Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid): Datainnsamlingsmetode: 2. 28. september Telefon intervju: Omnibus Antall intervju: 1.006 Veiemetode: Tolkning av tabellverket: Feilmarginer/ signifikanstester: Offentliggjøring: Tallene er veiet på kjønn, alder og geografi i henhold til offentlig statistikk. Resultatene som fremkommer i tabellverket er gjengitt i prosentandeler. Totaltall fra undersøkelsen er beheftet med feilmarginer på +/- 1,4-3,2 prosentpoeng. Feilmarginer for resultater brutt ned på undergrupper er noe større. En mer utførlig redegjørelse for feilmarginer/ signifikanstester er vedlagt sammen med tabellverket. Resultater fra undersøkelsen kan kun offentliggjøres i samråd med MMI. Prosjektdeltakere Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Prosjektansvarlig: Ansvarlig edb: Ansvarlig feltarbeid: Regionsykehuset i Tromsø Hege Andreassen Kathrine Steen Andersen Jarle Opsahl Jorunn Johansen Prosjektnummer: 8946
Innhold Grafikk og kommentarer til resultatene...3 Viktige informasjonskilder for helse og sykdom...3 Holdninger til bruk av legetjenester...4 Tilgang til og bruk av Internett... Søk etter helseinformasjon eller medisinsk informasjon på Internett...6 Kontakt med lege via e-post...8 Faktorer som kan begrense bruken av Internett til helseformål...9 Resultater blant Internett-brukerne... 11 Oppsummering...13 Feilmarginer og signifikanstester... 14 2
Grafikk og kommentarer til resultatene Viktige informasjonskilder for helse og sykdom Hvor viktig er følgende informasjonskilder for deg når det gjelder helse og sykdom? Meget viktig Ganske viktig Lite/ Ikke viktig Ingen mening Din fastlege 3 24 14 8 Andre i helsevesenet 42 3 4 Apotek 30 36 30 3 Andre medier 19 4 29 7 Venner og bekjente 2 39 32 3 Litteratur 24 37 36 3 Internett 10 19 7 14 0 40 60 80 100 Vi ba intervjuobjektene rangere hvor viktige ulike informasjonskilder er for dem. Grafikken over er rangert på summen av meget/ganske viktig. Som grafikken viser er det fastlege og andre personer i helsevesenet som først og fremst regnes som de viktigste kildene når det gjelder helse og sykdom. Når det gjelder Internett er det en andel på 29% som oppgir at dette er en viktig informasjonskilde, mens hele 77% oppgir sin primærlege som en viktig kilde til informasjon om helse og sykdom. I de yngste aldersgruppene og blant personer med høy inntekt finner man en høyere andel som anser Internett som en viktig kilde. I Senere i rapporten kommer det frem at der i disse gruppene er flere Internettbrukere generelt. 3
Holdninger til bruk av legetjenester Utsagn om bruk av legetjenester Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Går til legen for å avkrefte at er syk 18 16 1 0 Henvender kun til lege når behov for akutthjelp 47 22 14 16 Viktig å dobbeltsjekke info og råd fra leger og helsevesen 31 31 16 Følger alltid legens anvisninger og råd 7 29 9 4 Levemåte strider mot noen av rådene helsefaglige eksperter gir 22 33 13 28 0 40 60 80 100 Rundt 1/3 av utvalget oppgir at de er enige i at de går til legen for å få avkreftet at de er syke. Innenfor den eldste delen av befolkningen oppgir halvparten av utvalget at legebesøk er for å avkrefte sykdom. Blant menn og i de nordligste fylkene i landet finner man en høyere andel som oppgir at de kun besøker lege når de har behov for akutthjelp, mens kvinner i større grad dobbeltsjekker informasjon de får fra helsevesenet. Størstedelen av befolkningen oppgir at de følger legens råd og anvisninger. Rundt halvparten av befolkningen mener at deres levemåte strider mot de råd helsefaglige eksperter gir. 4
Tilgang til og bruk av Internett Hvor lenge har du hatt tilgang til Internett Har ikke tilgang 37 Mindre enn 6 mnd 2 6-12 mnd 1-3 år 3 Mer enn 4 år 18 0 40 60 80 100 Totalt oppgir 63% av befolkningen at de har tilgang til Internett. Resultatene viser en høyere tilgang innenfor aldersgruppene under 60 år, blant de med høy husstandsinntekt og i Osloområdet. Den hyppigste bruken av Internett finner man blant menn, innenfor aldersgruppene under 40 år, blant de med høyest husstandsinntekt og i Oslo. Dette funnet finner vi interessant. I forbindelse med endringer av informasjons og kommunikasjonskanalene i helsevesenet (for eksempel ved innføring av ny IKT) vil det alltid være viktig å kartlegge hvem som vil få fordeler og hvem som vil oppleve vanskeligheter som følge av omleggingsprosessen. Dersom Internettbruk ikke har lik utbredelse i hele befolkningen, er sannsynligheten stor for at heller ikke Internettbaserte helsetjenester få det. Disse problemstillingene vil vi få belyst når vi foretar en oppfølgingsstudie i år 01.
