FORBRUKSUNDERSØKELSEN

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C65 FORBRUKSUNDERSØKELSEN 8- SURVEY OF CONSUMER EXPENDITURE 8- STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 3 ISBN 82-537-383-7 ISSN 0546-6504

EMNEGRUPPE 35 Personlig forbruk EMNEORD Bilutgifter Boutgifter Forbruksfordeling Fritidshus Husholdningsregnskap Varige forbruksvarer OMSLAG Design: Strand & Lund A.S Foto: Forside: Jens Haugen, Glarndalen. Bakside: Geir Sundkoien, Glarndalen Trykk: Aasens T rykkerier A.S Publikasjonen er trykt i Statistisk sentralbyrå

3 Forord Preface Denne publikasjonen inneholder opplysninger om gjennomsnittlig forbruksutgift i private husholdninger i perioden 8-, regnet i priser for. For de samme årene er det også gitt gjennomsnittstall for brukte mengder av mat- og drikkevarer. Opplysningene bygger på resultatene fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser i 8, 0, og. Konsulent Anne Lodberg-Holm og forstekonsulent Stein Opdahl har stått for utarbeidingen av publikasjonen. This publication contains information on average consumer expenditure in private households in the period 8-, calculated in prices. The information is based on the results from surveys of consumer expenditure in 8, 0 and carried out by the Central Bureau of Statistics. The publication has been prepared by Ms. Anne Lodberg-Holm and Mr. Stein Opdahl. Statistisk sentralbyrå, Oslo, 25. januar 3 Central Bureau of Statistics, Oslo, 25 January 3 Svein Longva Gustav Haraldsen

4

5 Innhold Figurregister 7 Tabellregister 8 Tekstdel. Bakgrunn og formal. Datagrunnlag 3 2. Opplegg og gjennomføring av undersøkelsene 3 2.. Populasjon og utvalgsmetode 3 2.2. Innsamlingsmetode 3 2.3. Feltarbeid 4 3. Feilkilder og mil for usikkerheten i resultatene 4 3.. Utvalgsvarians 4 3.2. Frafall 5 4. Korreksjoner 5 4.. Korreksjon for frafall 5 4.2. Korreksjon for fravær og tilfeldig besokende 5 5. Begrep og kjennemerker 6 6. Noen hovedtrekk i utviklingen av private husholdningers forbruk 58-7 6.. Utgifter pr. husholdning 7 6.2. Utgifter pr. person 20 6.3. Forbruk av mat- og drikkevarer 2 7. Nærmere om utviklingen i forbruket 80-23 7.. Ulike typer av husholdninger 23 7.2. Ulike bostedsstrøk 23 7.3. Utbetalinger ill bolig 25 7.4. Kjøp av en del varige forbruksgoder 26 7.5. Utgifter i tilknytning til fritid og ferie 2 Tekst på engelsk 3 Tabelldel 36 Vedlegg. Forklaring av utgiftspostenes sammensetning 07 2. Skjema nyttet ved innsamling av materialet 0 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 48 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk sentralbyrå etter. januar 2. Emneinndelt oversikt 50 Utkommet i serien Standarder for norsk statistikk (SNS) 57 Side Standardtegn i tabeller Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjores Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten

6 Contents Index of figures 0 Index of tables Text. Background and purpose. Data basis 3 2. Survey design and implementation 3 2.. Population and sampling method 3 2.2. Compiling method 3 2.3. Field work 32 3. Errors and reliability of estimates 32 3.. Sampling variance 32 3.2. Non-response 33 4. Corrections 33 4.. Corrections for non-response 33 4.2. Correction for absence and casual visitors 33 5. Terms and variables 33 Summary of chapter 6 and 7 35 Tables 36 Annexes. Definition of the composition of the expenditure items 07 2. Questionnaire used for the compilation of data 0 Publications Previously issued on the subject 48 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since January 2. Survey arranged by subject matter 50 Issued in the series Standards for Norwegian Statistics (SNS) 57 Page Explanation of Symbols in Tables Data not available Not for publication Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed

7 Figurregister. Forbrukets sammensetning 58-. Forbruksutgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. Prosent 2. Forbrukets sammensetning 58-. Forbruksutgift pr. person pr. ar, etter vare- og tjenestegruppe. Kroner. -priser 20 3. Utgift pr. år til matvarer, bolig, lys og brensel og reiser og transport i ulike husholdningstyper. 80-. Kroner. -priser 24 4. Utgiftsandeler til bolig, lys og brensel og til reiser og transport i ulike bostedsstrok. Prosent. 80-25 5. Utbetaling til bolig pr. husholdning pr. Ar, etter vare- og tjenestegruppe. 80-. Kroner. -priser 26 6. Utbetaling til bolig pr. husholdning pr. år i grupper for hovedinntektstakers alder, etter vare- og tjenestegruppe. 80-. Kroner. -priser 27 7. Utgift til kjøp av en del varige forbruksgoder i grupper for hovedinntektstakers alder, etter varegruppe. 80-. Kroner. -priser 28 8. Utgifter i tilknytning til fritid og ferie pr. husholdning pr. dr, etter vare- og tjenestegruppe. 80-. Kroner. -priser 2 Side

8 Tabellregister. Utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. 53, 67, 73, 74-76, 77-7, 80-82, 83-85, 86-88, 8-. LOpende priser.... 36 2. Utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. 8-38 3. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige typer av husholdninger, etter vareog tjenestegrupper. 8-55 4. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige landsdeler og bostedsstrøk, etter vare- og tjenestegruppe. 8-60 5. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 8-70 6. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige storrelsesgrupper for inntekt, etter vareog tjenestegruppe. 8-72 7. Utgift pr. husholdning pr. måned i forskjellige Arstider, etter vare- og tjenestegruppe. 8-74 8. Utgift pr. husholdning pr. år i grupper for hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status, etter vare- og tjenestegruppe. 8-76. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige typer av husholdninger, etter vare- og tjenestegruppe. 8-80 0. Par med bam 0- år og ingen andre personer i husholdningen. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige grupper for antall og alder på bam, etter vare- og tjenestegruppe. 8-82. Enslige. Utgift pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for inntekt, etter vare- og tjenestegruppe. 8-84 2. Par uten ugifte, hjemmeboende barn. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for inntekt, etter vare- og tjenestegruppe. 8-86 3. Par med ugifte, hjemmeboende barn 0- år. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for inntekt, etter vare- og tjenestegruppe. 8-88 4. Mengder av mat- og drikkevarer pr. person pr. år, etter varegruppe. 58, 80-82, 83-85, 86-88, 8-5. Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer pr. person pr. Ar, etter varegruppe. 8-2 6. Andel av husholdninger med fritidshus og en del varige forbruksvarer. Prosent. 73, 77-7, 80-82, 83-85, 86-88, 8-6 7. Andel av husholdninger med fritidshus og en del varige forbruksvarer i ulike husholdningstyper. Prosent. 8-7 Side

