Svar på spørsmålene i høringen

Transkript

1 Svar på spørsmålene i høringen Generell kommentar fra Stavanger kommune Stavanger kommune stiller seg kritisk til at en kompleks og tidkrevende høring som dette publiseres så tett på sommerferien og med så kort tidsfrist. I Stavanger kommune betyr dette at saken ikke rekker politisk behandling før høringsfristen utgår, og høringsuttalelsen sendes derfor med forbehold om politisk tilslutning. Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Dagens modell videreføres med følgende Stavanger kommune mener at en tilskuddsberegning basert på nasjonale satser bryter med prinsippene bak rammefinansiering og vil redusere kommunenes mulighet til lokalt selvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet og kan føre til økt kvalitetsforskjell i tjenestetilbudet. Stavanger kommune mener dagens ordning med lokalberegnede satser fungerer godt, og vil fungere enda bedre med tilrådte endringer videre i høringen. Stavanger kommune foreslår en ordning der kommunen kan velge å benytte nasjonal sats, slik som det per dags dato er for kapitaltilskuddet. Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Direktoratets forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter støttes med følgende Stavanger kommune mener et beregnet sjablonmessig påslag for pensjonsutgifter vil øke treffsikkerheten til private barnehagers faktisk pensjonskostnader, og viser til PwCs beregning i rapporten «Ny finansiering av ikke-kommunale barnehager» der gjennomsnittlig brutto pensjonsutgift for 2015 anslås å være 11,7 %. Stavanger kommune foreslår å legge til grunn en tilsvarende beregning ved årlig fastsettelse av pensjonstillegg, og heller innføre en søknadsbasert ordning for barnehager med høyere utgifter enn snittet. Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Direktoratets forslag om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter støttes med følgende Et fåtall private barnehager i Stavanger kommune har høyere pensjonsutgifter enn beregningen i PwC-rapporten og åpner for at disse bør kunne søke om å få dekket merkostnaden for dette opp til samme nivå som kommunale barnehager. For å unngå å unødig belaste barnehagenes og kommunens administrasjon bør søknadsprosessen i størst mulig grad automatiseres gjennom rapporteringsportalen basil.no, der barnehagene allerede skal innrapportere tallene.

2 Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Stavanger kommune støtter ikke direktoratets forslag om at kapitaltilskuddet kun skal beregnes ut fra nasjonal sats med følgende Muligheten til å beregne lokal sats er mer i tråd med prinsippet om rammefinansiering og lokalt selvstyre. Stavanger kommune foreslår i stedet at direktoratet arbeider for økt kompetanse for å gjøre slike beregninger i kommunene, og å utarbeide gode verktøy som kommunene kan benytte i beregningsprosessen. Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Direktoratets forslag til at kapitaltilskuddet gis likt for tre år støttes med følgende Variasjonen i satsen er liten tatt i betraktning beregningens kompleksitet, og det virker derfor hensiktsmessig å forlenge perioden tilskuddssatsen skal gjelde for til tre år. Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Direktoratets forslag om å bruke byggeår som til å beregne kapitaltilskuddet støttes med følgende Stavanger kommune mener at byggeår er den mest utprøvde løsningen som på sikt også vil gi minst administrasjon. Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Stavanger kommune støtter ikke direktoratets forslag om at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats med følgende Muligheten til å beregne lokal sats er mer i tråd med prinsippet om rammefinansiering og lokalt selvstyre. Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Stavanger kommune støtter ikke direktoratets forslag om at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats med følgende Muligheten til å beregne lokal sats er mer i tråd med prinsippet om rammefinansiering og lokalt selvstyre. Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Direktoratets forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig støttes med følgende

3 Basert på at det er kommunen der barnet er folkeregister som mottar rammetilskudd for barnet virker det mest hensiktsmessig at vertskommunen også krever refusjon fra denne. Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Direktoratets forslag om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats støttes med følgende begrunnelse og forutsetning: Stavanger kommune støtter forslaget, forutsatt at staten øker rammetilskuddet til kommunene for å dekke 100 prosent tilskudd. Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Direktoratets forslag om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde støttes med følgende Stavanger kommune er enig i at likeverdig behandling ivaretas ved etterfølgelse av barnehageloven og at virkeområdet med endring av forskriften vil være tydelig. Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Stavanger kommune støtter ikke direktoratets forslag om ikke å videreføre begrepet «ordinær drift» i ny forskrift med følgende Det vil ikke være utenkelig at det skulle forekomme situasjoner der kommunen vil bli påført kostnader private barnehager ville kunne unngå. Eksempelvis dersom et barnehagelokale blir kondemnert ved skade. Kommunen vil være pliktig til å tilby barnehageplass i midlertidige lokaler for barn både kommunale og ikke-kommunale barnehager i et slikt tilfelle. I så tilfelle ville det være unaturlig å inkludere disse ekstrakostnadene i tilskuddsberegningen til private. Stavanger kommune oppfordrer heller til å videre definere begrepet «ordinær drift» i forskriften, slik at dette i mindre grad kan gis betydninger det ikke er tiltenkt. Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Stavanger kommune støtter ikke direktoratets forslag om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningslovgivningen med følgende Stavanger kommune mener bestemmelsen blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom forvaltningslovgivningen. Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Direktorat forslag om ikke å videreføre 25 prosent-regelen med følgende

