Er førstavdødes bo solvent?

Innledning Jeg har holdt en del foredrag under tittelen «Jus for eldre», og har avdekket et stort behov for en nærmere redegjørelse til en større krets, slik at lengstlevende ektefelle kan vurdere og forstå hva spørsmålet innebærer før det tas en avgjørelse. Lengstlevende ektefelle har en rett, men ingen plikt til å sitte i uskifte. Retten gjelder bare i forhold til felleseiet, dvs. ikke i forhold til førstavdødes særeie, med mindre det fremgår av ektepakt. Videre gjelder retten ikke i forhold til førstavdødes særkullsbarn, men gjelder fullt ut i forhold til alle andre arvinger etter førstavdøde. Det er viktig å understreke at man har god tid til å ta stilling til spørsmålet om uskifte, og at man om ønskelig kan få utsettelse av den lovbestemte fristen på 60 dager etter dødsfallet. Søknad om utsettelse sendes skifteretten innen fristens utgang. Så lenge boet ikke er skiftet, kan lengstlevende utøve sin rett til å sitte i uskifte, selv om fristen er utgått. Når det gjelder samboeres adgang til å sitte i uskifte, så er det egne regler. Disse vil gjennomgås under et eget avsnitt, til slutt i artikkelen. Er førstavdødes bo solvent? Det første som må avklares er om avdødes bo er solvent, dvs. om boets verdi overstiger gjelden. Man bør derfor lage en oppstilling over alle førstavdødes aktiva- og passivaposter. På aktivasiden består førstavdødes bo som utgangspunkt av det vedkommende har innbragt i felleseiet ved arv, gave, inntekt eller på annen måte samt eventuelt særeie. Det kan i seg selv ofte være vanskelig å skille mellom ektefellenes respektive rådighetsdeler, fordi mange feilaktig tror at felleseie betyr at partene alltid har like store rådighetsdeler. De forveksler dette følgelig med partenes boslodd, som i forbindelse med et skifte er førstavdødes halvdel av begge parters netto rådighetsdel i felleseiet. Oversikten settes derfor i første omgang opp uten å ta med førstavdødes boslodd som aktivapost. Først da vil man kunne se om førstavdødes bo isolert sett er solvent eller ei. Dersom førstavdøde var eneansvarlig for gjeld i forhold til en kreditor, vil dette fremgå av lånedokumentene, og det kalles for særgjeld. Kreditor kan i så fall bare kreve dekning i førstavdødes bo. Dersom begge parter hefter overfor kreditor, kalles det fellesgjeld. Hvis ikke annet er avtalt, hefter lengstlevende og boet med en halvdel hver. Det er derfor viktig å skaffe seg en nøyaktig oversikt over førstavdødes økonomi. Under ekteskapet har begge ektefeller rett til å få opplysninger om den annen parts økonomi, uten samtykke fra vedkommende. Man har f. eks. rett til å få en kopi Ref: KON54037.DOC/109290006 Side 1 av 6

av den annen parts selvangivelse direkte fra ligningskontoret, og man kan også få opplysninger direkte fra banker m.v., uten ektefellens viten. For de som ikke har fullstendig økonomisk oversikt, vil det være særlig aktuelt at man snarest mulig etter førstavdødes bortgang gjennomgår slike opplysninger, særlig siste års selvangivelse. Man vil da som regel kunne finne ut om førstavdøde var solvent eller ei, samt få opplysninger om i hvilke banker m.v. aktiva og passiva er plassert. Arver lengstlevende gjelden? Ved dødsboskifte blir realiteten et stykke på vei at den rike part må betale for den fattige. Vi kan tenke oss at lengstlevende har skaffet seg en netto formue på kr. 800.000,- som består av halve huset med kr. 500.000,-, samt kr. 300.000,- av oppsparte penger i banken. I førstavdødes bo er det en særgjeld på kr. 450.000,- og en formue på kr. 500.000,- (halve huset), dvs. en netto formue på kr. 50.000,-. Resultatet blir da at begge parter må dele sin formue med den andre, slik at lengst-levende må betale kr. 400.000,- til boet mot å få kr. 25.000,- tilbake. På denne måten kan man gjerne si at gjelden arves. En slik løsning kan bare forhindres ved at partene oppretter ektepakt om at egen formue skal være særeie. Dersom førstavdøde ikke hadde