Himmel og hav. Venuspassasjen. Medlemsblad for Nysgjerrigper, 1 2004. 11. årgang

Medlemsblad for Nysgjerrigper, 1 2004. 11. årgang Avsender: Norges forskningsråd Returadresse: Nysgjerrigper Norges forskningsråd Postuttak St. Hanshaugen 0131 Oslo Venuspassasjen Himmel og hav

Skuddår i sikte TEKST: TERJE STENSTAD Feirer du toårsdag 29. februar, men er egentlig åtte kalenderår? Irriterer du deg over at du ikke kan feire «ordentlig» fødselsdag oftere? Da kan du slutte å irritere deg, for det er ingen løsning i sikte! I år dukker det opp en ekstra dag i kalenderen. Det er skuddår! Bløtkakene er nok ekstra store hjemme hos dem som endelig har mulighet til å feire bursdagen sin på bursdagen. Men hvorfor er det slik at vi legger til en ekstra februardag sånn cirka hvert fjerde år? Vi frisker opp noen viktige forkunnskaper aller først: Jorda er som en diger snurrebass som snurrer i bane rundt sola. Jorda bruker ett døgn på å snurre rundt seg selv, og ett år på å snurre rundt sola. Nesten, i hvert fall Jorda bruker nemlig 365,2422 dager på sin ferd rundt sola; eller 12 måneder og nesten en kvart dag. Dette regnet matematikere ut for mer enn 2000 år siden. Allerede i år 47 f.kr. ble den julianske kalenderen innført på grunnlag av disse utregningene. Hva gjorde de så med den siste lille kvarte dagen? Jo, de bestemte seg for at hvert fjerde år skulle de legge til én ekstra dag, slik at kalenderåret skulle jevne seg ut over flere år. Denne ekstra dagen ble kalt skuddårsdagen, og lagt til årstall som vi kan dele med fire. Marianne Løken er prosjektleder for Nysgjerrigper, og redaktør for bladet. Hei I årets første utgave av Nysgjerrigper, benytter vi anledningen til å gratulere alle som har bursdag 29. februar. I artikkelen ovenfor kan du lese om hvorfor vi legger til en ekstra dag hvert fjerde år. Du får også møte Eline som sendte oss mange spennende reisebrev fra Svalbard i fjor. Vel hjemme i Norge ser hun tilbake på oppholdet på Svalbard. Hvis du skal ut på en spennende reise eller bo i et annet land, er du velkommen til å sende oss reisebrev. Nysgjerrigper 1-2004 tar deg med på en reise ut i verdensrommet og ned i havdypet. De seneste årene har forskere funnet liv flere hundre meter under havbunnen. Samtidig utforskes stadig nye deler av verdensrommet. Hvis det finnes liv på andre planeter hvordan kan det se ut? Og klarer romsonden smart-1 å avsløre månens siste hemmeligheter? Helt til slutt vil vi fortelle om vårens store begivenhet: Prisutdelingen av Årets Nysgjerrigper 2004 under Venus-passasjen 8. juni. Vi legger ut mer informasjon om prisoverrekkelsen på nysgjerrigper.no, så følg med! 2 hei nysgjerrigper 1-2004, 11. årgang

Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i 1. 7. klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Paal Alme Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken Redaksjon: Stenstad Kommunikasjon www.stenstad.no Design og illustrasjon: www.melkeveien.no Forsidebilde: Getty Images. Dyphavsmarulk som lever i ekstreme havdyp. Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: 80 000 Nynorsk oversettelse/ språkkonsulent: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55 Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 73 32 Internett: www.nysgjerrigper.no E-post: nys@forskningsradet.no Norges forskningsråd ISSN: 0804-7502 MILJØMERKET 241 393 Trykksak Innhold Skuddår i sikte......................... 2 Om: Skuddår, kalender, matematikk Tema: Livet i havdypet.................... 4 Om: Dyphav, havbunn, nye arter, ubåt, vulkan, mikroorganismer, blekksprut, ny forskning Forskerfabrikken: Luftige eksperimenter......... 8 Om: Eksperimentering, vind, luft, lufttrykk Rare frosker.......................... 11 Om: Frosker, amfibier, ny art, ny forskning, geografi Mannen med to graver.................... 12 Om: Kristoffer Columbus, oppdagelsesreise, DNA-analyse, ny forskning Kryssord / Vet du svaret?.................. 14 Nysgjerrignøtta / Løsning på kryssord........... 15 Rul(l]er på Mars........................ 15 Om: Astronomi, planeten Mars, roveren Spirit Undringsrom: Byggeplassen................. 16 Om: Tall, teknologi, konstruksjon, spill, matematikk, spill, lek Årets Nysgjerrigper og Venus-passasjen.......... 18 Om: Konkurransearrangement, Venus, astronomi Årets Nysgjerrigper: Konkurranseutlysning 2004.... 20 Stiv kuling ved Pollen skule / Hvor kommer vinden fra?. 20 Om: Vind, elevprosjekt, konkurranse Jentene og ørnene....................... 22 Om: Ørn, elevprosjekt, konkurranse Skal avsløre dei siste løyndommane ved månen...... 23 Om: Månen, astronomi, ny forskning Matematiske utfordringer................... 24 Om: Matematikk, nøtter Livet etter Austfjordneset Eline ser tilbake....... 26 Nysgjerrigper neste utgave................. 27 Liv i verdensrommet...................... 28 Om: Mulig liv i verdensrommet, ny forskning Rundt omkring......................... 31 Om: Ny forskning, kyssing, Valentins dag, søvn, hukommelse, instrumenter, musikk, hvalross Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser sammen med bankgiro. Deretter mottar du bladet Nysgjerrigper fire - seks ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster 100 kroner i året. Både elev og lærer får hver sin avis (maks. 30 eks.) Klasse medlemmer mottar ikke velkomstpakke. Navn på medlem (eller skole og klasse):........................................................................................................ Adresse:............................................................. Postnummer:........ Poststed:....................Fylke................. Fødselsdato og -år:..................telefon:............................ Foresattes/lærers navn:.................................................. Medlems/lærers e-post:................................................. Foresattes/lærers underskrift:............................................ Antall elever og lærer(e) i klassen:........................................ Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo www.nysgjerrigper.no nysgjerrigper 1-2004, 11. årgang innhold 3

TEMA LIV I HAVDYPET På tokt Inntil for få år siden visste ikke forskerne at det finnes liv langt inne i jordkloden. De siste årene har norske forskere kartlagt liv flere hundre meter under havbunnen. forskerne blant annet se lavastrømmer og leire, svamper og dypvannsreker. Og marin snø rester og avfall etter dyr og planter som hele tiden drysser ned på havbunnen. TEKST: TERJE STENSTAD Midt på 1990-tallet oppdaget den norske geologen Ingunn Thorseth mikroorganismer som lever i rester av vulkaner. Mikroorganismer er ørsmå livsformer som er svært viktige for alt annet liv på jorda. Oppdagelsen fikk Ingunn til å tro at det også gikk an å finne liknende liv i havbunnen. Hun hadde nemlig funnet spor av mikroorganismer i prøver fra Stillehavet. 3500 meters dyp Sommeren 1998 dro en av Ingunns kollegaer, Rolf Birger Pedersen, for å finne ut om teorien stemte. Rolf Birger entret en av de russiske MIR-ubåtene, og begav seg ned til 3500 meters dyp sammen med russiske og amerikanske forskere. Dykket fant sted nær Svalbard, og målet var å ta prøver i havbunnen langs vulkanene på Den midtatlantiske ryggen. Ned i mørket Aldri før hadde noen vært på et slikt dyp i dette området. Det ble en spennende reise ned i dypet; en tur som tok en og en halv time. Allerede da ubåten passerte 100 meter, var det bekmørkt. Mannskapet slo derfor på ubåtens kraftige lyskastere. Selv med disse var det bare mulig å se ti korte meter framfor seg. Nede på bunnen kunne Her nede på bunnen tok de prøver. Ubåten var utstyrt med gripearmer, klør, som de benyttet til å ta løs biter fra lavastrømmene. Lavaen ble lagt i en kurv som ble med ubåten opp til overflaten. Det første livet på jorda? Prøvene ble undersøkt av forskere ved Universitetet i Bergen. Som de hadde trodd, var det mikroorganismer i vulkanrestene. Forskerne klarte dessuten å ta ut DNA og bestemme type bakterie. Noen av bakteriene lever av hydrogen, mens andre spiser jern fra den steinen de lever på. Det helt spesielle med disse organismene er at de får energien sin fra jor- 4 tema: liv i havdypet nysgjerrigper 1-2004, 11. årgang

