Hugin & Munin Markedskommentar ODIN - Juli 2011 Frustrerende første halvår Sammen har vi vært gjennom et frustrerende halvår. Til tross for at selskapene vi eier gjennomgående har levert gode resultater og er positive til fremtiden (en optimisme vi i ODIN deler), har aksjemarkedene underveis blitt tynget av en rekke makroøkonomiske og politiske bekymringer. Noen av disse har vært ventet, mens andre i høyeste grad har vært uventet. Kjent, men ikke kjært Verdensøkonomiens innhenting siden 2009 har støttet seg tungt på tre faktorer: Vekst i fremvoksende markeder (særlig Kina), «seddelpressen» i USA og massive utlån i Europa. Allerede ved inngangen til 2011 beskrev vi disse som potensielle risikofaktorer. Hva gjelder de fremvoksende markedene har bekymringene vært om veksttakten er for høy, og at særlig den kinesiske økonomien kan overopphetes og etterhvert møte veggen i form av kvelende prispress. For å unngå dette har kinesiske myndigheter begynt å dra i bremsene gjennom økte renter, økte reservekrav og økt valutakurs. Denne innstrammingen bidrar på kort sikt til å dempe den globale veksten. Den amerikanske sentralbankens andre runde med massive kjøp av amerikanske statsobligasjoner er i skrivende stund i ferd med å avsluttes. Stans i denne «seddelpressen» markerer en overgang fra offentlig støttet vekst, til vekst støttet av privat forbruk og investeringer. Ettersom den amerikanske økonomien primært drives av privat forbruk følges alle indikatorer på økt eller redusert forbruk med argusøyne av aksjemarkedet. I den siste tiden har det kommet et utvalg med makroindikatorer fra USA som har gitt grobunn til usikkerhet om styrken i gjeninnhentingen i den amerikanske økonomien. Utfordringene knyttet til statsgjelden i de såkalte PIG-landene (Portugal, Irland og Hellas) har ligget som et vått teppe over stemningen i markedet i lengre tid. Det kan se ut som at vi trenger en varig avklaring på gjeldsspørsmålet i Hellas før tilstrekkelig mange aktører er i stand til å legge dette bak seg og se fremover. Når det gjelder politisk vanskelige utfordringer som dette, er det ofte slik at løsninger ikke kommer på plass før absolutt tvingende nødvendig gjerne med høyprofilert dragkamp og retorisk fekting i forkant. Politikk er således et annerledes spill enn business, og markedene trives svært dårlig med den type usikkerhet slike tilsynelatende kaotiske politiske prosesser skaper. Katastrofe, krig og konflikt I tillegg til påregnede bekymringer har vi også fatt noen kraftige overraskelser. Overraskelsene med størst betydning for verdensøkonomien har kommet fra Nord-Afrika og Midt-Østen. Kort oppsummert har vi opplevd politisk revolusjon i Tunisia og Egypt, borgerkrig i Libya, samt voldsomme protestaksjoner i Bahrain og Syria. Tegn til demokratiske prosesser er positivt for utsiktene til
en økonomisk renessanse i regionen på lang sikt, men på kort sikt har det først og fremst skapt bekymring for tilgangen på olje. Denne bekymringen har gitt prisøkning. Prisøkningene har også vært merkbare på en rekke andre råvarer i løpet av halvåret. Samlet sett har dette skapt bekymring for at stigende råvare- og energipriser kan lede til en så høy inflasjon at den kveler global økonomisk vekst og sender oss tilbake i en ny resesjon. I midten av mars ble Japan rammet av et voldsomt jordskjelv og en påfølgende tsunami som kostet mange mennesker livet og ødela store