hatt gjeld, ville lengstlevende fått kr. 250.000,- tilbake. Dersom førstavdøde i eksemplet hadde vært insolvent, f.eks. ved at særgjelden var på kr. 550.000,-, får lengstlevende den tilfeldige gevinst at han/hun slipper å gi fra seg noe av sin rådighetsdel på kr. 800.000,-. Førstavdødes kreditorer vil da ha et udekket krav på kr. 50.000,-, og det er helt på det rene at lengstlevende ikke arver førstavdødes gjeld. Det er først dersom lengstlevende er så uomtenksom å overta boet i uskifte at lengstlevende hefter for førstavdødes gjeld, både med sine egne og med førstavdødes eiendeler. Insolvente boer blir behandlet av skifteretten omtrent som et konkursbo, mens lengstlevende beholder alt sitt uberørt, og kan for den saks skyld gjerne være millionær. Dersom man først har sendt skjemaet om uskifte til skifteretten, er det ingen angrefrist selv om man like etterpå finner ut at førstavdøde var insovent. Bordet fanger med andre ord. En lengstlevende som i utgangspunktet har vært velstående kan følgelig bli slått konkurs pga. ansvar for førstavdødes gjeld. Dersom man er usikker på førstavdødes økonomi, kan man be skifteretten om at det utstedes et såkalt Preklusivt Proklama, dvs. at kreditorene gjennom en kunngjøring oppfordres til å melde sine krav innen en angitt frist. Dersom fristen oversittes, bortfaller kravet, det prekluderes. På denne måten kan man unngå at insolvente boer overtas i uskifte. Ref: KON54037.DOC/109290006 Side 2 av 6

Lengstlevendes arverett Selv om boet er solvent, er ikke det ensbetydende med at man bør overta boet i uskifte. I små boer kan reglene om minstearv til ektefellen føre til at det ikke blir noen arv til avdødes andre arvinger, og da har et uskifte ingen hensikt. Dersom førstavdøde hadde livsarvinger, er arveretten ¼ av førstavdødes bo, men minst 4 G, dvs. 4 ganger folketrygdens grunnbeløp, som pr. 01.05.2017 er på kr. 93.634.-. Minstearven blir følgelig kr. 374.536,-. Dersom førstavdøde ikke hadde livsarvinger, er arveretten ½ av førstavdødes bo, men minst 6 G, dvs. kr. 561.804,-. I spesielle tilfeller er lengstlevende enearving. Dersom det foreligger testament, kan lengstlevendes stilling være styrket, men ikke svekket, med mindre lengstlevende visste om dette før førstavdødes bortgang. Minstearven har man uansett krav på. Det kan også være nyttig å vite at arv til lengstlevende er fritatt for arveavgift og at lengstlevende også er fritatt for dokumentavgift ved overtakelse av den delen av fast eiendom som anses som førstavdødes andel på skiftet. Dersom lengstlevende skal utbetale førstavdødes arvinger, samtidig som fast eiendom overtas, kan oppgjør i første omgang skje uten kontantoppgjør ved å gi arvingene pantobligasjoner i eiendommen etter nærmere lovbestemte regler. Forsikringer og erstatning I mange tilfeller utløser førstavdødes bortgang erstatningskrav, f. eks. i form av krav om tap av forsørger dersom førstavdøde omkommer i en bilulykke. Dessuten vil ofte forskjellige former for livs- og ulykkesforsikringer komme til anvendelse hvor lengstlevende får forsikringsutbetalinger som begunstiget. Slike midler som lengstlevende mottar etter dødsfallet kan ofte være ganske betydelige, og dette kan lengstlevende holde utenfor skiftet dersom det gjennomføres et skifte, men ikke dersom man overtar boet i uskifte. Gjeldsforsikringer må vurderes i den enkelte sak. Dersom en livsforsikring f.eks. utgjør kr. 1.000.000,-, mens felleseiet forøvrig består av et hus til kr. 1.000.000,-, en bil til kr. 100.000,-, innbo på kr. 100.000,- og en boliggjeld på kr. 400.000,-, er bare kr. 800.000,- gjenstand for skifte, fordi livsforsikringen holdes utenfor. Dersom førstavdøde hadde livsarvinger, og lengstlevende velger å skifte, utgjør lengstlevendes andel av felleseiet kr. 635.112,-, dvs. kr. 400.000,- i egen felleseieandel + kr. 235.112,- i minstearv av førstavdødes andel på kr. 400.000,-. Lengstlevende kan følgelig benytte Ref: KON54037.DOC/109290006 Side 3 av 6