Når benyttet du siste gang Internett? I går 31 For 2 dager siden 3-7 dager siden 8-30 dager siden Mer enn 1 måned siden 10 Bruker ikke Husker ikke 1 6 0 40 60 80 100 I det følgende vil resultatene kommenteres i forhold til totalbefolkningen. Dette synliggjør hvor store de ulike målgruppene er totalt i landet, samt gjør det mulig å sammenligne resultater direkte ved eventuell senere oppdatering av undersøkelsen. I neste del er resultatene gjengitt for den gruppen som benytter Internett, slik at man har mulighet til å se på svarfordelinger innenfor gruppen som faktisk har tilgang til tjenestene. Søk etter helseinformasjon eller medisinsk informasjon på Internett Har noen gang skaffet helseinformasjon eller medisinsk informasjon på Internett % 100 80 60 40 0 31 27 19 21 17 17 2 Total Menn Kvinner 1-24 år 2-39 år 40-9 år 60 år + Base: Total Totalt oppgir 19% at de har søkt etter eller skaffet helseinformasjon på Internett. Det er en høyere andel av de yngste aldersgruppene som har benyttet Internett som kanal for helseinformasjon. Vi finner også en høyere andel blant de med høy husstandsinntekt og 6
blant personer som bor på Vestlandet, som oppgir at de har skaffet helseinformasjon på nettet. Gruppen som har skaffet seg informasjon på nettet har for det meste vært innom informasjonssider. Andelen som har benyttet Internett til kommunikasjon omkring helsespørsmål er lavere, men likevel høyere enn vi på forhånd hadde antatt. Har benyttet Internett på følgende måter i helserelatert sammenheng Lest informasjons-sider 88 Hatt kontakt med andre med samme helseproblem Kontakt med lege eller annen fagperson Mottatt e-post med reklame fra helsesider på Internett Ingen av disse 10 10 11 9 0 40 60 80 100 Base: Har skaffet medisinsk info på Internett, 19% av befolkningen 7
Kontakt med lege via e-post Ville benyttet mulighet til å kontakte lege via e-post 100 80 % 60 4 40 31 3 28 41 32 0 Total Menn Kvinner 1-24 år 2-39 år 40-9 år 60 år + Base: Total Noe i underkant av 1/3 av befolkningen oppgir at de ville ha kontaktet lege via e-post dersom de hadde muligheten. Innenfor gruppen som har tilgang til Internett oppgir litt over halvparten at de ville brukt denne muligheten. Resultatene viser at det igjen er de yngste aldersgruppene, personer med høyest husstandsinntekt og personer bosatt i Oslo som i større grad ønsker å benytte denne muligheten. 16% av befolkningen oppgir at de kunne tenke seg å bytte lege for å få tilgang til Internettbaserte legetjenester. Blant de yngre personene er det en noe høyere andel som oppgir at de kunne tenke seg å bytte for å få tilgang til Internettbaserte legetjenester. 8
Ville byttet lege for å få tilgang til Internettbaserte legetjenester % 100 80 60 40 0 31 16 18 1 22 1 1 Total Menn Kvinner 1-24 år 2-39 år 40-9 år 60 år + Base: Total Faktorer som kan begrense bruken av Internett til helseformål Faktorer som er med på å begrense bruken av Internett til helseformål Begrenser mye Begrenser noe Begrenser lite/ ikke Ingen mening Variabel kvalitet på info 11 21 1 10 Enkelt for uvedkommende å få pers. oppl. 1 1 23 3 Uoversiktlig og tidkrevende 12 16 21 8 For upersonlig 7 17 28 4 Tilgang og pris gjør det vanskelig 4 13 27 12 Vanskelig å bruke data/ Internett teknologi 3 11 39 4 Info og hjelp jeg søker finnes ikke på Internett 3 9 38 0 40 60 Base: Total Brukerne av Internett er bevisste på Internetts svake sider. Det er variabel kvalitet på informasjonen og problemer med sikkerheten som er de viktigste årsakene for begrenset bruk. Det virker som om befolkningen føler at stort sett all ønskelig informasjon kan finnes på Internett, og at brukergrensesnittet og tilgang ikke ser ut til å skape de store begrensningene for folk. 9
10
Resultater blant Internett-brukerne Har noen gang skaffet helseinformasjon eller medisinsk informasjon på Internett 100 80 % 60 40 34 34 3 30 4 28 0 Total Menn Kvinner 1-24 år 2-39 år 40-9 år 60 år + Base: Bruker internett, 6% av befolkningen Ville benyttet mulighet til å kontakte lege via e-post 100 % 80 60 6 6 6 61 9 2 40 38 0 Total Menn Kvinner 1-24 år 2-39 år 40-9 år 60 år + Base: Bruker internett, 6% av befolkningen 11
