Høring - forslag om å oppheve hjorteviltforskriften 30

Iht mottakerliste Trondheim, 30.01.2018 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/1218 Saksbehandler: Kari Bjørneraas Høring - forslag om å oppheve hjorteviltforskriften 30 Miljødirektoratet foreslår å oppheve 30 om kontrollkortordning for villreinjakt i forskrift 8. januar 2016 om forvaltning av hjortevilt. Vi ber om at høringspartene benytter skjema for elektronisk tilbakemelding innen fristen 15. mars 2018. Hovedinnholdet i høringen Miljødirektoratet foreslår å oppheve forskrift 8. januar 2016 nr. 12 om forvaltning av hjortevilt (hjorteviltforskriften) 30 Kontrollkortordning for villreinjakt. Kravet om kontrollkort for å jakte villrein er en eldre ordning, og flere behov som var tenkt ivaretatt av kontrollkortordningen ivaretas i dag via andre eksisterende løsninger. Kontrollkort har bidratt til å sikre en god rapportering fra villreinjakt. I dag kan rapporteringen av data fra villreinjakt ivaretas av elektroniske løsninger og andre eksisterende ordninger. Miljødirektoratet ønsker å forenkle rapportering for villreinjegere som i dag må registrere mange av de samme opplysningene fra villreinjakta tre steder: på merkelappen, på kontrollkortet og på Sett og skutt, www.settogskutt.no. I tillegg sendes det inn fellingsrapport fra valdansvarlig representant. Fellingsrapporter, merkelapper og Sett og skutt ivaretar behovet for en meget god rapportering av felte villrein i Norge. Informasjonsflyt ivaretas ved at andre aktører i villreinforvaltningen får tilgang til relevant informasjon jegerne rapporterer via Sett og skutt. Tilliten til dagens villreinjegere tilsier at det ikke er en stor bekymring for ulovlig jakt på villrein. Fjerning av kontrollkortet vil redusere mulighetene for kontroll av felte villrein, men Miljødirektoratet tror ikke systemet vil utnyttes og at opphør av hjorteviltforskriften 30 derfor ikke vil være negativt for bestandsutviklingen. Ved ev. oppheving av hjorteviltforskriften 30 vil det bli mer opp til den enkelte jaktrettshaver om og hvordan det skal kontrolleres om riktig antall og kategori villrein er felt på valdet. Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1

Bakgrunn Digitalisering av offentlig sektor Regjeringen har fokus på digitalisering for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. I tråd med dette vil Miljødirektoratet øke innsatsen rettet mot forenkling av dagens systemer, herunder bruk av elektroniske systemer i forbindelse med jakt og hjorteviltforvaltning. Antall papirskjema jegere og andre må forholde seg til skal i den grad det er mulig reduseres og fases ut. Målet er at digitaliseringen skal bidra til en bedre og mer presis datainnsamling som kan være til fordel for alle ledd i hjorteviltforvaltningen. Det skal videre sikres at viktige oppgaver ivaretas på en minst like god måte som i dag, samtidig som jobben for involverte aktører skal bli enklere. Kontrollkortordning for villreinjakt Dagens kontrollkortordning for villreinjakt er hjemlet i hjorteviltforskriften, hvor 30 sier at: "For hver villrein som tillates felt, sender villreinnemnda et kontrollkort til valdansvarlig representant. Kortet utformes av Miljødirektoratet og skal vise hva slags kategori dyr fellingstillatelsen gjelder for og i hvilket vald fellingstillatelsen gjelder. Felte dyr eller kjøtt skal være merket med riktig utfylt kontrollkort før transport fra fellingssted starter eller når det etterlates i terrenget over natten." I veilederen til hjorteviltforskriften står det at kontrollkortet skal ivareta offentligrettslige interesser og bidra til en god rapportering fra jakta. Kontrollkort og endringer i rapportering over tid Hjorteviltforskriften regulerer jakt på elg, hjort, rådyr og villrein. Kravet om kontrollkort gjelder imidlertid kun for villrein da behovet for kontroll historisk sett har vært ansett som større for denne arten. Ordningen med kontrollkort ble innført omkring 1970, og var i sin tid begrunnet med at det blant annet var vanskelig å ha kontroll med