Universitetet i Stavanger Styret US 44/14 Studieportefølje - opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger 2015-2016 ephortesak: 2013/3673 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 12.06.2014 Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Bakgrunn for saken: Lov om universiteter og høgskoler forutsetter at alle studier innen høyere utdanning er åpne. Som en del av kvalitetsreformen ble adgangen til å regulere det enkelte studium eller deler av det overført til den enkelte institusjon, og kan reguleres av styret selv når ressurs- eller kapasitetshensyn krever det. Ved Universitetet i Stavanger vedtar universitetsstyret hvert studieår opptaksrammer for studiene. Gjennom vedtaket oppfylles lovens krav, men samtidig er dette en anledning for universitetsstyret til å vurdere opptaket opp mot universitetets strategi, gjøre strategiske vedtak, samt å gi føringer for utvikling av institusjonens studieportefølje gjennom dimensjonering av universitetets studieprogrammer. Som del av «Balansert omstilling for utvikling» (BOfU) vedtok styret ved UiS at studenttallsrammen ved UiS legges på et nivå som er økonomisk forsvarlig og som er håndterbart for institusjonen. Opptaksrammene skal bidra til å bedre institusjonenes og enhetenes handlingsrom. Ved behandling av US 108/10 Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger 2011/2012 avklaring av studenttallsrammer, ba universitetsstyret «universitetsdirektøren se til at fremtidige saker om opptak og dimensjonering baseres på studenttallsrammer, og at disse rammene endres i takt med finansieringen fra KD» (US 108/10). For det årlige studentopptaket betyr dette at universitetets opptaksramme holdes uendret fra år til år, kun justert for studieplassendringer vedtatt og finansiert av Kunnskapsdepartementet. Arbeidsprosessen: I sak US 91/13 Studieporteføljen ved UiS om bruk av opptaksrammer i den strategiske styringen av studieporteføljen vedtok styret at arbeidet med opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved UiS skulle følge en prosess der fakultetenes studieporteføljevurderinger fremkom. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som skulle videreutvikle en mal for opptaksrammer som tok utgangspunkt i de to foregående års mal for dette arbeidet, men som nå også skulle omfatte en fakultetsvis strategisk vurdering av forslag til opptaksrammer for 2015-2016. Forslag til opptaksramme 2015-2016 Tabell 1 nedenfor viser forslag til 2015-ramme etter fakultetenes innspill våren 2014. Tabell1: Forslag til 2015-ramme, etter fakultetenes innspill våren 2014 Fakultet Opptaksplasser 2015 (FAK forslag) Studenttallsramme 2015 Studenttall beregnet etter fakultetenes forslag Det Humanistiske fakultet 1 240 2 670 2 670 Det Samfunnsvitenskapelige fakultet 1 433 3 765 3 765 Det teknisk naturvitenskaplige fakultet 818 2 320 2 321 Sum Universitetet i Stavanger 3 491 8 770 8 771 1/8
Forslag til vedtak: 1. Styret for Universitetet i Stavanger vedtar regulering av adgang til universitetets studieprogrammer og fastsetter opptaksrammene for de enkelte studieprogrammene slik de framgår av vedlagte tabell. 2. Fakultetene gis rom for å omdisponere opptaksmåltallene dersom søkertallene tilsier at slik omdisponering er nødvendig, men da innenfor den totale rammen som er gitt for det enkelte fakultet. 3. Styret ber fakultetene sørge for nødvendig overbooking i opptaket, slik at den fastsatte studenttallsrammen nås. Stavanger, 02. 06. 2014 John B. Møst universitetsdirektør 2/8
US 44/14 Studieportefølje - opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger 2015-2016 Saken gjelder Lov om universiteter og høgskoler forutsetter at alle studier innen høyere utdanning er åpne. Som en del av kvalitetsreformen ble adgangen til å regulere det enkelte studium eller deler av det overført til den enkelte institusjon, og kan etter lovens 3-7 (5) reguleres av styret selv når ressurs- eller kapasitetshensyn krever det. Universitetet i Stavanger gjør bruk av denne adgangen, slik at universitetsstyret for hvert studieår vedtar adgang til studiene ved å fastsette opptaksrammer. Gjennom vedtaket oppfylles lovens krav, men samtidig er dette en anledning for universitetsstyret til å vurdere opptaket opp mot universitetets strategi, gjøre strategiske vedtak, samt å gi føringer for utvikling av institusjonens studieportefølje gjennom dimensjonering av universitetets studieprogrammer. Bakgrunn Som del av «Balansert omstilling for utvikling» (BOfU) vedtok styret ved UiS at studenttallsrammen ved UiS legges på et nivå som er økonomisk forsvarlig og som er håndterbart for institusjonen. Opptaksrammene skal bidra