4 Stavanger kommune mener at private barnehager også kan ha en nødvendig driftsform, geografisk virkeområde eller organisering som gjør den dyrere enn andre barnehager, og derfor bør tilsvarende kommunale barnehager inngå i snittberegningen. Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Stavanger kommune støtter ikke direktoratets forslag om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler med følgende Hovedgrunnen til at kommuner velger å etablere et barnehagetilbud i midlertidige lokaler er fordi kommunen er pålagt å tilby alle barn med rett til plass et barnehagetilbud. Private barnehager har ikke det samme krav knyttet til seg. Faktisk kan akutt driftsstans i private barnehager nettopp føre til at kommunen må ty til midlertidige lokaler. Direktoratet argumenterer med at sektoren er godt utbygd, men problematikken er at kommunen kontinuerlig må vurdere bruk av slike bygg for å ha nok kapasitet til enhver tid. Kostnaden er med andre ord spesiell for kommunens barnehager. Med bakgrunn i dette ønsker ikke Stavanger kommune stille seg bak direktoratets forslag. Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Direktoratets forslag om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd støttes med følgende Bestemmelsen virker overflødig, og det innebærer ingen realitetsendring i å fjerne den. Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Direktoratets forslag om at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret støttes med følgende Ordningen vil være uproblematisk for Stavanger kommune. Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Direktoratets forslag om klagerett støttes med følgende Stavanger kommune støtter forslaget om klagerett, men stiller seg bak forutsetningen foreslått av KS om at kommunene må sikre rett til å få korrigert feil klagevedtak. Dette kan sikres gjennom reell overprøving. Det er igangsatt et arbeid med å finne en tvisteløsningsordning for stat og kommune. Dersom det ikke kommer noe ut av dette arbeidet, kan det alternativt settes ned en tvistenemd fra KS og PBL og med en nøytral leder. Et siste alternativ er at feil kan bli korrigert ved neste års tildeling av tilskudd. Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse?

5 Stavanger kommune støtter ikke forslaget om å ikke videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse med følgende begrunnelse. Stavanger kommune er enig i at bestemmelsen om vilkårsstillelse kan være gjenstand for misforståelse. Likefult mener kommunen at det er bestemmelsens natur som må endres. Dagens Barnehagelov gir ingen hjemmel for å stille vilkår for tildeling av ordinært tilskudd til barnehagene, noe vi mener er uheldig. Dersom lokal sats benyttes i kommunen, bør kommunen ha hjemmel til å kreve at private barnehager leverer den kvaliteten kommunale barnehager leverer, og at det bør kunne gjøres avkortninger av tilskuddet til barnehager med lavere definert kvalitet. Bemanningstetthet kan være et eksempel på en slik kvalitet. Med mulighet for å stille vilkår vil det være mulig for kommunen å føre en helhetlig barnehagepolitikk på tvers av hele kommunens barnehagetilbud. Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Stavanger kommune støtter forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt med følgende Rapporteringer i kommunale og private barnehager tjener ulike formål, og det tjener ingen hensikt å sammenstille disse i en bestemmelse. Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Stavanger kommune støtter direktoratets om beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager med følgende Hovedpoenget med en slik beregningsmetode er å få med seg endringen ved nytt barnehageår. I så måte er forslaget hensiktsmessig. Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Stavanger kommune støtter ikke at gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger med følgende Det virker lite hensiktsmessig å hindre kommunene å gjøre en mer nøyaktig snittberegning ved å benytte flere telletidspunkt, så lenge disse vektes riktig. Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Direktoratets forslag om rapportering av barn i private barnehager støttes. Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Direktoratets forslag om når barn blir rapportert som små og store støttes med følgende kommentar:

