Høring - NOU 2016: 22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping

Nærings- og fiskeridepartementet Kongens gate 8 0153 Oslo postmottak@nfd.dep.no Oslo, 9. januar 2017 Deres ref: 16/5493 Vår ref: BB/RB Høring - NOU 2016: 22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping Det vises til høring om forenkling av aksjelovene av 24. oktober 2016. Ekspertutvalget har etter vår oppfatning gjort en god jobb og kommet med en rekke forslag som vil bety vesentlige forenklinger og reduserte kostnader for næringslivet. Samtidig har utvalget kommet frem til løsninger som ivaretar nødvendige avveininger mellom ulike hensyn og forskjellige brukergruppers behov. Utvalget har på de fleste punkter gjennomført omfattende drøftelser og har gode faglige begrunnelser for sine forslag. Ekspertutvalget har også gjort anslag på hva forslagene vil bety i reduserte kostnader for næringslivet. Teknikken for å anslå kostnadsreduksjonene varierer fra detaljerte beregninger på enkelte områder, til mer synsing på andre områder. Etter vår oppfatning er kostnadsbesparelsene utvalget har beregnet trolig vesentlig større enn det som fremkommer av utredningen. Revisorforeningen støtter i all hovedsak de forenklinger som foreslås innført. Kapittel 5 Elektroniske løsninger Vi støtter utvalgets vurderinger om å åpne for flere elektroniske løsninger. Vi er enig i at det ikke er grunn til å videreføre kravet om at selskapsdokumentasjon må være papirbasert. Det vil si at protokoller fra generalforsamling og styremøter skal kunne oppbevares elektronisk. Vi er også enig i at det åpnes opp for elektroniske signaturer. Vi mener det er fornuftig at det ikke stilles detaljerte krav til autentiserings- og sikkerhetsmekanismer i de systemer selskapene benytter, dette må være opp til selskapene selv å vurdere. Vi støtter utvalgets vurderinger for å åpne for økt bruk av elektronisk kommunikasjon. Vi mener også det burde vært ytterligere presisert at for eksempel SMS og annen skriftlig kommunikasjon via telefon, er elektronisk kommunikasjon. Kapittel 6 Stiftelse av aksjeselskap Vi støtter utvalgets vurderinger i pkt 6.5.2.1 om at det innenfor gjeldende regelverk er mulig å foreta stiftelse og registrering på samme tidspunkt. Det bør derfor utvikles en teknisk løsning hvor elektronisk stiftelse og registrering av aksjeselskaper foretas i én operasjon. Vi har påpekt og anbefalt flere ganger ovenfor Altinn at det bør etableres en slik løsning. Etter det vi forstår jobbes det nå med en konkret løsning som vil bli presentert våren 2017. Dette vil bety en vesentlig forenkling ved etablering, noe som er spesielt viktig for små aksjeselskaper. Postboks 2914 Solli 0230 OSLO Henrik Ibsens gate 100 Telefon: 23 36 52 00

Vi støtter også utvalgets anbefaling om at departementet bør arbeide videre med en vurdering av om stiftelses- og registreringstidspunktet også formelt kan være sammenfallende. Vi slutter oss for øvrig til utvalgets vurderinger i dette kapittelet. Kapittel 7 Kapitalreglene Åpningsbalanse og mellombalanse Vi er enig i at det ikke er nødvendig å utarbeide en åpningsbalanse for å få et forsvarlig grunnlag for å vurdere en stiftelse, fusjon eller fisjon. Vi støtter derfor opphevelse av kravet om åpningsbalanse ved stiftelse ( 2-8) og utkast til åpningsbalanse ved fusjon ( 13-6) og fisjon ( 14-4). Vi har også i høringen til NOU 2016: 11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv., støttet flertallet i dette utvalgets forslag om å oppheve kravet til åpningsbalanser. Vi er enig med flertallet i Regnskapslovutvalget at åpningsbalansen ikke er et godt hjelpemiddel for å utføre skattemessig kontroll ved fusjon og fisjon. Vi mener som Regnskapslovutvalget at skattemyndighetene i den grad de ikke får tilstrekkelig informasjon gjennom obligatoriske opplysninger i selvangivelse og årsregnskap, bør det innføres opplysningsplikt som er direkte målrettet mot det skattemyndighetene ønsker å kontrollere. Formålet med aksjelovenes krav til utarbeidelse av åpningsbalanser er at åpningsbalansen skal gi nyttig informasjon til stiftere og aksjeeiere når de skal ta stilling til stiftelse, fusjon, fisjon eller omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Vi deler Regnskapslovutvalgets inntrykk av at nytteverdien av åpningsbalansene ut over det som er tilgjengelig i andre kilder synes å være svært begrenset, og at kravet derfor uansett bør fjernes. Forskuddsbetalt aksjekapital Vi støtter forslaget om adgang til å innbetale aksjekapital på forskudd. Dette forslaget vil forenkle prosessen ved kapitalforhøyelser for aksjeselskapene. I tillegg vil dette kunne forenkle stiftelsesprosessen, selv om vi i dag erfarer at det på grunn av hvitvaskingsregelverket er vanskelig å få åpnet bankkonto uten å kunne presentere et signert stiftelsesdokument. Aksjelovens regler om utbytte og utdelinger ved kapitalnedsettelser Ved endringen av aksjelovens regler om utdelinger av utbytte og kapitalnedsettelse fra 1. juli 2013, fikk noen av reglene en uheldig teknisk utforming som kan gjøre det vanskelig å gjennomføre utdelinger og disposisjoner som ligger innenfor det som burde være utbytteeller utdelingsgrunnlaget. Aksjeloven bør derfor endres eller klargjøres på disse punktene. 