Ville byttet lege for å få tilgang til Internettbaserte legetjenester % 100 80 60 40 29 28 29 3 31 2 11 0 Total Menn Kvinner 1-24 år 2-39 år 40-9 år 60 år + Base: Bruker internett, 6% av befolkningen Faktorer som er med på å begrense bruken av Internett til helseformål Begrenser mye Begrenser noe Begrenser lite/ ikke Ingen mening Variabel kvalitet på info 19 38 26 18 For upersonlig 26 27 41 6 Enkelt for uvedkommende å få pers. oppl. 21 28 37 14 Uoversiktlig og tidkrevende 12 30 49 8 Info og hjelp jeg søker finnes ikke på Internett 7 22 49 21 Vanskelig å bruke data/ Internett teknologi 19 70 7 Tilang og pris gjør det vanskelig 6 17 69 9 0 40 60 80 100 Base: Bruker internett, 6% av befolkningen 12
Oppsummering! Fastlege og annet helsepersonell anses som viktigste informasjonskilder for helse og sykdom. o Mens 77% mener fastlege er meget/ganske viktig informasjonskilde, oppgir 29% det samme for Internett.! 63% av befolkningen har tilgang til Internett! 31% bruker Internett i løpet av en gjennomsnittsdag, mens 1% av befolkningen har vært innom Internett i løpet av en måned.! 19% av befolkningen oppgir at de har skaffet seg helseinformasjon på Internett. Innenfor de yngste aldersgruppene finner man en høyere andel som har benyttet seg av dette.! 31% ønsker å benytte muligheten til å kontakt lege via e-post.! 16% av befolkningen oppgir at de ville byttet lege dersom dette betydde mulighet til å benytte Internettbaserte legetjenester.! Befolkningen er bevisste omkring Internetts svake sider. Bruk av Internett til helseformål begrenses av variabel kvalitet på informasjonen og at det synes for enkelt for uvedkommende å få personlige opplysninger. Internett oppfattes av mange også som for upersonlig og at bruken blir for uoversiktlig og tidkrevende. 13
Feilmarginer og signifikanstester Alle resultater som presenteres i denne rapporten er beheftet med en viss statistisk usikkerhet som skyldes at vi har kun observert et utvalg av enheter, og ikke hele populasjonen. Denne usikkerheten kan imidlertid beregnes. Generelt i denne undersøkelsen gjelder at tall i totalkolonnen er beheftet med en feilmargin på +/- 1,4-3,2 prosentpoeng. Feilmarginene for tall i undergrupper er større. Signifikante forskjeller mellom undergrupper (lest vannrett) fremkommer i tabellverket som sorte og hvite piler (tilsvarer henholdsvis signifikant større enn og signifikant mindre enn ). Til grunn for disse signifikansbetraktningene ligger en kji-kvadrat uavhengighetstest Feilmarginer ved rent lotterisk utvalg Antall Prosentresultat observasjoner /9 10/90 1/8 /80 2/7 30/70 40/60 0/0 8.6 12.0 14.2 16.0 17.4 18.3 19.6.0 0 6.2 8. 10.1 11.3 12.2 13.0 13.9 14.1 7.0 6.9 8.2 9.2 10.0 10.6 11.3 11. 100 4.4 6.0 7.1 8.0 8.7 9.2 9.8 10.0 10 3.6 4.9.8 6. 7.1 7. 8.0 8.2 0 3.1 4.2.0.7 6.1 6. 6.9 7.1 20 2.8 3.8 4..1..8 6.2 6.3 300 2. 3. 4.1 4.6.0.3.7.8 400 2.2 3.0 3.6 4.0 4.3 4.6 4.9.0 00 1.9 2.7 3.2 3.6 3.9 4.1 4.4 4. 600 1.8 2. 2.9 3.3 3. 3.7 4.0 4.1 700 1.6 2.3 2.7 3.0 3.3 3. 3.7 3.8 800 1. 2.1 2. 2.8 3.1 3.2 3. 3. 900 1. 2.0 2.4 2.7 2.9 3.1 3.3 3.3 1000 1.4 1.9 2.3 2. 2.7 2.9 3.1 3.2 10 1.3 1.7 2.1 2.3 2. 2.6 2.8 2.9 1400 1.2 1.6 1.9 2.1 2.3 2.4 2.6 2.7 1600 1.1 1. 1.8 2.0 2.2 2.3 2.4 2. 00 1.0 1.3 1.6 1.8 1.9 2.0 2.2 2.2 3000 0.8 1.1 1.3 1. 1.6 1.7 1.8 1.8 Prosentresultatet pluss/minus feilmarginen i tabellen angir et intervall som er slik at vi med 9% sikkerhet kan si at det dekker det sanne resultat (forutsatt at målefeil og systematiske feil ikke forekommer). Eksempel Man har stilt et spørsmål med to svaralternativer: Ja og nei. I tabellen finner vi at % har svart ja på spørsmålet, mens 80% har svart nei. Er undersøkelsen basert på et utvalg på 1000 intervju, vil feilmarginen i dette tilfellet være +/- 2. prosentpoeng. I praksis vil dette si at det reelle ja -svar i populasjonen vil (med 9% sikkerhet) ligge et sted mellom 17.% og 22.%. 14