Foran i kampen mot hiv og aids

Nr. 3 juni 2007 Foran i kampen mot hiv og aids Caritas Norges årsberetning 2006

Leder K j æ r e l e s e r! Gud har kalt oss til å se på vår livsstil og til å leve enkelt, bærekraftig og i solidaritet med de fattige. På denne måten kan vi være med på å skape en verden hvor menneskets verdighet og rettigheter er respektert slik at alle menneskene kan bli verdsatt og kan oppnå sitt fulle potensiale. Dette vil være ekte fremskritt og mer verdt enn økonomisk vekst alene. Vi har valgt å fokusere på hiv- og aids-spørsmålet i vår årsberetning for 2006, det er fordi temaet dessverre er så skremmende aktuelt. Kampen mot hiv og aids er i dag viktigere enn noensinne. Så langt har pandemien krevd 20 millioner menneskeliv. Bekjempelse av hiv og aids dreier seg både om forebyggende tiltak for å redusere antall nye tilfeller av hiv og å håndtere de mellommenneskelige, sosiale og økonomiske konsekvensene av aids. Kampen mot hiv og aids har sammen med kampen mot andre overførbare sykdommer som malaria og tuberkulose fått sitt eget tusenårsmål i FNs og vår kamp mot fattigdom. Selv om sykdommen ikke bare rammer fattige, rammer den fattige kraftigere. Helt siden hiv-viruset ble oppdaget og man så smått skjønte hva det kunne komme til å medføre, har Caritas Norge prioritert tiltak både for å redusere omfanget av sykdommen og for å bekjempe konsekvensene. Dette er gjort gjennom en lang rekke tiltak innen blant annet opplysning, forebygging, omsorg og økonomiske aktiviteter for berørte mennesker. I Caritas Norge bygger vi på våre erfaringer etter nesten tjue års arbeid med hiv og aids. Kjære leser, takk for støtte og bidrag i året som gikk, takk for at du gjør det mulig at Caritas vokser seg stor. Takket være deg kan Caritas-bevegelsen virkelig være med på å gi kraft til utvikling i riktig retning. La oss fortsette med full styrke, entusiasme og vilje mot målet som er en rettferdig verden. Med vennlig hilsen Foran i kampen mot hiv og aids I n n h o l d s f o r t e g n e l s e Hiv, aids og kvinner...side 4 Fattiges rett til behandling...side 6 Fordømmende redsel...side 8 Caritas Norges årsberetning 2006...side 11 Oversikt over Caritas Norges prosjekter 2006...side 19 Fattigdom og aids...side 20 Slett gjelda i kampen mot hiv og aids...side 22 Den katolske kirken i Norge setter fokus på hiv og aids...side 24 Innsamling i Norge 2006...side 28 Forsiden: Førti millioner mennesker er smittet av hiv, av dem er 2,3 millioner under 15 år. Barn smittes som oftest gjennom fødsel eller amming. (Foto: Caritas) I dette nummeret av CaritasINFO har vi valgt å fokusere på hiv og aids. Dette har vi gjort fordi hiv og aids var noe Caritas spesielt arbeidet mye med i 2006; både i prosjektene våre i Afrika, Asia og Latin-Amerika, og i vårt talsmanns- og informasjonsarbeid i Norge. Tema blir belyst utfra ulike vinkler, og med ulikt fokus i artiklene som følger. Du finner en artikkel om hiv og aids sett i forhold til kvinner spesielt, du finner en annen artikkel som tar utgangspunkt i de fattiges rett til behandling, og du finner en tredje artikkel som tar opp problematikken knyttet til stigmatisering og uvitenhet. Disse tre artiklene handler om arbeidet Caritas gjør i henholdsvis Uganda, Zambia og Vietnam. Videre kan du lese om de fattige landenes gjeldssituasjon og hvordan dette påvirker deres mulighet til å prioritere arbeidet mot hiv og aids. Du kan lese om hiv- og aids-arbeidet i nødhjelpssituasjoner som den vi hadde i Malawi i 2006, der 12 millioner mennesker var rammet av akutt matmangel som følge av tørke. Du kan også lese om Caritas spesialist på hiv og aids p. Bob Vitillo som besøkte Caritas Norge i juni i fjor, og som hadde hiv- og aids-seminarer i Bergen og Oslo i tillegg til å lede et seminar spesielt for de katolske prestene. 3

Hiv, aids og kvinner Mange steder i Afrika snakker man om at hivepidemien er i ferd med å få et feminint ansikt. Mens sykdommen i Vesten først ble kjent som noe som særlig rammet homofile menn, er bildet i dag et helt annet. Flertallet av de rammede er mange steder kvinner. I Uganda er 52% av de hivpositive kvinner. De er i gjennomsnitt yngre enn sine menn. Svært mange blir smittet av sin egen mann, enkelte steder hevder så mange som åtte av ti kvinner at de aldri har hatt seksuelle relasjoner til andre enn sin egen ektemann. Svært mange finner ut at de er hivpositive når de går til svangerskapskontroll. Det er ikke uvanlig at den ektemannen som har smittet dem, setter skylden på dem om de får vite at kona er hivpositiv. Historier om gravide kvinner, gjerne med flere barn, som blir drevet fra sine hjem av ektemennene er dessverre så altfor vanlige. Caritas Norge mener at man må gjøre mange ting samtidig for å bedre situasjonen. For det første er det viktig med en grunnleggende holdningsendring i forholdet mellom kvinner og menn. Caritas forsøker å få Kirken til i sterkere grad å Fakta om Uganda Innbyggere: 27,8 millioner Hovedstad: Kampala Plass på HDI*: 145 Forventet levealder ved fødsel: 48,4 år Skrive- og leseferdighet blant voksne over 15 år: 66,8 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 6,7 % * Se side 27 jobbe mot ideen om at menn eier kvinner, og for å fremme kvinners rett, både moralsk og økonomisk, til å bestemme over egen seksualitet. Det arbeides også mot tradisjonelle eierforhold som gjør at mange kvinner mister hus og land ved ekteskapsbrudd eller når mannen dør. En annen stor utfordring er mindreårige som har mistet begge foreldrene, særlig i de tilfeller hvor de heller ikke har besteforeldre, onkler eller tanter som kan ta seg av dem. Hvordan kan man hjelpe allerede sterkt belastede familier med å ta hånd om fremmede barn? Teopista utenfor kjøkkenet sitt. (Foto: Caritas) To kvinnebilder i Nakasongola, Uganda Harriet Namwanje er en 27 år gammel kvinne som ser vesentlig eldre ut. Hun er separert og har omsorgen for sine foreldre, to egne barn, seks foreldreløse slektninger og to adopterte foreldreløse hun ikke er i slekt med. Hun er separert fra en mann som mishandlet henne. Hun finansierer skolegangen til alle barna gjennom aktiviteter fra programmet Caritas Norge støtter. Harriet har bygget et gjestehus nær hovedveien. Dette gir henne om lag 30 000 shilling (drøyt hundre kroner) i måneden, noe som har gjort henne i stand til å kjøpe fire kyr. I tillegg har hun nå også et fjøs med griser, basert på de to grisene hun fikk fra prosjektet. To nye griser er for lengst gitt videre til andre deltakere i prosjektet. Teopista Nandawula er 36 år gammel, og har sammen med sin mann omsorgen for fem barn, tre egne og to foreldreløse. Deres hovedinntektskilde er produksjon og salg av forskjellige landbruksprodukter. Teopista har tatt steget ut av fattigdom, noe som tydeligst sees når hun viser fram kjøkkenet og kan fortelle at det før også var soverommet. Det nye huset de har bygd har et vannoppsamlingssystem og en diger vanntank. Det gjør at hun har tilgang på vann i hjemmet mesteparten av året, og slipper å bruke verdifull tid på vannhenting. Smilende forteller hun om hvordan opplæringen i prosjektet har virket på hennes mann. Før mishandlet han henne og overlot nesten alt arbeid til henne. Nå jobber de harmonisk sammen for et bedre liv for seg og sine. 4 Hiv-smitte øker mest blant kvinner. I Afrika sør for Sahara er det 14 smittede kvinner per 10 smittede menn Jenter smittes lettere enn gutter 5

