Med lokalbanken i lomma..

ÅRET 2011 Med lokalbanken i lomma...

Leder 2011 har vært et år med stor aktivitet i Surnadal Sparebank. Vi har utviklet banken videre i riktig retning og har lagt et meget godt grunnlag for videre positiv utvikling. Foruten ordinær kunderettet bankvirksomhet har året vært preget av interne forbedringsprosesser, kompetanseutvikling, arbeid med tilpasninger til nye direktiver fra myndighetene og stor aktivitet rettet mot lokal samfunns- og næringsutvikling. Dette er aktiviteter som styrker banken både på kort og på lengre sikt. Som i alle år har vi hatt fokus på kundetilfredshet og på videre positiv utvikling av banken. Vår gode kundebehandling og konkurransedyktige betingelser på produkter og tjenester, har de siste årene gitt oss mange nye kunder. Det er tilfredsstillende å oppleve at mange av våre bankkunder også har blitt forsikringskunder. De har oppdaget at våre forsikringsprodukter har god kvalitet til konkurransedyktige betingelser. I tillegg ser våre kunder fordelen med å ha gode samtaler med våre dyktige rådgivere, og ha samlet bank og forsikringstjenester på samme plass. Vi har i 2011 brukt mye ressurser på kompetanseutvikling for å bli enda bedre rådgivere for våre kunder. Mange av bankens medarbeidere har gjennom året lagt ned stor innsats med forberedelser og gjennomføring av autorisasjoner for finansiell rådgivning og forsikringsrådgivning. Kundegrunnlaget, aktiviteten og veksten er av stor betydning for oss. Reduserte marginer på renten gjør vekst nødvendig for å opprettholde god nok inntjening. Veksten både innenfor og utenfor lokalmarkedet er nødvendig for at vi kan utvikle oss videre og også i fremtiden kan være en selvstendig lokal forankret sparebank med kompetente medarbeidere og konkurransedyktige betingelser. Myndigheter, långivere og innskuddskunder følger oss tett og er også opptatt av banken drives med god lønnsomhet. Surnadal Sparebank er en selvstendig, solid sparebank, med sterk forankring i lokalsamfunnet. Vi er organisert som en selveiende stiftelse, har full styring på bankens kapital og alle beslutninger tas lokalt. Vi styrket oss økonomisk i 2011, med en meget god innskuddsvekst, og en rimelig god utlånsvekst, og en stadig økende forsikringsportefølje Resultatet av den ordinære driften ble også bra. Etter at vi over flere år har hatt utfordringer med inntjeningen i vårt datterselskap Terra Eiendomsmegling Nordvest AS, besluttet vi i 2011 å avvikle virksomheten i selskapet. Det har ført til at vi foretatt en stor ekstraordinær nedskriving som bidrar til å gi banken et svakt resultat etter skatt i 2012. Den store nedskrivingen i 2011 skyldes delvis skattemessige disposisjoner, som vil gi banken redusert skatt i de kommende år. I 2011 valgte Surnadal Kommune å legge banktjenester ut på anbud. Vår strategi er å unngå kryssubsidiering, det vil si at vi ikke vil prise våre produkter og tjenester slik at vi taper penger på en tjeneste eller kunde, som vi må ta igjen i ekstra inntjening på en annen tjeneste eller kunde. Derfor valgte vi å gi Surnadal Kommune et tilbud som ville medført at vi ikke ville ha mer inntekt enn kostnad med å ha dem som kunde. Det var dessverre ikke tilstrekkelig. Vi er opptatt av å bidra til samfunns- og næringsutvikling i regionen, og har også i 2011 bidratt med betydelig midler og ressurser til dette arbeidet. Samarbeid med andre banker er av vesentlig betydning for oss som en mellomstor bank i norsk målestokk. Vi er medeier og medlem av sparebankalliansen og finans-konsernet Terra Gruppen. I Midt-Norsk Sparebankgruppe har vi et tett samarbeid med de øvrige Terra-bankene i Midt-Norge. Vi deltar aktivt, og er i flere sammenhenger en sentral aktør i alliansen og i samarbeidet. Dette gir oss et utstrakt og nyttig nettverk, blant annet innen kompetanseutvikling, erfaringsutveksling og felles prosjekter, som igjen bidrar til at vi blir en bedre bank. Teknologiutviklingen går i rasende fart. Denne utviklingen er det viktig at banken følger. Derfor har vi sammen med Terra Alliansen valgt å være offensiv på utvikling av nye digitale kanaler. I 2011 har vi lansert flere tjenester som gjør det enklere og raskere for våre kunder å få tilgang på bankens tjenester. Vi har også valgt å være offensiv på sosiale medier, som viser seg å bli en viktigere kanal for kommunikasjon med våre kunder. Med det arbeidet som er gjort og de aktiviteter som er gjennomført i 2011, har vi lagt et godt grunnlag for at vi også fremover skal være den beste banken for våre kunder, opprettholde vår selvstendighet og nå våre mål. Jeg vil benytte anledningen til å berømme alle bankens medarbeidere for stor innsats, entusiasme og engasjement i arbeidet med å utvikle banken videre og for å sørge for at våre kunder skal være mest mulig fornøyd med oss. Vi håper at du som kunde også i 2012 vil sette pris på vår service og våre produkter og tjenester! Surnadal 14. februar 2012 Allan Troelsen Adm. banksjef Ansvarlig utgiver: Surnadal Sparebank Grafisk design: Amfi Kreativ AS Opplag: 6.500 Tekst - eksterne intervju: Foto: Steinar Hasselø, Amfi Kreativ Steinar Hasselø, Bernt Idar Bø, Surnadal Sparebank Forside: Frode Næss Hansen (bilde i telefon/bakgr.). Fotomontasje: Amfi Kreativ 2

Leder Tillitsvalgte og ansatte 2011 FORSTANDERSKAPET: Leder Jenny Klinge Nestleder Bergsvein Brøske Dordi Kjersti Mogstad Per Gudmund Bøe Ragna Kvendset Tore Megård Nils Inge Aasgård Gunhild R. Angvik Anne Saltrø Polden Anders Karlsen Martinus Grønnes Ann Grete G. Sæter Palmer Vikan Margaret Aakvik Vatten Sverre Fiske Ruth Marit S. Dannevig Marit Fiske Nes Liv Dalsegg ANSATTE: Allan Troelsen Anne Ma Nyheim Astrid Mogstad Gulla Brit Hansen Brit Jorid Stendahl Brit Marie Blekken Elisabeth Dale Røttereng Evylyn Møst Even Øye Finn Ranes Geir Tore Holter Grete Aarnes Gunnar Grimstad Ingrid Øyen Sponås KONTROLLKOMITE: Nestleder: Magnus Snekvik Jan Jensen Johanne Vattøy Kine Bjørseth Kirsti Suter Storvik Kjersti Berset Knut Haugen Lilly Nyheim Liv Dalsegg Maret Heggset Marit Bergan Skar Marit Fiske Nes Odrun Gjerstad Ola Krangnes Ole Magnus Løwe Leder: Endre Seljebø P K Øye Randi Røe Megård Ruth Marit Schei Dannevig Svanhild Bævre Sverre Fiske Sverre Viken Tommy Pedersen Tor Faksness Vibeke Langli Gunn Sande Holtan (renhold) Yourdani Tekes (renhold) Magne Snekvik (vaktmester) Kari Berge (perm.) Kathrine Wasilewski (perm.) Medlem: Lina Mogstad STYRET: Leder: Inger Grete Lundemo Nestleder: Svein Settemsdal Styremedlemmer: Ella Sæter Nils Aakvik Jarle Fiske Ole Magnus Løwe Inger Grete Lundemo Styreleder Svein Settemsdal Nestleder Ella Sæter Nils Aakvik Jarle Fiske Ole Magnus Løwe Ansattevalgt 3