under På bildet ser du en ubåt som brukes til utforskning av dyp helt ned til 6000 meter. Det er plass til tre personer i ubåten som har nok oksygen til å være i dypet i fem timer. Ubåten har fangarmer som forskerne kan bruke til å samle prøver fra havbunnen. Denne ubåten ble brukt til å undersøke vraket av skipet Titanic. FOTO: GV-PRESS/SCIENCE PHOTO LIBRARY das indre. Alt annet liv på jorda får sin energi fra sola. Dette gjør at denne forskningen kan si en hel del om utviklingen av liv på vår egen klode. Kanskje var det i nettopp denne typen miljøer at livet oppstod? Hvordan har mikroorganismene kommet inn i havbunnen? Hele tiden bobler og syder det i vulkanene langs Den midtatlantiske ryggen. Når vulkanutbruddene inntreffer, velter det fram lava som holder hele 1200 grader Celsius. Når lavaen avkjøles, tar mikroorganismene bolig. Gradvis trenger disse seg inn i sprekker og bosetter seg i den nye havbunnskorpa som vulkanene danner. Over lang tid legger lagene med lava seg over hverandre, og blir nye bidrag til det som kalles dypiosfæren. Gjennom millioner av år har dypiosfæren vokst til 400 meter med lava. Her heises ubåten MIR fra følgeskipet klar for utforsking av havdypet. Den norske forskeren Rolf Birger Pedersen var om bord i en slik ubåt på ett av sine forskningstokt. FOTO: KLOCKARGÅR- DENS FILM AB. nysgjerrigper 1-2004, 11. årgang tema: liv i havdypet 5

TEMA LIV I HAVDYPET Tenk at vi mennesker vet mer om planeten Mars enn om havdypet på vår egen klode! Nå er forskerne på opp dagelsesferd for å finne ut hva som egentlig foregår i dypet. TEKST: INGRID SPILDE Forskerne har oppdaget massevis av liv i havdypet. Alt fra fisk, blekksprut og maneter til bitte små dyreplankton. I forskningsprosjektet MAR-ECO samarbeider forskere fra mange land for å finne ut mer om livet ved Den midtatlantiske ryggen, som er en gedigen undersjøisk fjellkjede i Atlanterhavet. Kanskje vil de oppdage både ukjente maneter og kjempeblekkspruter der nede. Nytt utstyr Helt til i dag har det vært både vrient og veldig dyrt å komme seg ned til bunnen. Men nå har forskerne endelig fått skikkelig utstyr. Sterke, ubemannede ubåter suser rundt flere tusen meter under overflata, og tar bilder og videofilm med superavanserte undervannskamera. Bak på båten stikker det ut en lang ledning, som rekker helt opp til et skip i overflata. Der sitter forskerne og styrer hele moroa, akkurat som et dataspill. Det finnes også bemannede ubåter, og fartøyer som kan styres med lyd. Dessuten bruker forskerne trål. Det er en slags kjempediger undervannshåv, og når man sleper den etter en båt, soper den med seg alt som svømmer rundt i vannmassene. De største trålene er så digre at man kunne ha puttet hele Eiffeltårnet nedi. Ekspedisjon i sommer MAR-ECO-forskerne har vært nede i dypet og kikket flere ganger allerede, men gjør det viktigste toktet først til sommeren. Forskerne skal tråle og søke med ubåter fra juni til august. Det snør under vann! Det drysser ofte hvite snøfiller over fjelltoppene her oppe på land, men visste du at det laver ned på havdypene også? Jo da. Der nede faller julesnøen året rundt, men den er ikke laget av frossent vann. Undervannssnøen er nemlig rester av døde alger fra overflata, og bæsj fra fisk og andre dyr. De små fnuggene daler sakte ned igjennom vannmassene, og derfor kaller forskerne dem for marin snø. Etter å ha sunket gjennom mange kilometer med vann drysser snøen til slutt ned på nesa til skapningene som bor på bunnen. Men tror du dyrene i havet synes søppelsnø er ekkelt? Niks. Grynene fra overflata er nemlig yndlingsmaten til bakterier og småkryp både i vannet og på bunnen. Sist sommer dykket noen modige forskere ned til 4500 meters dyp i ubåten sin. Der nede oppdaget de at det snødde tett, og at fnuggene hadde lagt seg som et tynt teppe på bunnen. Kanskje er det dette laget av søppelsnø som holder livet i dypet i gang? FOTO: GETTY IMAGES 6 tema: liv i havdypet nysgjerrigper 1-2004, 11. årgang