Fattiges rett til behandling I slutten av 2005 introduserte FN et nytt konsept. Universal Access overtok etter 3 by 5. Det siste var et initiativ for å få 3 millioner mennesker på såkalt antiretroviral behandling innen utgangen av 2005. Nå lyktes ikke det helt, ved slutten av 2005 fikk om lag én million mennesker medisiner for å redusere mengden hiv-infiserte blodlegemer i kroppen, og dermed redusere sannsynligheten for å utvikle aids. Likevel var det enighet om at man var i gang med noe viktig, og lille julaften 2005 vedtok FN å sette i gang en prosess i samarbeid med alle relevante aktører som frivillige organisasjoner og kirker for å øke forebygging, behandling, omsorg og støtte med det mål å omfatte flest mulig av de som trenger det innen 2010. I denne prosessen har Caritas vært en aktiv pådriver for at alle skal ha like muligheter til å få del i alt dette, uavhengig av om man regnes som viktig for samfunnet eller ikke. Til å begynne med var det nemlig slik at folk ble prioritert ut fra samfunnsnytten ; en sykepleier eller lærer ville gå langt foran en arbeidsløs åttebarnsmor. I Zambia har man de senere årene sett en kraftig økning i så vel behandlingstilbud som hjemmesykepleie og forbygging av hiv-smitte. Her som i verden for øvrig er Den katolske kirken den største enkeltaktør på alle disse områdene. Gjennom økt økonomisk støtte fra verdenssamfunnet og kraftig avskriving av gammel statsgjeld har Zambia nå i prinsippet et tilbud om gratis Fakta om Zambia Innbyggere: 11,5 millioner Hovedstad: Lusaka Plass på HDI*: 165 Forventet levealder ved fødsel: 37,7 år Skrive- og leseferdighet blant voksne over 15 år: 68 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 17 % * Se side 27 antiretroviral behandling til alle som trenger det. Bare fra november 2005 til oktober 2006 økte antall på slik behandling med mer 40 %. Stadig flere sykehus og klinikker kan gi ut medisinene. Men etter hvert som programmet blir stadig mer omfattende, oppdages nye utfordringer; antiretrovirale medikamenter må ofte oppbevares kjølig inntil det leveres til pasienten. Deretter har det en begrenset levetid ofte rundt en måned såframt det er oppbevart i såkalt romtemperatur. Pelaja Nkandu Det lille stedet Njipi ligger på en halvøy nær Twingi i det sump- og vannrike området omkring Lake Bangweulu. Vi befinner oss om lag 12 mil fra Mansa i Zambia. De siste fire milene til Njipi er på svært dårlige sandveier som ofte er uframkommelige i regntiden. I Njipi bor 32 år gamle Pelaja Nkandu. Hun er mor til tre barn på henholdsvis fire, sju og tolv år. Og hun er enke. Ektemannen jobbet i det såkalte kobberbeltet, han var gruvearbeider. I 2004 døde han av aids. Etter å ha smittet sin kone. Selv om Pelaja ser frisk ut nå, er hun ikke det. Men fem måneder med antiretroviral behandling har hjulpet mye. Hun får medisinene gratis, men bare for fire til seks uker om gangen. Hun oppbevarer dem i en leirkrukke. Der er temperaturen ganske lav selv på varme dager. Hver gang hun skal ha en ny forsyning må hun til lege. Legen skal måle antistoffer og annet som Pelaja ikke helt skjønner hva er. Men hun forstår at det har med hvor godt medisinene virker på henne. Og hun har så langt vært heldig ingen bivirkninger av medisinene å snakke om. Legen er også opptatt av å finne ut om hun virkelig er flink til å ta medisinene sine hver dag på samme tid. Hun hadde nok ønsket å slippe å dra til lege så ofte. Nærmeste lege er 40 kilometer unna, like ved byen Samfya. Det eneste aktuelle transportmiddelet er sykkel. Biler sees nesten aldri i Njipi. Førti kilometer hver vei på dårlige veier er tøft for et friskt menneske. Hva da for en som er avmagret av en sykdom som da den først kom ofte ble kalt slim (tynn)? Dyrt er det også disse unge mennene som frakter syke som Pelaja til legen tar nå 20 000 kwacha for turen fram og tilbake. Tretti kroner høres kanskje ikke mye ut, men for en som ikke har inntekter, som tilhører den gruppen av fattige som overlever på mindre enn seks kroner (en dollar) dagen, er det en hel formue. Njipi må hver sjette uke dra til legen for å få nye medisiner. Avstanden er hver vei førti kilometer. (Foto: Caritas) Caritas Zambia I tillegg til å støtte forskjellige tiltak som fremmer forbygging av hiv, omsorgstjenester, testing og behandling av syke, samt inkludering av hiv og aidsrammede i andre prosjekter, støtter Caritas Norge en studie for å finne ut mer om de praktiske problemene som rammer særlig den fattige delen av befolkningen i Zambia. Med hjelp av den studien, som først blir klar i løpet av 2007, vil vi kanskje komme et skritt videre, kanskje få ideer om hva som kan gjøres for å løse dagligdagse problemer som transport til lege og oppbevaring av medikamenter. Andre utfordringer som for eksempel ernæring og sterke medisiner vil man kanskje finne ut mer om. I Zambia ble kampen mot hiv og aids litt mer rettferdig i 2006, fordi så mange fattige fikk hjelp. Men sammen med vår partner Caritas Zambia jobber Caritas Norge videre for å gjøre oppmerksom på at medisiner til alle bare er en liten del av det som må gjøres. 6 95 % av barna som lever med aids får ikke medisiner I Zambia er det for de unge 50 % risiko for å dø av aids 7