Duppedingsbanken Mobilen vil ta over - Vi vil ta vare på alle kundane våre, uavhengig av kva teknologi dei føler seg komfortabel med. Men mange vil nok gå over til å nytte banktenester via mobile einingar for framtida. Kunderådgjevar Kine Bjørseth har sett lyset - frå SmartPhonane og meiner dette er framtida for mange. Tidlegare i år fekk Surnadal Sparebank lansert ein ny og forbetra app for både iphone og Android-telefonar. Apps eller applikasjonar er programvare for mobile einingar som mobiltelefon og nettbrett. Via den nye appen kan du sjekke saldo og overføre pengar mellom dei ulike kontoane utan tidkrevjande innlogging. Sjølv om appen opnar for mange funksjonar, vil stadig nye kome til, som til dømes tilgang til forfallsoversikt, efaktura og betaling. Skal du utføre disse tenestene per i dag, kan dette gjerast i mobilbanken. Kine forstår at mange kan vere skeptiske til å ha lokalbanken i baklomma: - Det er lagt opp til at dette skal vere like sikkert som å bruke nettbanken på pc-en heime. Vi vil likevel rå til at ein aktiverer skjermlåsen på mobilen, slik at telefonen er sikra og uvedkomande ikkje får tilgang til din personlege informasjon. Mobilen kan også nyttast til å halde deg oppdatert gjennom vanleg SMS-varsling. Slik varsling kan aktiverast i nettbanken og ein kan be om å få melding på SMS når det blir endringar på kontoen din. Denne varslinga kan avgrensast til endringar over ein minstesum eller varsling til bestemte tidspunkt. Men kva med ipad og liknande nettbrett? - Det er også fullt muleg å bruke nettbrett. Appen fungerer til dømes på ipad, og det kjem truleg etter kvart ein eigen app for nettbrett. Kine trur også fleire og fleire vil gå over til å bruke nettbrett: - Det er mange som ikkje nyttar seg av nettbank, men eg ser ikkje bort frå at dei kan begynne med nettbrett. Det er langt enklare enn å gå vegen om pc-en og nettbanken der, og skulle nokon behøve hjelp er vi sjølvsagt behjelpelige med det. Andre nyvinningar? - Viss du er lei av å leite etter brikken som du treng for å logge deg inn i nettbanken, er det no muleg å logge seg inn i nettbanken utan kodebrikken så lenge du har mobiltelefonen tilgjengeleg. Tenesta blir aktivert i nettbanken, men så langt er det berre Telenor, Djuice og Talkmore som tilbyr denne løysinga. Vi håpar og trur at fleire operatørar kjem med i løpet av året. Det trur ho også mange av bankkundane gjer. For det ligg an til at mobilen blir Din nærmeste bankforbindelse på fleire vis i åra som kjem. Kunderådgjevar Kine Bjørseth 4 paywave - Terra først i Norden! Terra Kortbank er først ute i Norden med å lansere betaling med mobiltelefon kombinert med ei ny betalingsløysing for kredittkort. Løysinga fungerer slik at eit kredittkort i mobilen kommuniserer med betalingsterminalen. Så langt er det kjørt eit pilotprosjekt med gode tilbakemeldingar. Telenor har gjennomført eit forsøk der 250 personar fekk prøve ei slik løysing. 97 prosent av dei som var med likte denne måten å betale på så godt at dei vil nytte seg av det når ordninga blir lansert. BankAxess Det går no også an å nytte seg av BankAxess og forenkle betaling direkte frå bankkontoen på nett: - Vi vil likevel gå inn for at kundane våre helst brukar kredittkort når dei skal handle på nett. Forutan den sikkerheita som ligg i den utsette betalinga, vil ein til dømes også få gratis reise- og avbestillingsforsikring viss ein betalar minst 50 % av ei reise med kredittkortet, fortel Kine Bjørseth.

Marits DYREbare fisker Det er ikke lett... å stå imot ei slik skur av skryt som vår kunde Jack Jonsson sender mot oss. Men vi får stå han av og forbli like skjerpa for ettertida. Marit Solhaug Marit Solhaug driver Trondheims eldste dyrebutikk. Nå vil hun satse enda mer på akvariefisk og ny butikk i Trøndelags største kjøpesenter. - Jeg importerer akvarieartene selv direkte fra Singapore og det er mye spennende som kommer både av fisk, reker, ål og planter. Marit Solhaug starta Marit Zoo i 1981 og butikken holder nå til i Malvik Senter. Men når Sirkus Shopping (KBS) åpner i oktober, vil også Marit ha en butikk der: - Det er mye bra med å holde til i Malvik Senter, men jeg savner studenter og andre typiske drop-in-kunder som det er mer av nærmere Trondheim sentrum. Marit har valgt å spesialisere seg på akvarier, med fisk og andre arter og planter som pynter opp hjemme. Og, akvariene har fått hedersplassen i mange stuer: - Ja, de kan være noen skikkelig flotte møbler! Og det er faktisk enklere å ha et akvarium på 100 liter enn en fisk i en liten glassbolle. Akvarier er dessuten veldig enkle å reise fra. Du får kjøpt feriefôr som gjør at fiskene ikke trenger tilførsel av nytt fôr på et par uker. Og ett argument som også er viktig for stadig flere: Dette er en hobby som er midt i blinken for de som ikke kan ha andre kjæledyr på grunn av allergi. Akvariefisk gir nesten en nostalgisk følelse for oss som vokste opp da pausefiskene svømte hvileløse gjennom programfrie timer på NRK. De var avstressende å se på og mange av brukerne finner også i dag god mentalhygiene i å ha et akvarium hjemme. Marit er godt kjent for det brede utvalget av akvariearter og forteller at hun har kunder som reiser langt på fisketur: - Jeg har kunder fra både Molde og Kristiansund. Og de kommer gjerne igjen og igjen, for akvarier kan fort utvikle seg til å bli en livslang hobby. Men Marit har også et stort utvalg av utstyr for de som holder seg borte fra fiskefeltene: - Marsvin, kaniner, hamstre, undulater, hund og katt jo, vi har selvsagt også mye å tilby til de som foretrekker mer vanlige kjæledyr. For det er akkurat det store utvalget som har gjort det mulig for oss å holde på så lenge. Jack Jonsson gjør det ikke lett for oss. For selv om dette er et kundeblad fra Surnadal Sparebank, bør det som oppfattes som selvskryt porsjoneres rimelig forsiktig ut. Derfor understreker vi så blygt vi kan at dette ikke er våre egne ord, men en nordtrønders erfaringer med vårt trondheimskontor. Vi får bare la det stå til og få det overstått: Hvorfor oppsøkte du Surnadal Sparebank, Jack? - Vi, jeg og min samboer, skulle kjøpe hus i fjor sommer. Jeg oppsøkte derfor 8-9 banker for å høre om muligheter for lån. Surnadal Sparebank var en av disse og de skilte seg tidlig ut. Jeg ble tatt imot på en langt mer personlig måte enn hos andre banker. Foruten den gode kundebehandlingen, informerte de meg også uoppfordra om noen andre nyttige ting, som eksempelvis forsikringsordninger. Men det er vel rentebetingelsene som avgjør likevel? - Vel, jeg sto igjen med tre banker som hadde ganske like vilkår. Og når den banken som yter mest positiv kundebehandling også gir konkurransedyktige rentebetingelser, var valget enkelt. Jeg arbeider selv innenfor en sektor der kundebehandling er viktig, og da setter jeg ekstra stor pris på å se at også andre vektlegger det. Og nå har du vært kunde et halvårs tid og inntrykket er det samme? - Absolutt! Jeg får alltid den samme blide mottakelsen når jeg ringer til banken. For det er klart at det kan bli noen spørsmål når man skal skifte til en ny nettbank og bruke en ny mobil-app som man ikke er kjent med. Og jeg har alltid blitt tatt imot på en personlig og positiv måte. Så jeg har anbefalt banken til andre både til hverdags og i festlig lag. For det fortjener de! 5