til å bedre institusjonenes og enhetenes handlingsrom. Ved behandling av US 108/10 Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger 2011/2012 avklaring av studenttallsrammer, ba universitetsstyret «universitetsdirektøren se til at fremtidige saker om opptak og dimensjonering baseres på studenttallsrammer, og at disse rammene endres i takt med finansieringen fra KD» (US 108/10). For det årlige studentopptaket betyr dette at universitetets opptaksramme holdes uendret fra år til år, kun justert for studieplassendringer vedtatt og finansiert av Kunnskapsdepartementet. En av intensjonene med styrets vedtak i US 91/13 var at ressurser flyttes mellom institutter (både innenfor et fakultet og også eventuelt på tvers av fakulteter) når det dermed kan oppnås at studieporteføljen samlet sett oppnår en studieprogramdimensjonering som bedre utnytter søkergrunnlaget og som gjør institusjonens studieportefølje mer robust og i samsvar med universitetets strategi, der disiplinfagene (realfag, samfunnsfag og språk) utgjør et viktig fundament i våre tverrfaglige utdanninger. Petroleums- og offshorerelaterte fag, risikostyring og samfunnssikkerhet, og utdanningsvitenskap utgjør våre faglige satsingsområder. Helsefag samt økonomi- og ledelsesfag utgjør de områder som i tillegg skal videreutvikles 1. I årets tildelingsbrev 2 legger departementet til grunn at det som hovedregel ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Departementet har i samme skriv knyttet gruppestørrelsen for undervisningstilbudene også til kandidatmåltallene, og fremmet et minstekrav på 20 kandidater også for dette. Sett på denne bakgrunn har de fakultetsvise oversikter over opptakstall hatt i seg den svakhet at gjenbruk av emner på tvers av programmer ikke synliggjøres. I oversikten er det kun tall for det enkelte program som inngår. Emner som inngår i flere programmer gjør at undervisningstilbudet ofte gis til flere studenter enn dem som inngår i et enkelt program. Arbeidsprosessen Universitetsstyret behandlet Studieporteføljen ved UiS - om bruk av opptaksrammer i den strategiske styringen av studieporteføljen i sak US 91/13. Denne saken pekte på sammenhengen mellom gjennomstrømmingen og institusjonens økonomiske og strategiske handlingsrom, og foreslo hvordan studieporteføljen kan utvikles for å oppnå bedre gjennomstrømming (og bedre inntjening). Det ble foreslått at det først og fremst burde være universitetets opptaksrammer som burde være i fokus. I US 12/13 ble arbeidet med opptaksrammer og dimensjonering av studieprogrammene trukket fram som en av de viktige prosessene i studieporteføljeutviklingen. Universitetsdirektøren mener opptaksrammearbeidet er godt egnet til å skape ønsket langsiktig endring og forbedring i porteføljen, både strategisk og ressursmessig. Universitetsdirektøren ønsket derfor å initiere en prosess som, i likhet med omstillingsprosessen (BOfU) som er gjennomført ved UiS de senere år, i størst mulig grad involverte fakultetene og var basert på fakultetenes egne strategiske planer og prioriteringer. Prosessen skulle knyttes til den årlige gjennomgangen av opptaksrammer som gjøres av fakultetene og institusjonen. Arbeidet skulle omfatte en utvidelse av de forhold som tidligere har inngått i vurderingene om opptaksrammer, slik at det økonomiske og strategiske handlingsrom ble beholdt eller forbedret for fakultetet og institusjonen. Videre forutsatte universitetsdirektøren at de prinsipper og kriterier som er 1 Strategi for Universitetet i Stavanger 2013-2020 vedtatt 3.10.2013 2 «Tildelingsbrev for Universitetet i Stavanger for Statsbudsjettet 2014» 3/8
arbeidet fram av arbeidsgruppen som utarbeidet modell for studieporteføljeutvikling (US 12/12) innarbeides så vel i arbeidet på det enkelte fakultet som i arbeidet som gjøres sentralt. Universitetsdirektøren understreket behovet for å gjøre endringer steg for steg og med en langsiktig horisont, og i tråd med de føringer som legges i det nylig reviderte strategidokumentet. Universitetsdirektøren har i samråd med rektor nedsatt en administrativ arbeidsgruppe med en representant fra hvert fakultet, enhet for studentservice, avdeling for økonomi og virksomhetsstyring og 2 representanter fra utdanningsavdelingen (notat av 20. 12. 2013 Nedsetting av administrativ arbeidsgruppe). Arbeidsgruppens mandat var å gjennomføre de steg styret fastsatte i US 12/13. Fram mot styrets fastsettelse av opptaksrammene i juni 2014 er følgende steg gjennomført: 1. Det er utarbeidet en opptaksrammemodell (mal) med basis i eksisterende rutine for fastsetting av opptaksrammer, samt i modellen styret tidligere har bedt om at skal brukes ved porteføljevurderinger (jf US 12/12). 