Ribbemanet en type manet forskerne vet lite om. FOTO: ULF BÅMSTEDT Undervannsfjell Visste du at de aller største fjellene i verden ligger under vann? Midt ute i de store havene strekker kjempelange fjellkjeder seg tvers over kloden, og de villeste toppene er høyere enn Mount Everest. Blekksprut MAR-ECO-forskerne håper selvfølgelig på å finne helt ukjente dyr i dypet, både i vannmassene og på bunnen. Er de riktig heldige, snubler de over noen ordentlige sværinger. Den midtatlantiske ryggen er en slik undersjøisk fjellrygg. Den ligger midt ute i Atlanterhavet, og går hele veien fra Polhavet i nord til Sørishavet i sør. På langs av hele ryggen løper det en kjempesprekk, ofte flere tusen meter dyp. Ikke rart forskerne fra MAR-ECO er nysgjerrige! Det finnes liv på alle dyp. Men i havet er det stikk motsatt av på land. Jo høyere opp du kommer, jo mer liv finner du. Forskerne skal undersøke toppene på fjellkjeden og noen tusen meter nedover sidene. Det er mye vi ikke vet om dyrene der nede, sier Odd Aksel Bergstad fra Havforskningsinstituttet. Det er ikke umulig at det dukker opp nye maneter og blekkspruter både på bildene og i trålen. Da er det godt at utstyret er solid laget. De største blekksprutene i verden kan bli opptil 20 meter lange og veie et helt tonn. Forskerne vet allerede at det finnes ukjente kjempeblekkspruter i havet. De er kanskje observert noen få ganger, eller de har flagret forbi et kamera, men ingen vet hvilken art de hører til, eller hvor de holder hus. Kanskje bor de rundt fjelltoppene i Den midtatlantiske ryggen? Langarmet blekksprut som lever i dyphavet. FOTO: MIKE VECCHIONE Du kan følge med på mar-ecoekspedisjonen i sommer: www.mar-eco.no Dyphavsmarulk. FOTO: GETTY IMAGES nysgjerrigper 1-2004, 11. årgang tema: havdypet skal utforskes 7

ved Hanne S. Finstad Har du pusta og pesa i motbakke i motvind? I så fall har du kjent noko av det lufttrykket kan gjere. Det er forskjellar i lufttrykk som skaper vinden du kjempar imot. Samtidig må lungene forandre på lufttrykket for at du skal klare å puste ut og inn. Lufttrykk er morosamt å eksperimentere med. Du kan for eksempel lage ein luftpute-cd. Du treng ikkje ein svær båt og kraftig motor for å lage ein luftputefarkost. Nei, du kjem langt med ei cd-plate og litt til: Slik gjer du 1 Lim trådsnella midt på cd-plata slik at holet i snella kjem rett over holet i plata. 2 Fest ballongen oppå trådsnella. Ei cd-plate som ingen har bruk for 3 Blås opp ballongen frå undersida av cd-plata gjennom snella. Lim Ei glatt flate, f.eks. eit glattlakkert stovebord 4 Hald lufta inni ballongen med to fingrar til du har fått plassert farkosten på bordet. Ein ballong Ei trådsnelle 5. Slepp og sjå! Kva skjer? Lufta som trykkjer seg ut av ballongen, dannar eit lag av luft mellom cd-plata og bordet. Slik kan plata flytte seg bortover bordet på si eiga luftpute. Ho har nesten ingen friksjon (motstand) mot underlaget. Slike luftputefarkostar kan flytte seg både på land og på vatn. Denne farkosten kan òg sveve bitte litt over vatn. Berre prøv sjølv, for eksempel i badekaret. Då må du plassere plata vassrett over vatnet i det du slepper ut lufta frå ballongen. 8 forskerfabrikken nysgjerrigper 1-2004, 11. årgang