Utdrag fra styrets Regnskapet 2011 Bankens driftsresultat før tap og verdipapir ble på 23,8 mill. kroner mot 22,7 mill. kroner i 2010. Resultat av ordinær drift etter tap før skatt ble på 17,9 mill. kroner mot 17,6 mill. kroner i 2010. En ekstraordinær nedskriving av verdien datterselskapet i Terra Eiendomsmegling på 8,8 mill kroner bidrar til at resultatet før skatt blir 9,2 mill. kroner. Den store nedskrivingen skyldes delvis at det overføres nytt konsern-bidrag til selskapet for å dra nytte av utsatt skattefordel i selskapet. Styret er fornøyd med driftsresultatet, men den store nedskrivingen i datterselskap medfører at styret ikke er fornøyd med bankens årsresultat. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble på 51,2 mill. kroner i 2011, som er det samme som i 2010. Dette utgjør 1,64 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 1,70 % i 2010. Det er en økning i kroner, men nedgang målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital. Nedgangen i % skyldes økt konkurranse og endret balansesammensetning. Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning ble på 5,4 mill. kroner mot 1,9 mill. kroner i 2010. I hovedsak er dette inntekter fra plassering av overskuddslikviditet i rentefond. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester økte fra 12,4 mill. kroner i 2010 til 15,6 mill. kroner. Økningen fra 2010 skyldes i stor grad flere kunder og økt salg av produkter som gir provisjonsinntekter. Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler ble negativ med 2,4 mill. kroner, mot positivt 4,9 mill. kroner i 2010. Tapet skyldes svak utvikling på Oslo Børs og andre verdipapir-marked. Samlede kostnader for banken ble 48,5 mill. kroner mot 43,8 mill. kroner i 2010. Kostnadene utgjorde 1,46 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, og 65,7 % av inntektene i 2011, mot henholdsvis 1,34 % og 64,0 % i 2010. Kostnadene har økt betydelig i 2011 i forhold til 2010 som følge av normal prisstigning, økte investeringer gjennom Terra Alliansen og at vi i 2010 hadde ekstraordinære reduserte kostnader i forhold til pensjons-reformen som ble innført. Bokførte tap på utlån utgjorde netto 3,4 mill. kroner. Dette er en reduksjon på hele 6,5 mill. kroner i forhold til 2010. De bokførte tapene utgjorde 0,13 % av brutto utlån i 2011, mot 0,40 % i 2010. Den store differansen skyldes store bokførte tap knyttes til noen få enkeltengasjement i 2010. Styret mener at det med de tapsvurderinger som er gjennomført og de nedskrivninger som er foretatt, er tatt høyde for den tapsrisiko som måtte ligge i bankens låne- og garantiportefølje. Bankens forretningskapital, som defineres som summen av bankens forvaltningskapital og utlån plassert i Terra Boligkreditt, utgjorde 3.334 mill. kroner per 31.12.2011, mot 3.258 mill. kroner i 2010. Det tilsvarer en økning på 2,3 %. Inkludert lån plassert i Terra Boligkreditt økte bankens utlån med 147 mill. kroner i 2011, som er en økning på 5,5 %. Inkludert Terra Boligkreditt har banken lånt ut 2.810 mill. kroner. Inkludert Terra Boligkreditt økte utlån til personkunder med 5,0 %, utlån til landbruk økte med 8,2 %, og lån til øvrig næringsliv med 7,2 %. Bankens totale innskudd fra kunder økte med 179 mill. kroner og 10,3 %, til 1.927 mill. kroner pr. 31.12.2011. I 2010 var det en økning på 222 mill. kroner og 14,6 %. Innskuddsdekningen, som er totale innskudd i prosent av totale utlån, er økt til 76,5 % fra 69,7 % i 2010. Styret er godt fornøyd med innskuddsutviklingen også i 2011. Ved årsskiftet hadde banken sertifikater, obligasjoner og andre rente-bærende verdipapirer til en samlet verdi på 306 mill. kroner, mot 236 mill. kroner ved utgangen av 2010. Ved utgangen av 2011 hadde banken 57 mill. kroner i kombinasjonsfond, anleggsaksjer, omløpsaksjer og aksjefond, mot 137 mill. kroner ved inngangen av året. Bankens egenkapital vil utgjøre 264,0 mill. kroner etter at årets resultat er disponert. Dette tilsvarer 8,7 % av forvaltningskapitalen, mot 8,4 % året før. Den vektede kjernekapitaldekningsprosenten er på 15,4 %, som er det samme som i 2010. Minstekravet er 8 %. God soliditet og inntjening bedrer bankens evne til å møte fremtidig risiko. Styret har en klar målsetning om å oppnå en god avkastning på egen-kapitalen i årene som kommer. Virksomhetsområder og marked Surnadal Sparebank er en selvstendig sparebank og i norsk sammenheng en mellomstor sparebank med et bredt tilbud av produkter og tjenester. Bankens hovedmålsetning er å opprettholde lokalt eierskap og styring. Banken er lokalisert med hovedkontor i Surnadal sentrum, filial i Halsa, og avdelingskontorer i Kristiansund og Trondheim. Surnadal Sparebank eier sammen med 78 andre selvstendige og lokalt forankrede sparebanker, og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag), finanskonsernet Terra-Gruppen. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger. Bankens eierskap og medlemskap i Terra- Gruppen gir banken tilgang til noen av markedets beste bank- og forsikringsprodukter. I tillegg gir det muligheten for gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler og tilbyr Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Det lokale næringslivet Samlet sett har styret et inntrykk av at 2011 har vært et relativt godt år for næringslivet i Surnadal. Men vi opplever likevel at det er enkelte som har større utfordringer med omsetning og resultat enn tidligere. En bred og langsiktig satsing på næringsutvikling har gitt et mangfoldig næringsliv, med mange små og mellomstore foretak innen flere bransjer. Driftsresultat (i tusen) 30000 25000 20000 15000 10000 5000 *2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2010 2011 Rentenetto i % av GFK (Gjennomsnittlig forvaltningskapital) 3,5% 2,8% 2,1% 1,4% 0,7% 0,0% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Driftskostnader i % GFK (gjennomsnittlig forvaltningskapital) 2,4% 2,2% 2,0% 1,8% 1,6% 1,4% 1,2% 1,0% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 6

årsberetning 2012 I Surnadal kommune er det solide fagmiljøer innen butikk og kjededrift, treforedling/ møbler, plastindustri, entreprenørbransjen og transport, i tillegg til en solid og produktiv landbruksnæring. Det har i de siste årene vært stor aktivitet i forbindelse med bygging og utvikling av nærings-eiendommer i kommunen. Denne aktiviteten er redusert, men det har til gjengjeld blitt betydelig økt aktivitet i bygging av privatboliger. Ansatte og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2011 var det 43 ansatte i Surnadal Sparebank, inkludert renholdspersonale. Det ble i 2011 utført 38,4 årsverk mot 38,9 årsverk i 2010 i banken. I konsernet er det 43 fast ansatte ved utgangen av 2011. Det er ansatt 1 ny medarbeider i banken i løpet av året. Sykefraværet for 2011 har vært på 5,9 %, mot 6,3 % i 2010. Langtidssykefravær bidrar til det forholdsvis høye sykefraværet. Styret er av den oppfatning at arbeidsmiljøet i banken er godt og ikke har bidratt til det noe høye sykefraværet. Banken er medlem i Midtnorsk HMS-senter. Dyktige, motiverte og kompetente medarbeidere er en forutsetning for at banken skal kunne nå sine mål. Derfor er det fokus på å legge til rette for samarbeid, engasjement, trivsel og kompetanseheving gjennom blant annet godt arbeidsmiljø og interessante arbeidsoppgaver. Framtidsutsiktene Næringslivet i bankens lokalmarked har hatt blandet utvikling i 2011. Vi tror også det i 2012 vil være varierende utvikling avhengig av bransje, men at det totalt sett vil utvikle seg positivt. Det er for tiden stor aktivitet i privat boligbygging, og er det fremdeles lav arbeidsledighet og god økonomi. Det forventes å fortsette i 2012. Banken er eksponert mot privatkunder i byer som Trondheim, Kristiansund og sentrale østland. Det er forventet generell god privatøkonomi for privatpersoner, med lav rente og gode lønninger, også fremover. Det vil virke positivt på våre kunders betjeningsevne. Det har vært en betydelig bedring i innskuddsveksten i 2011, men en moderat vekst i utlån. Vi forventer at den positive utviklingen innen innskudd vil fortsette og at vi får en moderat utlånsvekst også i 2012. Ut fra vurdering av bankens låneportefølje forventes det at lave nivået på tap på utlån i 2011 vil fortsette i 2012. Med forventninger om flere nye kunder, økt forretningsvolum og økt salg av bankens produkter vil inntektene i 2012 øke. I tillegg vil det fortsatt være fokus på kostnader. Dermed forventes det et godt økonomisk resultat for banken i 2012. Styret vil arbeide for at Surnadal Sparebank fortsatt skal være en selvstendig sparebank med sterk tilknytning til lokalsamfunnet. Surnadal Sparebank vil også fremover fortsette med å være en viktig bidragsyter til lokal samfunns- og næringsutvikling. Med solid økonomi, høy kompetanse og engasjerte medarbeidere står banken godt rustet til videre positiv utvikling. Styret er optimistiske med tanke på driften av banken både i 2012 og i årene fremover. Takk Styret ønsker å takke kunder og forbindelser for tillit, samarbeid og god oppslutning om banken gjennom året. Styret ønsker også å takke alle ansatte og tillitsvalgte for innsatsen i 2011. Surnadal 31.desember 2011 / 6. februar 2012 Inger Grete Lundemo Styreleder Jarle Fiske Svein Settemsdal Nestleder Kjernekapitaldekning Ella Sæter Ola Magnus Løwe Ansattevalgt Nils Aakvik 24% 22% 20% 18% 16% 14% Allan Troelsen Adm. banksjef 12% 10% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Forretningsskapital (i mill. ) Utlån - brutto (i mill. inkl. Terra Boligkreditt) Innskudd (i mill.) 3600 3400 3200 3000 2800 2600 2400 2200 2000 1800 1600 1400 1200 1000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2800 2600 2400 2200 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2000 1900 1800 1700 1600 1500 1400 1300 1200 1100 1000 900 800 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 7