Fordømmende redsel Dersom du jobber på en sykehuskantine i Vietnam, øser suppe opp i tallerkener, og koker grønnsaker og vasker hendene dine et dusin ganger for å få bort den stramme lukten fra fiskesausen, ville du kunne komme i kontakt med syke pasienter? Ville du rekke dem tallerkener, ta i mot penger fra deres tynne, skjelvende hender og dytte vekslepenger tilbake i pyjamaslommen deres? Ja, det ville du, med mindre pasienten har aids. Aidspasienter har nemlig ikke adgang til sykehuskantinene i Vietnam. Diskriminering av mennesker med hiv og aids har sin rot i redsel. Redselen næres av uvitenhet. Kantinepersonellet er redde for å bli smittet. De er redde for at hiv smitter gjennom bestikket eller glasset pasientene har brukt, pengene de kjøper maten med eller luften de puster i. Hiv har ikke dråpesmitte. Med skikkelig opplysning av alle sykehusets ansatte vil redselen for luftbåren hivsmitte avta. Men da melder det seg en ny redsel, nemlig redselen for tuberkulose. 40 % av alle aidspasienter i Vietnam smittes av tuberkulose, og tuberkulose har dråpesmitte. Med denne kunnskapen kan kantinemedarbeiderne fortsette å Vietnam Innbyggere: 83,1 millioner Hovedstad: Hanoi Plass på HDI*: 109 Forventet levealder ved fødsel: 70,8 år Skrive- og leseferdighet blant voksne over 15 år: 90,3 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 0,5 % * Se side 27 diskriminere aidspasienter. Men er det egentlig hiv og tuberkulose de er redde for? I Vietnam er over 50 % av de som er hivsmittet sprøytenarkomane. 30 % er seksualpartnere til de sprøytenarkomane. Hiv og aids er med andre ord langt på vei en problemstilling knyttet til narkotikamisbruk. Vi tvinges til å ta stilling til om vi ønsker å godta mennesker vi assosierer med uærbødig adferd, umoral og kriminalitet. Redselen handler altså om mer enn faren for tuberkulosesmitte. I en spørreundersøkelse vest i Ho Chi Minh byen svarte nylig 40 % av lokalbefolkningen at de ikke ville tillate en familie med et hivsmittet medlem å flytte inn i nabolaget. Denne reaksjonen har mindre å gjøre med redsel for smitte enn med redsel for å måtte omgås mennesker med en antatt lav moral. Thang, en tidligere heroinmisbruker som nå lever med aids, forklarer at folk som ser meg, og ser arrene mine og det at jeg er så tynn, skyr meg, forbanner meg, kaster ting etter meg og ber meg om å forsvinne et annet sted for å dø. Thang er ikke alene. Mødrene, fedrene, konene, mennene og barna til hivsmittede i Vietnam utsettes for en voldsom diskriminering som vel bare kan sammenliknes med måten spedalske ble behandlet på i gamle dager. Så effektiv har myndighetenes kampanje mot de tre sosiale ondene narkotika, prostitusjon og kriminalitet vært. De hivsmittede og deres familie mister jobben, og de fryses ut av nabolaget. De mister leiekontrakten til hjemmet sitt. Butikker nekter å la dem handle. Barna deres må slutte i skolen, og andre barn får ikke lov å leke med dem. Foreldre kaster sine egne hivpositive barn på dør av redsel for å møte fordømmelse og diskriminering. For å komme diskriminering av hivpositive og aidssyke til livs i Vietnam må man snakke om mer enn hvordan hiv smitter og ikke smitter. Man må tørre å snakke om narkotikaavhengighetens vesen. Hvordan avhengigheten endrer folks personlighet. Hvordan den narkomanes familie får kastet på seg store økonomiske, psykologiske og sosiale byrder. Hvilke redsler familien utsettes for når den narkomane sønns behov for stoff melder seg. Vi må tørre å snakke om hvorfor så mange begynner med narkotika i Vietnam i dag. Om hvordan de kan være narkomane og unngå å få hivsmitte. Og om hvordan de kan klare å slutte med misbruket. I tillegg til folkeopplysning må et tilgivelsens og forståelsens element inn i kampen mot diskriminering. Javisst er det dumt å bruke narkotika. Men er det god nok grunn til å utsettes for almen fordømmelse? Har vi ikke alle gjort noe dumt? Har vi ikke alle valgt feil en gang? Fortjener vi virkelig å bli nektet adgang til sykehuskantinen av den grunn? Tenley Mogk er hiv/aids-programkoordinator i CRS Vietnam Hiv smitter ikke gjennom insekter, klemming, svette, nysing, spytt, snørr, urin, tårer eller oppkast Hiv smittes oftest ved seksuell omgang, blodoverføring, fødsel og amming og ved deling av infiserte nåler 9

Hiv og aids i verden Caritas Norge årsberetning 2006 Caritas arbeid bygger på bibelen og Kirkens tradisjon. Vi finner grunnlaget for arbeidet vårt bl.a. i teksten fra Jesaja 58,6-7: Slik er fasten jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne. Columbia Honduras Brasil Bolivia Liberia Zambia Bosnia- Hercegovina Libanon Pakistan India Eritrea Uganda Malawi Land merket med oransje er Caritas Norges samarbeidsland Sri Lanka Vietnam Filippinene Øst-Timor Område Antall døde av aids Antall som lever med hiv Hele verden 2 900 000 39 500 000 Nord-Amerika 18 000 1 400 000 Latin-Amerika 84 000 1 950 000 Midtøsten og Nord-Afrika 36 000 460 000 Sørlige Afrika 2 100 000 24 700 000 Vest- og Sentral-Europa 12 000 740 000 Øst-Europa og Sentral-Asia 84 000 1 700 000 Øst-, Sør- og Sørøst-Asia 633 000 8 550 000 Oseania 4000 81 000 Dette blir også framhevet i pave Benedikt XVIs første encyklika, Deus Caritas Est: Den gudgitte kjærligheten forplikter oss som individer og som Kirke til å gi nettopp denne kjærligheten videre, først og fremst til dem som lider nød. Paven understreker at Kirkens dypeste natur er uttrykt i hennes trefoldige ansvar: Forkynnelsen av Guds Ord Feiringen av sakramentene Den karitative tjenesten Caritas er altså ikke bare et av Kirkens og hver enkelt katolikks redskaper i det karitative arbeidet, men er også en viktig del av Kirkens egen identitet. I fellesskap med våre partnere i Sør har vi også i 2006 gjennomført programmer som fremmer rettferdighet og utvikling. Vi vet at vi i Nord ikke alene kan utvikle samfunn i Sør, men håper og tror at våre anstrengelser og bidrag gjør menneskene i Sør i stand til å utvikle seg selv, og derigjennom utvikle sine egne samfunn. Samtidig prøver vi ved natur- eller menneskeskapte katastrofer å bidra med nødhjelp i de akutte situasjoner som da inntreffer. Parallelt med dette mister vi ikke fokus på at vi også må være med å endre de urettferdige strukturene som tilgodeser det lille mindretallet på bekostning av det store flertallet. Dette delte fokuset på både utvikling i Sør og endring av internasjonale strukturer og mønstre i Nord, er også påpekt av Kirken: Den urettferdige verdensorden er uorden! I 2006 har arbeidet mot hiv og aids spesielt opptatt oss. Caritas Norge har vært en av pionerene i Norge innen dette feltet, med arbeid tilbake til 1987. Kampen mot hiv og aids er i dag viktigere enn noensinne. 10 % flere ble smittet i 2006 enn to år tidligere. 8.500 mennesker dør hver dag som en følge av aids. Så langt har pandemien krevd 20 millioner menneskeliv, og 15 millioner mennesker er gjort foreldreløse som en følge av aids. Aids er i dag den fjerde største dødsårsaken i verden. Caritas ser på hiv som et fattigdomsproblem. To tredjedeler av alle som er smittet av hiv eller lever med aids bor i Afrika sør for Sahara, og fremdeles er det slik at behandling i stor grad er forbehold de rike i Nord. Tre av fire aids-dødsfall skjedde i Afrika sør for Sahara. I ett av Caritas Norges hovedsamarbeidsland, Zambia, har dagens unge 50 % sjanse for å dø av aids. 10 13000 personer smittes hver dag av hiv. 10 % flere ble smittet i 2006 enn to år tidligere 11