Ein Pringles-boks Med ein luftkanon kan du lage kraftige vindpust som eignar seg til å sløkkje stearinlys eller overause folk med parfymeduft. Slik gjer du 1 Hell snacksen i ein bolle og kos deg med den mens du jobbar. Saks eller skarp kniv Ein ballong Kraftig tape 2 Skjer metallbotnen av boksen med ein brødkniv. 3 Trekk ballongen som eit trommeskinn over botnen og fest han godt med tape. 4 Skjer eller klipp eit lite rundt hol midt i lokket. Det er viktig at holet er rundt med jamne kantar, og at det er plassert midt i lokket. Kanskje du treng hjelp for å få det til? 5 Set lokket på plass, tenn eit lys og sikt. Klarer du å sløkkje lyset med eit enkelt trommeslag? Kor langt unna kan du stå? Kva skjer? Når du slår på botnen, pressar du ein luftstråle gjennom det sirkulære holet. Dei luftmolekyla som kjem i kontakt med kantane, blir bremsa opp. Luftmolekyla i midten rører seg derimot med auka fart og blåser ut lyset viss du siktar riktig. Plasserer du litt parfyme i boksen, kan du lage ein duftkanon. Kanonen blir ekstra fin viss du målar han og pyntar han med glitter eller klistremerke. nysgjerrigper 1-2004, 11. årgang forskerfabrikken 9

Det er imponerande krefter i lufttrykk. Dersom du ikkje trur meg, bør du prøve desse to eksperimenta. SVEVANDE BOK Du treng Ein brødpose Ei tung bok LUFTPUTE BALLONGAR Med heilt vanlege ballongar kan du lage ei luftpute som kan bere menneske. Du treng Ballongar Slik gjer du 1 Blås opp 10 ballongar slik at dei har same storleik. Dei bør ikkje vere for oppblåste slik at dei sprekk veldig lett. 2 Fordel b a l lon ga ne så jamt du klarer, under plata du har fått tak i. 3 La først ein forsøksperson krabbe forsiktig oppå. Så ein til. Kor mange personar klarer ballongane å bere? Slik gjer du Legg posen flatt på eit bord med opninga mot deg. Legg boka midt oppå posen og blås inn i han. Kva skjer? Kanskje du kan lyfte meir enn ei bok? Eit bord eller ei plate av tre eller isopor. Det går òg an å bruke eit bord som ein snur på hovudet. Frivillige forsøkspersonar 4 Kor mange ballongar kan de ta vekk utan at det heile krasjar saman i eit stort ballongsmell? Kva skjer? Lufttrykket inni ballongane held dykk oppe. På same måte blir bilar og syklar lyfta opp frå bakken av lufttrykket i dekka. Fakta om lufttrykk Luft består av gassmolekyl som har masse. Derfor veg luft noko, sjølv om lufta er usynleg. Når vi står på bakken, er lufttrykket vekta av all lufta som fi nst over oss. Dess lenger vi kjem opp i lufta, dess lågare er lufttrykket. Kroppen vår trivst ikkje med for lågt lufttrykk, for då blir det frigjort gassar frå kroppen vår for eksempel oksygen frå blodet. Vanlege rutefl y har derfor ein trykkabin som skaper eit høgare lufttrykk. Får du sterkt behov for å sleppe ein promp når du er i eit fl y, kjem det truleg av at gassar i tarmen din har utvida seg fordi lufttrykket er lågare enn det kroppen er van med. Drikk du brus med kolsyre mens du fl yg, blir problemet endå større. Når du tek av med eit fl y, forsvinn luft ut av det indre i øyret mens fl yet stig. Det er fordi lufttrykket fell. Viss du får vondt igjen når du landar, kjem det av at luft trengjer seg tilbake igjen for å utlikne lufttrykket. Lufttrykket blir nemleg stadig større når fl yet nærmar deg bakken. 10 forskerfabrikken nysgjerrigper 1-2004, 11. årgang