Tente på å vere tidleg ute FAKTA Nordvik Kraft har produsert kilowattimar sia våren 2006: - Det viste seg å vere svært gunstig for oss å kome i gang så tidleg, fortel Ola Magne Nordvik. For straumen av småkraftprodusentar har auka i åra etterpå. Og den tilsvarande flaumen av søknader har proppa seg fast i byråkratiet. - Det var omtrent ikkje ventetid da vi søkte. Dessutan har krava til slike småkraftverk vorte meir vidløftige og ført med seg fleire kostnader. Vi fekk betre vilkår og fekk også utstyret noko billegare sia etterspurnaden ikkje var så stor på den tida. Dessutan gjekk anleggsperioden svært bra dei lokale selskapa utførte arbeidet på ein ypperleg måte og utstyret vi kjøpte har fungert godt. Men om mykje gjekk rett vegen, vart nordvikgardingane utsett for ein kostbar politisk u-sving: - Bondevik2-regjeringa lova at alle småkraftprodusentane skulle få godkjent grøne sertifikat, så det var berre å bygge. Men den raudgrøne regjeringa gav ikkje ordninga tilbakeverkande kraft, så dermed mistar vi ei stor inntektskjelde på det. Viss desse småkraftverka hadde fått lov til å ta den grøne avgifta på krafta dei sel, ville dei kanskje fått 20 øre meir for kilowatten. Gang 20 øre med 16.000.000 kwh, så skjønar du Nordvik Kraft AS Eigd av Hydroplan (49 %) og grunneigarane Ola Nordvik, Ola Magne Nordvik, Maria Mikkelsen og Oddvar Mikkelsen (tilsaman 51 %) Anleggskostnad: 25 mill. kr Årsproduksjon: 16 GWh (tilsvarar 16 % av det totale årsforbruket av elektrisk straum i Surnadal) Inntaksdammen ligg 380 høgdemeter over kraftverket. Rørlengd (hovudgata): 2750 meter Pålagt minstevassføring: 15 liter i sekundet (vinter), 30 l/sek (sommar) Det er bygd ein anleggsveg på 2,9 km som også er tilgjengeleg for alle som bomveg. Det er også fleire småkraftverk rundt om i distriktet vårt, som Rodal Kraft, Gyl Kraft og Bele Kraft for å nemne nokre. at det fort hadde vorte meir gammalpeng på Nordvik. Men no må dei klare seg med den vanlege salsprisen for dei rundt 16 GWh som kraftverket produserer. Og det klarar dei seg godt på, dei fire grunneigarane som tilsaman eig 51 % av aksjane. Hydroplan eig resten, men sal av fallrettar til selskapet gjer at nordvikgardingane sitt att med meir enn kva aksjefordelinga kan gi inntrykk av. Nordvik Kraft har stor glede av all nedbør som kjem. Men viss det kjem for mykje, har dessverre ikkje straumnettet klart å ta unna det som vart produsert: - Nettet har vore i speiaste laget for å ta toppane. Vi har dessverre måtte sendt vatnet utanom røra ved nokre høve og tapt fleire hundretusen på det. Dette må det ordnast opp i, for det er også andre grunneigarar på same kraftlina som går med planar om å nyttiggjera elvene sine. Ola Magne Nordvik fortel at det ikkje berre er grunneigarane som kan dra nytte av ein slik småkraftproduksjon: - Vi har gjort anleggsvegen tilgjengeleg for ferdsel. Og den er mykje bruka av friluftslivinteresserte. Viss dei kjører den til endes, kjem dei forbi myr- og skogterrenget og kan starte på turen direkte frå snaufjellet og opp til Nordviksula og andre populære turmål. Så når det regnar på kraftprodusentane, dryp det også på turgjengarane Alle foto: Jon Olav Ørsal 8 Kraftstasjonen Tidlegare ordførar Bergsvein Brøske set anlegget i drift. Frå opninga av kraftstasjonen.

Sponsorliste/ gaver 2011 Øramartna`n Laksefestivalen Gaveliste Bele Grendalag Bæverhall Bø Grendalag Bøfjorden grendahus Bøfjorden Teaterlag Bøfjordhelga/Spleis Diabetesforbundet Surnadal, Rindal, Halsa Dønnem Bedehus Eldremiddagen i Todalen Frihetens Ord Halsa Hesteklubb Halsa Pensjonistforening Halsa Seniordans Halsa Skytterlag Indre Nordmøre forsvarsforening Landsforbundet mot Stoffmisbruk avd. Sunndal Mental helse i Surnadal, Halsa og Rindal Myrvang Forsamlingshus NCF Indre Nordmøre lokallag NMK Halsa (tidligere Glåmsmyra motorklubb) Norges Korforbund Nordmøre Nordvik Forsamlingshus Nordvik Grendalag Norsk Thyreoideaforbund Indre Nordmøre Lokallag Pårørendeforeninga for Stangvik Aldersheim Pårørendeforeninga for Surnadal Sykehjem Røsslyngen 4H Sagatun grendahus Samfunnshuset Fossheim Slektsforum for Indre Nordmøre Stangvik Grendalag/Bondehuset Stangvik Historielag Start 4 H Surnadal Bygdekvinnelag Sponsorliste Bæverdalen Skytterlag Bæverfjord IL Bøfjord IL Bøfjord Småbåtforening Halsa Ballklubb Halsa IL Halsahallen Hjelmen skytterlag IL Søya Indre Nordmøre Dommerforening Nesøya Brygge og Uleiehytter Nordmøre Gatebilklubb Nordmarksløpet Norsk Laksefestival Omfløddøra Beachvolleyball Oslo Politihøyskole Sangkoret Tormod Stangvik Skolekorps Stangvikfestivalen Stenberg Transport Strengentrekk Surnadal Bygdeungdomslag/M&R BU Surnadal Demensforening og Helselag Surnadal Folkedanselag Surnadal Hagelag Surnadal Helsesportlag Surnadal Husflidslag Surnadal hørselshemmedes forening Surnadal Normisjons besøkteneste Surnadal og omegn astma og allergiforening Surnadal og Rindal Revmatikerforening Surnadal og Stangvik søndagsskolelag Surnadal Pensjonistlag Surnadal Røde Kors Surnadal Seniordans Surnadalsøras Velforening Svarrabærje Teaterlag Todalen Historielag Todalen IL Todalen Sanitetsforening Tordenskjold Songlag Torvik Sanitetsforening Trollheimen Ride og Kjørelag Vindøldalen Hytteforening Valsøyfjord pensjonistforening Øvre Surnadal Bygdekvinnelag Øvre Surnadal Sanitetsforening Øvre Surnadal søndagsskule Ålvundfjord Ungdomslag Årnes Grendahus Årnes Grendalag Åsskardkoret Åsskard Velforening Surnadal Motorcrossklubb Surnadal Bygdeungdomslag Surnadal Båtforening Surnadal Elvaeigarlag Surnadal Golfklubb Surnadal Hornmusikk Surnadal IL - Alpingruppa Surnadal IL - Fotballgruppa Surnadal IL - Handballgruppa Surnadal IL - Skigruppa Surnadal IL Bueskyttere Surnadal IL Volleyball Surnadal Jeger og Fisk Surnadal Kunstforening Surnadal Skolekorps Surnadal Skytterlag Surnadal TaeKwonDo-klubb Sæterlia Alpinsenter Søya og Todalen Skytterlag Todalen Idrottslag Trollheimen Sykkelklubb Ikke alle gaver blir gitt som penger, tursekker ble tatt godt i mot av Bøfjorden Barnehage. ØSIL Knøtt Oslo Politihøyskole Halsa/Valsøyfjord A-lag Vårsøgstiftelsen Øra Vel Øvre Surnadal IL Øvre Surnadal Skytterlag Surnadal Friidrettsklubb Mo Skulekorps Kvite Spor 10.klasse prosjektet Batteri Halsa Il Ballbinge Russ 2011 Russ 2012 Surnadal Idrettsråd Vinterleikane/ NOFO Wam - Kam Fotballklubb Surnadal Transportpartner AS Plekterfest Dalapop v/ Bjarne Stenberg Med forbehold om feil/mangler 9

