Vurderingsveiledning 2008



Like dokumenter
Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2009

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsrettleiing 2008

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2012

skriftlig eksamen i norsk

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsrettleiing 2011

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsveiledning 2011

Eksamensveiledning. om vurdering av eksamenssvar. Bokmål

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. Bokmål

Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. Bokmål

Vurderingsveiledning - generell del

Eksamensveiledning. SAS0012 samisk som andrespråk nordsamisk SAS0038 samisk som andrespråk lulesamisk SAS0025 samisk som andrespråk sørsamisk

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1206 Norsk Vg2 YF

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning. NOR0214 og NOR0215 norsk hovedmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftlig eksamen etter 10. trinn elever og voksne

Vurderingsveiledning 2009

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Treningslære 1 IDR2011. Felles programfag Vg2 Idrettsfag

Vurderingsrettleiing 2012

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1408 Norsk for elever i vgo med kort botid i Norge Vg2 YF. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2019

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2018

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensveiledning. NOR0214 og NOR0215 norsk hovedmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftlig eksamen etter 10. trinn elever og voksne

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1020 Norsk for elever med samisk som førstespråk. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Vurderingsveiledning - generell del

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning. om vurdering av eksamenssvar

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Erfaringer eksamen Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannnen i Nord-Trøndelag

Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamenssvar

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Førebuing/ Forberedelse

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

Eksamensmøte Molde v/ Mette Thoresen, Vurdering 1

Norsk på ungdomstrinnet - Skriftlig eksamen og vurdering

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER. Muntlig-praktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag.

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DTE2001 Produksjon og materialer. Sist redigert 03/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.

Veiled. dning eksam. Bokmål

Veiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 2015

Fagdag engelsk Hamar 29. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, for Matilda Burman, Vurdering 2

Vurderingsveiledning 2008

Velkommen til eksamenskurs i norsk skriftlig 11. november EIN SMAK AV NOREG NOR0214 NOR0215 NOR1415

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED Mediekommunikasjon

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

Eksamen Molde Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BRT2004 Tverrfaglig eksamen brønnteknikk

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

Førebuing/ Forberedelse

Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN INT Presentasjon. Sist redigert 05/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MUS2001 Ergonomi og bevegelse 1. - om vurdering av eksamensbesvarelser

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I YRKESFAGLIG NORSK PRIVATISTER 2019

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DTE2002 Design og produktutvikling. Sist redigert 01/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.

Sentralt gitt eksamen (skriftlig eksamen)

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MDD Lytting - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Veiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 2019

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN ISF2002 Bruker- og driftsstøtte. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN AKT Administrasjonsfag

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED Mediekommunikasjon. Sist redigert 06/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.

Transkript:

Vurderingsveiledning 2008 Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Elever i grunnskolen Bokmål

Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om sluttvurdering etter Kunnskapsløftet, og en fagspesifikk del (Del 2) med informasjon om vurdering i det enkelte faget og kjennetegn på måloppnåelse i faget til sentralt gitt eksamen. Målgruppa for veiledningen er lærere/elever, privatister, sensorer og foreldre. I veiledningen er det konsekvent brukt benevnelsen elev/eleven. Det er viktig at veiledningen er kjent for alle parter før eksamen. Læreren bør gjennomgå veiledningen sammen med elevene. Vurderingsveiledningene erstatter ikke læreplanene som grunndokumenter i vurderingsarbeidet. Del 1 Sluttvurdering etter Kunnskapsløftet Det elevene skal lære, er fastsatt som kompetansemål i læreplanene. Kompetanse er definert som evnen til å møte komplekse utfordringer. 1 All vurdering skal ta utgangspunkt i elevens prestasjoner i forhold til kompetansemålene. Sluttvurdering har til hensikt å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i grunnskolen og ved avslutningen av faget i videregående opplæring. Eksamensoppgavene blir utformet slik at de så langt som mulig, prøver elevens kompetanse slik den kommer til uttrykk i læreplanene. Det vil si at eleven skal få utfordringer som han/hun skal løse eller svare på. I kunnskapssamfunnet er det en sentral ferdighet å kunne finne informasjon og vurdere nytten av den i en problemløsnings-prosess. Dette er også viktig kompetanse i mange fag. I opplæringen blir det viktig å veilede eleven i å vurdere kritisk hvilke hjelpemidler han/hun vil ha nytte av i arbeidet med å løse ulike typer oppgaver. For at eksamen skal være gjennomførbar på den tiden elevene har til rådighet, vil eksamensoppgavene prøve færre kompetansemål i faget enn det som skal legges til grunn for standpunktvurderingen. 1 Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Side 2 av 16

Grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene i alle læreplanene for fag. Dette betyr at kompetansemålene f.eks. inneholder krav om å kunne bruke digitale redskaper i faget og å kunne skrive på måter som er relevante i faget. Derfor vil grunnleggende ferdigheter kunne prøves ved sentralt gitt eksamen som en integrert del av den fagkompetansen eleven skal ha utviklet. To hovedmodeller for sentralt gitt skriftlig eksamen og hjelpemidler Sentralt gitt skriftlig eksamen i Kunnskapsløftet følger to hovedmodeller: Modell 1 Eksamen med eller uten forberedelsesdel Modell 1 kan være både med og uten forberedelsesdel. Dersom det er forberedelsesdel, er den begrenset til én dag på skolen. Eksamenstiden er 5 timer. På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. Alle hjelpemidler er tillatt på eksamen med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. For norsk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Modell 2 Todelt eksamen Modell 2 er en todelt eksamen. Del en er uten hjelpemidler (skrivesaker, passer, linjal og vinkelmåler er tillatt). På del to er alle hjelpemidler tillatt med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. Eksamenstiden er 5 timer. Begge delene av prøven skal utformes slik at de kan løses på ulike nivå, dvs. at alle elever skal utfordres til å vise hva de kan. Våren 2008 vil biologi og matematikk i videregående opplæring benytte modell 2. Hjelpemidler, kommunikasjon og kildebruk Felles for begge modellene er at elevbesvarelsene skal vise elevens individuelle kompetanse, jf. forskriften til opplæringsloven 3-19 (grunnskolen) og 4-23 (videregående opplæring): 3-19. Hjelpemiddel til eksamen Eksamen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Departementet fastset kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen. Ved lokalt gitt eksamen bestemmer skoleeigaren kva for hjelpemiddel som skal tillatast. Tillatne hjelpemiddel må vere formålstenlege og relevante for eksamen og ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere elevens eigen kompetanse. 4-23. Hjelpemiddel til eksamen Eksamen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Departementet fastset kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen. Ved lokalt gitt eksamen bestemmer skoleeigaren kva for hjelpemiddel som skal tillatast. Tillatne hjelpemiddel må vere formålstenlege og relevante for eksamen og ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere elevens eller privatistens eigen kompetanse. Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Side 3 av 16

Eksamensoppgavene blir utformet slik at eleven må bruke kilder og hjelpemidler på en kritisk måte. Egne notater fra opplæringen i faget kan være et relevant hjelpemiddel til eksamen. Elevene kan velge å ta med ulike hjelpemidler, avhengig av hva som er formålstjenlig og relevant for den enkelte. Når alle hjelpemidler er tillatt på eksamen, krever det at elevene har fått trening i å arbeide med kilder og vet hvordan man bruker dem på en ryddig måte. Det finnes ulike måter å oppgi kilder på. I denne sammenheng er etterrettelighet viktigere enn formelle krav. Alle kilder som blir brukt til eksamen, direkte eller indirekte, skal eleven oppgi på en slik måte at leseren kan finne fram til kilden. Dersom eleven bruker utskrift eller sitat fra nettsider, skal han/hun oppgi adresse og nedlastingsdato. Forskrifter og retningslinjer Læreplanene og forskriften til opplæringsloven gir bestemmelser om elev- og lærlingvurdering i grunnopplæringen. Ny forskrift til opplæringsloven ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 9.7.2007 med nye felles karakterbeskrivelser for hele grunnopplæringen ( 3-8 og 4-8): Karakterar i fag Det skal nyttast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Berre heile talkarakterar skal nyttast. Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet: a) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. b) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. c) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. d) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. e) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. f) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. Grunnlaget for vurdering med karakter er kompetansemålene slik de er formulert i læreplanene for fag. Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Side 4 av 16