På tross av at mange faktorer, som nye katastrofer, sult, sykdommer osv, arbeider mot oss håper og tror vi at 2006 har vært et år hvor vi har lykkes i vårt arbeid. Vi er stolt over og takknemlig for at vi ikke arbeider alene. Arbeidet vårt hadde manglet sitt utgangspunkt uten støtte fra alle våre givere. Gaveinntektene i 2006 var på over 3,7 millioner kroner og viser med det solid framgang. 2005 er det vanskelig å sammenligne med, siden gaveinntektene etter flodbølgen i Det indiske hav var eksepsjonelle. Men ser vi bort fra dette året, ligger gaveinntektene i 2006 godt over det som har vært vanlig tidligere den gamle rekorden var på knapt tre millioner kroner. Hjertelig takk Styrets sammensetning: Styreleder: Styremedlemmer: Varamedlem: Gjermund Høgh P. Sigurd Markussen Stein Morten Omre Elisabeth Thielemann Kirsti Øyen Tove A. Haugen Det er avholdt fire styremøter i perioden. til alle som har bidratt, ikke minst en kompetent og engasjert stab i vårt sekretariat som utfører arbeid på vegne av oss alle. Takk også til andre støttespillere; menighetene, norske myndigheter og samarbeidspartnere i Sør. Vår visjon er en kjærlighetens visjon. En rettferdig verden, for alle. All den tid vår verden ikke er rettferdig, vil Caritas arbeide for å forandre verden. Gjermund Høgh Styreleder Caritas Norge Caritas Norge er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon, og har kontorer i Oslo. Hovedoppgavene er å støtte program i fattige land innenfor områdene utviklingsbistand, menneskerettigheter, freds- og forsoningsarbeid og nødhjelp, å motivere katolikkene i Norge til solidaritet med økonomisk fattige i andre land og å øke bevisstheten om urettferdige samfunnsstrukturer og årsakene til fattigdommen. Den viktigste oppgaven i Norge er å bistå menighetene med utvikling av integreringstiltak for flyktninger, innvandrere, barn og eldre. Caritas Internationalis Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale nettverket av Caritas-organisasjoner i Caritas Internationalis. Nettverket omfatter 162 nasjonale Caritasorganisasjoner som arbeider i mer enn 200 land og territorier. I tillegg til å samarbeide direkte med Caritas-organisasjonene i de landene der Caritas Norge støtter prosjekter, har vi partnerskapsavtaler med to utenlandske partnere, Catholic Relief Services i USA (Caritas USA) og Caritas Sveits. Målet med disse avtalene er å oppnå best mulig resultater i vårt prosjektarbeid, å ha bedre opplæringsmuligheter og å øke gjennomslagskraften i vårt talsmannsarbeid. Vi samarbeider også med Caritas i de øvrige nordiske landene, bl.a. om fasteaksjonen. Caritas Europa Caritas Europa er en av Caritas Internationalis syv regioner. Caritas Europa ble grunnlagt i 1971 og består av 48 organisasjoner som arbeider i 44 europeiske land. Caritas Europa har en strategisk plan hvor hovedfokus er: 1. Migrasjonsspørsmål knyttet til innvandrings og asylspørsmål, inkludert menneskehandel, både innenfor og utenfor EU. 2. Sosiale spørsmål relatert til fattigdom og urettferdig fordeling i Europa. 3. Internasjonalt utviklings- og fredsarbeid. 4. Internasjonalt nødhjelpsarbeid. 5. Talsmannsarbeid og informasjon. 6. Støtte til europeisk Caritas-arbeid og forvalte ESF (European Solidarity Fund). For å arbeide med disse saksområdene er det nedsatt en kommisjon med ansvar for hvert område. Sekretariatet i Brussel koordinerer arbeidet. Kari-Mette Eidem er styremedlem i Caritas Europa og medlem av Caritas Europas kommisjon for nødhjelp (HAC). Dag Albert Bårnes er leder i Caritas Europas koordineringsgruppe for Afrika (IEC). 12 13

Prosjektvirksomheten 2006 Caritas i Norge I 2006 overførte Caritas Norge 40,7 millioner kroner til 40 prosjekter i 20 land. Dette er 8 millioner mindre enn året før, men nokså gjennomsnittlig hvis man sammenligner med de siste fem årene. Til prosjektene har vi mottatt 17 millioner kroner fra Norad og 18 millioner fra Utenriksdepartementet. Midlene fordeler seg slik på henholdsvis region, type og land: Latin-Amerika 21 % Europa/div. 3 % Asia 27 % Afrika 49 % Prosjektoverføringer pr. land 2006 (beløp i hele tusen) Nødhjelp 40 % Fred/MR 11 % Utvikling 49 % I menighetene Caritas arbeid både innenlands og utenlands har som mål å forandre verden. De katolske menighetene i Norge står bak Caritas Norge, og alt arbeidet Caritas gjør er på vegne av den enkelte katolikk. Derfor er støtten Caritas mottar fra hvert enkelt menighetsmedlem, både økonomisk og praktisk, avgjørende for arbeidet. I mange menigheter finnes det Caritas-grupper som koordinerer det diakonale arbeidet som drives i menighetene. Caritas-gruppene har aktiviteter som seminar, diskusjonsgrupper, innsamlingsaksjoner og praktisk-solidarisk arbeid. De ulike menighetene har også i 2006 støttet opp om Caritas forskjellige aksjoner som fasteaksjonen, høstaksjonen, adventsaksjonen og Caritassøndag, i tillegg til innsamlingsaksjoner i forbindelse med akutte kriser og katastrofer, bl.a. ved krigshandlinger i Libanon, tyfon og jordskred i Filippinene og jordskjelv i Indonesia. Følgende menigheter har Caritas-grupper: Bergen Fredrikstad Drammen Halden En menighet, Arendal, har ansatt egen Caritasmedarbeider. Norges Unge Katolikker (NUK) Caritas Norge samarbeidet i 2006 med Norges Unge Katolikker om adventsaksjonen Flyktninger i fokus til inntekt for internt fordrevne i Nord-Uganda. NUK satte enda en gang rekord i innsamlede midler og klarte å samle inn ca 370.000 kroner. Dette er et resultat av iherdig innsats og høyt aktivitetsnivå i mange lokallag rundt om i menighetene i adventstiden. NUK er en viktig samarbeidspartner for Caritas, gjennom dem når vi ut til ungdommer i menighetene og de gjør et viktig arbeid for å bringe ut informasjon om Caritas arbeid i menighetene. Nord/Sør-seminar I 2006 ble det arrangert et Nord/Sør-seminarer for lærerne ved de katolske skolene. Seminaret tok opp Nord/Sør-problematikk og kirkens sosiallære generelt, og fasteaksjonen, vennskapsskolene, skolenes Nord/Sør-arbeid spesielt. På seminaret deltok det lærere fra alle de fire katolske skolene, St. Paul i Bergen, St. Sunniva skole i Oslo, St. Franciskus skole i Arendal og St. Eystein skole i Bodø. Kristiansand Lillestrøm Moss Porsgrunn Tønsberg Ålesund Oslo St. Hallvard Uganda Honduras Zambia Fillippinene Eritrea Liberia Colombia Øst-Timor Pakistan Libanon Sri Lanka Bosnia-Hercegovina India Vietnam Sudan Diverse Også i andre menigheter foregår det Caritas-relatert arbeid organisert på andre måter enn ved Caritas-grupper. 14 15