RESULTATREGNSKAP MORBANK KONSERN 2011 2010 NOTE 2011 2010 2 865 3 246 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 865 3 246 117 082 111 688 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 116 844 111 547 10 136 6 411 Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 10 136 6 411 7 23 Andre renteinntekter og lignende inntekter 7 23 130 090 121 368 RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER 129 852 121 227 7 776 9 081 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 7 776 9 081 43 753 34 550 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 43 646 34 374 27 403 25 020 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 27 403 25 020 0 1 505 Andre rentekostnader og lignende kostnader 0 1 505 78 932 70 156 RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER 78 825 69 980 51 158 51 212 NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER 51 027 51 247 5 435 1 919 Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 5 435 1 919 5 435 1 919 UTBYTTE OG ANDRE INNTEKTER AV VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING 5 435 1 919 772 617 Garantiprovisjon 772 617 14 821 11 813 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 10 d 14 821 11 813 15 593 12 430 PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER 15 593 12 430 2 946 3 418 Andre gebyrer og provisjonskostnader 2 946 3 418 2 946 3 418 PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER 2 946 3 418 205-341 Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 205-341 -2 978 2 931 Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning -2 978 2 931 281 260 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater 281 260-2 492 2 850 NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP PÅ VALUTA OG VERDIPAPIRER SOM ER OMLØPSMIDLER -2 492 2 850 45 0 Driftsinntekter faste eiendommer 45 0 15 861 Andre driftsinntekter 2 910 7 104 60 861 ANDRE DRIFTSINNTEKTER 2 955 7 104 Lønn mv. 17 959 17 543 Lønn 9 b 19 639 20 097 2 937-1 337 Pensjoner 9 d 3 016-1 249 2 347 2 128 Sosiale kostnader 2 593 2 506 9 670 9 941 Administrasjonskostnader 10 921 12 257 32 913 28 275 LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER 36 169 33 611 2 517 3 490 Ordinære avskrivninger 5 b 2 808 3 810 2 517 3 490 AVSKRIVNINGER MV. AV VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER 2 808 3 810 773 885 Driftskostnader faste eiendommer 773 885 9 308 7 693 Andre driftskostnader 10 883 9 590 10 081 8 578 ANDRE DRIFTSKOSTNADER 11 656 10 475 21 297 25 511 DRIFTSRESULTAT FØR TAP 18 939 24 236 3 356 9 947 Tap på utlån 2 i 3 356 9 947 0 0 Tap på garantier 2 j 0 0 3 356 9 947 TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER MV. 3 356 9 947-8 772 0 Nedskrivning(-)/reversering av nedskrivning 4a 0 0 0 2 033 Gevinst/tap(-) 0 2 033-8 772 2 033 NEDSKRIVNING(-)/REV. AV NEDSKRIVNING OG GEV./TAP PÅ VERDIPAPIRER SOM ER ANLEGGSMIDLER 0 2 033 9 169 17 597 RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR SKATT 15 583 16 322 5 507 4 501 SKATT PÅ ORDINÆRT RESULTAT 10 a 4 850 4 146 3 662 13 096 RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT 10 733 12 176 3 662 13 096 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET 10 733 12 176 OVERFØRINGER OG DISPONERINGER 320 0 Overført fra gavefond 3 982 13 096 TIL DISPOSISJON DISPONERINGER 3 412 12 296 Overført til Sparebankens fond 7 a 320 500 Overført til gavefond 250 300 Overført til gaver 3 982 13 096 DISPONERT TOTALT 10

BALANSE MORBANK KONSERN 2011 2010 EIENDELER NOTE 2011 2010 57 819 21 300 KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER 57 819 21 300 35 978 128 467 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 35 978 128 467 4 950 7 890 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 4 950 7 890 40 928 136 357 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER 40 928 136 357 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER 211 752 197 558 Kasse-/drifts- og brukskreditter 211 752 197 558 56 464 55 066 Byggelån 56 464 55 066 2 248 810 2 255 663 Nedbetalingslån 2 245 429 2 251 901 2 517 026 2 508 287 SUM UTLÅN FØR INDIVIDUELLE NEDSKRIVN. OG NEDSKRIVN. PÅ GRUPPER 2 2 513 645 2 504 525 9 925 10 557 - Individuelle nedskrivninger på utlån 2 g 9 925 10 557 8 555 10 411 - Nedskrivninger på grupper på utlån 2 h 8 555 10 411 2 498 546 2 487 319 SUM NETTO UTLÅN ETTER INDIVID. NEDSKR. OG NEDSKR. PÅ GRUPPER 2 495 165 2 483 557 2 101 2 101 OVERTATTE EIENDELER 2 101 2 101 32 881 49 041 Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige 32 881 49 041 272 800 187 243 Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre 272 800 187 243 305 681 236 284 SERT.,OBL. OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER MED FAST AVKASTNING 3 305 681 236 284 56 993 136 781 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis 56 993 136 781 56 993 136 781 AKSJER, ANDELER OG ANDRE VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING 4 56 993 136 781 4 200 6 610 Eierinteresser i andre konsernselskaper 0 0 4 200 6 610 EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAPER 4 e 0 0 0 0 Utsatt skattefordel 10 a 134 1 465 0 0 IMMATERIELLE EIENDELER 134 1 465 4 611 5 351 Maskiner, inventar og transportmidler 5 960 7 211 59 503 60 890 Bygninger og andre faste eiendommer 59 503 60 890 64 114 66 241 VARIGE DRIFTSMIDLER 5 65 463 68 101 281 370 Andre eiendeler 515 742 281 370 ANDRE EIENDELER 515 742 4 899 4 216 Opptjente ikke mottatte inntekter 4 899 4 216 5 358 5 641 Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 9 d 5 358 5 641 371 100 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 405 249 10 628 9 957 FORSKUDDSBET. IKKE PÅL. KOSTNADER OG OPPTJ. IKKE MOTTATTE INNTEKTER 10 662 10 106 3 041 291 3 103 320 SUM EIENDELER 3 035 461 3 096 794 2011 2010 GJELD OG EGENKAPITAL NOTE 2011 2010 2 2 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 2 2 202 000 232 000 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 202 000 232 000 202 002 232 002 GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER 8 d 202 002 232 002 1 168 436 1 162 751 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 1 159 758 1 145 188 758 131 584 638 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 758 131 584 638 1 926 567 1 747 389 INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER 8 c 1 917 889 1 729 826 75 000 100 000 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak 75 000 100 000 538 000 740 000 Obligasjonsgjeld 538 000 740 000 613 000 840 000 GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER 8 e 613 000 840 000 16 973 7 784 Annen gjeld 10 e 17 996 22 670 16 973 7 784 ANNEN GJELD 17 996 22 670 15 802 11 706 PÅLØPTE KOSTNADER OG MOTTATT IKKE OPPTJENTE INNTEKTER 16 401 13 702 91 236 Pensjonsforpliktelser 9 d 91 236 2 874 3 313 Utsatt skatt 2 874 3 313 2 965 3 549 AVSETNINGER FOR PÅLØPTE KOSTNADER OG FORPLIKTELSER 2 965 3 549 2 777 309 2 842 430 SUM GJELD 2 770 253 2 841 749 EGENKAPITAL 262 552 259 140 Sparebankens fond 7 a 262 552 259 140 1 430 1 750 Gavefond 1 430 1 750 0 0 Udekket tap/udisp. overskudd 7 a 1 226-5 845 263 982 260 890 OPPTJENT EGENKAPITAL 265 208 255 045 3 041 291 3 103 320 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 3 035 461 3 096 794 POSTER UTENOM BALANSEN 89 285 70 461 Garantier 2 e 89 285 70 461 163 847 206 276 Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for pantegjeld og lignende 10 c 163 847 206 276 253 132 276 737 Sum betingede forpliktelser 10 c 253 132 276 737 Surnadal, 31. desember 2011 / 6. februar 2012 Inger Grete Lundemo Styreleder Jarle Fiske Svein Settemsdal Nestleder Ella Sæter Ole Magnus Løwe Nils Aakvik Allan Troelsen Adm. banksjef 11