økonomiske verdier. En dramatisk konsekvens var nedsmeltingen av tre reaktorer ved atomkraftverket Fukushima Daiichi og medfølgende radioaktiv stråling i regionen rundt kraftverket. De direkte økonomiske konsekvensene er alvorlige for Japan, men i seg selv ikke nok til å svekke verdensøkonomien vesentlig. Likevel fikk problemene globale ringvirkninger i form av forstyrrelser i verdikjeder, særlig innen bil- og elektronikkindustrien hvor flere japanske bedrifter spiller en nøkkelrolle som komponentleverandører. Sterke selskapsresultater Samtidig har selskapene sett under ett overrasket positivt i sine resultatpresentasjoner, og næringslivets egne forventninger til aktiviteten fremover er høye. Ledende indikatorer som den amerikanske ISM-indeksen og den europeiske PMI-indeksen ligger på nivåer som indikerer vekst i aktiviteten fremover selv om disse indeksene har kommet noe ned i det siste. En rekke selskaper har benyttet perioden i kjølvannet av finanskrisen til å gjennomgå sine aktiviteter, restrukturere prosesser, samt kutte kostnader. Følgelig er bedriftene i stand til å levere bedre marginer. Når oppgangskonjunkturen gir økt omsetning vil dette gi meget god effekt på bunnlinjen. Det er også interessant å notere seg at en rekke ledende selskaper for tiden sitter på historisk mye kontanter på balansen. Disse pengene gir svært liten avkastning på dagens rentenivå, og vi anser det derfor som meget sannsynlig at bedriftene blir nødt til å omdisponere disse midlene til mer produktive formål i den nærmeste fremtid. Det er mulig å tenke seg flere alternativer, som oppkjøp, utbytte og tilbakekjøp av aksjer. Uansett hva bedriftene velger vil omdisponeringen sannsynligvis øke etterspørselen etter aksjer, og således styrke aksjekursene. Lysning i horisonten Effekten av at makro- og mikrobildet peker i så vidt ulike retninger har vært at aksjemarkedet siden nyttår har blafret frem og tilbake i stadig skiftende vinder uten å finne en stødig kurs. Dette er en frustrerende situasjon. Men den vil ikke vare evig. Det er mye som taler for at de makroøkonomiske perspektivene etter hvert vil falle inn på samme positive spor som vi ser i selskapene. Vi tror med andre ord at verden ikke er på vei tilbake i en ny resesjon. En viktig grunn til det er at de mest sentrale utfordringene vi står overfor er av forbigående art. De økonomiske konsekvensene av naturkatastrofen i Japan er allerede i ferd med å ebbe ut, og Japan vil heller virke stimulerende på global økonomi enn motsatt. Oljeprisen ser også ut til å ha stabilisert seg. En gradvis gjenvinning av stabilitet i Midtøsten og Nord-Afrika, kombinert med en styrt demping av den kinesiske økonomien tilsier at inflasjonspresset fra råvarer og energi vil avta, og at dette ikke vil være en like overhengende fare fremover. Vi rykker også stadig nærmere to viktige politiske avklaringer. I Hellas har politikerne godtatt betingelsene for en refinansiering, noe som løftet markedene helt på tampen av halvåret, selv om diskusjonen rundt redningspakken går og det fortsatt er usikkerhet. I USA vil president Obama og Kongressen måtte finne en avklaring på spørsmålet om USAs gjeldstak ettersom tiden for forhandlinger renner ut. Vi tror politikerne både i Europa og USA vil finne gangbare løsninger på disse problemstillingene, selv om den tilsynelatende kaotiske politiske prosessen gjør markedene nervøse. En annen faktor