Informasjon/talsmannsarbeid En informasjonsstrategi for perioden 2007 2010 ble vedtatt av styret i februar, og på basis av denne strategien ble det i samme måned sendt søknad til Norad om rammeavtale for nord/sør-informasjonsarbeid. Ved årets slutt var denne søknaden fortsatt ikke ferdigbehandlet, men det var gitt signaler fra Norad om at den ville bli innvilget. Dette har gitt grunnlag for planlegging av et styrket og utvidet informasjonsarbeid fra 2007. CaritasINFO kom også i 2006 ut med seks nummer, med et opplag på 2500-3000 eksemplarer. Informasjonsbladet sendes ut til registrerte givere, menigheter, katolske institusjoner og prester. CaritasINFO nr 1/2006 presenterte årets fasteaksjon og ble trykt i 2000 ekstra eksemplarer som ble distribuert gjennom de katolske skolene og menighetene. I Broen har vi gitt informasjon om prosjekter og Nord/Sør-tema i alle seks utgavene i 2006. Også NUKs blader har mottatt artikler og informasjon fra Caritas. Caritas hjemmesider ble opprettet i 2004. Hjemmesidene oppdateres jevnlig med Caritas-nyheter fra inn- og utland. Fra 2005 er det mulig å donere online. Caritas Norge har besøkt flere menigheter og alle de katolske skolene i løpet av 2006, blant annet i forbindelse med fasteaksjonen og Caritas-søndag. Et hovedtema for informasjonsarbeidet i 2006 var hiv og aids. I den forbindelse var Caritas Internationalis ekspert på området, p. Bob Vitillo, på besøk i Norge, og ledet seminarer og åpne møter i Oslo og Bergen om Kirkens hiv- og aidsarbeid. Det ble også gitt ut et temanummer av CaritasINFO om dette emnet, og høstaksjonen hadde hiv og aids som tema. Under den norske globaliseringskonferansen i oktober arrangerte Caritas i samarbeid med Publish What You Pay Norge seminaret Gull eller grønne skoger? Internasjonale gruveselskap på dagsorden. Seminaret satte søkelyset på internasjonale gruveselskapers hensynsløse ressursutnyttelse og på kirkenes arbeid for å skape mer rettferdige forhold rundt dette. Caritas er medlem av kampanjen Slett U-landsgjelda (SLUG), Bistandstorget, Fredsplattformen, Kirkelig Fredsplattform, den internasjonale kampanjen Global Call to Action Against Poverty, Forum for Utvikling og Miljø, Global og Publish What You Pay. Innsamling Caritas samlet i 2006 inn ca 3,7 millioner kroner i Norge, det overlegent beste innsamlingsresultatet om man ser bort fra 2005, som var sterkt preget av innsamlingen etter flodbølgekatastrofen i Det indiske hav. Det er ikke de akutte krisene som har preget bidragene til Caritas i 2006, men derimot en betydelig vekst i de ordinære bidragene ( ikke øremerkede gaver og øremerket enkeltland i tabellen på baksiden) og i bidragene til de store, årlige aksjonene faste-, høst- og advents-aksjonene og Caritas-søndag. Antallet personlige, direkte bidragsytere økte med ca 22 %. Dette kan tyde på at den store oppslutningen om Caritas arbeid i forbindelse med katastrofene i 2004/2005 har ført med seg økt støtte også til det daglige, langsiktige arbeidet organisasjonen driver. Rådsmøtet 2006 Caritas Norges 16. rådsmøte (tidligere generalforsamling) ble holdt på Mariaholm 12. 14. mai 2006. 17 av landets 31 menigheter var representert. Caritas Norges styre og ansatte var også tilstede på rådsmøtet. Gjesteforeleser på rådsmøtet var Duncan Mac- Laren, generalsekretær i Caritas Internationalis. Han holdt innledning om det internasjonale Caritas-nettverket. For en periode på to år ble p. Sigurd Markussen, Kirsti Øyen og Elisabeth Thielemann valgt. Tove Avenstroup Haugen ble valgt som varerepresentant for ett år. Styremedlemmet Stein-Morten Omre og styreleder Gjermund Høgh er valgt for perioden fram til 2007. Annet Regnskapet for 2006 er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og høringsutkastet God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Regnskapsloven krever at det informeres om følgende: Forutsetning om fortsatt drift av Caritas Norge er til stede, og dette er lagt til grunn for årsregnskapet. Det har i 2006 ikke forekommet skader, ulykker eller sykdomsfravær som følge av forhold ved arbeidsmiljøet. Det var totalt 47 sykedager i 2006. Sykefraværets andel av total arbeidstid er ca 2 %. Virksomheten bidrar ikke til forurensing av det ytre miljø. Kjønnsfordelingen blant de ansatte ved utgangen av 2006 er ca 62 % kvinner og 38 % menn, og generalsekretæren er kvinne. I styret (inkludert varamedlem) er kjønnsfordelingen 50 % menn og 50 % kvinner, og styreleder er mann. Det er ikke iverksatt eller planlagt iverksatt spesielle tiltak for å fremme likestilling. Personalet: Kari Mette Eidem Petter Bruce Ingrid Rosendorf Joys Dag Albert Bårnes Kirsten S. Natvig Elise Christensen Thale Kermit Sigrid Nagoda Mau Don Thi Nguyen Inger Anne Naterstad Michel Beckers Ursula Gelis Anne-Cathrine Skodbo Stein-Morten Omre 16. mars 2007 Kari-Mette Eidem Gjermund Høgh Stein Morten Omre Generalsekretær Styreleder Styremedlem Sigurd Markussen Kirsti Øyen Elisabeth Thielemann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Generalsekretær Kontorleder Kommunikasjonskonsulent Programkoordinator Programkoordinator Programkoordinator Programkoordinator (t.o.m. oktober) Programkoordinator (permisjon) Ledersekretær (f.o.m. oktober) Prosjektmedarbeider, Kirkelig Fredsplattform (t.o.m. mai) Prosjektmedarbeider Kirkelig Fredsplattform (f.o.m. august) Prosjektmedarbeider (t.o.m. juli) Frivillig kontormedhjelper Frivillig kontormedhjelper 16 17

Aktivitetsregnskap 2006 hovedtall Caritas Norges prosjekter 2006 Omfatter kun prosjekter med overføringer på minst kr. 100 000 i løpet av året. Freds- og menneskerettighetsprosjekter Anskaffede midler Regnskap 2006 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Prosjektmidler, Norad Prosjektmidler, UD Administrasjonsstøtte NORAD Administrasjonsstøtte UD Bidrag fra utenlandske organisasjoner Innsamlet i Norge Finansinntekter Andre inntekter 17 061 255 16 452 194 1 364 901 749 033 978 602 3 710 798 138 160 2 186 16 202 630 17 592 26 835 624 13 703 1 344 863 1 407 0 0 SUM inntekter 40 457 129 55 238 275 39 036 Prosjektvirksomheten Informasjonsvirksomheten 38 375 151 623 911 48 377 674 36 500 303 571 668 Sum kostnader til formål 38 999 062 48 681 245 37 168 1 209 157 685 1 254 570 1 343 8 270 119 4 205 121 312 100 Forbrukte midler Kostnader til formål Forebyggende arbeid mot menneskehandel 857 143 ** Fredsprogram 1 987 035 ** Økumenisk Fredsengasjement 475 743 ** Fred og forsoning i Mindanao 214 340 Freds- og forsoningsprogram 481 425 Diverse prosjekter 292 428 Sum freds- og menneskerettighetsprosjekter 4 308 114 Nødhjelps- og rehabiliteringsprosjekter Colombia Eritrea Eritrea Filippinene Filippinene India Libanon Liberia Pakistan Sri Lanka Øst-Timor Diverse Nødhjelp vår 2006 Humanitær bistand Tilleggsernæring Jordras i Leyte Nødhjelp - tyfon Durian Tsunami India Nødhjelp til internt fordrevne Tilbakevending flyktninger og fordrevne Jordskjelv Tsunami Sri Lanka Nødhjelp Diverse prosjekter 800 000 ** 3 000 000 ** 640 911 ** 1 464 500 ** 1 428 571 ** 488 800 1 464 933 ** 3 268 286 ** 1 500 000 ** 521 227 1 351 560 ** 261 626 Sum nødhjelps- og rehabiliteringsprosjekter 16 190 414 Øvrige kostnader Innsamling Lønn og sosiale utgifter Øvrig administrasjon - Finanskostnader 410 121 2 640 153 1 074 784 11 892 260 663 2 891 615 284 2 895 906 486 1 058 20 272 0 Sum øvrige kostnader 4 136 950 4 079 036 4 237 SUM forbrukte midler 43 136 012 52 760 281 41 405 Årets aktivitetsresultat - 2 678 882 2 477 993-2 369 Avsatt til formål (innsamlede midler) Avsatt til vedlikehold av F17 Reservefond -2 335 106-4 375-200 000 2 905 424-2 369 30 000 0 0 0 Annen egenkapital -139 401-37 094 0 Sum endring egenkapital - 2 678 882 2 477 993-2 369 Tillegg/reduksjon egenkapital For fullstendig regnskap med revisjonsberetning henvises det til Caritas Norge - årsregnskap 2005, som kan fås fra Caritas Norge. 18 Bosnia-Herzegovina Colombia Filippinene Filippinene Sri Lanka Diverse Utviklingsprosjekter Filippinene Honduras Uganda Vietnam Zambia Øst-Timor Øst-Timor Diverse Pastoralt utviklingsinstitutt 157 000 Landprogram - demokrati og likestilling 5 742 691 * Landprogram -folkelig deltakelse og utvikling 6 966 344 * Lokalsamfunnsbasert utviklingsprogram 382 961 * Landprogram - demokrati, likestilling og hiv/aids 5 441 084 * Sosial mobilisering for lokal utvikling 448 776 * Helsemotivatører 250 000 Diverse prosjekter 188 102 Sum utviklingsprosjekter Totale prosjektoverføringer 19 576 958 40 075 486 * Finansiert med støtte fra Norad (helt eller delvis) * * Finansiert med støtte fra Utenriksdepartementet (helt eller delvis) 19