8. Andel av husholdninger med fritidshus og en del varige forbruksvarer i ulike landsdeler og bostedsstrok. Prosent. 8-8. Andel av husholdninger med fritidshus og en del varige forbruksvarer i grupper for hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Prosent. 8-00 20. Andel av husholdninger med fritidshus og en del varige forbruksvarer i ulike storrelsesgrupper for inntekt. Prosent. 8-0 2. Andel av husholdninger med utgifter til fritidshus og en del varige forbruksvarer siste 2 måneder, og gjennomsnittlig utgift. 8-02 22. Utbetaling til egen bolig pr. husholdning pr. år i grupper for inntekt/ husholdningstype/landsdel/bostedsstrøk/sosioøkonomisk status/eierforhold til boligen/ hustype/innflyttingsperiode, etter vare- og tjenestegruppe. 8-03 23. Utgift til privat bil pr. år for husholdninger med bil i grupper for inntekt! husholdningstype/landsdel/bostedsstrøk/sosioøkonomisk status/antall biler, etter vare- og tjenestegruppe. 8-05 Side

0 Index of figures. Composition of consumption 58-. Expenditure per household per year, by commodity and service group. Per cent 2. Composition of consumption 58-. Expenditure per person per year, by commodity and service group. Kroner. prices 20 3. Expenditure per year for food, rent, fuel and power and transport in various types of household. 80-. Kroner. prices 24 4. Budget shares for rent, fuel and power and for transport in various areas of residence. Per cent. 80-25 5. Housing expenditure per household per year, by commodity and service group. 80-. Kroner. prices 26 6. Housing expenditure per household per year in groups for age of main income earner, by commodity and service group. 80-. Kroner. prices 27 7. Expenditure for purchase of some durable goods in groups for age of main income earner, by commodity group. 80-. Kroner. prices 28 8. Leisure and vacation expenditure per household per year, by commodity and service group. 80-. Kroner. prices 2 Page

Index of tables. Expenditure per household per year, by commodity and service group. 53, 67, 73, 74-76, 77-7, 80-82, 83-85, 86-88, 8-. Current prices 36 2. Expenditure per household per year, by commodity and service group. 8-38 3. Expenditure per household per year in various types of household, by commodity and service group. 8-55 4. Expenditure per household per year in various regions and areas of residence, by commodity and service group. 8-60 5. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 8-70 6. Expenditure per household per year in various groups for size of income, by commodity and service group. 8-72 7. Expenditure per household per month in various seasons, by commodity and service group. 8-74 8. Expenditure per household per year in groups for socio-economic status of the main income earner, by commodity and service group. 8-76. Expenditure per household per year in various household groups, by commodity and service group. 8-80 0. Couples with children 0- years and no other persons in the household. Expenditure per household per year in various groups for number and age of children, by commodity and service group. 8-82. Single persons. Expenditure per year in various groups for size of income, by commodity and service group. 8-84 2. Couples without unmarried children at home. Expenditure per household per year in various groups for size of income, by commodity and service group. 8-86 3. Couples with unmarried children at home, 0- years. Expenditure per household per year in various groups for size of income, by commodity and service group. 8-88 4. Quantity of food and beverages per person per year, by commodity group. 58, 80-82, 83-85, 86-88, 8-5. Quantity consumption of food and beverages per person per year, by commodity group. 8-2 6. Percentage of households with holiday house and certain durable consumer goods, Per cent. 73, 77-7, 80-82, 83-85, 86-88, 8-........ 6 Page

2 7. Percentage of households with holiday house and certain durable consumer goods in various types of household. Per cent. 8-7 8. Percentage of households with holiday house and certain durable consumer goods in various regions and areas of residence. 8-8. Percentage of households with holiday house and certain durable consumer goods in groups for socio-economic status of the main income earner. 8-00 20. Percentage of households with holiday house and certain durable consumer goods in various groups for size of household income. 8-0 2. Percentage of households with expenditure for holiday house and certain durable consumer goods during the last 2 months, and average expenditure. 8-02 22. Housing expenditure per household per year in groups for income/type of household/region/areas of residence/socio-economic status/dwelling tenure status/type of household/period of occupancy, by commodity and service group. 8-03 23. Expenditure for private car per year for households with car in groups for income/type of household/region/areas of residence/socio-economic status/number of cars, by commodity and service group. 8-05 Page

3. Bakgrunn og formål. Datagrunnlag Siden 74 har Statistisk sentralbyrå gjennomført årlige forbruksundersøkelser. Hovedformålet med undersøkelsene har vært å gi en detaljert oversikt over private husholdningers forbruk, som grunnlag for en eventuell ajourføring av vektgrunnlaget i konsumprisindeksen. Det er videre tatt sikte på å kartlegge forbruket i forskjellige grupper av husholdninger. Husholdningene er klassifisert etter kjennemerker som husholdningstype (ny standard), inntekt, sosioøkonomisk status, landsdel og bostedsstra, størrelse av forbruksutgift MY. Resultatene i denne publikasjonen bygger på registreringer som ble foretatt ved forbruksundersaelsene i 8, 0 og. Utgift pr. husholdning er et gjennomsnitt av husholdningenes utgifter i perioden 8-, regnet i - priser. Konsumprisindeksen er nyttet ved omregningen av verditallene i 8 og 0. På grunn av små utvalg ved undersøkelsene har en unnlatt å gi tall for de enkelte årene. Ved undersøkelsen i 8 fikk en svar fra 72 husholdninger, i 0 20 husholdninger og i 284 husholdninger. Før 74 er det gjort landsomfattende forbruksundersøkelser i 58, 67 og 73. 2. Opplegg og gjennomforing av undersøkelsene 2.. Populasjon og utvalgsmetode Utvalgene av husholdninger til undersøkelsene er trukket blant alle landets private husholdninger. Utvalgene er trukket i tre trinn. Til trekkingen på forste trinn nyttes en inndeling av hele landet i et sett utvalgsområder. Utvalgsområdene er kommuner. Kommuner som har færre enn 3 000 innbyggere er slått sammen med andre kommuner. Utvalgsområdene er først gruppert i 0 regioner. Innen hver av disse grupperingene er byer med mer enn 30 000 innbyggere tatt ut som egne strata. De øvrige utvalgsområdene er stratifisert etter kommunetype (dvs. næringsstruktur og sentralitet) og innbyggertall. For hvert av de 02 strata er det trukket ett utvalgsområde. Trekkingen på første trinn foregikk ved at utvalgsområder som utgjorde egne strata, ble trukket ut med 00 prosent sannsynlighet. Utvalgsområdene innen de øvrige strata ble trukket ut med en sannsynlighet proporsjonal med innbyggertallet i det enkelte område. De enkelte utvalgsområdene er videre delt inn i tre mindre områder. På annet trinn ble det trukket ut ett av disse tre mindre områdene fra hvert enkelt utvalgsområde. Det endelige utvalget er på tredje trinn trukket på grunnlag av navne- og adresseregisteret over befolkningen i disse mindre områdene. De husholdningene som var bosatt på de utvalgte adressene på intervjutidspunktet, skulle være med i undersøkelsene. Felleshusholdninger som sykehus, pensjonat o.l. er ikke tatt med. En husholdning omfatter personer som har felles bolig og felles kost (minst ett måltid pr. dag). Arbeidshjelp med kost og losji og losjerende med kost ble regnet til husholdningen. Losjerende uten kost ble betraktet som egen husholdning. 2.2. Innsamlingsmetode Forbruksutgiftene ble registrert ved regnskapsføring og intervju. Det ble nyttet 4 skjematyper: Skjema for innledningsintervju, to typer regnskapshefter (hoved- og bihefte) og skjema for avslutningsintervju. Skjemaet for innledningsintervju, hovedregnskapshefte og skjemaet for avslutningsintervju fra undersøkelsene følger som vedlegg til publikasjonen. Skjema for innledningsintervju. I dette skjemaet ble det innhentet en del bakgrunnsopplysninger for undersøkelsen, som husholdningsmedlemmenes fødselsdag og -år, stilling i husholdningen, ekteskapelig status, yrke og yrkesstatus. For ikke-yrkesaktive personer på 5 år eller mer, ble aktivitet som f.eks. skolegang, arbeid i egen husholdning etc., registrert. Regnskapshefter. Husholdningene forte regnskap over sine private forbruksutgifter i en 4-dagers periode. Da forbrukets størrelse og sammensetning varierer med årstiden, var det nødvendig at oppgaver ble hentet inn for hele året. /26 av husholdningene forte således regnskap fra. til 4. januar, en annen /26 fra 5. til 28. januar osv. Hver husholdning forte ett hovedregnskapshefte (H-hefte). For best mulig å sikre at alle utgifter ble registrert, førte husholdningsmedlemmer på

