SARs tildelt i årene 2004 til 2006 hadde ingen krav til aksjonæravkastning for å bli opptjent. SARs tildelt i 2004 var opptjent 30. juni 2007. I juli 2007 avsluttet styret SAR-planen for konsernledelsen og visse andre ansatte. På tidspunktet for avslutning av planen var SARs tildelt i 2004 og tidligere fullt opptjent. Gjenværende løpetid på SARs tildelt i 2005 og 2006 var henholdsvis fire og fem år. Ved avslutningen av SAR-planen godkjente styret at SARs tildelt i 2003 og 2004 ble utøvd basert på en utøvelseskurs tilsvarende gjennomsnittlig markedspris for de siste fem handelsdager. Gjennomsnittlig sluttkurs i perioden 4. 10. juli 2007 var 234,40 kroner. Det medførte en verdi ved utøvelse på 170,08 for SARs fra 2003 (sluttkurs 234,40 kroner minus utøvelseskurs på 64,32 kroner), og 139,20 kroner for SARs fra 2004 (sluttkurs 234,40 kroner minus utøvelseskurs på 95,20 kroner). SARs tildelt i 2005 og 2006 ble kansellert med utbetaling av beregnet markedsverdi per 2. juli, beregnet ved hjelp av Black Scholes opsjonsprisingsmodell. Beregnet virkelig verdi per 2. juli var 117,01 kroner for SARs fra 2005 og 91,43 kroner for SARs fra 2006. Tidligere var årlig utbetaling fra utøvelse av SAR-rettigheter begrenset til en årslønn for hver enkelt. Denne begrensningen gjaldt SARs tildelt i 2004 og senere. Ved avslutning av planen ble denne bestemmelsen ikke opprettholdt. Alle tildelte opsjoner som ikke er utøvd har bortfalt når ansatte med slike rettigheter sluttet i Hydro. Tidligere var deltakerne i planen forpliktet til å kjøpe Hydroaksjer for utbetalt beløp, etter skatt, inntill den enkelte eide Hydro-aksjer tilsvarende en fastsatt andel av årslønn. Dette var en betingelse for å kunne utøve opptjente SARs i framtiden, og for å få nye tildelinger. Ved avslutning av planen ble kravet til kjøp av Hydro-aksjer ikke opprettholdt. Konsernledelsens aktiviteter knyttet til SARs i 2007 er vist i tabellen under. Konsernledelsens SAR aktivitet Navn SARs 31.12.2006 SARs tildelt i 2007 SARs opptjent i 2007 SARs utøvd i 2007 SARs avviklet i 2007 SARs bortfalt i 2007 SARs utestående 31.12.2007 Eivind Reiten 235,000-85,000 85,000 150,000 - - John Ove Ottestad 185,000-85,000 85,000 100,000 - - Torstein Dale Sjøtveit 85,000-17,500 17,500 67,500 - - Svein Richard Brandtzæg 85,000-17,500 17,500 67,500 - - Jørgen C. Arentz Rostrup 1) 17,500 - - - 17,500 - - Tom Røtjer 1) 52,500-17,500 17,500 35,000 - - Odd Ivar Biller 2) 45,000-15,000 15,000 30,000 - - Anne Harris 3) 37,500-12,500 12,500 25,000 - - Tore Torvund 4) 150,000-50,000 50,000 100,000 - - Hilde Aasheim 5) 50,000 - - - 50,000 - - Cecilie Ditlev-Simonsen 6) 37,500-12,500 12,500 25,000 - - 1) Jørgen C. Arentz Rostrup og Tom Røtjer tiltrådte konsernledelsen 1. oktober 2007. 2) Odd Ivar Biller tiltrådte konsernledelsen 1. april 2007. 3) Anne Harris tiltrådte konsernledelsen 1. juni 2007. 4) Tore Torvund fratrådte konsernledelsen 1. oktober 2007 i forbindelse med at han ble ansatt i StatoilHydro. 5) Hilde Aasheim fratrådte konsernledelsen 16. januar 2007 for å lede integrasjonsprosessen mellom Hydro og StatoilHydro, og ble ansatte i StatoilHydro 1. oktober 2007. 6) Cecilie Ditlev-Simonsen levert oppsigelse som medlem av konsernledelsen 19. september 2007.

Virkelig verdi på tildeling 1) 2007 2006 HYDRO side F33 SAR-rettighetene ble målt til virkelig verdi ved utløpet av hver regnskapsperiode fram til kansellering av programmet. Hydro benytter Black-Scholes modell for opsjonsprising. Verdien ble regnskapsført over den perioden fordelen ble opptjent av den ansatte. Avsatt forpliktlese for SARs 1. januar 2007 var 109 millioner kroner inkludert arbeidsgiveravgift. SAR-kostnad regnskapsført i 2007 var 119 millioner kroner før skatt. Utbetalt beløp for utøvelse og kansellering av SARs var 200 millioner kroner, eksklusiv arbeidsgiveravgift. SAR-kostnad i 2006 var 98 millioner kroner før skatt og kontantutbetalinger ved utøvelse av opsjoner i 2006 utgjorde 55 millioner kroner eksklusiv arbeidsgiveravgift. Virkelig verdi på tildelingstidspunktet måles ved å bruke Black-Scholes modell for opsjonsprising. Modeller for verdsettelse av opsjoner innebærer bruk av svært subjektive forutsetninger, blant annet forventet aksjeprisvolatilitet. Hydros aksjeopsjoner kan ha egenskaper som avviker betydelig fra handlede opsjoner, og endringer i de subjektive forutsetningene kan ha vesentlig påvirkning på virkelig verdi. Informasjon om målingen av virkelig verdi på tildelingstidspunktet ved hjelp av Black-Scholes modellen er gjengitt under, inkludert forutsetninger som ble benyttet for å estimere virkelig verdi på tildelingstidspunktet i 2006. Det ble ikke tildelt SARs i 2007. Opsjonenes forventede løpetid på tildelingstidspunktet - 3.5 Risikofri rente Forventet volatilitet Forventet utbytte per aksje - 3.93 % - 27.67 % - 4.00 Forventet virkelig verdi (vektet gjennomsnitt) per opsjon, NOK - 31.97 Virkelig verdi av alle opsjoner tildelt i løpet av året, i tusen kroner - 22,536 1) Virkelig verdi på tildelingstidspunktet er kun for informasjon fordi Hydros aksjeopsjoner er kontantplaner. Hydro regnskapsfører opsjonsforpliktelsen til virkelig verdi over perioden fordelen opptjenes av den ansatte. Ved utøvelse av opsjonen tilsvarer samlet kostnad over opsjonens levetid den faktiske utbetalingen.

side F34 HYDRO Per 31. desember 2007 var det ingen utestående SAR-rettigheter. Informasjon om aktivitet knyttet til SARs i 2007 er vist i tabellen under. SAR aktivitet SARs 1) SARs Utøvelsespris, vektet gjennomsnitt (NOK) Utøvelsespris på tildelingstidspunkt Markedspris på tildelingstidspunkt 2) Opptjeningsperiode Utøvelsesperiode Utestående 1. januar 2006 1.801.500 94,83 Tildelt 1. juli 2006 705.000 175.00 165.00 Utøvd 3) (436.500) 68,48 Bortfalt 4) (82.500) 114,17 Kansellert - Utestående 31. desember 2006 1.987.500 128,26 Utøvbare 31. desember 2006 175.000 64,32 01.07.2006-30.06.2009 01.07.2009-30.06.2012 Tildelt i 2007 - Utøvd 5) 710.000 87,59 Avviklet 6) 1.185.000 152.90 Bortfalt 4) 92.500 124,66 Kansellert - Utestående 31. desember 2007 - Utøvbare 31. desember 2007-1) Tidligere rapporterte utestående SARs, utøvelsespriser og markedspriser er justert i henhold til 5-til-1 aksjesplitten som ble gjennomført 10. mai 2006. Utøvelsespriser og markedspriser har ikke blitt justert for endringen i markedspris som følge av fisjonen som skilte ut olje- og gassvirksomheten til StatoilHydro 1. oktober 2007, siden alle SAR-rettigheter var utøvd eller avviklet før 1. oktober 2007. 2) Aksjekurs målt til dagens sluttkurs. 3) Inkluderer utøvelse av tildelte opsjoner for 2004 og 2005 som ble opptjent som følge av overgang til pensjon. 4) Bortfalte aksjeopsjoner i 2006 og 2007 er knyttet til SAR-eiere som har sluttet i Hydro før SARs var innløsbare. 5) Av de 710.000 SARs utøvd, er 175.000 tildelt i 2003 og utøvbare 30. juni 2006. 535.000 er tildelt i 2004 og utøvbare 30. juni 2007. 6) Alle utestående SARs i 2007 som ble tildelt i 2005 og 2006 ble avviklet i 2007. Totalt ble det avviklet 1.185.000 SARs, som besår av 517.500 SARs tildelt i 2005 som ville vært opptjent 30. juni 2008, og 667.600 SARs som ble tildelt i 2006 og ville vært opptjent 30. juni 2009.

HYDRO side F35 Aksjebasert avlønning i Storbritannia I 1988 ble det etablert et aksjeopsjonsprogram for Hydro-ansatte i Storbritannia. Aksjeopsjonsprogrammet er organisert i en uavhengig stiftelse. Stiftelsen kjøpte aksjer i markedet ved tildeling av opsjoner. Den siste tildeling av opsjoner fant sted i juli 2002 og programmet vil utløpe i juli 2012. Det vil ikke bli tildelt nye opsjoner i programmet. Opsjonsprogrammet består av tre ulike planer som følge av endringer i stiftelsens vedtekter. Hvert år har ansatte i Storbritannia fått rett til å kjøpe et begrenset antall aksjer i Hydro til en fastsatt pris i perioden fra tre til ti år fra tildelingstidspunktet. Utøvelsesprisen er prisen per aksje på tildelingstidspunktet. Per 1. januar 2007 var det 143.970 utestående opsjoner. Trusten eide på samme tidspunkt 614.580 aksjer i Hydro. I 2007 ble 114.947 opsjoner utøvd, og 235 opsjoner kansellert. Ved fisjonen av Hydro 1. oktober 2007 ble verdien av opsjonene redusert. Opsjonene er fortsatt kun knyttet til Hydros aksjer, og gir ingen rettigheter til å kjøpe aksjer i StatoilHydro som ble utstedt til stiftelsen ved fisjonen. Per 31. desember hadde stiftelsen 534.580 aksjer i Hydro og 460.914 aksjer i StatoilHydro. Det var 28.788 utestående opsjoner per 31. desember 2007. Aktivitet i 2007 vises i tabellen nedenfor. Per 1. januar 2006 var det 174.585 utestående opsjoner. Trusten eide på samme tidspunkt 614.580 aksjer i Hydro. I 2006 ble 26.958 opsjoner utøvd, og 3.630 opsjoner kansellert. Aksjebasert avlønning i Storbritannia Gjennomsnittlig antall aksjer Utøvelsespris (kroner) 1) Utestående opsjoner per 31. desember 2006 143.970 70.66 Opsjoner utøvd i 2007 (114.947) 62.16 Opsjoner kansellert i 2007 (235) 66.05 Utestående opsjoner per 31. desember 2007 28.788 62.48 1) Oversikten er vist i kroner, og er omregnet fra GBP basert på valutakurs per 31. desember 2007 på 10,810 og på valutakurs per 31. desember 2006 på 12,268 (ikke revidert).

side F36 HYDRO Ansattes aksjespareordning Hydro har etablert en subsidierte aksjespareordninger for ansatte i Norge. Aksjespareordningen er knyttet til utvikling i aksjekurs. Ordningen som tilbys i 2007 innebærer at Hydros ansatte får en aksjerabatt på 1.500 kroner ved kjøp av aksjer til en markedsverdi på 7.500 kroner i Norsk Hydro ASA, tilsvarende en rabatt på 20 prosent. Siden aksjonæravkastningen, slik den er definert i planen, var mer enn 12 prosent i perioden fra 1. januar til 31. desember (måleperioden), mottok hver ansatt enn tilleggsrabatt på 4.500 kroner. Den samlede rabatten på 6.000 kroner tilsvarer en rabatt på 50 prosent i forhold til markedspris på 12.000 kroner. Ansatte hadde rett til å kjøpe aksjer i denne ordningen hvis de 1) var ansatt i Norsk Hydro ASA eller et norsk datterselskap der Hydro har en eierandel på minst 90 prosent og 2) var ansatt i perioden fra 31. desember til endelig akseptfrist for tilbud om aksjekjøp. Lønnselementet knyttet til 2006 måleperioden ble kostnadsført over opptjeningsperioden fra 31. desember 2006 til 4. april 2007, som var akseptfrist for tilbudet. Betingelsene for aksjespareordningen for måleperioden 2007 som skal tilbys i 2008 skal vurderes av styret. I 2006 og 2007 aksepterte om lag 87 prosent av de berettigede ansatt tilbudet om aksjekjøp. Detaljer knyttet til aksjespareordningene for norske ansatte er vist i tabellen nedenfor. Ansattes Askjespareordning Periode for prestasjonsmåling 01.01.2007-31.12.2007 01.01.2006-31.12.2006 01.01.2005-31.12.2005 Prestasjonsmål nådd 12 % 12 % 12 % Ansattes rabatt, kroner 6.000 6.000 6.000 Ansattes rabatt, prosent 50 % 50 % 50 % Lønnskostnad relatert til ansattes aksjespareordning 2007 2006 Aksjepris ved tildeling, norske kroner 97,73 77,77 Antall aksjer utstedt per ansatt 61 75 Totalt antall aksjer utstedt til ansatte 621.895 755.250 Lønnskostnad relatert til ordningen, i tusen kroner 60.778 58.736 Lønn og lønnsavhengige kostnader Gjennomsnittlig antall ansatte var 28.928 i 2007 og 33.185 i 2006. Ved utgangen av 2007 hadde Hydro 24.692 ansatte, sammenlignet med 33.605 ansatte ved utgangen av 2006. Hovedårsaken til nedgangen i antall ansatte er overføringen av ansatte til StatoilHydro ved fisjonen av olje- og gassvirksomheten 1. oktober 2007. Spesifikasjon av lønn og lønnsavhengige kostnader i Hydros videreførte virksomhet framgår nedenfor. Lønn og lønnsavhengige kostnader NOK millioner 2007 2006 Lønn 9.102 9.792 Arbeidsgiveravgift 2.077 2.147 Andre ytelser 361 596 Netto periodisert pensjonskostnad (note 32) 900 879 Sum 12.440 13.414

HYDRO side F37 Note 12 Avskrivninger Spesifikasjon av avskrivninger per klasse av eiendeler: Beløp i millioner kroner 2007 2006 Bygninger 459 521 Maskiner og utstyr 2.990 3.635 Immaterielle eiendeler 136 261 Avskrivninger fra avhendet virksomhet (177) (429) Avskrivninger 3.407 3.987 Note 13 Nedskrivninger Spesifikasjon per klasse av eiendeler: Beløp i millioner kroner 2007 2006 Nedskrivninger Bygninger, maskiner og utstyr 150 487 Immaterielle eiendeler - 41 Reversering av nedskrivninger Bygninger, maskiner og utstyr (5) - Sum nedskrivninger av anleggsmidler 145 529 Spesifikasjon per segment: Beløp i millioner kroner 2007 2006 Nedskrivninger Aluminium Metal 143 77 Aluminium Products 4 451 Konsernaktiviteter, øvrige aktiviteter og elimineringer 3 - Reversering av nedskrivninger Aluminium Products (5) - Sum nedskrivninger av anleggsmidler 145 529 Nedskrivningene i 2007 gjelder omsmelteverkene i Ellenville, New York og i St. Augustine, Florida. Nedskrivningene i 2006 gjelder virksomheter i Malaysia og i USA. Negative resultater knyttet til virksomheten i Malaysia resulterte i en nedskrivning på 150 millioner kroner. I tillegg er extrusionvirksomheten i Ellenville nedskrevet med 116 millioner kroner og omsmelteverket i Ellenville nedskrevet med 67 millioner kroner. Se note 4 Viktige regnskapsestimater og hovedkilder til usikkerhet for informasjon om nedskrivning for informasjon om nedskrivningsvurderinger. Note 14 Forskning og utvikling Det er kostnadsført forsknings og utviklingsutgifter på til sammen 507 millioner kroner i 2007 og 480 millioner kroner i 2006. Forsknings- og utviklingsaktiviteter er ment å gjøre produksjonen av aluminium mer effektiv. Det arbeides med å forbedre elektrolyseteknologien. I tillegg gjennomføres forsknings- og utviklingsaktiviteter med fokus på å utvikle teknologi innen støperi, pressverk, presisjonsrør og valsede produkter. Utviklingsaktiviteter knyttet til legeringsteknologi er også prioritert. I den grad utviklingsutgifter er direkte henførbare til utviklingen av et varig driftsmiddel, blir utviklingsutgiftene aktivert som en del av anleggsmiddelet hvis alle kriterier for balanseføring er oppfylt. Kostnader som oppstår tidlig i prosjektfasen, så vel som vedlikeholdskostnader blir kostnadsført når de oppstår. Andre forsknings- og utviklingskostnader blir kostnadsført når de ikke oppfyller kravene for balanseføring. Note 15 Leie- og leasingavtaler Løpende minimumsforpliktelser under uoppsigelige leie og leasingavtaler utgjør som følger: Beløp i millioner kroner Mindre enn 1 år 1-5 år Deretter Operasjonell leieforpliktelse 399 1.351 2.693 Leie- og leasingkostnad Leie- og leasingkostand for kontorlokaler, maskiner og utstyr utgjør NOK 748 millioner for 2007 og NOK 795 millioner kroner for 2006.

side F38 HYDRO Note 16 Finansinntekter og -kostnader Beløp i millioner kroner 2007 2006 Utsatt skattekostnad Renteinntekter 1.228 985 Gevinst på verdipapirer, netto 37 124 Utbytte 138 183 Finansinntekter 1.403 1.292 Rentekostnader (415) (458) Aktiverte renter 5 25 Valutagevinst (tap), netto 2.254 (148) Øvrige, netto (39) 8 Finanskostnader 1.805 (574) Beløp i millioner kroner 2007 2006 Utsatt skatt, eksklusiv poster nedenfor 130 1 Utsatt skattefordel av fremførbare underskudd (144) 490 Virkning av endring i skattelovgivning (329) 39 Netto endring i nedvurdering av utsatt skattefordel 182 (746) Utsatt skatteeffekt ført mot egenkapital uten resultateffekt 70 (351) Utsatt skattekostnad (inntekt) (92) (567) Finansinntekter (-kostnader), netto 3.208 718 Note 17 Resultatskatt Avstemming av norsk nominell skattesats mot effektiv skattesats Beløp i millioner kroner 2007 2006 Beløp i millioner kroner 2007 2006 Resultat fra videreført virksomhet før skatt og minoritetsinteresser: Norge 6.401 3.805 Utland 5.832 4.113 Sum 12.233 7.918 Betalbar skatt: Norge 1.602 1.253 Utland 1.565 1.266 Sum 3.167 2.519 Utsatt skatt: Norge 502 (254) Utland (594) (312) Sum (92) (567) Årets skattekostnad 3.075 1.952 Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 1) 3.425 2.217 Særskatt kraftverk 2) 286 120 Virkning av endring i skattelovgivning (329) 39 Underskudd og andre fradrag uten netto effekt på skatt 366 360 Ikke fradragsberettigede kostnader 37 50 Skattesatsforskjeller i utlandet (20) 230 Ikke skattepliktige inntekter (593) (401) Utbytteeffekt (28) (25) Underskudd og andre skattefordeler ikke tidligere inntektsført (163) (770) Annet, netto 94 132 Skattekostnad 3.075 1.952 Effektiv skattesats 25,1 % 24,6 % 1) Norsk nominell skattesats er 28 prosent. 2) Inntekt fra kraftverk i Norge beskattes med en særskatt på 27 prosent av resultat før skatt med visse justeringer. Denne særskatten kommer i tillegg til normal selskapsbeskatning. Skattemessige avskrivninger, også for de oppjusterte skattemessige verdier, er fradragsberettiget i grunnlaget for både ordinær selskapsskatt og særskatt. I 2007 er særskattprosenten økt til 30 prosent.

HYDRO side F39 Note 18 Markedsbaserte verdipapirer Note 21 Andre finansielle eiendeler og forpliktelser Beløp i millioner kroner 2007 2006 Andre finansielle omløpsmidler Tidsinnskudd i banker 750 12.950 Aksjer 503 646 Obligasjoner og annet 1.489 1.423 Markedsbaserte verdipapirer 2.742 15.020 Note 19 Fordringer Beløp i millioner kroner 2007 2006 Kundefordringer, netto etter tapsavsetning 11.967 14.328 Tilgode merverdiavgift 1.446 1.525 Andre kortsiktige fordringer 2.151 1.932 Fordringer 15.564 17.786 Avsetning for tap på fordringer 1. januar 685 638 Endring avsetning for tap på fordringer (135) 54 Reklassifisert til eiendeler holdt for salg (27) (10) Omregningsdifferanser (22) 4 31. desember 502 685 Beløp i millioner kroner 2007 2006 Valutaderivater 236 768 Råvarederivater 729 1.217 Instrumenter for kontantstrømssikring 2 380 Andre finansielle omløpsmidler 967 2.365 Andre finansielle anleggsmidler Beløp i millioner kroner 2007 2006 Ikke markedsbaserte verdipapirer 1.150 1.705 Lån til ansatte 446 862 Valutaderivater 66 74 Råvarederivater 1.349 1.241 Andre finansielle eiendeler 1.329 1.394 Andre finansielle anleggsmidler 4.341 5.275 Annen finansiell gjeld Note 20 Varebeholdninger Beløp i millioner kroner 2007 2006 Beløp i millioner kroner 2007 2006 Valutaderivater 42 135 Råvarederivater 932 1.633 Instrumenter for kontantstrømssikring 183 946 Annen finansiell gjeld 1.157 2.714 Råvarer 4.255 5.029 Varer i arbeid 2.359 2.723 Ferdigvarer 5.614 6.468 Varebeholdninger 12.227 14.220 Alle beløp er netto etter nedskrivninger. Reservedeler er inkludert i råvarer med et mindre beløp. Andre langsiktige finansielle forpliktelser Beløp i millioner kroner 2007 2006 Råvarederivater 2.765 1.873 Instrumenter for kontantstrømssikring 30 353 Andre langsiktige finansielle forpliktelser 2.795 2.226

side F40 HYDRO Note 22 Bygninger, maskiner, inventar og lignende Beløp i millioner kroner Eiendommer Bygninger Maskiner og utstyr Anlegg under oppføring Sum Anskaffelseskost 1. januar 2006 1.004 17.487 53.596 2.378 74.464 Tilgang 8 138 1.656 1.802 3.604 Avgang (50) (956) (4.080) (91) (5.177) Reklassifisert til eiendeler holdt for salg (59) (570) (2.610) (172) (3.411) Overføringer (2) 292 2.350 (2.640) - Omregningsdifferanser 12 (83) (205) (36) (312) 31. desember 2006 913 16.307 50.705 1.243 69.169 Tilgang 6 182 1.209 2.325 3.723 Avgang (20) (376) (2.579) (471) (3.445) Reklassifisert til eiendeler holdt for salg (18) (1.173) (8.086) (77) (9.354) Overføringer 2 181 1.623 (1.805) - Omregningsdifferanser (43) (498) (1.998) (74) (2.613) 31. desember 2007 840 14.624 40.874 1.140 57.479 Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger 1. januar 2006 (1) (8.167) (30.474) - (38.641) Avskrivninger - (521) (3.635) - (4.156) Nedskrivninger (18) (18) (452) - (487) Avgang 18 918 3.977-4.913 Reklassifisert til eiendeler holdt for salg - 112 1.169-1.280 Overføringer - 2 (2) - - Omregningsdifferanser - 19 54-73 31. desember 2006 (1) (7.655) (29.363) - (37.018) Avskrivninger - (459) (2.990) - (3.449) Nedskrivninger - (27) (122) - (150) Reversering av nedskrivninger - - 5-5 Avgang - 286 2.436-2.722 Reklassifisert til eiendeler holdt for salg - 753 5.207-5.960 Overføringer - (25) 25 - - Omregningsdifferanser - 171 1.030-1.201 31. desember 2006 (1) (6.956) (23.772) - (30.728) Balanseført verdi 31. desember 2006 912 8.653 21.342 1.243 32.151 31. desember 2007 840 7.668 17.102 1.140 26.750

HYDRO side F41 Note 23 Immaterielle eiendeler Beløp i millioner kroner Aktiverte programvarekostnader Andre immaterielle eiendeler Sum Anskaffelseskost 1. januar 2006 812 2.082 2.894 Tilgang 85 24 109 Eiendeler klassifisert som holdt for salg (108) (211) (318) Avgang (10) (606) (616) Overføringer (13) 13 - Omregningsdifferanser 20 30 50 31. desember 2006 786 1.332 2.119 Tilgang 147 38 185 Eiendeler klassifisert som holdt for salg - (4) (4) Avgang (13) (75) (89) Overføringer 26 (26) - Omregningsdifferanser (30) (36) (66) 31. desember 2007 916 1.228 2.144 Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar 2006 (530) (1.564) (2.095) Årets avskrivninger (103) (158) (261) Nedskrivninger (34) (8) (41) Eiendeler klassifisert som holdt for salg 99 172 272 Avgang 10 607 617 Overføringer 2 (2) - Omregningsdifferanser (15) (22) (37) 31. desember 2006 (570) (975) (1.544) Årets avskrivninger (84) (52) (136) Eiendeler klassifisert som holdt for salg - 4 4 Avgang 13 62 76 Overføringer (22) 22 - Omregningsdifferanser 17 26 43 31. desember 2007 (646) (911) (1.557) Balanseført verdi 31. desember 2006 217 358 574 31. desember 2007 271 317 587 Immaterielle eiendeler med ubegrenset levetid er inkludert i andre immaterielle eiendeler, med balanseført verdi på 2 millioner kroner og 5 millioner kroner henholdsvis per 31. desember 2007 og per 31. desember 2006.

side F42 HYDRO Note 24 Goodwill Beløp i millioner kroner Aluminium Metal Aluminium Products Sum Anskaffelseskost 1. januar 2006 275 819 1.094 Overtatt i virksomhetssammenslutninger - 35 35 Avgang - (2) (2) Eiendeler klassifisert som holdt for salg - (68) (68) Omregningsdifferanser (16) (19) (34) 31. desember 2006 260 766 1.026 Avgang - (7) (7) Omregningsdifferanser (33) (59) (92) 31. desember 2007 226 700 926 Balanseført verdi 31. desember 2006 260 766 1.026 31. desember 2007 226 700 926 For informasjon om den årlige testen for nedskrivninger av goodwill, se note 4 Viktige regnskapsestimater og hovedkilder til usikkerhet.

