Verdalskalk as Grunnlagt i 1991 Eid av: Franzefoss Bruk(55%) Faxe Kalk (Lhoist) (35%) Nordkalk (10 %) Tre anlegg: Tromsdalen Hylla Havna Omsetning 2007: ca 94 mill Ansatte: 47
Hylla Etablert i 1897. Produksjonskapasitet; 65 000 tonn brentkalk pr år Produserer også hydratkalk og ulike brentkalkprodukter Leverer både I bulk og pakket vare Hovedmarkedet er innenlandsmarkedet (ca 70 %). Dekker store deler av dette. Alt fra landbruk, industri, VAR og Miljø.
Kalksyklusen
Brent kalk Produksjon 1100-1200ºC, 24 timer Lettbrent, mellombrent og hardbrente varianter Styres av T, oppholdstid og type ovn. Hvordan måle egenskapene (T60, Tmaks, CO2-rest) CaO 98% Kalkstein, andre silikater Kjemisk aktiv. Reagerer med vann under sterk T- økning, høy ph (irriterende, etsende i kontakt med vann)
Verdal Havn Fra dette anlegget skipes det ut ca 500 000 tonn pr år. Det produserers også 25 000 tonn filler pr år.
Tromsdalen Brytningsvolum 2007; 930 000 tonn Anlegget har vært i drift siden 1968 Vi har ca 80 millioner tonn tilgjengelig innenfor dagens brytningsplan
Flyfoto innover i dalen
Karbonater Dolomitter og metamorfe marmorer Grovkrystalline marmorer og mindre metamorfe kalksteiner (Verdal) ca 500My K a l k s t e i n D o l o m i t t Høymetamorfe marmormer Sedimentære og lavmetamorfe kalksteiner. Mye fossiler. (ca 450My)
Bruksområder Kjemikalier Tannkrem Porselen Kunstig marmor Fasadestein Sement Fyllstoff i maling Fyllstoff i papir Fyllstoff i plast og gummi Skuremidler Sukkerframstilling Oppbevaring av frukt og grønnsaker Oljeleting Landbruk, jordbruk, skogbruk Gruveindustri Vannrensing ph-justering på prosessvann Slam- og avløpsbehandling Vassdragskalking Filler i betong Filler i asfalt Filler i mørtler, flytsparkler Til produksjon av Leca I Steinull (Glava og Rockwool) I stålframstilling - og andre metallframstillinger
Trinnene frem til PCC 1. Kalkstein (kalsiumkarbonat) + varme(gass) Brentkalk (CaO) + CO 2 På papirfabrikkene: 2. Brentkalk (CaO) + vann Hydratkalk (kalsiumhydroksyd) (slurry) 1. Hydratkalkslurry + CO 2 Kalsiumkarbonat (CaCO3) - PCC
Ulike former for PCC OPACARB PCC ALBACAR PCC Orthorhombic Aragonite PCC Median Particle Size: 0.4-2.0 µm Surface Area: 6-12 m²/g Scalenohedral Calcite PCC Median Particle Size: 0.8-2.2 µm Surface Area: 6-25 m²/g ULTRAPAQUE PCC ALBAFIL PCC Rhombohedral Calcite PCC Median Particle Size: 0.3 µm Surface Area: 7.5 m²/g Prismatic Calcite PCC Median Particle Size: 0.6-2.2 µm Surface Area: 4-12 m²/g
Ulike papirkvaliteter ved bruk av PCC Opacity Tensile LO LO HI HI Sizing Bulk LO LO HI HI Porosity OPEN CLOSED Typical Values ALBACAR HO Size µm 1.3 Area m²/g 12 ALBACAR LO MEGAFIL 2000 2.2 1.6 6 5.5 MD-1068 1.3 10
Hva skiller oss fra et vanlig pukkverk? Vi leverer til veldig mange ulike marked og bruksområder -> omfattende kvalitetskontroll med tre ingeniører og eget røntgeninstrument. Vi må ta hensyn til råstoffets kjemiske, fysiske og brenntekniske egenskaper. Strenge krav til kvalitetskontrollen da vi leverer til drikkevannsrensing og matproduksjon. Papirindustrien har også veldig strenge krav til kvalitet f.eks må innholdet av jernoksid være under 0,06 %
Produksjonsprøver Produksjonsprøver Sist oppdatert: 16.06.08 MgO % CaO % SiO 2 % Al 2 O 3 % Fe 2 O 3 % MnO % 0,45 54,90 0,19 0,09 0,056 0,003 0,078 0,425 0,034 0,015 0,0365 0,0005 387 30.05.08 16:00 VB-130/140-08 0,42 55,30 0,16 0,08 0,046 0,004 02.06.08 06:00 Vb-130/140-08 0,45 55,13 0,17 0,08 0,047 0,003 02.06.08 11:00 Vb-130/140-08 0,42 55,30 0,18 0,10 0,051 0,004 02.06.08 15:00 Vb-130/140-08 0,47 55,18 0,17 0,09 0,049 0,003 02.06.08 19.00 Vb-130/140-08 0,51 55,30 0,20 0,11 0,050 0,004 03.06.08 06:00 VB-130/140-08 0,43 54,95 0,18 0,09 0,047 0,004 03.06.08 12:00 VB-130/140-08 0,43 54,68 0,17 0,09 0,046 0,003 03.06.08 15:00 VB-130/140-08 0,51 55,26 0,17 0,09 0,055 0,004 03.06.08 19:00 VB-130/140-08 0,50 55,17 0,18 0,10 0,047 0,003 04.06.08 07:00 VB-130/140-08 0,48 55,17 0,17 0,09 0,045 0,004 04.06.08 11:00 VB-130/140-08 0,54 55,14 0,17 0,08 0,046 0,004 04.06.08 15:00 VB-130/140-08 0,48 55,09 0,20 0,11 0,056 0,004 04.06.08 19:00 VB-130/140-08 0,49 55,18 0,18 0,09 0,047 0,004 05.06.08 06:00 VB-130/140-08 0,47 55,11 0,18 0,09 0,049 0,003 05.06.08 11:00 VB-130/140-08 0,33 54,31 0,17 0,08 0,046 0,003
HMS Anlegget i Tromsdalen og på Havna er underlagt Fylkesmannen som forurensningsmyndighet mens anlegget på Hylla ligger under SFT På grunn av at vi brenner spillolje på Hylla, er vi underlagt kravene i avfallsforskriften. Dette medfører blant annet av vi har strenge grenseverdier og krav til kontinuerlig måling av avgassene fra pipa. I Tromsdalen har vi strengere krav til støyutslipp enn det som er vanlig for bransjen. Dette er også tilfelle etter at vi fikk endret to av vilkårene i utslippstillatelsen. Vi måler støvnedfall ved alle anlegg, og i Tromsdalen måler vi også støy og vannkvalitet. Dokumentasjonen av status er basert på målinger gjort av eksterne fagfolk.
