Stillheit i naturen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Like dokumenter
Stillheit i naturen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

God formiddag og velkommen til konferanse om hvorfor og hvordan vi kan ta vare på stillheten!

Kommunen skal vidare legge vekt på kunnskap som er basert på lokalkunnskap og erfaringar gjennom bruk av naturen.

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

E39 Stord Os Kommunedelplan med konsekvensutgreiing

Pakkeforløp psykisk helse og rus. Forløpskoordinator-rolla. Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell

Nasjonal politikk for sikring og tilrettelegging av friluftslivsområde. Rogaland 18. og 19. oktober Heidi G. Betten

Vår ref. Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2014/564/27/ 2015/11167 Laila Nersveen

Tilskuddsordninger for friluftsliv: - Turskiltprosjektet. -Tilskudd til friluftsaktivitet (kap post 78)

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg

Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet

Verknader av vindkraftutbygging for natur, landskap, naturbasert reiseliv og friluftsliv. Naturopplevingar for livet

6-åringar på skuleveg

Kartlegging av ufrivillig deltid i Hordaland fylkeskommune. Spørjeundersøking blant tilsette i Hordaland fylkeskommune AUD-rapport nr.

Vedlegg til oppstartsmøte gnr. 51 bnr. 1 m.fl. Misje

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

3.3 Oversikt over ulike hovudalternativ

INNSPEL OM VIKTIGE NASJONALE INTERESSER I SAMBAND MED DET PÅGÅANDE ARBEIDET MED EI NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT PÅ LAND

NATURVERNFORBUNDET I SOGN OG FJORDANE

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske saker

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Averøy kommune Bruhagen Postboks Averøy

Klimagassutslepp i Time kommune. Status og grunnlag for evaluering av tiltak i. KDP Energi og klima

ÅLFOTBREEN VERNEOMRÅDESTYRE

Tilleggsoverføring til Evanger kraftverk og utbygging av Tverrelva og Muggåselva

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av

Løyve til motorferdsel med helikopter i Folgefonna nasjonalpark og Buer landskapsvernområde - Norges geologiske undersøkelser

Tysnes kommune - Hordaland - motsegn til områderegulering for Våge sentrum - vedtak

Nasjonal ramme for vindkraft på land - Lokale og regionale innspill

Reguleringsføresegner

Møteinnkalling. Breheimen nasjonalparkstyre

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

Idrett og fysisk aktivitet. Rullering av handlingsplanen 2016

Partsbrev - Dronefilming i Folgefonna nasjonalpark og Buer landskapsvernområde - Reisemål Hardangerfjord - Folgefonna nasjonalparkstyre

Høyringsuttale vedrørande kommunedelplan for Norefjell

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d:, Telefonmøte Dato: Tidspunkt : 10:30

Samanstilling av konsekvensar for utbetring av Rv 5 Evja Fugleskjærskaia Florø,

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Naturbasert og berekraftig reiseliv frå eit bedriftsperspektiv

SAMHANDLING FOR BARN OG UNGE SETT I SYSTEM

2.2: Eit prioritert utval arkeologiske kulturminne skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020.

Freda bygningar og anlegg. Arlen Bidne rådgjevar

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Å bli gamal i eigen heim

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral

Møteprotokoll. Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - AU. Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer

Vår ref.: Dykkar ref.: Saksbehandlar: Dato:

Vår ref. Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2013/493/16/ Laila Nersveen

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

FRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE

Kommuneplanens arealdel

Vidaregåandeelevar i Førde kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Kartlegging av stille områder anbefaling i T-1442 (og forurensningsforskriften kap 5)

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

Den personlege økonomien din

Sluttrapport fjordstien i Sogndal sentrum

PLANPROGRAM INFLUENSOMRÅDE KU - FRILUFTSLIV NOTAT INNHOLD

FRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre

Ungdomsskuleelevar i Granvin kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

E39 Bogstunnelen Gaular grense

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016

Rådet for funksjonshemma Leikanger Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Reguleringsføresegner

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.

Skjåk kommune Plan, samfunn og miljø

Resultat frå innbyggjarundersøkinga 2018

BARNEVERNET. Til beste for barnet

Høyringsuttale til forslag til ny barnevernslov - Sikring av barnet sin rett til omsorg og beskyttelse

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

Høyring Masfjorden kommune med saksnummer034/2018 Svar på høyring om samanslåing av ungdomskular frå FAU ved Matre Skule

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

Stord kommune - Kommunedelplan E 39 Heiane - Ådland/Nordre Tveita. Avgjerd av motsegner frå Statens vegvesen Region vest og Fylkesmannen i Hordaland.

Bygd, reiseliv og universell utforming felles og same sak

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK

Detaljreguleringsplan for Høgahaug

KLAGE VEDTAK OM SKOGSVEG - RAKSTANG

Strandsonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Barnerettane i SKULEN

Detaljregulering for del av gnr/bnr 58/2, Vikanes Limbuvik. Føresegner. Vikanes Stord kommune

Byen som regional motor - økonomiplanperioden

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009

RAPPORT. Vurdering av vegtrafikkstøy, detaljregulering, Grøvlesvingen, Bergen kommune KÅRE VASSENDEN OPPDRAGSNUMMER RIAKU

Bompengefinansiering av fellesprosjektet E136 Tresfjordbrua og E136 Vågetunnelen - uttale frå Vestnes kommune

Rapport resultat spørjeundersøking

STØYREGELVERKET I KOMMUNAL SAMMENHENG

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv

Utval Utvalssak Møtedato Hovedutval for teknikk, miljø og næring 2/

Innsats i BTI Barnevern

Transkript:

Stillheit i naturen Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/stoy/stillheit-i-naturen/ Side 1 / 5

Stillheit i naturen Publisert 04.02.2016 av Miljødirektoratet Stillheita i naturen og fråværet av støy er viktig for helsa og livskvaliteten til mange. Samtidig blir det stadig meir menneskeskapt støy. Vi treng meir kunnskap om stille område og om plager frå støy i friluftsområde i Noreg. Vi veit mykje om negative helseeffektar av støy. Foto: Tim Norris, Flickr http://www.miljostatus.no/tema/stoy/stillheit-i-naturen/ Side 2 / 5

Å oppleve stillheita er ein viktig motivasjon for å dra ut i naturen for mange. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Naturen kan imidlertid også laga lyd som denne spettmeisen. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no TILSTAND Stillheit ein viktig kvalitet «Det er så stille at du kan høyre mange lydar.» Denne utsegna grip tak i kva stillheita i naturen er. Det inneber fråvær av støy det vil seie menneskeskapt lyd. Eit miljø treng altså ikkje vere heilt stille, men menneskeskapte lydar må vere fråverande eller så lågmælte at du kan høyre lydane i naturen. Vi kan finne ut kvar stillheita i naturen er, ved å måle og berekne i kva grad og i kva område det er menneskeskapt lyd. http://www.miljostatus.no/tema/stoy/stillheit-i-naturen/ Side 3 / 5

Opplevinga av stillheit er subjektiv. Nokre liker lydar som andre ser på som støy. I tillegg kan visuell og annan påverknad verke inn på opplevinga av stillheit, fred og ro. Det gjeld òg motsett det er dokumentert at støy kan påverke opplevinga av landskapet i negativ retning. Norsk forening mot støy har laga videodokumentasjonen LYDSPOR, som formidlar kontrasten mellom naturlydar og menneskeskapt lyd. Kvifor stillheit er viktig Høvet til å oppleve stillheita i naturen er viktig for mange, både der dei bur, og der dei ferdast i kvardagen og på fritida. Nærmiljøet og friluftsområda blir brukte til å kople av frå ein kvardag med mykje støy. Dei gir oss rekreasjon og avkopling, og vi stressar ned. Studiar viser at natur og naturlege sanseinntrykk påverkar helsa positivt og gir energi, i motsetning til menneskeskapte sanseinntrykk, som krev energi og gjer oss mentalt trøytte. Fleire forskingsarbeid viser òg at høvet til å oppleve stillheit og ro og til å sleppe unna stress og mas er svært viktig for helsa og trivselen til mange. Å oppleve stillheit og ro er blant dei viktigaste årsakene til at folk går på tur og driv med andre former for friluftsliv. For turistar som kjem til Noreg, er stillheita ein viktig kvalitet, og ho er dermed ein ressurs for turistnæringa òg. Vi må derfor verne om og forvalte henne. PÅVIRKNING Stadig meir støy frå fleire kantar Stadig meir støy frå fleire kantar truar stillheita i naturen. Det blir fleire køyretøy og fartøy og fleire dispensasjonar til motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Samtidig aukar biltrafikken, og utbygginga av vegar fører støy til nye område. I tillegg er det eit generelt utbyggingspress i kommunane. Den sivile luftfarten aukar. Kraftlinjer og vindmøller påverkar landskap i stadig nye område. Fleire støyande produkt som grasklipparar og snøfresarar blir brukte. Samtidig blir stadig nye naturområde bygde ned, slik at arealet med inngrepsfrie naturområde blir mindre. Vi veit mykje om negative helseeffektar av støy. Vi veit at relativt høge støynivå kan vere både direkte helseskadelege og føre til irritasjon og plage i og ved bustader. Vi veit òg at stillheit og tilgang til stille område kan dempe støyplager, og at det er ein samanheng mellom kor mykje vi blir utsette for stillheit og støy, og kor mykje vi blir plaga totalt sett. Kunnskapen om plager ved lågare støynivå og utanfor utbygde område er likevel mangelfull. TILTAK Behov for meir kunnskap om verdien av stillheita i naturen Mykje tyder på at vi enno har område i Noreg der det er mogleg å oppleve stillheit, men at vi har få naturområde der menneskeskapte lydar er heilt fråverande over lengre tid. Dette veit vi for lite om. I tillegg er omfanget av støyplager i parkar, friluftsområde og andre naturområde lite undersøkt. For å kunne ta vare på stillheita i naturen er det nødvendig å hindre at støyomfanget aukar, og helst redusere det. Det er òg nødvendig å kartleggje kvar det er stille område og støy i kommunane. Ei samla kartlegging av støykjelder og støysoner kan vere ein mogleg veg for å finne fram til kvar ein har område som er stille eller har mindre støy enn omkringliggjande område. Det er behov for meir kunnskap om verdien av stillheita i naturen og om høvet til å oppleve stillheita i naturen. Når vi veit kvar det er mogleg å oppleve stillheit, kan vi gjere tiltak for å verne og forvalte desse områda. Då vil det òg vere mogleg å skape nye, større og stillare område. Kommuner som har utarbeidd eller er i gang med å utarbeide handlingsplanar mot støy har i samband med dette også arbeidd med å kartlegge stille område. Dei har i nokon grad utvikla metodikk for slik kartlegging. Dette gjeld dei største byane i landet og i hovudsak område inne i byane. http://www.miljostatus.no/tema/stoy/stillheit-i-naturen/ Side 4 / 5

http://www.miljostatus.no/tema/stoy/stillheit-i-naturen/ Side 5 / 5