For full musikk på Atlanten Det er få plasser nordmøringene finner tonen så godt som på Atlanten videregående skole. Og spesielt på musikklinja er det herlig samspill mellom hele Nordmøre. Noe over en fjerdedel av elevene kommer fra de innerste delene av Nordmøre og vi har samla noe over en fjerdedel av de igjen. Siv Torvik, Ingrid Ranes, Kenneth Grytskog og Frank Hannasvik har alle reist fra Surnadal og til nordmørsbyen. Og hvorfor det? Jo, noe kan nok tilskrives at når først en reiser, henger andre seg gjerne på. Går resten av bandet på Atlanten, er det selvsagt mest praktisk å slå følge. Men Kenneth forteller at det også ligger andre grunner bak: - Jeg var her på hospitering en dag og var da på en elevkonsert. Da så jeg at det var sykt mange flinke folk som var elever på skolen. Og det er viktig du blir også bedre selv når de rundt deg er så dyktige. De fire skryter ikke bare av medelevene: - Musikklærerne er skikkelig kompetente. Du forstår kanskje ikke alltid hvorfor de vektlegger ulike ting, men så plutselig løsner det og du ser hvor stor nytte du har hatt av det. Dessuten skryter de av lokalitetene på skolen. Elevene har tilgang til fire ulike øvingslokaler som gjør at alle nå får plass og kan bruke rommene fram til kl. 23 på kvelden. Men hvordan er det å flytte på hybel og være ansvarlig for matlaging og alt som det medfører? Det går greit, forteller den ene som vi lar forbli anonym. Men vi kan for enkelhet skyld kalle han Kenneth : - Det gikk i alle fall helt greit etter at jeg fikk meg kjæreste, for hun forstår seg på slikt. Men de fire utreiste forteller nok at de av og til savner den heimelaga maten i Surnadal og den daglige kontakten med familie, venner og alt det andre som de forbinder med heimplassen: Øyvind Hassel Weiseth Noen av Atlanten-elevene som stilte opp på Ungdommens Kulturmønstring 2011 i Surnadal kulturhus. Brage Einum Kenneth Grytskog 12

Samstemte: Siv Torvik, Ingrid Ranes, Kenneth Grytskog og Frank Hannasvik trives i Nordmørsbyen. - Det er kjøle fint i Surnadal og gode tilbud på vintrene med slalåmbakken og andre skimuligheter. Men så kan det også være pisskaldt! Det er det ikke her. Så det er et gode med Kristiansund? - Ja, det er godt at det ikke er så kaldt på vinteren. Det gjør også at sommeren kommer raskere her og da er det godt med kort veg til sjøen. Dessuten er det et større konserttilbud, noe de musikalske selvsagt setter pris på. Siv har også en annen interesse med gode vekstvilkår i Kristiansund, nemlig foto: - Jeg var med som frivillig under Nordic Light i fjor og ser fram til ny festival sist i april. Så nå har dere vært innom de fleste attraksjonene, som sundbåt, Tahiti og Fishan? - Fishan? sier Frank: - Jeg har spist Fishan, ja. Men det var når de var i Surnadal på festival Siv Torvik - Viktig med geografisk spredning Jøran Normann Musikk, dans og drama har totalt 57 elever fordelt på tre klassetrinn. 15 av disse kommer fra Halsa, Sunndal og Surnadal. Det er assisterende rektor Lene Hoel på Atlanten videregående skole glad for: - Det er viktig at vi også har elever fra distriktet. Den geografiske spredninga fører gjerne til bedre elevmiljø på skolen. Selv har hun merket seg innslaget fra indre både på ulike konserter og rekrutteringsrunder til ungdomsskoler: - Vi er heldige som kan bruke musikklinja i slike sammenhenger. Og på siste skolebesøk var det vel med ei rein surnadalsgruppe, hvis jeg ikke tar feil. Og det gjorde hun ikke... Takker kulturskolen De fire har alle vært innom forskjellige kulturskoletilbud i Surnadal og mener de gjør en kjempejobb: - Kulturskolen har gjort mye for å skape det gode bandmiljøet som vi finner i Surnadal. Dessuten er det veldig bra at det finnes to øvingslokaler som står til fri disposisjon for banda ett i kulturhuset og ett på ungdomsskolen. 13

Næringslivsdagen 2012: - Omstilling, omstilling, omstilling... Terje Talgø hadde oppskrifta klar for videre suksess hos Talgø. Og for så vidt for alle andre. Talgø tok en nesten fullsatt storsal i kulturhuset gjennom industrieventyret med utspring ved Storfossen i 1899. Og som alle eventyr, er også dette spektakulært vekslende mellom oppturer og nedturer med et frodig persongalleri. Talgø startet ved Storfossen i Todalen og Terje Talgø presenterte utstillingssenteret i Gammelfabrikken for forsamlinga. Banksjef Allan Troelsen hadde også i år hyra inn en slagferdig Ove Snuruås til å lede forsamlinga gjennom næringslivsdagen. Talgø er på opptur og forventer en omsetning på rekordstore 631 millioner kroner i 2013. Men det er bare fire år siden samarbeidspartnere mente det var best å slå av strømmen på fabrikken i Todalen. Men Talgø bygde det første kraftverket i fylket og de ser fremdeles lyset i Todalen. Dermed ble samarbeidspartnerne kjøpt ut og Talgøer igjen helt og fullt herrer i alle sine hus, fra Bindal i nord til Vinstra i sør. Noen av foredragsholderne hadde reist enda lenger for å fortelle om andre opp- og nedturer. Tidligere Schibsted-direktør Kjell Aamot la ut om suksessen til gratisaviser og nettsider som finn.no. Men han tror konsernets største suksess, VG som papiravis, vil slite: - Jeg tror ikke VG kommer ut hver dag om ti år. Jan Andreassen, Erik Haugane og Høyres leder Erna Solberg kom også med sine spådommer om framtida, mens Svein Sæter gikk bakover i tida for å fortelle om den motiverte spionen Sverre Berg sitt farlige liv i nazi-tyskland. Øystein Wiik motiverte også forsamlinga, mens Ragnhild Lund Ansnes fortalte om sitt liv med mer enn motiverte liverpoolsupportere. Den niende næringslivsdagen til sparebanken er dermed unnagjort. Sjefsøkonom Jan Andreassen i Terra Markets mener det er den beste av slike dagskonferanser i landet. Og årets var kanskje den aller beste av de banken har arrangert så langt. Dermed blir det tøffere for Surnadal Sparebank å overgå seg selv til neste år. Men de vet det er tre ting som gjelder: Omstilling, omstilling, omstilling 14