1. Virkningen av forutgående kapitalforhøyelser for utbytteutdelinger Ved lovvedtak 9. mai 2014 ble aksjeloven 8-1 tredje ledd endret slik at det ble presisert at eventuelle kapitalnedsettelser med utdeling til aksjeeierne kommer til fradrag i utbyttegrunnlaget. Slik ordlyden var utformet før lovendringen kunne loven leses slik at en kapitalnedsettelse med utbetaling til aksjeeierne øker utbyttegrunnlaget, noe som selvfølgelig ikke hadde vært hensikten da de nye utbyttereglene ble innført i 2013. Postboks 2914 Solli 0230 OSLO Henrik Ibsens gate 100 Telefon: 23 36 52 00 2

Loven fikk en tilsvarende virkning ved kapitalforhøyelse med innbetaling fra aksjeeierne, bare motsatt vei. Slik loven er utformet vil en kapitalforhøyelse med innbetaling redusere utbyttegrunnlaget, noe som åpenbart ikke kan ha vært hensikten. Dessverre ble ikke denne situasjon løst ved lovendringen i mai 2014. I Prop. 36 L (2013-2014) pkt. 3.16 uttalte departementet at «i et slikt tilfelle er det en konsekvens av lovens system at selskapet vil måtte gjøre bruk av en mellombalanse». Dette er ikke en tilfredsstillende løsning. Å utarbeide en mellombalanse kan være både en stor og kostbar oppgave og fremstår som helt unødvendig i en situasjon som dette. Vi vil derfor sterkt argumentere for at denne utilsiktede virkningen av lovendringen i 2013 bør løses ved lovendring. Dette kan enkelt gjøres ved f.eks. å innta et nytt siste punktum i aksjeloven 8-1 første ledd som kan lyde: «Det ses bort fra forhøyelse av aksjekapitalen med innbetaling fra aksjeeierne etter balansedagen». 2. Kapitalnedsettelser og den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet Ved endringene i aksjeloven som ble vedtatt etter forslagene i Prop. 111 L (2012-2013) om Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger), uttalte departementet under punkt 5.7.4 at hovedprinsippene etter 12-2 annet ledd og 12-6 bør videreføres. Det var imidlertid nødvendig å gjøre noen endringer for å samordne bestemmelsen i 12-2 annet ledd med endringene i utbyttereglene og de nye reglene om mellombalanse. Ordlyden i bestemmelsen har fått en noe uheldig utforming. Et av formålene med lovendringen fra 1. juli 2013 var at man skulle kunne ta hensyn til kapitalforhøyelser etter balansedagen som grunnlag for blant annet fisjoner. Lovendringen ga imidlertid noen utilsiktede virkninger som departementet bør rydde opp i ved denne lovrevisjonen. Det gjelder: a) En kapitalforhøyelse med innbetaling etter balansedagen vil redusere grunnlaget for å gjennomføre kapitalnedsettelser til utdeling eller overføring til fond. Dette gjelder blant annet fisjon, kapitalnedsettelse med utbetaling til aksjeeierne og kapitalnedsettelse med overføring til annen egenkapital. b) Tatt på ordet kan bestemmelsen leses slik at man skal måle gjenværende egenkapital (netto eiendeler) etter nedsettelsen og sammenholde den med aksjekapitalen før nedsettelsen. Dette ville gi temmelig meningsløse resultater. c) Etter lovendringen er det blitt usikkert om man kan gjennomføre én kapitalnedsettelse som kan dekke flere av de formålene som er angitt i aksjeloven 12-1 første ledd, f.eks. kapitalnedsettelse til dekning av tap med samtidig nedsettelse av aksjekapitalen til utbetaling eller fisjon. Disse forholdene skyldes at beregningen av netto eiendeler skal foretas på grunnlag av balansen i sist godkjente regnskap, samtidig som det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn. a) Den utilsiktede virkningen av en kapitalforhøyelse med innbetaling bør kunne løses på samme måte som vi ga uttrykk for i kommentaren til den tilsvarende regelen for utbytteutdelinger. b) Ved kapitalnedsettelser med utbetalinger må det være riktig å måle netto eiendeler mot den gjenværende aksjekapitalen etter nedsettelsen. Vi antar en slik fortolkning Postboks 2914 Solli 0230 OSLO Henrik Ibsens gate 100 Telefon: 23 36 52 00 3

