SamUT_061217_Sak 27-17_FIA Samhandling.docx SamUT_061217_Sak 28-17 Visning av labsvar i EPJ.docx SamUT_061217_Sak 28-17_Vedlegg 1_Eksempler på utfordringer - Visning av labsvar.docx SamUT_061217 Sak 29-17_Forbedringsforslag Meldingsvalidatoren- tilgang til å se fagmeldinger i visningsfil.docx SamUT_061217_Sak 30-17_Standard for applikasjonskvittering 1.1.docx SamUT_061217_Sak 31-17 _Krav til meldingsutveksling -krav i Normen.docx SamUT_061217_Sak 32-17_Tjenesteyterkopi-kopier av meldinger internt på HF-sykehus.docx SamUT_061217_Sak 34-17_Behov for veileder elektronisk samhandling helseforetak-kommuner.docx SamUT_061217_Sak 36-17_Orientering fra avd. standardisering.docx
SAK 27/17 Innmelding av sak SamUT 06.12.2017 Tittel: Sakseier: FIA Samhandling Direktoratet for e-helse v/georg F. Ranhoff Saken fremmes for utvalget som: X Orienteringssak Drøftingssak Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: Prosjektet FIA Samhandling ble etablert 1. januar 2016. Prosjektet ledes av Direktoratet for e-helse med bred deltakelse fra Norsk Helsenett. Prosjektet sitt overordnede mål er å sørge for at elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten er effektiv og sikker, etterlever myndighetskrav og foregår enhetlig med høy tillit blant aktørene i sektoren. SamUT er etablert som referansegruppe for prosjektet. Det innebærer at FIA Samhandling skal avgi kort status om aktiviteter i prosjektet og løfte frem sentrale saker til hvert SamUT møte. Følgende aktiviteter vil bli løftet frem Gevinstarbeid FIA Samhandling 2018 FIA Samhandling har gjennomført en rekke tiltak for å legge til rette for enhetlig elektronisk meldingsutveksling. Prosjektet har jobbet etter sporene presisere, implementere og validere. Flere av leveransene overleveres nå til forvaltning i Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett, blant annet - Standard for tjenestebasert adressering - Aksjonsgrupper - Meldingsvalidator - Datakvalitetsmodul - Teknisk arkiv - Test- og godkjenningsordning - Forvaltningsmodell for e-helsestandarder Underveis i prosjektet er det utarbeidet en oversikt over identifiserte gevinster samt forutsetninger og hindringer for at gevinstene skal realiseres. Kommuner og helseforetak har bidratt i arbeidet med å identifisere gevinstene. Gevinstrealiseringsarbeidet i FIA Samhandling styrkes nå for å hente ut de identifiserte gevinstene i virksomhetene, med støtte fra program Felles Infrastruktur og Arkitektur. Basert på Difis prosjektveiviser og DFØs veileder i gevinstrealisering er det laget en modell for gevinstrealisering i FIA programmet. Den generelle modellen for gevinstrealisering vil bli presentert, samt rammeverk for hvordan prosjektene skal jobbe med gevinstrealisering. Hensikten med presentasjonen er å forankre gevinstarbeidet hos virksomhetene, som er ansvarlige for gevinstrealiseringen.