SENTRALE BEGREPER I VURDERINGSARBEIDET Kompetanse Kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Underveisvurdering Sluttvurdering I St.meld. nr.30 (2003-2004) Kultur for læring beskrives kompetanse som evnen til å møte komplekse utfordringer. Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn. Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå de fastsatte kompetansemålene. Kjennetegn på måloppnåelse er en beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til kompetansemål i læreplanen. Begrepene kjennetegn og kriterier blir brukt om hverandre og betyr det samme. Underveisvurdering har til hensikt å fremme læring, bidra til at eleven utvikler sin kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Sluttvurdering har til hensikt å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i grunnskolen og ved avslutningen av faget i videregående opplæring. Normbasert og kriteriebasert vurdering I norm- eller grupperelaterte vurderinger bestemmes kvaliteten på den enkelte elevs resultater i lys av de andre elevenes prestasjoner. Elevene rangeres og får karakterer etter hvordan den enkelte plasserer seg i forhold til andre. I mål- eller kriterierelaterte vurderinger bestemmes kvaliteten på den enkelte elevs resultater utelukkende på grunnlag av vedkommendes måloppnåelse, uavhengig av prestasjonene til de andre elevene. I Norge har vi et kriteriebasert vurderingssystem. Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Side 5 av 16

Del 2 Eksamen i norsk og samisk førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Norsk og samisk har gjennomgående læreplaner, og grunnskolen og videregående skole skal sees i sammenheng. Både etter 10. årstrinn og etter Vg3 er eksamen en prøve i tekstkompetanse, der elevene leser ulike tekster og selv produserer en eller to tekster på grunnlag av det. Tekstkompetanse er kunnskap om og erfaring med tekster, kompetanse i å lese og skrive tekster, og kompetanse i å vurdere tekster. Ny eksamensordning for grunnskolen Eksamensordningen i norsk i grunnskolen ble endret ved innføringen av Kunnskapsløftet. Fra våren 2008 skal elevene prøves i både hovedmål og sidemål samme dag. Denne endringen ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 30 Kultur for læring (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 268 (2003-2004). Forslaget fra det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet var at de elevene som trekkes ut til norskeksamen i grunnskolen, bare skulle ha en eksamensdag, og at de bare skulle prøves i hovedmålet. Ved behandlingen av meldingen ble dette endret til en eksamensdag der både hovedmålet og sidemålet skal prøves, jf. Innst. S. nr. 268 (2003-2004) side 19: Dette flertallet støtter opp om departementets forslag om en skriftlig norskeksamen i grunnskolen. Denne eksamen bør gjenspeile delemnene i faget, slik at den gir et reelt bilde av elevenes ferdigheter. Både hovedmål og sidemål skal derfor være deler i den skriftlige norskeksamen. Dette flertallet deler departementets syn på at elevenes opplæring i hovedmål er den mest omfattende del av norskfaget. Derfor må elevenes hovedmål utgjøre den største delen av den skriftlige norskeksamen i grunnskolen. Eksamen Eksamen har én dag til forberedelse og en skrivedag. Eksamenstid Prøvetiden er fem klokketimer. Forberedelsesdel På forberedelsesdagen får elevene oppgitt et tema som de skal arbeide med fram til eksamensdagen. Temaet til forberedelsesdagen får de oppgitt gjennom en Internett-adresse fra Utdanningsdirektoratet. Rektor og norsklærerne får tilgang til Internett-siden kl. 9 samme dag som elevene får tilgang kl. 13. I forberedelsestiden kan elevene samle stoff, bearbeide stoff, diskutere, ta notater. På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. Elevene skal få veiledning av læreren. Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Side 6 av 16