HYDRO side F43 NOTE 25 Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper Beløp i millioner kroner Alunorte Aluchemie SKS Produksjon NorSun Ascent Solar QVC Other Total 1. januar 2006 2.368 537 380 512 342 4.140 Investeringer (salg), netto 628 (43) 585 Hydros andel av årets resultat 1) 630 12 27 13 52 733 Av- og nedskrivninger 1) (19) (17) (6) (40) (83) Utbytte og andre utbetalinger til Hydro (55) (3) (23) - (80) Omregningsdifferanser og annet (155) 14 (17) 9 (148) 31. desember 2006 3.397 542 378 - - 508 320 5.147 Investeringer (salg), netto 294 150 119 13 576 Endringer langsiktige lån, netto 435 52 488 Hydros andel av årets resultat 1) 807 14 31 (5) (6) 84 76 1.000 Av- og nedskrivninger 1) (17) (16) (5) (4) (3) 3 (43) Utbytte og andre utbetalinger til Hydro (136) (7) (18) (18) (179) Omregningsdifferanser og annet 188 (24) (5) (12) (73) (93) (18) Omklassifisert til eiendeler holdt for salg 2) (519) (180) (697) 31. desember 2007 4.968 509 381 141 98-174 6.273 1) Andel av årets resultat fra investering i eiendeler holdt for salg i balansen og avhendet virksomhet i resultatregnskapet utgjorde 91 millioner kroner i 2007 og 37 millioner kroner i 2006. Reversering av nedskrivninger utgjorde 8 millioner kroner i 2007 og nedskrivninger i 2006 utgjorde 43 millioner kroner. 2) Tilknyttede selskaper eid av Polymers er omklassifisert til eiendeler holdt for salg i balansen for 2007. Disse tilknyttede selskapene er omklassifisert til avhendet virksomhet i resultatet. Tilknyttede selskaper - spesifikasjoner Hydros eierandel i prosent Investeringer i og lån til tilknyttede selskaper Hydros kortsiktige fordringer/(gjeld), netto mot tilknyttede selskaper 1) Beløp i millioner kroner, med unntak av eierandel 2007 2007 2006 2007 2006 Alunorte 34,0 % 4.968 3.397 (240) - Aluchemie 36,2 % 509 542 (9) (8) SKS Produksjon 20,9 % 381 378 - - NorSun 16,2 % 141 - - - Ascent Solar 22,2 % 98 - - - QVC 29,7 % - 508-1 Andre 174 320 (44) (19) Sum 6.273 5.147 (293) (26) 1) Hydros kortsiktige fordringer/(gjeld) mot tilknyttede selskaper eid av Polymers er inkludert i 2007 og 2006. Nedenfor er beskrevet vesentlige tilknyttede selskapers virksomhet, vesentlige eiere og transaksjoner med Hydro. Beløpsstørrelsen er angitt for vesentlige transaksjoner. Alumina do Norte do Brasil S.A. (Alunorte) er et brasiliansk aluminiumoksidraffineri. Hydros eierandel er 34 prosent. Hydro kjøpte aluminiumoksid fra Alunorte for 2.885 millioner kroner i 2007 og 2.751 millioner kroner i 2006. Prisen for Hydros kjøp fra Alunorte er beregnet basert på en prosentandel av aluminiumsprisen slik den noteres på LME. Hydro har en rett og plikt til å kjøpe en andel av Alunortes produksjon tilsvarende Hydros eierandel. I forbindelse med den tredje ekspansjonen av raffineriet i 2007, har Hydro foretatt kapitalinnskudd i Alunorte på 296 millioner kroner, og utstedt lån på 435 millioner kroner. Alunorte inngår i Aluminium Metal. Aluminium & Chemie Rotterdam B.V. (Aluchemie) er en anodeprodusent i Nederland. Hydros eierandel er 36,2 prosent.

side F44 HYDRO Øvrige eiere inkluderer Rio Tinto Alcan (53,3 prosent) og Søral (10,5 prosent). Hydro kjøpte anoder fra Aluchemie for 613 millioner kroner i 2007 og 587 millioner kroner i 2006 på basis av kost pluss. Salg av avkapp fra Hydro til Aluchemie utgjør 102 millioner kroner i 2007 og 111 millioner kroner i 2006. Hydro utstedte lån til Aluchemie i 2007 på til sammen 34 millioner kroner. Aluchemie inngår i Aluminium Metal. SKS Produksjon AS (SKS Produksjon) er en kraft produsent i Nord-Norge. SKS Produksjon eies med 20,9 prosent av Hydro og 79,1 prosent av Salten Kraftsamband AS. Det har ikke vært salg til eller fra Hydro i 2007. SKS Produksjon inngår i Energy. NorSun AS (NorSun) ble etablert i 2005 og er produsent av monokrystallinske silisiumskiver for solenergiindustrien. Selskapet har et produksjonsanlegg i Vantaa, Finland, og er i gang med oppføring av et nytt anlegg i Årdal, Norge. Hydros eierandel er 16,2 prosent. Øvrige vesentlige aksjeeiere inkluderer Scatec med 25,8 prosent og Good Energies med 20 prosent. Det har ikke vært vesentlig salg til eller fra Hydro i 2007. I februar 2008 ble Hydros eierandel økt til 18,4 prosent gjennom en emisjon hvor Hydro deltok med en større andel enn enkelte andre eiere. NorSun inngår i Energy. Ascent Solar Technologies Inc. (Ascent Solar) er basert i Denver, USA, og er listet på NASDAQ som et utviklingsselskap. Selskapet driver virksomhet innenfor utvikling av tynnfilm solcellemoduler. Hydros eierandel er 22,2 prosent. I tillegg har Hydro tegningsretter som kan utøves inntil 11 juli 2011 og som gir Hydro mulighet til å øke eierinteressen til 35 prosent. Andre vesentlige aksjeeiere inkluderer Quercus Trust med 15,2 prosent og ITN med 7,4 prosent. En samarbeidsavtale med Hydro ble signert 19. desember 2007 og omfatter samarbeid i forbindelse med utvikling av integrerte solcelleprodukter for bygningsindustrien. Det har ikke vært salg til eller fra Hydro i 2007. Finansiell informasjon for Ascent Solar presenteres med 3 måneders tidsforskyvning i forhold til Hydros tidspunkt for regnskapsavleggelse. Ascent Solar inngår i Energy. Hydro eier 29,7 prosent av Qatar Vinyl Company Ltd (QVC). QVC inngår i Polymers som presenteres som virksomhet under avhendelse. Informasjon om resultattall Beløp i millioner kroner (ikke revidert) 2007 1) 2006 1) Driftsinntekter 10.705 10.371 Resultat før finansposter og skatt 2.948 2.763 Resultat før skatt 3.297 2.768 Årets resultat 2.696 2.096 Hydros andel av årets resultat fra videreført virksomhet 908 697 1) Begge perioder omfatter ikke tilknyttede selskaper eid av Polymers. Informasjon om balansetall Beløp i millioner kroner (ikke revidert) 2007 1) 2006 Omløpsmidler 3.948 5.496 Anleggsmidler 17.958 17.890 Eiendeler 21.906 23.386 Kortsiktig gjeld 2.524 3.592 Langsiktig gjeld 4.227 6.772 Egenkapital 15.155 13.022 Minoritetsinteresser - - Gjeld og egenkapital 21.906 23.386 Hydros investeringer og lån 6.273 5.147 1) 2007 omfatter ikke tilknyttede selskaper eid av Polymers.

HYDRO side F45 Note 26 Felleskontrollerte foretak Beløp i millioner kroner Alunorf Søral Qatalum Alpart Meridian Noretyl Other Sum 1. januar 2006 1.375 708 324 688 394 933 4.423 Investeringer (salg), netto 16 66 82 Endringer langsiktige lån, netto 353 (8) (544) (198) Hydros andel av årets resultat 1) 54 241 48 59 26 427 Av- og nedskrivninger 1) (56) (238) 4 (289) Utbytte og andre utbetalinger til Hydro (16) (249) (31) (6) (302) Omregningsdifferanser og annet 76 19 (26) (35) (115) (81) Omklassifisert til eiendeler holdt for salg 2) (279) (279) 31. desember 2006 1.786 719-315 433 445 85 3.783 Investeringer (salg), netto 547 10 (440) 169 286 Endringer langsiktige lån, netto (124) 153 (50) (5) (26) Hydros andel av årets resultat 1) 92 209 (68) 4 61 (11) 288 Av- og nedskrivninger 1) (56) (28) (84) Utbytte og andre utbetalinger til Hydro (21) (249) (8) (278) Omregningsdifferanser og annet (61) (17) (44) 3 (6) (126) Omklassifisert til eiendeler holdt for salg 2) (456) - (456) 31. desember 2007 1.616 679 615 281 - - 197 3.387 1) Andel av årets resultat fra investering i virksomhet holdt for salg i balansen og avhendet virksomhet i resultatet utgjorde 61 millioner kroner i 2007 og 59 millioner kroner i 2006. Det var ingen av- eller nedskrivninger fra denne virksomheten i 2007 eller 2006. 2) Det felles kontrollerte foretaket Noretyl (eid av Polymers) er omklassifisert til eiendeler holdt for salg i balansen i 2007, og Castech er omklassifisert til eiendeler holdt for salg i balansen i 2006. Noretyl er klassifisert til avhendet virksomhet i resultatregnskapet. Felleskontrollerte foretak - spesifikasjoner Hydros eierandel i prosent Investeringer i og lån til felleskontrollerte foretak Hydros kortsiktige fordringer/(gjeld), netto mot felleskontrollerte foretak 1) Beløp i millioner kroner, med unntak av eierandel 2007 2007 2006 2007 2006 Alunorf 50,0 % 1.616 1.786 310 262 Søral 49,9 % 679 719 (181) (178) Qatalum 50,0 % 615 - (15) - Alpart 35,0 % 281 315 9 - Meridian 0,0 % - 433 - - Noretyl 50,0 % - 445 54 52 Others 197 85 (62) 116 Sum 3.387 3.783 114 252 1) Hydros kortsiktige fordringer på Noretyl er inkludert i 2007. Noretyl og Castech er inkludert i 2006.

side F46 HYDRO Nedenfor er beskrevet vesentlige felleskontrollerte foretaks virksomhet, eiere, foretakets relasjon til Hydro, og transaksjoner med Hydro. Dersom det er aktuelt beskrives kontraktsfestede forpliktelser, tilsagn om kapitalinnskudd, betingede forpliktelser og rapporterte garantier for det enkelte felleskontrollerte foretak: Aluminium Norf GmbH (Alunorf) er verdens største valseverk og er lokalisert i Tyskland. Alunorf eies av Hydro og Hindalco Industries med 50 prosent hver. Hver av partene leverer råvarer til alunorf, som foredler disse til valsede aluminiumsprodukter. Salg fra Alunorf til Hydro utgjorde 1.527 millioner kroner i 2007 og 1.433 millioner kroner i 2006. Produktene leveres så til partene for videreforedling. Prisen beregnes som kostnadsdekning, og hver av partene bærer sine relative andel. Hydros kapital- og finansieringsforpliktelser er regulert i avtaler mellom eierne. Alunorf har investeringsforpliktelser på 88 millioner kroner per 31. desember 2007. Hydros andel av denne forpliktelsen utgjør 44 millioner kroner per 31. desember 2007. Alunorf inngår i Aluminium Products. Sør-Norge Aluminium AS (Søral) er den fjerde største produsenten av primæraluminium i Norge, og ligger på Husnes, Hordaland. Hydro eier 49,9 prosent og Rio Tinto Alcan 50 prosent. Selskapets produksjon blir solgt med 50 prosent til hver av de to eierne til gjeldene markedspriser. Salg av aluminium fra Søral til Hydro utgjorde 1.751 millioner kroner i 2007 og 1.531 millioner i 2006. Salg av alumina, metall og karbon fra Hydro til Søral utgjorde 873 millioner kroner i 2007 og 568 millioner kroner i 2006. Hydros andel av investeringsforpliktelser utgjorde 27 millioner kroner per 31. desember 2007. Søral inngår i Aluminium Metal. Qatar Aluminium Limited (Qatalum) er et felleskontrollert foretak etablert i august 2007. Eierne består av Hydro og Qatar Petroleum Limited, hver med 50 prosent eierandel. Qatalum utvikler og oppfører et aluminiumssmelteverk og en kraftstasjon i Qatar med en produksjonskapasitet på 580.000 Mt. Planlagt oppstart for produksjon er ved utgangen av 2009. I oppførings- og oppstartsfasen vil Hydro levere kompetanse og teknologi til prosjektet. Det er inngått flere avtaler som regulerer leveranser av tjenester mellom Hydro og Qatalum herunder avtaler om tekniske tjenester, prosjektstyringsavtale, og teknologi-lisensavtale. Salg fra Hydro til Qatalum utgjorde 40 millioner kroner i 2007. Hydro har inngått avtaler med Qatalum, hvor Hydro forplikter seg til å levere en fast mengde aluminiumoksid samt til å kjøpe all metallproduksjon fra Qatalum ved oppstart av produksjon. Prisingen er i begge tilfeller markedsbasert. Hydro er i henhold til eieravtalen med Qatar Petroleum Ltd. forpliktet til å finansiere sin relative andel av Qatalums kapitalbehov, utover det som dekkes gjennom ekstern finansiering. Qatalum har avtalefestede forpliktelser både knyttet til oppføring av verket og for kjøp av råvarer (for eksempel naturgass fra Qatar Petroleum, aluminiumoksid, osv.) fra produksjonsstart. I tillegg er det inngått en langsiktig kontrakt om tomteleie. Totale investeringer knyttet til prosjekter er estimert til USD 5,6 milliarder (for foretaket som en helhet). Per 31. desember 2007 var verket 9 prosent ferdigstilt. Det vesentligste av de totale estimerte investeringskostnadene representerer kontraktsforpliktelser per 31. desember 2007. Alumina Partners of Jamaica (Alpart) er et aluminiumoksidverk på Jamaica. Hydros eierandel er på 35 prosent. Hydro har gjennom eieravtalen forpliktet seg til å kjøpe en andel av produksjon av aluminiumoksid lik sin eierinteresse i Alpart. Prisingen er basert på utgiftsdekning. Kjøp i 2007 og 2006 utgjorde henholdsvis USD 149 millioner og USD 134 millioner. Hydro solgte i 2007 kaustisk soda til Alpart for USD 8.6 millioner. Hydros kapitalforpliktelser er regulert i eieravtalen. Hydro forplikter seg gjennom avtalen til finansiering av en andel av investeringer tilsvarende eierinteressen i Alpart. Alpart inngår i Aluminium Metal. Meridian Technologies Inc. (Meridian). Hydros andel i Meridian ble solgt i slutten av februar 2007. Meridian inngikk i Aluminium Products. Hydro eier 50 prosent av Noretyl AS (Noretyl). Noretyl inngår i Polymers som er presentert som virksomhet under avhendelse.

HYDRO side F47 Informasjon om resultattall Beløp i millioner kroner (ikke revidert) 2007 1) 2006 2) Driftsinntekter 7.757 10.162 Resultat før finansposter og skatt 687 1.010 Resultat før skatt 590 947 Årets resultat 453 673 Hydros andel av årets resultat fra videreført virksomhet 228 330 1) 2007 omfatter ikke Noretyl. 2) Noretyl er ikke inkludert i 2006. Castech er inkludert i 2006. Informasjon om balansetall Beløp i millioner kroner (ikke revidert) 2007 1) 2006 2) Omløpsmidler 3.965 4.872 Anleggsmidler 8.373 8.456 Eiendeler 12.337 13.328 Kortsiktig gjeld 3.286 3.223 Langsiktig gjeld 3.887 4.533 Egenkapital 5.164 5.537 Minoritetsinteresser - 35 Gjeld og egenkapital 12.337 13.328 Hydros investeringer og lån 3.387 3.783 1) 2007 omfatter ikke investering i Noretyl. 2) 2006 omfatter ikke investering i Castech.

side F48 HYDRO Note 27 Eiendeler i sameie Hydro har eierandeler i visse eiendeler hvor eierskapet er organisert som ulike former for sameie, og hvor beslutninger om operasjonelle og strategiske forhold tas med kvalifisert flertall blant eierne. Disse eiendelene er ikke under felles kontroll slik det er definert i IFRS. Hydro regnskapsfører sin ideelle andel av eiendeler, forpliktelser, kostnader og hvis relevant inntekter knyttet til disse eiendelene. Eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader klassifiseres linje for linje etter art sammen med Hydros øvrige virksomhet. De vesentligste eiendelene som er organisert på denne måten er Hydros 20 prosent eierandel i aluminiumverket Aluoette i Canada, og 12,4 prosent eierandel i aluminiumverket Tomago i Australia. Hydro leverer alumina til begge disse verkene i forhold til sin relative andel av produsert metall, og mottar metall for videreforedling eller salg gjennom Hydros metallaktivitet. Andre driftskostnader, inkludert energiforbruk og lønn til ansatte, pådras i fellesskap med de andre eierne. Tabellen nedenfor viser hovedeffekten av disse to eierandelene: Note 28 Banklån og annen kortsiktg rentebærende gjeld Beløp i millioner kroner Veid gjennomsnittsrente 2007 2007 2006 Banklån og kassakreditter 6,4 % 176 194 Annen kortsiktig rentebærende gjeld 4,4 % 798 1.891 Kortsiktig andel av langsiktig gjeld - 71 424 Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld 1.045 2.509 Ved utgangen av 2007 hadde Norsk Hydro ASA ubenyttede kortsiktige lånerammer med forskjellige banker på tilsammen 1.676 millioner kroner. Renten på trekk under disse fasilitetene blir bestemt av interbankrenten i de forskjellige valutaene pluss en margin avhengig av valuta. Note 29 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Millioner kroner 2007 2006 Omløpsmidler 137 151 Driftsmidler 2.451 2.969 Eiendeler i sameie 2.588 3.120 Kortsiktig gjeld 49 55 Langsiktg gjeld 87 83 Sum gjeld 136 138 Beløp i millioner kroner 2007 2006 Leverandørgjeld 8.457 9.718 Lønnsrelatert gjeld og merverdiavgift 2.016 2.185 Påløpte kostnader og annen kortsiktig gjeld 2.438 2.617 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 12.911 14.521 Andel av kostnader 1.056 952 Anvskrivninger 224 236 Kostnader som inngår i EBIT 1.280 1.188 Produsert volum (kmt) 179 178

HYDRO side F49 Note 30 Langsiktige lån Langsiktig lån fordelt på valutaer Beløp i millioner kroner Veid gjennomsnittsrente Lånebeløp i valuta 2007 2007 Lånebeløp i norske kroner 2006 USD 5,7 % 38 206 298 EUR 3,6 % 2 19 28 Øvrige 6,7 % 80 79 Sum usikrede banklån 306 405 Leasingforpliktelser 2 5 Pantelån 5 14 Andre langsiktige lån 21 368 Sum 334 792 Fradrag for første års avdrag (71) (424) Sum langsiktige lån 263 367 Per 31. desember 2007 var virkelig verdi på langsiktige lån lik balanseført verdi. Hydros valutabytteavtaler er ikke hensyntatt i tabellen ovenfor. (Se note 42 Derivater og sikringsbokføring). Kontraktsmessige avdrag på lån Beløp i millioner kroner Bank lån Leasingforpliktelser og øvrige Sum 2008 60 11 71 2009 66 3 69 2010 128 4 132 2011 52 5 57 2012 0 3 4 Deretter 0 2 2 Sum 306 28 334 I 2007 erstattet Norsk Hydro ASA beredskapskredittavtalen fra 2005 på USD 2.000 millioner med en ny USD 1.700 millioner rullerende valuta kredittfasilitet, inngått med et syndikat av internasjonale banker. Beredskapsprovisjon under avtalen er 0,06 prosent de første fem årene, deretter 0,0675 prosent. Pantstillelser Beløp i millioner kroner 2007 2006 Balanseført gjeld som er sikret ved pant o.l. 5 14 Balanseført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for denne gjeld: Maskiner o.l. 34 29 Bygninger 46 56 Øvrige 2 3 Sum 83 88

side F50 HYDRO Note 31 Avsetninger 2007 2006 Beløp i millioner kroner Kortsiktig Langsiktig Sum Kortsiktig Langsiktig Sum Garantier 110-110 141-141 Avviklingskostnader 262 42 303 265 183 448 Miljøopprydding 57 137 194 76 100 176 Fjerningsforpliktelse 32 570 603 64 740 804 Aksjebasert godtgjørelse - - - 20 71 91 Annet 420 4 424 507 6 512 Avsetninger 882 752 1.634 1.072 1.101 2.173 Beløp i millioner kroner Garantier Avviklingskostnader Miljøopprydding Fjerningsforpliktelse Annet Sum 31. desember 2006 141 448 176 804 512 2.081 Tilgang 94 213 43 87 329 766 Avsetninger brukt i løpet av året (44) (311) (17) (62) (251) (685) Avsetninger reversert i løpet av året (76) (25) (2) (20) (120) (244) Effekt av diskontering - - - 9-9 Overføringer - - 21 (21) - - Omregningsdifferanser (5) (21) (4) (32) (9) (70) Klassifisert som gjeld i virksomhet under avhendelse - - (24) (162) (37) (223) 31. desember 2007 110 303 194 603 424 1.634 Avviklingskostnader inkluderer rivingskostnader, nedbemanningskostnader samt enkelte andre kostnader. Mer enn 50 prosent av utbetalingene knyttet til miljøopprydding forventes de første to årene, noe de neste tre årene og mer enn 25 prosent etter 2012. Utbetalinger knyttet til de fjerningsforpliktelser som vedrører omforing av smelteovner gjennomføres fra ett til seks år fram i tid. Utbetalinger knyttet til andre fjerningsforpliktelser gjennomføres vanligvis i forbindelse med nedstenging av anlegget. For mer opplysninger om avsetningene for miljøopprydding og fjerningskostnader, se note 4 Viktige regnskapsestimater og hovedkilder til usikkerhet. Andre avsetninger inkluderer blant annet prestasjonsbasert bonus som skal utbetales våren 2008. Aksjebasert godtgjørelse er omtalt i note 11 Godtgjørelse til ansatte og konsernledelse.

