Barnets søvn. www.libero.no



Like dokumenter
Sovestund i Ask barnehage

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Til deg som er barn. Navn:...

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

JAKTEN PÅ SØVNEN FRA VIRKELIGHET TIL DRØM? «OPPSKRIFTSBOKEN» Nina Misvær.

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Til deg som ikke får sove

Ordenes makt. Første kapittel

Tipsene som stanser sutringa

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING

Litt generell info om registreringene:

En del av en serie med usedvanlig søvndyssende eventyrbøker

SØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Kristin Ribe Natt, regn

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre

LiMBO ( ) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47)

Gode råd til foreldre og foresatte

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

Informasjon om tilvenning i Gullungene familiebarnehage

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

Hei, I dette utdraget får du 3 av 15 tips. La oss begynne...

Lisa besøker pappa i fengsel

Er det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for?

som har søsken med ADHD

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

Gode råd til foreldre og foresatte

En eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

En samtale mellom elever om sex, grensesetting, kommunikasjon og forventninger

Introkurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz

ISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet

Hva i all verden er. epilepsi?

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Å snu døgnet hva gjør vi?

Avspenning og forestillingsbilder

... Spark er mer enn bare kos...

Du er klok som en bok, Line!

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Inghill + Carla = sant

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Når barn er pårørende

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

TILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Eva registrerer lyden av TV-en, reiser seg og går mot TV-skjermen som viser nyheter.

Eventyr og fabler Æsops fabler

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

misunnelig diskokuler innimellom

INTROKURS DEL III: SØVN

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd :29

Se hva jeg ser :42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Thomas Espevik Hva ville Johannes gjort?

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Barn med foreldre i fengsel 1

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Spørreskjema for skiftarbeidere

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Først publisert i Norge i Copyright Vegard Bell 2016 Copyright Bell Forlag 2016

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Jærbarnehagen. OVERGANGS PLAN FOR JÆRBARNEHAGEN FUS as

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Tegnet av Thore Hansen

Barn som pårørende fra lov til praksis

Hvorfor kontakt trening?

Transkript:

Fakta om spebarnets søvn Leggerutiner Gråt og søvn Søvn om dagen Sovestilling Hvis barnet sover dårlig Søvnregulering Konsekvenser www.libero.no Sundhedsplejerskerne Vibeke Hejgaard og Lene Sørensen samt Ulla Rode, informationschef, sygeplejerske, Libero

Sover barnet hele natten? Det er et spørsmål som dere foreldre sikkert kommer til å høre ofte. Mange tror at små barn sover hele natten, men det gjelder bare en liten andel. Det er først når man blir foreldre at man oppdager hvor uforutsigbar spedbarnets søvn kan være og hvor hardt (eller uvant) det kan føles å være tilgjengelig til alle døgnets timer. De fleste spedbarn våkner flere ganger om natten, det første halvåret våkner de i blant fordi de er sultne. Fra de er seks måneder gamle, klarer de fleste barn seg uten mat om natten. Da våkner barnet kanskje fordi det savner smokken eller kanskje dynen har glidd av, noe som er helt normalt. Noen barn er lette å legge, mens andre har vanskelig for å sovne. Dette kan skape usikkerhet og en følelse av maktesløshet hos foreldrene. Det er vår erfaring at barn som får hjelp med å skape gode sovevaner tidlig, får glede av dette hele livet. Det er mye lettere å forebygge søvnproblemer enn å forsøke å løse dem senere. Fakta om spedbarns søvn Barns søvnbehov er individuelt og endrer seg med barnets alder. Nyfødte sover gjennomsnittlig 16 timer i døgnet. Når barnet sover, befinner det seg i ulike søvnfaser. Iblant sover barnet rolig, såkalt dyp søvn, iblant mer overfladisk i REM-søvnen (Rapid Eye Movement), drømmesøvnen. Halvparten av det nyfødte barnets søvn er REM-søvn. Denne søvnfasen ligger rett under våken tilstand. Hvis dere ser på det sovende barnet under REM-søvnen, kan dere selv se at barnet rører på seg og våkner lett. Barnet våkner flere ganger når det bytter søvnfase, uten at dere merker det. Det er viktig for vekst, immunforsvar og utvikling at barnet får den søvnen det trenger. Alle barn har vanskelig for å sovne innimellom, for eksempel ved sykdom, perioder med forandringer, som når barnet begynner i barnehagen eller i andre stressende situasjoner. Jo bedre barnet sover på dagen, desto bedre sover det om natten. Det nyfødte barnet De første månedene har man sjelden regelmessige vaner når det gjelder mat eller søvn. I denne perioden kan det være vanskelig å vite om barnet trenger å sove eller å være våken iblant er barnet bare døsig. Spedbarnet skal sove på ryggen for å unngå plutselig spedbarnsdød. Når barnet klarer å snu seg selv, kan det velge hvordan det vil ligge og sove. Iblant kan barnets hode bli litt flatt siden det ligger på rygg, For å avhjelpe dette kan man legge en pute under barnets hode. Det nyfødte barnet sover best i en vugge eller kurv som ikke er for stor. Det nyfødte barnet trenger trygghet og mye kroppskontakt. Barnet trives i foreldrenes armkrok, det gir en følelse av å være omsluttet. Hvis dere vugger barnet i søvn i armene, er det ofte nødvendig å sitte med barnet i enda en halvtime før dere kan legge det i sengen. Så lenge tar det før barnet befinner seg i dyp søvn og kan flyttes uten å våkne.