2. Det er utarbeidet en institusjonell framgangsmåte/rutine for bruk av opptaksrammemodellen i fakultetenes årlige utarbeidelse av forslag om opptaksrammer. 3. Det er utarbeidet konkrete forslag til endringer i opptaksrammene for 2015, basert på «opptaksrammemodellen» beskrevet under pkt 1 og 2. Forslagene spilles inn til sak om fastsettelse av opptaksrammene for 2015 som legges fram for styret i juni 2014. En av rammene for arbeidet var at opptaksrammemodellen skulle fungere som et rammeverk for langsiktig dimensjonering for anvendelse på så vel enkeltprogrammer som på programgrupper. Gruppens arbeid tok utgangspunkt i opptaksrammerutinen som ble benyttet i fjor og i forfjor, men slik at modellen for porteføljevurdering ble integrert i prosessen slik styret hadde bedt om. Fakultetene ble bedt om å fylle ut mal for opptaksrammer for 2015 og foreslå endringer i opptakstallene samt redegjøre for planer og strategiske vurderinger for opptaksrammen de nærmeste årene. Styret har forutsatt at prosessen utvikles steg for steg over tid. Erfaringene fra den administrative arbeidsgruppen tilsier at fakultetene nå er godt rustet for det neste steg i prosessen. For neste års arbeid med opptaksrammene vil det være slik at fakultetene, som i år og tidligere år, gjennomgår sin del av institusjonens studieportefølje, og vurderer (i) hvilke programmer som kan styrkes med flere studieplasser, (ii) hvilke programmer som kan reduseres eller utfases, og (iii) hvilke programmer som er av stor strategisk betydning (for fakultetet, men også for UiS) at dette i seg selv taler mot reduksjon eller utfasing. I tillegg til at disse elementene videreføres, må det gjennomføres et neste steg, der programvurderingene styrkes på fakultetsnivå, samtidig som institusjonen tar et neste steg i arbeidet med å konkretisere kriteriene for studieporteføljen som helhet. På fakultetsnivå gjøres dette best ved at årets prosess videreutvikles slik at den strategiske betydning det enkelte program har i fakultetets programportefølje framkommer i oversikten som benyttes i fakultetets vurdering av studenttall og opptaksrammer. På institusjonsnivå gjøres dette best ved at det etableres klarere kriterier for hvordan det enkelte fakultets programportefølje forventes å bidra til at institusjonens samlede programportefølje oppfyller universitetets strategi. Disse to grep utgjør en framgangsmåte som både er i tråd med styrets føringer og erfaringene den administrative arbeidsgruppen har gjort seg, og som også vil bidra til å videreføre og videreutvikle kontakten mellom nivåene i prosessen så vel som det arbeidet som skjer på tvers av nivåene. Forslag til opptaksramme 2015-2016 Tabell 1 nedenfor viser forslag til 2015-ramme etter fakultetenes innspill våren 2014. Tabell 1: Forslag til 2015-ramme, etter fakultetenes innspill våren 2014 Fakultet Opptaksplasser 2015 (FAK forslag) Studenttallsramme 2015 Studenttall beregnet etter fakultetenes forslag Det Humanistiske fakultet 1 240 2 670 2 670 Det Samfunnsvitenskapelige fakultet 1 433 3 765 3 765 Det teknisk naturvitenskaplige fakultet 818 2 320 2 321 Sum Universitetet i Stavanger 3 491 8 770 8 771 For studieåret 2015-2016 øker antall studieplasser ved UiS med 170. 35 av disse er nye opptaksplasser (10 plasser til rettsvitenskap og 25 plasser til MNT), de resterende 135 er videreføring av tidligere vedtatte 4/8
studieplasser finansiert av KD. Dette gir en studenttallsramme for 2015-2016 på 8770. I samsvar med gjeldende fordeling gir dette en anslått studenttallsramme for 2015 for fakultetene som fordeler seg slik: Fakultet Anslått studenttallsramme Det humanistiske fakultet 2 670 (inkludert 40 videreførte studieplasser fra og med 2014) Det samfunnsvitenskapelige fakultet 3 780 (inkludert 50 videreførte og 10 nye studieplasser fra og med 2014) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 2 320 (inkludert 45 videreførte og 25 nye studieplasser fra og med 2014) Sum Universitetet i Stavanger 8 770 Fakultetenes forslag til endringer i opptaksrammene Det humanistiske fakultet (HUM) Det humanistiske fakultet har en anslått studenttallsramme for 2015 på 2 670, inklusive 40 videreførte studieplasser finansiert av KD. HUM foreslår et studentopptak på 1240 opptaksplasser for 2015-16. Dette er 10 opptaksplasser mer enn i 2013. Fakultetets forslag til fordeling av opptaksplassene på studieprogram innebærer en beregnet studenttallsramme på 2 670, i samsvar med den anslåtte studenttallsramme for 2015-16. I arbeidet med studieporteføljen og opptak og dimensjonering ved HUM har fakultetet gjort justeringer som er forankret i fakultetets