HYDRO side F51 Note 32 Pensjonskostnader og forpliktelser Pensjonsytelser Norsk Hydro ASA og mange av datterselskapene har pensjonsordninger som gir de fleste ansatte rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser (ytelsesplan). Pensjonsytelsene er normalt basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Noen selskaper har pensjonsordninger der arbeidsgiveren kun yter et avtalt tilskudd som forvaltes separat (tilskuddsplan) eller yter tilskudd til pensjonsordninger som inngår i en felles ordning sammen med andre arbeidsgivere (multiemployer plans). Netto periodisert pensjonskostnad Beløp i millioner kroner 2007 2006 Ytelsesplaner: Årets pensjonsopptjening etter fradrag for ansattes tilskudd 560 541 Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen 945 837 Forventet avkastning på pensjonsmidlene (872) (721) Resultatført tap 3 - Amortisering av effekt knyttet til endring i pensjonsytelsene 30 32 Tap knyttet til redusert opptjeningstid (5) (78) Gevinst ved frikjøp fra pensjonsforpliktelse (3) (5) Netto periodisert pensjonskostnad 658 605 Tilskuddsplaner 24 25 Multiemployer plans 1 - Førtidspensjoner og øvrige 218 248 Sum netto periodisert pensjonskostnad 900 879 Endring i beregnet pensjonsforpliktelse (PBO) Beløp i millioner kroner 2007 2006 Beregnet pensjonsforpliktelse på begynnelsen av året (23.695) (22.394) Nåverdi av årets pensjonsopptjening (630) (612) Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen (1.042) (922) Aktuarmessig gevinst (tap) 1.070 (419) Planendringer (20) (22) Utbetalte pensjoner 967 845 Gevinst knyttet til redusert opptjeningstid 54 78 Frikjøp fra pensjonsforpliktelse (3) (5) Førtidspensjon (9) (10) Salg av virksomheter 283 20 Eiendeler holdt for salg 1.838 - Omregningsdifferanser 603 (253) Beregnet pensjonsforpliktelse på slutten av året (20.584) (23.695) Endring i pensjonsmidlene Beløp i millioner kroner 2007 2006 Pensjonsmidler til markedsverdi på begynnelsen av året 16.843 14.599 Faktisk avkastning på pensjonsmidlene 1.502 1.602 Tilskudd fra selskapet 366 1.070 Tilskudd fra ansatte 22 21 Utbetalte pensjoner (674) (560) Frikjøp fra pensjonsforpliktelse (36) 1 Salg av virksomheter (221) (12) Eiendeler holdt for salg (1.746) - Omregningsdifferanser (475) 122 Pensjonsmidler til markedsverdi på slutten av året 15.579 16.843 Avstemming av pensjonsordningenes finansierte stilling mot beløp vist i selskapets balanse Beløp i millioner kroner 2007 2006 Ytelsesplaner: Pensjonsordningenes finansierte stilling på slutten av året (5.005) (6.853) Ikke resultatført netto (gevinst) tap (1.893) (462) Ikke resultatført effekt av endring i pensjonsytelsene 5 16 Netto pensjonsforpliktelse i balansen (6.893) (7.298) Førtidspensjoner og øvrige (780) (881) Netto balanseført pensjonsforpliktelse (7.674) (8.179) Netto balanseført beløp består av: Forskuddsbetalt pensjon 1.246 1.085 Påløpte pensjonsforpliktelser (8.920) (9.264) Netto balanseført (7.674) (8.179) Økonomiske forutsetninger benyttet i fastsettelsen av netto periodisert pensjonskostnad (veid gjennomsnitt) 2007 2006 Diskonteringsrente 4,5 % 4,2 % Forventet avkastning 5,9 % 5,6 % Forventet lønns- og pensjonsregulering 3,4 % 3,1 %

side F52 HYDRO Økonomiske forutsetninger benyttet i fastsettelsen av beregnet pensjonsforpliktelse på slutten av året (veid gjennomsnitt) 2007 2006 Diskonteringsrente 5,0 % 4,5 % Forventet lønns- og pensjonsregulering 3,7 % 3,4 % Analyse av beregnet pensjonsforpliktelse (PBO) Beløp i millioner kroner 2007 2006 PBO for planer som er helt eller delvis fondert (13.921) (16.572) PBO for planer som er ufondert (6.664) (7.124) Total PBO (20.584) (23.695) Investeringsprofil pensjonsmidler på slutten av året (veid gjennomsnitt) Eiendelskategori Allokeringsmål Aksjer 37 % 23-41 % Obligasjoner 32 % 26-51 % Fast eiendom 17 % 18 % Annet 14 % 8-15 % Sum 100 % Pensjonsmidler behandles i henhold til gjeldende lover og regler i de land hvor Hydro tilbyr finansierte ytelsesplaner. Innenfor rammen av lover og regler, og gitt de antatte pensjonsforpliktelser og fremtidige tilskudd til ordningene, blir majoriteten av midlene forvaltet aktivt for å oppnå en langsiktig avkastning som minst tilsvarer den investeringsrisikoen som er valgt. Forventet avkastning på pensjonsmidlene fastsettes basert på den faktiske porteføljen og er ett til to prosentpoeng over avkastningen på en portefølje med langsiktige obligasjoner som har en av de to høyeste kredittvurderingene fra et anerkjent kredittvurderingsbyrå. Det er kostnadsført og avsatt arbeidsgiveravgift på pensjoner hvor dette er aktuelt, sammen med arbeidsgiveravgift på ansatteytelser for øvrig. Arbeidsgiveravgift er ikke behandlet som pensjon. Forventede fremtidige utbetalinger til pensjonister, både de som finansieres direkte av Hydros egne midler og de som finansieres av pensjonsmidler i fonderte pensjonsordninger, er beregnet som følger: Andre ytelser Hydro har forpliktelser for fremtidige helseytelser for enkelte grupper av ansatte utenfor Norge. Netto kostnad for fremtidige helseytelser var 9 millioner kroner i 2007 og 12 millioner kroner i 2006. Forpliktelsen ved utgangen av 2007 var 120 millioner kroner og ved utgangen av 2006 143 millioner kroner

HYDRO side F53 Note 33 Utsatt skatt Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd som har gitt opphav til utsatte skattefordeler og utsatt skatt per 31.desember 2007 og 31.desember 2006, er vist nedenfor: Fordel Forpliktelse Fordel Forpliktelse Beløp i millioner kroner 2007 2007 2006 2006 Børsnoterte verdipapirer 10-14 - Varelagervurdering 209 (313) 192 (601) Periodiserte kostnader 2.068 (1.862) 2.245 (1.505) Urealisert valutatap (-gevinst) 77 (1.522) 585 (1.672) Driftsmidler 4.445 (5.425) 3.474 (5.642) Grunnrenteskatt 306-266 - Aktiverte renter - (79) - (126) Andre anleggsmidler 287 (377) 318 (437) Pensjoner 1.697 (416) 2.921 (1.479) Avsatt tap (gevinst) ved salg 22 (622) 27 (192) Derivater 778 (734) 1.192 (1.023) Kontantstrømsikring 76 (31) 306 (38) Øvrige 336 (249) 328 (276) Fremførbare underskudd 1.109-1.094 - Sum 11.420 (11.630) 12.962 (12.990) Nedvurdering av utsatt skattefordel (1.073) (1.030) - Brutto utsatt skatt/utsatt skattefordel 10.347 (11.630) 11.932 (12.990) Ved årsslutt 2007 hadde Hydro skattemessig fremførbare underskudd på 2.898 millioner kroner, hovedsakelig i USA, Malaysia, Jamaica, Spania, Brasil, Italia og Belgia. Fremførbare underskudd utløper følgende år: Beløp i millioner kroner 2008 48 2009 5 2010 72 2011 175 2012 399 Etter 2012 842 Uten tidsbegrensning 1.357 Sum skattemessig fremførbart underskudd 2.898 Note 34 Egenkapital Aksjekapital Den 5. juli 2007 vedtok en ekstraordinær generalforsamling en fisjonsplan for Norsk Hydro ASA som en del av fusjonsplanen mellom Norsk Hydro ASAs olje- og gassvirksomhet og Statoil ASA. Den ekstraordinære generalforsamlingen vedtok også en reduksjon i aksjekapital, med virkning før gjennomføringen av fusjonen, i form av sletting av 21.627.000 egne aksjer og innløsing av 16.871.506 aksjer eid av Nærings- og handelsdepartementet i Norge. Departementet hadde forpliktet seg til å delta i reduksjonen med en proporsjonal andel slik at departementets eierandel forble uendret. Som kompensasjon mottok departementet 2.763 millioner kroner. Sletting og innløsing av aksjer ble gjennomført i september 2007. Pålydende av hver aksje ble som følge av fisjonen redusert fra 3,66 kroner til 1,098 kroner. Den 9. mai 2006 vedtok generalforsamlingen en aksjesplitt hvor en eksisterende aksje med pålydende 18,30 kroner ble splittet i fem nye aksjer med pålydende 3,66 kroner. Aksjesplitten ble gjort gjeldende for alle aksjer fra 10. mai 2006. Generalforsamlingen vedtok også en reduksjon i aksjekapital i form av sletting av 4.672.000 egne aksjer og innløsing av 3.644.685

side F54 HYDRO aksjer eid av Nærings- og handelsdepartementet. Departementets eierandel forble uendret og kompensasjonen til departementet utgjorde 471 millioner kroner. Sletting og innløsing av aksjer ble gjennomført i juli 2006. Norsk Hydro ASAs aksjekapital besto per 31. desember 2007 av 1.247.956.949 utstedte ordinære aksjer og 1,286,455,455 utstedte ordinære aksjer per 31. desember 2006. Antall utestående aksjer var 1.209.304.379 per 31. desember 2007 og 1.226.175.885 per 31. desember 2006. Gjennomsnittlig antall utestående aksjer er brukt i beregningen av resultat per aksje og var 1.221.195.650 i 2007 og 1.240.804.344 i 2006. Egne aksjer Norsk Hydro ASAs beholding av egne aksjer var 38.652.570 per 31. desember 2007 og 60.279.570 per 31. desember 2006. Totalt tilbakekjøp av aksjer var 621.895 i 2007 og 21.627.000 i 2006, og salg av aksjer til ansatte var 621.895 i 2007 og 755.250 i 2006. I 2007 ble 21.627.000 aksjer kansellert og antall kansellerte aksjer i 2006 var 4.672.000. Gjenstående 38.652.570 egne aksjer kan, i henhold til vedtak i generalforsamlingen da disse aksjene ble kjøpt, brukes som vederlag i forbindelse med forretningstransaksjoner eller aksjeordninger for ansatte og tillitsvalgte. Beholdningen av egne aksjer per 31. desember 2007 utgjorde 4.283 millioner kroner, hvorav 42 millioner kroner var aksjekapital og 4.241 millioner kroner var opptjent egenkapital. Egne aksjer per 31. desember 2006 utgjorde 6.624 millioner kroner, hvorav 221 millioner kroner var aksjekapital og 6.404 millioner kroner var opptjent egenkapital. Den ekstraordinære generalforsamlingen den 5. juli 2007 vedtok en fullmakt for tilbakekjøp av 621.895 aksjer over en periode fra 5. juli til 30. september 2007. Fullmakten tillot tilbakekjøp til aksjekurser mellom 100 og 300 kroner per aksje. Aksjene skulle, i henhold til fullmakten, inngå i ansattes aksjeordninger Fisjon Som et resultat av fisjonen av Norsk Hydro ASA ble egenkapitalen redusert med 47.089 millioner kroner. Aksjenes pålydende ble redusert med 70 prosent fra 3,66 kroner per aksje til 1,098 kroner per aksje og aksjekapitalen ble redusert med 3.197 millioner kroner, fra 4.568 millioner til 1.370 millioner kroner. Annen innskutt kapital ble redusert med 6.727 millioner kroner, hvilket utgjør 70 prosent av annen innskutt kapital per 1. januar 2007. Opptjent egenkapital ble redusert med 41.339 millioner kroner. Dette beløpet utgjør den andelen av eiendeler, rettigheter og forpliktelser som ble overført til StatoilHydro som oversteg reduksjonen i aksjekapital og annen innskutt kapital. Andre fond som relaterte seg til olje- og gassaktiviteter som ble overført til StatoilHydro utgjorde 4.174 millioner kroner. Dette beløpet besto av akkumulerte omregningsdifferanser som utgjorde (4.349) millioner kroner og urealiserte gevinster på verdipapirer som beløp seg til 175 millioner kroner. Endring i andre fond Tabellen spesifiserer endringer i andre fond i 2007 og 2006. 2007 2006 Beløp i millioner kroner Før skatt Skatt Etter skatt Før skatt Skatt Etter skatt Omregningsdifferanser Årets omregningsdifferanser (4.390) - (4.390) (1.425) - (1.425) Salg av selskaper 112-112 24-24 Netto omregningsdifferanser (4.279) - (4.279) (1.401) - (1.401) Urealisert gevinst (tap) på verdipapirer Urealisert gevinst (tap) på verdipapirer (449) 154 (295) (137) 54 (84) Sikring av framtidige kontantstrømmer - Se note 42 Derivater og sikringsbokføring Årets gevinst (tap) i egenkapitalen 152 (41) 111 (1.548) 431 (1.117) Reklassifisering av sikringsgevinst 656 (183) 474 479 (134) 345 Netto sikring av framtidige kontantstrømmer 809 (224) 585 (1.069) 297 (772)

HYDRO side F55 Note 35 Kapitalstyring Hydro s overordnede mål for kapitalstyring er å opprettholde en sterk finansiell stilling og en investment grade kredittvurdering. Kapital defineres og styres ved hjelp av begrepene Justert netto rentebærende gjeld, Justert netto rentebærende gjeld i forhold til Justert egenkapital og Kapital generert fra drift i forhold til Justert netto rentebærende gjeld. Hydro har en investment grade kredittrating fra de ledende kredittvurderingsbyråene, Standard & Poor s (BBB) og Moody s (Baa1). For å bidra til å opprettholde denne kredittratingen ønsker Hydro å holde forholdet mellom Kapital generert fra drift og Justert netto rentebærende gjeld på minimum 40 prosent, og et forhold mellom Justert netto rentebærende gjeld og Justert egenkapital på 55 prosent. Investeringer i 2007 ble finansiert ved trekk på akkumulerte likvidposisjoner, primært generert fra drift og ved avhendelse av virksomheter. Hydros intensjon er som tidligere å benytte tilgangen til de ulike nasjonale og internasjonale obligasjonsmarkeder som primær kilde for ekstern finansiering av langsiktige kapitalbehov. Hydro utstedte siste gang nye aksjer i forbindelse med oppkjøpet av Saga Petroleum ASA i 1999. 1. oktober 2007 ble all utestående obligasjonsgjeld overdratt til StatoilHydro ASA på gjeldende betingelser, i forbindelse med overdragelsen av Hydros olje- og gassvirksomhet. I juli 2007 refinansierte Hydro den eksisterende 2 milliarder US-dollar kredittfasiliteten med en ny 1,7 US-dollar milliarder 7 års flervaluta rullerende syndikert kredittfasilitet. Fasiliteten er for konsernets generelle finansieringsbehov, og gir tilgang til langsiktig, fleksibel kapital på kort varsel. Pr. 31. desember 2007 er det ikke trukket på fasiliteten. Se note 30 Langsiktig gjeld for ytterligere informasjon. Trekk under den rullerende fasiliteten vil være usikrede, men avtalen inneholder betingelser som begrenser adgangen til å pantsikre eiendeler i Norsk Hydro ASA for å sikre fremtidige låneopptak uten at eksisterende långivere gis tilsvarende sikkerhet. Avtalen inneholder videre misligholdsklausuler som regulerer at eventuelt mislighold av øvrige lån eller låneforpliktelser i Hydro vil medføre mislighold av denne låneavtalen. Misligholdsklausulen er generelt begrenset til å gjelde låneforpliktelser i Norsk Hydro ASA eller et av selskapets primære datterselskaper (definert å være ethvert heleid datterselskap hvor balansen utgjør mer enn 10 prosent av Hydro-konsernets eiendeler), og betinger at den misligholdte gjeldsforpliktelsen overstiger 100 millioner US-dollar. Låneavtalen inneholder ingen begrensninger tilknyttet finansielle forholdstall og ingen betingelser knyttet til verdien av underliggende eiendeler. Avtalen inneholder en klausul vedrørende endringer i eierforhold, hvorunder en definert endring i eierforhold kombinert med en definert nedvurdering av kredittvurdering kan gi bankene en rett til å kreve tilbakebetaling av ethvert utestående beløp under låneavtalen. Det er Hydros intensjon å benytte disse lånebetingelsene i forbindelse med utstedelse av fremtidige obligasjonslån eller opptak av banklån. Hydro styrer likviditeten på konsernnivå, og sikrer at det er tilgjengelig tilstrekkelig likviditet til å dekke konsernets løpende operasjonelle behov. I tillegg har Hydro flere kortsiktige lånefasiliteter som bidrar til evnen til å reise likviditet på kort varsel. Pr. 31. desember 2007 hadde Hydro kortsiktige lånefasiliteter tilsvarende om lag 1,7 milliarder kroner. Det var ingen trekk under noen av disse fasilitetene pr. 31. desember 2007. Se note 28 Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld for ytterligere informasjon. Hydro låner normalt på konsernnivå og yter lån og egenkapital til heleide datterselskaper for finansiering av kapitalbehov innenfor konsernet. Når finansiering ytes til deleide datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollerte virksomheter, er det Hydros policy å finansiere disse i overensstemmelse med eierandel og på like betingelser med de øvrige eierne. All finansiering av datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollerte virksomheter skjer på forretningsmessige vilkår. Prosjektfinansiering kan benyttes i særskilte tilfeller, med den primære målsetning å oppnå risikoreduksjon og under hensyn til partnerskapsvurderinger og andre relevante faktorer. Hydros pågående utvikling av aluminiumssmelteverket i Qatar, gjennom Qatalum, vil i tillegg til egenkapitalfinansiering fra eierne bli finansiert ved en 2,6 milliarder US-dollar syndikert bankfasilitet. Fasiliteten er etablert med begrenset regress mot Hydro i byggeperioden og uten regress mot Hydro etter ferdigstillelse av prosjektet. Qatar Aluminium Ltd. signerte bankfasiliteten i august 2007. Se note 37 Garantier for ytterligere informasjon. Aksjonærene oppnår avkastning gjennom utbetaling av utbytte samt kursutvikling, og er på lang sikt et mål på verdien Hydro skaper for sine eiere. Hydros utbyttepolitikk er å utbetale i gjennomsnitt 30 prosent av nettoresultat over tid i utbytte til våre eiere. Utbytte for det enkelte år fastsettes etter en vurdering av forventet fremtidig inntjening, fremtidige investeringsmuligheter, utsiktene for verdens råvaremarkeder og Hydros finansielle stilling. Tilbakekjøp av aksjer eller ekstraordinært utbytte kan benyttes som supplement til ordinært utbytte i perioder med sterk finansiell stilling, etter nøye vurdering av konjunktursituasjonen og kapitalbehovet for fremtidig vekst. Totalutbyttet reflekterer Hydros målsetning om å gi aksjonærene en konkurransedyktig avkastning målt mot alternativ investering i sammenlignbare selskaper. Se note 36 Utbytte for ytterligere informasjon.

side F56 HYDRO I mai 2006 ga Generalforsamlingen fullmakt til å gjennomføre et tilbakekjøpsprogram på inntil 40 millioner aksjer, inkludert Nærings- og Handelsdepartementets relative andel. Aksjer med en totalverdi på NOK 3,6 milliarder ble kjøpt i markedet i løpet av 2006, mens innløsningen av Nærings- og Handelsdepartementets aksjer tilsvarende om lag NOK 2,8 milliarder og den påfølgende kanselleringen av alle aksjene fant sted i september 2007. Se note 34 Egenkapital og note 46 Nærstående parter for ytterligere informasjon. I måltallet Justert netto rentebærende gjeld/justert egenkapital inngår Justert netto rentebærende gjeld, definert som netto rentebærende gjeld tillagt netto ufonderte pensjonsforpliktelser etter skatt, nåverdi av operasjonelle leasingforpliktelser og gjeld tatt opp av selskaper som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Netto rentebærende gjeld består av rentebærende gjeld fratrukket kontanter, bankinnskudd og markedsbaserte verdipapirer. Hydro bruker Netto rentebærende gjeld for å beregne forholdet mellom Justert netto rentebærende gjeld og Justert egenkapital for å vurdere evnen til å ta opp ytterligere gjeld som en følge av endringer i likvidbeholdninger over tid. Netto rentebærende gjeld justeres for den estimerte effekten av endringer i beregnet markedsverdi av netto pensjonsforpliktelser. I henhold til Hydros valgte regnskapsprinsipper er denne forpliktelsen ikke nødvendigvis fullt ut reflektert i balansen. Hydro justerer også netto rentebærende gjeld for forpliktelser tilknyttet operasjonelle leasingavtaler. I tillegg justerer Hydro netto rentebærende gjeld for gjeld i selskaper hvor Hydro har en eierandel som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Både pensjons- og leasingforpliktelsene beskrevet over anses å være gjeldslignende i form, og påvirker derfor Hydros evne til å påta seg ytterligere gjeld. Tilsvarende vil gjelden i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter påvirke disse selskapenes netto resultat og netto kontantstrøm, og indirekte påvirke Hydros evne til å påta seg ytterligere gjeld. Justert egenkapital består av egenkapital, inkludert minoritetsinteresser, fratrukket pensjonsforpliktelser som ikke er balanseført, og derfor ikke reflektert i egenkapital under IFRS. Justeringen er netto etter forventet skattefordel. Det gjøres ingen korreksjoner i egenkapital for operasjonelle leasingavtaler siden rettigheten til å benytte leasede eiendeler anses å ha samme verdi som betalingsforpliktelsen. Målingen av Justert netto rentebærende gjeld/justert egenkapital som beskrevet over anses viktig for å vurdere Hydros finansielle stilling. Siden markedsbevegelser kan resultere i betydelige forskjeller mellom pensjonsforpliktelser bokført i henhold til Hydros regnskapsprinsipper og beregnet markedsverdi av disse forpliktelsene, og fordi leasingavtaler representerer forpliktelser som påvirker Hydros fremtidige finansielle kapasitet, gir justering for disse elementene økt informasjonsverdi ved vurdering av Hydros finansielle stilling. Justert netto rentebærende gjeld/justert egenkapital beregnes av Hydro med tilsvarende metodikk som de ledende kredittvurderingsselskapene, og vi mener det hjelper ledelsen og investorer å vurdere potensielle endringer i kredittrating. Ledelsen benytter jevnlig Justert netto rentebærende gjeld/justert egenkapital i sin vurdering av Hydros finansielle stabilitet og evne til å påta seg økt gjeld. Dette måltallet tar imidlertid ikke høyde for det faktum at likviditeten ikke nødvendigvis er tilstrekkelig for tilbakebetaling av gjeld, men kan trenges for operasjonelle behov inkludert periodisk skattebetaling, kontraktuelle forpliktelser eller nødvendige investeringer. Ledelsen benytter derfor også Justert kapital generert fra drift og måltallet Justert kapital generert fra drift i forhold til Justert netto rentebærende gjeld i vurdering av Hydros finansielle stilling. Justert kapital generert fra drift er årsresultat justert for avskrivninger, nedskrivninger, utsatt skatt og avskrivninger fra selskaper som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Justert netto rentebærende gjeld, Justert egenkapital, Justert kapital generert fra drift og Justert netto rentebærende gjeld i forhold til Justert egenkapital er presentert i følgende tabell.

HYDRO side F57 Justert netto rentebærende gjeld / egenkapital NOK millioner, untatt ratio 2007 31. desember 2006 Kontanter og bankinnskudd 9.330 6.609 Markedsbaserte verdipapirer 2.742 15.020 Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld (1.045) (2.509) Langsiktige lån (263) (367) Fisjonsgjeld - (18.196) Netto rentebærende gjeld 10.764 556 Virkelig verdi av netto pensjonsforpliktelser (5.785) (7.727) Forventet skattefordel av pensjonsforpliktelse 1.736 2.318 Operasjonelle leasingforpliktelser 1) (744) (1.548) Langsiktige lån i selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden 2) (3.283) (3.126) Justert netto rentebærende gjeld 2.687 (9.526) Sum egenkapital (55.008) (96.601) Ikke bokført netto pensjonseiendel (1.889) (452) Forventet skattefordel (forpliktelse) 567 136 Egenkapitaljustering av verdijustering pensjonsforpliktelser (1.322) (317) Justert egenkapital (56.330) (96.918) Justert netto rentebærende gjeld/justert egenkapital (0,05) 0,10 1) Diskonteringsrenten for operasjonelle leasingforpliktelser er 5,5 % for 2007 og 5,0 % for 2006. 2) Rentebærende langsiktige lån i selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden representerer indirekte gjeld for Hydro på grunn av at disse selskapene har vesentlig langsiktige lån balanseført som ikke reflekteres i Hydros konsernregnskap. Kapital genert fra drift NOK millioner 2007 2006 Årets resultat 18.604 17.933 Avskrivninger og nedskrivninger 1) 3.717 4.844 Utsatt skatt 44 (729) Kapital generert fra drift 22.365 22.048 Avskrivninger selskaper som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden 2) 428 373 Justert kapital generert fra drift 22.794 22.421 1) Avskrivninger og nedskrivninger inkluderer avskrivning av merverdier fra Hydros kjøp av investeringen. 2) Avskrivninger i selskaper som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden er Hydros andel av avskrivninger regnskapsført i selskap som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

side F58 HYDRO Note 36 Utbytte Styret i Hydro foreslår normalt et utbytte per aksje i forbindelse med at selskapet legger fram forslag til årsregnskap i mars hvert år. Generalforsamlingen behandler deretter forslaget, normalt i mai, og utbyttet utbetales deretter til aksjonærene. Utbytte utbetales en gang i kalenderåret, normalt i mai. For aksjonærer utenfor Norge blir kildeskatt trukket fra utbetaling i henhold til gjeldende norsk skattelovgiving. Se note 35 Kapitalstyring for ytterligere informasjon om Hydros utbytte- og aksjonærpolitikk. For regnskapsåret 2007 har styret foreslått et utbytte på 5,00 per aksje som skal utbetales i mai 2008. Utbyttet består av et ordinært utbytte på 1,50 kroner per aksje og et ekstraordinært utbytte på 3,50 kroner per aksje. Generalforsamlingen vil behandle forslaget 6. mai 2008. Hvis godkjent representer dette et utbytte på om lag 6.047 millioner kroner. I henhold til IFRS er ikke det foreslåtte utbytte for regnskapsåret 2007 balanseført som en forpliktelse i regnskapet for 2007. Utbytte vedtatt og utbetalt for forrige kalenderår i 2007 og 2006 er som følger: 2007 2006 Utbytte utbetalt per aksje, kroner 5,00 4,40 Totalt utbetal utbytte, millioner kroner 6.134 5.506 Dato foreslått 19. februar 2007 14. februar 2006 Dato godkjent 8. mai 2007 9. mai 2006 Utbetalingsdato 21. mai 2007 23. mai 2006 Note 37 Garantiansvar Beløp i millioner kroner 2007 2006 Garantier o.l. i konsernet (ikke balanseført): Garanti overfor tilknyttede selskaper - 10 Garanti overfor felleskontrollerte foretak 7.108 142 Salgsgarantier 3.591 2.920 Andre garantier 65 - Sum 10.764 3.072 Garantier overfor felleskontrollerte foretak vedrører hovedsaklig Qatar Aluminium Ltd. (Qatalum). Qatalum har sikret USD 2,6 milliarder i lån for å finansiere prosjektkostnadene ved bygging av et aluminiumssmelteverk og en kraftstasjon. Qatar Petroleum og Hydro har utstedt en betalingsgaranti til lånegiverne på pro rata basis (50/50), uten solidaransvar. Garantien dekker betaling av renter og avdrag til rett tid. Garantien utløper når et sett med objektive kriterier relatert til fullføring av prosjektet er oppfylt. Beløpet inkludert i tabellen over på 7 milliarder kroner i tillegg til renter og gebyrer, representerer maksimal eksponering under garantien når fasiliteten er fullt opptrukket. Eksponering basert på trukket beløp per 31. desember 2007 er om lag 750 millioner kroner. I tillegg er det gitt betalingsgarantier i henhold til Hydros eierandel overfor to leverandører. Leverandørgarantiene utløper når fullføringssertifikater har blitt ustedt av Qatalum. Dette er planlagt å skje i 3. kvartal 2010. En av garantiene er uten beløpsbegrensning og er derfor ikke inkludert i oversikten over. Garantier knyttet til salg av virksomheter i tabellen ovenfor reflekterer det maksimale avtalefestede beløpet Hydro kan måtte utbetale som følge av mangler, eller som følge av avklaring av usikre forhold i de solgte selskapene. Hydro har i tillegg til det som fremkommer i tabellen over avgitt enkelte salgsgarantier hvor det ikke foreligger noen beløps- eller tidsbegrensninger. Andre garantier relaterer seg primært til garantier i forbindelse med salg av selskaper i 2007, hvor garantiansvaret ikke har blitt overtatt av kjøper per 31. desember 2007. Hydro anser sannsynligheten som minimal for vesentlige utbetalinger knyttet til salgsgarantiene. Hydro har ikke foretatt noen vesentlige utbetalinger under slike garantier. Det er heller ikke foretatt avsetninger for slike utbetalinger i konsernregnskapet. Hydro vurderer virkelig verdi av utstedte salgsgarantier som uvesentlig. For informasjon om morselskapet Norsk Hydro ASA s garantier utstedt direkte til eller på vegne av datterselskaper refereres til note 11 Garantiansvar i regnskapet til Norsk Hydro ASA.