størrelsen på uttaket av villrein, det var mange jegere i fjellet som jaktet på de samme områdene og noen jegere tok ut flere dyr eller andre typer dyr enn det de hadde tillatelse på. Samtidig var det vanskelig å kontrollere hva den enkelte jeger faktisk hadde tillatelse til å felle. Kontrollkortet påføres ulike opplysninger om blant annet jeger, tillatt felt og felt villrein. Det har vært mange endringer på kontrollkortet de siste årene, og det har kommet mange innspill til utforming og bruk fra ulike aktører. Enkelte mener det er på høy tid å avvikle kontrollkortordningen, andre ser behov for et enda mer detaljert eller skreddersydd kontrollkort. Tilbakemeldingene varierer stort mellom aktører og mellom villreinområder, og tyder på at det ikke finnes en løsning som tilfredsstiller alle. Miljødirektoratet sitt feltapparat, Statens naturoppsyn (SNO), er blant aktørene som utfører kontroll i villreinfjellet. For oppsynet har hovedfokuset de siste årene vært på human jaktutøvelse, og i mindre grad på opplysninger kontrollkortet ivaretar. Dette tyder på at behovet for hva det føres tilsyn med har forandret seg over tid. I tillegg til kontrollkortet har de fleste villreinjegere med seg en merkelapp (tidligere kjevelapp) på jakt. For jaktåret 2017 bestilte villreinnemndene slike merkelapper til alle villreinområder i Norge. 2

På merkelappen påføres ulike opplysninger om felte villrein. Videreføring av dagens merkelapp, i en noe forbedret versjon, anses som nødvendig da merking av prøver fra felte hjortevilt ikke kan gjøres elektronisk. Merkelappen som kom i 2017 kan brukes for alle arter, dvs. elg, hjort, rådyr og villrein, samt både for fallvilt og jakt. Dette gjør at merkelappen og kontrollkortet ikke har samme nummer, noe som ble påpekt som en ulempe i enkelte villreinområder. I 2017 åpnet Sett og skutt, www.settogskutt.no, for at jegere skal kunne rapportere felte villrein elektronisk. I tillegg kan de registrere ubrukte kontrollkort her. Dette førte til en løsning der jeger måtte notere mange av de de samme opplysningene både på kontrollkortet, på merkelappen og i Sett og skutt. For mange var det uklart hvorfor de samme opplysningene måtte registreres flere steder. Dette er forståelig da mottakeren i mange tilfeller overlapper. Slik fungerer Sett og skutt sammen med Hjorteviltregisteret Sett og skutt er et nettsted for elektronisk rapportering fra jegere. Opplysninger som registreres i Sett og skutt lagres i Hjorteviltregisteret. Når jeger registrerer opplysninger på Sett og skutt, vil både valdansvarlig representant og villreinnemnda få tilgang til disse opplysningene i Hjorteviltregisteret. Både Sett og skutt og Hjorteviltregisteret eies av Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ønsker at alle skal rapportere felte villrein på Sett og skutt. Godkjente data om felte dyr blir offentlig tilgjengelig, mens kun de med spesielle brukerrettigheter i Hjorteviltregisteret får opplysninger om hva den enkelte villreinjeger har felt. Jegere er per i dag ikke pålagt å rapportere via Sett og skutt fra sentral viltforvaltning. Bruk av merkelappen Merkelappen brukes til å merke aktuelle prøver fra dyret, for eksempel kjeve eller hjerneprøve. I mange villreinområder er det kjeveinnsamling. I slike områder skal den store delen av merkelappen alltid følge kjeven. Der det skal tas prøver til kartlegging av skrantesjuke, merkes prøveglasset med den største klistrelappen. Ytterst på merkelappen er en avrivbar del som kan benyttes til å merke for eksempel kjøtt som legges igjen i terrenget. Forslag til justert versjon av merkelappen: 3