SAK 28/17 Innmelding av sak SamUT [6. desember 2017] Tittel: Sakseier: Visning av labsvar i EPJ Jeanette Wiger Sykehuspartner/HSØ Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak X Drøftingssak Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: Visning av labsvar i mottakende EPJ-system er en utfordring i samhandlingen og en viktig grunn til at HF ikke får avviklet papir. Det er et faktum at labsvar presenteres ulikt i ulike EPJ og det forekommer at mottakende EPJ ikke viser svarene på en forsvarlig måte. På tross av dette er det mange som har valgt å kutte papir i dag, og som da lever med denne usikkerheten. Det kan også være forhold hos avsender som gir utfordringer i visningen hos mottaker. Det er også slik at Norsk Akkreditering i større grad krever at laboratoriene med sikkerhet kan vite at svaret de sender ut er mottatt og at innholdet ved mottak er identisk med det som faktisk sendes ut. Med tanke på hvordan standardene for meldingsutveksling er i dag mener vi at det ikke er mulig å ha en slik kontroll ende til ende. Vi mener det er avgjørende at dette følges opp fra nasjonalt hold og at det besluttes hvordan dette kan løses i sektoren Tema til drøfting Hva er riktig vei å gå: Fortsette med detaljoppfølging av EPJ leverandører fra et lokalt/regionalt nivå og avvikling av papir i større og mindre grad? Sentralisert drift av legekontor? Avsluttet prosjekt fra nasjonalt hold Etablere nasjonale krav til funksjonalitet for visning av prøvesvarene i EPJ? Nasjonal oppfølging av leverandører? Aktiviteter i EPJ-løftet? Nasjonal godkjenning/validering mtp visning og tilhørende kravfunksjonalitet? Bør vi utforske muligheter som visning via «IHR-løsninger»? nasjonal løsning hvor alle laboratorier overfører til en felles database og at oppslag av laboratorieresultater fra journalsystemer skjer i en web-basert løsning der svarvisningen er fastlagt og definert av laboratoriene?
Målet bør være at hvis man har sendt et labsvar og får en positiv apprec så kan man være helt sikker på at rekvirenten har fått prøvesvaret presentert på en forståelig og forsvarlig måte og at det er etablert løsninger som gir trygghet ende til ende fremfor usikkerhetsmomentene vi lever med i dag. At det er etablert kontrollmekanismer som gjør at det er mulig å avvikle papir på alle labsvar. Det haster å få en bedre løsning/økt trygghet om at labsvar vises på en forsvarlig måte. Omfang: Alle som sender ut elektroniske laboratoriesvar via Norsk helsenett og som benytter gjeldende meldingsstandarder. Denne saken har for øvrig en kobling til arbeidet som pågår rundt bruk av og videre implementering av NLK i sektoren. Utfordringene i forhold til visning av labsvar i EPJ blir større ved bruk av NLK. Forslag til vedtak: SamUT ber Direktoratet for ehelse og NHN kartlegge hvordan dette kan løses fra nasjonalt hold med aktuelle løsningsalternativer på kort og lang sikt Det bør etableres en nasjonal gruppe som kan utforme tydelige standarder for aktuelle områder innen EPJ og LIMS systemer relatert til kommunikasjon og presentasjon av laboratorieresultater. Se også «Vedlegg 1_Eksempler på utfordringer Visning av labsvar»
VEDLEGG 1 - NOTAT TIL SAK «VISNING AV LABSVAR I EPJ» SAK 28/17 Til: Fra: Sekretariatet SamUT Jeanette Wiger, Sykehuspartner/HSØ 15. november 2017 Konkrete eksempler på utfordringer rundt visning av labsvar Eksemplene er basert på de 6 mest benyttede EPJ-system i primærhelsetjenesten. Mange generelle utfordringer med visningen i EPJ som kommentarer, foreløpige svar, oppdateringer av resultater på svar, layout, gruppering, sortering osv. - Norsk bruksnavn og bruk i EPJ: Ulik presentasjon av analysenavn og resultater i de ulike visningsmodulene, kith-visningsfil, «labark», oversiktsvisning og meldingsoversikt (visning av enkeltmeldinger) Dette