HYDRO side F59 Note 38 Betingende eiendeler og forpliktelser Som et resultat av den ordinære forretningsdriften er Hydro part i eller kan komme til å bli part i forskjellige juridiske og skattemessige saker. Hydro mener at eventuelle forpliktelser i denne sammenheng ikke vil være vesentlige i forhold til konsernets resultat, likviditet eller finansielle stilling. Hydro og StatoilHydro utfører, i nært samarbeid med norske og amerikanske myndigheter, parallelle undersøkelser for å klargjøre om betalinger i forbindelse med Hydros (nå Statoil- Hydros) virksomhet i Libya har vært i konflikt med gjeldende korrupsjonsregler. Hydro har visse solidaransvar som følger av gjennomførte fisjoner. I samsvar med allmennaksjeloven 14-11 har Norsk Hydro ASA og StatoilHydro solidarisk ansvar for forpliktelser som oppsto før fisjonstidspunktet 1. oktober 2007. Ansvaret er ubegrenset i tid, men begrenset til den nettoverdi som selskapet mottok i fisjonen. Etter samme bestemmelse er Norsk Hydro ASA og Yara International ASA solidarisk ansvarlig for forpliktelser som oppsto før fisjonstidspunktet 24. mars 2004. I forbindelse med sammenslåingen av Hydros petroleumsvirksomhet med StatoilHydro, har StatoilHydro overtatt en andel på 70 prosent av ansvaret for eventuelle forpliktelser som knytter seg til virksomhet som på fisjonstidspunktet ikke lenger var en del av Hydro, herunder blant annet miljøforpliktelser knyttet til den tidligere agri- og magnesiumvirksomheten. Note 39 Kontraktsforpliktelser og bevilgninger til fremtidige investeringer 31. desember 2007 Beløp i millioner kroner 2008 Investeringer deretter Total Kontraktsforpliktelser for anskaffelse og oppføring av varige driftsmidler 599 88 687 Øvrige godkjente fremtidige investeringer for anskaffelse av varige driftsmidler 331 102 433 Kontraksforpliktelser for øvrige godkjente fremtidige investeringer 2.881 4.770 7.651 Sum 3.811 4.960 8.771 Øvrige godkjente fremtidige investeringer inkluderer prosjekter som er formelt godkjent av styret eller den som styret har gitt fullmakt. De generelle investeringsbudsjettene er ikke inkludert i disse beløpene. Den vesentligste delen av kontraktsforpliktelser for øvrige godkjente fremtidige investeringer er knyttet til Qatalum-prosjektet. Uoppsigelige kontraktsforpliktelser pr. 31. desember 2007 er som følger Take-and-pay og langsiktige kontraktsforpliktelser Beløp i millioner kroner Ferdigvarer Råmatrialer Energi relatert Annet Salgsforpliktelser 2008 2.128 268 1.940 741 (12.590) 2009 245-3.384 349 (2.132) 2010 292-1.666 171 (553) 2011 270-1.853 35 (560) 2012 304-1.844 30 (327) Deretter 5.470-15.228 163 (707) Sum 8.709 268 25.915 1.488 (16.869)

side F60 HYDRO Hydro har inngått langsiktige kontrakter med faste betalingsforpliktelser for å sikre transportkapasitet, produksjonskapasitet, råvarer og tilgang på elektrisk kraft. I tillegg har Hydro inngått langsiktige salgskontrakter. I hovedsak relaterer disse seg til levering av elektrisk kraft. Hydro har leveranseforpliktelser knyttet til kraftverk omfattet av hjemfallsretten på 17,6 TWh. Årlig leveranseforpliktelse av konsesjonskraft fra kraftverk som ikke omfattes av hjemfallsretten er 249 GWh. Betalingsforpliktelser relatert til konsesjonskraft som ikke er omfattet av hjemfallsretten er ikke inkludert for perioden 2013 og fremover. Hydro har også inngått Take-and-pay og andre langsiktige kontrakter i samsvar med aksjonæravtaler i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper. Dette inkluderer kontrakter om kjøp av alumina i forhold til eierandel og produksjon hvor Hydros andel er estimert til 63 millioner tonn alumina over den neste 19 årene. Disse forpliktelsene er ikke inkludert i tallene over. Noen av disse avtalene inneholder bestemmelser om dekning av variable driftskostnader i tillegg til den faste delen vist ovenfor. Dette inkluderer kontrakter hvor Hydro har forpliktet seg til å kjøpe 19,4 millioner tonn aluminiumoksid i løpet av de neste 23 år. Den variable delen av prisen vil da variere i forhold til aluminiumpriser notert på London Metal Exchange (LME). Innkjøp i henhold til inngåtte Take-and-pay og langsiktige varekontrakter var 3.416 millioner kroner i 2007 og 5.994 millioner kroner i 2006. Note 40 Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter, og kontrakter regnskapsført som sådanne, er inkludert i flere regnskapslinjer i balansen for konsernet og klassifisert i kategorier for regnskapsmessig behandling. Nedenfor er presentert en avstemming av finansielle instrumenter i Hydro: 2007 Beløp i millioner kroner Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Andre finansielle forpliktelser Derivater utpekt som sikringsinstrumenter Ikkefinansielle eiendeler og forpliktelser Sum Omløpsmidler Kontanter og bankinnskudd 7-9.323 - - - 9.330 Markedsbaserte verdipapirer 1.992-750 - - - 2.742 Fordringer - - 13.425 - - 2.139 15.564 Andre finansielle omløpsmidler 964 2 - - - - 967 Anleggsmidler Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden - - 982 - - 8.677 9.659 Andre finansielle anleggsmidler 1.416-1.775 1.150 - - 4.341 Kortsiktig gjeld Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld - - - - 1.045-1.045 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld - - - - 7.162 5.748 12.911 Annen finansiell gjeld 974 183 - - - - 1.157 - - - - - - Langsiktig gjeld - - - - - - Langsiktige lån - - - - 263-263 Annen langsiktig gjeld 2.765 30 - - - - 2.795

HYDRO side F61 Regnskapslinjer som ikke er spesifisert ovenfor, men som inngår i balansen for konsernet, inneholder ikke finansielle instrumenter. Finansielle eiendeler, klassifisert som omløpsmidler og anleggsmidler, representerer Hydro s maksimale kredittrisiko sett på balansedagen. 2006 Beløp i millioner kroner Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Andre finansielle forpliktelser Derivater utpekt som sikringsinstrumenter Ikkefinansielle eiendeler og forpliktelser Sum Omløpsmidler Kontanter og bankinnskudd 6-6.603 - - - 6.609 Markedsbaserte verdipapirer 2.069-12.950 - - - 15.020 Fordringer - - 15.693 - - 2.093 17.786 Andre finansielle omløpsmidler 1.985 380 - - - - 2.365 Anleggsmidler Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden - - 879 - - 8.051 8.929 Andre finansielle anleggsmidler 1.315-2.256 1.705 - - 5.275 Kortsiktig gjeld Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld - - - - 2.509-2.509 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld - - - - 8.308 6.213 14.521 Annen finansiell gjeld 1.768 946 - - - - 2.714 - - - - - - Langsiktig gjeld - - - - - - Langsiktige lån - - - - 367-367 Annen langsiktig gjeld 1.873 353 - - - - 2.226

side F62 HYDRO Realiserte og urealiserte gevinster og tap knyttet til finansielle instrumenter, og kontrakter regnskapsført som finansielle instrumenter, inngår i resultatregnskapet i flere regnskapslinjer. Nedenfor er presentert en oppstilling av effekter av finansielle instrumenter i Hydro: 2007 Beløp i millioner kroner Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Andre finansielle forpliktelser Derivater utpekt som sikringsinstrumenter Ikkefinansielle eiendeler og forpliktelser Sum 1) Linje i resultatregnskapet Driftsinntekter (188) 652 - - - - 464 Råvarer og energikostnader 701 - - - - - 701 Finansinntekter (45) - - (130) 2) - - (175) Finanskostnader (3.092) - - - - - (3.092) Gevinst/tap direkte mot egenkapitalen Bokført direkte i egenkapital (før skatt) 453 2006 Beløp i millioner kroner Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Andre finansielle forpliktelser Derivater utpekt som sikringsinstrumenter Ikkefinansielle eiendeler og forpliktelser Sum 1) Linje i resultatregnskapet Driftsinntekter 405 484 - - - - 889 Råvarer og energikostnader 2.573 - - - - - 2.573 Finansinntekter (85) - - (222) 2) - - (307) Finanskostnader (1.452) - - - - - (1.452) Gevinst/tap direkte mot egenkapitalen Bokført direkte i egenkapitalen (før skatt) 145 Reklassifisert til resultat fra egenkapital (før skatt) (44) 1) Beløp angir sum av gevinster og tap knyttet til finansielle instrumenter for hver regnskapslinje i resultatregnskapet. 2) Utbytte fra egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjelgelige for salg. Valutaeffekter, med unntak av valutaderivater, er ikke inkludert ovenfor. Negative tall er gevinst.

HYDRO side F63 Note 41 Finansiell og kommersiell markedsrisiko Hydro er eksponert for markedsrisiko for priser på råvarer som kjøpes og selges, priser på andre råstoffer, valutakurser og renter. Markedsprisene på disse råvarene kan være volatile og skape variasjoner i Hydros inntjening. Hydros hovedstrategi i forhold til styring av denne risikoeksponeringen er å opprettholde en sterk finansiell stilling for å kunne møte variasjoner i priser og inntjening. Ulike markedsrisikoer blir vurdert ut fra et porteføljesynspunkt for å kunne utnytte posisjoner som naturlig går mot hverandre, og styres således basert på netto eksponering. Det etableres naturlige sikringsposisjoner i den grad det er mulig og økonomisk forsvarlig. Hydro benytter derivater i en viss utstrekning for å redusere finansiell og kommersiell risiko. Risiko knyttet til råvarepriser Elektrisistet Hydro er både produsent og forbruker av elektrisitet. Både i Norge og fastlands-europa er Hydros forbruk av elektrisitet større enn produksjonen. Underskuddet dekkes hovedsakelig gjennom langsiktige kjøpskontrakter med andre produsenter og leverandører for å sikre dekning av elektrisitet til eget forbruk og selskapets leveringsforpliktelser. Det vesentlige av kontraktsvolumet er gjort med motparter med god kredittvudering. For å styre og sikre seg mot risiko for ugunstige svingninger i pris og produksjonsvolum for elektrisitet, benytter Hydro både fysiske kontrakter og finansielle derivater som futures, terminkontrakter og opsjoner. Disse omsettes enten bilateralt eller over elektrisitetsbørser, som den nordiske kraftbørsen (Nord Pool). Hydro deltar i begrenset grad i spekulasjons-handel. Hydro gjør i noen grad opp leveranseforpliktelser i forbindelse med konsesjonskraftsavtaler finansielt. Dersom avtalen for finansielt oppgjør endrer risikoeksponeringen i forhold til den opprinnelige fysiske leveransen, vil den bli bokført til virkelig verdi. Verdieksponeringen i balansen knyttet til konsesjonskraftsforpliktelser er for tiden begrenset. Aluminium Hydro produserer primæraluminium og bearbeidede aluminiumprodukter. Hydros handelsavdeling anskaffer råmaterialer og primæraluminium for bruk i Hydros smelteverk, støperier og i nedstrømsvirksomhet. Disse varene selges også til eksterne kunder. Handelsvirksomheten bidrar i tillegg til å optimalisere kapasitetsutnyttelsen og redusere logistikkostnader, samt å styrke Hydros markedsposisjon ved å tilby kunder pris- og volumfleksibilitet. Hydro har omfattende virksomhet knyttet til omsmelting og langsiktige kontrakter som sikrer tilgang på støperiprodukter. Hydro inngår i hovedsak futures-kontrakter på London Metal Exchange (LME) med to formål. For det første ønsker Hydro å oppnå en gjennomsnittlig LME aluminiumpris på aluminiumproduksjonen. For det andre, ettersom Hydros nedstrømsvirksomhet og salg av tredjepartsprodukter er basert på margin over LME pris, sikrer Hydro metallprisene når det inngås kontrakter med kunder og leverandører gjennom å inngå tilsvarende fysiske eller derivat futures-kontrakter til faste priser (back-to-back hedging). De fleste av disse kontraktene forfaller i løpet av ett år. Disse sikringsaktivitetene styres som en portefølje, hvor det tas eksterne posisjoner på LME basert på Hydros nettoeksponering innenfor definerte rammer. Svingninger i aluminiumprisen kan føre til betydelige svingninger i resultatet som følge av at disse derivatkontraktene vurderes til markedsverdi og verdiendringer resultatføres løpende, mens underliggende fysiske transaksjoner normalt ikke markedsverdivurderes, bortsett fra handelsporteføljer. Hydro inngår tidvis forward-kontrakter for en lengre tidsperiode for å sikre marginene i visse prosjekter eller knyttet til spesielle situasjoner. For slike programmer benyttes normalt sikringsbokføring. Se avsnittet om kontantstrømsikring i note 42 Derivater og sikringsbokføring. Naturgass Hydro er i en begrenset utstrekning en forbruker av naturgass, og anskaffer denne gjennom langsiktige kjøpskontrakter. Naturgassen benyttes i hovedsak i forbindelse med oppvarming av anodeovner på aluminiumverk og av ovner på støperier. Ingen av gasskontraktene har blitt regnskapsført til virkelig verdi ettersom de har blitt inngått for eget bruk. Eksponering i forhold til råvarepris, valuta og kredittrisiko i tilknytning til naturgasskontraktene har ikke vært vesentlig for 2007 og 2006.

side F64 HYDRO CO 2 -kvoter Hydro har i en begrenset utstrekning deltatt i handel med CO 2 utslippskvoter. Virkelig verdi-eksponering og realiserte effekter har ikke vært vesentlig for verken 2007 eller 2006. Valutarisiko Prisen på Hydros viktigste produkt, aluminium, er enten fastsatt i US-dollar eller påvirket av endringer i valutakurs mellom lokal valuta og US-dollar. Videre er kostnader knytter til råvarer, inkludert alumina, påvirket av US-dollarprisen på aluminium, og variasjoner i kursen på US-dollar mot lokale valutaer. Hovedvekten av valutarisikoen for Hydro er derfor knyttet til fluktuasjoner i kursen på US-dollar. Hydro har også kostnader knyttet til produksjon, distribusjon og markedsføring av produkter i en rekke forskjellige valutaer, hovedsakelig euro, norske kroner, US-dollar, canadiske dollar, australske dollar, brasilianske real og britiske pund. Som et resultat av dette kan effekten av valutakursendringer på omregningen av lokal valuta til norske kroner for utenlandske virksomheter i noen tilfeller påvirke sammenlignbarheten i resultatene. En vesentlig del av kontraktene relatert til kjøps- og salgsaktiviteter innenfor europeisk aluminiumsvirksomhet er inngått i Euro basert på gjeldende valutakurs mellom US-dollar og Euro ved kontraktsinngåelse. Dette medfører en Euro-eksponering i resultatet i tiden fra kontraktsinngåelse til oppgjør. Denne eksponeringen er forholdsvis kortsiktig, da kontrakter normalt er inngått og oppgjort innenfor en periode på 6 måneder. Renterisiko Hydro er hovedsakelig eksponert for renteendringer som et resultat av finansiering av forretningsdriften og styring av likviditeten i ulike valutaer. Hydro har for tiden lav rentebærende gjeld, og hovedeksponeringen for renteendringer er derfor knyttet til foliokonto og termininnskudd i banker. Hydro benytter i noen grad valuta- og rentebytteavtaler eller andre derivater for å optimalisere sin valuta- og renteeksponering. Virkelig verdi av rentebytteavtaler per 31. desember 2007 og 31. desember 2006 er uvesentlig og ikke spesifisert her. Hydro har imidlertid også renteeksponering som en integrert del av andre finansielle og råvarebaserte kontrakter, inkludert i sensitivitetsanalysen nedenfor. Sensitivitetsanalyse I henhold til IFRS krav har Hydro valgt å utarbeide informasjon om markedsrisiko og potensiell eksponering for hypotetiske tap knyttet til selskapets bruk av finansielle derivater, andre finansielle instrumenter og råvarederivater gjennom sensitivitetsberegninger. Sensitivitetsanalysen i tabellen nedenfor reflekterer hypotetiske gevinster/tap i virkelig verdier, som vil inntreffe som et resultat av en 10 prosents endring i kurser eller priser, uten noen ytterligere endring i porteføljene som eksisterte på henholdsvis 31. desember 2007 og 31. desember 2006. Kun effekter som med endelig virkning vil resultere i bokførte effekter i resultatregnskapet eller i egenkapitalen, som et resultat av endringer i kurser eller priser er inkludert. Alle endringer er før skatt. For å avdempe langsiktige effekter av fluktuasjoner i kursen på US-dollar og andre valutaer, benytter Hydro valutabytteavtaler og valutaterminkontrakter for å styre valutaeksponeringen. Valutaterminkontrakter benyttes for å sikre kontantstrømmer knyttet til framtidige transaksjoner eller for å dekke kortsiktige likviditetsbehov i en valuta med overskuddslikviditet i en annen valuta. Slike derivatposisjoner har delvis blitt etablert for å erstatte valutasikringen knyttet til langsiktig gjeld i utenlandsk valuta som Hydro hadde på balansen forut for fisjonen av olje og gassvirksomheten til StatoilHydro.

HYDRO side F65 Hypotetisk gevinst/tap fra +/- 10 prosent endring i Beløp i millioner kroner Virkelig verdi per 31. desember 2007 1) Renter Valutakurser Råvarepriser Volatilitet Annet Finansielle derivater 2) 246 6 1.183 - - - Andre finansielle instrumenter 3) 16.647-550 - - 199 Råvarederivater 4) (1.600) 25 682 393 6 - Finansielle instrumenter direkte til egenkapital 5) 940 1 72 171-115 Hypotetisk gevinst/tap fra +/- 10 prosent endring i Beløp i millioner kroner Virkelig verdi per 31. desember 2006 1) Renter Valutakurser Råvarepriser Volatilitet Annet Finansielle derivater 2) 693 2 1.994 - - - Andre finansielle instrumenter 3) 26.675-673 - - 207 Råvarederivater 4) (335) 2 831 653 10 - Finansielle instrumenter direkte til egenkapital 5) 790-104 534-170 1) Endringer i virkelig verdi grunnet prisendringer er beregnet basert på prisingsformler for derivater, Black-Scholes/Turnbull-Wakeman modeller for opsjoner og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer for andre finansielle instrumenter og derivater. Diskonteringsrenter egnet for de forskjellige finansielle instrumenter er benyttet. 2) Inkluderer i hovedsak valutaterminkontrakter og -bytteavtaler. 3) Inkluderer kontanter og bankinnskudd, investeringer i markedsbaserte verdipapirer, banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld og langsiktige lån. Kundefordringer og leverandørgjeld er også inkludert. 4) Inkluderer alle kontrakter med råvarer som underliggende, både finansielle og fysiske kontrakter, som LME kontrakter og Nord Pool-kontrakter. 5) I kategorien finansielle instrumenter direkte til egenkapital er egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelige for salg inkludert i kolonnen Annet, mens råvareinstrumenter benyttet i kontantstrømssikring er inkludert i kolonnen Råvarepriser. Hydros ledelse ønsker å understreke at sensitivitetsanalysen har vesentlige begrensninger. Dette grunnet den arbitrære natur av forutsetninger som benyttes så vel som den manglende evnen en slik enkel analyse har til å modellere realiteten og den kontinuerlige endringen i Hydros portefølje. De vesentligste begrensninger knyttet til presenterte tall er som følger: Tabellen inkluderer kun effekter fra derivater som diskutert ovenfor og fra visse finansielle instrumenter (se fotnoter ovenfor). Analysen inkluderer ikke alle relaterte fysiske posisjoner, kontrakter og forventede transaksjoner som mange av derivatene er tenkt å sikre. En endring i kurs eller pris på 10 prosent vil ofte resultere i en motsvarende bevegelse i verdi på den fysiske eller underliggende posisjonen, slik at gevinster og tap vil utlignes. Beregningene, som viser de mest negative/positive effekter for Hydro knyttet til enten en 10 prosents økning eller reduksjon i priser eller kurser tar ikke hensyn til korrelasjoner, som ville kunne forventes å inntreffe mellom risikokategoriene. For eksempel er ikke effekten en endring i valutakurser vil kunne ha på råvarepriser reflektert i tabellene. Det er ikke sannsynlig at alle kurser eller priser samtidig ville bevege seg i en retning som ville medføre negative/ positive effekter på Hydro sin portefølje av instrumenter. Diskusjonen ovenfor vedrørende Hydros risikostyringsprinsipper og beregnede effekter i sensitivitetsanalysen er antakelser om fremtiden som inkluderer risiko og usikkerhet. Faktiske resultater kan avvike vesentlig fra antakelsene grunnet utvikling i globale markeder. Metoder og prinsipper benyttet av Hydro for å analysere risikofaktorer som diskutert ovenfor, bør ikke benyttes som antakelser vedrørende fremtidige hendelser, gevinster eller tap. Kredittrisiko Ved å sette kredittgrenser, kjøpe forsikringsdekning og etablere oppfølgingssystemer og oppgjørsrutiner begrenser Hydro sin kredittrisiko. Kredittrisiko begrenses også gjennom en diversifisert kundebase, både med hensyn til bransje og geografisk område. Kredittrisiko relatert til motpartens manglende evne til å oppfylle betingelsene i Hydros finansielle derivater er normalt begrenset til tilfeller hvor motpartens forpliktelse er større enn Hydros forpliktelse. Hydro fastsetter beløpsgrenser for eksponering knyttet til kortsiktige fordringer, innskudd og andre forhold for den enkelte finansinstitusjon. Hydro er også eksponert for kredittrisiko ved handel med råvarederivater, men risikoen er imidlertid betydelig begrenset ved at handelen hovedsakelig foregår med råvarebørser. Hydro anser derfor kredittrisikoen for handel med råvarederivater og finansielle posisjoner som begrenset.

side F66 HYDRO Likviditetsrisiko Observert volatilitet i priser for solgte produkter og nødvendige råvarer betyr også en høy grad av fluktuasjoner i Hydros beholdning av betalingsmidler og lånebehov. Likviditet generert fra virksomheten er ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å dekke Hydro s finansielle forpliktelser relatert til investeringsprogrammer og andre finansielle forpliktelser som for eksempel betaling av pensjonsforpliktelser og betjening av gjeld. For å dekke langsiktige finansieringsbehov vil Hydro normalt utstede langsiktig gjeld i tilgjengelige markeder, for eksempel internasjonale obligasjonsmarkeder. Hydro har inngått en 7 års kredittfasilitet på 1,7 milliarder US-dollar (etablert i 2007), og en rekke kortsiktige kredittfasiliteter. Slike kredittfasiliteter med banker vil kunne benyttes til å dekke kortsiktige finansieringsbehov. Hydro har presentert tilbakebetalingsplan for langsiktig gjeld i note 30 Langsiktig gjeld. Videre har alle andre finansielle forpliktelser, slik som leverandørgjeld, med unntak av derivater, forfallsdato innenfor 12 måneder fra balansedato. Nedenfor er en oversikt over forventede kontraktstrømmer fra derivater med negativ verdi presentert. Kontantstrømmer fra fysiske salgs- og kjøpskontrakter er inkludert basert på forventede forwardpriser, og vil ikke kunne avstemmes mot balansen. Videre, vil mange av disse forpliktelsene være utlignet av kontantstrømmer fra kontrakter som har en positiv verdi eller som ikke regnskapsføres som derivater. Forventet brutto kontantstrøm fra derivater regnskapsført som finansielle forpliktelser. Beløp i millioner kroner 2007 2008 (12.451) 2009 (1.447) 2010 (822) 2011 (881) 2012 (1.248) Deretter (14.495) Sum (31.344) Note 42 Derivater og sikringsbokføring Mange av Hydros råvarekontrakter anses å være derivater etter IFRS. Derivater, både avtaler som gjøres opp ved fysisk levering og avtaler som gjøres opp finansielt, regnskapsføres etter IAS 39. Alle derivater regnskapsføres på balansen til virkelig verdi med verdiendringer regnskapsført over resultatet, med mindre spesielle sikringskriterier er tilfredsstilt. For ytterligere informasjon om hvilke kontrakter som regnskapsføres som derivativer og hvilke som er vurdert som eget bruk, se note 1 Regnskapsprinsipper og rapporterende enhet. Råvarederivater Følgende råvarederivater var balanseført til markedsverdi per 31. desember 2007 og 31. desember 2006. Sikringsinstrumenter for kontantstrømsikring inngår ikke. Markedsverdien for elektrisitets- og aluminiumskontrakter i tabellen nedenfor inkluderer tradisjonelle derivater som futures, forwards og bytteavtaler i tillegg til markedsverdi på fysiske kontrakter regnskapsført til virkelig verdi. Beløp i millioner kroner 2007 2006 Eiendeler Elektrisitetskontrakter 1.218 1.413 Aluminium futures, forwards, bytteavtaler og opsjoner 855 503 Sum 2.073 1.916 Gjeld Elektrisitetskontrakter (548) (1.024) Kull forwards (1.085) (636) Aluminium futures, forwards, bytteavtaler og opsjoner (2.138) (1.594) Sum (3.770) (3.253) Utskilte innebygde derivater med råvarer som underliggende er inkludert. Endringer i virkelig verdi på råvarekontrakter er inkludert i driftsinntekter eller under råvarer og energikostnader. For ytterligere informasjon om hvilke kontrakter som regnskapsføres til virkelig verdi, se note 42 Derivater og sikringsbokføring.