Eksamensdagen På eksamensdagen er alle hjelpemidler tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. For norsk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Elevene skal skrive en tekst på hovedmål og en tekst på sidemål. En tekst skal være skjønnlitterær og en sakprega. Det blir gitt oppgaver både til sidemålsteksten og hovedmålsteksten. Elever med fritak for vurdering i sidemål skriver begge tekstene på hovedmål. På eksamensdagen kan elevene besvare oppgavene enten på PC eller med penn og papir. Den prosessorienterte arbeidsmåten faller bort under eksamen, bl.a. fordi det ikke er tillatt med kommunikasjon. Samisk første og andrespråk Samisk som førstespråk har 2 deler: Del 1 er sakpreget. Her skal eleven skrive 2 ( korte) sakpregede besvarelser; en obligatorisk oppgave og en besvarelse der eleven velger mellom 2 gitte oppgaver. I del 2 får de flere oppgaver, og de skal skrive en lengre tekst i skjønnlitterær sjanger. Samisk som andrespråk har 2 deler: Del 1 er sakpreget. Her skal elevene skrive 1 kort besvarelse i sakpreget sjanger. I tillegg prøves eleven i tekstforståelse ved at de svarer på spørsmål fra gitt tekst. Det blir gitt flere oppgaver til teksten i del 2. Norsk for elever med samisk som førstespråk I norsk for elever med samisk som førstespråk skal elevene skrive én tekst. Finsk som andrespråk I finsk som andrespråk skal elevene i del 1 vise at de har forstått tekstene og svare kort på alle spørsmålene med hele setninger. I tillegg får de i oppgave å skrive en kort tekst. I del 2 får elevene flere oppgaver å velge blant. Elevene skal skrive en lengre, sammenhengende tekst på finsk. Elevene velger selv sjanger. Vurdering Elevene på 10. trinn skal ha standpunktkarakter både i hovedmål og sidemål, men til eksamen skal elevene få en samlet karakter. Det er elevenes samlede kompetanse som skal vurderes til eksamen, og det blir ikke gitt retningslinjer om vekting. Tekniske opplysninger for de elevene som leverer: På data Alle skal skrive inn topptekst og bunntekst. Topptekst: Kandidatnummer og skole Bunntekst: Sidenummer og antall sider Skriftstørrelse: 14 Skrifttype: Times New Roman Linjeavstand: 1,5 Du bør lagre ofte Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Side 7 av 16