4 5 år eller mer særskilt regnskap over sine egne utbetalinger i et bihefte (B-hefte). Alle faktiske utbetalinger i 4-dagers perioden skulle regnskapsføres. Mengde og verdi for kjøpte mat- og drikkevarer ble ført i regnskapet da kjøpet fant sted. Forbruket av egenprodusert kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt og bær osv. ble også tatt med. Forbruket av egenproduserte varer ble angitt i mengde. De brukte mengdene er verdsatt til produsentpris. Mottatte gaver i naturalier ble også registrert med oppgave over mengde. Verdsettingen er foretatt etter detaljpris. Skjema for avslutningsintervju. Utgifter til varer og tjenester som husholdningene kjøper forholdsvis sjelden, ble registrert i avslutningsintervjuet. Dette gjelder f.eks. en del utgifter til bolig, kjøp av private transportmidler, husholdningsmaskiner og andre elektriske apparater, kostbare klesartikler, utgifter til selskapreiser o.l. Mottatte naturalytelser som f.eks. fri bolig, strøm og brensel og reiser, ble også registrert. Verdien av fri bolig, lys og brensel ble registrert med det beløp likningsmyndighetene verdsatte ytelser til ved siste likning før intervjuet fant sted. Andre frie ytelser er verdsatt til det de ville ha kostet ved kjøp. 2.3. Feltarbeid Innsamlingen av data foregikk i tidsrommet fra desember 88 til januar 2. De uttrukne husholdningene ble vanligvis oppsøkt to ganger i løpet av undersøkelsesperioden. Første besøk skjedde før regnskapsperiodens begynnelse og siste besøk etter at regnskapsperioden var avsluttet. I en del tilfelle kontaktet også intervjuerne husholdningene i regnskapsperioden for å gi veiledning om regnskapsføringen. Ved det første besøket i husholdningene ble innledningsintervjuet foretatt. Samtidig delte intervjuerne ut regnskapsheftene og orienterte om føringen. Dersom intervjueren ikke traff husholdningen hjemme første gang, gjorde intervjueren alt fire forsøk på å treffe husholdningen før denne eventuelt ble utelatt ved undersøkelsen. 3. Feilkilder og mål for usikkerheten i resultatene 3.. Utvalgsvarians Til resultatene fra en undersøkelse er det knyttet flere former for usikkerhet eller feil. En type vil være utvalgsvarians som skyldes at det dreier seg om målinger av et utvalg istedenfor en totaltelling. Størrelsen av utvalgsvariansen (standardavviket) avhenger bl.a. av utvalgets størrelse, registreringsperiodens lengde og måten utvalget er trukket på. I tabell 2 er standardavviket beregnet for glennomsnittlig utgift til 50 vare- og tjenestegrupper og for summer av disse gruppene, og tabell 5 gir standardavvik for gjennomsnittlig forbrukte mengder av 40 grupper av mat- og drikkevarer. I tabellene 3-3 er standardavviket beregnet for forbruksutgift i alt i hver kolonne. For tabellene med observerte andeler (prosenttall) har SSB ikke foretatt spesielle beregninger av anslag for standardavvik. Tallene i tabell a antyder størrelsen av standardavvik for observerte andeler ved ulike utvalgsstørrelser. For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den same verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-2.S) og (M+2.S). Denne metode vil med omtrent 5 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi. Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den same verdi får grensene 70 + 2.3,2, dvs. det strekker seg fra 63,6 til 76,4 prosent. Ved siste besok i husholdningene ble regnskapsheftene samlet inn og avslutningsintervjuet foretatt.

Tabell a. Storrelsen av standardavvik i prosent Approximate size of standard deviation in per cent 5 Tallet på observasjoner Number of observations Prosenttall Percentages 5(5) 0(0) 5(85) 20(80) 25(75) 30(70) 35(65) 40(60) 45(55) 50(50) 6,2 50 3,8 5,2 6, 7,5 7, 8,3 8,5 8,6 8,7 75 3, 4,2 5, 5,7 6, 6,5 6,8 6, 7,0 7, 00 2,7 3,7 4,4 4, 5,3 5,6 5,8 6,0 6, 6, 50 2,2 3,0 3,6 4,0 4,3 4,6 4,8 4, 5,0 5,0 200, 2,6 3, 3,5 3,8 4,0 4, 4,2 4,3 4,3 250,7 2,3 2,8 3, 3,4 3,6 3,7 3,8 3, 3, 300,5 2, 2,5 2,8 3, 3,2 3,4 3,5 3,5 3,5 400,3,8 2,2 2,5 2,7 2,8 2, 3,0 3, 3, 600,,5,8 2,0 2,2 2,3 2,4 2,5 2,5 2,5 800 0,,3,6,7, 2,0 2, 2, 2,2 2,2 000 0,8,2,4,6,7,8,,,, 500 0,7,0,,3,4,5,5,6,6,6 2 000 0,6 0,8,0,,2,3,3,3,4,4 2 500 0,5 0,7 0,,0,,,2,2,2,2 3000 0,4 0,6 0,7 0,8 0, 0,,0,0,0,0 4 000 0,4 0,6 0,7 0,8 0,8 0, 0,,0,0,0 Tabell b. Husholdninger som ikke deltok i undersokelsen, etter årsak til frafall Non-respondent households, by cause of non-response Frafalte husholdninger Non-respondent households Antall Number Prosent Per cent I alt Total Nekting Refused to answer Sykdom Illness Ikke truffet Absent Andre årsaker Other causes 2 673 470 372 453 376 00 55 4 7 4 3.2. Frafall Av de 6 330 opprinnelig uttrukne husholdningene i 8- deltok 57,8 prosent (3657 husholdninger) i undersokelsene. Den viktigste årsaken til frafall var nekting. Frafalte husholdninger etter årsak til frafall er vist i tabell b. 4. Korreksjoner 4.. Korreksjon for frafall Frafallet ved undersokelsen har ikke fordelt seg likt for alle husholdningsgrupper. Frafallet varierte med bostedsstrøk, husholdningstype og når i året husholdningene forte regnskap. For å rette opp skjevheter i materialet, er det som ved tidligere forbruksundersøkelser korrigert for frafallet. Husholdningsgrupper med stort frafall er gitt relativt større vekt ved beregning av gjennomsnittstall. 4.2. Korreksjon for fravær og tilfeldig besøkende Det er foretatt en oppjustering av utgiftene i husholdninger hvor en eller flere av husholdningsmedlemmene var fraværende fra husholdningen i regnskapsperioden. For husholdninger med personer i fast kost (utenom husholdningsmedlemmene) er det foretatt en reduksjon av matvareutgiftene.