HYDRO side F67 Valutaderivater Følgende finansielle derivater var balanseført til markedsverdi per 31. desember 2007 og 31. desember 2006. Valutakontrakter for kontantstrømsikring inngår ikke. Beløp i millioner kroner 2007 2006 Eiendeler Valutaterminkontrakter og -bytteavtaler 279 828 Innebygde valutaderivater 23 14 Gjeld Valutaterminkontrakter og -bytteavtaler (33) (135) Innebygde valutaderivater (9) - Følgende valutakontrakter var balanseført per 31. desember 2007. Utskilte innebygde valutaterminer inngår ikke. Valuta Beløp i millioner Pålydende Markedsverdi i i valuta NOK Forfallstid etter pålydende i valuta Innen ett år Senere enn ett år Innebygde derivater Noen kontrakter inneholder prislinker som påvirker kontantstrømmer på en måte forskjellig fra den underliggende råvare eller det finansielle instrument i kontrakten skulle tilsi. Disse innebygde derivatene er i en viss utstrekning regnskapsmessig separert ut fra hovedkontrakten og bokført til virkelig verdi. Hydro har separert ut aluminiums-, inflasjons- og kullinker i tillegg til valutaforwards fra ulike kontrakter. Sikringsbokføring - kontantstrømsikring Hydro har løpende inngått sikringsprogrammer for å sikre salgsprisen på aluminium ingot. Aluminiumfutures og opsjoner notert på London Metal Exchange (LME) og med eksterne banker benyttes for dette formålet. Noen av sikringsprogrammene regnskapsføres som kontantstrømssikringer, hvor gevinster og tap på sikringsderivatene regnskapsføres mot egenkapitalen (Andre fond) og blir reklassifisert til driftsinntekter (varekost) når det tilhørende sikrede salget (kjøpet) av aluminium ingot resultatføres. Det er ikke resultatført noe ineffektivitet i sikringsforholdene i 2007 eller 2006 ettersom vilkårene for både råvarederivatene og det fremtidige salget i hovedsak er identiske. Tabellen nedenfor viser aggregerte tall for Hydro sine kontantstrømssikringer for 2007 og 2006: Kjøp av valuta AUD 215 1.007 215 - CAD 56 309 56 - EUR 514 4.059 514 - NOK 12.179 12.074 12.179 - USD 63 296-63 Salg av valuta USD 3.147 (16.928) 3.147 - GBP 21 (226) 21 - DKK 105 (112) 105 - JPY 5.017 (234) 75 4.942 Endringer i markedsverdi på valutaderivater er inkludert i Finanskostnader, netto, i resultatregnskapet med mindre de benyttes som sikringsinstrumenter i sikringsbokføring. 2008 2007 2006 Aluminium solgt forward med sikringsbokføring (tusen tonn) 1) 212 485 hvorav åpne ved årsslutt (tusen tonn) 2) 165 410 Gjennomsnittlige priser oppnådd i sikringer i USD (per tonn) 3) 2.252 2.108 Forventet reklassifisert til resultat (etter skatt) i løpet av året (millioner kroner) 4) (183) (541) (154) Reklassifisert til resultat fra egenkapital etter skatt (millioner kroner) 5) (471) (349) 1) Gjenværende volum solgt forward ved oppstart av sikringsprogrammene. Hydro har solgt forward i perioden 2008-2010. Posisjoner ved årsskiftet. 2) Inkluderer lukkede posisjoner/tilbakekjøp av sikringsderivater. 3) Veiet gjennomsnitt av gjenstående volum solgt forward ved inngangen til sikringsprogrammet. 4) I perioden 2004-2007 er deler av sikret ingot også sikret for valutarisko til kurs 9,3-9,5 NOK mot USD. For 2007 var en valutagevinst etter skatt på 370 millioner kroner forventet reklassifisert fra egenkapital til resultat. Beløpet er inkludert i 541 millioner kroner negativt. Negative tall er tap. En valutagevinst på 395 millioner kroner etter skatt ble realisert og resultatført i 2007. 5) Avviker fra forventet reklassifisering grunnet endringer i markedspriser gjennom året. Negative tall er tap.

side F68 HYDRO Ved utgangen av 2007 er lengste horisont for inngåtte kontantstrømssikringsinstrumenter 36 måneder. Hydro sikret valutaeksponeringen mellom USD og CAD i forbindelse med et stort utvidelsesprosjekt av Alouette-anlegget i Canada i perioden mars 2003 til mars 2006. Ingen ineffektivitet ble resultatført over sikringsperioden. En gevinst etter skatt på 3 og 4 millioner kroner ble resultatført fra egenkapitalen (Andre fond) for henholdsvis 2007 og 2006. Det forventes at en gevinst etter skatt på 3 millioner kroner vil bli reklassifisert fra egenkapitalen (Andre fond) til resultat i løpet av 2008. Sikringsinstrumentene er balanseført til virkelig verdi per 31. desember 2007 og 31. desember 2006, og utgjør: Beløp i millioner kroner 2007 2006 Eiendeler Instrument for kontantstrømsikring, aluminium 2 - Instrument for kontantstrømsikring, valuta - 380 Sum 2 380 Markedsverdi på finansielle og råvarebaserte derivater Markedsverdi av derivater som valuta forwards og bytteavtaler er basert på oppgitte markedspriser. Markedsverdi av aluminium- og elektrisitets- futures/forwards og opsjoner er basert på oppgitte priser fra henholdsvis London Metal Exchange og Nord Pool/EEX (European Energy Exchange). Markedsverdi av andre ikke børsnoterte råvareinstrumenter er basert på noterte markedspriser, estimater fra meglere og andre egnede verdsettelsesteknikker. Der deler av langsiktige kontrakter for levering av råvarer blir regnskapsført til virkelig verdi i henhold til kravene i IAS 39, blir markedsverdien beregnet basert på noterte markedspriser, forutsetninger om prisbaner eller marginer når markedspriser ikke er tilgjengelig. For ytterligere informasjon om virkelig verdi, se note 3 Presentasjon og måling av virkelig verdi. Se også note 30 Langsiktige lån for opplysninger om virkelig verdi på Hydros langsiktige gjeld. Note 43 Informasjon om kontanstrømoppstilling Gjeld Instrument for kontantstrømsikring, aluminium (213) (1.299) Sum (213) (1.299) Avstemming av kontanter og bankinnskudd Beløp i millioner kroner 2007 2006 I tillegg til å gjennomføre sikring av råvareeksponering som beskrevet ovenfor, gjennomfører Hydro også handel for å redusere valutaeksponeringen på råvareposisjonene. Effekten fra slik valutasikring er inkludert i Finanskostnader, netto, dersom sikringsbokføring ikke er benyttet. I tillegg til kontantstrømssikringen i Hydroselskaper, påvirker også kontantstrømssikring gjennomført av noen av Hydros tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter, regnskapsført etter egenkapitalmetoden, Hydros egenkapital under Andre fond. Etter skatt-bevegelser i Hydros egenkapital knyttet til kontantstrømssikring består for 2007 og 2006 av: Beløp i millioner kroner 2007 2006 Kontanter og bankinnskudd 9.330 6.609 Kassekreditt (74) (61) Kontanter, bankinnskudd og kassekreditt 9.256 6.548 Kontante inn- og utbetalinger inkludert i kontantstrøm fra driften Beløp i millioner kroner 2007 2006 Betalte skatter 2.672 1.669 Betalte renter 433 466 Mottatte renter 1.228 985 Øvrige utbytter mottatt 138 183 1. januar 712 (59) Periodens (gevinst) tap ført til egenkapital (42) 1.173 tilhørende tilknyttede selskaper 7 - Periodens gevinst (tap) reklassifisert til resultat (474) (345) Omregningsdifferanser (69) (56) 31. desember 128 712 Hydro har ikke benyttet nettoinvesteringssikring eller virkelig verdisikring for 2007 og 2006.

HYDRO side F69 Note 44 Honorar til eksterne revisorer Deloitte AS er revisor for Norsk Hydro ASA. I 2007 har Hydro fullført eller vært i ferd med å fullføre flere transaksjoner, slik at konsernet fra 1. oktober 2007 har operert som et fokusert aluminiumsselskap. Se note 6 Salg av selskaper og note 7 Avhendet virksomhet for ytterligere informasjon. I november 2007 ga Hydro beskjed til New York Stock Exchange (NYSE) om å stryke aksjen fra børsnotering ved NYSE. Parallelt sendte Hydro en søknad til det amerikanske kredittilsynet SEC (Securities and Exchange Commission) om å avslutte registreringen av selskapets gjeldsinstrumenter og aksjer. Hydro-aksjen ble strøket fra NYSE 23. november 2007. Registreringen hos SEC ble avsluttet 27. februar 2008, og Hydro vil derfor ikke levere årsrapport til SEC for året 2007. Hydro s revisjonshonorar for 2007 kan ikke sammenlignes direkte med revisjonshonoraret for 2006 som gjengis her. Revsionshonoraret for 2006 er ikke omarbeidet og er det samme som ble rapportert i årsrapporten for 2006. Revisjonshonoraret i 2007 er i første rekke lavere som følge av utfisjoneringen av olje- og gassvirksomheten og avvikling av revisjonen rettet mot rapporteringen til SEC. Honorar for revisjonsrelaterte tjenester er vesentlig høyere i 2007, som følge av de betydelige transaksjonene som ble gjennomført i 2007 sammenlignet med antall transaksjoner i 2006. Tabellen nedenfor viser totale honorarer for revisjon, revisjonsrelaterte tjenester, øvrige tjenester og skatterådgivning for regnskapsårene 2007 og 2006. 2007 Beløp i tusen kroner Revisjonshonorar Revisjonsrelaterte tjenester Øvrige tjenester Skattemessige tjenester Total Norge 21.672 6.145 954 459 29.230 Utenfor Norge 35.969 551 62 1.739 38.321 Total 1) 57.641 6.696 1.016 2.198 67.551 2006 Beløp i tusen kroner Revisjonshonorar Revisjonsrelaterte tjenester Øvrige tjenester Skattemessige tjenester Total Deloitte Norge 2) 51.412 664 1.729 125 53.930 Deloitte Utenfor Norge 54.929 451 186 6.224 61.790 Total Deloitte 106.341 1.115 1.915 6.349 115.720 Andre revisorer 3.014 30 20 3.064 Total 109.355 1.115 1.945 6.369 118.784 1) Rapportert revisjonshonorar inkluderer 177 tusen kroner til andre revisjonsselskaper enn Deloitte. 2) Revisjonshonoraret for Deloitte Norge omfatter revisjon av Hydro opererte olje- og gasslisenser.

side F70 HYDRO Note 45 Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamling Godtgjørelse til styret og aksjeinnehav Godtgjørelse til styret består kun av utbetaling av styrehonorar. Styret innehar ikke akseopsjoner eller aksjebasert kompensasjon. Hydro har ikke utstedt garantier på vegne av styremedlemmer. De eneste styremedlemmene med lån er ansattes representanter i styret. Styrehonoraret fastsettes ut fra den enkelte styremedlems posisjon, deltagelse i styrekomiteer og antall ekstraordinære styremøter i løpet av året. Styrehonorar for 2007 for styreleder, styrets nestleder og styremedlemmer er henholdsvis 505.000 kroner, 315.000 kroner og 260.000 kroner per år. Revisjonskomiteens leder og leder for kompensasjonskomiteen mottar i tillegg henholdsvis 160.000 kroner og 23.000 kroner per år i honorar. Medlemmer av revisjons og -kompensasjonskomiteene mottar henholdsvis 105.000 kroner og 18.000 kroner per år for deltagelse i komiteene. Antall styremøter i løpet av 2006 og 2007 har vært høyere enn normalt, årsaken er i hovedsak fisjonen av olje og gass virksomheten. I løpet av 2007 ble det avholdt totalt 36 styremøter, av disse var 24 ekstraordinære. I 2006 ble det avholdt 21 styremøter av disse var 11 ekstraordinære. Styreleders godtgjørelse for ekstraordinære møter er 30.000 kroner per deltagelse og 10.000 kroner for ekstraordinære telefonmøter. Styremedlemmenes godtgjørelse for ekstraordinære møter er 15.000 kroner per deltagelse og 5.000 kroner for ekstraordinære telefonmøter. Styrehonorar for ekstraordinære møter avholdt i 2006 og 2007 ble utbetalt i løpet av 2007. Styrehonorar Beløp i tusen kroner 2007 2006 Honorar utbetalt til styre 5.180 2.875 Honorar utbetalt i forbindelse med ekstraordinære møter året før 1) (705) - Opptjent, ikke utbetalt honorar for ekstraordinære styremøter eller andre tjenster 54 770 Totalt honorar for styrearbeid for Hydro i løpet av året 4.529 3.645 Beløp i tusen kroner 2007 2006 Honorar - ordinære styreaktiviteter 2.567 2.457 Honorar - kompensasjonskomiteen 51 54 Honorar - revisjonskomiteen 416 364 Honarar knyttet til ekstraordinære møter gjennom året 1.495 770 Totalt honorar for styrearbeid for Hydro i løpet av året 4.529 3.645 1) Honorar utbetalt for ekstraordinære møter omfatter ikke honorar opptjent i 2006 og utbetalt i 2007 med 65.000 kroner til styremedlemmer som fratrådte i 2006. Totale styrehonorar samt honorar til den enkelte styremedlem for 2007, utestående lån og styremedlemmenes aksjeinnehav er vist i tabellene under.

HYDRO side F71 Styrehonorar, lån og aksjeeie Antall Styremedlem Styrehonorar 1) 1) 2) lån Utestående Aksjer 3) Styremedlemmer per 31. desember 2007 Terje Vareberg 4) 104 - - Grete Faremo 5) 489 - - Finn Marum Jebsen 6) 7) 53-12.545 Heidi M. Petersen 6) 7) 53-10.000 Bente Rathe 6) 8) 43 - - Svein Rennemo 9) 53-12.700 Billy Fredagsvik 10) 11) 95 102 326 Jørn B. Lilleby 8) 10) 11) 95 147 501 Sten Roar Martinsen 11) 505-136 Styremedlemmer i løpet av 2007, ikke medlem av styret per 31.desember 2007 Jan Reinås 12) 685 - - Elisabeth Grieg 8) 13) 652-30.400 Håkan Mogren 7) 14) 424 - - Lena Olving 8) 14) 493 - - Kurt Anker Nielsen 15) 566 - - Geir Nilsen 11) 16) 420-526 Terje Friestad 8) 11) 17) 282-1.431 Ragnar Fritsvold 11) 18) 168 149 301 Total 5.180 398 68.866 1) Beløp i tusen kroner. 2) Lån er gitt til styremedlemmer som også er Hydro-ansatte med rett til å oppta lån i henhold til låneordninger som gjelder for alle ansatte i Norge. Det er ikke gjort endringer i låneavtalene eller utvidelse av kreditten etter utnevnelsen til styret. Tilbakebetalingsplanen er uendret og alle betalinger er gjort i henhold til plan. Jørn B. Lillebys lån har en rentesats på 5,5-6,2 prosent og en gjenværende løpetid på 6 år. Billy Fredagsviks lån har en rentesats på 5,5 prosent og gjenværende løpetid på 4 år. Ragnar Fritsvolds lån har blitt tilbakebetalt i sin helhet per 29. januar 2008. 3) Antall aksjer eid per 31. desember 2007 for styremedlemmer per 31. desember 2007. Forøvrig antall aksjer eid på tidspunkt for fratredelse fra styret. Antall aksjer inkluderer aksjer eid av nærstående parter, i tillegg til aksjer eid direkte av styremedlemmer/tidligere styremedlemmer. 4) Styreleder og styremedlem fra 8. november 2007 samt leder for kompensasjonskomiteen. 5) Styrets nestleder fra 8. november 2007. Medlem av revisjonskomiteen. Medlem av kompensasjonskomiteen fra 1. januar til 30. november 2007. 6) Styremedlem fra 8. november 2007. 7) Medlem av kompensasjonskomiteen. 8) Medlem av revisjonskomiteen. 9) Styremedlem og leder av revisjonskomiteen fra 8. november 2007. 10) Styremedlem fra 1. oktober 2007. 11) Ansattes representant i styret, valgt av de ansatte i samsvar med allmennaksjelovens bestemmelser. Disse styremedlemmene mottar også ordinær lønn, opptjener pensjonsrettigheter og mottar øvrig godtgjørelse som ikke er inkludert i tabellen over. 12) Styremedlem og leder for kompensasjonskomiteen til 4. august 2007. 13) Styrets nestleder fra 1. januar til 3. august 2007 og fungerende styreleder fra 4. august 2007 til fratredelse fra styret 8. november 2007. 14) Styremedlem til 8. november 2007. 15) Leder for revisjonskomiteen og styremedlem til 8. november 2007. 16) Styremedlem til 1. oktober 2007. 17) Styremedlem til 16. mai 2007. 18) Styremedlem fra 25. mai til 1. oktober 2007.

side F72 HYDRO Godtgjørelse til Bedriftsforsamlingen og aksjeinnehav Bedriftsforsamlingen mottar godtgjørelse fra Hydro for utførte tjenester i løpet av året. Leder og nestleder i Bedriftsforsamlingen mottar et honorar på henholdsvis 80.000 kroner og 40.000 kroner per år, samt et honorar for deltakelse på det enkelte møte. Alle medlemmer inkludert varamedlemmer, mottar 5.500 kroner for hver møtedeltakelse. Leder av nominasjonskomiteen og minimum ett av medlemmene i nominasjonskomiteen er valgt av de aksjonær-tilsatte medlemmene i bedriftsforsamlingen. Medlemmer av nominasjonskomiteen mottar 21.000 kroner i honorar per år. Bedriftsforsamlingens godtgjørelse for 2007 og 2006 og aksjeinnhav for den enkelte medlem per 31. desember 2007, er vist i tabellene under. Honorar til bedriftsforsamlingen Beløp i tusen kroner 2007 2006 Honorar utbetalt til leder av bedriftsforsamlingen 139 120 Honorar utbetalt til nestleder av bedriftsforsamlingen 105 70 Honorar utbetalt til andre medlemmer av bedriftsforsamlingen 681 363 Sum honorar til medlemmer av bedriftsforsamlingen gjennom året 925 553 Honorar utbetalt i 2007 (2006) for møtedeltakelse og/eller som medlem av nominasjonskomiteen i 2006 (2005) (139) (60) Honorar relatert til 2007 som utbetales i 2008/ Honorar relatert til 2006 som utbetales i 2007 63 139 Totalt honorar for bedriftsforsamlingsarbeid for Hydro i løpet av året 850 632 Bedriftsforsamlingens aksjeinnehav Medlem av bedriftsforsamlingen Antall aksjer 1) Svein Steen Thomassen (Chairperson) 2) 500 Siri Teigum (Deputy Chairperson) 2) - Westye Høegh 2) 67.000 Nils Roar Brevik 3) 141 Anne-Margrethe Firing 5.820 Aase Gudding Gresvig - Michael Hall 4) 1 Idar Kreutzer - Kjell Kvinge 746 Dag Harald Madsen 251 Bjørn Nedreaas 3) 331 Anne Merete Steensland 121.360 Svein K. Sund 5) 316 Sten-Arthur Sælør - Lars Tronsgaard - Karen Helene Ulltveit-Moe - Terje Venold 500 Svein Aaser 360 Varamedlem Antall aksjer 1) Øystein Bråthen 3) 1.676 Ove Ellefsen 3) 576 Trygve Eriksen 3) 1 Odd Arne Fodnes 361 Terje Friestad 3) 1.431 Erik Garaas - Merete Jonas 4) 766 Line Melkild 101 Wolfgang Ruch 875 Arne Rønningen 3) 251 Tor Egil Skulstad 4) 25 Unni Steinsmo - Brit Sæverud 3) 2.006 Gunvor Ulstein - Georg Vikshåland 3) 251 Bente Linnerud Østlyngen 4) 445 Bjørn Øvstetun 136 1) Antall aksjer per 31. desember 2007 inkluderer aksjer eid av nærstående parter i tillegg til aksjer eid direkte av medlem av bedriftsforsamlingen. 2) Medlem av nominasjonskomitèen. 3) Medlem av bedriftsforsamlingen fra 6. desember 2007. 4) Medlem av bedriftsforsamlingen fra 16. mai 2007. 5) Medlem av bedriftsforsamlingen fra 8. november 2007.