Når barnet sover i REM-søvn og kanskje er urolig, skriker eller åpner øynene, kan du hjelpe barnet til å falle til ro igjen ved for eksempel å vugge det i barnevognen. Det nyfødte barnet kan bli trøtt igjen etter å ha vært våken i 1 3 timer, noe som merkes ved at barnet blir urolig eller sutrete. I begynnelsen sovner barnet gjerne når det får eller har fått mat. Tilpass dere etter barnet i denne perioden. Ikke ha for store forhåpninger om rolige netter, barnet vil sannsynligvis våkne flere ganger. Hvis dere er trøtte, kan dere prøve å sove eller få hvilt dere om dagen når barnet sover. 4 6 måneder Barnet har begynt å tilpasse seg en viss døgnrytme. Ved 4-måneders alderen sover mange barn, eller burde sove, store deler av natten. Mange barn slutter å spise om natten i denne perioden, men det er ikke et problem hvis barnet øker i vekt slik det skal. Etter et par måneder sovner ikke barnet like lett som til å begynne med og kan trenge hjelp til å falle til ro. Nå kan det være lurt å venne barnet til å legge seg på dagtid uten at det skjer i direkte forbindelse med mat Dette kommer til å lønne seg på lengre sikt, ettersom barnet lærer seg at mat og søvn ikke hører sammen.hvis barnet alltid sovner når det får mat, venner det seg til å sovne i armene deres. Det betyr at barnet våkner igjen når dere har lagt det i sengen, fordi det ganske enkelt savner armkroken eller brystet. Derfor er det en god idé å skille mellom mat og søvn. Det øker barnets evne til å sovne av seg selv. Ved ca. 4-måneders alderen våkner en del barn oftere om natten. Det kan komme av at barnet er i en vekstperiode og dermed er sultent og trenger mer melk. Spør eventuelt på helsestasjonen. Allerede nå kan barnet knytte seg til for eksempel en bamse. Den skal fungere som en erstatning for dere: «Når ikke mamma eller pappa er hos meg, er det godt at jeg har bamsen min.» Barnet bør legges når det viser tegn til tretthet, men fortsatt er våken. Leggingen bør ikke ta mer enn 5 10 minutter. Ved å skape rutiner for leggingen vil barnet gradvis forstå at det er tid for å sove, når det for eksempel får på seg pyjamasen, ser bamsen, gardinene som er trukket for og blir lagt i sengen. Det er viktig med tydelige og bestemte rutiner for leggingen. Barnet opplever dette som en trygghet og lærer på den måten å sovne lettere.