kr. 164.888,- av livsforsikringen til å løse ut førstavdødes arvinger, og sitter deretter som eier av kr. 1.635.112,- av en samlet verdi på 1.800.000,-. Dersom lengstlevende i stedet velger å sitte i uskifte, går alt inn i uskifteboet, og det er heller ikke her noen angrefrist. Hvis lengstlevende på et senere stadium vil skifte, er boets netto kanskje fortsatt kr. 1.800.000,-, og lengstlevende må løse ut førstavdødes barn med kr. 664.888,- i stedet for ovennevnte kr. 236.000,-, noe som rent likviditetsmessig kan bli vanskelig. Gjengifte I sorgens stund etter førstavdødes bortgang, er tanken om gjengifte vanligvis fjern. Erfaringen tilsier imidlertid at særlig de unge lengstlevende etablerer nye forhold, og dersom de sitter i uskifte og ønsker å gifte seg igjen, er regelen at de må skifte. Ovennevnte eksempel kan da medføre at utbetalingen av førstavdødes arv blir så høy at man ikke ser seg råd til et skifte, f. eks. fordi kontantene i mellomtiden bl.a. er brukt til nedbetaling av gjeld og kjøp av ny bil. Resultatet blir ofte at man inngår samboerforhold i stedet for ekteskap, som man i utgangspunktet ønsket. Samtidig føler mange arvinger at dette er en omgåelse av plikten til å skifte, men de kan ingenting gjøre. Det er med andre ord en dårlig løsning for alle parter. Arv og gave Noe av årsaken til at mange velger uskifte, er at det rent likviditetsmessig blir vanskelig å løse ut førstavdødes arvinger. Dersom lengstlevende i uskifte mottar arv eller gave, kan imidlertid dette holdes utenfor uskifteboet og benyttes til slik utløsning, men bare dersom lengstlevende krever skifte innen 3 måneder etter mottakelsen. Dersom fristen oversittes, går alt inn i uskifteboet, og bordet fanger på samme måte som ved erstatninger og forsikringer som nevnt ovenfor. Skjevdeling Frem til ekteskaploven trådte ikraft den 01.01.93, var hovedregelen en likedeling av felleseiet, både ved felleseieskifte og ved skifte etter førstavdøde. Selv om det som nevnt ovenfor ikke går an å gifte seg til penger, gikk det i alle fall i mange tilfeller an å skille seg penger. Det er det nå stort sett slutt på. En av de viktigste endringene i de nye ekteskapsloven er hovedregelen om skjevdeling i stedet for likedeling, dvs. at hver av partene i tilfelle skifte tar ut av boet det de hadde da ekteskapet ble inngått, og det de senere har mottatt i form av arv eller gave fra andre enn ektefellen. Resten deles vanligvis likt. Det er også nytt at skjevdelingsregelen kan gjøres gjeldende på skiftet etter førstavdøde. Dersom f.eks. lengstlevende allerede hadde egen bolig da partene giftet seg, kan samme bolig kreves holdt utenfor skiftet etter førstavdøde dersom det kreves skifte med en gang. Ref: KON54037.DOC/109290006 Side 4 av 6

Denne regelen gjelder imidlertid ikke dersom lengstlevende først overtar i uskifte og deretter vil skifte det uskiftede bo. I så fall går lengstlevendes skjevdelingseiendom inn i uskifteboet, og det er ingen angrefrist da heller. Dersom førstavdøde i stedet hadde skjevdelingseiendom, vil det være en stor fordel for lengstlevende å overta boet i uskifte, slik at førstavdødes arvinger hindres i å kreve eiendommen skjevdelt. Dersom lengstlevende velger å skifte på et senere tidspunkt, er også førstavdødes arvinger avskåret fra å kreve skjevdeling. En virkning av dette er at dersom førstavdødes særkullsbarn gir lengstlevende samtykke til uskifte, fraskriver de seg samtidig retten til å kreve skjevdeling, noe de antakelig svært sjeldent er klar over. Lengstlevendes rådighet Etter førstavdødes bortgang, råder lengstlevende som eier av hele boet, dersom det velges uskifte. Dette innebærer både rettigheter og forpliktelser man ikke hadde før. Lengstlevende kan i praksis gjøre som han/hun vil, men kan ikke gi bort fast eiendom, ødsle bort formuen eller gi gaver som står i misforhold til boets verdi. Dersom f. eks. lengstlevende plutselig får ansvar for førstavdødes bedrift, uten å ha