HYDRO side F73 NOTE 46 Nærstående parter Per 31. desember 2007 eide Nærings- og Handelsdepartementet 546.902.099 aksjer i Norsk Hydro ASA, tilsvarende en eierandel på 43,8 prosent av det samlede antall utstedte aksjer, og 45,2 prosent justert for beholdning av egne aksjer (utestående aksjer). Folketrygdfondet eide per 31. desember 2007, 45.868.635 aksjer, tilsvarende en eierandel på 3,7 prosent av det samlede antall utstedte aksjer, og 3,8 prosent av antall utestående aksjer. Folketrygdfondet er en selvstendig administrativ enhet som drives uavhengig av departementet, men er en del av den norske stat. Totalt eier den norske stat 592.770.734 aksjer tilsvarende en eierandel på 47,5 prosent av det samlede antall utstedte aksjer, og 49,0 prosent av antall utestående aksjer. Det er ingen spesielle stemmerettsregler knyttet til aksjer som eies av den norske stat. Andre aksjer eies av en vid krets av aksjonærer, samlet er det om lag 42.000 registrerte aksjonærer. Ingen andre aksjonærer eier mer enn 5 prosent av utestående aksjer. På dette grunnlag vurderer Hydro at den norske stats eierskap i Hydro representerer de facto kontroll. Den norske stat har eierinteresser i om lag 80 selskaper. Denne informasjonen baseres på offentlig tilgjengelig informasjon fra staten. Vi har ikke vurdert hvilke av disse selskapene staten kontrollerer. Hydro gjør forretningstransaksjoner med flere av disse selskapene, herunder kjøp av elektrisitet fra Statkraft SF. Generelt gjennomføres transaksjoner uavhengig av statens mulige kontroll med foretakene. I desember 2006 besluttet styrene i Hydro og Statoil (nå StatoilHydro) å foreslå en fusjon av Hydros olje- og gassvirksomhet med Statoil for å danne StatoilHydro. Fusjonen forutsatte en samtidig fisjon av Hydro. Transaksjonen ble godkjent av generalforsamlingen i juli 2007, og gjennomført 1. oktober 2007. Se note 7 Avhendet virksomhet og eiendeler holdt for salg for ytterligere informasjon. Den etterfølgende informasjonen reflekterer aksjesplitten 5-1 som ble gjennomført 10. mai 2006. Den 9. mai 2006 vedtok generalforsamlingen en tilbakekjøpsfullmakt på inntil 22.470.482 aksjer over en ett års periode. Nærings- og Handelsdepartementet forpliktet seg til å delta i programmet gjennom kansellering av en proporsjonal andel, slik at statens eierandel forblir uendret. Samlet medførte programmet mulig kansellering av 40.000.000 aksjer. Fullmakten tillot tilbakekjøp til aksjekurser mellom 50 og 300 kroner per aksje. Egne aksjer ervervet i henhold til fullmakten kunne bare disponeres til sletting gjennom kapitalnedsettelse. Hydro kjøpte tilbake totalt 21.627.000 aksjer til en gjennomsnittskurs på 160,79 kroner under denne fullmakten. På ekstraordinær generalforsamling 5. juli ble det vedtatt å slette disse aksjene, og å kansellere 16.871.506 aksjer som eies av departementet. Departementet mottok et samlet vederlag på 2.702 millioner kroner, som representerer gjennomsnittskursen ved kjøp i markedet med fradrag for utbytte utbetalt i mai og tillegg for renter. En vesentlig del av Hydros pensjonsordninger administreres av Norsk Hydros Pensjonskasse. Pensjonskassen eier enkelte kontorbygg som benyttes av Hydro. Leieavtalene er basert på observerte markedspriser for tilsvarende lokaler, men det hentes ikke inn konkurrerende tilbud. Hydro leier et samlet areal på om lag 63.000 m2 som består av kontorlokaler og tilknyttede bygg, og i tillegg enkelte andre bygg. Kontraktene har en gjenværende løpetid på om lag 13 år. Om lag 43.000 m2 av dette arealet framleies til StatoilHydro. Hydro har også avtale med pensjonskassen om å leie et kontorbygg som er under oppføring etter Hydros spesifikasjon ved hovedkontoret. Hydro har betalt en samlet leie på 132 millioner kroner i 2007 og 130 millioner kroner i 2006. Disse beløpene inkluderer leieforhold som er avsluttet i løpet av perioden. Leieforhold som ble overført til StatoilHydro i fisjonen er ikke inkludert i disse beløpene, mens beløp for arealer som har vært benyttet felles av utfisjonert og videreført virksomhet inngår. Leie for arealer som framleies til StatoilHydro inngår også i beløpene. Hydro har interesser i pensjonsordninger i Storbritannia og enkelte andre land. Det er ingen liknende forretningsforhold med disse pensjonsordningene. Nåværende og tidligere medlemmer av Hydros styre framgår i note 45 Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen. Her framgår godtgjørelser og aksjeeie i Hydro. Noen av styremedlemmene eller nære familiemedlemmer har styreverv eller lederposisjoner i andre foretak. I tillegg har noen av medlemmene i Hydros konsernledelse eller deres nære familiemedlemmer styreverv i andre foretak. Hydro er ikke kjent med transaksjoner hvor slike forhold har påvirket transaksjonen. Hydro har vesentlige tilknyttede selskaper. Transaksjoner med disse selskapene er omtalt i note 25 Investeringer i tilknyttede selskaper. Hydros vesentlige investeringer i felleskontrollerte foretak og transaksjoner med disse framgår av note 26 Investeringer i felleskontrollerte foretak. Hydro driver felleskontrollert virksomhet sammen med en rekke andre foretak. Slike forhold er normalt begrenset til felles virksomhet innenfor et begrenset område, ofte produksjon av råvarer i form av elektrisitet, aluminiumoksid eller anoder, produksjon av aluminium eller halvfabrikata. Hydro vurderer partnerne i slike avtaler som konkurrenter i andre forretningstransaksjoner, og ser ikke på disse som nærstående parter. 1) I henhold til informasjon på www.regjeringen.no, Eierskap

side F74 HYDRO Note 47 Konvertering til IFRS Hvert år siden 1986 og frem til og med regnskapsåret 2006 har Hydro presentert sine regnskaper i henhold til US GAAP. Fra 1. januar 2007 konvertere Hydro til IFRS og benytter nå IFRS i all finansiell rapportering for konsernet. Hydros implementeringsdato er 1. januar 2006. Denne noten presenterer Hydros regnskapstall for IFRS overgangsperioden. IFRS informasjonen inkludert i denne noten er avstemt mot tidligere rapportert US GAAP resultatregnskap for 2006, US GAAP balanse per 1. januar og 31. desember 2006 i tillegg til US GAAP egenkapital per 1. januar og 31. desember 2006. Denne noten gir også informasjon om Hydros valgte IFRS implementeringsprinsipper og inkluderer diskusjon av prinsipielle forskjeller mellom IFRS og US GAAP for Hydro. Se note 1 Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet for informasjonen om Hydros regnskapsprinsipper etter IFRS. Tilleggsinformasjon relatert til vår US GAAP rapportering er tilgjengelig i Hydros årsregnskap for 2006. Omarbeidelse til IFRS IFRS 1 valgte unntak Hydros overgang til IFRS følger bestemmelsene i IFRS 1 Førstegangsanvendelse av IFRS (IFRS 1). IFRS 1 gir mulighet til å benytte enkelte unntaksbestemmelser fra retrospektiv implementering av regnskapsprinsippene som om disse alltid har vært anvendt. Hydro har vurdert de ulike mulighetene i IFRS 1, og har valgt å benytte forenklingsmulighetene på områdene konserdannelse, godtgjørelser til ansatte, akkumulerte omregningsdifferanser, finansielle instrumenter, aksjebaserte betalinger og fjerningsforpliktelser. Oppsummering av overgangs prinsippene følger nedenfor. Mulige overgangsprinsipper etter IFRS 1 som ikke er vesentlige for Hydro er ikke inkludert i diskusjonen nedenfor. Konserndannelse IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger (IFRS 3) avviker i visse sammenhenger fra aktuelle US GAAP standarder for konserndannelse. Implementeringsveiledningen for gjeldende US GAAP standarder gir for visse oppkjøp, et annet resultat enn full retrospektiv implementering av IFRS 3. Hydro har valgt å benytte muligheten i IFRS 1 til ikke å implementere IFRS 3 retrospektivt for konserndannelser som er gjennomført per 1. januar 2006. Virkningen av dette prinsippvalget er at alle konserndannelser i tidligere perioder fortsatt vil bli regnskapsført på samme måte som i US GAAP, herunder tilordning av kostpris. Dette omfatter også regnskapsføringen av goodwill som er identifisert i disse transaksjonene. Godtgjørelser til ansatte IFRS 1 tillater at alle akkumulerte estimatavvik regnskapsføres på implementeringstidspunktet. Dette er et alternativ til full retrospektiv anvendelse av 19 Ytelser til ansatte. Hydro har valgt å anvende denne forenklingsmuligheten ved implementer, og har regnskapsført alle akkumulerte estimatavvik for pensjoner og lignende forpliktelser på implementeringstidspunktet 1. januar 2006 direkte mot egenkapitalen. Hydro anvender de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger etter IFRS som etter US GAAP, og vil fortsette å benytte korridor ved regnskapsføring av estimatavvik som påløper etter 1. januar 2006. Akkumulert omregningsdifferanse Etter IFRS 1 kan førstegangsbrukere av IFRS velge å nullstille akkumulerte omregningsdifferanser foretaket hadde på implementeringstidspunktet (dvs. omregningsdifferansene etter US GAAP) på implementeringstidspunktet for IFRS. Dette er et alternativ til å etablere en akkumulert omregningsdifferanse basert på at regnskaps- og overgangsprinsippene i IAS 21 Virkningene av valutakursendringer, alltid hadde vært benyttet samt at måling av eiendeler og gjeld hadde vært i samsvar med de implementerte IFRS standarder. Hydro har valgt å benytte denne muligheten, og har nullstilt de akkumulerte omregningsdifferansene for all utenlandsk virksomhet per 1. januar 2006. Framtidige gevinster og tap på en senere avhendelse av en utenlandsk virksomhet vil derfor ikke omfatte de omregningsdifferanser som oppsto før 1. januar 2006.

HYDRO side F75 Klassifisering av tidligere regnskapsførte finansielle instrumenter Børsnoterte og ikke børsnoterte aksjer som ble klassifisert som holdt for tradingformål etter US GAAP, er klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet etter IFRS. Aksjer holdt for tradingformål er klassifisert som en del av Markedsbaserte verdipapirer i balansen. Ikke børsnoterte aksjer, som ikke var klassifisert som holdt for tradingformål i US GAAP, har Hydro valgt å klassifisere som tilgjengelig for salg med endringer i virkelig verdi mot egenkapitalen etter IFRS. Aksjene er klassifisert som en del av Andre finansielle anleggsmidler i balansen. I US GAAP balansen var aksjene klassifisert som Forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler og målt til kost. Aksjebasert betalinger Hydro implementerte IFRS 2 Aksjebasert betaling (IFRS 2) per 1. januar 2006. IFRS 1 oppfordrer til at førstegangsbrukere av IFRS anvender IFRS 2 for egenkapitalinstrumenter tildelt 7. november 2002 eller tidligere. Hydro har anvendt IFRS 2 for alle aksjebaserte betalinger, inkludert aksjeopsjonsplanene (share appreciation rights) tildelt før 7. november 2002. Fjerningsforpliktelser IFRS tillater en forenklet behandling av historiske endringer i fjerningsforpliktelsen som har oppstått før implementeringstidspunktet for IFRS. Hydro har valgt å benytte denne muligheten. Fjerningsforpliktelsen er beregnet ved implementeringstidspunktet 1. januar 2006, i henhold til IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler. Beste estimat for fjerningskostnader og tidspunkt, i tillegg til risikofrie renter for de relevante valutaer og eiendelenes forventede levetid på estimeringstidspunktet er benyttet for beregningen. IFRS estimatet medførte en økning i regnskapsført fjerningsforpliktelse på 3.040 millioner kroner per 1. januar 2006. Estimert beløp som ville vært inkludert i eiendelens historiske kost, basert på historiske rentesatser og akkumulerte avskrivninger av beløpet, er beregnet. Estimert beløp er bare ubetydelig endret i forhold til eiendelens verdi etter US GAAP. Hydro har derfor ikke regnskapsført noen forskjell i historisk kost eller bokført verdi av de relaterte driftsmidlene i forbindelse med overgangen til IFRS.

side F76 HYDRO Resultatregnskap for konsernet 2006 US GAAP til IFRS Beløp i millioner kroner US GAAP Presentasjon og klassifisering Reklassifisert US GAAP Pensjoner Finansielle instrumenter Bygninger, maskiner, inventar o.l. Annet IFRS Referanse A B C D E Driftsinntekter (US GAAP) 196.234 (196.234) - Driftsinntekter (IFRS) 198.862 198.862-2.422 - - 201.283 Andel resultat investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 971 971 - - - 19 990 Andre inntekter, netto 1.496 1.496 - - (43) 17 1.470 Sum inntekter 201.329 201.329-2.422 (43) 36 203.744 Råvarer og energikostnader 98.961 (17.994) 80.966-1.844 - - 82.810 Lønn og lønnsavhengige kostnader 19.404 706 20.110 (564) - - - 19.546 Avskrivninger 16.937 (110) 16.826 - - 389-17.215 Nedskrivninger 5.228-5.228 - - 264-5.492 Andre kostnader 3.481 20.804 24.285 - - (572) (43) 23.670 Sum kostnader / Driftskostnader 144.010 3.406 147.415 (564) 1.844 81 (43) 148.733 Driftsresultat 52.224 (52.224) Resultat før finansposter og skatt 53.914 53.914 564 578 (124) 79 55.010 Finansinntekter (-kostnader), netto 1.785 (1.785) - Finansinntekter 1.425 1.425 - - - - 1.425 Finanskostnader (82) (82) - (46) 85 - (43) Finansinntekter (-kostnader), netto 1.785 (441) 1.343 - (46) 85-1.382 Andel resultat i tilknyttede selskaper 962 (962) - Andre poster 53 (53) - Resultat før skatt / Resultat fra videreført virksomhet før skatt og minoritetsinteresser 55.024 233 55.257 564 532 (39) 79 56.392 Skattekostnad (37.598) (66) (37.665) (189) (645) (11) 50 (38.459) Minoritetsandel av årets resultat (202) 202 - Resultat fra videreført virksomhet 17.224 (17.224) - Resultat fra avhendet virksomhet 167 (167) - Årets resultat 17.391 202 17.593 375 (113) (50) 129 17.933 Minoritetsandel av årets resultat 202 202 - - 71 1 273 Årets resultat etter minoritetsandel 17.391 17.391 375 (113) (120) 127 17.660

HYDRO side F77 Balanse for konsernet 1. januar 2006 US GAAP til IFRS 1. januar 2006 Beløp i millioner kroner US GAAP Presentasjon og klassifisering Reklassifisert US GAAP Pensjoner Finansielle instrumenter Bygninger, maskiner, inventar o.l. Annet IFRS Referanse A B C D E Eiendeler Kontanter og bankinnskudd 10.463-10.463 - - - - 10.463 Markedsbaserte verdipapirer 3.865-3.865 - - - - 3.865 Fordringer / Kundefordringer 23.333 12.106 35.438 - - - - 35.438 Varebeholdninger 14.553-14.553 - - - - 14.553 Andre finansielle omløpsmidler / Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 15.912 (12.106) 3.806-1.536 - - 5.342 Utsatt skattefordel 2.166 (2.166) - Sum omløpsmidler 70.293 (2.166) 68.126-1.536 - - 69.662 Bygninger, maskiner, inventar o.l. 128.191 (5.443) 122.747 - - 1.285-124.032 Immaterielle eiendeler 5.153 5.443 10.596 (225) - - - 10.371 Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden / Tilknyttede selskaper 10.814-10.814 - - - 30 10.844 Andre finansielle anleggsmidler 7.175 7.175 - (829) - 919 7.265 Forskuddsbetalt pensjon / Forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler 11.910 (7.175) 4.735 (4.639) - - - 96 Utsatt skattefordel 833 982 1.815 - - - - 1.815 Sum anleggsmidler 156.902 982 157.884 (4.864) (829) 1.285 949 154.424 Sum eiendeler 227.195 (1.184) 226.010 (4.864) 706 1.285 949 224.086

side F78 HYDRO Balanse for konsernet 1. januar 2006 US GAAP til IFRS 1. januar 2006 Beløp i millioner kroner US GAAP Presentasjon og klassifisering Reklassifisert US GAAP Pensjoner Finansielle instrumenter Bygninger, maskiner, inventar o.l. Annet IFRS Referanse A B C D E Gjeld og egenkapital Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld 4.658 379 5.037 - - - - 5.037 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 27.832 27.832 - - - - 27.832 Første års avdrag på langsiktig gjeld 379 (379) - - - - - - Avsetninger 1.209 1.209 - - (10) - 1.200 Betalbar skatt 13.843 13.843 - - - - 13.843 Annen finansiell gjeld 47.239 (42.885) 4.355-3.579 - - 7.933 Utsatt skatt 980 (980) - Sum kortsiktig gjeld 53.256 (980) 52.277-3.579 (10) - 55.846 Langsiktige lån 21.387-21.387 - - - - 21.387 Avsetninger 7.905 7.905 - - 2.908 70 10.883 Pensjonsforpliktelser 9.939 (45) 9.895 3.026 - - - 12.921 Andre langsiktige finansielle forpliktelser 2.336 2.336 - (600) - - 1.736 Annen langsiktig gjeld 12.424 (10.196) 2.228 544 - - (22) 2.750 Utsatt skatt 33.713 (205) 33.508 (2.423) (1.480) (1.924) 139 27.820 Sum langsiktig gjeld 77.462 (205) 77.258 1.148 (2.080) 984 187 77.497 Sum gjeld 129.535 129.535 1.148 1.499 975 187 133.343 Minoritetsinteresser 981 (981) - Aksjekapital 4.739-4.739 - - - - 4.739 Annen innskutt kapital 10.501-10.501 - - - - 10.501 Andre fond / Akkumulert endring i egenkapital uten resultateffekt (2.083) - (2.083) 1.306 - - 1.500 723 Opptjent egenkapital 85.927-85.927 (7.317) (740) 258 (738) 77.390 Egne aksjer (3.589) - (3.589) - - - - (3.589) Egenkapital 95.495-95.495 (6.012) (740) 258 762 89.763 Minoritetsinteresse 981 981 - (53) 52 (1) 980 Sum egenkapital 96.476 96.476 (6.012) (792) 310 762 90.743 Sum gjeld og egenkapital 227.195 (1.184) 226.010 (4.864) 706 1.285 949 224.086

HYDRO side F79 Balanse for konsernet 31. desember 2006 US GAAP til IFRS 31. desember 2006 Beløp i millioner kroner US GAAP Presentasjon og klassifisering Reklassifisert US GAAP Pensjoner Finansielle instrumenter Bygninger, maskiner, inventar o.l. Annet IFRS Referanse A B C D E Eiendeler Kontanter og bankinnskudd 6.760-6.760 - - - - 6.760 Markedsbaserte verdipapirer 15.020-15.020 - - - - 15.020 Fordringer / Kundefordringer 25.608 8.901 34.508 - - - - 34.508 Varebeholdninger 16.497-16.497 - - - - 16.497 Andre finansielle omløpsmidler / Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 14.025 (8.901) 5.124-1.559 - - 6.683 Utsatt skattefordel 3.099 (3.099) - Eiendeler holdt for salg / Omløpsmidler holdt for salg 1.122 2.569 3.691 - - - - 3.691 Sum omløpsmidler 82.131 (530) 81.602-1.559 - - 83.161 Bygninger, maskiner, inventar o.l. 124.976 (6.604) 118.372 - - 702-119.075 Immaterielle eiendeler 4.861 6.604 11.464 - - - 11 11.475 Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden / Tilknyttede selskaper 10.455-10.455 - - - 235 10.690 Andre finansielle anleggsmidler 6.464 6.464 - (1.018) - 782 6.229 Forskuddsbetalt pensjon / Forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler 7.763 (6.464) 1.298 (995) - - - 303 Utsatt skattefordel 1.239 938 2.177 - - - - 2.177 Anleggsmidler holdt for salg 2.569 (2.569) - Sum anleggsmidler 151.862 (1.631) 150.231 (995) (1.018) 702 1.028 149.950 - Sum eiendeler 233.993 (2.160) 231.833 (995) 542 702 1.028 233.110

side F80 HYDRO Balanse for konsernet 31. desember 2006 US GAAP til IFRS 31. desember 2006 Beløp i millioner kroner US GAAP Presentasjon og klassifisering Reklassifisert US GAAP Pensjoner Finansielle instrumenter Bygninger, maskiner, inventar o.l. Annet IFRS Referanse A B C D E Gjeld og egenkapital Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld 3.213 441 3.655 - - - - 3.655 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 29.785 29.785 - - - - 29.785 Første års avdrag på langsiktig gjeld 441 (441) - Avsetninger 2.217 2.217 - - (45) 25 2.197 Betalbar skatt 18.995 18.995 - - - - 18.995 Annen finansiell gjeld 55.550 (51.561) 3.989-2.105 - - 6.094 Utsatt skatt 1.134 (1.134) - - - - - - Gjeld i virksomhet under avhendelse / Kortsiktig gjeld i virksomhet under avhendelse 738 273 1.011 1 - - - 1.011 Sum kortsiktig gjeld 61.076 (1.425) 59.651 1 2.105 (45) 25 61.736 Langsiktige lån 19.619-19.619 - - - - 19.619 Avsetninger 11.913 11.913 - - 2.433 10 14.357 Pensjonsforpliktelser 12.391 522 12.913 (308) - - - 12.605 Andre langsiktige finansielle forpliktelser 2.047 2.047-179 - - 2.226 Annen langsiktig gjeld 16.126 (13.918) 2.208 510 - - (16) 2.702 Utsatt skatt 27.307 (1.027) 26.280 (294) (855) (1.914) 47 23.265 Langsiktig gjeld i virksomhet under avhendelse 273 (273) - Sum langsiktig gjeld 75.715 (735) 74.980 (91) (676) 519 41 74.773 Sum gjeld 134.631 134.631 (90) 1.429 474 66 136.509 Minoritetsinteresser 707 (707) - Aksjekapital 4.708-4.708 - - - - 4.708 Annen innskutt kapital 9.736-9.736 - - - - 9.736 Andre fond / Akkumulert endring i egenkapital uten resultateffekt (9.135) - (9.135) 6.078 - - 1.524 (1.533) Opptjent egenkapital 97.811-97.811 (6.983) (835) 112 (561) 89.544 Egne aksjer (6.624) - (6.624) - - - - (6.624) Egenkapital 96.496-96.496 (905) (835) 112 963 95.831 Minoritetsinteresse 707 707 - (53) 117-771 Sum egenkapital 97.202 97.202 (905) (888) 229 963 96.601 Sum gjeld og egenkapital 233.993 (2.160) 231.833 (995) 542 702 1.028 233.110

HYDRO side F81 Avstemming av egenkapital - US GAAP til IFRS Beløp i millioner kroner US GAAP Presentasjon og klassifisering Reklassifisert US GAAP Pensjoner Finansielle instrumenter Bygninger, maskiner, inventar o.l. Annet IFRS Referanse A B C D E 1. januar 2006 Egenkapital 95.495-95.495 (6.012) (740) 258 762 89.763 Minoritetsinteresse 981-981 - (53) 52 (1) 980 Sum egenkapital 96.476 (6.012) (792) 310 762 90.743 31. desember 2006 Egenkapital 96.496-96.496 (905) (835) 112 963 95.831 Minoritetsinteresse 707-707 - (53) 117-771 Sum egenkapital 97.202 (905) (888) 229 963 96.601 Overgang til IFRS: Forklaring av forskjeller I forbindelse med overgangen fra US GAAP til IFRS har Hydro gjennomført en detaljert analyse av alle standarder som er relevante for våre regnskaper. Når man sammenligner IFRS og US GAAP prinsipper, har mange standarder sammenfallende mål for rapporteringen, men detaljregler og veiledning for implementering og bruk for spesifikke transaksjoner eller klasser av transaksjoner gir likevel forskjeller. Hydro har blant annet identifisert følgende områder; aktiverte renter, aksjebaserte betalinger, konserndannelser og finansielle instrumenter. Ingen av disse forskjellene hadde vesentlig betydning for Hydro i 2006. Siden 2006 IFRS regnskapet ikke er påvirket, omtales ikke disse forskjellene nærmere. US GAAP til IFRS resultatregnskap, balanser og egenkapitaloppstilling i denne noten viser avstemmingen fra US GAAP til IFRS. Omtalen nedenfor samsvarer med forskjellskolonnene A-E i disse oppstillingene. Omtalen dekker overgangseffektene på åpningsbalansen per 1. januar 2006, forskjeller i balanseført beløp per 31. desember 2006 og forskjeller i resultatregnskapet i 2006. I US GAAP til IFRS resultatregnskap og balanser vises den nye betegnelsen på regnskapslinjen etter IFRS først, etterfulgt av tidligere betegnelse etter US GAAP. Presentasjons- og klassifiseringsendringer, der det er brukt US GAAP-tall, er vist først. De reklassifiserte US GAAP tallene er deretter justert i kolonne B-E, for å hensynta måleforskjellene mellom IFRS og US GAAP. A Presentasjon og klassifisering Resultatregnskap Det er både presentasjons- og klassifiseringsforskjeller når Hydro s IFRS og US GAAP resultatregnskaper sammenlignes. I US GAAP inkluderer Driftsinntekter enkelte inntekter som er klassifisert som Andre inntekter, netto, i IFRS. Linjen Andel resultat investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden er flyttet oppover i resultatregnskapet og er nå en del av Sum inntekter. Beløpet Andel resultat investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden er endret i kolonnen for presentasjonsendringer fordi det inkluderer beløp behandlet som avhendet virksomhet i US GAAP. Hydro presenterte ingen virksomheter som Avhendet virksomhet etter IFRS i 2006. Linjen Andre inntekter, netto, består av ulike inntektsposter samt gevinst og tap ved salg av investeringer og varige driftsmidler som tidligere var rapportert som andre driftskostnader. En viktig klassifiseringsendring er at virksomheten i Automotive Castings ikke er vurdert å representere en separat og vesentlig virksomhet og derfor ikke er skilt ut som avhendet virksomhet. Som følge av dette har ikke IFRS resultatregnskapet for 2006 en linje for Avhendet virksomhet. Resultat fra avhendet virksomhet etter US GAAP, 167 millioner kroner, er dermed fordelt på følgende linjer i IFRS resultatregnskapet (i kolonne A); Driftsinntekter, Andre inntekter, netto, Råvarer og energikostnader, lønn og lønnsavhengige kostnader, Avskrivninger, Andre kostnader samt Finansinntekter og Finanskostnader.