kan for eksempel være ulik bruk av Norsk bruksnavn og analysenavn sendt fra LIMS eller mappet navn i EPJ. For enkelte EPJ vil analysenavn fra siste melding blir stående som analysenavn til neste rekvisisjon med samme NLK-kode sendes. Det kan dermed finnes ulik visning av norsk bruksnavn i løpende journal, labark og i visningsfil. - Ulik/manglende presentasjon av kommentarer; kommentar kuttes i noen tilfeller, uklar eller manglende visning av kommentar fra labark. Dette kan gjelde både rekvisisjonskommentar og resultatkommentarer og er alvorlig spesielt for de mer sjeldne analyser som OUS har mange av. - Overskriving av resultater i labark i EPJ: o Samler resultater på datoelement (kun dato eller i noen tilfeller dato/tid) i stedet for unik id eller prøvenummer. Kan føre til overskriving av resultater i labarket dersom resultater på en analyse sendes flere ganger på ulike prøver i samme tidsrom. Vil også medføre at man ikke treffer unik id ved behov for å rette eller slette. Om man for eksempel endrer prøvetakingsdato og sender endringsmelding, vil samme resultater ligge både på gal og riktig dato. o Ved bruk av NLK vil man ikke lenger kunne skille på tilsynelatende like analyser. For eksempel funksjonstetsanalyser (Hormonlaboratoriet) der samme analyse utføres flere ganger på samme dag. Siden man ikke lenger kan benytte en analyse for hver test (analyse nr 1, nr2 osv), må man sende flere rekvisisjoner med samme analyse. I enkelte EPJ vil disse overskrives med forrige resultat i visninger som «labark» siden de benytter prøvedato som samlende element. Enkelte EPJ sammenstiller på dato og enkelte på dato og kl. slett. Dersom klokkeslett ikke sendes i svar kan man uansett ikke skille, og hvis man utfører samme analyse flere ganger (som gir ulike resultater og fører til ulik klinisk tolkning) vil man uansett støte på dette problemet. Overskriving av resultater er meget kritisk ift tolkning av resultater Fakturaadresse: Postboks 3562, 3007 Drammen Besøksadresse hovedkontor: Vektergården, Grønland 34 3045 Drammen Telefon: 32 23 53 00 Telefaks: 32 23 53 01 Web: www.sykehuspartner.no E-post: post@sykehuspartner.no Org.nr.: 991 324 968
- Det er en stor utfordring at journalsystemene hos primærhelsetjenesten ikke kan vise flere tidspunkter på en og samme dag. Leger ønsker gjerne å få målt kortisol flere ganger i løpet av et døgn. Da vil kun siste resultat vises i journalen til pasienten. - Det er også usikkerhet rundt hvor godt svarkommentarer vises. Ofte er den medisinskfaglige vurderingen av større verdi enn selve laboratorieresultatene. - Det er også svært vanskelig å få akkreditert den elektroniske svarrapporten når visningen er så pass usikker. - Det er et problem at rekvirenten i noen journalsystemer må inn i flere ulike dialoger for å se all informasjon som er overført (f.eks ulike kommentarer). Dette er muligens avhengig av ulike lokale innstillinger i journalsystemet. Ingen av de viktige journalsystemer i PHT viser benevning/enhet for analyseresultater. Dette er faktisk en alvorlig feil som kan gi alvorlig feiltolkning av resultater - Svarvisning for MIK (MBIO): Kun visningsfil som ikke gir god visning av for eksempel baktsvar. - Tilleggsinformasjon om analysen for eksempel metode vises ikke/vises dårlig i alle EPJ. I Svarrapportering av medisinske tjenester v1.4 står det at metode skal angis i <spec> som en av mange mulige tilleggsinformasjoner. Dette er et informasjonsfelt som verken lab eller EPJ har brukt tidligere - Sortering av analysene i labark: Analysene er sortert alfabetisk i svarvisningen (i alle EPJ?), ikke etter klinisk gruppering. Så P-CRP står et helt annet sted enn B-Leukocytter. Dette fremstår rotete, og blir enda mer rotete med innføring av NLK. Her har vi fått innspill fra EPJleverandør