Rare frosker Froske-tjukkasen er så liten at den får plass i håndflaten din. FOTO: S.D. BIJU & F. BOSSUYT Fakta om amfibier Frosken er et amfibium. Amfibiene (frosker, padder og salamandere) har levd på kloden vår i mer enn 250 millioner år de dukket opp nesten 100 millioner år før dinosaurene. Mange av amfibiene er i dag truet av utrydding. Vi har seks arter amfibier i Norge: frosk, spissnutefrosk, padde, damfrosk, liten salamander og stor salamander. TEKST: INGRID SPILDE/ TERJE STENSTAD Nylig oppdaget to forskere en lilla tjukkas som hoppet rundt i fjellene i India. Den er så liten at den får plass i håndflaten din, og har verdens merkeligste snute. Frosken er sju centimeter lang og har fått det velklingende navnet Nasikabatrachus sahyadrensis. Forskerne tror froske-arten kan ha hoppet rundt i så mye som 130 millioner år. I eventyret blir gjerne frosken forvandlet til en prins. I virkeligheten er det slik at amfibiene forvandler seg fra rumpetroll som puster med gjeller under vann, til voksne som først og fremst puster i luft. Gjennom huden kan de også ta opp oksygen fra vannet. FOTO: SCANPIX Det finnes mange andre rare frosker, og sikkert mange som ennå ikke er oppdaget. I Afrika finnes det en frosk med pels langs sidene. Og monsterfrosken Rana goliath er 40 centimeter og veier like mye som 15 literkartonger med melk! I Australia lever det en frosk som spiser alle eggene sine etter å ha lagt dem, og som hoster opp et helt kull med fiks ferdige barn noen uker senere. Men forskerne har foreløpig ikke kommet over frosker som forvandler seg til prinser hvis man kysser dem Den lilla frosken er funnet i fjellene Ghats vest i India. Området regnes som et av verdens åtte viktigste områder for biodiversitet. Det vil si et område som rommer mange spesielle arter som gjerne ikke finnes andre steder i verden. nysgjerrigper 1-2004, 11. årgang rare frosker 11

FOTO: GV-PRESS Mannen med to graver Maleri av Kristoffer Columbus. De fleste døde mennesker får én grav. Unntatt oppdageren Kristoffer Columbus. Han har fått to. TEKST: INGRID SPILDE Det er vårt skjelett! Spanjolene påstår at skjelettet til Kristoffer Columbus hviler i en kiste i den spanske byen Sevilla. Innbyggerne i Den dominikanske republikken mener derimot at beina er gravlagt i hovedstaden Santo Domingo. Det er jammen ikke så lett å vite hvem som har rett. Columbus er nemlig et av de mest bereiste likene i verden, og har vært innom begge stedene. Men snart kan smarte genforskere få slutt på krangelen. Det omreisende lik Da Kristoffer Columbus døde i 1506. ble han først begravd på en liten kirkegård i den spanske byen Valladolid. Der fikk han ikke bli særlig lenge. Etter tre år ble liket gravd opp igjen, og fraktet til Sevilla. Men familien visste godt at oppdageren helst ville hvile på øya La Española, som nå hører til Den dominikanske republikken. I 1537 fikk de endelig sendt ham av gårde. Her lå det gamle liket i ro i over to hundre år. Men i 1795 ble hele øya erobret av Frankrike. kastet ut av Cuba også, og så var det bare å ta spadene fatt igjen. Denne gangen flyttet de kista hele den lange veien tilbake til Sevilla, og begravde den i Santa Maria-katedralen, hvor den ligger den dag i dag. Kanskje. I 1877 fant nemlig dominikanerne en kiste med inskripsjonen «Don Cristobal Colon», som er Kristoffer Columbus navn på spansk. Ha! Spanjolene har fått med seg feil kiste! tenkte dominikanerne. Og siden den gang har de to nasjonene kranglet om saken. Men snart kan de få vite hvem som har rett. Genene forteller Nå har nemlig genforskere gravd opp den spanske kista til Columbus enda en gang. I tillegg har de fått tak i en boks med restene etter Columbus sønn Hernando, og en liten eske med skjelettet til oppdagerens bror. Planen er å fiske ut beinmarg fra alle likene, for å finne fram til arvestoffet (DNA). Hvis genene i de tre prøvene er ganske like, betyr det at likene er i slekt, og at det virkelig er den store Columbus som hviler i Sevilla. Franskmennene skal i hvert fall ikke få Columbus! tenkte spanjolene, og dermed gravde de oppdageren fram igjen og tok ham med seg til Havanna på Cuba. Men i 1898 ble spanjolene Columbus går i land i Amerika. FOTO: GV-PRESS 12 mannen med to graver nysgjerrigper 1-2004, 11. årgang