side F82 HYDRO Renteelementet i nåverdiberegningen av fjerningsforpliktelser klassifiseres nå som en del av Finanskostnader. Etter US GAAP var dette klassifisert som Avskrivninger. Justerte avskrivninger på 110 millioner kroner i kolonne A består av en økning på 332 millioner kroner som knytter seg til avhendet virksomhet og en reduksjon på 442 millioner kroner som knytter seg til renteelementet i nåverdiberegningen av fjerningsforpliktelsen. Linjen Driftsresultat er erstattet med Resultat før finansposter og skatt. Dette er hovedmåltallet for segmentresultater. Finansinntekter (-kostnader), netto er nå vist separat som Finansinntekter og Finanskostnader. Finanskostnader inkluderer valutagevinster og tap (ingen endring fra US GAAP) og renteelementet i nåverdien av fjerningsforpliktelser og avsetninger (en endring sammenlignet med US GAAP). Renteelementet i nåverdiberegningen av avsetninger er klassifisert som Andre driftskostnader etter US GAAP. Minoritetsandel av årets resultat finnes nå i IFRS resultatregnskapet etter Årets resultat. Det siste tallet i IFRS resultatregnskapet er en ny linje, Årets resultat etter minoritetsandel, som tilsvarer US GAAP linjen Årets resultat. IFRS linjen Årets resultat finnes i resultatregnskapet ovenfor Minoritetsandel av årets resultat. Balanse Andre kortsiktige fordringer som var inkludert som en del av Andre omløpsmidler i US GAAP balansen er nå klassifisert som en del av Fordringer i IFRS balansen. Disse kortsiktige fordringene omfatter i hovedsak merverdiavgift og andre eksterne forskuddsbetalte poster. Aktiverte utforskningskostnader, klassifisert som en del av Bygninger, maskiner, inventar o.l i US GAAP, er nå klassifisert som en del av Immaterielle eiendeler. Andre finansielle anleggsmidler er nå vist som egen linje i balansen, reklassifisert fra Andre anleggsmidler. Aksjer holdt for tradingformål er klassifisert som en del av Markedsbaserte verdipapirer med virkelig verdi på 586 millioner kroner i balansen per 1. januar 2006 i henhold til både IFRS og US GAAP. Ikke børsnoterte aksjer, som ikke var klassifisert som holdt for tradingformål i US GAAP, er klassifisert som tilgjengelig for salg med bokføring av endringer i virkelig verdi mot egenkapitalen etter IFRS. Aksjene er klassifisert som en del av Andre finansielle anleggsmidler i balansen. I US GAAP balansen var aksjene klassifisert som Forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler og målt til kost. Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld samt Avsetninger (kortsiktig) er reklassifisert fra Annen kortsiktig gjeld og vist som egen linje i IFRS balansen. Kortsiktig del av langsiktig gjeld er ikke vist som en egen linje i IFRS balansen, men i stedet inkludert som en del av Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld. Avsetninger (langsiktige) og Andre langsiktige finansielle forpliktelser er reklassifisert fra Andre avsetninger for forpliktelser og vist separat under langsiktig gjeld. For å få en riktigere presentasjon etter IFRS, er 45 millioner kroner i balansen per 1. januar 2006 som knytter seg til en periodisering av langsiktige godtgjørelser til ansatte reklassifisert fra Påløpte pensjonsforpliktelser til Annen langsiktig gjeld. Tilsvarende justering i 31. desember balansen var 42 millioner kroner. Alle utsatte skattefordeler og utsatte skatteforpliktelser er klassifisert som langsiktig. US GAAP krevde at kortsiktig og langsiktig utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse ble vist separat. De elementene som er inkludert i US GAAP linjen Akkumulert endring i egenkapitalen uten resultateffekt er nå inkludert i IFRS linjen Andre fond. Kontantstrømoppstilling 2006 IFRS kontantstrømoppstilling er veldig lik i både presentasjon og format Hydros 2006 US GAAP kontantstrømoppstilling. Det er bare fire forskjeller knyttet til presentasjon, klassifisering eller måling. Disse knytter seg til måling av kontanter, klassifisering av aktiverte renter, presentasjon av aktivert vedlikehold og presentasjon knyttet til Eiendeler holdt for salg. Disse forskjellene er omtalt nedenfor. En avstemming av US GAAP til IFRS kontantstrømmer er ikke vist, siden det ikke er et IFRS krav og våre forskjeller ikke er betydelige. Se årsrapporten for 2006 for US GAAP kontantstrømoppstilling. IFRS kontantstrømoppstilling inkluderer trekkrettigheter i banker i definisjonen av kontanter. Definisjonen av kontanter i US GAAP omfatter ikke slike trekkrettigheter. Kontanter og bankinnskudd i kontantstrømoppstillingen for 2006 per 1. januar og 31. desember oppstillingen var henholdsvis 9.964 millioner kroner og 6.674 millioner kroner. Dette er henholdsvis 499 millioner kroner og 86 millioner kroner lavere enn kontanter og bankinnskudd etter US GAAP per 1. januar og 31. desember. Aktiverte renter på 1.231 millioner kroner er klassifisert som kontantstrøm fra driften i kontantstrømoppstillingen etter IFRS og klassifisert som kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen etter US GAAP, inkludert som en del av Investering i bygninger, maskiner, inventar o.l.

HYDRO side F83 I IFRS kontantstrømoppstillingen, er aktivert vedlikehold for perioden vist som en del av investeringsaktiviteter. I 2006 ble avsetningsmetoden benyttet etter US GAAP. Kostnader knyttet til aktivert vedlikehold ble kostnadsført i resultatregnskapet og ble dermed en del av Årets resultat i US GAAP kontantstrømoppstillingen. Se også avsnittet nedenfor D Varige driftsmidler, Periodisk vedlikehold. I fjerde kvartal 2006 ble resultater og kontantstrømmer fra virksomheten i Automotive Castings vist som avhendet virksomhet etter US GAAP. Siden dette ikke er vurdert å representere en separat og vesentlig virksomhet, er det ikke skilt ut i IFRS men inkludert i kontantstrømmer fra driften. Etter IFRS kan man velge å klassifisere betalte og mottatt renter og utbytter som en del av kontantstrømmer fra driften eller å klassifisere renter som investeringsaktiviteter og utbytter som finansieringsaktiviteter. Hydro har valgt å klassifisere renter og utbytter betalt og mottatt som en del av operasjonelle aktiviteter. Dette er den samme løsningen som var ble benyttet etter US GAAP. Selv uten de ovenfor nevnte postene, vil det alltid være forskjeller når man sammenligner kontantstrømmer fra drift, investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter etter IFRS og US GAAP som følge av måle- og innregningsforskjeller i balanse og resultatregnskap mellom IFRS og US GAAP. Disse forskjellene er omtalt gjennom resten av dokumentet, og er ikke beskrevet her i tilknytning til kontantstrømoppstillingen. B Pensjoner IFRS krever enten full retrospektiv bruk av IAS 19 Ytelser til ansatte eller innregning av alle estimatavvik på tidspunktet for overgang til IFRS. Hydro har valgt å benytte implementeringsbestemmelsen om å regnskapsføre tidligere perioders estimatavvik direkte mot egenkapitalen per 1. januar 2006. Per 1. januar 2006 utgjør forskjellen 9.804 millioner kroner. Dette omfatter ikke resultatført effekt av endring i pensjonsplaner i tillegg til ikke resultatført netto tap. Begge disse elementene ble amortisert over framtidig opptjeningsperiode i US GAAP. Immateriell eiendeler og avsetninger knyttet til tilleggsforpliktelse pensjon etter US GAAP utgjorde henholdsvis 225 millioner kroner og 2.132 millioner kroner. Disse ble reversert etter IFRS siden IFRS ikke tillater regnskapsføring av slike eiendeler og gjeldsposter i balansen. Etter skatt utgjør reduksjonen i egenkapital per 1. januar 2006 knytte til pensjoner og andre godtgjørelser til ansatte 5.974 millioner kroner. Siden den finansierte stillingen av pensjonsplanen var balanseført i US GAAP per 31. desember 2006, var effekten på Hydros balanse etter IFRS per 31. desember 2006 begrenset. Før skatt utgjorde forskjellen mellom IFRS og US GAAP 683 millioner kroner som består av estimatavvik påløpt i 2006. Etter Hydros IFRS regnskapsprinsipper blir estimatavvik som overstiger det høyeste av 10 prosent av pensjonsforpliktelsen (før fradrag for pensjonsmidler) og 10 prosent av virkelig verdi av alle pensjonsmidler blir amortisert i resultatregnskapet over gjenværende opptjeningstid for aktive medlemmer. Pensjonskostnader i 2006 var 564 millioner kroner lavere etter IFRS enn etter US GAAP på grunn av amortiseringsforskjeller knyttet til effekt av endringer i pensjonsplaner og akkumulerte tap. Netto etter skatt utgjorde reduksjonen i egenkapital knyttet til pensjoner og andre godtgjørelser til ansatte per 31. desember 2006, 714 millioner kroner. Hydro benytter samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger etter IFRS og US GAAP. Per 31. desember 2006 hadde Hydro en forskjell knyttet til tidspunkt for regnskapsføring på 78 millioner kroner som vedrører effekter knyttet til redusert opptjeningstid for ytelsesplaner. Etter IFRS, blir gevinster knyttet til redusert opptjeningstid regnskapsført når endringen skjer, mens den i US GAAP blir utsatt inntil den blir realisert. C Finansielle instrumenter Måling og omfang Noen kontakter som inneholder innebygde derivater regnskapsføres i sin helhet som derivater etter US GAAP, mens bare det innebygde derivatet skilles ut etter IFRS. Dersom råvarene som omfattes av kontrakten blir handlet i et likvid market, må Hydro utarbeide omfattende dokumentasjon at eiendelen i kontrakten er for Normalt Kjøp eller Normalt Salg (NKNS) formål, etter US GAAP. Ellers vil kontrakten i de fleste tilfeller bli regnskapsført til virkelig verdi. For mange kontrakter har Hydro valgt å ikke dokumentere NKNS. Etter IFRS skal alle råvarekontrakter som ikke er en del av en tradingportefølje regnskapsføres til kost. IFRS har ikke noe formelle eget bruk dokumentasjonskrav. Dette skaper en forskjell for Hydro mellom IFRS og US GAAP. Hydro inngår posisjoner som naturlig går mot hverandre i markedet for fysisk metallkontrakter, både av LME kvalitet og andre kvaliteter. IFRS krever at alle disse kontraktene skal regnskapsføres til virkelig verdi. Etter US GAAP er det imidlertid bare fysiske kontrakter for LME-kvalitet metall som regnskapsføres til virkelig verdi.

side F84 HYDRO Etter US GAAP har Hydro skilt ut innebygde derivater fra noen salgs- og kjøpskontrakter og verdsetter derivatene som terminkontrakter. Disse derivatene er for de fleste kontraktene ikke skilt ut i IFRS rapporteringen, siden valutaen i kontaktene er vurdert å være i vanlig bruk i de landene produktene er solgt til eller fra. Kontrakter inngått før 1. januar 1999 som inneholder innebygde derivater, er ikke regnskapsført som derivater etter US GAAP. Dette er i henhold til Hydros US GAAP implementeringsprinsipper. I IFRS er disse innebygde derivatene er skilt ut og regnskapsført til virkelig verdi. Hydro har ingen kontrakter eller andre finansielle instrumenter hvor virkelig verdi-muligheten (fair value option) har blitt benyttet. Verdsettelse Noen innebygde derivater som tidligere ble verdsatt som bytteavtaler (swaps), blir etter IFRS verdsatt som innebygde terminkontrakter. Dette knytter seg først og fremst til aluminium, kull og inflasjonsjusteringer i langsiktige elektrisitetskontrakter. Regnskapspraksis har vært å verdsette kontrakter over den likvide perioden (typisk 3-5 år) etter US GAAP. Etter IFRS er alle råvarederivater som regnskapsføres til virkelig verdi verdsatt over hele kontraktsperioden. Klassifisering Etter IFRS er derivatkontrakter og andre finansielle instrumenter nettoført bare hvis det eksisterer en mulighet og intensjon for å gjøre opp netto, mens under US GAAP nettes kontrakter basert på at det foreligger avtaler om netto-oppgjør (master netting agreement). Effekt for balansene per 1. januar 2006 og 31. desember 2006 Forskjellene knyttet til derivater i balansene per 1. januar 2006 og 31. desember 2006 er netto negative beløp. Dette innebærer reduksjon av netto eiendeler, økning av netto gjeld eller en kombinasjon av disse for IFRS sammenlignet med US GAAP. Forskjellen knyttet til derivater per 1. januar 2006 utgjør 2.272 millioner kroner og per 31. desember 2006 utgjør den 1.742 millioner kroner. For årets resultat innebærer forskjellene knyttet til derivater at resultat før skatt er 532 millioner kroner høyere etter IFRS enn etter US GAAP. Forskjeller knyttet til verdsettelseshorisont og hvilke kontrakter som faller inn under reglene for innebygde derivater etter de to regnskapsspråkene skaper vesentlige forskjeller knyttet til regnskapsføring av derivater. D Varige driftsmidler Periodisk vedlikehold Etter US GAAP ble utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr avsatt for over perioden fram til planlagt vedlikehold. Etter IFRS blir periodisk vedlikehold balanseført og avskrevet. I balansen 1. januar 2006 er Bygninger, maskiner, inventar o.l. økt med 1.362 millioner kroner knyttet til periodisk vedlikehold. Kortsiktige avsetninger på 10 millioner kroner og langsiktige avsetninger på 131 millioner kroner i US GAAP per 1. januar 2006 er reversert i IFRS balansen. I resultatregnskapet for 2006 er avskrivninger etter IFRS høyere enn etter US GAAP med 436 millioner kroner. Andre kostnader er lavere etter IFRS med 522 millioner kroner. Fjerningsforpliktelser Samlet estimert nåverdi av fjerningsforpliktelsene er 10.733 millioner kroner per 1. januar 2006 og 14.633 millioner kroner per 31. desember 2006. Dette er henholdsvis 3.040 millioner kroner og 2.573 millioner kroner over estimert nåverdi i henhold til US GAAP per 1. januar 2006 og 31. desember 2006. Den største delen av forpliktelsen knytter seg til framtidig fjerning av olje- og gassinstallasjoner på den norske kontinentalsokkelen og i andre deler av verden hvor Hydro har interesser i olje- og gassproduksjon. Fjerningen er forventet å skje i perioden 2007 til 2041. Den største delen av de estimerte kostnadene knyttet til fjerning er forventet i perioden 2020 til 2030. Estimatene for fjerningskostnader og tidspunkt for fjerning er de samme for IFRS og US GAAP. Estimatene er diskontert ved å bruke risikofri rente på balansedagen for IFRS. Denne ligger i intervallet 3 prosent til 4,5 prosent. For US GAAP ble den kredittjusterte risikofrie renten da forpliktelsen oppsto benyttet. Den varierer fra 5,5 prosent til 7,5 prosent. Diskonteringsrenten er påvirket av forpliktelsens varighet samt valutaen på det stedet forpliktelsen har oppstått. Det lavere nivået på rentesatsen i IFRS medfører at det resultatførte renteelement i nåverdiberegningen blir lavere etter IFRS enn etter US GAAP.

HYDRO side F85 Det er ulik klassifisering av renteelementet i nåverdiberegningen knyttet til fjerningsforpliktelsene i de to regnskapsspråkene. Etter IFRS er renteelement i nåverdiberegningen klassifisert som del av Finanskostnader mens det ble klassifisert som en del av Avskrivninger etter US GAAP. Avskrivninger av den relaterte eiendelen vil bli høyere etter IFRS enn etter US GAAP, ettersom den relaterte eiendelen er 361 millioner kroner høyere under IFRS enn under US GAAP. Årsaken til dette er renteforskjeller i 2006. Nedskrivninger av Bygninger, maskiner, inventar o.l. Regnskapsprinsippene som benyttes etter IFRS avviker fra de som benyttes etter US GAAP. De viktigste forskjellene for Hydro beskrives i det følgende. Etter US GAAP skal det være en to-trinnstest. Det første trinnet innebærer testing av eiendelens bokførte verdi mot summen av udiskonterte forventede kontantstrømmer fra eiendelen. Hvis denne testen viser at eiendelen har et verdifall, blir eiendelen skrevet ned til eiendelens estimerte virkelige verdi. I IFRS er det en ett-trinns test hvor eiendelens bokførte verdi blir sammenlignet med det høyeste av estimert virkelig verdi og bruksverdi, basert på diskonterte forventede kontantstrømmer fra eiendelen. De ulike prosedyrene for gjennomføring av nedskrivningstester medfører at nedskrivninger kan forventes å skje tidligere etter IFRS enn etter US GAAP. Etter IFRS, skal i tillegg nedskrivninger reverseres dersom årsaken til nedskrivningen ikke lenger er tilstede. I US GAAP er reversering av nedskrivninger ikke tillatt. Ved implementeringen av IFRS regnskapsførte Hydro reversering av tidligere rapporterte nedskrivninger av en eiendel i segmentet Olje & Energi. På tidspunktet for implementering av IFRS var markedsforholdene betydelig forbedret og grunnlaget for nedskrivningen av feltet var ikke lenger tilstede. Den opprinnelige nedskrivningen utgjorde 174 millioner kroner. Nedskrivningen ble reversert med totalt 84 millioner kroner til det beløpet som ville vært den bokførte verdien etter avskrivninger, dersom eiendelen ikke hadde vært nedskrevet. I tillegg regnskapsførte Hydro nedskrivninger knyttet til to anlegg som begge er vurdert å være kontantgenererende enheter (CGU) i sektoren Rolled Products i segmentet Aluminium Products. For begge anleggene forventes framtidige udiskonterte kontantstrømmer å overstige bokført verdi av eiendelen. Det ble derfor ikke gjennomført nedskrivninger etter US GAAP. Diskonterte framtidige kontantstrømmer dekket imidlertid ikke bokført verdi av eiendelene. Nedskrivninger på 60 millioner kroner ble regnskapsført for virksomheten i Malaysia. For virksomheten i Hamburg, ble det gjennomført en nedskrivning på 102 millioner kroner. I 2006, ble ytterligere nedskrivningsbehov identifisert. Det ble regnskapsført nedskrivninger på 22 millioner kroner i Automotive Products anlegg i Holland, USA, som er en del av Aluminium Products. En fornyet vurdering av situasjonen i Malaysia ble gjennomført, basert på fortsatte driftsunderskudd og en nedskrivning på 150 millioner kroner ble gjennomført. Det ble også gjennomført en nedskrivning på 66 millioner kroner knyttet til omsmelterverk i Aluminium Metal. E - Annet Andre effekter består av forskjeller som har mindre vesentlig betydning på Hydros egenkapital og resultat enn forskjellene som ble diskutert ovenfor. Avsetninger Innregningskriteriene er ulike i IFRS og US GAAP. IFRS krever at en avsetning gjøres når en utbetaling fra foretaket er sannsynlig der sannsynlig er definert som at det er mer sannsynlig at en hendelse inntreffer enn at den ikke inntreffer. Dette betyr vanligvis en sannsynlighet over 50 prosent. US GAAP krever også innregning av en avsetning når en strøm av ressurser ut fra foretaket er sannsynlig, men sannsynlig etter US GAAP er definert som en betydelig høyere sannsynlighet enn etter IFRS. Dette blir vanligvis tolket å bety en sannsynlighet på minst 70-80 prosent. Det er også en forskjell i måling når forventet utgift er en rekke av mulige utfall, og hvert punkt i rekken er like sannsynlig som noe annet. I slike situasjoner krever US GAAP avsetning av det laveste mulige utfallet i rekken, mens IFRS krever midtpunktet i rekken. For avviklingsaktiviteter som omfatter kostnader knyttet til nedbemanning, krever IFRS avsetning av en forpliktelse når ledelsen har forpliktet seg til en avviklingsplan, og de har kommuniserer planen på en slik måte at det har skapt en berettiget forventing blant de som omfattes av planen. US GAAP tillater ikke avsetning av slike kostnader kun basert på en kommunisert plan. Dette medfører ofte senere avsetning etter US GAAP enn etter IFRS. Forskjellene medfører i en økning av regnskapsførte avsetninger på 70 millioner kroner per 1. januar 2006 i IFRS sammenlignet med US GAAP. Dette består i hovedsak av nedbemanning i Aluminium Metal-virksomheten i Neuss i Tyskland.

side F86 HYDRO Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden for 2006 for tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet har blitt gjennomgått for å identifisere forskjeller mellom US GAAP og IFRS, og mellom IFRS som benyttet av Hydro og benyttet av de tilknyttede selskapene og felleskontrollerte virksomhetene. For Hydros investeringer er det kun begrensede regnskapseffekter knyttet til de forskjeller mellom IFRS og US GAAP. De identifiserte forskjellene for våre investeringer er de samme som for Hydro, og inkluderer pensjoner, periodisk vedlikehold samt forskjeller knyttet til innregning og måling av kontrakter som omfattes av IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling i forhold til den tilsvarende standard i US GAAP SFAS 133 Accounting for Derivative Instruments and Hedging Activities. Tidligere regnskapsførte nedskrivninger etter US GAAP på 85 millioner kroner knyttet til investering i Naturkraft ble reversert per 1. januar 2006 i IFRS. På dette tidspunkt hadde partnerne revurdert sitt arbeid med hensyn til ferdigstillelse av den planlagte investeringen etter å ha sikret konsesjon på akseptable vilkår. Årsaken til nedskrivning av eiendelen eksisterte dermed ikke lenger. Gevinsten etter IFRS på salget av Hydros investering i Hydro Texaco i 2006 var 70 millioner kroner. Dette er 17 millioner kroner høyere enn gevinsten regnskapsført etter US GAAP. Forskjellen er hovedsakelig grunnet at Hydro nullstilte akkumulert omregningsdifferanse i IFRS åpningsbalansen i tillegg til forskjeller mellom IFRS og US GAAP i Hydro Texacos regnskap. Egenkapitalinvesteringer Etter IFRS, blir ikke markedsbaserte egenkapitalinvesteringer regnskapsført til virkelig verdi i balansen. Hydro har valgt å regnskapsføre endringer i virkelig verdi direkte mot egenkapitalen. Dermed får man ingen forskjeller mellom IFRS og US GAAP knyttet til ikke markedsbaserte egenkapitalinvesteringer i resultatregnskapet. 1. januar 2006 var bokført verdi av disse investeringene etter IFRS 919 millioner kroner over kost. Bokført verdi etter US GAAP var 1.138 millioner kroner per 1. januar 2006 mens virkelig verdi etter IFRS per 1. januar 2006 var 2.058 millioner kroner. Etter skatt, er økningen i virkelig verdi 663 millioner kroner. Disse investeringene er ikke handlet på børs eller tilsvarende regulerte markeder. Verdsettelsen er, for de største investeringene, basert på en innledende ekstern verdsettelse kombinert med periodiske verdsettelser der Hydros interne verdsettelsesmodeller er benyttet. Mindre investeringer er verdsatt med utgangspunkt i interne modeller. Verdsettelsesmodellene er ofte basert på estimerte kontantstrømmer og en markedsbasert diskonteringsrente for avkastning på egenkapital i kombinasjon med inntjeningsmultipler. Utviklingskostnader Etter IFRS, blir utviklingskostnader aktivert dersom visse kriterier er oppfylt. Etter US GAAP blir utviklingskostnader kostnadsført dersom de ikke relaterer seg til utvikling av informasjonssystemer eller IT-systemer eller i visse tilfeller er knyttet til konstruksjon av bygninger, maskiner, inventar o.l. Bare ett prosjekt tilfredsstiller kravene for balanseføring etter IFRS i 2006. Dette prosjektet vedrører teknologi knyttet til smelteovner. Disse utviklingskostnadene kostnadsføres etter US GAAP. Prosjektet fortsetter i 2007. Utsatt skatt og skattekostnad Det er visse forskjeller i hvordan utsatt skatt måles etter IFRS og US GAAP. For Hydro er de viktigste forskjellene knyttet til datterselskaper som har skattebetalinger i en annen valuta enn den funksjonelle valutaen. Dette gjelder for enkelte datterselskaper innen både Olje & Energi og Aluminium Metal. Disse datterselskapene har amerikanske dollar som sin funksjonelle valuta, mens skattene blir betalt i den lokale valutaen i det landet selskapet er registrert i eller det landet der virksomheten skjer. En annen forskjell er relatert til urealiserte gevinster på varelager som er beregnet med kjøpers skattesats i IFRS mens US GAAP krever at selgers skattesats benyttes. Forskjellen er ikke vesentlig for Hydro. Salgs- og tilbakeleiekontrakter Hydro har en salgs- og tilbakeleie kontrakt knyttet til et produksjonsskip i segmentet Olje & Energi, hvor den opprinnelige gevinsten er amortisert over leieperioden. Siden leieavtalen er operasjonell, krever IFRS umiddelbar resultatføring av gevinsten. Den gjenværende uamortiserte gevinsten i US GAAP på 22 millioner kroner (5 millioner kroner etter skatt) har blitt regnskapsført som redusert forpliktelse og økt egenkapital per 1. januar 2006. Amortiseringen av 5 millioner kroner i 2006 etter US GAAP medfører en forskjell mellom IFRS- og US GAAP resultatet.