at det etterlyses nasjonal standard for dette. Enkelte EPJ har gruppering som det kan sorteres på. Enkelte EPJ viser svarene i rekkefølgen det ble sendt på fra LIMS i enkeltsvarsvisningen. - Sammenslåing av analyser: Rekvirentene har i forkant av innføringen uttrykt stort behov for å slå sammen analyser slik at de vises som samme analyse i labarket slik at man ikke får brudd i pasienthistorikk ved overgang til NLK. Noen EPJ utviklet en slik funksjon, men med varierende kvalitet. - Doble analysenavn: I dag sendes både lokalt analysenavn og NLK analysenavn. Dette fører til at analysenavnene står dobbelt i enkelte EPJ, men dette vil løses dersom vi starter å sende kun NLK analysenavn. Fakturaadresse: Postboks 3562, 3007 Drammen Besøksadresse hovedkontor: Vektergården, Grønland 34 3045 Drammen Telefon: 32 23 53 00 Telefaks: 32 23 53 01 Web: www.sykehuspartner.no E-post: post@sykehuspartner.no Org.nr.: 991 324 968
SAK 29/17 Innmelding av sak SamUT [06.12.2017] Tittel: Sakseier: Forbedringsforslag Meldingsvalidatoren- tilgang til å se fagmeldinger i visningsfil. Helse Midt-Norge Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak X Drøftingssak Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: Bakgrunn for saksinnmeldingen med kort informasjon om aktivitet/prosjekt eller hendelse/problem. I dag har vi Meldingsvalidator som viser valideringsresultat av innsendte fagmeldinger og ebxml konvolutt, i tillegg til modul for XSLT validering av egne fagmeldinger ved opplasting. Valideringen er veldig teknisk og gir lite synlig informasjon om det faglige/strukturerte innholdet i fagmeldingen, slik en visningsfil gjør. Vi ønsker derfor visningsfil inn i Meldingsvalidator som et effektivt verktøy for å sikre at våre fagmeldinger er i henhold til forventet resultat, både teknisk og strukturert, helt uavhengig av hvordan den vises i de ulike fagsystem. Det at vi kan få visningsfiler i både fullvalidator og ved opplasting av egne XML-meldinger i meldingsvalidator, vil forenkle vår- og andres testing og verifisering av korrekte fagmeldinger uavhengig av fagsystem. Dette vil igjen føre til bedre pasientsikkerhet. Vi må i dag bestille endringer av visningsfiler i egne fagsystemer og i forbindelse med feilsøking er det behov for å verifisere at vi har korrekt versjon av visningsfil, og at innhold følger visningsfilen. Visningsfilene gir en lettleselig presentasjon av innholdet i en XML-melding. Problemstilling med beskrivelse av tema til orientering, tema til drøfting, endringsbehov, beslutningsbehov eller avvik. 1. Når det publiseres endringer og eller nye standarder, vil det være behov for fortløpende oppdaterte visningsfiler, som leveres av direktoratet for E-helse avdeling standardisering. Nye eller endrede visningsfiler må fortløpende publiseres på www.sarepta.no under hver standard. 2. Det må videre utvikles støtte for å hente nye/endrede visningsfiler fra Sarepta til Meldingsvalidator, slik at publiserte visningsfiler alltid er oppdaterte i Meldingsvalidator.
3. For standarder med flere visningsfiler i Sarepta, må det vurderes om flere versjoner skal publiseres i Meldingsvalidator, eller om sektoren enes om en foretrukken visningsfil. Omfang - Hvem er berørt og hvem er saken særlig interessant for. Saken er interessant for alle som er berørt av testing og verifisering av egen meldingsutveksling, alle som ønsker å verifisere at egne fagmeldinger tilfredsstiller krav til synlighet i visningsfiler. Direktoratet avdeling standardisering får fortsatt ansvar for å publisere visningsfiler til Sarepta. Norsk Helsenett forvalter løsningen. Forslag til vedtak, med tiltak, eier og frist. NHN prioriterer å bygge inn funksjonalitet rundt visning av fagmeldinger i visningsfil i Meldingsvalidator for både fullvalidator og XML opplasting..