5. Begrep og kjennemerker Husholdning. Til en husholdning regnes alle som er fast bosatt i samme bolig og som spiser minst ett måltid sammen daglig. Personer som er fast bosatt i boligen, men som er midlertidig fraværende f.eks. på grunn av skolegang, ferie, sykehusopphold, militærtjeneste e.l. regnes med. Hovedinntektstaker. Den person som inntektsmessig bidrar mest til husholdningens underhold. Alder. En persons alder er lik differansen mellom årstallet husholdningen deltar og personens fødselsår. Husholdningstype. "Par" omfatter bide gifte og ikke-gifte samboende par. Inndeling av par i aldersgrupper baseres på alderen til den eldste. Med "barn" menes ugifte personer som bor sammen med en eller begge foreldre/foresatte. Gruppene "par uten barn", "par med barn" og "mor eller far med barn" omfatter ikke andre personer enn dem som er nevnt. Sosioøkonomisk status. Grupperingen skiller mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive. Yrkesaktive er personer som på intervjutidspunktet hadde en vanlig arbeidstid på minst 0 timer pr. uke. De grupperes på grunnlag av 3-sifrede yrkeskoder. De yrkesaktive deles i ansatte og selvstendige, med unntak av gruppen "gårdbrukere og fiskere" der også fiskere som er ansatt inngår. Yrkene for ansatte er delt i arbeider- og funksjonæryrker. De er videre klassifisert etter utdanningsnivå og om yrket er preget av ledelsesoppgayer. Ufaglærte arbeidere omfatter arbeidsyrker i laveste utdanningsgruppe uten ledelsesoppgaver. Faglærte arbeidere omfatter de andre arbeideryrker. Funksjonærer på høyere nivå omfatter funksjonæryrker i høyeste utdanningsgruppe, og funksjonærer i nest høyeste utdanningsgruppe med ledelsesoppgaver. Gruppen funksjonærer på høyere nivå omfatter også de såkalte frie yrker. Dette er selvstendige i yrker som er plassert i høyeste utdanningsgruppe. Selvstendige uten frie yrker deles i "gårdbrukere og fiskere" og "andre selvstendige". Ikke-yrkesaktive omfatter personer som mottok alders-, uføre-, etterlattepensjon eller stønader til 6 ugift mor, skoleelever og studenter, personer som var inne til. gangs militærtjeneste eller sivilarbeidertjeneste, arbeidsledige, samt personer som ikke tilhørte noen av de nevnte kategoriene og som oppgav arbeid i egen husholdning som hovedbeskjeftelse. Inndelingen er beskrevet i detalj i "Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status" (SNS nr. 5). Landsdel. De enkelte landsdelene omfatter følgende fylker: Østlandet : Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og -Telemark Agder og Rogaland : Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland Vestlandet : Hordaland, Sogn og Fjordane, MOre og Romsdal Trøndelag : Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag Nord-Norge : Nordland, Troms og Finnmark Bostedsstrøk. Inndelingen bygger på Statistisk sentralbyrås "Standard for kommuneklassifisering" 85 (SNS nr. 4). Utgangspunktet for inndelingen er klassifiseringskoder for bosettingstetthet. Følgende inndeling er nyttet: Oslo, Bergen, Trondheim Tettbygde strøk utenom Oslo, Bergen, Trondheim omfatter kommuner utenom Oslo, Bergen og Trondheim hvor 50 prosent eller mer av befolkningen bor i tettbygde stoic Spredtbvgde Wok omfatter kommuner hvor mindre enn 50 prosent av befolkningen bor tettbygde strøk. Som tettbygde strøk regnes områder med minst 200 bosatt pr.. november 80 og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Forbruksutgift i alt. Forbruksutgift i alt omfatter husholdningens utbetalinger i regnskapsperioden (omregnet til tall for hele året). En del utgifter som f.eks. utgift til bolig, kjøp av varige forbruksvarer (bil, elektriske husholdningsmaskiner o.l. ), utgifter til kostbare klesartikler, selskapsrei-