strategier og handlingsplaner, men slik at det også tas hensyn til erfaringene med tidligere års søkertall. Fakultetet går i retning av å bli et utdanningsvitenskapelig fakultet som driver forskerutdanning, forskning, undervisning og formidling innen det utdanningsvitenskapelige og det kunst- og kulturfaglige feltet. Utdanningsvitenskap som fakultetets faglige satsingsområde ble vedtatt i UiS-styret (13.06.13). Dette er et fagområde som alle institutter og sentre ved det humanistiske fakultet er involvert i gjennom utdanning og forskning. Utdanningsvitenskap er en tverrfaglig vitenskap som forutsetter sterke disiplinfag i samarbeid med hverandre og som er sentralt i alle lærerutdanninger fra barnehage til videregående skole. HUM foreslår å omdisponere opptaksplasser mellom heltid og deltid i barnehagelærerutdanningen fra 120 plasser på heltid og 50 plasser på deltid, til 110 plasser på heltid og 60 plasser på deltid. Begrunnelsen for dette er at det er betydelig flere søkere pr studieplass på deltid sammenlignet med heltid. Det humanistiske fakultet tar sikte på å opprette deltidsutdanning innen grunnskolelærerutdanningen fra høsten 2015. Planarbeider er under arbeid. Erfaringer fra andre deler av landet viser at det er et marked for et deltidstilbud. Dette vil kunne rekruttere nye grupper i tillegg til de søkerne som melder seg til heltidstilbudene innen grunnskolelærerutdanningen. Studieplassene til deltidstilbudet vil bli hentet ved omrokering av plasser innenfor rammen av det samlede opptakstallet for fakultetet. Den endelige beslutningen om saken vil komme i høst i god tid før utlysning av studietilbudene for 2015. Fakultetet foreslår å øke opptaket på idrettsprogrammene på alle nivå på grunn av god søkning. Forslaget innebærer å øke med 10 opptaksplasser på årsstudiet (til 30), og øke med 5 opptaksplasser på både bachelor og master, fra 25 til 30 plasser på begge programmene. Det har ikke vært rom for å omdisponere opptaksplasser fra lærerutdanningene ved instituttet. I stedet skal opptaksplasser og økonomiske ressurser fra IKS overføres til IGIS for å muliggjøre økningen i opptaket på idrettsprogrammene. Innføring av ny rammeplan for lektorprogrammet vil innebære at så godt som all emnene ved IKS vil inngå i lektorprogrammet. Det har vært vurdert om BA fortsatt skal tilbys. Fakultetet har kommet til at hensyn til studiepoengproduksjon og renomme veier tyngre enn den merutgiften instituttet vil få i lærerkrefter. Ved IKS foreslår fakultetet å redusere antall opptaksplasser på bachelorprogrammene. Erfaringene viser at studenter som søker seg inn i bachelorprogrammene, reelt sett ønsker å ta årsstudium eller enkeltemner. Årsstudiet i engelsk er godt søkt, og det økes derfor med 12 plasser. Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) Det samfunnsvitenskapelige fakultet har en anslått studenttallsramme for 2014 på 3 765, inkludert her er 60 videreførte studieplasser som er finansiert av KD. SV foreslår et studentopptak på 1418 opptaksplasser for 2015-16. Dette er 35 flere opptaksplasser enn i 2014. Fakultetets forslag til fordeling av opptaksplassene på studieprogram innebærer en beregnet studenttallsramme på 3765, og er dermed i samsvar med anslått studenttallsramme for 2015-16. 5/8
SV foreslår nullopptak til deltidsstudiet i bachelor nettsykepleie, samtidig som opptaksplassene overføres til bachelor i sykepleie. Begrunnelsen for nullopptaket er at det er for ressurskrevende for instituttet å ha to bachelorprogrammer. De digitale undervisningsmetodene som ble utviklet for nettsykepleierstudiet tas i bruk i det ordinære bachelorprogrammet. Det har vært søkt om å få opprette Y-vei for Bachelor i hotelledelse. Samtidig arbeides det med at kravet om ett års bransjeerfaring blir fjernet fra praksiskravet for opptak. Med forbehold om etablering av Y-veisopptak til bachelor i hotelledelse foreslås det en omfordeling innenfor studenttallsrammen til 40 og 13 plasser for henholdsvis ordinært og Y-veisopptak. For å sikre en økonomisk forsvarlig drift av bachelor i rettsvitenskap, foreslår SV en økning fra 35 til 50 opptaksplasser totalt for dette studiet. Rettsvitenskap er blitt tildelt 10 ekstra opptaksplasser finansiert av KD fra 2014. SV foreslår en økning fra 120 til 125 opptaksplasser for bachelor i økonomi og administrasjon. Effektivisering av veiledningen på dette studiet vil gi økt kapasitet. Dette er et godt søkt studie med gode kandidater. Toårig master i økonomi og administrasjon har i mange år hatt gode søkertall. Instituttet ønsker å åpne for flere spesialiseringer. I tillegg er det mulighet for internasjonalt opptak til studiet med