Bilde 1: Forslag til ny forside for merkelapp som kan benyttes for elg, hjort, rådyr og villrein, og til både jakt og fallvilt. Delene som er markert med rosa ramme er klistrelapper. Bilde 2: Forslag til ny bakside av merkelappen. Her kan man skrive opplysninger relatert til utøvelse av jakt, og dyret som felles. Opplysningene på merkelappen registreres av jeger på Sett og skutt slik at valdansvarlig representant og villreinnemnd får tilgang til disse. Den store delen av merkelappen skal festes på kjeven dersom kjever skal leveres i villreinområdet. Fellingstillatelse og fellingsrapport Tilsvarende som for jakt på elg, hjort og rådyr, skal det alltid foreligge en fellingstillatelse før man kan jakte villrein, jf. hjorteviltforskriften 29. En fellingstillatelse gjelder innenfor det valdet som får tildelt fellingstillatelsen. Kontrollkortet kommer etter dagens ordning i tillegg til fellingstillatelsen for villreinjakt. Videre fordeling av fellingstillatelser til jaktfelt, jegere mv. foretas privat, gjerne via valdansvarlig representant. I denne sammenhengen har det vært praktisk for valdansvarlig representant eller andre å kunne dele ut kontrollkort som bevis på at de har fått tillatelse til å jakte i valdet, og hvor mange og hvilke typer dyr som kan felles. For alle arter er det krav om rapportering av fellingsresultat på valdnivå. For jakt på elg, hjort og rådyr varierer kontrollen av felte dyr utover dette. Enkelte kommuner samler for eksempel kjever for å kontrollere at fellingen er registrert på riktig alderskategori. Også i mange villreinområder samles det kjever, men her er formålet gjerne overvåking av bestandenes utvikling. Flere villreinområder i Norge har kun ett vald. Her vil ikke rapportering på valdnivå si noe om fordelingen av fellinger innen et villreinområde. En mulighet er derfor å legge til rette for at det i Hjorteviltregisteret kan opprettes jaktfelt innenfor et villreinvald. Det vil være opp til de enkelte jaktrettshaverne om det er ønskelig med jaktfelt i valdet, tilsvarende som for elg og hjort. For elg og hjort er det kommunen som har ansvar for å opprette og vedlikeholde jaktfeltene i selve Hjorteviltregisteret etter beskjed fra jaktrettshaverne, og det er da naturlig at villreinnemnda får tilsvarende oppgave for villrein slik som systemet fungerer i dag. Ved opprettelse av jaktfelt i Hjorteviltregisteret, vil også rapportering av felte dyr via Sett og skutt skje på jaktfeltnivå og man får en bedre geografisk oppløsning av fellingsdataene. 4

I Sett og skutt har også jegerne anledning til å skrive inn navnet på fellingsstedet og legge inn koordinatene der dyret er felt. Dette sikrer en god oppløsning på fellingsdataene. Basert på denne informasjonen, kan for eksempel jaktrettshaver se om fellesjaktavtaler er benyttet, og man kan gjøre en oppsummering og evaluering av bruken av fellesjaktavtaler på villreinområdenivå. Innholdet i forslaget Forslag om endring av hjorteviltforskriften Miljødirektoratet foreslår å oppheve hjorteviltforskriften 30 i Kontrollkortordning for villreinjakt, og dermed avvikle kontrollkortordningen helt. Konsekvensvurdering Under utredes ulike konsekvenser av en ev. oppheving av hjorteviltforskriften 30. Totalt sett anser Miljødirektoratet at fordelene er større enn ulempene. Konsekvenser for bestandsutvikling Miljødirektoratet vurderer at fjerning av kontrollkortet ikke vil bidra til en dårligere forvaltning av villreinbestandene. Villrein er en ansvarsart for Norge (en stor del av den europeiske bestanden), og faller inn under kategorien "arter av nasjonal forvaltningsinteresse". Miljødirektoratet har derfor vurdert om det er sannsynlig at fjerning av kontrollkortordningen kan gi negative effekter på bestanden. I snitt ligger fellingsprosenten på villrein i Norge mellom 25 og 40 %, men dette varierer mye mellom villreinområdene, og flere har over 70-80 % felling. Basert på informasjon fra oppsynsvirksomheten de siste årene er det en relativt lav andel som feller feil kategori dyr. I villreinområder med svært lav fellingsprosent mener vi derfor at kontroll av tillatt felte og felte dyr ikke er vesentlig for bestandsutviklingen, noe som blant annet gjelder store områder som Hardangervidda og Setesdalsheiene. Hvilke fellingstillatelser som faktisk benyttes er en langt viktigere påvirkningsfaktor for bestandsutviklingen. I noen villreinområder er det i dag en viktig oppgave å begrense størrelsen på villreinbestanden slik at den ikke går utover