7 ser etc. er registrert ved intervju. For varige forbruksvarer utgjør forbruksutgiften differansen mellom utgift ved kjøp og "irmtekt" ved eventuelt salg (innbytte). Av den grunn er det i enkelte tabeller framkommet negative tall på f.eks. varegruppen "kjøp av transportmidler". I forbruksutgift i alt inngår ikke utgifter til direkte skatter, trygdepremie, gitte gaver, realinvesteringer (f.eks kjøp av bolig og utgifter til bygging og påbygging av bolig), og kontraktmessig sparing ( f.eks. pensjonsinnskott, avdrag pa lån, livsforsikring mv.). I tillegg til utbetalingene omfatter forbruksutgift i alt verdien av forbruket av egenproduserte varer og mottatte gaver etter detaljpris. Egenproduserte varer er verdsatt etter produsentpris og mottatte gaver etter detaljpris. Inntekt. Opplysningene er hentet fra likningsregistrene for 8 og 0. Inntekt er beregnet som pensjonsgivende inntekt - utliknet skatt + fradrag i skatt. For husholdningene som deltok i er det brukt inntektsopplysninger for 0, som er de nyeste som foreligger ved produksjonen av publikasjonen. Tallene er framskrevet med en faktor lik veksten i konsumprisindeksen. Utgifter til bolig, lys og brensel omfatter både boligutgifter og utgifter til fritidshus. For husholdninger med egen prosentliknet bolig omfatter utgiftene renter av lån til boligen, reparasjoner og vedlikehold, forsikring, vannavgift og forskjellige andre avgifter. For regnskapsliknet bolig omfatter boligutgiftene stipulert årlig husleie ifølge siste skattelikning. For husholdninger med leid bolig utgjør boligutgiftene husleie og renter på lån til boliginnskott. Verdien av fri bolig er satt til liknet belop ved siste skattelikning. Utgifter til fritidshus omfatter eventuelle renter pd lån, forsikring og avgifter. For husholdninger som har leid fritidshus, er denne utgiften tatt med. Utgifter til vedlikehold omfatter både kjøp av varer, lønningsutgifter og andre utgifter i forbindelse med vedlikehold av egen bolig, leid bolig og fritidshus. Utgiftsgruppering. Den mest detaljerte grupperingen i publikasjonen inneholder 470 vare- og tjenestegrupper. Disse gruppene er summert til forskjellige nivåer - til 50, 37 og til vare- og tjenestegrupper. Eie av varige Roder. Andeler av husholdninger tabellene 6-20 med visse varige forbruksvarer gjelder husholdninger som eier varen, men ikke husholdninger som bare disponerer varene. 6. Noen hovedtrekk i utviklingen av private husholdningers forbruk 58-6.. Utgifter pr. husholdning Forbruksundersøkelsene viser en sterk økning forbruksutgifter pr. husholdning. Total forbruksutgift pr. husholdning pr. dr var i 8-84 700 kroner, beregnet i priser for. Omregnet til -priser brukte hver husholdning 85 200 kroner i 58. De ulike forbruksområdene har hatt en til dels svært forskjellig utvikling. Utgiftene til matvarer var stone i 58 enn i 8-, henholdsvis 34 OW kroner og 27 400 kroner. Disse matvareutgiftene omfatter ikke restaurantutgifter. Det er mye mer vanlig i dag enn for 30 år siden at husholdninger spiser på restaurant eller kafe, særlig gjelder dette enslige. Regnet i faste priser har det derfor neppe vært nedgang av betydning i matvareforbruket. For alle andre utgiftskategorier, så som drikkevarer og tobakk, klær og skotøy, bolig, lys og brensel osv., har det vært en aning i forbruksutgiftene i perioden. Tallene i tabell c viser til dels en meget sterk vekst. Veksten er uttrykk for den materielle velstandsutviklingen som har skjedd i perioden.

8 Tabell c. Utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. 58-. 000 kr. -priser Expenditure per household per year, by commodity and service group. 58-. i 000 kr. prices 58 67 73 74-77- 80-83- 86-8- 76 7 82 85 88 45, I alt Total 45,8 53,4 85,2,550,0 60,6 8, 84,7 Matvarer Food 34,0 35,3 Drikkevarer og tobakk Beverages and tobacco 3,4 4, Klær og skotøy Clothing and footwear, 4,7 Bolig, lys og brensel Rent, fuel and power,6 4,0 Møbler og husholdningsartikler Furniture and household equipment 7,,5 Helsepleie Medical care..,6 2,3 Reiser og transport Transport 5,7 8, Fritidssysler og utdanning Recreation and education.. 5,6, Andre varer og tjenester Other goods and services 5, 8, 34,8 32, 30,2 30,8 2,8 28,7 27,4 7, 6,5 5,8 6,0 6,0 6,7 6, 5,3 4,3 5,3 3, 2,8 4,0, 8,7 20,6 25, 26,6 32,2 44,4 4,0 3,6 4,4 4,5 3,0 3,2 5,3 4,8 3,3 3,2 3,4 3, 3,2 3,6 4,5 28,3 27, 30,2 2,2 34,3 43,6 35,4 4, 5,8 7,4 6,2 6,5 7,7,7,,0,4, 2,4 5, 5, Tallet på husholdninger Number of households 473 5008 3363 3226 3444 43 4567 433 3657 Personer pr. husholdning Persons per household 3,0 3,06 2,88 2,85 2,73 2,63 2,56 2,46 2,42 Imidlertid har ikke veksten vært like sterk for alle vare- og tjenestegrupper. Utgiftene til bolig, lys og brensel har Okt over fire ganger. Reise- og transportutgiftene var på topp i 86-88 og var da over sju ganger høyere enn i 58. Etter som forbruksøkningen på de ulike områdene har vært forskjellig, er sammensetningen av forbruket blitt betydelig forandret. Matvareutgiftenes andel av totalforbruket utgjorde i 58 3, prosent, i 67 2,6 prosent og i 77-7,7 prosent. Nedgangen i matvareandelen av totalbudsjettet stoppet først opp på 80-tallet, men har senere fortsatt gått ned, til 8,6 prosent i 83-85 og helt ned til 4,8 prosent i 8-. Reduksjonen i matvarenes utgiftsandel er et uttrykk for den velstandsøkning som har funnet sted i perioden. Det er en vanlig erfaring at det brukes en prosentvis mindre andel av inntekten (og dermed av forbruksutgiftene) på matvarer jo høyere inntekten blir. Fra 86-88 til 8- økte forbruket i løpende kroner, men verdien av gjennomsnittsforbruket sank med 2,7 prosent når det korrigeres for prisstigningen. Matvareandelen gikk likevel litt ned i perioden. Drikkevarer omfatter alkoholholdige drikkevarer og mineralvann, men ikke melk, kaffe, te mv. som regnes som matvarer. Til drikkevarer og tobakk brukte hver husholdning i 58 3 400 kroner. Dette utgjorde 4,0 prosent. I 8- var utgiftene i gjennomsnitt 6 00 kroner pr. år, eller 3,7 prosent av totalforbruket. Utgiftsandelene til drikkevarer og tobakk har endret seg lite. Forbruket av disse varene har med andre ord Okt i om lag samme takt som totalforbruket. Andelen til klær og skotøy har avtatt nokså jevnt siden 58. Denne andelen utgjorde i 8-6,4 prosent av forbruket, eller 00 kroner, mens andelen i 58 var nær det dobbelte. Prosentandelen av de totale forbruksutgiftene for gjennomsnittshusholdningen som brukes til bolig, lys og brensel var forholdsvis stabil på et nivå mellom 2 og 4 prosent de første femten årene etter 58. Deretter har andelen økt jevnt til 26,5 prosent i 8-, som utgjør 4 000 kroner i gjennomsnitt pr. år. Boligutgiftene omfatter