Columbus var her På 1400-tallet var det ingen europeere som ante at Amerika fantes. De trodde verden bestod av Europa og Afrika, og noen fantastiske land langt mot øst, med underlige navn som Kina og India. Men vitenskapsmennene hadde akkurat oppdaget noe rart: Jorda vi lever på, er egentlig en kjempediger kule! Slik så Columbus skip «Santa Maria» ut. Denne modellen står utstilt i byen Las Palmas på Gran Canaria. FOTO: GV-PRESS En fyr som het Kristoffer Columbus, tenkte derfor som så: Hvis jeg setter båten på vannet utenfor Spania og seiler mot vest, må jeg vel før eller senere klare å runde hele kloden og dukke opp igjen i Østen? Etter noen år klarte han å overbevise den spanske dronningen Isabell om at det var smart å finne sjøveien til India, og til slutt fikk han tre skip til å dra på oppdagelsesferd med. Mannskapet måtte han raske med seg fra fengslene i nærheten. Så bar det endelig av sted. Og ganske riktig. Etter et par måneder til sjøs fant oppdageren en hel masse øyer på den andre siden av Atlanterhavet. Senere gikk han i land på fastlandet også. Både Columbus og mannskapet var sikre på at de hadde ankret opp utenfor India, og at de fremmede folkene de traff, var indere. Først mange år etter at oppdageren var død, gikk det opp for europeerne at de faktisk hadde snublet over et helt nytt kontinent: Amerika. De amerikanske urfolkene har blitt hetende indianere helt til i dag. Kristoffer Columbus første ferd til Amerika. nysgjerrigper 1-2004, 11. årgang mannen med to graver 13

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Kryssord 16 20 17 18 19 21 22 Bortover 2 Ryke 5 Snor 8 Hann-elgen 10 Arne Fredriksen 12 Skole (på engelsk) 15 Tull 16 Tallord 17 Reaksjon på spørsmål 19 Høre hjemme 20 Perfektum av «leke» 22 Opplysninger 23 Jeg-meg, - deg 24 Tolke bokstaver 26 Rolls Royce 28 Jentenavn 29 Eltet 31 Obs! 32 Bladgrønnsakene 36 Boksen 37 Har greie på Nedover 1 Vondt, verre, 2 Konjunksjon 3 Romteleskop 23 24 36 28 31 4 Eik (gammeldags) 5 Skratte 6 Trekke inn 7 Der isbjørnen bor 9 På egen hånd 11 Ikke fjære 13 Kom til Amerika i 1492 14 Preteritum av «ose» 18 Hovedstaden i Yemen 21 Stor gruppe (på skolen) 23 Bestemt pronomen 25 Må 25 29 30 32 33 34 37 35 27 Skalldyr 30 Brukte akebrett 33 Anne Nilsen 34 Ikke på 35 Ubestemt artikkel 26 27 Vet du svaret? DYR 4 poeng 3 poeng 2 poeng 1 poeng Beveger seg ved hjelp av «sveiver» Har tenner som kan bli nesten 1 meter lange! Hører til sel-familien Et eksemplar av arten forvillet seg fra Svalbard til Oslo i fjor KJENT PERSON Santa Maria het skipet hans. Ligger gravlagt i Spania og/eller i Den dominikanske republikken Hadde tenkt seg til India, men oppdaget Amerika isteden. Fornavnet hans var Kristoffer eller Cristobal. LITT AV HVERT (individuelle spørsmål) Måles med Beauforts skala. 8. juni inntreffer dette astronomiske fenomenet. Datoen 29. februar har også et navn. Hvilket? 14. februar er kjærlighetsdagen. Dagen har også et annet navn. DYR: Hvalross KJENT PERSON: Kristoffer Columbus LITT AV HVERT: 4 poeng: Vind 3 poeng: Venus-passasjen 2 poeng: Skuddårsdagen 1 poeng: Valentins dag 14 kryssord vet du svaret nysgjerrigper 1-2004, 11. årgang