må kunne forsvares innenfor dagens lovtekst, men vi mener dette bør fremgå klarere av loven. c) Når det gjelder spørsmålet om adgangen til å gjennomføre kapitalnedsettelse mot tap med samtidig vedtak om fisjon, utbetaling eller overføring til annen egenkapital, bunner problemet i at det ikke er netto eiendeler i den sist godkjente balansen som dekker aksjekapitalen. Også her bør man kunne ta hensyn til den gjenværende aksjekapitalen etter begge nedsettelsene. Vi anser imidlertid dette som en mer usikker fortolkning der det ikke foreligger udekket tap i den sist godkjente balansen og ber derfor departementet kommentere dette særskilt. Forslag til endret lovtekst: 12-2. (2) Beslutning som nevnt i 12-1 første ledd nr 2 og 3 kan ikke gjelde større beløp enn at selskapet etter nedsettingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets gjenværende aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter 3-2 og 3-3. Beregningen av gjenværende netto eiendeler skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap. Beregningen av gjenværende aksjekapital skal foretas på grunnlag av den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet. Det ses bort fra forhøyelse av aksjekapitalen med innbetaling etter balansedagen. 8-1 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende. Beregningen kan også foretas på grunnlag av en mellombalanse som er utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap og godkjent av generalforsamlingen. Mellombalansens balansedag kan ikke ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen det treffes beslutning om kapitalnedsetting. Unntak fra redegjørelse ved skattefri omdanning Utredningen foreslår å forenkle reglene for skattefri omdanning ved å lovfeste et unntak fra redegjørelse etter aksjeloven 2-6 forutsatt at det foreligger et årsregnskap som er revidert etter reglene for mellombalanser. En konsekvens av forslaget vil være at det ikke vil være noen frist for verdsettelse av innskuddet utover det som følger av skattereglene, normalt 1. januar i omdanningsåret. Vi er enig i at det er stort behov for forenklinger i reglene om redegjørelse ved skattefri omdanning. Særlig gjelder dette reglene om tidspunkt for verdsettelse. Vi er imidlertid redd utvalgets forslag ikke vil ha noen reell forenklingseffekt så lenge det foreslås at unntak bare skal gjelde der det foreligger et årsregnskap. Vi antar at man her mener årsregnskap slik dette er definert i regnskapsloven. Vår erfaring er at enkeltpersonforetak eller deltakerlignede selskaper som skal omdannes til aksjeselskap bare unntaksvis har utarbeidet et årsregnskap. De aller fleste har bare ført skatteregnskap/næringsoppgave. Skal man oppnå noen forenkling må man derfor gi et generelt unntak fra tidspunkt for verdsettelse i de tilfeller det er ført et skatteregnskap for virksomheten for siste inntektsår og at dette skatteregnskapets balanse kan brukes som grunnlag for en skattefri omdanning. Kapittel 8 Aksjeselskapers organisasjon Vi støtter forslaget om at styret kan beslutte å avholde generalforsamlingen elektronisk. En slik forenkling er i tråd med tiden og vil være en vesentlig forenkling for aksjeselskapene. Vi er også enig i at en aksjeeier bør ha rett til å delta elektronisk på generalforsamlingen og at styret må ha en «saklig grunn» for å kunne nekte en slik deltakelse. Det er klart at denne forenklingen vil gi økt fleksibilitet for næringslivet. Postboks 2914 Solli 0230 OSLO Henrik Ibsens gate 100 Telefon: 23 36 52 00 4

Vi støtter muligheten for at aksjeeiere skal kunne avgi forhåndsstemme. Vi mener imidlertid at det bør åpnes for en generell adgang til å avgi forhåndsstemme, ikke bare ved vedtektsendringer. Vi er imidlertid enig i at økte muligheter for å delta elektronisk i møte vil redusere behovet for å forhåndsstemme. Kapittel 9 Selskapsorganenes kompetanse i aksjeselskaper hvor alle aksjonærer er styremedlemmer Et av de viktigste forenklingstiltakene utvalget foreslår, er å forenkle de formelle reglene for hva som skal behandles i styret forut for behandling i generalforsamlingen for selskaper hvor samtlige aksjeeiere er styremedlemmer. Vi støtter forslagene om endringer i selskapsorganenes kompetanse hvor alle aksjeeiere er styremedlemmer. Basert på våre erfaringer vil den årlige kostnadsbesparelsen for denne forenklingen være betydelig høyere enn hva utvalget selv har anslått. Arbeidet med å lage innkallinger, saksdokumenter, protokoller og hente inn signaturer for styremøter er i mange tilfeller et ressurskrevende arbeid. Det er foreslått en forenkling som eksplisitt åpner for at revisjonsberetningen kan være styret i hende med en kortere frist enn to uker. Vi mener tilsvarende presisering burde gjøres i ASL 5-5 tredje ledd som krever at revisjonsberetningen skal sendes ut senest en uke før generalforsamlingen. Vi foreslår følgende presisering i ASL 5-5 tredje ledd: «Årsregnskapet skal senest en uke før generalforsamlingen sendes..., med mindre aksjeeierne samtykker til en kortere frist. En slik presisering vil også fjerne uklarheter rundt forenklingsforslaget i ASL 5-1a som åpner for generalforsamling uten forutgående styremøte. Dersom dokumentene fra styret må sendes en uke i forkant vil dette vanskeliggjøre en slik forenklet gjennomføring Revisjonsberetning ved generalforsamling uten forutgående styrebehandling Det følger av aksjeloven 7-4 at revisor for hvert regnskapsår skal