områdets bæreevne, eller at bestanden vokser slik at tilveksten blir større enn hva som kan påregnes felt i et normalår. I denne sammenhengen har det også blitt uttrykt en bekymring for enslige eller små kalver som ikke felles. Det har derfor vært et poeng å få mange fellingstillatelser til fjells for å få tatt ut et tilstrekkelig antall voksne dyr, gjerne simler, og et tilstrekkelig antall kalver. Da fellingsprosenten gjerne er lav i slike områder, et det ikke mangel på fellingstillatelser som begrenser uttaket, men at fellingstillatelsene ikke benyttes eller videreformidles til jegere i tilstrekkelig grad. Ett av forslagene for å løse utfordringen har derfor vært å ha flere fellingstillatelser på samme kontrollkort. Det er usikkert om løsningen med flere dyr på ett kontrollkort påvirker antall fellinger positivt eller om det reduserer antall morløse kalver, men det kan ikke avvises som en mulighet. Flere fellingstillatelser på samme kontrollkort vil ikke være mulig ved oppheving av hjorteviltforskriften 30. Jaktrettshaver har likevel mulighet til å løse dette ved å lage en "pakkeløsning" med flere dyr, for eksempel selge fellingstillatelse på simle/ungdyr sammen med fellingstillatelse på kalv. Vi påpeker at det i dag kreves dispensasjon fra 30 i hjorteviltforskriften for å ha flere enn en fellingstillatelse på det samme kontrollkortet. Endringer i mulighet for kontroll av villreinjegere 5

Miljødirektoratet mener at myndighetene skal ha like stor tillit til villreinjegere som til andre hjorteviltjegere, og anser det ikke lenger som nødvendig å ha en egen offentlig kontrollkortordning kun for villrein. Vi begrunner dette med at både jegeropplæring, holdninger og jegermoral vurderes å ha blitt langt bedre enn hva som var tilfelle på den tid da ordningen ble innført. Med en fjerning av kravet til kontrollkort, mister oppsynet deler av virkemidlene i en kontrollsituasjon. Dette gjelder særlig å kunne kontrollere at det ikke felles flere dyr på samme kort, men også at det er felt riktig kategori dyr i forhold til fellingstillatelsen. Det blir da opp til de enkelte jaktrettshaverne om og hvordan villreinjegere skal utstyres med fellingstillatelse som kan framvises for egen kontroll på eget jaktområde, og det må påregnes at det blir ulik utforming av slike jaktkort. Samtidig er det grunn til å påpeke at det også i dag er vanlig med såkalte jegerkontrakter mellom jeger og rettighetshaver, der det fastsettes nærmere privatrettslige regler for jaktutøvelsen, utvidet krav til rapportering, framvisning og veiing av slakt mv. og at disse også har ulik utforming. Også med dagens kontrollkortordning kan det være en utfordring å stanse bevisst juks. Miljødirektoratet har stor tillit til at villreinjegerne ønsker å felle den kategorien dyr og det antallet dyr de har fellingstillatelse på. Erfaringer fra oppsynet tilsier at bevisst juksing med fellingstillatelser ikke er et utbredt problem. Vi mener derfor at fjerning av dagens kontrollkort ikke vil føre til en økning av ulovlig jakt. På sikt er det et alternativ å innføre en elektronisk tillatelse per tillatt felte hjortevilt i Norge, for eksempel at enhver elg, hjort og villrein som tillates felt får et automatisk tildelt nummer. Dette krever endring i systemet for tildelingen av fellingstillatelser. Dersom et slikt system skal innføres, er dette noe som vil berøre flere arter enn villrein, og må utredes nærmere. Konsekvenser for jegerens rapportering fra villreinjakt Miljødirektoratet ønsker at alle jegere tar i bruk Sett og skutt for å rapportere fellingsresultat. Dette vil sikre en bedre rapportering fra villreinjakt enn i dag. Miljødirektoratet anser det som uhensiktsmessig at jeger nå skal rapportere mange av de samme opplysningene gjennom tre kanaler; kontrollkort, merkelapp og Sett og skutt. Det er framtidsrettet å velge én elektronisk rapportering som hovedarena for kommunikasjon fra jeger til andre aktører i forvaltningen. Det er ikke alle som er like vant til å bruke elektroniske rapporteringsplattformer. Disse jegerne bør avtale med jaktrettshaver for eksempel de som selger jakt, jaktfeltansvarlig eller valdansvarlig representant om en annen måte å rapportere fellingsresultatet på. I tillegg må alle vald fremdeles levere signert fellingsrapport, dette vil bekrefte totalt antall felte villrein i ulike vald. Det jobbes også med at fellingsrapporten skal bli elektronisk. Informasjonsflyt til valdansvarlig representant og villreinnemnda I Hjorteviltregisteret kan valdansvarlig representant og villreinnemnda få alle relevante opplysninger om felte villrein når jeger har registrert data på Sett og skutt. 6