For elever som skriver for hånd Elevene må bruke godkjente innføringsark Kjennetegn på måloppnåelse i norsk og samisk førstespråk etter 10. årstrinn Veiledningen har til hensikt å gi føringer om nivået til elevene ved avslutningen av opplæringen i grunnskolen og kan brukes både ved eksamen i norsk og samisk førstespråk på 10. trinn og for elever i norsk i grunnskoleopplæringen for voksne. Kjennetegnene for måloppnåelse skal brukes for å finne elevenes mestringsnivå, og de skal være kjent for elevene. Det er viktig å være åpen for den overraskende elevteksten, som kan skille seg ut fra det man har ventet seg når det gjelder både innhold, form og språk. Innenfor karakternivåene 3 og 4 vil en finne et stort spenn både innholdsmessig, strukturelt og språklig. Forslag til vurderingsskjema i norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk og samisk som andrespråk er vedlagt. Kjennetegn på måloppnåelse, skriftlig eksamen i norsk og samisk førstespråk Karakterene 5 og 6 Karakterene 3 og 4 Svært god eller framifrå Nokså god eller god kompetanse kompetanse i faget. i faget. Til eksamen vil det si at teksten Til eksamen vil det si at teksten kommuniserer godt kommuniserer Innhold har god tematisk sammenheng har tematisk sammenheng Karakteren 2 Lav kompetanse i faget. Til eksamen vil det si at teksten kommuniserer på noen tekstnivå har en viss tematisk sammenheng viser at eleven har høyt kunnskapsnivå og god kompetanse i å informere, argumentere og reflektere i sakprega tekst viser at eleven har kunnskaper, kan gi informasjon, argumentere og reflektere i sakprega tekst viser at eleven har noe kunnskap og kan uttrykke egne meninger på en enkel måte i sakprega tekst viser at eleven mestrer å formidle følelser og opplevelser i skjønnlitterær tekst viser at eleven kan formidle følelser og opplevelser i skjønnlitterær tekst viser at eleven på en enkel måte kan gi uttrykk for følelser og opplevelser i skjønnlitterær tekst Oppbygging viser god mottakerbevissthet viser at eleven har god kompetanse i å bruke relevante virkemidler og å utnytte de mulighetene sjangeren har har mottakerbevissthet viser at eleven kan bruke relevante virkemidler og gjøre seg nytte av de mulighetene sjangeren har har noe mottakerbevissthet viser at eleven kan nytte enkle virkemidler og har noe forståelse av sjanger har formålstjenlig struktur har formålstjenlig struktur viser en viss grad av logisk oppbygging Språk viser at eleven har god mottakerbevissthet har et formålstjenlig språk med god flyt, variert syntaks og ordvalg viser at eleven har mottakerbevissthet har et formålstjenlig språk med flyt, variert syntaks og ordvalg viser at eleven har noe mottakerbevissthet har et enkelt språk med forståelig syntaks Kilder viser at eleven mestrer rettskriving og tegnsetting viser at eleven kan oppgi og bruke kilder selvstendig viser at eleven mestrer de viktigste kravene til rettskriving og tegnsetting viser at eleven kan oppgi og bruke kilder Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse enn det som står over her. har rettskriving og tegnsetting som gjør teksten forståelig viser noe kjennskap til kildebruk Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Side 8 av 16

Kjennetegn på måloppnåelse, skriftlig eksamen i norsk for elever med samisk førstespråk Tekstens ytre rammer Karakterene 5 og 6 Svært god eller meget god kompetanse i faget. Til eksamen vil det si at teksten sjangeren passer godt til oppgaven viser at eleven har god kompetanse om valgt sjanger Karakterene 3 og 4 God eller nokså god kompetanse i faget. Til eksamen vil det si at teksten sjangeren passer til oppgaven viser at eleven kan gjøre seg nytte av sjangerens muligheter Karakteren 2 Lav kompetanse i faget. Til eksamen vil det si at teksten sjangeren passer i noen grad til oppgaven viser at eleven har en viss forståelse av sjangerens muligheter har formålstjenlig struktur har formålstjenlig struktur viser en viss grad av logisk oppbygging Språk viser at eleven har god mottakerbevissthet har formålstjenlig språk med god flyt, variert syntaks og ordvalg. viser at eleven har mottakerbevissthet har formålstjenlig språk med flyt, variert syntaks og ordvalg. viser at eleven har mottakerbevissthet i noen grad har et avgrenset ordforråd med flere upresise formuleringer. viser at eleven mestrer rettskriving og tegnsetting viser at eleven mestrer de viktigste krav til rettskriving og tegnsetting har mange formelle feil, men er forståelig Tekstens indre struktur samsvarer godt med oppgaven kommuniserer godt samsvarer med oppgaven kommuniserer er ofte ute av fokus i forhold til oppgaven kommuniserer på noen tekstnivå har god tematisk sammenheng har tematisk sammenheng har en viss tematisk sammenheng viser at eleven har høyt kunnskapsnivå og god kompetanse i å informere, argumentere og reflektere i sakpreget tekst viser at eleven har kunnskaper, kan gi informasjon, kan argumentere og reflektere i sakpreget tekst viser at eleven har noen kunnskaper, og kan uttrykke egne meninger på en enkel måte i sakpreget tekst engasjerer, og har gjerne en overraskende vri engasjerer engasjerer til en viss grad viser at eleven mestrer å formidle følelser og opplevelser i skjønnlitterær tekst viser at eleven kan formidle følelser og opplevelser i skjønnlitterær tekst viser at eleven på en enkel måte kan gi uttrykk for følelser og opplevelser i skjønnlitterær tekst Kilder viser at eleven har god kompetanse i å bruke relevante virkemidler viser at eleven mestrer kildebruk viser at eleven kan bruke relevante virkemidler viser at eleven kan oppgi og bruke kilder viser at eleven kan bruke enkle virkemidler viser at eleven har noen kjennskap til kildebruk bruker informasjon fra flere kilder, og vurderer disse bruker informasjon fra flere kilder Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse enn det som er beskrevet over. siterer kilder ukritisk Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Side 9 av 16