hatt noe med dette å gjøre før, kan oppgavene lett bli mange og tunge. Samtidig kan førstavdøde ha trent opp en «kronprins/kronprinsesse», som nå må forholde seg til lengstlevende. Dersom lengstlevende ikke uten videre er villig til å gi fra seg noe, kan dette lett gi grunnlag for konflikter som lengstlevende i lengden ikke er tjent med. Det er derfor en viktig del av vurderingen at lengstlevende også tenker på hensiktsmessigheten med å overta i uskifte. I den forbindelse bør det også vurderes et delvis uskifte, slik at man kan få mellomløsninger til beste for alle parter. Samboeres adgang til å sitte i uskifte Etter at det ble innført nye regler i arveloven i 2008, har lengstlevende samboer nå rett til å sitte i uskifte etter avdøde, under visse forutsetninger. Med samboere menes to personer over 18 år, og som ikke er gift eller registrerte partnere, eller samboere med andre. En kan altså ikke være samboere i lovens forstand med flere. Loven er kjønnsnøytral en kan både være samboer med det samme og det motsatte kjønn. I tillegg krever loven at samboere lever sammen i et ekteskapslignende forhold. Vilkåret om å leve sammen er regulært oppfylt dersom man bor permanent under samme tak. Det er imidlertid ikke noe i veien for at samboerne for en tid bor fra hverandre pga. arbeid, utdannelse, sykehjemsinnleggelse eller lignende. Rett for gjenlevende samboer til å sitte i uskifte gjelder for samboere som har felles barn, har hatt felles barn sammen eller som venter felles barn. Uskifteretten gjelder felles bosted og innbo, bil, og fritidseiendom med innbo som tjente til felles bruk for samboerene. Andre eiendeler kan tas over i uskifte Ref: KON54037.DOC/109290006 Side 5 av 6

dersom det er fastsatt i testament, eller arvingene etter avdøde samtykker. Uskifteretten rekker med andre ord ikke like langt som den gjør for ektefeller. I likhet med det som gjelder for ektefeller må særkullsbarn etter avdøde samtykke til at gjenlevende kan sitte i uskifte. Samtykke kan gis både før og etter at avdøde går bort. Videre, dersom gjenlevende fra før sitter i uskifte etter avdød tidligere samboer eller ektefelle, kan ikke gjenlevende ta over eiendeler i uskifte etter nåværende samboer. Likeså, dersom den avdøde satt i uskift bo etter tidligere samboer eller ektemake, kan ikke den gjenlevende ta over eiendeler fra dette boet før boet er skiftet. Dersom avdøde hadde gjeld, og gjenlevende velger å sitte i uskifte, vil gjenlevende bli personlig ansvar for den gjeld som påhvilte avdøde. Vurderingen av om en skal sitte i uskifte, bør dermed måtte tas i betraktning av avdødes gjeldsbyrde. Uskifteretten kan avgrenses gjennom testament, men gjenlevende må ha hatt kunnskap om testamentet for at avgrensningen skal gjelde. Det kan avslutningsvis være verd å merke seg at når boet skal skiftes etter at lengstlevende har sittet i uskifte, skal uskifteboet deles mellom arvingene etter begge samboere i henhold til verdien av samboernes eiendeler på tidspunktet da uskiftet tok til. Det skjer således ingen deling i to halvparter på hver av slektsleddene, slik det skjer etter uskifte mellom ektefeller. Oppsummering Hensikten med denne artikkelen er å få lengstlevende til å foreta en vurdering av spørsmålet om uskifte, slik at man kan unngå unødige og uheldige valg, fordi man ikke er klar over de eksempler som er nevnt ovenfor hvor bordet fanger ved at det ikke er noen angrefrist. I de fleste tilfeller er uskifte en god ordning for lengstlevende, men det blir for enkelt når man velger uskifte «fordi alle de andre gjør det», eller fordi man føler at dette anbefales av venner, lensmann eller begravelsesbyrå mv., uten at ovennevnte spørsmål er vurdert. Lengstlevende vil kunne få nødvendig veiledning ved henvendelse til skifteretten eller til advokat før man tar endelig stilling til det spørsmål som er tittelen for denne artikkel. Advokat Per Bergstad Projure www.projure.no Ref: KON54037.DOC/109290006 Side 6 av 6