verdt å nevne er at amerikanske bedrifter i 2011 nyter godt av en skattekreditt på gjennomførte investeringer. Dette vil trolig bidra til å holde investeringsaktiviteten på et høyt nivå ut året. På den annen side kan det medføre at aktiviteten blir noe svakere inn i 2012 som følge av at investeringer gjennomføres tidligere enn planlagt. Vi har også notert oss enkelte tegn til avmatting, blant annet noe svakere ledende indikatorer, som isolert sett gjør oss noe mer reserverte i vår optimisme overfor veksttakten inn i 2012. Likevel, gitt at vi får de lenge etterlengtede politiske avklaringene i USA og Europa, har vi stor tro på at aksjemarkedene i løpet av 2. halvår 2011 vil levere mye av den kursstigningen vi forventet ved inngangen til året, men som vi foreløpig har blitt snytt for. Utenfor kontroll Aksjemarkedet har i lengre tid vært lavt priset, både i forhold til historiske nivåer og estimert fremtidig verdiskaping Slik investerer vi ODIN er en aktiv forvalter som står fritt til å investere i selskaper, uavhengig av selskapenes størrelse eller vekt i en markedsindeks. Våre investeringer foretas på bakgrunn av grundige selskapsanalyser i bransjer og markeder vi kjenner og forstår der vi vet hva som skaper resultatene. Vi er langsiktige eiere som tåler kortsiktig støy fra markedene. Vi foretrekker såkalte verdiselskaper fremfor vekstselskaper. Dette er selskaper med solid omsetning og god resultatutvikling, som er undervurderte i forhold til estimatene på langsiktig resultatutvikling og bokførte verdier. At selskapene faktisk tjener penger og har reelle verdier, gjør at det normalt er få potensielle luftslott blant verdiselskapene. En viktig del av jobben til ODINs forvaltere består av å reise og besøke ulike markeder og selskaper. I samtaler med selskapenes ledelse får vi mer kunnskap og økt forståelse for selskapene og omgivelsene de opererer i. Slik kunnskap utgjør en viktig del av den totale analysen vi gjør på selskapene vi vurderer å investere i. Helt siden ODIN ble etablert har vi fulgt samme investeringsfilosofi. Filosofien, kombinert med godt forvalterhåndverk, har gitt andelseierne i ODINs aksjefond høy meravkastning over mange år.
i selskapene. I skrivende stund er mye frykt og pessimisme priset inn i markedet. Med tanke på utviklingen fremover er dette gunstig. Det skal mye til for å overraske markedet negativt, men ikke så mye for å overraske positivt. Den siste tidens kursfall har således gjort det enda mer attraktivt å kjøpe aksjer med langsiktig investeringshorisont. Samtidig må vi aldri glemme at svingninger er aksjemarkedets natur. Vi vil oppleve svingninger fremover også. Det er nettopp disse svingningene som er med på å skape grunnlag for den meravkastning vi kan forvente ved å være investert i aksjemarkedet over tid. Det er i tillegg viktig å minne om at det er ingen forunt å kunne forutsi med sikkerhet hvilken retning markedene vil gå, når og med hvilken styrke. I ODIN har vi vår oppfatning, men markedet består av mange andre. Deres oppfatninger kan avvike fra vår, og mange har en tendens til å skifte oppfatning temmelig ofte og uforutsigbart. Sagt på en annen måte; markedets bevegelser vil alltid være utenfor vår kontroll. Det som derimot er innenfor vår kontroll er hvilke selskaper vi velger å investere i. Vår styrke og vår trøst I ODIN investerer vi i selskaper som tilfredsstiller våre høye krav til det vi