Kjennetegn på måloppnåelse, skriftlig eksamen i samisk og finsk som andrespråk Karakterene 5 og 6 Svært god eller meget god kompetanse i faget. Til eksamen vil det si at teksten Karakterene 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Til eksamen vil det si at teksten Karakteren 2 Lav kompetanse i faget. Til eksamen vil det si at teksten Innhold samsvarer med oppgaven samsvarer med oppgaven samsvarer i mindre grad med oppgaven beskriver, informerer, formidler informasjon og opplevelser beskriver, informerer, formidler informasjon og opplevelser i noen grad viser forsøk på å beskrive, informere og formidle opplevelser gir relevant informasjon gir til en viss grad relevant informasjon gir i mindre grad relevant informasjon Oppbygging viser god sjangerbevissthet viser noe sjangerbevissthet viser liten grad av sjangerbevissthet samsvarer godt med tema samsvarer med tema samsvarer til en viss grad med tema har god bruk av virkemidler kan bruke noen virkemidler bruker enkle og få virkemidler har formålstjenelig struktur og avsnittbruk viser at eleven har kunnskaper om struktur og avsnittbruk viser liten grad av besvissthet om tekstoppbygging Språk har et godt forståelig språk med god flyt har et forståelig språk med ganske god flyt har svært enkelt språk med delvis forståelige og meningsfulle setninger har god setningsoppbygning har setningsoppbygning som gjør teksten forståelig setningsoppbygning bærer preg av oversettelse fra et annet språk og er ofte avskrift eller reproduksjon viser at eleven mestrer rettskrivning og tegnsetting viser at eleven mestrer de viktigste rettskrivnings- og tegnsettings regler har manglende kunnskaper om rettskrivning og tegnsetting har god grammatikk (eksempelvis morfologi, ortografi, kongruens) har nokså god grammatikk (eksempelvis morfologi, ortografi, kongruens) manglende kunnskaper om grammatikk (eksempelvis morfologi, ortografi, kongruens) norskspråklige ord og uttrykk kan forekomme norskspråklige ord og uttrykk forekommer inneholder mye norskspråklige ord og uttrykk Kilder viser at eleven kan oppgi og bruke kilder kritisk og selvstendig viser at eleven kan oppgi og bruke kilder viser noe kjennskap til kildebruk Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse enn det som er beskrevet over. Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Side 10 av 16

Vedlegg 1 VURDERINGSSKJEMA I SKRIFTLIG NORSK OG SAMISK SOM FØRSTESPRÅK ELEVNUMMER: SKOLE: GRUPPE: FØRSTEINNTRYKKET AV SKRIFTLIG KOMPETANSE: Tekst 1 Tekst 2 Svært eller meget god kompetanse God eller nokså god kompetanse Lav eller svært lav kompetanse Kjennetegn på måloppnåelse Oppgavenr: Oppgavenr: NB! Ikke alle kjennetegn er Tittel: Tittel: relevante for alle teksttyper SKJØNN SAK Hvordan kommuniserer tekstene? Svært/ meget god God / Nokså god Lav/ Svært lav Svært/ meget god God / Nokså god INNHOLD: Lav/ Svært lav Samsvar med oppgavens intensjon Tematisk sammenheng Forståelse og kunnskap Engasjement, kreativitet Formidling av opplevelser og følelser Relevant informasjon Refleksjon Argumentasjon Mottakerbevissthet OPPBYGGING: Gjør seg nytte av sjangerens muligheter Relevant bruk av virkemidler Struktur, avsnittbruk SPRÅK: God flyt Variert syntaks Variert ordforråd Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Side 11 av 16

