Søknad om utvidet jakttid på elg i januar

Transkript

1 Elgregion Mjøsa-Glomma Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/7353 Saksbehandler: Arild Sørensen Søknad om utvidet jakttid på elg i januar Det åpnes ikke for vinterjakt innenfor ERMG Vi viser til søknad om vinterjakt på elg i januar datert 13.juli Etter at Miljødirektoratet mottok søknaden er det gjennomført en høring blant alle involverte parter. Høringsresultat: Antall høringsinstanser som har uttalt seg: 20 (noen uttalelser er avgitt på vegne av flere) For: 3 Mot: 17 Alle kommunene er mot høringsforslaget Det er et stort flertall mot vinterjakt. Om en høringsinstans er for eller mot har i stor grad sammenheng med om høringsinstansen er en del av ERMG og da særlig om høringsinstansen har sitt interesseområde innenfor det areal hvor vinterjakt har vært utøvd og/eller hvor skogskade er et problem. Det er områder innenfor ERMG som er mot vinterjakt. Dette skyldes nok at ikke alle områder innenfor ERMG (totalt dekar) deltar i vinterjakt. Landbrukskontoret i Hamar og Løten allmenning mener ERMG har gjort en god jobb med å redusere bestanden og mener de har utvist stor grad av ansvarlighet i dette arbeidet. De har tillitt til at ERMG vil gjøre dette også i fremtiden. Miljødirektoratet legger følgende fakta til grunn for sin avgjørelse: Det er et gjennomgående argument fra høringsinstanser som er negative til vinterjakt at dyrene som felles hører hjemme i deres område. Som alternativ til vinterjakt ønsker de heller å øke avskytingen på høsten før trekket starter. De viser til at vinteravskytningen vanskeliggjør en god og langsiktig forvaltning av elgbestanden. Flere høringsinstanser som er mot forslaget viser til at det gjøres en tilstrekkelig god jobb ute i de omkringliggende områdene hvor elgen trekker fra. Mange av disse høringsinstansene viser til forskning hvor det dokumenteres at elgskadene er vesentlig redusert de siste årene. Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 Dette er imidlertid høringsinstanser som i liten grad opplever skade på skog som en følge av trekkende elg. Vi oppfatter ERMG slik at de omkringliggende elgforvaltningsområdene ikke har den nødvendige forståelsen for trekkelgproblematikken. I søknaden fra ERMG sies det: En av utfordringene med å nå dette målet, var et betydelig trekk av elg inn til vinterbeiteområdene i ERMG fra omkringliggende områder som ikke nødvendigvis hadde samme mål om å redusere elgbestanden. Redningen for ERMG ble jakttid i januar slik at beskatningen også kunne rettes mot trekkelg fra omkringliggende områder. Det fremkommer en del synspunkter i høringene om at lite elg i deres områder skyldes vinteruttak av elg i områder med skogskade. Vi er enig med ERMG i at denne type uttalelser kan tyde på at ikke alle har tatt inn over seg at bestander av trekkende elg må reduseres for å minske skogskadene innenfor ERMG-område. Kommunene mener det er viktig at staten bidrar med midler til forskning og da særlig forskning med sikte på å finne hvilke faktorer som utløser elgens vintertrekk, eksempelvis om foring over tid kan stimulere til økt trekkhyppighet, sammenhengen mellom snødybde og vintertrekk og hvilke elger som trekker hvor. Kommunene vektlegger også betydning av kommunalt samarbeid for å få til en god og langsiktig elgforvaltning basert på faktabasert kunnskap. Når det gjelder skogskade er sammenhengen mellom elgbeiting og skade vel dokumentert. Det samme er antallet elg og omfanget av skaden. Det er også dokumentert at skadene gradvis har blitt redusert slik at skadene i dag er innenfor det som karakteriseres som bærekraftig (iht. uttalelse fra Elverum kommune). Det hersker nok noe usikkerhet omkring årsaken til dette, men at vinterjakten har hatt betydning er hevet over tvil. Høringsinstanser som representerer områder hvor trekkelgen kommer fra viser til at de også har bidratt i positiv retning ved å redusere elgbestandene i sine områder. Flere høringsinstanser melder om en generell nedgang i elgstammen innenfor sine områder. Årsaken kan være flere og vi vil peke økt avskyting/endret avskytingsprofil i kommunene, beitetilgang og kvalitet, klimaendringer, trafikkpåkjørsler, emigrasjon, for å nevne noen. Trekkelgproblematikken har nær tilknytning til værforhold. Snø over en snødybde på ca. 40 cm viser seg utløsende for dyrenes trekkadferd. Skade på skog øker i takt med økt snødybde. Den langsiktige trenden er imidlertid klar. Beiteskadetakseringer viser en nedgang fra en beiteskadeprosent på 88 i 2006 til en beiteskadeprosent på 21 i Om dette har sammenheng med klimaendringer er vanskelig å si noe sikkert om, men dette er ikke usannsynlig. Det er ikke mulig å si noe sikkert om foring har medført redusert skogskade, men vi anser dette som sannsynlig. Dette er imidlertid et virkemiddel som ikke nødvendigvis har sammenheng med utøvelse av vinterjakt. Vi kan heller ikke si noe sikkert om langtidseffekten av vinterforing, f.eks. om flere elg trekker til området og derfor etablerer et mer omfattende trekk. Løten kommune peker på en rekke mer generelle forhold ved foring som kan være uheldige. Det fremgår av skriv fra ERMG datert 20. november 2017 at Mattilsynet til nå kun har gitt tillatelse til foring på ett sted. Om dette vil medføre økt beiteskade på skog i utsatte områder er usikkert, men er etter vår vurdering ikke usannsynlig da en vil anta at foringen medfører at en del elg forblir i områder med foringsplasser og derved unnlater å gjøre skade på skog. 2