Fattigdom og aids Malawi: Stop Aids, Keep the Promise! I begynnelsen av 2007 har deler av Afrika vært preget av flom og oversvømmelser som har ødelagt avlinger og ført til matmangel. I 2005 og 2006 var værsituasjonen en annen, men befolkningen ble minst like hardt, om ikke verre, rammet. Ekstrem tørke førte til at tolv millioner mennesker i det sørlige Afrika var rammet av akutt matmangel og mange barn døde av underernæring. Et av disse landene er Malawi. Malawi er et av verdens fattigste land. Landet sliter med dårlig økonomi og som i andre land i det sørlige Afrika er hiv og aids også blitt et stort problem med ca. 15 % forekomst blant en befolkning på litt over tretten millioner. I Malawi lever 85 % av innbyggerne av det de selv dyrker. Under tørken ble mesteparten av avlingene ødelagt mange husholdninger høstet inn bare halvparten av det normale, mens andre familier fikk hele avlingen ødelagt. Caritas Norges partner i Malawi, CADECOM, (Catholic Development Commission Caritas Malawi) satte i gang et omfattende nødhjelpsprosjekt. I fire måneder delte CADECOM ut matrasjoner bestående av mais, bønner og korn-soyablandinger. Det ble også delt ut såkornpakker slik at de mest sårbare familiene kunne så neste sesongs avling. Som Caritas Norge er Caritas Malawi også engasjert i kampen mot hiv og aids. Hiv og aids er høyt prioritert i Caritas Malawis prosjekter. Derfor var det en naturlig å inkludere hiv og aids-komponenter i prosjektet. Målet var å øke folks kunnskap om hiv og aids. Muligheten for å nå ut til mange mennesker med en opplysningskampanje om hiv og aids var stor, og det var derfor viktig å inkludere flere aktiviteter med forskjellig informasjon. En gang i måneden ble det delt ut matrasjoner på 50 distribusjonssteder i fire bispedømmer. På hvert distribusjonssted var det bannere med budskapet Stop Aids, Keep the Promise. Samme budskap ble stemplet på maissekker som ble delt ut. Mottakerne ble også oppfordret til å ikke involvere seg i seksuell utnytting og overgrep under hungersnøden. Lokale musikk- og dramagrupper fikk i oppgave å opptre ved distribusjonsstedene med forskjellige hiv- og aidsbudskap. Gjennom framførelsene fikk tilskuerne informasjon om blant annet hivsmitte, forebygging, stigmatisering og diskriminering, pleie av syke, og om seksuell utnyttelse og overgrep i matkriser. I løpet av de fire månedene med utdeling av mat var det over 11 000 mennesker som var innom distribusjonsstedene. Etter hver utdeling av matrasjoner fikk Caritas Malawi tilbakemelding fra landsbyene om hva de syntes om hiv- og aidskampanjen og om hva de hadde lært. Opplysningskampanjen har skapt bevissthet om hiv og aids og tematikken har blitt et diskusjonstema for landsbyene. I nødsituasjoner er det viktig å ikke glemme hiv- og aidsproblemet. Fattigdom og mangel på mat tvinger mange til selge sine eiendeler for å få penger til å brødfø sin familie. Noen vil av desperasjon bli tvunget ut i prostitusjon for å kunne gi barna sine mat. I en slik sårbar situasjon er det derfor viktig å øke folks kunnskap om hiv og aids. Caritas Malawis opplysningskampanje er et godt eksempel på hvordan hiv og aidskomponenter kan integreres i nødhjelpsprosjekter. Fakta om Malawi Innbyggere: 12,6 millioner Hovedstad: Lilongwe Plass på HDI*: 166 Forventet levealder ved fødsel: 39,8 år Skrive- og leseferdighet blant voksne over 15 år: 64,1 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 14,1 % * Se side 27 20 To tredjedeler av alle som er smittet av hiv eller har utviklet aids lever i Afrika sør for Sahara Tre av fire aidsdødsfall i 2006 skjedde i Afrika sør for Sahara over to millioner døde av aids i 2006 21

Slett gjelda i kampen mot hiv og aids! Kenya betaler like mye i fradrag og renter på internasjonal gjeld i måneden som landet bruker på helsebudsjettet gjennom et helt år. Samtidig anslås det at nærmest en femtedel (over en million) av kenyanere lever med hiv. Caritas Norge i samarbeid med Caritas organisasjoner i Nord og Sør arbeider for gjeldsslette til fattige land og for bedre offentlige helsetjenester til de fattige. Hver dag dør 8000 mennesker av aids. Og hver dag blir over dobbelt så mange smittet. Disse er mennesker som mest sannsynlig er svært fattige, bor i det sørlige Afrika og er i sin mest produktive alder. Kanskje etterlater de barn som nå blir foreldreløse og som ikke lenger har noen til å forsørge dem. Kanskje har familien en åkerlapp som nå ingen har krefter til å dyrke. En utdanning som aldri blir fullført. Et ungt menneskes framtidsdrømmer som sakte men sikkert gikk i grus og endte med tidlig død. Hiv-viruset ble oppdaget i 1981 og har siden den gang utviklet seg til å bli den verste epidemien i vår tid. De siste tiårene har viruset spredt seg som ild i tørt gress og bokstavelig talt lagt landsbyer øde. Hvor var brannslukkerne, kan man spørre seg, i vitenskapens tidsalder hvor mennesket gir inntrykk av å ha funnet løsningen på alt? Hiv er et fattigdomsfenomen. Selv om fattigdom i seg selv ikke direkte forårsaker hiv, så er det uendelig mange sammenhenger mellom fattigdom og dårlig helse. Mennesker som lever på fattigdomsgrensen og som daglig gjennomgår en kamp for tilværelsen er mer sårbare overfor hiv-viruset. Det kan skyldes manglende tilgang til helsetjenester, lite eller ingen utdanning, behov for å flytte for å finne arbeid et annet sted, og kvinners lave status. Så lenge fattigdommen er virkelighet for flertallet av befolkningen i Sør, vil hiv fortsette å eksistere og vise versa. Som direktøren for FN-programmet UNAIDS, Peter Piot, har uttalt: Aids er alene den største trusselen mot vedvarende global utvikling. På grunn av hiv opplever nå mange land at barnedødeligheten stiger, forventet levealder går ned og økonomisk vekst stagnerer. En dødelig gjeldsbyrde I Afrikas 42 fattigste land ble helsebudsjettene halvert i løpet av 1980-tallet, til tross for at aidspandemien holdt på å eksplodere. I etterkant av den internasjonale gjeldskrisa på slutten av 1970-tallet måtte land i Afrika, Asia og Latin-Amerika innføre strenge økonomiske reformer. Dette innebar å kutte i offentlige utgifter til helsetjenester. I Ecuador for eksempel, ble sosialbudsjettet redusert fra ca. 40 % til 20 % av nasjonalbudsjettet mellom 1980 og 1999. I stedet ble pengene brukt til å tilbakebetale gjeld til kreditorene. I dag, sju år etter at FNs tusenårsmål ble underskrevet av verdens regjeringer, betaler et land som Kenya like mye i fradrag og renter på internasjonal gjeld i måneden som landet benytter på helsebudsjettet gjennom et helt år. I kampen mot hiv og aids har det vært mye fokus på enkelttiltak uten å se på landenes makropolitikk. Et land tynget av utenlandsgjeld og uten mulighet til å øke helsebudsjettet for å forbedre de offentlige tjenestene har liten sjanse til å få bukt med den dødelige epidemien. Så lenge det er de fattigste i samfunnet som blir rammet er ofte den politiske viljen laber og det er lett å skyve problemet under teppet eller overlate ansvaret til utenlandske hjelpeorganisasjoner. Mer til helse gir mindre hiv Velfungerende og tilgjengelige helsetjenester er avgjørende for å bekjempe hiv; for å forebygge og reduserer smittefare, for å utføre hiv-tester og for å gi behandling til aids-pasienter og hindre ytterligere spredning. Investeringer i helsesektoren er en garanti mot økt spredning og dødelighet. Cuba er ett eksempel på land som tidlig tok hivproblemet på alvor, og som i dag er blant landene i verden med minst forekomst av hiv. Honduras er på langt nær et slikt glanseksempel. 60 % av alle hiv/aids-tilfellene i Mellom-Amerika er i Honduras. Landet topper altså statistikken regionalt. Det sies at den hyppige økningen i hivtilfeller i regionen har å gjøre med stadig økende arbeidsmigrasjon og migrasjon fra landsbygda inn til byene. Det faktum at flesteparten honduranere lever under fattigdomsgrensa er også en grunnleggende faktor. En annen faktor som spiller inn er landets store utenlandsgjeld. I 2004 brukte Honduras like mye på gjeldsnedbetaling som på landets totale helsebudsjett. I 2006 kommer Honduras til å betale over 80 millioner dollar i gjeldsnedbetaling til den Inter-Amerikanske Utviklingsbanken, penger som kunne ha blitt brukt til forbedring av helsetjenester og medisiner til landets fattige. Manglende investeringer i helsesektoren i Honduras i likhet med de fleste utviklingsland har ført til lave lønninger, mangel på medisiner og ikke minst mangel på kapasitet til å ta hånd om alle de syke. I denne vanskelige situasjon er det ingen til å stoppe aidsepidemiens dødelige framferd. Caritas krever politisk vilje! Caritas i Honduras arbeider for å øke de nasjonale bevilgningene til helsesektoren, og til arbeidet med hiv og aids spesielt. Dette er et forsøk på å få myndighetene med på en langsiktig plan for å bekjempe hiv og aids nasjonalt. I flere kommuner har Caritas i samarbeid med lokale organisasjoner fremmet hiv og aids som egen budsjettpost i kommunebudsjettet, inngått avtaler med lokale myndigheter om fremming av opplysningsarbeid om hiv og aids i skolen og arbeidet for implementeringen av den nasjonale loven for bekjempelse av hiv og aids. Flere lokale myndigheter har nå gitt løfte om å øke budsjettposten for helsesektoren til mellom 3 % og 5 % av kommunalbudsjettet. Målet er å få flest mulig kommuner til å følge dette eksempelet. Skal verden nå tusenårsmål nr. 6 om å stoppe spredningen av hiv og aids innen 2015 så er det viktig at land i Nord og Sør viser politisk vilje til å gjennomføre nødvendige tiltak. Gjelden må slettes, offentlige helsetjenester utbygges og fattigdommen bekjempes! 22 Hiv og aids har sammen med malaria fått eget tusenårsmål: Spredningen skal stanses innen 2015 Aids er i dag den fjerde største dødsårsaken i verden 23