Innmelding av sak SAK 30/17 SamUT [6. desember 2017] Tittel: Standard for applikasjonskvittering 1.1 Sakseier: Anne Bjørlykke, Helse Vest Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak Drøftingssak Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: Standard for applikasjonskvittering 1.0 sier følgende: For epikriser og svarrapporter godtas det å sende negativ applikasjonskvittering hvis pasienten ikke finnes i mottakersystemet. Årsaken er at dette er meldinger som er svar på en henvisning eller rekvisisjon, eller mottaker har et oppfølgingsansvar for pasienten. For andre meldingsstandarder kan en ikke sende negativ applikasjonskvittering dersom pasient ikke finnes i mottakersystemet uten at dette er beskrevet i tilhørende forretningsprosess. Henvisning og Rekvisisjon må alltid kunne mottas uten at pasienten er registrert i fagsystemet Dette er en vel etablert praksis og negative applikasjonskvitteringer er et helt sentralt og vesentlig mekanisme for å følge opp det store antall epikriser og svarrapporter som sendes fra spesialisthelsetjenesten og understøtter avsenders plikt til å følge opp feilsendte meldinger som identifisere ved at de har fått negative applikasjonskvitteringer. Avsender må da finne riktig mottaker og sende meldingene på nytt til riktig adressat. Men i versjon 1.1 av applikasjonskvittering har jeg fått følgende presisering av standarden fra Meldingshjelp (sak 207540). I apprec 1.1 - HIS 80415:2012 (se også presiseringer som er gjort på regler for sending) er det bl.a. følgende følgende regler: "Det tillates at fagmeldingen behandles manuelt i forkant av importen i fagsystemet hvis mottakende system ikke kan koble fagmeldingen automatisk til riktig mottaker/pasient i fagsystemet." Etter en slik manuell behandling kan man eventuelt sende negativ applikasjonskvittering med begrunnelse hvorfor.
Kodeverk 8221 benyttes for feilmeldinger og XML-attributtet OT kan benyttes for å angi lokal tilleggsfeilmelding i tillegg til feilkoden. Kodeverk 8221 har bl.a. en kodeverdi E35-Pasienten finnes ikke i mottakersystemet. Denne koden (E35) skal kun benyttes når bruk er dokumentert i tilhørende forretningsprosess. Man kan også benytte «Avviksmelding» for å gi tilbakemelding om feilsendinger som oppdages etter at fagmeldingen har kommet inn i fagsystemet. Altså hvis man har sendt en positiv applikasjonskvittering og så oppdager at meldingen er feilsendt. Dersom forskriften nå åpner opp for alternative mekanismer for å sikre at meldingene kommer dit de skal, vil dette kunne true pasientsikkerheten. Ulike former for manuell oppfølgninger av feilsendte meldinger vil være ressurskrevende, forvirrende og kanskje ikke prioriteres i en travel klinisk hverdag. Det er et stort antall meldinger som sendes feil i dag, og det må tilstrebes at identifiseringen av disse og videre oppfølgning håndteres mest mulig automatisk. Standard for applikasjonskvitteringen og ansvaret for å følge opp disse, bør ikke pulveriseres. Dersom noen EPJ-løsninger ikke har funksjonalitet for å kunne bruke applikasjonskvitteringer for å flagge at det var feilsendt, slik standarden var, så bør systemene endres slik at de kan gjøre dette, i stedet for å endre standarden. SAMUT ber direktoratet for e-helse, avdeling for standardisering, om å revidere standard for applikasjonskvittering 1.1 av hensyn til pasientsikkerheten.
SAK 31/17 Innmelding av sak SamUT [6. desember 2017] Tittel: Sakseier: Krav til meldingsutveksling krav i Normen Anne Bjørlykke, Helse Vest Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak Drøftingssak X Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: Helsedirektoratet utarbeidet gjennom en bredt sammensatt arbeidsgruppe dokumentet «krav til meldingsutveksling» i 2011. https://ehelse.no/personvern-og-informasjonssikkerhet/norm-forinformasjonssikkerhet/normen/krav-til-meldingsutveksling Dette dokumentet tydeliggjør og plasserer ansvar for grunnleggende elementer i meldingsutveksling. Bla. kravet om at avsender skal følge opp negative applikasjonskvitteringer. Det ansvaret er ikke beskrevet nasjonalt i noen andre dokumenter, forskrifter eller avtaler. Det var en forutsetning at dette dokumentet skulle bli et krav i Normen og at det også skulle inngå i NHNs avtaler med sine kunder. Dokumentet beskriver ansvar som påhviler alle som sender og mottar elektroniske meldinger. SamUT ber styringsgruppa for Normen om å lede arbeidet med å oppdatere dokumentet slik at dette kan tas inn som et kravdokument i Normen, evnt å vurdere om dette kravet bør gjenspeiles i forskriften for IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten.