Når jeger fyller inn alle feltene på Sett og skutt, vil valdansvarlig representant og villreinnemda få informasjonen de trenger elektronisk. Den kan blant annet hentes ut i en Excel-oversikt for hvert vald. I oversikten i Hjorteviltregisteret får valdansvarlig representant og villreinnemnda informasjon om nummeret på merkelappen, fellingsdato, alder, kjønn, vekt, fellingssted, om hjerneprøve er levert, informasjon om dyret som melk i juret, antall kalver, gevirtakker, hvem som har registrert dyret første gang og når, samt hvem som gjorde de siste endringene på registeringen. I dag kan jeger også registrere ubrukte kontrollkort på Sett og skutt. Denne funksjonen er mulig å endre slik at ubrukte merkelappnummer kan registreres i dette feltet. Slik kan valdansvarlig representant og villreinnemnda få en fullstendig oversikt, også i de tilfeller hvor dyr ikke er felt. På merkelappen kan man fylle ut informasjon om dyret, tilsvarende som på Sett og skutt. Det er også mulig å ta bilde av en utfylt merkelapp for å sende til for eksempel valdansvarlig representant som ekstra dokumentasjon dersom noen ser behov for dette. Suksesskriterier og økonomi Økt bruk av digitale løsninger og vilje til å tilpasse seg et nytt system er viktige suksesskriterier. Ordningen vil ikke føre til økte kostnader sammenlignet med dagens utgifter til trykking og distribusjon av kontrollkort. Det er viktig at jegere tar i bruk Sett og skutt som rapporteringskanal slik at flest mulig får de beste fordelene av denne løsningen. Sett og skutt åpnet for rapportering fra villreinjakt i 2017, og vel 27 % av alle felte villrein i Norge ble rapportert via løsningen dette året. I og med at den elektroniske rapporteringsløsningen på Sett og skutt allerede eksisterer, vil forslaget om å opphøre hjorteviltforskriften 30 ikke føre til økte utgifter for Viltfondet som i dag dekker trykking av kontrollkort. Det er usikkert hvilke endringer jaktrettshaverne selv velger å gjøre. Dersom enkelte jaktrettshavere selv velger å trykke opp en privat fellingstillatelse per dyr som kan erstatte kontrollkort, vil de måtte betale for dette selv. For at overgangen til en villreinjakt uten kontrollkort skal gå best mulig, er det viktig at forvaltningsaktører og jaktrettshavere er tilpasningsdyktige og benytter de mulige løsningene som i dag foreligger. Videre er det et viktig suksesskriterium at tilliten villreinjegerne og jaktrettshaverne får, ikke utnyttes ved å bevisst felle feil eller for mange dyr. Miljødirektoratet har ingen indikasjoner som tyder på at dette vil skje. Høringssvar Miljødirektoratet ber om at høringspartene benytter skjema for elektronisk tilbakemelding på våre nettsider. Det er også mulig å sende inn høringskommentarer skriftlig til post@miljodir.no. Høringsfrist er 15. mars 2018. Hjorteviltforskriften 30 kan potensielt opphøre kort tid etter dette. Det er viktig for Miljødirektoratet å få inn alle meninger om endringen, både om forslaget støttes og dersom det foreligger negative konsekvenser som tilsier at det ikke støttes. 7

Vi oppfordrer relevante aktører til å oppsummere innspill fra egne medlemmer slik at det kommer en samlet uttalelse fra for eksempel villreinutvalg og andre relevante organisasjoner eller sammenslutninger. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Yngve Svarte avdelingsdirektør Knut Morten Vangen seksjonsleder Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på www.norge.no. 8