Den katolske kirken i Norge setter fokus på hiv og aids. I midten av juni hadde Caritas Norge besøk av Caritas Internationalis spesialrådgiver og hiv- og aidsekspert p. Bob Vitillo. P. Vitillo har jobbet med hiv- og aidsproblematikken innenfor Den katolske kirke i over tjue år. På sitt Norgesbesøk har han bl.a. holdt åpne seminar i Bergen og Oslo med tittelen Den katolske kirkes rolle og respons i kampen mot hiv og aids. P. Vitillo ledet også en workshop med samme tema for de katolske prestene i OKB, og ble intervjuet av Broen, Vårt Land og Dagbladet. I tillegg til sin stilling som spesialrådgiver for Caritas, er p. Vitillo også leder for AFNG (Den katolske kirkes nettverk for arbeidet med hiv og aids i fattige land), styremedlem i Global Fund (FNs organisasjon for bekjempelse av tuberkulose, malaria og hiv&aids), aktiv i økumenisk arbeid, blant annet i Ecumenical Advocacy Alliance, og han reiser utrettelig verden rundt for å holde kampen mot hiv/aids øverst på dagsorden. Under foredrag i Bergen og Oslo skisserte han hvordan Den katolske kirke i omfattende omfang er involvert i kampen mot hiv og aids og i arbeidet mot diskriminering og stigmatisering av de som er rammet. Den katolske kirkes arbeid for syke, fattige og utstøtte mennesker rammet av hiv og aids er omfattende. Dette arbeidet bør katolikker være stolte av, hevdet Vitillo. Han kunne fortelle at Den katolske kirke i et globalt perspektiv er den største aktøren i kampen mot hiv og aids, og at kirken var blant de første til å engasjere seg. Caritas Norge var blant pionerene og har arbeidet målrettet med problemene knyttet til hiv og aids siden 1987. Katolske sykehus og organisasjoner over hele verden gjør en betydelig innsats for de som er rammet og deres pårørende. Det arbeides seriøst gjennom undervisning, tjeneste og pastoral omsorg. Informasjonsspredning P. Vitillo forklarte hvordan kirken arbeider for å stoppe pandemien gjennom informasjonsspredning og holdningsskapende arbeid. I land der infrastrukturen er i ferd med å bryte sammen, er Den katolske kirkes arbeid for å spre informasjon og å hjelpe smittede, syke og deres pårørende av stor betydning. Kunnskap er beste vaksine mot spredning, hevdet han. Holdningsendrende arbeid Holdningsarbeid har enorm betydning i kampen mot hiv og aids. I kulturer hvor utroskap er utbredt og nærmest sosialt akseptert, engasjerer kirken seg og fremholder gjensidig trofasthet blant ektefeller som et godt rollemønster. Videre fortalte han om arbeidet for å beskytte jenter og unge kvinner mot sexpress og overgrep og om et målrettet arbeid, spesielt i Afrika, med å endre gutters og unge menns holdninger til unge kvinner med tanke på økt respekt for kvinnenes integritet. Anti-aidsgrupper og Verdt-å-ventepå-grupper hjelper unge mennesker til å se at det går an å vente med seksuell debut og gir dem reelle alternativer til det enorme sexpress som ligger i mange kulturer. Trofaste, gifte kvinner rammes av hiv og aids pga. sine utro ektemenn, framholdt p. Vitillo. Han fortalte videre at barn blir smittet av sine mødre under svangerskapet, ved fødselen eller ved å motta brystmelk i mangel på annen mat eller mot bedre vitende. Hiv og aids har skapt betydelige befolkningsgrupper bestående av foreldreløse barn, og denne gruppen er enormt utsatt. Kampen mot fattigdom og for sosial rettferdighet Fattigdom og mangel av omsorgspersoner gjør at mange foreldreløse barn (som følge av aids) blir overlatt til seg sjøl og ender som gatebarn. De utsettes for stor fare for seksuelle overgrep, og kan bl.a lett bli offer for menneskehandel. Fattigdom kan også føre disse barna ut i prostitusjon for å overleve. Hivfaren, kombinert med fattigdom, representerer en enorm utfordring for menneskeheten og truer uttallige menneskeliv, poengterte p. Vitillo. 24 15 millioner barn er blitt foreldreløse på grunn av aids Rundt 2000 spedbarn blir hiv-positive hver dag gjennom mor 25