avgi revisjonsberetning til generalforsamlingen. Revisor skal avgi sin beretning uten unødig opphold etter styrets endelige behandling av årsregnskapet. Dersom revisor finner at regnskapet ikke bør fastsettes slik det foreligger, skal dette angis særskilt som en anbefaling til generalforsamlingen, revisorloven 5-6 sjette. ledd. Beretningen vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Den viktige forenklingen som foreslås i 5-1a om behandling i generalforsamlingen uten forutgående styrebehandling, medfører imidlertid behov for justering av reglene for når og hvordan revisjonsberetningen avgis. Vi og utvalget legger til grunn at styrets medlemmer fortsatt skal signere årsregnskap og eventuell årsberetning. Etter forslagets 7-4 annet punktum, kan revisjonsberetningen være styret i hende med en kortere frist enn to uker før generalforsamlingen. Etter forslagets 5-5 tredje ledd skal årsregnskapet og årsberetningen dog sendes aksjeeier senest en uke før generalforsamlingen. Hvor generalforsamling holdes uten forutgående styrebehandling, og hvor styret i samme møte vedtar årsregnskapet, må det avklares når revisor skal avgi revisjonsberetning til årsregnskapet. I praksis vil revisor ha revidert og konkludert basert på et utkast til årsregnskap. Resultatet av revisjonen vil da normalt være kommunisert til selskapets styre og ledelse. Om årsregnskapet fastsettes som det utsendte utkastet og underskrives av styret, vil revisjonsberetningen raskt kunne avgis. Postboks 2914 Solli 0230 OSLO Henrik Ibsens gate 100 Telefon: 23 36 52 00 5

Etter gjeldende regler vil revisjonsberetningen ikke kunne avgis før revisor vet at årsregnskapet er vedtatt av styret og at ingen styremedlemmer har innvendinger mot det. Det vil derfor ikke være mulig å avgi og sende en revisjonsberetning knyttet til et årsregnskap som ikke er vedtatt til generalforsamlingen (aksjeeierne). Vi mener at dette kan løses på følgende måte: Revisjonsberetningen stiles fortsatt til generalforsamlingen. Det lovreguleres at dersom generalforsamlingen avholdes uten forutgående styrebehandling, så skal revisor forut for generalforsamlingen utstede et utkast til revisjonsberetning knyttet til et utkast til årsregnskap. Utkastet til revisjonsberetning sendes aksjeeierne sammen med forslaget til årsregnskap. Den endelige revisjonsberetningen vil da avgis og bli tilgjengelig for aksjeeierne etter at generalforsamlingen er avholdt. Kapittel 10 Aksjeselskaper med en eier og enestyre Vi støtter utvalgets vurderinger i kapittel 9 også skal gjelde for selskaper med én eier som også er enestyre. Kapittel 11 Styrets handleplikt Vi støtter utvalgets vurderinger og forslag om å fjerne styrets handleplikt ved tap av halve aksjekapitalen. Det er ikke hensiktsmessig med et slikt krav når aksjekapitalen er kr 30 000 eller lavere. I tillegg er det foreslått at generalforsamlingen kun skal innkalles dersom tiltakene styret planlegger forutsetter behandling i generalforsamlingen. Dette er fornuftig, og vi er enig i at det i andre tilfeller er tilstrekkelig med melding til aksjeeierne om de tiltak styret har iverksatt. Kapittel 12 Avtaler mellom selskapet og aksjonærer eller medlemmer av styre mv. Vi støtter utvalgets forslag om å erstatte gjeldende 3-8 med opplysningsplikt kombinert med forslaget til nye noteopplysninger som foreslått av Regnskapslovutvalget i NOU 2016: 11. Dette vil gi meget betydelig innsparinger for næringslivet. Kapittel 13 Revisor og revisjon Utvalget har gjort en grundig og balansert vurdering av mulige konsekvenser ved en eventuell endring av gjeldende terskelverdier for revisjonsplikt. Det er gjennomført omfattende og konkrete beregninger på hvilke typer selskaper som vil bli omfattet av en endring og hvilke negative samfunnsmessige konsekvenser en slik endring vil kunne få.. Utvalget har i sine vurderinger spesielt lagt vekt på hensynet til skattekontrollen, som ut fra utvalgets analyse vil kunne bli vesentlig svekket ved en endring av revisjonspliktgrensene. Denne vurderingen underbygges også av den svenske Ekobrottsmyndighetens rapport fra juni 2016 om «Effekter på den ekonomiska brottsligheten efter avskaffandet av revisionsplikten för mindre aktiebolag». Revisjonsplikten Vi støtter således at gjeldende terskelverdier for revisjonsplikten beholdes. Disse grensene brukes også i andre sammenhenger knyttet til regnskaps- og revisjonsplikt. Postboks 2914 Solli 0230 OSLO Henrik Ibsens gate 100 Telefon: 23 36 52 00 6