6 måneder og fremover Fra 6-måneders alderen har mange barn en god søvn- og matrytme. Barnet spiser 4 5 ganger og sover flere ganger om dagen i én eller flere timer. Om natten sover barnet vanligvis i 10 12 timer. Det er vanlig at barnet fremdeles våkner et par ganger om natten, og det er helt normalt. Ved 6-måneders alderen begynner de fleste barn å spise vanlig mat om dagen, og derfor trenger det ikke mat om natten. Hvis nattammingen fortsetter og barnet egentlig klarer seg uten, venner barnet og barnets mage seg til å få mat også om natten. En del barn får separasjonsangst i 7 10-måneders alderen. Det betyr gjerne at barnet ikke «slipper» dere om kvelden når det skal sove. Barnet begynner kanskje å bli mer urolig om natten og setter seg gjerne opp eller reiser seg i søvne (for å forebygge ulykker bør du derfor la barnet sove i sprinkelseng). Enkelte barn er følsomme for lyd og vekkes lett av foreldrenes lyd om natten. Da kan det være hensiktsmessig å legge barnet på eget rom. Hvis dere tenker på å la barnet sove på eget rom, bør dere gjøre denne forandringen når barnet er rundt seks måneder, før barnet går inn i perioden med separasjonsangst. 1 år Barnet har fremdeles behov for å hvile to ganger om dagen. Men ved 15-måneders alderen kan det bli vanskelig både for dere og barnet. Da er to sovestunder ofte for mye, men én for lite. Dette er imidlertid bare en overgangsperiode. Snart vil barnet klare seg med en kort sovestund midt på dagen. Gi barnet gode søvnvaner Det er ikke en selvfølge at barn sovner når de er trøtte, de trenger kanskje hjelp til å falle til ro. Når barnet viser tegn til tretthet, for eksempel gjesper, gnir seg i øynene eller blir sutrete, skal du ikke stimulere barnet. Prøv heller å hjelpe det til å slappe av og bli rolig. Ikke vent med å legge barnet til det er blitt overtrøtt. Barnet trenger faste vaner. Det gir trygghet når det er på tide å sove. Soveplassen, for eksempel vuggen, sengen eller barnevognen, bør derfor være den samme hver gang barnet skal sove. Barnet sover bedre i velkjente omgivelser, så ta med barnevognen hvis det er mulig, når dere skal besøke slekt og venner. Allerede fra starten av bør barnet lære at det er forskjell på natt og dag. Gi det derfor så lite oppmerksomhet som mulig om natten. La nattmåltidet være kortvarig, ikke snakk med barnet, bytt bleie bare om barnet har hatt avføring og legg barnet raskt tilbake i sengen. Ha så lite lys på som mulig. Legging og ritualer Faste vaner i forbindelse med nattstellet kan hjelpe barnet til å forstå at det er leggetid. Derfor er det bra å finne rutiner som passer dere. Men ikke drøy nattstellet, ettersom barnet fort kan bli overtrøtt og sutrete og får problemer med å falle til ro. Barnet kan ha lettere for å sovne hvis det for eksempel har en smokk. Mange barn liker en fille, en sutteklut, å suge på, for eksempel et frottéhåndkle eller et sjal, som ligger mot barnets ansikt og kanskje skjermer mot forstyrrende inntrykk. Etter 4-månederslderen begynner barnet å finne trøst i en bamse. Gi bamsen oppmerksomhet og «legg den» samtidig som barnet. Vugging av barnet er søvndyssende. Ulempen er at barnet kanskje merker at dere slutter eller endrer rytme, lenge etter at det har sovnet, og våkner. Men så lenge vuggingen er til hjelp, så skal dere fortsette. Det er dere som bestemmer.