en egen opptakskvote. SV foreslår å øke opptaket på dette studiet fra 80 til 90 opptaksplasser. Når det gjelder bachelor i rettsvitenskap, bachelor i økonomi og administrasjon og toårig master i økonomi og administrasjon har universitetet meldt inn til Kunnskapsdepartementet at det er mulig å øke kapasiteten på disse studiene. Det er derfor et håp om å få tilført nye studieplasser over statsbudsjettet 2015. Om UiS ikke får nye studieplasser til disse studiene over statsbudsjettet, må eventuelle studieplassendringer gjøres innen fakultetets studenttallsramme. Master i dokumentarproduksjon har opptak annet hvert år. Det er problematisk å få tilstrekkelig mange kvalifiserte søkere til studiet. Dessuten vil en økning kreve økte personalressurser. SV foreslår derfor å videreføre opptaket fra 2013 på 10 opptaksplasser. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har en anslått studenttallsramme for 2015 på 2 320, inkludert her er 70 videreførte studieplasser som er finansiert av KD. TN foreslår et studentopptak på 818 opptaksplasser for 2015-16. Dette er 18 opptaksplasser mer enn i 2014. Fakultetets forslag til fordeling av opptaksplasser på studieprogram innebærer en beregnet studenttallsramme på 2321. Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN) jobber for tiden med utredningen av nytt grunnstudium innen bioingeniør. Målet er at dette studiet er i virke fra høsten 2015. TN vurderer dette studiet som viktig i for å styrke utviklingen av UiS sitt strategiske samarbeid med SUS. Når det gjelder økningen i antall opptaksplasser til et eventuelt nytt tilbud, påpeker fakultetet at instituttet, eventuelt fakultetet bør klare å omdisponere studieplasser til bioingeniør innenfor den opptaksrammen fakultetet allerede har. IMN planlegger å samarbeide med lærer-/lektorutdanningen for å få til et tilbud om årsstudium i matematikk som en egen fordypning i lektorutdanningen. Fakultetet ser et behov for økt kapasitet på årsstudiet i matematikk som et mulig resultat av et slikt samarbeid, og foreslår å øke opptaksrammen på årsstudiet i matematikk med 5 plasser. Petroleumsteknologi er et av de strategiske satsningsområdene til fakultetet, og det foreslås derfor å øke opptaksrammen for masterprogrammet i petroleumsteknologi, reservoarteknologi med 5 plasser i det lokale opptaket. TN foreslår at økningen i opptaksplasser bør tas som en omdisponering internt mellom studieprogrammene på fakultetet. TN peker på den uheldige bemanningssituasjonen ved institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM). For å opprettholde kvaliteten på det toårige masterprogrammet i offshoreteknologi foreslås en midlertidig reduksjon i opptaksplasser for dette programmet. Dekan mener at fem studieplasser kan omdisponeres internt på fakultetet fra IKM til IPT. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren støtter sort sett forslagene fra fakultetene. Det er bra at fakultetenes planer har endt opp på den studenttallsrammen styret ba om. Direktøren har merket seg arbeidet fakultetene har lagt ned i prosessen, og at dette også har omfattet betydelige vurderinger i forhold til fakultetenes handlingsplaner. Resultatene av disse vurderingene er allikevel sparsomt formidlet, og universitetsdirektøren savner at 6/8
fakultetenes planer og strategiske vurderinger for programmenes opptaksrammer de nærmeste årene tydeliggjøres. Universitetsdirektøren har forståelse for at det er en krevende oppgave å flytte ressurser mellom institutter for å oppnå bedre studieprogramdimensjonering. Oppgaven vil være utfordrende allerede innenfor et fakultet, og i enda større grad om dette skal gjøres på tvers av fakulteter. Universitetsdirektøren har derfor bitt seg merke i de (få) tilfellene slik omdisponering er gjort, og vil berømme dette, samtidig som det registreres at fakultetene fra sin side ikke har planlagt omfordeling av studieplasser på tvers av fakultetene i 2015. Det er positivt at det allikevel er ansatser til økt samarbeid mellom fakulteter når det gjelder å styrke bredden i lektorutdanningen. Det mulige samarbeidet mellom IMN og lektorutdanningen er et godt eksempel på slik porteføljeutvikling som styret har ønsket å stimulere til de senere år. Nettopp lektorprogrammet er eksempel på utdanning som ligger vel til rette for bidrag fra alle tre fakultet. Direktøren hadde ønsket å se flere slike initiativ som bidrar til å dekke samfunnets behov. I dette konkrete tilfelle dreier det seg om videregående skolers behov, som bør dekkes bedre. Vi bør ha og synliggjøre lektorutdanningen bedre både i realfag (matematikk, fysikk, kjemi, biologi), i samfunnsfag (sosiologi/statsvitenskap, mm) og humanistiske fag (nordisk, engelsk, historie, religion, idrett, mm). Alle fagmiljø må levere delfag til lektorutdanningen, og dette må også synliggjøres i vår kontakt med omverdenen. Det er ikke nødvendigvis slik at disse fagene skal tilby masterutdanning som del av lektorprogrammet. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. En slik studieporteføljeutvikling er helt i tråd med institusjonens strategi, og universitetsdirektøren oppfordrer fakultetene til å søke samarbeidsløsninger for bedre å oppnå dette. Universitetsdirektøren mener det er fornuftig å legge til rette for deltidsstudier på grunnskolelærerutdanningene. Fakultetet må foreta en egnet omfordeling av studieplasser mellom heltid og deltid innenfor grunnskolelærerutdanningene. Universitetsdirektøren er også fornøyd med at Det humanistiske fakultet tar begynnende strategiske grep med hensyn til å omfordele studieplasser mellom institutter, og ser fram til at denne prosessen utvikles videre. Det er også positivt at institutt for kultur og samfunn vil utrede hvorvidt det er hensiktsmessig med en felles BA i stedet for en deling i engelsk, nordisk og historie slik det er i dag. Hvor lenge fakultetet skal bruke ekstra ressurser på bacherlorutdanninger må vurderes. Mens man tidligere har vurdert hvordan bachelor/master kan brukes inn i lektorutdanning, bør man bygge opp lærerutdanningene for deretter å vurdere hvor man eventuelt kan få til «å sy sammen» en bachelorutdanning for de studentene som måtte ønske det. Samtidig er Det humanistiske fakultet strengt tatt ikke et humanistisk fakultet lenger. Det er et fakultet som i hovedsak driver med lærerutdanning, og i tillegg har enkelte innslag av humaniora. Det vil være formålstjenlig å vurdere et navneskifte for å få navnet i takt med virksomheten, og for å vise hva vi faktisk har som fokus. Dette har også innvirkning på ressursbruk og langsiktig plan. Ved Institutt for musikk og dans i Bjergsted er studentopptaket lavt og opptaksplassene fylles ikke opp. Universitetsdirektøren er klar over at dette skyldes både sammensettingen av instrumentgrupper og at undervisningen ofte foregår en-til-en. Likevel er direktøren bekymret for at opptaksrammen ikke fylles. Direktøren forventer at det er en sammenheng mellom antall kandidater og de ressurser som anvendes, og ber fakultetet ha fokus på dette. Det samfunnsvitenskapelige fakultet foreslår en reduksjon til nullopptak for nettbasert sykepleieutdanning. Reduksjonen er rent operasjonelt begrunnet. Universitetsdirektøren vil ikke be styret gjøre denne endringen nå, før det er avklart hvorvidt endringen medfører en utvikling av institusjonens samlede studieportefølje som samsvarer med universitetets strategi. Dersom fakultetet legger fram en ny modell og struktur for sykepleieutdanningen der de digitale læringselementene er integrert, kan både instituttets operasjonelle mål og institusjonens strategiske mål ivaretas. Om en slik modell også ivaretar desentraliserte studentgrupper som ønsker å ta sykepleierutdanning som deltidsstudium, vil universitetsledelsen kunne vurdere omfordeling til ett program for opptaket i 2015. Universitetsdirektøren merker seg at ressursfordelingen mellom instituttene på Det samfunnsvitenskapelige fakultet er noe skeiv. For eksempel har Institutt for helsefag en basis som gjør dem i stand til å ha flere stipendiater på grunnbudsjettet. IMKS har dyre utdanninger (medie og journalistikk) som instituttet ikke har (nok) kompensasjon for i basisbevilgningen. Hvordan disse ulikhetene skal håndteres er ikke opplagt, men fakultetet må gjøre valg og se dette i et langsiktig perspektiv. Vil man ha de dyre utdanningene, må disse styrkes økonomisk. Alternativet er utfasing. Universitetsdirektøren ber Det samfunnsvitenskapelige fakultet vurdere hvordan de vil fordele midler mellom instituttene, satt opp mot langsiktig strategi. Økonomifagene ønsker sterk vekst, men har store problemer med å skaffe kompetente lærere. Samtidig har Statistisk Sentralbyrå i sine framskrivninger sagt at økonomer vil vi om ikke lenge ha overproduksjon av, i alle fall på masternivå. I de siste årene har vi sett at gjennomstrømningen i økonomifagene har gått ned etter som antall studenter har økt. Det er derfor en viktig strategisk vurdering om slik vekst er tjenlig, eller om det kan være bedre å konsolidere det vi nå har til kvaliteten bedres. Handelshøyskolen er avhengig av et stort studenttall for å gå rundt. 7/8