Konsernforhold Utvalget foreslår at også morselskaper i konsern hvor konsernet totalt ikke overstiger terskelverdiene, skal kunne velge bort revisjon. Begrunnelsen for at morselskap i konsern ved lovendringen i 2011 ikke fikk anledning til å fravelge revisjon, var usikkerhet knyttet til om det ville gi en tilfredsstillende løsning for kontrollbehovet for konserninterne transaksjoner. Det vil kunne være ulike skattemessige utfordringer knyttet til transaksjoner mellom konsernselskaper som igjen bør påvirke skattemyndighetenes prioriteringer dersom revisjonsplikten for morselskaper i små konsern blir fjernet. 5-5 Ordinær generalforsamling Morselskap og revisjonsplikt Vi støtter at generalforsamlingen må gjøre en årlig vurdering av om terskelverdiene for konsernet er overskredet. Vi mener derimot at ordlyden som er valgt i 5-5 (2) punkt 5, er uheldig. Bestemmelsen kan leses som at alle aksjeselskaper alltid skal behandle og avgjøre revisjonsplikten ut fra terskelverdiene for det samlede konsernet. Dette kravet bør avgrenses til bare å gjelde morselskap i konsern som har valgt bort revisjon. Forslag til ny tekst i ASL 5-5 annet ledd punkt 5: «om morselskap som har unnlatt revisjon etter 7-6 fortsatt er under terskelverdiene for det samlede konsernet, jf 7-6 (3).» Beslutning om revisjon Vi er enig i at det vil være en bedre løsning at stiftelsesmøtet beslutter om et aksjeselskap skal ha revisjon og således velger revisor ved stiftelsen. Tilsvarende at det skal være generalforsamlingen som velger bort revisjon med flertall som for vedtektsendringer dersom kriteriene for dette er oppfylt. Særattestasjoner Utvalget har etter vår oppfatning gjort en grundig og balansert vurdering av behovet for kontroll ved gjennomføring av ulike typer egenkapitaltransaksjoner. Utvalgets utredning gir et godt grunnlag for å ta stilling til hvilke redegjørelser ol som bør bekreftes av en uavhengig revisor. Vi slutter oss fullt ut til utvalgets vurderinger på dette punktet. For flere typer transaksjoner bortfaller kravet til en uavhengig bekreftelse. Dette mener vi ut fra en totalvurdering er forsvarlige forslag. Vi understreker også utvalgets vurdering av at når det skal gis en attestasjon på redegjørelser o.l. ved gjennomføring av egenkapitaltransaksjoner, så må attestasjonen gis av noen som er uavhengige i henhold til klare lovkrav på hva som menes med uavhengighet. Dersom kravet til uavhengighet ikke skulle vært opprettholdt, så mener vi at det ville vært en bedre løsning å fjerne lovkrav om attestasjoner. Etter gjeldende regler skal revisor bekrefte at selskapet har mottatt aksjeinnskuddet. Banker som mottar innbetalingen, kan også bekrefte innbetalingen. Vi har ingen innvendinger mot utvalgets forslag om at alle innskudd nå skal kunne bekreftes av enten revisor, finansforetak eller advokat. Kapittel 14 Oppløsning og avvikling Vi mener utvalgets forslag om forenklinger rundt oppløsning og avvikling er hensiktsmessige. Spesielt støtter vi forslaget om å fjerne kravet til utarbeidelse av en fortegnelse over selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser, og gjøre opp en balanse med henblikk på Postboks 2914 Solli 0230 OSLO Henrik Ibsens gate 100 Telefon: 23 36 52 00 7

avviklingen. I tillegg støtter vi forslaget om at det sittende styre kan fortsette som avviklingsstyre om ikke annet er bestemt. Kapittel 15 Øvrige temaer Vi forstår at utvalget har vurdert flere temaer utover det som er behandlet i utredningen. Vi mener det fortsatt er rom for forenklinger på flere områder i aksjeloven enn det utvalget har tatt opp. Vi ber derfor departementet arbeide videre med forenklinger i aksjelovgivningen. Vi bidrar gjerne i dette arbeidet. Enkelte kommentarer til spesifikke paragrafer Vi har i tillegg følgende kommentarer til de foreslåtte endringer: 2-6 Redegjørelse om aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger og særskilte rettigheter 2-6 første ledd nr 4. er den eneste bestemmelsen som fortsatt nevner overkurs i aksjeloven. Vi foreslår at begrepet fjernes også fra denne bestemmelsen. 2-6 (1) 4. «svarer til det avtalte vederlaget, herunder pålydende av de aksjer som skal utstedes som vederlag, med tillegg av eventuell overkurs.» Endres til «svarer til det avtalte aksjeinnskuddet.» 2-18 Melding av selskapet til Foretaksregisteret og 2-19 Ansvar for melding om innbetalt aksjekapital Utvalget uttaler i pkt 13.4.5.3 at «Utvalget foreslår at det ved stiftelse av aksjeselskaper hvor innskuddet utelukkende gjøres med penger, ikke skal stilles krav om en uavhengig bekreftelse av innskuddet hvis det samlede aksjeinnskuddet og eventuell overkurs ikke overstiger 100 000 kroner. I slike tilfeller bør det være tilstrekkelig med opplysning fra styret om at innskuddet er ytt fullt ut», Vi støtter utvalgets forslag, men kan ikke se at den foreslåtte lovteksten gir styret et ansvar for aksjeinnskuddet. Tvert imot kan en slik bekreftelse i praksis unnlates. Dersom utvalgets intensjon skal oppfylles, må lovteksten justeres. Utvalget ser for seg at det skal gjøres en avkrysning for mottak av innskudd i registermeldingen. Ansvarsforholdet ved en slik løsning er uklart. ASL 2-19 indikerer i dag at styret har et solidaransvar for innskuddet, men både Bråthen 1 og Aarbakke 2 mener at ansvaret er begrenset til den/de som undertegner på meldingen. Det er tilstrekkelig at kun en signaturberettiget underskriver registermeldingen. Andre styremedlemmer kan vedlegge en villighetserklæring. Det vil kunne forekomme situasjoner hvor for eksempel en signaturberettiget signerer meldingen og at det kun vedlegges villighetserklæringer for de øvrige styremedlemmene. Dersom det er slik at styret har et ansvar/solidaransvar for aksjeinnskuddet, mener vi det burde kommet klarere frem av lovteksten. Dersom styret ikke skal ha et slikt ansvar, er vi enig i de formuleringer som er valgt. 