Hvorfor simulering ikke kan erstatte praksis

Like dokumenter
Direktiv 2005/36/EF betydning for utforming av fremtidige studieplaner sykepleie

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Vedtak i Statens helsepersonellnemnd

Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner - en introduksjon. Knut Astad, seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet

Gjennomføring av direktiv 2005/36/EF og 2013/55/EU

Forskrift om endring av forskrift av 14. desember 1993 nr om kvalifikasjoner for elektrofagfolk

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 169/1999 av 26. november om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

Anestesisykepleie - videreutdanning

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 84/2002 av 25. juni om endring av EØS-avtalens vedlegg VII (Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner)

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH

Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens område

En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller»

Anestesisykepleie - videreutdanning

Studieplan 2015/2016

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964

Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for styrer og pedagogisk leder i barnehage fra annen stat

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF

Studieplan 2017/2018

godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsloven)

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

Intensivsykepleie - videreutdanning

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

Kan reell pasientkontakt erstattes med simulering?

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

NOR/305L T OJ L 255/05, p

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2015/2016

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

EUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett

Master i tilpassa opplæring

Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014. av 27. juni 2014

Veiledede og vurderte praksisstudier

Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2005/36. av 7. september om godkjenning av faglige kvalifikasjoner

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

Studieplan 2017/2018

Utkast til Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid på elektriske anlegg og utstyr

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)

andre tjenester enn dem som er omfattet av

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/2001 av 28. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

1. Bakgrunn. 2. Gjeldende rett. 2.1 Barnehageloven

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

AssCE*-Assessment of Clinical Education, Bachelornivå

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Studieplan Medisin 2005 ************

Bli sykepleier samfunnet trenger deg

Kodeark for Det statistiske autorisationsregister

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2016/2017

SD-2, fase 2 _ våren 2001

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland

RÅDSVEDTAK. av 21. desember om fremming av europeiske utdanningsløp for yrkesrettet vekselopplæring, herunder læretid(*) (1999/51/EF)

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 74/1999 av 28. mai 1999

Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009. av 9. juni 2009

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere

Studieplan 2017/2018

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

Studieplan /1. Videreutdanning i ammeveiledning. Academic level and organisation of the study programme

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.

RÅDSDIREKTIV 92/51/EØF. av 18. juni 1992

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Barnesykepleie - videreutdanning

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Elæringsutvikling ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo. Per Grøttum

Årsplan Bachelor i sjukepleie studieåret 2015/2016

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om

Øvingsoppgaver til kildesøk i EU/EØS-rett

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALUTDANNING I KARIOLOGI

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett Tromsø

Studieplan. Studieår Vår Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3

Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 46/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 154/2018. av 6.

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2018/2019

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PROTETIKK

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

Transkript:

Hvorfor simulering ikke kan erstatte praksis Knut Astad, seniorrådgiver Høgskolen Betanien, torsdag 18. juni 2015

Generelt EØS-avtalen artikkel 30 For å lette adgangen til å starte og utøve virksomhet som arbeidstager og selvstendig næringsdrivende skal avtalepartene treffe de nødvendige tiltak, som fastsatt i vedlegg VII, for gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis og samordning av de bestemmelser som avtalepartene har gitt ved lov eller forskrift om adgangen til å starte og utøve virksomhet som arbeidstager og selvstendig næringsdrivende. Vedlegg VII direktiv 2005/36/EF 2

Historikk Direktiv 77/452/EØF Direktiv 89/549/EØF Direktiv 2001/19/EF Direktiv 2005/36/EF Direktiv 2013/55/EU (ennå ikke en del av EØS-avtalen) 3

Om direktiv 2005/36/EF Godkjenningsordninger: Generell ordning for godkjenning av kvalifikasjonsbevis Godkjenning som følge av yrkeserfaring Godkjenning som følge av minstekrav til utdanning Nytt: Godkjenning som følge av felles opplæringsprinsipper Beskrivelse av kunnskaper og ferdigheter etterfulgt av krav til organisering og innhold Minimumsbestemmelser Vedleggene er like forpliktende som hovedteksten, men lettere å endre ved at Europakommisjonen har fått delegert fullmakt 4

Modernisering av direktiv 2005/36/EF Sykepleier Krav til enten 12 år eller 10 års allmenn skolegang før start på opplæringen (artikkel 31 nr. 1) Minst tre år og 4600 timers opplæring, kan vises ved ECTS (artikkel 31 nr. 3) Noe endringer i artikkel 31 nr. 4, 5 og 6 Ny bestemmelse i artikkel 31 nr. 7 krav til "læringsutbytte" minimum at anvende følgende kompetencer, uanset om uddannelsen er taget på et universitet, ved en højere læreanstalt på et tilsvarende anerkendt niveau eller på en erhvervsskole eller gennem et erhvervsfagligt uddannelsesprogram inden for sygepleje. Vedlegget er ikke endret Europakommisjonen har fått delegert adgang til å endre vedlegg V til direktivet, med henblikk på å tilpasse det til de vitenskapelige og tekniske fremskritt 5