FORMELLE FERDIGHETER: Formverk Ortografi Tegnsetting KILDER: Bruk av kilder Kildehenvisning SAMLET SKRIFTLIG KOMPETANSE: SAMLET KARAKTER: 6 5 4 3 2 1 STERK / SVAK Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Side 12 av 16

Vedlegg 2 VURDERINGSSKJEMA NORSK FOR ELEVER MED SAMISK SOM FØRSTESPRÅK ELEVNUMMER: SKOLE: GRUPPE: FØRSTEINNTRYKKET AV SKRIFTLIG KOMPETANSE: Svært god eller meget god kompetanse God eller nokså god kompetanse Lav eller svært lav kompetanse Tekst Kjennetegn på måloppnåelse Oppgavenr: NB! Ikke alle kjennetegn er relevante for alle teksttyper Hvordan kommuniserer teksten? TEKSTENS YTRE RAMMER : Tittel: Svært/ meget god kompetanse God /nokså god kompetanse Lav / svært lav kompetanse Relevant sjanger i forhold til oppgaven Struktur, avsnittbruk Mottakerbevissthet SPRÅK: Setningsoppbygging Ordforråd Rettskriving Morfologi Tegnsetting TEKSTENS INDRE STRUKTUR : Samsvar mellom oppgave og innhold Tematisk sammenheng Forståelse og kunnskap Engasjement, kreativitet Formidling av opplevelser og følelser Relevant informasjon Evne til å tenke kritisk Relevant bruk av virkemidler KILDER : Bruk av kilder Kildehenvisning Kildekritikk Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Side 13 av 16

HELHETSVURDERING: SAMLET KARAKTER : (sett ring rundt) 6 5 4 3 2 1 STERK / SVAK Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Side 14 av 16

Vedlegg 3 VURDERINGSSKJEMA SAMISK SOM ANDRESPRÅK - SAMISK 2 OG FINSK SOM ANDRESPRÅK ELEVNUMMER SKOLE: GRUPPE: FØRSTEINNTRYKKET AV SKRIFTLIG KOMPETANSE: Del 1 besvarelser Besvarelse 1 Besvarelse 2 Svært eller meget god kompetanse (høy) God eller nokså god kompetanse (middels) Lav eller svært lav kompetanse (lav) Del 2 besvarelse Kjennetegn for måloppnåelse NB! Ikke alle kjennetegn er relevante for alle teksttyper Merknader Del 1 besvarelser Del 2 besvarelsen Sakpreget tekst Tekstforståelse Skjønnlitterærtekst Kommuniserer m/leser Høy/Middels/Lav Høy/Middels/Lav Høy/Middels/Lav TEKSTENS INNHOLD: samsvar mellom oppgave og besvarelse beskriver, informerer, formidler informasjon og opplevelser relevant informasjon OPPBYGGING AV TEKST: sjangerbevissthet sammenhengende tekst som passer til tema bruk av virkemidler struktur, avsnittbruk SPRÅK: uttrykker seg forståelig språk og ordforråd setningsoppbygning morfologi rettskrivning og tegnsetting Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Side 15 av 16

VURDERING AV SAKPREGEDE TEKSTER: VURDERING AV SKJØNNLITTERÆR TEKST: SAMLET KARAKTER: (Sett ring rundt) 6 5 4 3 2 1 STERK / SVAK Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Side 16 av 16