SAK 32/17 Innmelding av sak (inkl notat) SamUT [6. des 2017] Tittel: Sakseier: Tjenesteyterkopi kopier av meldinger internt på HF/sykehus Jeanette Wiger, Sykehuspartner/Helse Sør-Øst Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak x Drøftingssak Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: I Helse Sør-Øst (HSØ) har vi hatt diskusjoner knyttet til hvordan det er best å løse kopier av meldinger internt på HF/sykehus. I dag er det f.eks slik i HSØ at det tas en kopi av et labsvar som skal sendes ut til ekstern rekvirent (Fra LAB-system) til PAS EPJ (DIPS). Dette for at informasjonen skal kunne gjenfinnes i pasientens journal ved tjenestlig behov. PAS EPJ vises som regel ikke som en kopimottaker (adresseringsmessig) i labsvaret. Altså har selve meldingen ingen spor om at denne har gått til DIPS selv om vi faktisk har tatt en kopi internt til DIPS. I nasjonale meldingsstandarder er det beskrevet at alle mottakere skal synliggjøres ved elektronisk forsendelse, og i HSØ har vi tenkt at det kan være hensiktsmessig at dette også gjelder interne kopimottakere selv om dette er innen samme virksomhet. Vi har forespurt Direktoratet for ehelse via meldingshjelp om denne problemstillingen og det ble tatt opp som en sak i Utvalg for tjenestetyper 5/10-17 med tanke på om det kunne være et behov for en egen tjenestetype til dette formålet. Konklusjonen fra dette møtet var at det enkelte helseforetak må avgjøre i hvilket system opplysningene skal lagres og at det ikke er behov for å synliggjøre i meldingen at den er lagret i ulike fagsystemer i en virksomhet. Vi mener det er behov for at dette med interne kopimottakere håndteres på en enhetlig måte i sektoren. Det er ønskelig at med en ny vurdering om hvorvidt interne kopimottakere skal synliggjøres eller ikke, samt at det utarbeides retningslinjer for dette. Vi ønsker dette vurdert lovmessig og opp mot EU s personvernforordning (Gdpr) og ny personopplysningslov som gjennomfører forordningen i Norge spesielt med tanke på sporbarhet og transparens. Hvorvidt det uansett kan anses som hensiktsmessig bør også vurderes. Slik situasjonen er i dag har vi et behov for å adressere internt med tilhørende kvittering og identer som RESH id og org.nr er ikke optimale i adresseringsøyemed. Hvilke meldinger som skal til hvilket fagsystem bestemmes i dag i liten grad av adressering, men er basert på oppsatte regler/logikk om hvilke meldingstyper som skal havne hvor.
Dersom det vurderes at interne kopimottakere skal oppgis som mottakere i meldinger er det også viktig at det tas stilling til om disse skal adressere tjenestebasert eller ved bruk av andre identer. Forslag til vedtak: SamUT ber Direktoratet for ehelse gjøre en vurdering av hvorvidt man må angi at man sender en kopi av meldingen internt (til andre fagsystemer innen samme virksomhet) når man sender en melding eksternt, samt vurdere/beslutte retningslinjer for håndtering av slike interne kopier.