Teori artikkel 31 nr. 3 og 4 Artikkel 31 nr. 3 den teoretiske delen skal utgjøre minst en tredjedel av studietiden 1200 timer Teori må være veiledet undervisning Artikkel 31 nr. 4 definerer teori: Ved teoretisk uddannelse forstås den del af sygeplejerskeuddannelsen, hvor sygeplejeeleverne opnår den faglige viden og de faglige færdigheder og kompetencer, der kræves i henhold til stk. 6 og 7. Uddannelsen skal forestås af lærere i sygepleje og andre kompetente personer på universiteter eller højere læreanstalter på et tilsvarende anerkendt niveau eller på erhvervsskoler eller gennem erhvervsfaglige uddannelsesprogrammer inden for sygepleje 6

Praksis artikkel 31 nr. 3 og 5 Artikkel 31 nr. 3 minst halvparten av studietiden skal foregå i praksis 2300 timer Artikkel 31 nr. 5 definerer praksis: Ved klinisk uddannelse forstås den del af sygeplejerskeuddannelsen, hvor sygeplejeeleverne som en del af en gruppe og i direkte kontakt med raske eller syge enkeltpersoner og/eller grupper lærer at planlægge, yde og vurdere den samlede sundheds- og sygeplejeindsats, der er behov for, på grundlag af den viden og de færdigheder og kompetencer, de har tilegnet sig... 7

Praksis artikkel 31 nr. 5 forts. Skal lære å arbeide i grupper og hvordan en gruppe kan ledes hvordan generell sykepleie skal organiseres, herunder helseundervisning for enkeltpersoner og små grupper, innenfor helseinstitusjonen eller i samfunnet. Utdanningsarenaer: sykehus og andre helseinstitusjoner og i samfunnet, under tilsyn av sykepleielærere, andre kvalifiserte sykepleiere og annet helsepersonell 8

Kompetansekrav artikkel 31 nr. 6 (noe endret) a) tilstrekkelige kunnskaper om de vitenskaper som alminnelig sykepleie er basert på, b) kunnskap om yrkets art og etikk og om de allmenne prinsipper for helse og sykepleie c) Tilstrekkelig klinisk erfaring, bør tilegnes under tilsyn av kvalifisert sykepleiepersonell d) Evne til å delta i den praktiske utdanningen av helsepersonale og erfaring i samarbeid e) Erfaring i å samarbeide med annet helsepersonell 9

Kompetansekrav artikkel 31 nr. 7 (ny) a) Benytte den aktuelle teoretiske og kliniske viten, planlegge, organisere og gjennomføre b) Effektivt samarbeid med annet helsepersonell c) Hjelpe enkeltpersoner, familier og grupper til en sunn livsstil og selvpleie på grunnlag av kunnskaper ervervet etter nr. 6 d og e d) Selvstendig iverksette livsbevarende akutte tiltak og kunne gjennomføre tiltakene i krise- og katastrofesituasjoner e) Selvstendig kunne gi råd, veilede og støtte de som har behov for pleie f) Selvstendig sikre kvaliteten på sykepleien og kunne evaluere 10

Kompetansekrav artikkel 31 nr. 7 (ny) g) Kommunisere profesjonelt med og samarbeide med annet helsepersonell h) Analysere kvaliteten av pleien med formål på å forbedre egen utøvelse av yrket 11

Vedlegg V.2 5.2.1 Opplæringsprogram A. Teoretisk undervisning a. Sygepleje: Faglig orientering og erhvervsetik Almene principper for sundheds- og sygepleje Principper for sundheds- og sygepleje inden for: almen medicin og medicinske specialer almen kirurgi og kirurgiske specialer barnepleje og pædiatri barselshygiejne og pleje af moder og barn mental hygiejne og psykiatri geriatrisk pleje og geriatri 12

Vedlegg V.2 5.2.1 Opplæringsprogram b. Basisfag: Anatomi og fysiologi Patologi Bakteriologi, virologi og parasitologi Biofysik, biokemi og radiologi Diætetik Hygiejne: profylakse sundhedslære Farmakologi 13

Vedlegg V.2 5.2.1 Opplæringsprogram B. Klinisk undervisning Sundheds- og sygepleje inden for: almen medicin og medicinske specialer almen kirurgi og kirurgiske specialer barnepleje og pædiatri barselshygiejne og pleje af moder og barn mentalhygiejne og psykiatri geriatrisk pleje og geriatri hjemmepleje 14

Vedlegg V.2 5.2.1 Opplæringsprogram c. Sociale fag: Sociologi Psykologi Administrationsprincipper Undervisningsprincipper Sociallovgivning og sundhedslovgivning Erhvervets juridiske aspekter 15

Vedlegg V.2 5.2.1 Opplæringsprogram Klinisk undervisning Undervisningen i ét eller flere af disse fag kan ske inden for eller i forbindelse med de øvrige fag. Den teoretiske undervisning skal være afpasset efter og samordnet med den kliniske undervisning, således at de kundskaber og færdigheder, der er omhandlet i dette bilag, kan erhverves på fyldestgørende måde. 16

Konsolidert versjon av direktivet (ikke offisiell versjon) http://eur-lex.europa.eu/legal-content/da/txt/pdf/?uri=celex:02005l0036-20140117&from=en 17