Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Randaberg kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ajbl@randaberg.kommune.no Innsendt av: Anne-Jorunn Bjørkum Leigvold Innsenders e-post: ajbl@randaberg.kommune.no Innsendt dato: 8/17/2015 Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Randaberg kommune Kommune (Offentlig) Stilling: Virksomhetsleder barnehagetjenesten
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Videreføring av dagens modell Prinsippet med rammefinansiering brytes ved innføring av tilskuddsberegning basert på nasjonal sats og det lokale selvstyre til kommunene vil bli redusert. En nasjonal modell vil føre til større forskjeller i kommunene. I kommuner som bruker mindre penger på barnehager (jfr. Randaberg Kostratall 2015), vil de private barnehagene få bedre økonomiske vilkår enn de kommunale barnehagene. Det vil føre til en konkurransevridning og brudd på prinsippet om likeverdig behandling. Det er utviklet en enklere modell i dag, som KS og PBL allerede har utarbeidet en felles veileder til. De store uenighetene i tidligere modeller er i sin helhet fjernet i forslag til ny modell. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Finansiering av pensjon bør bli mer treffsikker enn den er i dag. Et påslag for pensjonsutgifter vil bli en forenkling, men det må skilles mellom hvilken type pensjonsordning barnehagene har. Innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjonsordninger har store forskjeller i kostnader. Innskuddsbasert pensjonsordning har i dag 7-10% sats, mens ytelsesbasert ordning vil etter PwC sin utregning få dekket sine pensjonsutgifter med 14% sats. PBL forhandler nå om endring fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsordning for sine medlemsbedrifter. Sjablongpåslaget må derfor ses nærmere på. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? En søknadsbasert ordning for de med høyere pensjonsutgifter støttes. 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? En nasjonal sats vil kunne gi større forutsigbarhet for de private barnehagene og gi rom for avsetninger til fremtidig vedlikehold, oppgraderinger mm. Kapitaltilskuddet utgjør lite i forhold til det totale tilskuddet per barn. Det vil derfor bli mye administrasjon ved beregning i den enkelte kommune som vil gi lite utslag i kroner og øre enn ved bruk av nasjonal sats.
3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Støtter Telemarksforskning sin beregning av forslaget. 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Byggeår Å bruke byggeår vil utløse et administrativt arbeid med å kartlegge de private barnehagenes byggeår, men vil være relativt lett å administrere i ettertid. Metoden er også utprøvd i Oslo. 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Bryter med prinsippet om rammefinansiering til kommunene og likeverdig behandling. Kommuner uten egne familiebarnehager bør kunne bruke nasjonal sats dersom de ønsker det. 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Bryter med prinsippet om rammefinansiering 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Samsvarer med reglene om refusjonsplikt for redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid. Prinsippet bør være likt. Refusjonsplikten vil da gjelde for den kommunen som mottar finansieringen for barnet.
3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? 4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Bestemmelsen blir overflødig og bør tas vekk for å unngå misforståelse. 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Begrepet er ikke klargjørende og bør derfor tas ut. Vi støtter direktoratets vurdering. 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Positivt med en forenkling, men muligens helt unødvendig da forvaltningsloven er godt kjent i kommunene. 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? I små kommuner eller kommuner med få kommunale barnehager, kan det få stor påvirkning på tilskuddet til private barnehager at en barnehage er spesielt dyr. Kostnadene i denne barnehage kan være begrunnet i andre forhold enn selve barnehagen (feks. opprettholde lokalsamfunn) 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler?
En av hovedgrunnene til at kommunene etablerer et barnehagetilbud i midlertidige lokaler er at kommunen er pålagt å tilby alle barn med rett til plass et barnehagetilbud. Ekstraordinære utgifter til avvikling av midlertidige barnehager belastes det kommunale driftsregnskapet som et betydelig engangsbeløp (nedrigging/flytting/tilbakeføring av uteområde), og bør holdes utenfor. 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Endringen innebærer ingen realitetsendring da kommunene fortsatt kan gi ekstra tilskudd til private barnehager så lenge de forvaltningsrettslige regler følges. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Det skal nå brukes 2 år gamle regnskap med deflatorpåslag og datoendringen er derfor mulig. Endringen vil gi større forutsigbarhet for alle parter i budsjettarbeid. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Det er viktig med en klageordning. Randaberg kommune stiller seg bak forutsetningen foreslått av KS at kommunene må sikre rett til å få korrigert feil klagevedtak. Dette kan sikres gjennom reell overprøving ved for eksempel en tvisteløsningsnemnd. 4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Bestemmelsen fungerer ikke i praksis og bør derfor tas ut av denne forskriften. Kommunen bør kunne sette rimelige vilkår for å kunne utvikle en helhetlig barnehagepolitikk, men dette bør gjøres i barnehageloven.