Prosent Per cent 00 Figur. Forbrukets sammensetning 58-. Forbruksutgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. Prosent Composition of consumption 58-. Expenditure per household per year, by commodity and service group. Per cent 80 60 WARM...... 4 womomo KOMMO weamomo.4:44:4m4 WAMMOWN MOOMMONOMMOMM AMMOMOW ANNAWOWN$ MOM MINIONNOMMION '24744444* MOWNAMMO4 6:4 6:6:6 40 20 0 Matvarer Food RARIO: Kt»3 58 67 73 74-76 Møbler etc. Furniture etc. E Drikkevarer og tobakk Beverages and tobacco Helsepleie Medical care 77-7 80-82 Klux og sko Clothing and footwear 83-86- 8-85 88 Bolig, lys og brensel Rent, fuel and power Reiser og transport " 4V -4 Fritid Andre varer og tjenester Transport Recreation Other goods and services. husleie, avgifter, reparasjoner og vedlikehold og renteutgifter, men ikke avdrag på lån. økningen i utgiftene til bolig i 80-årene skyldes for en stor del økningen i renteutgiftene. MObler og husholdningsartikler har hatt en svakt synkende andel av forbruket i perioden. I 8- brukte husholdningen 4 800 kroner pr. år i gjennomsnitt på møbler og husholdningsartikler, hvilket utgjorde 8,0 prosent av utgiftene. Helsepleie omfatter utgifter til helsetjenester, medisiner og utstyr som husholdningene dekker selv. Andelen for disse varene og tjenestene har utgjort en liten del av de samlede utgiftene, om lag 2 prosent for gjennomsnittshusholdningen i hele perioden. I 8- dreide det seg om 4 500 kroner i gjennomsnitt pr. år. Andelen til reiser og transport økte kraftig fra 58 til 86-88 fra 6,7 til 23,0 prosent av gjermomsnittshusholdningens totale forbruksutgifter. Deretter sank andelen betydelig, og utgjorde i 8-,2 prosent. Dette er omtrent samme andel som posten utgjorde på 80-tallet. Husholdningene brukte gjennomsnittlig 43 600 kroner til reiser og transport pr. Ar i 86-88 uttrykt i -priser. Beløpet i den siste 3-årsperioden var 35 400 kroner. Utviklingen har ikke vært jevn i perioden. Fra 58 til 73 gikk andelen opp fra 6,7 prosent til,5 prosent. Andelen var relativt stabil fram til 82. Deretter opplevde vi en kraftig stigning. (Ate utgifter til bilkjøp er i begge vekstperiodene den viktigste årsaken til økningen i de samlede utgiftene. I den første perioden er det frigjøringen av privatbilsalget som gjør utslaget, mens det i 82 til 88 er den materielle utviklingen som slår ut. Omsetningen av biler gikk deretter dramatisk tilbake, mens bruk av bil ikke har avtatt. Gruppen fritid omfatter utgifter til utstyr og aktiviteter over et bredt spekter. Denne typen varer og tjenester økte sin andel av utgiftene fram til 7. I 80-årene gikk andelene noe tilbake, men viste oppgang i 8-. Husholdningene brukte i gjennomsnitt 700 kroner til fritid pr. år i 8-.

20 Dette utgjorde 0,7 prosent av total forbruksutgift. Andre varer og tjenester omfatter så forskjellige ting som personlig hygiene, restaurant- og hotellbesøk, selskapsreiser, tjenester fra finansinstitusjoner mv. Utgiftsposten har økt jevnt i perioden - noe som bl.a. skyldes økt restaurant- og hotellbesøk og bruk av selskapsreiser. I 8- utgjorde denne utgiften 5 00 kroner, som var 8,2 prosent av samlet forbruk. 6.2. Utgifter pr. person Størrelsen på gjennomsnittshusholdningen er betydelig redusert i løpet av de vel 30 årene fra 58 til. I 58 bestod den av 3,0 personer. Tallet har stadig avtatt og var nede i 2,4 personer i 8-. Figur 2. Forbrukets sammensetning 58-. Forbruksutgift pr. person pr. ár, etter vare- og tjenestegruppe. Kr. -priser Composition of concumption 58-. Expenditure per person per year, by commodity and service group. Kroner. prices Kr Kroner 80 000 75 000 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 aate S wasw. ;4. owwwww, 40$00, WOON 20 000 5 000 0 000 5 000 58 67 73 74-76 77-7 80-82 83-85 86-88 8- Matvarer Food Drikkevarer og tobakk Beverages and tobacco Klær og sko Clothing and footwear Bolig lys og brensel Rent, fuel and power Møbler etc. Furniture etc. Helsepleie Medical care Reiser og transport Transport SW 4 A Fritid Recreation Andre varer og tjenester Other goods and services

2 Veksten i forbruksutgifter pr. person har derfor vært sterkere enn pr. husholdning. Utgiftene har steget fra 27 600 kroner i 58 til 76 300 kroner i 8-, noe i underkant av en tredobling. Regnet pr. person har utgiftene økt for alle de hovedgruppene av varer og tjenester. Veksten i forbruksutgiftene har på den annen side vesentlig funnet sted på områder som er knyttet til husholdningene. Det gjelder i særlig grad områdene bolig, lys og brensel og reiser og transport. I gjennomsnitt bruker hver nordmann vel fem ganger så mye til boligformål og nær åtte ganger så mye til transportformål som i 58. Utgifter som er mer knyttet til de enkelte medlemmer, viser ikke samme økning. Matvareutgiftene pr. person har ligget på omtrent det samme i hele perioden. Utgiftene til klær og sko Økte noe fra 58 til 67, men har siden vært meget stabile. 6.3. Forbruk av mat- og drikkevarer I tabell c kom det fram at gjennomsnittshusholdningens utgifter til mat har sunket i hele den perioden det har vært gjort landsomfattende forbruksundersøkelser. Dette skyldes at det i perioden fra 58 til har vært en stadig utvikling mot mindre husholdninger. Ser vi på gjennomsnittlig forbruksutgift pr. person viser det seg at matvareutgiftene har vært nær konstant når en regner med økningen i restaurant- og kaféutgifter. Derimot har ikke sammensetningen vært helt uten forandringer. For A. unngå at forskjeller utviklingen på prisene på de enkelte varene skal påvirke analysen, ser vi på kjøpte mengder i kilo og liter pr. person. Forandringer i sammensetningen av det norske kostholdet skjer langsomt. Fra 58 til kan vi se forandringer i sammensetningen av basisvarene i kostholdet. I forhold til næringspolitiske målsettinger har utviklingen vært positiv for enkelte varer og gått i uønsket retning for andre. Det har vært et mål å få redusert forbruket av sukker og fett, med unntak av fet fisk. Forbruket av sukker har sunket fra 24,8 kg i 58 til 2,3 kg i 8- og forbruket av spisefett og -oljer fra 24,8 kg til 4,3 kg. Forbruket av mjøl, gryn og bakervarer gikk ned fra 86, kg i 58 til 74,2 kg i 77-7, og har deretter vært forholdsvis stabilt på et nivå i overkant av 75 kg. Forbruket av kjøtt, kjøttvarer og flesk var i 58 30,5 kg. Etter en økning i forbruket har det stabilisert seg de siste 5 årene på et nivå rundt 45 kg pr. person. Forbruket av fisk og fiskevarer la i 58 på 26,5 kg, men har vist en tilbakegang og har de siste 0 årene ligget rundt 20 kg pr. person. I 8- var gjennomsnittlig forbruk 2, kg. Endringen i det registrerte forbruket er for liten til at en med rimelig sikkerhet kan si at forbruket av fisk faktisk har økt. Verken for kjøtt- eller fiskevarer er det her mulig å si noe om en eventuell overgang til mindre fettholdige varetyper. Det er imidlertid mulig for meieriproduktene. Mjølkeforbruket har totalt sett gått tilbake fra 67,8 liter i 58 til 4, liter i 8-, men det har i dette skjedd en overgang til mindre fettholdige produkter. Forbruket av helmjølk hadde en kraftig tilbakegang fra 64,2 liter pr. person i 58 til 73,0 liter i 86-88, og ytterligere reduksjon til 42,4 liter 8-. I samme periode har forbruket av skummet mjølk økt fra 3,6 liter i 58 til et nivå på ca. 25 liter. I tillegg har det kommet en ny mjølketype - lettmjølk - fra 83-85. I 86-88 var gjennomsnittlig forbruk 42,4 liter pr. person, og i 8- har lettmjølk overtatt som den ledende mjølketypen med et forbruk på 64,0 liter. Gjennomsnittsforbruket av alkoholfrie drikkevarer (mineralvann og brus) har økt fra 7,4 liter i 58 til 47, liter i 8-. økningen er et klart uttrykk for velstandsutviklingen i perioden. Velstandsutviklingen avspeiler seg også i tallene for forbruket av alkoholholdige drikkevarer som har økt fra 6,4 liter pr. person pr. år i 58 til 24,2 liter pr. person pr. år i 8-. Sammenlikning med omsetningstall for denne varegruppen bærer bud om at forbruket er underrapportert i forbruksundersøkelsene. Resultatene undervur- derer således det faktiske inntaket av alkoholholdige drikkevarer. Utviklingen over tid påvirkes ikke på samme måte av dette forholdet, slik at tendensen i resultatene kan tolkes som et uttrykk for at forbruket har økt.