Bachelor- og masterutdanningene ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har gjennom flere år blitt effektivisert med relativt omfattende gjenbruk av fellesemner. Universitetsdirektøren stiller likevel spørsmål ved om det er hensiktsmessig å ha så mange varianter av masterutdanninger som fakultetet nå har. Disse studieprogrammene har lav opptaksramme og samtidig problemer med å fylle opptaksplassene. I tillegg har TN relativt dårlig gjennomstrømning sammenlignet med andre institusjoner med de samme utdanningene. Universitetsdirektøren ber Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet vurdere å bruke mer ressurser på bachelorutdanningene og mindre på de ikke oppfylte mastergradene. Hvorvidt de skal sette inn mer ressurser totalt på utdanning, må også gjennomgås. I KDs tildelingsbrev til Universitetet i Stavanger for 2014 peker departementet på at det som hovedregel ikke vil være hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Departementet forventer at styret følger dette opp. I våre programbaserte oversikter er det kun tall for det enkelte program som inngår. Emner som inngår i flere programmer gjør at undervisningstilbudet ofte gis til flere studenter enn dem som inngår i et enkelt program, slik at undervisningstilbudet vil kunne gis til grupper over 20 studenter også når programmene som deler på emnene har færre enn 20 studenter. Sett i forhold til tildelingsbrevets føringer vil denne type forhold ikke lenger kunne benyttes for å rettferdiggjøre at programmer tar sikte på opptak av færre enn 20 studenter. Universitetsdirektøren vil presisere at det innen 2016-2017 ikke skal være studieprogrammer med mindre enn 20 opptaksplasser. Forslag til vedtak: 1. Styret for Universitetet i Stavanger vedtar regulering av adgang til universitetets studieprogrammer og fastsetter opptaksrammene for de enkelte studieprogrammene slik de framgår av vedlagte tabell. 2. Fakultetene gis rom for å omdisponere opptaksmåltallene dersom søkertallene tilsier at slik omdisponering er nødvendig, men da innenfor den totale rammen som er gitt for det enkelte fakultet. 3. Styret ber fakultetene sørge for nødvendig overbooking i opptaket, slik at den fastsatte studenttallsrammen nås. Stavanger, 02.06.2014 John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandlere: Marit Cecilie Farsund og Stig Selmer-Anderssen 8/8
Opptaksrammer 2015 Plan 2015 STUDIEPROGRAM: Opptaks- Fakultetenes Studiets Beregnet plasser forslag opptaksr varighet Studenttall 2014 2015 (inkl nye f.o.m 2015) (langsiktig) HUMANISTISK FAKULTET Bachelorprogram i religion, kultur og globalisering 0 Bachelorprogram i historie 30 20 3 60 Bachelorprogram i engelsk språk og litteratur 30 20 3 60 Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur 14 12 3 36 Bachelorprogram i idrett/kroppsøving 25 30 3 90 Adjunkt- og lektorprogram i hum.fag 50 50 5 250 Grunnskolelærerutdanning 1-7 80 80 4 320 Grunnskolelærerutdanning 5-10, matematikk 40 40 4 160 Grunnskolelærerutdanning 5-10, norsk 30 30 4 120 Bachelor i førskolelærerutdanning 120 110 3 330 Bachelor førskole, deltid 50 60 3 180 Bachelor i utøvende musikk 30 30 3 90 Bachelor i dans 20 20 3 60 Årsstudium i utøvende musikk (grunnstudium) 10 10 1 10 Årsstudium engelsk 48 60 1 60 Årsstudium historie 47 47 1 47 Årsstudium nordisk 30 30 1 30 Årsstudium religionsstudier 30 30 1 30 Årsstudium kroppsøving/idrett 20 30 1 30 Årsstudium i drama 15 15 1 15 Årsstudium i kunst og håndtverk 10 10 1 10 NOMSA, Norsk språk og kultur for fremmedspråklige studenter 75 75 1 75 PPU heltid 50 50 1 50 PPU deltid 60 60 1 60 PPU musikk og dans 20 20 1 20 Masterprogram i utøvende musikk 18 18 2 36 Master i utdanningsvitenskap, spesialpedagogikk 20 20 2 40 Master i utdanningsvitenskap, spesialped -deltid 20 20 2 40 Master i utdanningsvitenskap, matematikkdidaktikk 5 5 2 10 Master i utdanningsvitenskap, matematikkdidaktikk- deltid 5 5 2 10 Master i utdanningsvitenskap, idrett 10 15 2 30 Master i utdanningsvitenskap, norskdidaktikk, heltid 10 5 2 10 Master i utdanningsvitenskap, norskdidaktikk, deltid 5 2 10 Mater i utdanningsvitenskap, pedagogikk 10 2 20 Master i barnehagevit., deltid 10 10 2 20 Master i lesevitenskap, heltid 10 10 2 20 Master i lesevitenskap, deltid 10 10 2 20 Master i Literacy studies, heltid 6 6 2 12 Literacy Studies, internasjonalt opptak** 4 10 2 20 Master i Literacy studies;deltid 10 10 2 20 Master i historiedidaktikk, heltid 10 10 2 20 Master i historiedidaktikk, deltid 10 10 2 20 European Master in Migration and I.R. 27 27 2 54 Historie fordypning 5 5 0,5 2,5 Engelsk fordypning 5 5 0,5 2,5 Nordisk fordypning 5 5 0,5 2,5 Religionsstudier fordypnin 0 5 0,5 2,5 Småbarnsped, veksler med barnehageped 40 40 0,5 20 Barnehageped., nettbasert 0 0,5 0 Musikkproduksjon/opptaksteknikk 10 10 1 10 Videreutd. i utøvende musikk 20 20 1 20 Postgraduate Diploma, Music Performance 5 5 1 5 Sannsynlig studenttallsramme 2015 inkl 40 nye/videreførte Sum: 1209 1240 2670 2670 studieplasser f.o.m 2015 **Internasjonalt opptak til program bør på sikt ha minimum 10 plasser