4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Tellinger i kommunale barnehager og rapporteringer i private barnehager har ulikt formål. Telling i kommunale barnehager er knyttet til kostnader for en heltidsplass i regnskapsåret og brukes i tilskuddsberegningen. Formålet med rapporteringer i private barnehager er at kommunen skal kunne fatte vedtak som tar høyde for endringer gjennom tilskuddsåret. Kommunen bør selv kunne velge hva som er mest hensiktsmessig. 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Metoden med vektingen 7/12 for våren og 5/12 for høsten fungerer. Ordningen samsvarer med barnehageår og når barn begynner på stor avdeling i august. Hvis kommunen mener at vektet gjennomsnittlig barnetall ikke viser den faktiske aktiviteten i de kommunale barnehagene gjennom året, bør kommunen kunne velge egne tellinger. Dette for å fange opp reduseringer / økninger i barnetallet. 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Dette bør bestemmes lokalt og vil være avgjørende for å få en mer korrekt snittberegning ved store endringer. 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? «Store aktivitetsendringer» utløser i dag ny tilskuddsberegning. Ved behov for tilpasning av barnehagepolitikken og flere hovedopptak lokalt, vil kommunen fortsatt kunne fastsette egne rapporteringer av barn i private barnehager i lokal forskrift. Forslaget om videreføring av ordningen støttes.
4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Dette samsvarer med praksis i både private og kommunale barnehager, samt når barn begynner i 1.klasse på skolen. Det er likevel uheldig at tolkning av når barn er under/over 3 år er forskjellig innenfor samme lovverk (jfr.forskrift om pedagogisk bemanning) 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Det er viktig med klageordning. Avgjørelse om tilskudd har stor økonomisk betydning og overprøving gir rettsgaranti for eier av private barnehager. 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Samsvarer med reglene om 2 års regnskap som beregningsgrunnlag for tilskuddet. 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Metoden er prøvd ut over tid 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Nasjonal sats bør omfatte alle
5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Vet ikke Dagens registrering i Basil får direkte økonomisk konsekvens og bør derfor kvalitetssikres bedre enn i dag. Den inneholder mye feilregistrering spesielt med tanke på registrering av bemanning. 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Videreføring av gjeldende praksis 5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Forvaltningsloven gjelder i kommunene, med derav krav til dokumentasjon og begrunnelse for vedtak. Det er overflødig å minne kommunene på den i forskrift om finansiering, noe som kan skape uheldig forvirring omkring andre vurderinger enn de som ligger i forvaltningsloven. 5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Samsvarer med øvrige kommentarer vedrørende klagerett. 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Indirekte økonomisk støtte som gratis tomt, gratis lokaler finansiert av det offentlige må kunne trekkes fra.
5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Rapporteringsløsningen BASIL må kvalitetssikres, spesielt med tanke på registrering av personalet som i dag har store feilkilder. Metoden er for øvrig godt kjent. Statistikker bør ligge på ett sted og registreres en gang. 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? Følger samme prinsipp som regnskapssprinsippet. 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? Endring i beregningsmetode for kapitaltilskudd, pensjonssats og valg av modell for tilskudd, vil få betydelige økonomiske konsekvenser for kommuner som i dag har lavere kostnader til drift av barnehager. 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? Valg av modell, samt endringer i kapitaltilskudd og pensjon vil gi ulike administrative konsekvenser. Valg av modell og metoder som vil få store administrative konsekvenser forutsettes kompensert. Randaberg kommune har ingen ytterligere innvendinger eller innspill til administrative konsekvenser utover det som allerede er besvart. 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Randaberg kommune har ikke kommentarer til forskriftsteksten med merknader. Generell kommentar Randaberg kommune mener det er svært uheldig med en høringsfrist der saken sendes ut i slutten av mai med frist 20.august i en periode med ferieavvikling og lav politisk møtevirksomhet. Kommunen rekker ikke å behandle høringen politisk før fristen, noe som er svært uheldig.
Randaberg kommune sender inn en administrativ høringsuttalelse og tar forbehold om å ettersende politisk vedtak når det foreligger.