22 Tabell d. Kjøpte mengder av mat- og drikkevarer pr. person pr. år, etter varegruppe. 58, 75- Quantity consumption of food and beverages per person per year, by commodity group. 58, 75-58 75-77- 80-83- 86-8- 76 7 82 85 88 Mjøl, gryn og bakervarer Flour, meal and bakery products Kg 86, 80,5 74,2 75,4 76,4 78,0 76,5 Kjøtt, kjøttvarer og flesk Meat, meat products and pork Fisk og fiskevarer Fish and fish products MjØlk, fløte, ost og egg Milk, cream, cheese and eggs tt tt tt 30,5 45,4 45, 46,7 46, 44,6 46,5 26,5 24,3,7 20,0,,7 2, 8,8 5,0 82,2 82, 80, 7, 6,8 64,2 Helmjølk Full cream milk 45,0 3,7 24,3 2,4 73,0 42,4 Skummet mjølk Skimmed milk Lettmjølk Liquid milk Spisefett og -oljer Edible oils and fats Grønnsaker, frukt, bær, poteter og varer av poteter Vegetables, fruits, berries, potatoes and products of potatoes Sukker Sugar 3,6,5,6 23,5 25,7 24,6 25,8 8, 42,4 64,0 24,8 20,4 7,6 7,6 6,8 5,4 4,3 62,2 6,5 4,5 57,6 53,3 58,7 6, 24,8 5,8 8, 7,6 7,5 3,7 2,3 Andre matvarer Other foods ft,4 8,0 7,,2 2,5 22,4 23,2 Alkoholfrie drikkevarer Non-alcoholic beverages.. Liter Litre 7,4 27,2 2,5 2,4 3, 43, 48,6 Alkoholholdige drikkevarer Alcoholic beverages tt 6,4 7,3 8,5 8,8, 22,7 23,6 Tallet på husholdninger Number of households 4 73 2 20 3 444 4 3 4 567 4 33 3 657 Personer pr. husholdning Persons per household 3,0 2,80 2,73 2,63 2,56 2,46 2,4

7. Nærmere om utviklingen i forbruket 80-7.. Ulike typer av husholdninger Husholdningene varierer i størrelse og sammensetning. Utviklingen for gjennomsnittshusholdningen er ikke nødvendigvis representativ for alle undergrupper. I det følgende skisseres nivå og utvikling av forbruket i noen typer av husholdninger. Tre hovedtyper blir behandlet: i) - Enslige (en-person husholdninger i tre livsfaser) ii) - Par uten barn (i tre livsfaser malt etter alderen til den eldste) iii) - Par med barn (i to grupper etter alder på yngste barn) Bolig, lys og brensel, reiser og transport og matvarer er de tre største utgiftspostene på husholdningsbudsjettet. For gjennomsnittshusholdningen har disse grovt regnet stått for 60 prosent av totalutgiftene. I figur 3 er således bare disse tre forbruksområdene tatt med. Den innbyrdes fordelingen mellom dem har endret seg vesentlig. Matvareandelen på husholdningsbudsjettet har gått kraftig ned, mens både bolig, lys og brensel og reiser og transport har økt sin betydning. Utviklingen for disse vare- og tjenestegruppene har imidlertid vært forskjellig for de ulike husholdningstypene. Utgiftene til matvarer har holdt seg jevnt for alle husholdningsgruppene i perioden. De største forskjellene går mellom de tre hovedtypene av husholdninger, mens forskjellene innenfor hver hovedtype er relativt små. Par med barn bruker mer til mat enn par uten barn, mens enslige bruker minst. Mønsteret henger selvsagt sammen med husholdningsstørrelsen. I husholdningstyper uten bun ser vi at de voksnes alder betyr lite for matutgiftene, selv om husholdninger med middelaldrende par uten barn bruker litt mer enn eldre og yngre par i samme gruppe. I bamefamiliene øker derimot matvareutgiftene betydelig etter 23 barnas alder. Ensliges matvareforbruk har gått litt ned i 8-. Bolig-, lys- og brenselsutgiftene økte kraftig i alle husholdningstypene i perioden 80-. Med unntak av pensjonistgruppene, er realverdien av boutgiftene doblet. Den sterkeste veksten i boutgiftene fant sted mellom 83-85 og 86-88. Utgiftene fortsatte stort sett å vokse også til 8-, men med en klart lavere veksttakt. For pensjonistgruppene dreier det seg også om 0kfling i boutgiftene, men da bare i moderat grad. Utgiftene til reiser og transport (herunder kjøp av bil etc.) har også vokst for alle de aktuelle husholdningstypene når vi ser perioden under ett. Men det typiske for denne typen utgifter er at de aller fleste grupper ate sine utgifter kraftig fra 83-85 til 86-88, for så å oppleve reduksjon i utgiftene fram til 8-. Den viktigste enkeltfaktoren bak utviklingen, er variasjonen i omsetningen av private biler. Utgiftsveksten i 86-88 skrev seg for en stor del fra økt kjøp av bil. Da bilsalget gikk kraftig tilbake, gikk også utgiftene ned. Bilbruken har imidlertid ikke avtatt, slik at utgiftene til drift og vedlikehold stadig har økt. Utgiftsposten er svært betydelig for de fleste husholdningsgruppene, i det alle, bortsett fra pensjonistene, bruker vesentlig mer til reiser og transport enn til matvarer. 7.2. Ulike bostedsstrøk Forbruksundersøkelsene bygger på oppgaver fra et begrenset antall husholdninger fordelt over hele landet. Det er derfor ikke mulig å foreta noen detaljert beskrivelse av de geografiske variasjonene i forbruket, eller detaljerte forskjeller i utviklingen av forbruket over tid. Det opereres her med en gruppering av husholdningene etter om de bor i spredtbygde eller tettbygde strøk. I den siste gruppen er de tre største byene Oslo, Bergen og Trondheim holdt utenom og betraktet spesielt. Andelen av totalutgiftene for husholdningene som går til bolig, lys og brensel har steget fra 80 til i alle de tre bostedsstrøkene. Størst har andelsøkningen vært i Oslo, Bergen og Trondheim med,2 prosentenheter, lavest i spredtbygde strøk med en stigning på 6,8 prosentenheter.