kaller «de tre p er»: prosess, posisjonering og pris. Det gir oss en portefølje av selskaper som er gode til å skape avkastning på investert kapital, har klart å bygge en solid markedsposisjon og som vi har fått kjøpe aksjer i til en attraktiv pris med betydelig oppside til virkelig verdi. Vi vet av erfaring at slike selskaper gjør det bedre enn markedet over tid, selv om aksjekursene kan oppleve lange perioder med stillstand eller motgang. Et eksempel på et slikt selskap fra det europeiske markedet er Austria Microsystems. Dette er en verdensledende produsent av sensorer og andre komponenter til blant annet medisinske apparater, bil- og elektronikkindustrien. Mange av kundene er utstyrsprodusenter hvor Austria Microsystems er eneleverandør av vitale deler, noe som gir selskapet en meget interessant posisjon. Fra det amerikanske markedet vil jeg trekke frem logistikkselskapet Norfolk Southern. Dette er et av USAs ledende jernbaneselskaper, som hovedsakelig driver frakt av kull, korn, metaller og containere på USAs østkyst. Selskapet har svært gode marginer, lite gjeld og et unikt transportnett som dekker alle de store havnene langs østkysten. I tillegg er utsiktene for jernbane som fraktalternativ meget positive både på kort og lang sikt. Tross sterk kursvekst så langt i år handles selskapet fortsatt godt under det vi mener er virkelig verdi, samtidig som stadig flere investorer nå er i ferd med å oppdage mulighetene som ligger i dette fantastiske selskapet. Et eksempel fra det norske markedet er Kongsberg Gruppen. Selskapet er en av de aller største utenlandske leverandørene til det amerikanske forsvaret og har over tid bygget en posisjon som teknologileder innen forsvarsutstyr og utstyr til maritim sektor som det er svært vanskelig å konkurrere med. Virksomheten genererer for tiden svært sterk kontantstrøm og det er rom for vesentlig økning i utbytteutbetalinger eller vekst gjennom strategiske oppkjøp. Porteføljene er fulle av tilsvarende spennende selskaper vi har stor tro på, for mange til at alle kan omtales under ett. Dersom du er interessert i å bli kjent med flere av dem oppfordrer jeg deg til å melde deg på vårt nyhetsbrev. På den måten vil du kunne holde deg løpende oppdatert på hva som foregår i markedet og våre porteføljer fremover. Ha en god sommer! Jarl Ulvin Investeringsdirektør For orden skyld: ODIN har i Hugin & Munin gjengitt kilder som vurderes som pålitelige. ODIN kan imidlertid ikke garantere at informasjonen fra kildene hverken er presis eller komplett. Uttalelser i denne Hugin & Munin reflekterer ODINs markedssyn på det tidspunktet Hugin & Munin ble utarbeidet. Ansatte i ODIN Forvaltning kan handle for egen regning i flere typer finansielle instrumenter. Dette innebærer at ansatte i ODIN Forvaltning kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i Hugin & Munin, samt andeler i ODINs verdipapirfond. Ansattes egenhandel skal skje i henhold til ODIN Forvaltning AS sine interne retningslinjer for ansattes egenhandel som er utarbeidet i henhold til verdipapir handel loven og Verdipapirfondenes Forening sin bransjestandard. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