3 Forskriftsbestemmelsen knyttet fylkeskommunens tidligere myndighet til "vesentlig beiteskade". Dette betydde at økt fare for trafikkpåkjørsler ikke var en del vurderingsgrunnlaget. Etter någjeldende dispensasjonsbestemmelse er fare for elgpåkjørsler et argument som kan begrunne dispensasjon. Når det gjelder foring som virkemiddel for å hindre trafikkulykker er dette et tema i søknaden. Som nevnt ovenfor er det gitt tillatelse til foring kun på ett sted. Stedet ligger nord for RV 25 mellom E6 og Elverum. Vi mener det finnes lite tilgjengelig kunnskap om hvordan en reduksjon av vinterforing vil slå ut i med tanke på trafikksikkerhet. Vi legger til grunn at vi har for lite informasjon til å kunne konkludere her. Dette gjelder særlig på RV 25. Vi vil også påpeke at fra 2020 vil det på denne strekning bli åpnet ny vei som vesentlig vil redusere faren for elgpåkjørsler bla. ved at det bygges gjerde i kombinasjon med elgoverganger. Miljødirektoratets vurdering: ERMG har hatt vinterjakt i flere år. Tillatelse til vinterjakt er tidligere gitt av fylkeskommunen. Ved fastsettelse av ny forskrift av 25. januar 2017 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars heter det: 7.Dispensasjon Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften. I tilsvarende jakttidsforskrift fra 2012 til 2017 het det 3 pkt. 2 a siste setning: Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg og hjort til 31. januar i hele eller deler av kommunen der skadegjørende trekkende bestander av elg og/eller hjort medfører vesentlige beiteskader. Søknad om vinterjakt på elg med bakgrunn i skade på skog skal derfor nå behandles av Miljødirektoratet som en dispensasjonssak. Miljødirektoratet legger til grunn at vinterjakt er et effektivt virkemiddel enten alene eller sammen med andre tiltak, for å begrense skade på skog forårsaket av elg. I denne saken legger vi avgjørende vekt på at undersøkelser viser en sterk reduksjon i skogskade forårsaket av elg. Denne sterke reduksjonen har vært stabil siden målingene startet i 2006, slik at dagens skadeomfang må anses å ligge innenfor det akseptable. Vinterjakt er ikke et virkemiddel vi ønsker å benytte hvor beiteskade på skog er over i en normalsituasjon. Unntaksbestemmelsen i någjeldende jakttidsforskrift er ment for "særlige tilfeller". Begrepet "særlige tilfeller" er ment å tolkes strengt. Vi legger imidlertid vekt på at vinterjakt er et effektivt og nødvendig virkemiddel når undersøkelser viser store beiteskader. Vinterjakt er derfor fremdeles et virkemiddel vi vil benytte oss av når skadeomfanget overstiger det akseptable, og hvor andre virkemidler er prøvd uten å gi forventet resultat. Selv om dispensasjonsbestemmelsen klart åpner for bruk av vinterjakt ved skade på skog, må det likevel legges til grunn at bruken av vinterjakt som virkemiddel er forbehold en kortvarig situasjon som krever ekstraordinære virkemidler inntil normaltilstanden er opprettet. 3