Verdalskalks videre utvikling: 1. Produksjonskapasitet: Vi har nettopp vedtatt å investere 67 mill i oppgradering av eksisterende knuseverk for å øke produksjonskapasiteten. 2. Logistikk: Vi planlegger bygging av ny kai for lasting av båter opp til 50 000 tonn. Vi planlegger også bygging av transportband I tunnel fra Tromsdalen til Verdal Havn. 3. Areal og gruveplanleggeing Vi har fått endret eksisterende utslippstillatelse på to punkter. Utvidet utslippstillatelse, for 2 mill tonn. Sikre tilgang på ressurser som kan forsvare så store investeringer som vi planlegger og som kan gi drifta et 100 års perspektiv. Regulering av areal til lager for kalkstein og til jorddeponi.
Dagens knuseverk
Ny knusestasjon
Eksempel på hvordan en ny knusestasjon kan se ut
Oppgradert knuseverk: Dobler produksjonskapasiteten. Reduserer andelen 0-35 med mer med 14 % (tilsvarende 280 000 tonn ved full produksjon). Dette reduserer behovet for mellomlager. Bytter ut halvparten av dagens komponenter. Redusert utslipp av støv og støy. Bedre mulighet for å kjøre kampanjer av annen kvalitet -> bedre ressursutnyttelse
Våre viktigste utfordringer fremover: Areal til jorddeponi og mellomlager av kalkstein. Likebehandling. Det kommer nye nasjonale retningslinjer for produksjon av pukk, sand og stein. Vi må ha de samme vilkårene som andre. Vi er en bruker av veien på lik linje med alle innbyggere og næringsdrivende i Verdal. Vi må ha de samme vilkårene. Kommunen må ta en del vanskelige valg og se objektivt på vår virksomhet i forhold til annen virksomhet i kommunen. Kalksteinsforekomsten er den viktigste rødlistearten i Tromsdalen. Hvordan vil kommunen sikre denne for etterslekta?
Areal for mellomlager av kalkstein
Verdal Kommunes vedtak: Verdal kommune ber fylkesmannen vurdere følgende ved inngåelse av ny utslippstillatelse for Verdalkskalk AS ved Tromsdal kalksteinsbrudd: 1. Deling av utslippstillatelsen i to tidsintervall. En tillatelse før oppføring av nytt grovknuseanlegg og en ny utslippstillatelse etter at nytt anlegg er oppført. 2. Impulsstøy ved sprengning styres til bestemte tidsområder. 3. Boring og knusing styres til bestemte tidsområder hvor søn- og helligdager unntas. 4. Programmet for støyovervåkning gjennomgås. 5. Krav til sedimentasjonsbasseng med tilstrekkelig kapasitet for ved økt masseuttak. Krav til retningslinjer for drift av sedimentasjonsbasseng. 6. Vannprøveprogrammet gjennomgås og kvalitetssikres. Tiltak ved evt. lekkasjer fra Kvernhusbekken og Stormoengbekken vurderes også i forhold til samlet volum på sedimentasjonsbasseng.
Trafikale hensyn er av generell karakter Forts: 7. Tiltak ved nedsatt skogskvalitet i nærområdet. 8. Tildekking av transport på offentlig veg 9. Beplanting av skjermingsvollen mellom fylkesvegen og bruddet. 10. Gjennomføre trafikksikkerhetsvurdering for å avdekke de trafikale og sikkerhetsmessige forhold langs hele vegstrekningen 11. Utbygging av gang- og sykkelveg langs Havnevegen og Rv 72. 12. Oppstart/videreføring av utredningsarbeidet for transportband. 13. Støyskjerming langs veg der transporten går gjennom tettbebyggelse.
Hovedbruddet ferdig utdrevet i henhold til driftsplan
Kart over området The harbour The quarry
Harbour Quarry