Rul(l)er på Mars TEKST: TERJE STENSTAD 4. januar kunne forskerne ved nasa i usa slippe jubelen løs. Etter flere mislykkede forsøk på å «erobre» Mars, landet roveren Spirit trygt i Gusevkrateret. Få timer senere sendte farkosten de beste bildene vi noen sinne har sett fra naboplaneten vår. Reisen har vart i mer enn 7 måneder. 30. mai la Spirit ut på sin ferd til den rode planet. Forskerne har valgt Gusev-krateret fordi de tror det har vært en stor innsjø der for lenge, lenge siden. Spirit skal ta stein- og fjellprøver fra planeten. Leste du om ekspedisjonen Mars Express i forrige utgave av Nysgjerrigper? Den europeiske ekspedisjonen har dessverre ikke vært like vellykket. Første juledag landet Beagle 2 på en annen del av planeten. Siden har ingen hørt fra farkosten. Nå prøver forskerne å finne ut hva som gikk galt. Dette er ikke første gang en Marsekspedisjon har mislykkes. Mye skal klaffe når farkostene lander, og forholdene på planeten er røffe. Det er ofte kraftige stormer der, i tillegg til ekstrem kulde ned mot minus 131 grader Celsius. Roveren Spirit ruller nå rundt på Mars. Den er 1,5 meter høy, 2,3 meter bred og 1,6 meter lang, og skal kjøre 100 meter hver dag frem til begynnelsen av april. 25. januar landet roveren Opportunity på en annen del av planeten. Panoramabilde tatt fra Spirit. FOTO: NASA/JPL/CORNELL Følg Spirit og se ferske bilder fra Mars: http://marsrovers.nasa.gov/home/index.html Les om Mars Express på nysgjerrigper.no eller last ned nr 4-03 herfra. Nysgjerrignøtta Stadig fi nner forskerne nye arter både på land og i havet. Nå jakter forskerne på ukjent liv i havdypet. Hvordan tror du en av disse uoppdagete artene kan se ut? Tegn og forklar gjerne hvordan din dyphavsart ser ut. Send inn tegningen til: Nysgjerrigper Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Du kan også scanne tegningen og sende den på e-post nys@forskningsradet.no. Merk e-posten eller konvolutten: Nysgjerrignøtta 1-04 Frist: 15. mars. Fem vinnere får Nysgjerrigpers bok «Våre gåtefulle egenskaper» og bokmerke. E L G O K S E N V 10 11 R H E N A F 13 14 15 S C H O O L D I L L 17 18 19 T O S V A R B O 20 21 22 L E K T D A T A 25 26 27 D U L E S E R R 29 30 E M M A K N A D D E N B S A K K 32 33 34 35 U S A L A T E N E 37 E S K E N V E T R 28 23 24 V 2 3 4 5 6 7 O S E L I S S E 8 9 31 16 12 36 1 nysgjerrigper 1-2004, 11. årgang så urettferdig 15

SERIE UNDRINGSROMByggeplassen Er du glad i å bygge med lego eller andre ting? Her er noen tips til morsomme aktiviteter der du kan bygge, flytte, måle, beregne eller finne på andre morsomme ting med tall. Aktivitetene egner seg både hjemme og på skolen. TEKST: TERJE STENSTAD Pinner, fyrstikker Gjett hvor mange! Legg en haug pinner/fyrstikker på et bord. Se hvem som er flinkest til å gjette antallet. Eller legg mange fyrstikker etter hverandre og gjett hvor langt det er til sammen. Modellbygging: Hvor mange fyrstikker trenger du for å lage en modell av et dyr? Konkurrer med en eller flere se hvem som trenger færrest brikker. Hanois tårn Kjenner du Hanois tårn? Det består av tre pinner som står på hver sin treplate. På den ene pinnen trer du tre eller flere plater der den største ligger nederst, mens hver plate over blir mindre og mindre oppover søylen. Husk å lage hull i midten! Hvis du ikke tar deg tid til å lage et ekte tårn, kan du spille Hanois tårn på Internett. Selv om spillet er presentert på engelsk, er det veldig enkelt å bruke. Hvis du ikke får det til, viser dataspillet deg fasiten: www.mazeworks.com/hanoi/index.htm Hanois tårn handler om å tenke strategisk, der du skal søke etter mønster og systemer. Her handler det om vitenskapelig arbeidsmåte i praksis, med teori (hypotese), testing og resultat. Modellhus Ta kontakt med et arkitektkontor der du bor, for å skaffe et lite modellhus som de ikke lenger bruker. Slike hus er bygd som en bitte liten modell av et ekte hus. Slike hus er interessante å utforske, og du kan lære mye om målestokk og hvordan en arkitekt arbeider. Mål vinkler, høyde, bredde og omkrets. Geobrett Lag et spikerbrett med 5 5 spiker eller med 11 11 spiker. Skaff strikk i ulike farger til å tre rundt spikrene. Brettet kan brukes til ulike geometri-aktiviteter, spill og sannsynlighetsregning. 16 tema eller tittel nysgjerrigper 1-2004, 11. årgang