Arbeid for å bedre den generelle helsetilstand, ernæring og legehjelp blant fattige som ikke har tilgang til hivmedisiner, er viktige faktorer som bidrar til å bedre det generelle immunforsvar og forlenge hivsmittedes liv, framholdt han. Påvirke farmasi-industrien P. Vitillo informerte om at Den katolske kirke lobber overfor de store farmasiselskapene, for å få dem til å produsere medisin til en pris som de fattige kan klare, og til å forske på utvikling av medisiner som ikke gir profittmessig avkastning. Medisiner som kan forsinke formeringen av virusspredningen i kroppen, er i praksis bare tilgjengelig for om lag 10% av alle hivsmittede. Arbeid for inkludering av hivsmittede i kirken Den katolske kirke engasjerer seg i kampen mot stigmatisering og diskriminering av hivsmittede, fortalte p. Vitillo. Både pave Benedikt XVI og den nå avdøde pave Johannes Paul II engasjerte seg i dette. Hvert menneske skal behandles med verdighet. Hiv og aids er ikke Guds straff for et utsvevende liv, ifølge katolsk tenkning. Gud vil mennesker vel og vil at mennesker skal leve, poengterte han. Kirken tar avstand fra fordømmelse og utstøting av hivsmittede og bestreber seg på å behandle mennesker med verdighet og å hjelpe smittede helsemessig, medisinsk, sosialt og kirkelig. Hiv og aids er et problem også innen Den katolske kirke, fremholdt han. Dette er ikke noe kirken kan eller vil distansere seg fra. Holdningsarbeid drives blant katolske prester og i menigheter, hvilket p. Vitillos Norges-besøk er et eksempel på. Vi må be sammen med de hivsmittede, ikke bare for de hivsmittede, oppfordret p. Vitillo. Blood safety programs Vitillo orienterte så om kirkens innsats for å hindre unødig overføring av blod, blodprodukter og kroppsvesker som kan føre til spredning av hiv og aids. Han fortalte at kirken lenge har engasjert seg i blod safety programs, noe som fremdeles er helt nødvendig i fattige land der man ikke har skikkelig eller tilstrekkelig medisinsk utstyr. Kirkebaserte helsetjenester og mobile helsetjenester ytes av kirken mange steder i verden, fortalte han. Holdningsendring, kunnskapsformidling, fattigdomsbekjempelse og Blood safety programs er altså viktige virkemidler i kampen mot hiv og aids i et globalt perspektiv, hevdet p. Vitillo. Å heve alderen for seksuell debut og redusere antall seksualpartnere er viktige grep for å få bukt med hiv-spredningen, understreket p. Vitillo. CaritasINFO har spurt to av deltakere på preste-seminaret om hvordan de opplevde seminaret. P. Sigurd Markussen og p. Fredrik Hansen svarte dette: 1) Hva opplever du som hovedutbytte fra hiv og aids-seminaret? P. Sigurd: Fantastisk engasjerende møte med p. Bob Vitillo. Veldig godt å få ting forklart fra en som virkelig kjenner situasjonen og som har arbeidet med dette gjennom mange år. P. Fredrik: Hovedutbytte for mitt vedkommende var å få en klar, konsis og forståelig forklaring på både de verdensomspennende problemene knyttet til hiv og aids, og Kirkens lære om disse spørsmålene. P. Vitillo var informativ og direkte, samtidig som han utfordret en forenklet holding og forenklede løsninger på hiv- og aidsproblematikken. 2) Syns du fokus på dette tema er viktig, og i tilfelle hvorfor? P. Sigurd: Selvfølgelig er det viktig. Det angår mange millioner av mine medmennesker og handler om hvordan vi utviser nestekjærlighet, omsorg og ansvar. P. Fredrik: Det er veldig viktig, og blir muligens bare mer og mer viktig. Ikke bare på grunn av pandemiens omfang, og den enorme humanitære katastrofen hiv og aids har etterlatt seg, og etterlater seg i mange deler av verden, men også fordi den vestlige verden (inkludert Norge) tilsynelatende kun ser løsninger som strider mot Kirkens lære. 3) Hva er vår oppgave som katolikker i Norge i forhold til pandemien? P. Sigurd: Vår oppgave er å ikke bagatellisere problemet, men være bevisste hva som skjer med millioner av mennesker verden over. Vi må bry oss og gjennom vårt katolsk kristne fellesskap vise at vi står sammen med de som er rammet av pandemien, at vi tar del i deres smerte og ber for dem, samt at vi økonomisk bidrar til å gjøre deres liv bedre. P. Fredrik: Slik jeg ser det har vi to hovedoppgaver. Først, å gjøre hva vi kan for å hjelpe alle som enten har hiv eller aids, eller lider på grunn av sykdommens konsekvenser i samfunnet og familien rundt dem. I den forbindelse er det jo naturlig at vi alle støtter aktivt opp om Caritas arbeid. For det andre må vi fortsette å stille kritiske spørsmål til de løsninger den vestlige verden setter sin fulle lit til. 4) Hva er deres oppgave som prester i forhold til pandemien? P. Sigurd: Som prest er det min oppgave å be for alle som trenger forbønn, hjelpe de troende til større bevissthet om de rammedes situasjon og hjelpe folk å engasjere seg på ulike måter i bekjempelsen av pandemien. P. Fredrik: I bunn og grunn å videreføre Kirkens lære og holding til hiv og aids, og stadig oppfordre til større innsats blant alle Kirkens medlemmer for de som lider på grunn av pandemien. INFO Utgis av Caritas Norge Postboks 5254, Majorstua. 0303 Oslo Tlf.: 23 33 43 60 Faks 23 33 43 61 E-post: caritas@caritas.no Internett: www.caritas.no Gavekonto: 8200.01.93433 Ansvarlig redaktør: Kari-Mette Eidem Redaktør: Ingrid Rosendorf Joys Design & Layout: Gnizt as www.gniztdesign.no Trykk: Bryne Offset AS www.bryneoffset.no Caritas Norges stab: Kari-Mette Eidem (generalsekretær) Petter Bruce (kontorleder) Ingrid Rosendorf Joys (kommunikasjonskonsulent) Dag Albert Bårnes (programkoordinator, Afrika) Sigrid Nagoda (programkoordinator, nødhjelp) Elise Christensen (programkoordinator, Latin-Amerika) Kirsten S. Natvig (programkoordinator, Asia) Philip Amenuku (regnskaps- og kontormedarbeider) Darko Wakounig (innenlandsmedarbeider) Michel Beckers (engasjement for Fredsplattformen) Caritas Norge medlem av Innsamlingskontrollen * HDI er plassering på Human Development Index, en oversikt som rangerer land etter utviklingsgrad, basert på en rekke indikatorer. I rapporten fra 2006 inkluderer oversikten 177 land rangert fra mest utviklet (1) til minst utviklet (177). Kilde: UNDPs Human Development report 2006. Tallene gjelder for 2005. 26 8500 mennesker dør hver dag som en følge av aids, av dem er om lag 1500 barn under 15 år Mer enn halvparten av alle nysmittede er under 24 år 27

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men returneres til avsenderen med opplysning om den nye adressen B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua, 0303 Oslo Innsamling i Norge Det ble i 2006 samlet inn over 3,7 millioner kroner. Dette er det beste resultat noen sinne hvis vi ser bort fra det spesielle tsumani-året i 2005. De innsamlede midlene fordeler seg slik: AKSJON 2006 2005 ENDRING % Ikke øremerkede gaver 1 396 187 1 158 910 20,5 Øremerket enkeltland 597 181 484 751 23,2 Adventsaksjonen 287 915 242 051 18,9 Fasteaksjonen 619 413 539 294 14,9 Høstaksjon 217 124 124 741 74,1 Caritas-søndag 188 333 169 161 11,3 Katastrofefond 100 000 200 000-50,0 Flodbølge Sørøst-Asia 19 020 3 353 110-99,4 Jordskjelv Pakistan/India 11 847 117 499-89,9 Diverse aksjoner 239 519 212 363 12,8 Testamentariske gaver og lignende 34 260 1 668 239-97,9 Totalt 3 710 798 8 270 119-55,1 Bidragene kommer først og fremst fra enkeltpersoner, men også fra andre typer givere, og dette fordeler seg slik: GIVERGRUPPER BELØP BELØP ENDRING % Enkeltpersoner 2 421 947 4 192 380-42,3 Menigheter 596 256 777 818-23,3 Katolske org./inst. 425 988 449 442-5,2 Andre org./inst. 266 607 2 850 479-90,6 Totalt 3 710 798 8 270 119-55,1 28 @ Caritas Norge caritas@caritas.no www.caritas.no Gavekonto: 8200.01.93433 Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf: 23 33 43 60 Faks: 23 33 43 61