1 Gyldendal Rettsdata note 222 til Aksjeloven 2 Aksjeloven og allmennaksjeloven kommentarutgave 3. utgave side 155 Postboks 2914 Solli 0230 OSLO Henrik Ibsens gate 100 Telefon: 23 36 52 00 8

Alternativt forslag til lovtekst 2-19 (1): «Revisor, finansforetak eller advokat som har avgitt bekreftelse etter 2-18 annet ledd samt styrets medlemmer, er solidarisk ansvarlig for det som måtte mangle av aksjeinnskudd som registreres som innbetalt i Foretaksregisteret.» 2-18 Melding av selskapet til Foretaksregisteret og 10-9 Melding til Foretaksregisteret Gjeldende aksjelov åpner for at «finansforetak» kan bekrefte innskudd i penger. Utvalget foreslår å endre ordlyden til «finansinstitusjoner». Vi kan ikke se at forslaget er begrunnet. Vi foreslår å beholde «finansforetak» som er definert i Lov om finansforetak og finanskonsern. Vi kan ikke finne tilsvarende definisjon av «finansinstitusjon» bortsett fra i den opphevede loven - Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven). 3-1 Aksjekapital Utvalget foreslår at minstekravet til aksjekapital skal være 1 krone. Utvalget har som forutsetning «at det opprettes bankkonto i selskapets navn, noe som i seg selv kan være en form for «seriøsitetssperre». Vi er enig i at en slik forutsetning bør ligge til grunn, men det fremkommer ikke av aksjelovens kapitel 2 i dag at innskudd i penger må gjøres til en bankkonto. Vi foreslår at det tas inn en referanse til asl 10-13 (1) eller teksten i asl 10-13 (1) kopieres inn i asl 2-18. 3-8 Melding om avtaler mellom selskapet og aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse mv Vi støtter de endringene som er foreslått og er enig i at dette er en forenkling. Setning nummer 1 og 2 i første ledd spesifiserer to terskelverdier for når melding kan unnlates. Vi mener det hadde vært en klar fordel om de to setningene hadde brukt samme ordlyd om det som skal måles mot de to terskelverdiene dersom det er meningen. En låneavtale kan for eksempel ha en virkelig verdi på 60 000 kroner mens transaksjonen nominelt er kr 550 000. For å gjøre det tydelig at det er den virkelige verdien man skal måle mot i begge tilfeller, foreslår vi følgende tekst i ASL 3-8 første ledd andre setning: «Det kreves ikke melding der selskapets ytelse har en virkelig verdi som er lavere enn 500 000 kroner.». Vi mener også det er en fordel om 3-8 hadde stadfestet ansvaret for en slik melding. Slik den står nå kan det være uklart om ansvaret påhviler aksjeeier, selskapet, styret eventuelt andre. Vi foreslår følgende endring i ASL 3-8 (1) «skal det styret straks gis melding til samtlige aksjeeiere» 4-5 Krav til aksjeeierbok Når det gjelder aksjeloven 4-5 om aksjeeierboken, viser vi til det pågående arbeidet i Nærings- og fiskeridepartementet med å opprette et aksjeeierregister i offentlig regi. Hensikten er å etablere en offentlig løsning med informasjon som sikrer større åpenhet om eiere i aksjeselskaper. Vi forutsetter at opplysningene i dette aksjeeierregisteret skal være offentlig tilgjengelig for allmennheten. Når registeret er etablert mener vi behovet for en egen aksjeeierbok i selskapet blir borte og at selskapene bør kunne basere seg på det offentlige aksjeeierregisteret. 4-24 Rett til å tre ut av selskapet Vi støtter forslaget om å fjerne bekreftelse av kapitaldekning. Det ser imidlertid ut til at det er skjedd en glipp på side 216 hvor det foreslås at 4-24 fjerde ledd fjerde punktum slettes. Vi vil bemerke at det aktuelle avsnittet kun har tre punktum og det er det tredje som skal slettes. Det finnes da heller ikke noe femte punktum å flytte til fjerde. Postboks 2914 Solli 0230 OSLO Henrik Ibsens gate 100 Telefon: 23 36 52 00 9