Avkastningsoversikt pr 30.06.2011 mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år 10 år Siden etablering AKSJEFOND ODIN Norden 01.06.1990 VINX Benchmark Cap NOK NI ODIN Finland 27.12.1990 OMX Helsinki Cap GI ODIN Norge 26.06.1992 Oslo Børs Fondindeks (OSEFX) ODIN Sverige 31.10.1994 OMXSB Cap GI ODIN Europa 1 15.11.1999 MSCI Europe net Index USD ODIN Europa SMB 2 15.11.1999 MSCI Europe net Small Cap Index USD ODIN Global 3 15.11.1999 MSCI World Net Index ODIN Global SMB 4 15.11.1999 MSCI World Net Small Cap Index ODIN Emerging Markets 5 15.11.1999 MSCI Daily TR Net Emerging Markets USD ODIN Maritim 31.10.1994 MSCI World Gross Marine Index ODIN Offshore 18.08.2000 Philadelphia Stock Exchange Oil Service Sector Index * ODIN Eiendom I 06.10.2010 Carnegie Sweden Real Estate Index * ODIN Eiendom 24.08.2000 Carnegie Sweden Real Estate Index * -4,5 % -6,7 % 17,3 % 0,0 % -1,1 % 9,3 % 12,8 % -5,3 % -4,8 % 16,5 % 3,6 % 3,1 % 6,6 % 8,7 % -5,6 % -5,3 % 18,5 % 4,0 % 4,0 % 14,0 % 20,4 % -5,3 % -6,9 % 13,1 % 2,1 % 2,9 % 8,1 % 9,6 % -4,5 % -9,6 % 16,9 % -2,4 % -0,8 % 8,6 % 17,3 % -5,1 % -6,4 % 30,7 % -3,0 % 1,5 % 7,8 % 11,1 % -7,3 % -7,0 % 19,7 % 11,2 % 4,0 % 12,8 % 17,5 % -5,6 % -2,9 % 19,0 % 12,6 % 6,4 % 7,1 % 11,9 % -2,8 % 3,1 % 26,6 % 1,1 % -3,4 % 0,3 % -0,5 % -2,3 % 0,0 % 12,4 % -0,2 % -1,0 % 0,5 % 0,2 % -6,2 % -1,4 % 27,0 % -0,8 % -1,6 % 3,8 % 3,4 % -3,6 % -1,4 % 20,3 % 4,9 % 1,0 % 6,1 % 6,5 % -1,7 % -2,5 % 11,5 % 3,3 % -0,6 % -0,8 % 0,4 % -1,9 % -3,7 % 7,9 % 2,3 % -0,7 % -1,6 % -1,5 % -4,9 % -3,9 % 11,4 % 1,0 % -2,5 % 0,5 % 1,7 % -2,5 % -3,5 % 14,4 % 9,0 % 1,3 % 3,5 % 5,4 % -2,3 % -7,2 % 6,9 % 5,8 % 4,5 % 6,6 % 4,9 % -1,9 % -7,5 % 5,6 % 6,1 % 8,2 % 10,0 % 7,9 % -3,8 % -11,5 % 4,8 % -13,7 % -1,4 % 16,4 % 13,4 % -6,5 % -15,3 % -11,0 % -11,8 % -0,5 % 4,7 % 2,0 % -4,3 % -6,6 % 24,8 % -9,6 % -1,1 % 9,0 % 7,6 % -2,2 % 0,1 % 35,0 % -7,2 % 1,9 % 4,5 % 1,8 % -4,1 % 2,4 % - - - - 10,0 % -5,7 % -5,1 % - - - - 2,6 % -4,1 % 3,0 % 36,8 % 12,7 % 8,9 % 16,7 % 16,7 % -5,7 % -5,1 % 36,1 % 14,5 % 5,6 % 12,4 % 11,5 % 1) Fra 15.11.99 til 24.11.04 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Europafond. 2) Fra 15.11.99 til 24.11.04 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Småbolagsfond Europa. 3) Fra 15.11.99 til 12.06.07 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Global Fund A. 4) Fra 15.11.99 til 12.06.07 var fondet et fond-ifond som utelukkende investerte i Templeton Global Smaller Companies Fund. 5) Fra 15.11.99 til 01.12.10 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Emerging Markets Fund. * Referanseindeksene er ikke justert for utbytte. FOND I FOND mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år -0,1 % -2,8 % 15,0 % -3,4 % 1,8 % 1) MSCI EM Eastern Europe Gross Index USD * Referanseindeksen er justert for utbytte. 10 år 12,2 % Siden etablering Fond (p.a) Referanse Index (p.a) 10,6 % 13,0 % RENTEFOND Kombinasjonsfond ODIN Robur Øst-Europa *1 15.11.1999 Siden etablering mnd. 12 mnd 3 år 5 år følsomhet Yield Rente- Fond (p.a) Referanse Index (p.a) ODIN Pengemarked 1 31.10.1994 0,2 % 2,9 % 3,7 % 3,9 % 3,40 0,21 3,4 % 4,5 % ODIN Kort Obligasjon 2 31.10.1994 0,2 % 2,5 % 4,4 % 4,0 % 3,67 0,29 5,2 % 5,1 % ODIN Obligasjon 3 28.03.1996 0,1 % 3,4 % 7,3 % 4,9 % 4,34 1,64 5,2 % 5,6 % SpareBank 1 Pengemarked 4 11.03.2003 0,2 % 2,9 % 3,7 % 3,9 % 3,40 0,23 3,3 % 3,1 % 1) og 4) Oslo Børs Statsobligasjons indeks 0,25(ST1X) 2) Oslo Børs Statsobligasjons Indeks Durasjon 1 (ST3X) 3) Oslo Børs Statsobligasjons Indeks Durasjon 3 (ST4X) mnd. ODIN Horisont 01.09.2009-2,58 % -3,99 % 9,15 % 7,71 % Indeks* -1,48 % -2,56 % 6,51 % 6,77 % ODIN Flex 01.09.2009-2,05 % -2,19 % 7,36 % 7,02 % Indeks* -1,01 % -1,14 % 5,12 % 5,93 % ODIN Konservativ 01.09.2009-0,99 % -0,39 % 4,99 % 6,24 % Indeks* -0,53 % 0,37 % 3,73 % 5,09 % Hittil i år 12 mnd Siden etablering * ODIN Horisont: 25% Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X), 75% MSCI World Net Total Return (NOK) * ODIN Flex: 50% Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X), 50% MSCI World Net Total Return (NOK) * ODIN Konservativ: 75% Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X), 25% MSCI World Net Total Return (NOK)
MÅNEDENS TEMA Rebalansering gir gevinster Det viktigste argumentet for rebalansering er at det gir et fast og således forutsigbart nivå på risiko. Kombinasjonsfond gjør denne rebalanseringen for deg. Hva er rebalansering? Det kan være gode grunner til å spre sparingen din på flere typer aktiva. Aksjefond gir høyest forventet avkastning, men er samtidig forbundet med store svingninger. Rentefond har mindre forventet avkastning, men svinger til gjengjeld ikke fullt så mye. Ved å blande de to fondstypene kan du justere risikonivået etter dine ønsker. Men ettersom verdien av de ulike aktivaene utvikler seg forskjellig vil sammensetningen av formuen din endre seg over tid. Rebalansering handler om å gjenopprette fordelingen i tråd med dine opprinnelige ønsker. Kontroller risikoen Dersom du ikke rebalanserer en spareportefølje vil porteføljen over tid få en sterk overvekt av aksjer. Grunnen til det er at aksjer har høyere forventet avkastning enn andre aktiva, og derfor vokser aksjeandelen raskere enn renteandelen i din spareportefølje. Dersom du ikke rebalanserer vil riktignok forventet avkastning på porteføljen øke, men det vil også risikoen. Ved å rebalansere holder du hele tiden risikoen på det nivået du ønsker. Denne fremgangsmåten tilsvarer prinsippene som SPU, også kjent som Oljefondet, forvaltes etter. Tre måter å rebalansere på 1. Den greieste måte å rebalansere mens du fortsatt er i en oppsparingsperiode er ved å sette inn nye sparepenger i de aktiva som har steget minst, og på den måten jevne ut balansen. Som privatperson unngår du da også å utløse eventuell gevinstbeskatning ved salg av aktiva. 2. Dersom du ikke er i en oppsparingsperiode eller vil rebalansere mer enn nye sparepenger strekker til, kan du rebalansere ved å selge aktiva som har steget for å kjøpe aktiva som har falt. Vær oppmerksom på at du som privatperson med direkteinvesteringer da utløser eventuell gevinstbeskatning på de andelene du selger. 3. Om du ikke ønsker jobben med å rebalansere sparingen din på egenhånd er det et enkelt og godt alternativ å sette sparepengene i ett av våre kombinasjonsfond som gjør rebalanseringen for deg, og hvor det ikke utløses noen gevinstbeskatning på rebalanseringen underveis. 6
ODINs aksjefond Alle ODINs aksjefond forvaltes aktivt etter ODINs langsiktige, verdiorienterte investeringsfilosofi. Utvalget gir deg mulighet til å sette sammen en portefølje som passer akkurat dine behov og ønsker. Verden Gjennom ODIN Global og ODIN Global SMB eier vi ledende selskaper fra hele verden, mens ODIN Emerging Markets er konsentrert om selskaper med eksponering mot fremvoksende økonomier. ODIN Global ODIN Global SMB ODIN Emerging Markets Europa - en mangfoldig region hvor vi finner et bredt utvalg med spennende og tradisjonsrike selskaper som blant annet forvalter noen av verdens sterkeste merkevarer. ODIN Europa