STUDIEPROGRAM: Opptaks- Fakultetenes Studiets Beregnet plasser forslag opptaksr varighet Studenttall 2014 2015 (inkl nye f.o.m 2015) (langsiktig) SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Bachelor i sykepleie, deltid 4 år 30 0 3 0 Bachelor i sykepleie 210 240 3 720 Bachelor i barnevern 100 100 3 300 Bachelor i sosialfag 80 80 3 240 Bachelor i hotelledelse 53 40 3 120 13 3 39 Bachelor i reiselivsledelse 80 80 3 240 Bachelor i revisjonsfag 50 50 3 150 Bachelor i økonomi og administrasjon 120 125 3 375 Økonomi og administrasjon, 5-årig masterløp 30 30 5 150 Bachelor i fjernsyns- og multimedieproduksjon 20 20 3 60 Bachelor i journalistikk 25 25 3 75 Bachelor i rettsvitenskap 35 35 3 105 Bachelor i sosiologi 80 80 3 240 Bachelor i statsvitenskap 43 43 3 129 Årsstudium i sosiologi 60 52 1 52 Årsstudium i restaurantledelse 14 20 1 20 Årsstudium i restaurantledelse, Y-veien 6 0 1 0 Masterstudium i endringsledelse 40 40 2 80 Masterstudium i intern. hotell- og reiselivsledelse 15 15 2 30 International Hotel and Tourism Leadership int.opptak 15 15 2 30 Masterstudium i samfunnssikkerhet 40 40 2 80 Masterstudium i økonomi og administrasjon 80 90 2 180 Master i kunst- og kulturvitenskap 0 0 2 0 Master i dokumentarproduksjon 0 10 1 10 /Master i helsevitenskap 65 65 2 130 Master i sosialfag 22 22 2 44 European Master in Social Work 25 25 0,8 20 Tverrfaglig veiledning 25 0 1 25 Kreftsykepleie 20 0 2 20 Anestesisykepleie 0 8 2 16 Intensivsykepleie 0 20 2 40 Operasjonssykepleie 0 10 2 20 Barnesykepleie 0 0 1 0 Helsesøster 0 25 1 25 Sannsynlig studenttallsramme 2015 inkl 60 nye/videreførte Sum: 1383 1418 3765 3765 studieplasser f.o.m 2015
STUDIEPROGRAM: Opptaks- Fakultetenes Studiets Beregnet plasser forslag opptaksr varighet Studenttall 2014 2015 (inkl nye f.o.m 2015) (langsiktig) TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET Forkurs for ingeniørutdanning 210 Master i teknologi (300 sp): Industriell økonomi, Petroleumsteknologi 13 15 5 75 Industriell økonomi, kjemi og miljø etc 10 13 5 65 Informasjonsteknologi 10 10 5 50 Offshoreteknologi 15 15 5 75 Petroleumsteknologi 35 43 5 215 Byutvikling og urban design 14 14 5 70 Konstruksjoner og materialer 15 15 5 75 0 Bachelor i ingeniørfag: 0 Elektro, y-veien 20 20 3 60 Elektro 35 35 3 105 Bygg 45 45 3 135 Data 40 40 3 120 Kjemi 20 20 3 60 Maskin 40 40 3 120 Petroleumsteknologi 60 60 3 180 Petroleumsgeologi 25 25 3 75 0 Realfagsstudier 0 Biologisk kjemi, bachelor 25 25 3 75 Matematikk og fysikk, bachelor 20 20 3 60 Matematikk, årsstudium 15 20 1 20 0 Master i teknologi(120 sp): 0 Industriell økonomi 30 30 2 60 Samfunnssikkerhet 10 10 2 20 Computer Science 10 10 2 20 Computer Science int.opptak 10 10 2 20 Automatisering og signalbehandling 15 15 2 30 Konstruksjoner og materialer, maskinkonstruksjon 10 10 2 20 Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorekonstruksjon 15 15 2 30 Environmental technology 10 10 2 20 Environmental technology int. opptak 10 10 2 20 Subsea Technology 10 10 2 20 Offshore technology, Marin and Subsea Technology, int.oppt. 10 10 2 20 Industrial Asset Management 15 10 2 20 Offshore technology, Industrial Asset Management, int.oppt. 10 10 2 20 Offshore technology, Risk Management, int.oppt. 10 10 2 20 Offshore technology, internasjonalt opptak, fordelt på tre linjer 0 2 0 Petroleum Engineering 0 2 0 Petroleum Engineering int.opptak 0 2 0 Petroleum Engineering, Naturgassteknologi 10 10 2 20 Petroleum Engineering, Natural Gas Engineering int. opptak 10 10 2 20 Petroleum Engineering, Reservoarteknologi 15 20 2 40 Petroleum Engineering, Reservoir Engineering int. opptak 10 10 2 20 Petroleum Engineering, Bore- og brønnteknologi 20 20 2 40 Petroleum Engineering, Well Engineering int. opptak 10 10 2 20 Boring 0 2 0 Boring, internasjonalt opptak 0 2 0 Risikostyring 20 20 2 40 Byutvikling og urban design 10 10 2 20 Petroelum geoscience engeneering 13 13 2 26 Petroelum geoscience engeneering int. opptak 10 10 2 20 Bærekraftig energiteknologi 0 2 0 0 Master i realfag (120 sp) 0 Biological Chemistry 10 10 2 20 Biological Chemistry int.opptak 10 10 2 20 Matematikk og fysikk 10 10 2 20 Matematikk og fysikk, int. opptak 10 10 2 20 Sannsynlig studenttallsramme 2015 inkl 70 nye/videreførte Sum: 800 818 134 2321 2320 studieplasser f.o.m 2015 Sannsynlig studenttallsramme 2015 inkl 170 nye/viderførte Sum UiS, totalt (høstopptaket): 3392 3476 134 8756 8755 studieplasser ifht 39/13