5-5 Årsregnskap, årsberetning, konsernberetning og konsernberetning Lovforslaget i NOU 2015: 10 (Regnskapslovutvalget), legger opp til å skille årsregnskapet (tidligere selskapsregnskapet) og konsernregnskapet. Aksjeloven 5-5 annet ledd nr. 1 viser bare til årsregnskapet og årsberetningen: «På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres: Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder utdeling av utbytte». I NOU 2016: 22 pkt. 15.5 synes aksjelovutvalget å legge til grunn at eventuelt konsernregnskap og konsernårsberetning også skal godkjennes av en generalforsamling, men aksjelovutvalget har ikke utarbeidet forslag til endringer i aksjelovgivningen. Vi ber departementet klargjøre dette i lovforslaget. 5-7 Forenklet generalforsamling I likhet med utvalget har vi fått flere tilbakemeldinger om at kravet til samtykke fra samtlige aksjeeiere har medført at ordningen med forenklet generalforsamling oppleves som lite praktisk i selskaper med flere aksjeeiere. Det vil selvfølgelig hjelpe dersom det klargjøres at med samtykke forstås at ingen aksjeeiere motsetter seg at generalforsamlingen gjennomføres som en forenklet generalforsamling. Utvalget foreslår å justere lovteksten fra dagens krav om at samtlige aksjeeiere må samtykke til et krav om at samtlige aksjeeiere må være enige. Vi mener kravet til at «samtlige aksjeeiere er enige om» kunne vært erstattet med «ingen aksjeeiere motsetter seg dette». 7-5a (ny paragraf fra revisorloven om møte med revisor) Etter revisorloven 2-3 skal styret hvert år ha et møte med revisor uten at noen fra den daglige ledelsen er til stede. Formålet med møtet skal være at styret og revisor drøfter regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderingene den daglige ledelsen har gjort, samt andre forhold som revisor mener styret bør informeres om. Kravet gjelder ikke for små foretak. Revisorforeningen slutter seg til utvalgets forslag om at møtet skal kunne holdes som et fysisk eller elektronisk møte og om at revisor skal kunne delta elektronisk. Dette er en selskapsrettslig bestemmelse. Revisorforeningen er derfor enig med utvalget i at den bør tas inn i aksjeloven og allmennaksjeloven. Vi mener at det også bør gjøres i de andre aktuelle selskapsrettslige lovene. Bestemmelsen bør således tas ut av revisorloven. Vi mener at kravet om årlig møte med revisor, er dårlig egnet for bruk i regnskapspliktige filialer av utenlandske foretak. Dette er ikke egne foretak med egne selskapsorganer, slik dette kravet tar sikte på. Det at noen få filialer har et eget styre, endrer etter vår oppfatning ikke på det. Vi mener derfor at krav om årlig møte med revisor derfor ikke bør videreføres for utenlandske filialer. Revisor- og regnskapsførerlovutvalget utreder for tiden ny revisorlov (frist 31. mars 2017). Kravet om årlig møte med revisor i andre foretak enn aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, vil også måtte komme til å vurderes i den forbindelse. 7-6 Fullmakt til å unnlate revisjon I 7-6 fjerde ledd gis aksjeeiere mulighet til å kreve at «det påfølgende regnskapsår revideres». En språklig forståelse av «påfølgende» vil være at dersom kravet blir fremsatt januar 2018, er det påfølgende regnskapsåret 2019 som da avlegges en gang i 2020. Vi mener det er en fordel om «påfølgende» erstattes med «inneværende» for å redusere ventetiden når et slikt krav blir fremsatt. Postboks 2914 Solli 0230 OSLO Henrik Ibsens gate 100 Telefon: 23 36 52 00 10

Om vårt forslag ikke blir fulgt opp, bør konsekvensen av at en slik beslutning skal meldes «straks» til Foretaksregisteret, vurderes nærmere. Om vi viderefører eksempelet ovenfor, kan det tenkes at årsregnskapet for 2017 ikke er innsendt i januar 2018. Om det meldes at selskapet er revisjonspliktig i løpet av januar 2018, vil Regnskapsregisteret nekte å registrere regnskapet for 2017 dersom det ikke foreligger revisjonsberetning. Tilsvarende vil gjelde når årsregnskapet for 2018 sendes inn. 8-1 Hva som kan deles ut som utbytte Det er foreslått at det skal gjøres fradrag for «balanseførte egne utviklingsutgifter». Vi mener begrepet «egne» skaper usikkerhet og ikke gir noen ytterligere avgrensning. Regnskapsdirektivet artikkel 12 nr 11 tredje ledd, sier at «dersom nasjonal lovgivning tillater at utviklingskostnader tas med under «eiendeler» skal medlemsstatene kreve at det ikke finner sted noen utdeling av utbytte med mindre midlene som er tilgjengelige for utdeling og overføringer fra tidligere år minst tilsvarer ikke-avskrevne kostnader». Regnskapsdirektivet har ikke med en avgrensning mot «egne utviklingsutgifter» I delutredning II til regnskapsloven sier utvalget i pkt 12.3 på side 183: «Det følger av direktivet vedlegg III, at medlemsstatene kan åpne for balanseføring av utviklingsutgifter (C.I.1). Dersom dette gjøres, følger det av artikkel 12 nr. 11 tredje ledd at medlemsstatene skal kreve at det ikke finner sted noen utdeling av utbytte med mindre midlene er tilgjengelige for utdeling». Utvalget henviser altså til balanselinjen (C.I.1) for utviklingsutgifter i sin utredning. Vi foreslår følgende ordlyd i 8-1 (2) nytt siste punktum: «Det skal også gjøres fradrag for balanseført utvikling jf. regnskapsloven 5-1 A I 1.». 