SAK 34/17 Innmelding av sak SamUT 06.12.2017 Tittel: Sakseier: Behov for veileder elektronisk samhandling helseforetak - kommuner KomUT Sør/Irene Henriksen Aune Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak X Drøftingssak Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: KomUT har, som en del av sitt mandat, å bidra til å utarbeide veiledere og informasjonsmateriell for de ulike tjenestene basert på behov fra sektoren. I løpet av de siste årene har KomUt derfor tatt initiativ til å utarbeide veileder for elektronisk samhandling for ulike deltjenester i kommunene. Veilederen skal publiseres på web med en generell del 1 om elektronisk samhandling, del 2 om hvordan komme i gang med elektroniske meldinger og del 3 med eksplisitte beskrivelser for samhandlingen med de respektive tjenestene etter en felles mal. KomUTs regioner har stått som ansvarlige for arbeidet med de ulike delene av veilederen. Representanter for berørte tjenester og andre aktører har vært invitert inn i arbeidsgruppene. Det er også etablert en bredt sammensatt referansegruppe. I arbeidet med veilederen, har det blitt tydeliggjort at det også er behov for en felles veileder for samhandlingen mellom helseforetakene, kommunene, fastlegetjenesten m.fl. Det utveksles stadig flere elektroniske meldinger på kryss og tvers i sektoren, uten at det er entydige rutiner for dette. De enkelte helseforetakene har kanskje avtalt gode rutiner med kommunene i sitt nedslagsfelt, men det er også kommuner i randsonene som har behov for å kommunisere med flere helseforetak, og som da må forholde seg til flere parallelle rutiner. Det er også et økende behov for meldingsutveksling mellom stadig nye grupper helsepersonell. I mangel av rutiner, benyttes eksisterende meldingstyper på nye og kreative måter. Dette kan utgjøre en risiko for pasientsikkerheten, dersom ikke meldingene fanges opp av mottakeren. KomUT ønsket å drøfte behov for en felles, nasjonal veileder for samhandlingen med representanter for helseforetakene. KomUT Sør fikk i oppgave å kartlegge behovet, og inviterte derfor SamUTs RHF-representanter, praksiskoordinatorer, samhandlingssjefer, KS, Legeforeningen m.fl. til et møte i Sandefjord 25. september. Det var enighet blant de fremmøtte om at det var behov for en veileder, og noen viktige momenter ble trukket frem:
Veldig viktig å være tydelig på hva som er hovedformålet med dokumentene og hvem som er målgruppen. Må avklare forholdet mellom veileder, forskrift og lokale avtaler en tydeligere veileder som blir en nasjonal standard vil redusere behovet for lokale avtaler Bør inkludere: Somatikk, Psykisk helse og rus Helsestasjon (se på arbeidet som allerede er gjort) Poliklinikker/ambulant behandling/dagbehandling Fastleger Meldingstyper: PLO-meldinger, Dialogmeldinger, Basismeldinger Adressering hva ligger bak de ulike tjenesteadressene? Legemiddelliste Meldingsflyt inkludert kopimottaker I møtet ble det også drøftet hvordan arbeidet bør organiseres for å sikre rett faglig nivå og nødvendig forankring. Det ble konkludert med at Direktoratet for e-helse og helsedirektoratet bør lede arbeidet. PKO(Praksiskonsulentordningen), Legeforeningen, alle aktørene i møtet og alle berørte parter må involveres. KomUT Sør legger saken frem til drøfting i SamUT for å forankre den i forvaltningen. Forslag til vedtak: «Direktoratet for e-helse bes om å initiere arbeidet med en felles nasjonal veileder for elektronisk samhandling mellom helseforetak, kommuner og fastleger i første halvår 2018. Aktuelle aktører må involveres i arbeidet.»
SAK 36/17 Innmelding av sak SamUT 6.12.2017 Tittel: Sakseier: Orientering fra avdeling standardisering i Direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse Saken fremmes for utvalget som: X Orienteringssak Drøftingssak Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: Orientering - Referansekatalogen og status fra Utvalg for tjenestetyper. Direktoratet for e-helse ved avdeling standardisering vil orientere SamUT om status fra sekretariatet for Referansekatalogen og status fra Utvalg for tjenestetyper. Unntak for bruk av henvisningsmelding ved henvisning til BUP Direktoratet for e-helse ved avdeling standardisering vil orientere SamUT om hvilke virksomheter som har fått unntak fra krav i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten 6 første ledd nr. 2 om å bruke henvisningsmelding som angitt i HIS 80517:2005 eller HIS 80517:2014 Orientering om status på standard for tjenestebasert adressering del 3. Direktoratet for e-helse ved avdeling standardisering vil orientere SamUT om status på standard for tjenestebasert adressering del 3, og hvordan sektoren vil bli orientert om hvilke endringer som vil bli gjort gjeldene i 2017.