Det er lettere for barnet å sovne hvis det ikke får for mange sanseinntrykk. Soveomgivelsene skal derfor være uten for mange forstyrrende lyder eller ting å se på. Hvis barnet sover i barnevogn, kan dere henge et tynt stoff eller lignende foran åpningen, slik at det skjermer for forstyrrende sanseinntrykk. Spedbarn er ikke mørkeredde. Soverommet bør være mørkt med et svakt ledelys slik at dere kan orientere dere, for eksempel en nattlampe. Det kan føles trygt for barnet å høre dere pusle i nærheten. Dere trenger altså ikke være musestille eller liste dere rundt for at barnet skal sovne. Unngå å se barnet dypt inn i øynene når dere legger det. Hvisk eventuelt «du må sove nå», og vugg barnet forsiktig. Legg eventuelt en hånd på barnet eller stryk det over øynene. Husk på at det ikke er straff å måtte gå å legge seg når man er trøtt. Gråt og søvn Foreldre flest har vanskelig for å skille mellom de ulike nyansene i gråten til det nyfødte barnet. Er gråten et uttrykk for protest eller er barnet lei seg? Å gråte kan være det lille barnets måte å si at «jeg er trøtt, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å sovne». Gråten til et større barn er ofte et uttrykk for protest, og mange barn protesterer før de sovner. Hvis barnet gråter i protest, bør det bli i sengen. Vis forståelse med ord som: «Ja, lille venn, jeg vet det er vanskelig, men du må sove.» Hvis barnet er lei seg, kan dere naturligvis trøste det en liten stund i armkroken, og deretter legge det ned i sengen igjen. Søvn på dagtid Såfremt ikke barnet har snudd opp-ned på døgnet, skal dere ikke vekke barnet opp på dagen. Det gjør ikke at barnet sover bedre om natten. Det gjelder også hvis barnet har begynt i barnehage. Hvis barnet sover mye på dagen, kan det naturligvis holde seg våken lenger på kvelden. De fleste barn sover best utendørs i barnevogn. Alternativet kan være å sove inne med åpent vindu, kledd etter årstiden. Hvis barnet sover dårlig Det første man skal spørre seg er om barnet virkelig har et søvnproblem, eller om det kanskje er omgivelsene som presser på for å få barnet til å sove bedre. Hvis barnet sover dårlig, påvirker det hverdagen til hele familien. Dere kan vurdere å begynne å regulere barnets søvn. Begynn med å stille følgende spørsmål: Har barnet vanskelig for å sovne inn? Våkner barnet ofte om natten? Har barnet vent seg til å spise om natten? Sover barnet for lite om dagen? Hvordan trives barnet når det er våkent? Har barnet god utvikling og virker trygt og fornøyd eller er det urolig og sutrete? Svarene på disse spørsmålene kan gi ideer om hvor oppmerksomheten skal rettes for at både dere og barnet skal sove bedre. Det kan være lurt å skrive ned barnets søvnvaner og snakke med de på helsestasjonen. Søvnregulering Ved ca. 6-måneders alderen kan man begynne å «regulere» barnets søvn, fordi barnet nå kan klare seg uten mat om natten. I det første halvåret er det greit å gi barnet mat når det våkner om natten. Men når barnet begynner å spise «skikkelig» mat, kan det lære at man spiser om dagen og sover om natten. Mange mødre velger å fortsette å amme om natten til barnet er 8 12 måneder. Hvis det føles

greit, er det ikke noe problem bortsett fra tennene. Ofte har nattammingen en tendens til å bli trappet opp, og barnet begynner å tilbringe nettene i sengen til foreldrene. Ikke tro at barnet selv plutselig kommer til å avstå fra nattammingen, det hører til sjeldenhetene. Det kan bli en vane, og til slutt våkner barnet kanskje hver time. Det har verken foreldre eller barn godt av. Alle blir utslitt. Barnet spiser kanskje mer enn det har behov for. Behovet er 0,5 til 0,75 liter per døgn. Dersom barnet får mye melk om natten, spiser det gjerne ikke så mye vanlig mat om dagen og blir derfor mer sultent om natten. Dette er en ond sirkel som må brytes. Søvnen blir også forstyrret hvis fordøyelsen holdes i gang med amming om natten. Hvis barnet skal endre søvnmønster, må dere endre atferd Dere er ikke slemme fordi dere prøver å få barnet til å sove bedre ved å venne det av med å spise om natten. Men barnets reaksjon på at matserveringen opphører om natten, kan være vanskelig å håndtere. Barnet gir ikke opp privilegiene uten protest. Når dere gjennomfører en slik kursendring, vil barnet kjempe imot og gråte, iblant voldsomt, for å få samme service som før. Som foreldre må man prøve å stå fast ved beslutningene, men også akseptere barnets sinne. Dere kan si til barnet: «Jeg hører at du er sint for at du ikke får mat, men det er natt, og da skal man sove.» Barnets sinne kan være vanskelig å takle for mange foreldre, siden de samtidig skal håndtere sin egen frustrasjon over å ikke selv få sove og den trettheten det fører med seg, Hvis barnet våkner om natten, prøv å finne ut om det har sammenheng med: Et behov som må oppfylles En vane At barnet bytter søvnfase Deres oppgave er å «dytte barnet kjærlig videre» i utviklingen. Nettene kan fort bli tunge når man skal lære en baby på seks måneder at man spiser på dagen ikke om natten. På lang sikt blir det til stor glede for hele familien. Dere kan bare forandre barnets søvnvaner dersom dere er bestemte og kjærlige. Barnet merker alle følelsene deres, også ambivalens og usikkerhet. Et barn som legges av en forelder, som viser at han/hun vet hva som er best for barnet, i dette tilfellet at barnet er trøtt, vil komme til å sovne fort. Barnet reagerer positivt på foreldrenes besluttsomhet. Konsekvens Søvn handler om separasjon. Mange barn vil ikke skilles fra dere for å sove, derfor må dere selv «slippe» barnet slik at det kan sove. Hvis dere vil regulere barnets søvn og vaner når det gjelder mat om natten, må dere legge opp en plan. Sett dere ned i ro og mak og planlegg hvordan dere skal gjøre det. Diskusjoner og planlegging om natten, når problemet er som størst, er dømt til å mislykkes. Ikke prøv ut for mange metoder, og gi barnet tid til å venne seg til de nye rutinene. Gi barnet en følelse av at dere vet hva som er best. Det er lurt å begynne å endre søvnvanene i helgene når dere kan hjelpe hverandre. Forbered gjerne naboene, slik at dere ikke trenger å bekymre dere for hva de tenker når barnet gråter. De første nettene kan det være lurt å dele på oppgavene: Pappaen sover med barnet i ett rom, og mammaen, utstyrt med ørepropper (som kan kjøpes på apoteket), ligger på et annet. Mammaen skal holde seg borte. Pappaen har ofte lettere for å si nei til barnet, og barnet forbinder ham ikke med brystet. Et typisk eksempel på hva som kan skje en slik kveld/natt, er: Barnet våkner og vil ha mat. Det kan bli tilbudt litt vann, men ingen mat. Barnet