Erna Solberg, Høyres partileder, tok for seg kunnskap og konkurransekraft i sitt innlegg. UTVIKLINGSPRISEN 2012 Tidligere vinnere Surnadal Sparebank sin utviklingspris ble delt ut for første gang for ti år siden. Disse har vunnet prisen tidligere: Bernt Bøe, Åse og Magne Moen, Surnadal Motocrossklubb, Kjell Gunnar Polden, Gudmund Kårvatn, Rune Gjeldnes, Ingvar Sæther, Batteri, Heid Snekvik og Vårsøg hotell. Presseklubben? En nåværende og to tidligere redaktører av Driva: Sigmund Tjelle, Ole Magne Ansnes og Svein Sæter. Svein Sæter fortalte om spionen Sverre Berg og tok for seg hvilke krefter som ble mobilisert bare man er motivert nok. Sjefsøkonom Jan Andreassen i Terra Markets mener innvandring og fødselsoverskudd var greie indikatorer på fortsatt vekst i Norge. Ikke lystig lesning: Tidligere konsernsjef i Schibsted, Kjell Aamot, tror de store papiravisene vil slite i årene som kommer. Overrasket vinnerne Karin Åsbø og Britt Mari Rørseth trodde de skulle på næringslivsdagen for å bli intervjuet fra scena om Høstarrangementet som ble arrangert i Surnadal høsten 2011. Men de endte opp med å bli intervjua som prisvinnere. Surnadal Sparebank sin utviklingspris for 2011 gikk til Surnadal Bygdeungdomslag. Prisen skal gå noen som har utmerket seg spesielt med utvikling av lokal kultur, idrett, reiseliv, næringsliv eller markedsføring av reiselivet. Banksjef Allan Troelsen sa i sin tale at sjelden har noen vært flinkere enn prisvinnerne til å markedsføre lokalsamfunnet: - Vinnerne er inkluderende, positive, har en stå på -vilje og en evne til å engasjere som er til glede for svært mange ikke bare her i lokalsamfunnet, men også på et nasjonalt plan. Surnadal Bygdeungdomslag har utgjort en viktig del av det lokale kulturlivet i generasjoner, men banksjefen dro spesielt fram de store stevnene laget var vertskap for i 2006 og 2011: - Da fikk bygda besøk av flere hundre tilreisende og Surnadal ble vist fram på aller beste måte. Prisvinnerne takket for både de gode ordene og sjekken på 25.000 kroner. Men hederen og pengene vil de også dele med andre. Karin Åsbø forteller at både fylkeslag og andre BU-lag er med og arrangerer disse storarrangementene: - Derfor vil også prispengene komme andre til gode. 15

- Ikke snu livet oppned Sunn Helse gir tilbud om livsstilendring og Per Øivind Berge advarer mot høy sigarføring på nyttårsaften: - Du kan ikke sitte der med hånda begravd langt nedi potegullskåla og legge ut om at alt skal bli helt annerledes fra i morgen av. Du kan kanskje klare det ei uke, men neppe noe lenger. Å prøve å snu livet oppned fra Dag 1 er dømt til å mislykkes. Per Øivind har derfor heller ikke noen tro på mirakelkurer : - Pulverkurer kan sikkert se ut til å virke i perioden du går på de. Men når du avslutter og går tilbake til hverdagen, går også vekta opp igjen. Folk tar ikke tak i problemet, bare virkningene. Derfor går det også gjerne galt. Her må det møysommelig legges stein på stein? - Ja, du må legge inn små endringer som igjen må bli en del av livsstilen din. For å repetere et noe forslitt eksempel: Ta trappa i stedet for heisen. Så legger du til deg flere og flere slike vaner etter hvert som tida går. Men fører ikke tidsklemma til at du nødvendig må kutte svinger og ta snarveger som å spise fast food og ta heis? - Nei, i kanskje nitti prosent av tilfellene må vi legge skylda på dårlig planlegging for at vi velger slike usunne snarløsninger. Vi må legge ei plan for å unngå å havne i disse situasjonene støtt og stadig. Og vi må få med oss resten av familien. - Hvis resten av familien henger igjen med sine vaner og mer usunne kosthold, vil du ikke klare å bryte mønsteret alene. Det er også en klar sammenheng mellom overvekt for barn og foreldre. Hvis barna er overvektige, viser det seg gjerne at foreldrene også er det. Derfor må de være klar over sitt ansvar som forbilder for barna. Gjør disse små endringene sammen, så vil også sjansen for å lykkes bli langt større! Et lite eventyr: Står på litt ekst De kan ikke lene seg på inngåtte driftsavtaler med det offentlige, men ingen vokser raskere enn Sunn Helse. Tigerstad fikk være Tigerstad og Per Øivind Berge og Ronny Aarsvold Neergaard bestemte seg for å reise fra Oslo for å skape sin egen arbeidsplass heime i Kristiansund. De to etablerte Sunn Helse i 2007 og fem år etter har to blitt åtte og Sunn Helse har mer enn nok å kna fingrene borti: - Det går framover for hvert år og hvis vi fortsetter med å ta etter vanene til amerikanerne, vil det også bli mer enn nok å gjøre i åra som kommer. Per Øivind Berge er trygg på at de trengs og han mener også de driver på en måte som gjør at mange velger å bruke akkurat Sunn Helse: - Vi har opparbeidet oss en tverrfaglig kompetanse som gjør at vi ikke bare vil følge opp kunden tilbake til 0-punktet, men også lage et opplegg som hindrer tilbakeslag senere. Helsevesenet reparerer bare skaden som har oppstått, men vi har også fokus på at brukerne skal trene seg opp til å få en bedre livskvalitet sammenligna med før problemet oppstod. Sunn Helse har derfor satt sammen et lag av fysioterapeuter som kan bistå med egne spesialområder. Dessuten har bedrifta også veiledere som kan hjelpe den enkelte med både treningstips og livsstilendringer. Og sist ankomne er en sykepleier som kan bidra med alt fra røykesluttkurs til mer vanlig helsefaglige bistand. Sunn Helse har spesialisert seg på å se det hele mennesket, og Per Øivind forteller at de også må skille seg litt fra de andre behandlingstilbudene: - Vi er helt avhengig av å tilpasse oss behovene som ikke blir dekket bra nok ellers. Vi har ikke noen driftsavtaler med det offentlige og får ikke inn noen penger på den måten. Han er ikke videre begeistret for ordninga med driftsavtaler: - Politikerne må forstå at dette er ei ordning som slår feigt ut: noen får og andre får ikke tilskudd. Men vi har klart oss ved å stå på litt ekstra. Sunn Helse må alltid gjøre en så god jobb at vi stadig får tilsig av nye kunder rekruttert gjennom jungeltelegrafen. Sunn Helse har derfor noen tilbud som gjør at de skiller seg ut, som å sette av noe tid hver dag til akuttpasienter. 16

Skal i pluss Per Øivind Berge og Sunn Helse vil ikke bare få kundene tilbake til nullpunktet, men også i en bedre form enn da problemene oppstod. ra for helsa FAKTA Og rask behandling gjennom Sunn Helse kan være godt investert for mange: - Om akuttimene blir oppbrukt, prøver vi uansett å ha ventetida så kort som mulig. Tenk hva det sparer av smerte og utbetalte sjukepenger å komme et par måneder tidligere til behandling. Så selv om vi ikke kan subsidiere behandlingsutgiftene gjennom en driftsavtale, kan det likevel være god økonomi å korte ned ventetida ved heller å gå til oss. Sunn Helse vil også korte ned arbeidsfraværet når de nå vil tilby ryggskole: - Det er for pasienter som har funksjonsproblemer med muskler eller skjelett. Nå blir disse sendt til Molde for å delta på ryggskole, med det arbeidsfraværet og kostnadene det medfører. Men ved å gi et slikt tilbud her, vil dette føre til langt mindre arbeidsfravær og lavere kostnader for det offentlige. Vi prøver i det hele tatt å tilby helseretta tiltak i bedriftene de ser verdien i å få ned sykefraværet på arbeidsplassen. Per Øivind ser også en større betalingsvilje blant den menige mann for å få tidligere hjelp: - Før skulle du gjerne ha den feite bilen, men å koste på helsa var utenkelig. Nå ser det ut til at folk er mer villig til å prioritere annerledes. Det var nok et sjansespill å prioritere Kristiansund før Oslo for fem år siden, og da var de to gründerne på jakt etter en bank som ville satse på de: - Vi lurte på om Surnadal Sparebank ville være med på et lite eventyr da vi starta Sunn Helse. Det ble de og det har vi satt stor pris på. Så det er det fint å ha en lokal kontakt som kjenner oss godt når vi nå skal fortsette eventyret Etablert i 2007 og holder til i Idrettens Hus i Kristiansund. 8 ansatte Tilbyr tverrfaglige, forebyggende og rehabiliterende helsetjenester. Har opp mot 5000 konsultasjoner i året og arrangerer også ulike kurs og events for bedrifter, privatpersoner og skoler. Du finner mer om Sunn Helse på deres heimesider: www.sunnhelse.no 17