24 Figur 3. Utgift pr. år til matvarer, bolig, lys og brensel og reiser og transport i ulike husholdningstyper. 80-. Kr. -priser Expenditure per year for food, rent, fuel and power and transport in various types of household. 80-. Kroner. prices Kroner 80 000 75000 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 Matvarer 40 000 Food 35 000 Bolig, lys og brensel Rent, fuel and power 30 000 25 000 20000 5 000 0 000 5 000 Enslige Par uten barn Par med barn One person household Couples without children Couples with children 0 Kroner 80 000 75 000 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 Kroner 80 000 75 000 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 5 000 0 000 5 000 0 0 6-44 år 45-64 år 65-85 år 6-44 år 45-64 år 65-85 år Yngste bam Yngste bam 0-6år 7- år Youngest did Youngest dåd 0-6 years 7- years 40 000 40 000 r 35 000 35 000 45 35"4 000 ' r 30 000 30 000 25 000 25 000 gp 25 3 0 44 20 000 20 000 $, moo C$' ;$ 5 000 5 000 5 000. tl 0 000 0 000 *, 0 000.4.4 5 000 5 000.. 5 000, A 0 0 0 6-44 år 45-64 år 65-85 år 6-44år45-M år65-85år Yngste bam Yngste bam 0-6 år 7- år Reiser og transport Transport Kroner 80 000 75 000 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 5 000 0 000 5 000 Kroner 80 000 75 000 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 Kroner 80 000 0 0 0 6-44 år 45-64 år 65-85 år 6-44 år 45-64 år 65-85 år Yngste barn Yngste barn 0-6 år 7- år 75 000 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 5 000 0 000 5 000 ;"*. 80-82 83-85 II Kroner 80 000 75 000 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 5 000 0 000 5 000 Kroner 80 000 705 000 55000 45 000 Kroner 80 000 75 000 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 5 000 0 000 5 000 86-88 El 8-

Prosent Per cent 40 25 Figur 4. Utgiftsandeler til bolig, lys og brensel og til reiser og transport i ulike bostedsstrok. Prosent. 80- Budget shares for rent, fuel and power and for transport in various areas of residence. Per cent. 80-30 Spredtbygd strok Sparsley populated area Tettbygd stok unntatt Oslo, Bergen, Trondheim Densely populated ares excl. Oslo Bergen, Trondheim 20 4 0 4 4 4 4 4 44. 4 44 4 80-82 83-85 86-88 8-80-82 83-85 86-88 8-80-82 83-85 86-88 8- Bolig, lys og brensel Rent, fuel and power Andelen som går til reiser og transport har forst Okt og sd avtatt igjen. Bosatte i spredtbygde strok har hele tiden brukt den største andelen av utgiftene til reise- og transportformål. Fram til 88 la andelen også betydelig over boutgiftsandelen, men dette er nå endret. Boutgiftene var i 8- den klart største utgiftsposten i alle de tre typene bostedsstrok. Reiseutgiftene er relativt sett lavest i storbyene. Det er også her at endringene i utgiftsandel har vært minst. Dette henger sammen med at bilen betyr mindre rent utgiftsmessig i storbyene. Både tilbudet av offentlige transportmidler og bruken av dem bidrar til dette. 7.3. Utbetalinger til bolig Utgifter til bolig, lys og brensel omfatter i tillegg til husholdningens faste bolig også utgifter til II Reiser og transport Transport fritidshus. Boligutgiftene i forbruksundersøkelsen omfatter husleie, avgifter, reparasjoner og vedlikehold og renteutgifter, men ikke avdrag på lån. For å få et riktigere uttrykk for husholdningens boligtonomi, blir også avdrag på lån til bolig i det følgende tatt med i tillegg til forbruksutgiftene. De totale utbetalingene til bolig har økt mye i perioden 80-. Fra 80-82 til 8- har boligutbetalingene steget med prosent i gjennomsnitt pr. husholdning, regnet i faste kroner. Økningen har wen sterkest i siste del av perioden. Fra 83-85 til 86-88 steg boligutgiftene med ca. 30 prosent. En del av denne økningen, ca. 5 prosentenheter, skyldes en justering av måten boligutgiftene er beregnet på.

26 Figur 5. Utbetaling til bolig pr. husholdning pr. Ar, etter vare- og tjenestegruppe. 80-. Kr. -priser Housing expenditure per household per year, by commodity and service group. 80-. Kroner. prices Kr Kroner 50 000 40 000 30 000 20 000 0 000 80-82 83-85 86-88 8- Den største delen av stigningen skyldes økningen i renteutgifter. Fra 80-82 til 83-85 steg gjennomsnittlig renteutgift pr. husholdning med 62 prosent, for perioden fra 83-85 til 86-88 med 67 prosent, og fra 86-88 til 8- med 25 prosent. Til sammenlikning steg utgiftene til avdrag og til vedlikehold med 33-35 prosent i hele perioden sett under ett. Utgiftene til husleie mv. gikk tilbake i 86-88, men er nå hoyere enn noensinne. Utgiftene til bolig varierer avhengig av alder og livsfase. Personer i ulike stadier av livet stiller ulike krav til boligen, både hva angår størrelse, boform og omgivelser. De har også ulike Økonomiske muligheter til d skaffe seg en tilfredsstillende bolig. Vi vil her bruke alder på husholdningens hovedinntektstaker som en indikator på husholdningens fase i livsløpet. Husholdningene grupperes i fire aldersgrupper, som i grove trekk dekker etableringsfasen, smdbamfasen, godt voksne og eldre. Aldersgruppen 30-40 år har hatt de høyeste boligutgiftene i hele perioden. Derimot er det gruppen 45-64 år som har hatt sterkest stigning i de totale utgiftene, med en Økning pd 87 prosent i perioden. I alle de fire aldersgruppene er det økning i renteutgiftene som er hovedårsaken til den totale økningen. Størst har renteøkningen vært for aldersgruppen 45-64 år med vel 4 ganger sd høye utgifter i 8- som i 77-7. Aldersgruppene under 45 år har hatt en tredobling av renteutgiftene i perioden. Utgiftene til husleie mv. utgjør en større utgi ftspost for de yngste husholdningene enn andre. Blant de yngste finner en også størst andel som leier boligen sin. Utviklingen i husleieutgiftene henger sammen både med endringer i leiekostnader og andelen leietakere. 7.4. Kjøp av en del varige forbruksgoder Det er vanlig å anta at behovet for og utgiftene til en del større varige forbruksgoder endrer seg