kommer sannsynligvis til å protestere voldsomt. Da er det viktig å holde seg rolig, og si: «Nå skal du sove sov godt.» Det tar tid for små barn å forstå, så dere må regne med å måtte gjenta prosedyren flere ganger. Når barnet gråter skal dere gå ut av rommet et par minutter, men det er viktig at dere kommer tilbake med jevne mellomrom slik at barnet ikke kjenner seg sviktet. Gå inn til barnet hvert tredje eller femte minutt hvis det gråter (følg med på klokken, det kan føles som tiden står stille). Hvis barnet har reist seg opp, kan du si med rolig stemme: «Vi kan ikke stå og sove» mens du legger det ned igjen. Det tar høyst to timer for barnet å sovne første gang og ofte mindre enn en time neste gang. Dere må være konsekvente hele tiden, selv om klokken er tre eller fire om morgenen. Det er lurt å skrive ned hvordan natten har forløpt. Vanligvis vil man se en forbedring allerede etter tre netter. Det kan komme netter med tilbakefall, men bare stå på, det lønner seg. Når trenger du ikke å være konsekvent Når barnet er sykt, har opplevd noe skremmende eller har gjennomgått en stor forandring. Da skal man vise omsorg, gi kjærlighet og trygghet på barnets egne vilkår, dag som natt. Det er spesielt viktig å være klar over at ørelidelser, som ørebetennelse, kan gi søvnproblemer. Foreldres reaksjoner Foreldre som sover dårlig har vanskeligere for å løse barnets søvnproblemer. Å bli vekket gang på gang om natten anvendes som torturmiddel rundt om i verden. Man mister evnen til å tenke klart, det går utover selvfølelsen og gir negative tanker, og evnen til å tenke konstruktivt og kreativt forsvinner. Man har ganske enkelt ikke den energien som trengs for å endre vaner og mønstre. Å ikke få sove går ut over forholdet mellom de voksne. Søvnproblemer kan frembringe sinne, skyldfølelse og gjensidige beskyldninger om å skjemme bort barnet. Det finnes ingen lettvinte løsninger. Men det er viktig at dere som foreldre håndterer barnets søvn slik at det fungerer for hele familien. På sikt kan det være lurt å: La barnet sovne på egen hånd, altså signalisere at barnet selv skal klare å sovne, i stedet for at det for eksempel blir bysset i søvn.

Slik vil barnets søvn være uavhengig av hvorvidt mor eller far er til stede og gjør en aktiv innsats for å få barnet til å sove. Dessuten er gjenstander som smokk eller sutteklut ikke forbundet med foreldrene, som for eksempel bryst, byssing eller kos er. Et barn som er trøtt og legges i sengen når det er våkent, lærer seg å sovne av seg selv. Barnet får erfaringer som hjelper det til å sovne hvis det våkner senere på natten. Gode leggerutiner hjelper barnet til å sovne om kvelden og å fortsette å sove godt hele natten. Snakk med helsestasjonen eller en lege for å få støtte og individuelle råd lykke til! Brosjyren er gratis og kan bestilles hos Libero på telefon 800 34 090 eller via libero.forbruker.kontakt@sca.com Utgitt 2007. MILJØMERKET 541 006 Trykksak www.libero.no