Oxyvision har vore først i verda med å lage storskalautstyr som sikrar oppdrettslaksen nok oksygen når det trengs. Og det kan skje. Som når vasstemperaturen blir for høg eller når laksen blir flytta til mærer nære land før slakting. Og ikkje minst under avlusing da gjennomstrømminga av vatnet i mærene blir stoppa i inntil ein time. Over: Nova Sea i Nordland er ein viktig kunde for Oxyvision og har kjøpt meir enn ti system så langt. T.v.: Isak Sæterbø sjekkar at det piplar oksygen ut av dei mange ørsmå hola. 18

Janne Rudolfsen, Isak Sæterbø og Martin Gausen held til i Oxyvisions nybygg i Røtet. Slangane blir spesialtilpassa til Oxyvisions sine system. FAKTA Oxyvision vart starta i 2000, og Martin Gausen har arbeidd på fulltid i firmaet sia 2001. Det er i dag frem tilsette: tre i Surnadal, ein i Moss og en i Hellas for å betjent utanlandske prosjekter. Selskapet har ein samarbeidsavtale med Trollheim Vekst som gjer at dei kan få hjelp derifrå til å ta toppar med arbeid. Vidare har ein det siste året hatt 4-5 ungdommar på lønningslista for å bidra i produksjonen. Selskapet har ein samarbeidsavtale med Storvik Aqua og sel saman med dei til Chile, Canada, Skottland, Færøyene og Australia i tillegg til heime i Norge. Oxyvision fekk produsert utstyret i Oslo før, men valde for et par år sia å ta over sjølv og flytta produksjonen til Surnadal for å trygge både krav til kvalitet og leveringstid. Oxyvision flytta inn i nye lokale på 450 kvm i Røtet i september 2011. Forutan tenester til oppdrettsindustrien, kan Oxyvision også levere løysingar til industri og andre satsingsområde, som til dømes reinsing av vatn. Omsette i 2011 for 10,6 millionar kroner og hadde eit solid driftsresultat. Du kan lese meir om Oxyvision på heimesidene deira: www.oxyvision.no tips til deg som vil starte en bedrift God vekst utan stress Oxyvision har brukt auka effektivitet, fiskevelferd og sikring av dei store verdiane som finst i ei fiskemær som rettessnorer for utvikling av utstyr for oksygenering i mærene: - Forskarar har sett at oksygentilgangen er utruleg viktig for vekst og velferd. Kjem det eit fall i oksygennivået i havet, vil ikkje fisken trivast og bli stressa. Veksten kan bli stogga, i verste fall kan fisken svime av eller døy. Skulle ventilasjonen bryte saman i ein konsertsal kan vi røme bygningen. Det kan ikkje laksen, seier Martin Gausen hos Oxyvision. Utfordringa blir å få fordelt dei ørsmå oksygenboblene slik at dei enorme voluma i mærene blir gode å vera i for fisken. Patent Opptil 850 meter lange slangar blir kopla til og plassert nedi mæra og da er det om å gjera at det boblar jamt frå dei. For oksygenet skal ikkje berre tyte ut frå hola nærast gassflaska. Oxyvision har difor fått patent på eit to-slange-system som skal hindre akkurat det. Inni den synlege slangen, ligg ein tynnare ein. I denne inste er trykket høgare. Dermed sig det oksygen ut frå den, over til den meir romme slangen og vidare ut i mæra gjennom tett i tett med hol. Og for å få ut likt med oksygen over heile slangelengda, blir den ytste slangen strypt mellom kvar halvanna meter. Dermed klarar det innvendige høgtrykket å transportere oksygenet heilt til endes. Martin Gausen fortel at oksygenmangelen blir særleg påtrengande under avlusing i laksemærene. Da blir vatngjennomstrømminga stoppa av ein presenning inni mæra slik at medikament mot lakselus blir dosert på ein riktig måte. Dermed blir det mindre vatn og langt mindre oksygen til kvar laks. For å unngå at laksen må gispe etter luft, blir det tilsett bobler av oksygen i vatnet. Behovet for oksygen er også påtrengande når fisken skal slaktast. Da blir laksen flytta til mærer nærare land der vatnet ikkje er så oksygenrikt. Chile Oksygenfattig vatn gjer også Chile til ein interessant marknad. Landvinden kan føre til at botnvatnet blir virvla opp til overflata, og det vatnet har mindre oksygen enn det vanlege overflatevatnet. Utstyret produsert av Oxyvision ligg difor permanent ut på fleire anlegg i Chile og Oxyvision har tru på at langt fleire kjem til. Laks og aure er kaldvassfiskar som berre vil vekse nord og sør på kloden. Men Martin Gausen ser også ein marknad midt i mellom: - Mangel på oksygen avgrensar til dømes veksten i asiatiske rekeoppdrett. Vi har prøvd oss på denne marknaden. Så langt har systemet vårt vore for kostbart for dei lokale oppdrettarane, men vi har ikkje gjeve opp å finne ein teknologi til rett pris for også desse. Oksygeninnhaldet i vatnet blir lågare dess varmare vatnet er. Potensialet for Oxyvision sine produkt er difor stort. Men det er også god økonomi for oppdrettarane å tilkalle Oxyvision viss behovet først er der. Ei krone brukt på tilførsel av oksygen gir heilt opp til 2-5 kroner tilbake i form av auka slaktevekt. - Vi er stolte av å kunne produsere utstyr for over 10 millionar kroner lokalt i Surnadal og selje dette og på den måte bidra til lokal verdiskaping og arbeidsplassar. Vidare er det ekstra tilfredsstillande å arbeide med eit produkt som gir ein betre behandling mot lakselus, spesielt i villakskommunen Surnadal, avsluttar Martin Gausen. 19

Gode forsikringstilbod i lokalbanken: Få full oversikt! Det er greitt å ha alt samla på same plass få full oversikt over sparing, lån, betalingar og også forsikring i nettbanken. - Vi veit at mange sett pris på å finne alt på ein og same plass, fortel kunderådgivar Ruth Marit Schei Dannevig. Derfor er det viktig at også forsikringsselskapet blir drive frå banken: - Dei veit at det er lett å få tak i oss om dei treng det. Surnadal Sparebank driv med forsikring gjennom tilknyting til Terra og har gjort det sia 2004. Det har vore eit jamt tilsig av nye kundar frå heile landet, men dei fleste held nok til på dei fire stadene der banken har eigne kontor. Berre dei siste par åra har vi fått fleire hundre nye, fornøgde forsikringskunder, seier Ruth Marit. Men forutan at dei er lette å få tak i og det er greitt å få den fullstendige oversikta på nettbanken; kvifor skal ein velje akkurat Terra Forsikring? - Sjølvsagt av di at vi er konkurransedyktig. Jau, på nokre område meiner eg at vi ikkje berre er like gode, men også betre enn konkurrentane våre. Som? - Vi ligg godt under mange når det gjeld forsikring av motorsykkel og bil for ungdommar. Men er det ikkje lurast for ungdommar å få bilen registrert på foreldra, så slepp dei ungdomstillegget på forsikringa? - Det vil vi ikkje anbefale. Ungdommar kjøper seg gjerne billege bilar og teiknar difor ofte berre ansvarsforsikring. Men teiknar dei forsikringa i eige namn og før dei fyller 23 år, vil dei få tilbakebetalt 5000 kroner viss dei kjører skadefritt i dei fem første åra. Med opptent bonus for same periode, vil dei kome omtrent likt ut om dei har teikna sjølv eller om foreldra har teikna. Slik sett er det omtrent hipp som happ, men dei vil ta med seg bonusen vidare viss dei teiknar på eige namn. Så på sikt er det lønsamt om bilen står i deira eigne namn. Ruth Marit meiner også ungdommane bør tenkje vidare og forsikre seg sjølv: - Ingen veit kva som kan skje. Og viss ein er uheldig og skadar seg på noko vis, kan det bli økonomisk utfordrande om ein ikkje har forsikra seg. Dei fleste som blir ufør før fylte 26 år, vil måtte leve på minstepensjon resten av livet. 184.000 kroner i året er ikkje det beste utgangspunktet når ein er i ein alder der ein kanskje verken har etablert seg i eigen heim eller med familie. Vi har ei eiga barneog ungdomsforsikring som ein kan teikne før ungdommen fyller 18 år. Viss dei vil halde fram etter fylte 18, vil forsikringa gjelde fram til ein blir 26 år. Men ein kan også teikne eiga forsikring etter at ein blir 18 år og den vil koste 150 kroner i månaden. Det kostar sjølvsagt litt, men lite mot den tryggheita ei slik forsikring gir. 20