6 Stavanger støtter å gjøre en bestemmelse av denne ordningen, men vi mener det er problematisk at pedagognorm og arealnorm ikke benytter samme ordning. I praksis betyr det at tilskuddet ikke tilsvarer pedagog- og arealnorm deler av året. Stavanger kommune foreslår at disse normenes tidspunkt for vekting av barn som små eller store faller på samme tidspunkt. Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Direktoratets forslag om klagerett støttes med følgende Stavanger kommune støtter forslaget om klagerett, men stiller seg bak forutsetningen foreslått av KS om at kommunene må sikre rett til å få korrigert feil klagevedtak. Dette kan sikres gjennom reell overprøving. Det er igangsatt et arbeid med å finne en tvisteløsningsordning for stat og kommune. Dersom det ikke kommer noe ut av dette arbeidet, kan det alternativt settes ned en tvistenemd fra KS og PBL og med en nøytral leder. Et siste alternativ er at feil kan bli korrigert ved neste års tildeling av tilskudd. Fylkesmannen skal kun overprøve om fakta er riktig, det vil si hva som er riktig beløp. Fylkesmannen skal ikke kunne overprøve avgjørelsen til kommunen om å kreve penger tilbake. Dersom det er gjort feil av kommunen, så skal dette fremdeles være et forhold som ikke er underlagt klagerett. Slike tilfeller skal avgjøres etter alminnelige regler om tilbakebetalingskrav. Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Direktoratets forslag om at de tidligere kommunenes regnskap og barnetall skal være grunnlaget for tilskuddsberegningen for barnehagene i disse kommunene frem til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført støttes.. Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommunesammenslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? Stavanger kommune har ikke kommentarer til dette spørsmålet. Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Direktoratets forslag om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats med følgende forutsetning støttes med følgende Stavanger kommune støtter forslaget om å bruke dagens metode for beregning av nasjonal sats som grunnmetode for å regne, men for at nasjonal sats skal være mer treffsikker i alle kommuner bør kommunene justere for bemanningstetthet, pensjonsnivå og kapitalkostnader. Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt?

7 Stavanger kommune anbefaler ikke å holde Oslo kommune ute av beregningene med følgende Stavanger kommune mener at avviket mellom sats med og uten Oslo ikke er tilstrekkelig til å begrunne en egen sats for Oslo. En slik løsning ville stride mot målsetningen om forenkling ved nasjonal sats. Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Stavanger kommune støtter forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonal satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift med følgende begrunnelse og presisering: Stavanger kommune støtter forslaget om å kunne justere nasjonal sats for bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift lokalet. Personalkostnader utgjør 86 prosent av alle kostnader i barnehage. Dersom en justering skal ha en reell påvirkningskraft er det en justering i bemanningstettheten som vil være løsningen. Stavanger kommune mener at pensjon ikke bør justeres her, men holdes utenfor beregningen og sjablong justeres, jf. svar på spørsmål to og tre. Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Stavanger kommune støtter forslaget om rapportering med følgende begrunnelse og bemerkning: Stavanger kommune støtter denne ordningen som har fungert godt, men ønsker å understreke viktigheten av også å videreføre adgangen for kommunen til å fastsette egne rapporteringer av barn i private barnehager i lokale retningslinjer. Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Stavanger kommune støtter forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven med følgende Stavanger kommune mener dokumentasjonsplikten er tilstrekkelig fundamentert i forvaltningslovgivningen. Bestemmelsen virker mot sin hensikt, og er mer til forvirring enn oppklaring. Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Stavanger kommune støtter direktoratets forslag om klagerett med følgende Stavanger kommune støtter forslaget om klagerett, men stiller seg bak forutsetningen foreslått av KS om at kommunene må sikre rett til å få korrigert feil klagevedtak. Dette kan sikres gjennom reell overprøving. Det er igangsatt et arbeid ed å finne en tvisteløsningsordning for stat og kommune. Dersom det ikke kommer noe ut av dette arbeidet, kan det alternativt settes ned en tvistenemd fra KS og PBL og med en nøytral leder. Et siste alternativ er at feil kan bli korrigert ved neste års tildeling av tilskudd.

8 Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Stavanger kommune støtter direktoratets forslag om fratrekk med følgende Stavanger støtter forslaget om fratrekk tilsvarende andre offentlige tilskudd til barnehagen, samt indirekte offentlig økonomisk støtte. Kommunene bør få frihet til å vurdere og beregne dette i hvert enkelt tilfelle. Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Stavanger kommune støtter direktoratets forslag til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager, og foreslår følgende forutsetning: Bemanningstett bør beregnes etter samme metode i både KOSTRA, BASIL og eventuelt andre offentlige statistikker og at slik rapportering med fordel bør skje samtidig over samme plattform. Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? Stavanger kommune støtter direktoratets forslag om at en overgangsbestemmelse der bemanningstettheten i de tidligere kommunene skal være grunnlaget for den lokale justeringer av nasjonal sats i kommuner som har slått seg sammen frem til to år etter sammenslåingen er gjennomført. Rådmannen foreslår å støtte forslaget uten begrunnelse. Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konsekvenser? Stavanger kommune har ikke innvendinger eller andre innspill til økonomiske konsekvenser. Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? Stavanger kommune har ikke innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser. Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Stavanger kommune har ikke kommentarer til forskriftstekstene med merknader.