HYDRO side F87 Balanse og resultat Norsk Hydro ASA Resultatregnskap Beløp i millioner kroner Noter 2007 2006 Driftsinntekter 258 419 Råvarer og energikostnader 121 82 Lønn og lønnsavhengige kostnader 3, 4 641 932 Avskrivninger 5 14 15 Andre driftskostnader (180) 199 Driftskostnader 596 1.228 Driftsresultat (338) (809) Finansinntekter, netto 6 9.748 21.595 Resultat før skatt 9.410 20.786 Skatter 7 56 (336) Årets resultat 9.466 20.450 Disponeringer: Avsatt til utbytte Annen egenkapital Sum disponeringer (6.047) (6.131) (3.419) (14.319) (9.466) (20.450) De etterfølgende noter er en integrert del av regnskapet.

side F88 HYDRO Balanse Beløp i millioner kroner Noter 2007 2006 EIENDELER Immaterielle eiendeler 7 209 1.217 Varige driftsmidler 5 172 159 Aksjer i datterselskaper 8 31.023 46.863 Konsernmellomværende 29.589 44.206 Tilknyttede selskaper og felleskontrollert foretak 9 154 185 Forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler 3, 10 2.661 1.710 Finansielle anleggsmidler 63.427 92.964 Kundefordringer 63 34 Konsernmellomværende 22.962 27.224 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 10 660 2.885 Markedsbaserte verdipapirer 750 12.950 Kontanter og bankinnskudd 7.899 5.677 Omløpsmidler 32.334 48.770 Sum eiendeler 96.141 143.110 Gjeld og egenkapital Innskutt egenkapital: Aksjekapital 1.247.956.949 à NOK 1,098 12 1.370 4.708 Egne aksjer 38.652.570 à NOK 1,098 (42) (221) Overkursfond 182 9.611 Innskutt annen egenkapital 178 125 Opptjent egenkapital: Annen egenkapital 22.580 45.131 Egne aksjer (4.241) (6.404) Egenkapital 12 20.027 52.951 Andre avsetninger for forpliktelser 2.134 4.829 Konsernmellomværende 261 225 Annen langsiktig gjeld - 18.811 Langsiktig gjeld 261 19.036 Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld 10 599 2.638 Avsatt utbytte 6.047 6.131 Konsernmellomværende 66.277 55.206 Annen kortsiktig gjeld 796 2.319 Kortsiktig gjeld 73.719 66.294 Sum gjeld og egenkapital 96.141 143.110

HYDRO side F89 Kontantstrømoppstilling Beløp i millioner kroner 2007 2006 Årets resultat 9.466 20.450 Avskrivninger 14 15 Nedskrivning og tap ved salg av anleggsmidler 117 3.207 Øvrige poster (2.522) (16.668) Netto kontantstrøm tilført fra driften 7.075 7.004 Investering i datterselskaper (54) (2.443) Salg av datterselskaper 1 38 Netto salg (kjøp) av andre investeringer 12.192 (10.848) Netto kontantstrøm tilført fra (benyttet til) investeringsaktiviteter 12.139 (13.253) Betalt utbytte (6.134) (5.506) Andre finansieringsaktiviteter, netto 1) (10.666) 7.747 Netto kontantstrøm tilført fra (benyttet til) finansieringsaktiviteter (16.800) 2.241 Valutakurseffekter på kontanter og bankinnskudd (192) 328 Netto endring i kontanter og bankinnskudd 2.222 (3.680) Kontanter og bankinnskudd, 01.01 5.677 9.357 Kontanter og bankinnskudd, 31.12 7.899 5.677 1) Inkluderer fisjonseffekt i 2007, se note 2 Fisjon. De etterfølgende noter er en integrert del av regnskapet.

side F90 HYDRO Note 1 Regnskapsprinsipper et for Norsk Hydro ASA er utarbeidet i henhold til regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge (N GAAP). Ved utarbeidelsen av regnskapet må ledelsen bygge på forutsetninger og estimater som vil påvirke regnskapsført verdi av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, samt noteopplysninger vedrørende betingede forpliktelser. Faktiske tall kan avvike fra de opprinnelig estimater. Rentesatser som benyttes ved beregning av nåverdier og ved beregning av pensjonsforpliktelser rundes til nærmeste 0.25 prosentpoeng. Summen av tallene i en eller flere kolonner i regnskapet kan avvike fra den rapporterte summen for kolonnen som følge av avrundinger. Aksjer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak Aksjer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak er behandlet etter kostmetoden i Norsk Hydro ASAs regnskap. Mottatt konsernbidrag er inkludert i utbytte fra datterselskaper. Utbytte fra datterselskaper regnskapsføres i det året utbyttet foreslås av datterselskapet i den utstrekning Norsk Hydro ASA kan kontrollere utdelingsbeslutningen gjennom sitt eierskap. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Hydro implementerte NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning i 2007, se note 1 Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet til konsernregnskapet for ytterligere informasjon. Sammenligningstallene for 2006 er omarbeidet for å være sammenlignbare. Hovedendringen var at NRS 6A tillater føring av akkumulerte gevinster og tap som ikke er regnskapsført mot egenkapitalen som en engangsendring for å sikre at pensjonsordningene måles på samme basis i selskapsregnskapet etter N GAAP som i konsernregnskapet etter IFRS. Endringen i regnskapsprinsipp medførte en reduksjon i Forskuddsbetalt pensjon med 3.697 millioner kroner, økning av Pensjonsforpliktelser med 1.567 millioner kroner og en reduksjon av egenkapital på 3.790 millioner kroner etter skatt. Tilsvarende ble periodens pensjonskostnad redusert med 279 millioner kroner, noe som økte årsresultatet med 201 millioner kroner etter skatt for 2006. Eiendeler og gjeld i fremmed valuta Realiserte og urealiserte kursgevinster og tap som oppstår på transaksjoner, eiendeler og gjeld i annen valuta enn norske kroner er inkludert i årets resultat. Kontanter og bankinnskudd Kontanter og bankinnskudd inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Markedsbaserte verdipapirer Markedsbaserte verdipapirer omfatter bankinnskudd og alle andre plasseringer med forfallsdato mellom tre og tolv måneder fra anskaffelse, samt børsnoterte verdipapirer klassifisert som omløpsmidler. Slike verdipapirer betraktes som kortsiktige plasseringer for handelsformål, og verdsettes til virkelig verdi. Endringer i urealiserte kursgevinster og kurstap resultatføres løpende sammen med annen avkastning. Bygninger, maskiner, inventar o.l. Bygninger, maskiner, inventar o.l. vurderes til historisk kost etter fradrag for av- og nedskrivninger. Anleggsmidler vurderes for nedskrivning ved indikasjon på verdifall. Nedskrivning gjennomføres dersom balanseført verdi overstiger det høyeste av bruksverdi og netto salgsverdi for eiendelen. Eiendelen skrives ned med den beregnede forskjellen. Dersom grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede, reverseres den. Betingede forpliktelser og garantier Ved utstedelse av en garanti regnskapsføres virkelig verdi av forpliktelsen inkludert plikten til å være beredt til å oppfylle garantien gjennom garantiperioden. Betingede forpliktelser regnskapsføres når det er sannsynlig at forpliktelsen vil bli betalbar og beløpet kan beregnes. Forskning og utvikling Kostnader forbundet med forskning kostnadsføres løpende. Utviklingskostnader balanseføres som immaterielle eiendeler til kost dersom, og bare dersom, (a) det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte foretaket, og (b) anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig. Utviklingskostnader som bidrar til produksjon av en konkret eiendel inngår i kostprisen for eiendelen, forutsatt at alle kriterier for balanseføring er oppfylt. Derivater Valutaterminkontrakter og valutaopsjoner balanseføres til markedsverdien på balansedagen. Urealiserte valutagevinster eller valutatap inngår i posten Rentekostnader og valutagevinster (tap). Aksjebasert godtgjørelse Hydro benytter NRS 15A Aksjebasert betaling. Den norske standarden er lik IFRS 2 Aksjebasert betaling. Se note 1 Regnskapsprinsipper og rapporterende enhet til konsernregnskapet for ytterligere informasjon. Risikostyring For informasjon om finansiell markedsrisiko for Norsk Hydro ASA, se note 41 Finansiell og kommersiell markedsrisiko i noter til konsernregnskapet og beskrivelse av risikostyring i finansiell gjennomgang.

HYDRO side F91 Note 2 Fisjon Styrene i Norsk Hydro ASA og StatoilHydro ASA (tidligere Statoil ASA) inngikk 12. mars 2007 avtale om foreslå en fusjon av Hydros olje- og gassvirksomhet med Statoil for å danne StatoilHydro ASA. Transaksjonen ble gjennomført som en fisjonsfusjon hvor Hydros olje- og gassvirksomhet ble overført til det eksisterende selskapet StatoilHydro ASA (tidligere Statoil ASA). Eiendelene i den utskilte delen av Norsk Hydro ASA bestod i hovedsak av aksjer i datterselskaper som driver olje- og gassvirksomhet og lån til slike datterselskaper. I tillegg ble pensjonsplanene delt for å reflektere overføring av ansatte og pensjonister til StatoilHydro, og all utestående obligasjonsgjeld ble overført. Det ble etablert en fisjonsforpliktelse mellom selskapene i samsvar med fisjonsplanen. Fisjonen ble regnskapsført til kontinuitet, og Hydro regnskapsførte ikke noen gevinst i tilknytning til fisjonen. Økonomisk virkningstidspunkt var 1. januar 2007. I Norsk Hydro ASAs regnskap er fisjonen også gitt regnskapsmessig virkningstidspunkt 1. januar 2007 i samsvar med fisjonsplanen. Fra dette tidspunktet har det fusjonerte selskapet Statoil- Hydro overtatt risiko og avkastning av Hydros olje- og gassviksomhet. Fisjonen ble gjennomført 1. oktober 2007. For ytterligere informasjon om fisjonen, se note 7 Virksomhet under avvikling og avhendelse i noter til konsernregnskapet. Norsk Hydro ASA presenterer ikke den utfisjonerte virksomheten som virksomhet under avhendelse. Som følge av fisjonen er Hydros aksjekapital redusert med 70 prosent, tilsvarende den beregnede andelen av verdien av den utskilte virksomheten i forhold til den videreførte virksomheten. Samlet reduksjon i egenkapital utgjorde 33.403 millioner kroner. I samsvar med fisjonsplanen kan det gjøres endringer i reduksjonen i egenkapitalen. Det er ingen tidsbegrensning for slike endringer. Note 3 Pensjonskostnader og -forpliktelser Norsk Hydro ASA er tilsluttet Hydro-konsernets norske pensjonsordninger som administreres av Norsk Hydros Pensjonskasse. Antall medlemmer i Norsk Hydro ASAs pensjonsordninger var 6.357 per 31. desember 2007 og 12.511 per 31. desember 2006. Netto periodisert pensjonskostnad Beløp i millioner kroner 2007 2006 Ytelsesplaner: Årets pensjonsopptjening 176 636 Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen 307 606 Forventet avkastning på pensjonsmidlene (399) (587) Resultatført netto tap - - Amortisering av effekt knyttet til endring i pensjonsytelsene 21 57 Netto periodisert pensjonskostnad 105 713 Førtidspensjoner og øvrige 51 111 Sum netto periodisert pensjonskostnad 156 824 Endring i beregnet pensjonsforpliktelse (PBO) Beløp i millioner kroner 2007 2006 Beregnet pensjonsforpliktelse på begynnelsen av året (16.501) (15.344) Nåverdi av årets pensjonsopptjening (176) (636) Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen (307) (606) Aktuarmessig gevinst (tap) 134 (266) Planendringer (9) (37) Utbetalte pensjoner 317 376 Frikjøp fra pensjonsforpliktelse 535 25 Førtidspensjon (25) (13) Salg av virksomheter 9.379 - Beregnet pensjonsforpliktelse på slutten av året (6.655) (16.501) Endring i pensjonsmidlene Beløp i millioner kroner 2007 2006 Pensjonsmidler til markedsverdi på begynnelsen av året 12.988 11.073 Faktisk avkastning på pensjonsmidlene 507 1.604 Tilskudd fra selskapet - 630 Utbetalte pensjoner (264) (312) Frikjøp fra pensjonsforpliktelse (356) (7) Salg av virksomheter (6.034) - Pensjonsmidler til markedsverdi på slutten av året 6.840 12.988

side F92 HYDRO Avstemming av pensjonsordningenes finansierte stilling mot beløp vist i selskapets balanse Beløp i millioner kroner 2007 2006 Ytelsesplaner: Pensjonsordningenes finansierte stilling på slutten av året 185 (3.513) Ikke resultatført netto tap (687) (751) Ikke resultatført effekt av endring i pensjonsytelsene 4 23 Netto forskuddsbetalt pensjon i balansen (498) (4.242) Førtidspensjoner og øvrige (186) (329) Netto balanseført forskuddsbetalt pensjon (684) (4.570) Note 4 Godtgjørelser til konsernledelsen, lønn og lønnsavhengige kostnader og revisjons honorar Se konsernregnskapets note 11 Godtgjørelse til ansatte og konsernledelse for informasjon om konsernledelsens godtgjørelse. Se konsernregnskapets note 45 Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen for informasjon om godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen. Partnere og medarbeidere i Deloitte AS (Deloitte), Hydros valgte revisor, eier ingen aksjer i Norsk Hydro ASA eller i datterselskaper. Godtgjørelse til Deloitte for 2007 og 2006 er vist i tabellen nedenfor: Netto balanseført beløp består av: Forskuddsbetalt pensjon 1.163 118 Påløpte pensjonsforpliktelser (1.847) (4.688) Netto balanseført (684) (4.570) Økonomiske forutsetninger benyttet i fastsettelsen av netto periodisert pensjonskostnad 2007 2006 Diskonteringsrente 4,50 % 4,00 % Forventet avkastning 6,00 % 5,50 % Forventet lønnsregulering 4,00 % 3,50 % Forventet pensjonsregulering 3,50 % 3,00 % Økonomiske forutsetninger benyttet i fastsettelsen av beregnet pensjonsforpliktelse på slutten av året 2007 2006 Diskonteringsrente 4,75 % 4,50 % Forventet lønnsregulering 4,25 % 4,00 % Forventet pensjonsregulering 3,75 % 3,50 % Beløp i tusen kroner 2007 2006 Revisjonshonorar 9.763 23.424 Revisjonsrelaterte tjenester 6.145 - Skattemessige tjenester - - Øvrige tjenester 954 1.652 Sum 16.862 25.076 I Norsk Hydro ASA var gjennomsnittlig antall ansatte 5.097 i 2007 mot 6.037 personer i 2006. Per 31. desember 2007 og 2006 var antall ansatte henholdsvis 2.369 og 6.503 personer. Reduksjonen i antall ansatte forklares i hovedsak med ansatte overført fra Norsk Hydro ASA til StatoilHydro ASA i forbindelse med fisjonen av olje- og gass virksomheten. Samlede lån til selskapets ansatte utgjør 421 millioner kroner per 31. desember 2007. Lån til ansatte som er sikret ved pant (hus- og billån) utgjør 248 millioner kroner, resterende lån er uten sikkerhet. Lån uten sikkerhet som vedrører Hydros aksjespareordning for ansatte utgjør 10 millioner kroner per 31. desember 2007. En betydelig del av ansatte i Norsk Hydro ASA arbeider i andre selskaper i konsernet. Utbelastning av kostnader for disse behandles som kostnadsreduksjon og reduserer posten Lønn og lønnsavhengige kostnader. Lønn og lønnsavhengige kostnader er vist i tabellen nedenfor. Investeringsprofil pensjonsmidler på slutten av året 2007 2006 Beløp i millioner kroner 2007 2006 Aksjer 36 % 38 % Obligasjoner 30 % 38 % Fast eiendom 20 % 17 % Annet 14 % 7 % Sum 100 % 100 % Se note 32 i noter til konsernregnskapet for ytterligere informasjon. Lønn og lønnsavhengige kostnader: Lønn 3.732 4.201 Arbeidsgiveravgift 700 672 Andre ytelser (2) 20 Netto periodisert pensjonskostnad (note 3) 156 824 Internt belastet lønnsrelaterte kostnader (3.944) (4.785) Totalt, netto 641 932

HYDRO side F93 Note 5 Bygninger, maskiner, inventar og lignende Beløp i millioner kroner Tomt Bygninger Maskiner o.l. Anlegg under oppføring Sum Anskaffelseskost 31.12.2006 6 138 140 12 296 Fisjon - - (4) - (4) Tilgang - 1 2 64 68 Avgang - (42) (28) (7) (77) Overføringer - 6 63 (69) - Akkumulerte avskrivninger 31.12.2007 - (40) (72) - (112) Balanseført verdi 31.12.2007 6 62 102 1 172 Årets avskrivninger - (3) (8) - (12) Note 6 Finansinntekter og kostnader Beløp i millioner kroner 2007 2006 Utbytte på aksjer i datterselskaper 12.687 23.917 Utbytte fra tilknyttede selskaper 5 3 Renter fra konsernselskaper 3.738 3.700 Andre renteinntekter 1.003 644 Renter til konsernselskaper (4.670) (1.824) Andre rentekostnader (32) (1.423) Nedskrivning av aksjer (108) (3.135) Valutagevinst (tap), netto (2.800) (303) Øvrige, netto (75) 16 Finansielle inntekter, netto 9.748 21.595 Note 7 Resultatskatt Skatteeffekten av midlertidige forskjeller som gir opphav til utsatt skatt: I henhold til foreløpig regnskapsstandard for behandling av skatt er negative midlertidige forskjeller og positive midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode utlignet og nettoført. Avstemming fra nominell til effektiv skattesats Beløp i millioner kroner 2007 2006 Ordinært resultat før skatt 9.410 20.786 Forventet innteksskatt etter nominell skattesats, 28 % 2.635 5.820 Utbytteeffekt (2.740) (5.975) Underskudd og andre skattefordeler ikke tidligere inntektsført - (439) Ikke fradragsberettigede kostnader og nedskrivning av aksje - 872 Andre permanente forskjeller 49 58 Skatter (56) 336 Effektiv skattesats (0,01) % 1,62 % Midlertidige forskjeller Skatteeffekt Beløp i millioner kroner 2007 2006 Skattekostnaden består av Beløp i millioner kroner 2.007 2.006 Kortsiktige poster (9) (202) Forskuddsbetalt pensjon (326) (33) Pensjonsforpliktelser 517 1.313 Andre langsiktige poster 20 129 Utsatt skattefordel 202 1.207 Betalbar inntektsskatt 261 294 Endring i utsatt skatt (317) 42 Skattekostnad (56) 336 Se note 17 og 33 i noter til konsernregnskapet for ytterligere informasjon.

side F94 HYDRO Note 8 Eierinteresser i datterselskaper Selskapets navn: Eierandeler til Norsk Hydro ASA (i prosent) Selskapets totale aksjekapital i hele 1.000 Balanseført verdi 31.12.2007 (i 1.000 kr) Norsk Hydro Kraft OY 100 EUR 34 269 Hydro Aluminium AS 100 NOK 7.236.126 22.004.269 Securus Industrier AS 100 NOK 59.644 360.510 Industriforsikring AS 100 NOK 20.000 20.000 Grenland Industriutvikling AS 100 NOK 26.750 110.950 Polymers Holding AS 100 NOK 66.300 2.629.158 Atletico Sport AS 70 NOK 100 4.550 Produksjonstjenester 100 NOK 1.000 49.410 Hydro Production Partner Holding AS 100 NOK 50.000 95.010 Norsk Hydro Plastic Pipe AS 100 NOK 10.000 48.872 Hydro Aluminium Deutschland GmbH 1) 25 EUR 295.106 92.478 Norsk Hydros Handelsselskap AS 100 NOK 1.000 1.000 Norsk Hydro Produksjon AS 100 NOK 880.000 5.602.846 Hydro Kapitalforvaltningen 100 NOK 2.500 3.500 Sum 31.022.823 1) Selskapet eies 75 prosent av Norsk Hydro Deutschland GmbH & CoKG., som er et datterselskap av Hydro Aluminium AS og 25 prosent av Norsk Hydro ASA. Eierandel er lik stemmeandel. Flere av selskapene nevnt ovenfor, eier aksjer i andre selskaper som er beskrevet i deres respektive årsrapporter. NOTE 9 Aksjer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak består hovedsakelig av lån til slike foretak eid av datterselskaper. De største investeringene for Norsk Hydro ASA er (beløp i millioner kroner): Navn Eierandel (lik stemmeandel) Land Balanseført verdi 31.12.2007 Langsiktige lån Sum Alumina Partners of Jamaica 35,0 % Jamaica 106 106 Aluminium & Chemie Rotterdam B.V. 27,7 % Nederland 34 34 Andre 4 10 14 Sum 4 150 154

HYDRO side F95 NOTE 10 Spesifikasjon av balanseposter Beløp i millioner kroner 2007 2006 Verdipapirer 536 794 Forskuddsbetalt pensjon 1.163 - Andre anleggsmidler 962 916 Sum forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler 2.661 1.710 Forskuddsbetalte kostnader 166 543 Andre omløpsmidler 495 2.342 Sum forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 660 2.885 Kassekreditt 1 10 Innskudd fra ansatte 556 1.090 Annen rentebærende gjeld 41 1.538 Sum banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld 599 2.638 NOTE 11 Garantiansvar Som ledd i den løpende drift av selskapet har Norsk Hydro ASA gitt forskjellige former for garantier, kontraktsgarantier, lånegarantier og andre betalingsgarantier. Garantier knyttet til salg av virksomheter i tabellen under reflekterer det maksimale avtalefestede beløpet Hydro kan måtte utbetale som følge av mangler, eller som følge av avklaring av usikre forhold i de solgte selskapene. Se note 37 garantiansvar i konsernregnskapet for ytterligere omtale av garantier. Beløp i millioner kroner 2007 2006 Garantier o.l. (ikke balanseført): Garanti overfor tilknyttede selskaper - 10 Garanti overfor felleskontrollert foretak 60 177 Salgsgarantier 1.116 1.156 Kommersielle forpliktelser 12.785 26,090 Andre garantier 65 - Sum 14.026 27.433

side F96 HYDRO NOTE 12 Antall aksjer, aksjeeiere og egenkapitalavstemming Etter vedtak om innløsning og sletting av aksjer og fisjon av Hydro for å fusjonere selskapets olje- og gassvirksomhet med Statoil ASA for å danne StatoilHydro ASA, har selskapet en aksjekapital på 1.370.256.730 kroner fordelt på 1.247.956.949 ordinære aksjer pålydende kroner 1,098. Per 31. desember 2007 hadde selskapet 38.652.570 egne aksjer med en total anskaffelseskost på 4.283 millioner kroner. For øvrig vises til endring i egenkapital og note 34 Egenkapital i noter til konsernregnskapet. Følgende aksjonærer har 1 prosent eller mer av selskapets totalt 1.209.304.379 utestående aksjer per 31.desember 2007 i henhold til Verdipapirsentralens opplysninger. Navn Antall aksjer Nærings- og Handelsdepartementet 546.902.099 State Street Bank and Trust 2) 69.545.008 Morgan Guaranty Trust 1) 64.650.142 Folketrygdfondet 45.868.635 JP Morgan Chase Bank 2) 20.302.896 Euroclear Bank 2) 16.641.962 Mellon Bank 2) 16.019.264 JP Morgan Chase Bank 2) 14.788.248 UBS AG, London Branch 2) 12.980.689 1) Representerer selskapets American Depositary Shares. 2) Klientkonti eller lignende. Endring i egenkapital Beløp i millioner kroner Innskutt kapital Opptjent kapital Sum egenkapital Egenkapital 31. desember 2006 14.223 42.517 56.741 Endring av regnskapsprinsipp (3.962) (3.962) Fisjon (9.925) (23.478) (33.403) Årets resultat 9.466 9.466 Foreslått utbytte (6.047) (6.047) Utbytte utbetalt i 2007 ikke avsatt 1) (3) (3) Egne aksjer 152 (154) (2) Sletting andel Nærings- og Handelsdepartementets aksjer (2.763) (2.763) Egenkapital 31. Desember 2007 1.688 18.340 20.027 1) Eiere av aksjer solgt fra beholdning av egne aksjer i april 2007 mottok utbytte for disse aksjene i mai 2007. Dette utbyttet var imidlertid ikke avsatt i 2006.

HYDRO Revisjonsberetning og Bedriftsforsamlingen side F97 Revisjonsberetning og Bedriftsforsamlingen Til generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA Revisjonsberetning for 2007 Vi har revidert årsregnskapet for Norsk Hydro ASA for regnskapsåret 2007, som viser et overskudd på kr 9.466 millioner for morselskapet og et overskudd på kr 18.604 millioner for konsernet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. et består av selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Konsernregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, oppstilling over endringer i egenkapitalen og noteopplysninger. Morselskapets regnskap er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU er anvendt ved utarbeidelse av konsernregnskapet. et og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og konsernsjef. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at, selskapsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling 31. desember 2007 og av resultatet, kontantstrømmene og endringene i egenkapitalen i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge konsernregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av konsernets økonomiske stilling 31. desember 2007 og av resultatet, kontantstrømmene og endringene i egenkapital i regnskapsåret i overensstemmelse med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet, er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Oslo, 12. mars 2008 Deloitte AS Aase Aa. Lundgaard statsautorisert revisor Bedriftsforsamlingens uttalelse til generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA Styrets forslag til årsregnskap for 2007 samt revisjonsberetning har vært forelagt Bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen foreslår at generalforsamlingen godkjenner styrets forslag til regnskap for 2007 for Norsk Hydro ASA og konsernet og at årets overskudd i Norsk Hydro ASA anvendes som foreslått av styret. Oslo, 12. mars 2008 Svein Steen Thomassen

Norsk Hydro ASA N-0240 Oslo Norway t: +47 22 53 81 00 f: +47 22 53 85 53 e: corporate@hydro.com www.hydro.com Hydro er en global leverandør av aluminium og aluminiumprodukter. Selskapet har 22.000 ansatte i mer enn 30 land, 6.000 av dem i Norge, og har virksomhet på alle kontinenter. Med utgangspunkt i mer enn 100 års produksjon av fornybar energi, teknologiutvikling og nyskapende samarbeid er Hydros oppgave å gi større livskraft til kundene vi betjener, og til samfunnet vi er en del av.