Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Svelvik kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kjetil.dalheim@svelvik.kommune.no Innsendt av: Kjetil Dalheim Innsenders e-post: kjetil.dalheim@svelvik.kommune.no Innsendt dato: 8/20/2015 Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Svelvik kommune Kommune (Offentlig) Stilling: Tjenesteleder barnehage Jeg bekrefter at uttalelsen er sendt inn på vegne av hele kommunen.
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Videreføring av dagens modell Det ønskes en modell hvor kommunen har reell påvirkning i forhold til å fastsette kostnadsnivå. Vi opplever også at nasjonal sats gir en øket risiko for forskjellsbehandling av private og kommunale barnehager både i kommuner som ligger over nasjonal sats og under nasjonal sats. Vi mener at en forenkling og forbedring av dagens modell ivaretar likebehandling på en bedre måte. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Det anbefales at det legges til grunn en sjablongmessig pensjonskostnad for barnehager med ytelsesbasert pensjon på 14 pst, og at barnehager med innskuddsbasert pensjon gis 5 pst, da dette er et mer riktig nivå i forhold til de private barnehagenes reelle kostnadsnivå på området. Alternativt kan det utarbeides et gradert sjablongtillegg hvor barnehagene gis påslag ut fra hvilke pensjonsvilkår det tilbyr sine ansatte, og med en øvre grense tilsvarende kommunale kostnader. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Som et alternativ til skissert ordning i spørsmål nr. 2 støttes ordningen. Søknader må basere seg på pensjonsordninger som allerede er etablert, og må ikke være en måte å øke sine pensjonsutgifter for å øke tilskuddet. 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? I likhet med spørsmål 2 bør også kapitaltilskudd regionsgraderes ut fra gjennomsnittlig kostnadsnivå i aktuell region. Dette ut fra at det store forskjeller i etableringskostnader i byregioner kontra bygder. Det bør også lages en forpliktelse om å avsette midler til nødvendige oppgraderinger.
3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Vet ikke Svelvik kommune har ikke familiebarnehager og tar ikke standpunkt til spørsmålet. 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Vet ikke Svelvik kommune har ikke åpne barnehager og tar ikke standpunkt til spørsmålet. 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Dagens ordning er at foresatte som ønsker, og takker ja til, plass i private barnehager i andre kommuner utløser en refusjonsplikt for hjemstedskommunen. Dette gir kostnadseffektive kommuner en forpliktelse til å refundere utgifter som ligger over kommunens egne kostnader for en barnehageplass, samtidig som det ikke ligger noen føringer som gir forutsigbarhet i et kommunebudsjett. Det foreligger ikke krav om søknader eller varslinger mellom barnehage og kommune, eller mellom aktuelle kommuner i forhold til bestemmelsen. Antall barn, alder, oppholdstid og refusjonsbeløp fremkommer først når refusjonskravet foreligger (gjerne juni og november), og dette kan ha store konsekvenser for muligheter til å iverksette tiltak som skal motvirke dette. Kommunene opplever med dagens regelverk en manglende mulighet for økonomistyring, samtidig som bestemmelsen innebærer nedleggelse av kommunale plasser i egen kommune til fordel for private barnehager i andre kommuner. Dette gir omfattende konsekvenser både for kommunebudsjett og i forhold til arbeidstakere. Fremtidig refusjonsbetemmelse bør rette opp i en praksis som oppleves både som urimelig, tidkrevende og gal.
Forslaget støttes med forbehold om at det knyttes opp en bestemmelse om at refusjons kun er berettiget dersom barnet har fått avslag på plass i egen kommune! Refusjoner bør i tillegg gis ut fra kostnader i hjemstedskommune. 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Det anbefales at kostnadsdekningen økes til 100 pst, under forutsetning av at det ikke innføres nasjonal sats på det ordinære driftstilskuddet og at det gjøres endringer i beregningen av pensjon som nevnt i spørsmål 2. 4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Uten at vi har veldig sterke meninger om dette mener vi likevel at ved å beholde begrepet "ordinær drift" unngår diskusjoner om bl.a. utgifter til spesialpedagogisk hjelp, skal være med i beregningsgrunnlaget. Dersom begrepet strykes må en sikre at beskrivelsen av hva som ikke skal være med er fullstendig og uttømmende. 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler?
4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Fristen bør følges opp med en klagefrist satt til 30. november ut fra kommunens behov for å innarbeide eventuelle korrigeringer før endelig behandling av budsjett! 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Viser til spørsmål 17 - Ønsker klagefrist satt til 30 november ut fra sluttbehandling av kommunebudsjett. 4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Vilkårslæren er ikke allment kjent hverken i forvaltningen eller i barnehagemiljøer. Ved fjerning av vilkårsbestemmelsen bør det et eller annet sted i forskriften henvises til denne, og gjerne med en opplysning om grunnprinsippene for læren. 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Like telletidspunkt gir en sikkerhet for riktig sammenligningsgrunnlag. Det må fortsatt være mulig å fastsette flere telletidspunkter gjennom året, og store svingninger i barnetall vil da fanges opp.