10-2a Aksjeinnskudd som gjøres opp med motregning I ASL 10-2a annet ledd er det tatt inn bestemmelser for når meldinger etter 3-8 skal beskrives i redegjørelsen. Vi er usikre på hvorfor utvalget har konkludert med at alle 3-8 transaksjoner de siste to årene skal beskrives i redegjørelsen. Vi mener det burde vært en avgrensning til 3-8 avtaler for de aktuelle parter som skal konvertere gjeld og kun de transaksjoner som har skapt gjeld for selskapet. Andre 3-8 transaksjoner fremstår som irrelevante i forhold til beslutningen om motregning av gjeld. 10-2a annet ledd nr. 2 krever at redegjørelsen inneholder «erklæring om at gjelden er reell og tilsvarer pålydende verdi av gjelden» se også 7.4.4.3. Vi er usikker på om dette er en hensiktsmessig erklæring. Slik vi ser det er det mer naturlig at loven krever «erklæring om at gjelden er reell og minst svarer til det avtalte aksjeinnskuddet». 10-2a annet ledd nr. 3 «erklæring om at selskapet er kreditor og at avtalemotparten eller avtalemotpartene er debitor.» Vi antar dette er en inkurie og at selskapet er «debitor» mens avtalemotpart er «kreditor». 13-23 Organisasjonsnummer ved fusjon Utvalget foreslår en endring i foretaksregisterloven slik at selskapene kan velge hvilket selskaps organisasjonsnummer som skal videreføres ved heleid mor-datterfusjon etter aksjeloven 13-23. Vi er usikre på hvilken bestemmelse i regelverket for foretaksregistrering som regulerer valg av organisasjonsnummer, men forutsetter at departementet sørger for at dette blir regulert i tråd med utvalgets forslag. Utvalget har imidlertid ikke ønsket å gi en generell adgang til å velge organisasjonsnummer ved fusjon, da dette ifølge utvalget kan åpne for problemstillinger man ikke har oversikt over der det er ulike aksjeeiergrupper. Postboks 2914 Solli 0230 OSLO Henrik Ibsens gate 100 Telefon: 23 36 52 00 11

Vi opplever at det å få beholde organisasjonsnummeret har stor praktisk verdi for mange selskaper. Mange er villige til å gjennomføre relativt intrikate omorganiseringer i mange ledd for at virksomheten skal kunne drives videre med det overdragende selskapets organisasjonsnummer. Problemstillingen er særlig aktuell ved konsernfusjon etter aksjeloven 13-2 annet ledd når eiersammensetningen i det overdragende selskapet og det overtakende selskapets morselskap er identisk. Vi kan ikke se vesentlige motforestillinger mot å la selskapene selv velge organisasjonsnummer ved fusjon, i hvert fall ikke dersom eiersammensetningen reelt er den samme i det overdragende og det overtakende selskapet. Vi foreslår derfor at adgangen til å velge organisasjonsnummer ved fusjon utvides til å gjelde alle fusjoner der eiersammensetningen er den samme i det overdragende og det overtakende selskapet. 19-1 Overtredelse av loven med forskrifter Den foreslåtte endringen av 5-1a har medført forslag til endring av 19-1. Forslaget om å ta med aksjeeier i personkretsen som kan straffes etter aksjeloven, blir for omfattende. Dette kan gi et utilsiktet generelt straffansvar for aksjeeiere ved brudd på aksjeloven. Andre følgeendringer Vi viser til vårt høringssvar til NOU 2016:11 (Regnskapslovutvalget) hvor aksjeloven 2-13 annet ledd, 7-6 annet ledd og allmennaksjeloven 2-13 annet ledd også har referanser til åpningsbalansen som må strykes. Allmennaksjeloven 15-1 annet ledd inneholder i motsetning til aksjeloven 15-1 annet ledd ikke et krav om åpningsbalanse. Vi mener utvalgets forslag til endring av allmennaksjeloven 15-1 annet ledd annet punktum må sees bort fra. Vi støtter i vårt høringssvar til NOU 2016: 11 forslaget om å unnta små foretak fra krav til årsberetning. Forslaget medfører imidlertid behov for endringer i aksjelovens bestemmelser om behandling av årsberetningen. I NOU 2016: 22 er det foreslått endringer i aksjeloven for å ivareta dette behovet. Revisorforeningen støtter de foreslåtte endringene i aksjeloven 2-6, 5-5, 5-15, 10-3, 10-7, 10-18, 13-8 og 13-23. Vi mener imidlertid det er behov for å tilføye «eventuelt» foran årsberetning de to stedene den er nevnt i aksjeloven 16-15 første ledd nr. 4. Andre følgeendringer kapittel 21 Vi antar at det er meningen at små aksjeselskaper som har valgt å ha revisjon, fortsatt skal anses som revisjonspliktige. Utvalgets forslag til endring av revisorloven 2-1 tredje ledd gjør dette uklart. Etter forslaget skal bestemmelsen lyde: «For aksjeselskaper gjelder ikke revisjonsplikten etter første ledd dersom vilkårene i aksjeloven 7-6 er oppfylt». Med forslaget blir det uklart om revisor i aksjeselskaper med «frivillig revisjon» skal signere næringsoppgaven etter skatteforvaltingsforskriften 8-2-6. En mulig utforming av revisorloven 2-1 tredje ledd for å unngå uklarhet, kan være: «Revisjonsplikten etter første ledd gjelder ikke for aksjeselskaper som i samsvar med aksjeloven 7-6 ikke har revisor». Med vennlig hilsen Per Hanstad Adm. direktør Harald Brandsås Fagdirektør Postboks 2914 Solli 0230 OSLO Henrik Ibsens gate 100 Telefon: 23 36 52 00 12