4 Vi legger derfor til grunn at situasjonen innenfor ERMG nå er tilnærmet normalisert og at vinterjakt derfor ikke er nødvendig. Vi vil peke på at det ved siste forskriftsendring ble fastsatt jakttid for elg fram til jul over hele landet. Dette gir grunneiere og jaktrettshavere større muligheter til å styre uttaket i områder med trekkelg. Vi oppfordrer nå alle involverte parter til fremover å ha et økt fokus på de forvaltningsmuligheter som ligger i våre øvrige lov- og forskriftsbestemmelser og da særlig forskrift om forvaltning av hjortevilt. Det bør vurderes om ikke de vanlige bestandsregulerende mekanismer i denne forskriften kan brukes på en mer målrettet måte. Dette gjelder både i forhold til organisering, tildeling av fellingstillatelser og samarbeider på tvers av kommuner og regioner. Trekkelgproblematikk krever at alle parter tenker helhetlig og ikke minst at alle parter tenker utenfor eget interessefelt. Dette stiller store krav til samarbeid på alle plan, helt fra den enkelte jeger/jaktlag til kommuner og regioner. Det må utvikles arenaer for samarbeid, helhetlige planlegging og kunnskapsinnhenting. Veitrafikkulykker som en følge av elgpåkjørsler er et tema i høringen. Foring, i den grad det gis tillatelse til dette tiltaket, kan foregå uavhengig av om det gis adgang til vinterjakt. Vi er enig i at foring har hatt en gunstig effekt opp mot antall elgpåkjørsler. Mattilsynet har imidlertid bestemt at vinterforing nå skal begrenses for å hindre spredning av CWD. Vi vil likevel nevne at vi ikke er sikker på om vinterjakt vil kunne kompensere for redusert mulighet for foring. Vi finner ikke klare holdepunkter for at det er noen klar sammenheng her. Usikkerheten i det langsiktige forvaltningsarbeidet er klimaforholdene. Disse kan variere fra år til år. Når det gjelder klimaendring vil det som ovenfor nevnt være vanskelig å forutse hvordan dette vil slå ut i forhold til skogskade og trafikksikkerhet. Antagelig vil en i mange år enda kunne oppleve ekstremsituasjoner med store snømengder hvor uttak av elg vil være et aktuelt virkemiddel selv om bestanden er på et bærekraftig nivå. Når slike forhold oppstår vil det være mulig å søke dispensasjon for utvidet jakttid når det er stor fare for beiteskade på skog. Forvaltningsloven krever omfattende høringsprosesser, men i situasjoner hvor tidsmomentet er viktig vil saksbehandlingen kunne innrettes slik at høringsfrister innkortes. Ofte kan det da være aktuelt med høringsmøter enten hvor høringsparter inviteres eller åpne høringsmøter. Dette vil i stor grad forkorte saksbehandlingstiden for forskrifter. Miljødirektoratet har grunn til å tro at et regime med vinterjakt som en permanent ordning vanskeliggjør arbeidet med å komme frem til gode og nødvendige frivillige løsninger. Vi har derfor i denne saken lagt avgjørende vekt på en håndtering som vil bidra til et bedre samarbeidsklima samtidig som det er mulig etter konkret søknad å ta ut dyr raskt. Konklusjon: Det åpnes ikke for vinterjakt i ERMG området. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke er et enkeltvedtak med klagerett. Dette skyldes at søknaden er behandlet etter forvaltningslovens kap. VII. Forskiftsformen skal brukes på vedtak som gjelder en ubestemt krets av personer. Vi har lagt til grunn ut fra områdets omfang og antallet personer 4

5 involvert at forskriftsformen er mest hensiktsmessig i forhold til å informere om hvilke regler som gjelder for jakten i dette området. Det forhold at søknaden nå avslås betyr at Miljødirektoratet etter foretatt høring ikke finner grunnlag for å fastsette jakttid for omsøkt område i januar. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Ivar Myklebust avdelingsdirektør Terje Qvam seksjonsleder Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på 5