4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Forslaget om vekting støttes ut fra dagens regelverk og gir en bedret presisering av hvordan barn skal regnes over- og under 3 år. Det er likevel en stor betenkelighet at dette ikke samsvarer med bestemmelser om pedagognorm og barnas alder. Se svar nr 24. 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Ved store endringer i etterspørsel om barnehageplasser må det fortsatt være mulig å innføre flere telletidspunkt 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Dette under forutsetning av at eventuell aktivitetsøkninger er avklart med kommunen i forkant! 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Det bør være samsvar mellom forskriften på dette punktet og barnehagelovens bestemmelser knyttet opp mot pedagognorm. For pedagognorm er det presisert at et barn regnes som 3 år det kalenderåret barnet fyller 3 år. Når tilskudd baseres på alder under 3 år i vårhalvåret vil disse plassene være overfinansiert dersom barnehagene, uten å bryte regelverket, justerer sin bemanning i forhold til pedagognorm. 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett?
4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Svelvik kommune ønsker ikke nasjonal sats. Dersom nasjonal sats likevel blir vedtatt støtter vi dagens beregningsmodell. 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Vet ikke Svelvik kommune har ikke fordypet seg i denne problemstillingen og velger å ikke ta stilling til dette spørsmålet. 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Vi ønsker ikke nasjonal sats, men støtter forslaget til justering dersom nasjonal sats blir vedtatt. 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Vi viser igjen til spørsmål nr 21 og 24, hvor det etterlyses samsvar mellom bestemmelse om pedagognorm og barnas alder og forskriftens definering om barn over- og under 3 år.
5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? 5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? 5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Det må være samsvar mellom bestemmelser om bemanningsnorm og måten telling av barn over og under 3 år gjøres 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Svelvik kommune synes det er beklagelig at høringsfrist ble lagt til 20 august da dette har medført at saken ikke rekker å fremmes for kommunestyret. Høringsuttalelsen er derfor administrativt utformet og fremmes for kommunestyret 7. september for endelig avgjørelse. Rådmannens innstilling til kommunestyrevedtak er: 1) Svelvik kommune ønsker at en forenklet modell av dagens tilskuddsordning velges. Bakgrunn for valget er å sikre muligheten for lokale prioriteringer av budsjettrammer innen det totale kommunebudsjett, og ut fra lokale behov i et helhetlig perspektiv.
Det anbefales ikke at det innføres nasjonal sats basert på gjennomsnittlig utgiftsnivå nasjonalt. Dette for at det ikke skal oppstå tilfeller der det er stor kvalitetsforskjell mellom kommunale og private barnehager i den enkelte kommune, samt at inntektssvake kommuner kan bli tvunget til å redusere tjenesteomfanget eller kvalitet på andre kommunale tjenester for å dekke økte utgifter til private barnehager. 2) Forslaget om et sjablongmessig påslag for pensjon støttes under forutsetning av at nasjonale satser ikke velges. En sats på 14% kan virke noe høy ut fra dagens pensjonsutgifter i privat barnehage i Svelvik, og det er et ønske at det utredes en gradert ordning ut fra type pensjonsordning den enkelte barnehage velger. Graderingen må ha en øvre grense tilsvarende kommunale pensjonsvilkår og kostnad. 3) Det anbefales at kostnadsdekningen økes til 100 pst, under forutsetning av at det ikke innføres nasjonal sats på det ordinære driftstilskuddet og at det gjøres endringer i beregningen av pensjon som skissert i punkt 2 ovenfor. 4) Det ønskes nasjonal sats for kapitalkostnader, men i likhet med punkt 2 over ønskes en gradert ordning ut fra fastsatte gjennomsnittlige byggekostnader og tomtekostnader i regionene. 5) Refusjonsregler for barn som går i private barnehager i annen kommune må endres! Med dagens regelverk opplever kommunene en manglende mulighet for økonomistyring, samtidig som konsekvenser av bestemmelsen innebærer nedskjæringer og nedleggelse av kommunale plasser grunnet brukersvikt. Fremtidig refusjonsbestemmelse bør knyttes opp mot brukere som har fått avslag på søknad om barnehageplass i egen kommune. Generell kommentar Svelvik kommune mener at likebehandling av private- og kommunale barnehager best gjøres gjennom å beholde og forenkle dagens finansieringssystem. Nasjonal sats er helt klart det enkleste systemet å administrere, men vil skape større og større forskjeller i rammevilkår begge veier jo større faktiske kostnader avviker fra gjennomsnittlig nasjonalt nivå. Vi mener derfor at det er andre forhold som må telle tyngre. I en forenkling av dagens system er det viktig å komme frem til et entydig, omforent og ubyråkratisk beregningssystem som samtidig ivaretar lokaldemokrati, selvråderett og muligheten for utjevning av de skjevheter som har vært frem til nå.