ODIN Europa SMB Norden - en dynamisk region med en rekke verdensledende selskaper i bransjer som olje og oljeservice, gruveindustri, fisk, treindustri, verkstedindustri og elektronikk. ODIN Norden ODIN Norge ODIN Sverige ODIN Finland Sektor Offshore, shipping og eiendom er sektorer vi i ODIN kjenner godt og som vi mener er spesielt attraktive. ODIN Offshore ODIN Maritim ODIN Eiendom I Valg av fond Hovedgrunnen til å spare i aksjefond er at du skal få høyere avkastning på sparepengene dine enn du ellers ville fått. Sparing i aksjefond gir over tid en høyere forventet avkastning enn for eksempel banksparing. Men, du må være klar over at verdien på plasseringen vil svinge i takt med aksjene fondet har investert i. Historisk har langsiktige plasseringer i aksjemarkedet gitt en årlig meravkastning på fire til seks prosentpoeng i forhold til tradisjonell banksparing. Vi anbefaler en tidshorisont på minimum fem år ved sparing i aksjefond. Dersom du kun skal ha én spareavtale, eller kun én investering i ett fond, foreslår vi et av våre fond med bredt investeringsmandat. Disse kan investere i flere markeder, uavhengig av selskapenes størrelse og bransjetilknytning. Fondet med det bredeste mandatet blant ODINs elleve aksjefond er ODIN Global. Det finnes imidlertid mange grunner til å plassere i flere av våre aksjefond. Du kan lese mer om ODINs ulike aksjefond på www.odinfond.no. ODINs aksjefond kjøper du enten som en engangsplassering eller som spareavtale. Minste engangsbeløp er 3 000 kroner, mens minste beløp ved en spareavtale er 300 kroner. I ODIN har vi én enkel tommelfingerregel for når du bør investere i aksjefond: Når du har råd. Det høres kanskje enkelt ut, men prøver du å treffe midlertidige bunner og topper, er sjansen stor for å mislykkes. Vår anbefaling er heller å spare over tid i en spareavtale, og innløse over tid med en uttaksavtale. Hvor mye du plasserer, hvor lenge du sparer, aksjemarkedets utvikling og forvalters dyktighet er forhold som avgjør hva du sitter igjen med i kroner og øre i aksjefond. Med en spareavtale dukker det opp ytterligere ett poeng nemlig hvordan du sparer. Ved å kjøpe litt etter litt går du hverken inn på topp eller bunn med alle pengene og du kjøper flere andeler for det samme beløpet når markedet faller. Disse «ekstra» andelene nyter du godt av når aksjekursene igjen stiger. Kjøp av fond Første gang du tegner (kjøper) andeler i ODINs fond, må det gjøres skriftlig. Du kan skrive ut blankett for engangstegning og spareavtale fra www.odinfond.no, eller bestille blankettene via ODINs kunde og distributørservice på telefon 22 01 02 04. Som andelseier i ODINs fond kan du kjøpe og selge andeler, samt opprette spareavtaler via internett «Dine Fond» (VPS Investortjeneste). Skal du starte en uttaksavtale eller endre på en eksisterende spareavtale, må dette gjøres skriftlig på egen blankett. Ferdig utfylt blankett sendes pr post eller via faks 22 01 02 01. Husk rett kopi av godkjent legitimasjon (sertifikat, pass eller bankkort). Har du spørsmål rundt kjøp av andeler, ta kontakt med ODIN på telefon 22 01 02 04. ODIN Forvaltning AS. Dronning Mauds gate 11, 0250 Oslo. Postboks 1771 Vika, 0122 Oslo Telefon: 22 01 02 03 Faks: 22 01 02 01 E-post: kundeservice@odinfond.no Internettadresse: odinfond.no Organisasjonsnummer: NO 957 486 657 Selskapet er et heleid datterselskap i SpareBank 1 Gruppen AS www.odinfond.no