Delprosjekt i ProLocal: BIOGASS POTENSIAL I TALLE AV BJØRKEFLIS OG TORV. Roar Linjordet, Roald Aasen and Christian Uhlig. Bioforsk

Like dokumenter
BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen april Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Biogass i landbruket

Metanpotensialer fra ulike biomasser i Oslo og RBAs nærområde

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Biogass - kva kompetanse finns og kva skjer på området. Tormod Briseid, NIBIO

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll

Grov flistalle til sau og storfe

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Luft og luftforurensning

Rankekompostering. Hørthe 18. februar 2015

Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Utslipp av CO-gass i flis- og pelletslager faremomenter og mulige tiltak

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Landbrukets klimautfordringer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr Biogass. Kunnskapsstatus og forskningsbehov

Biogass i Alta Fagsamling landbruk for kommunene og fylkesmannen i Troms og Finnmark, Alta mars 2019

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Slam karbonbalanse og klimagasser

Egil Andersen. Innovative Biowaste Technology Bærekraftkonferansen Hurdal

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.

Om metoder og økonomi for oppgradering av biogass ved Førsteamanuensis Lars M Nerheim Høgskolen i Bergen / HiB i samarbeid med BIR

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør

Protokoll fra styremøte i stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser

Hva er deponigass? Gassemisjon

Nordnorske husdyr snur på flisa

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

Klimanytte og verdikjedeøkonomi

Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk

Stratigrafimøte Turku 2008

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

BioGas Kommunepartner. Vann- og avløpsetaten Helge Eliassen Sjefingeniør, Avdeling drift og vedlikehold stab 29.

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus


Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Råstoffer - tilgjengelighet

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

ECOPRO AS. v/tore Fløan

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling

Husdyrgjødsel til biogass

Pumpekummen. Foto: Anita Land, Bioforsk Økologisk

BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES?

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Energieffektive renseanlegg

Kapittel 12. Brannkjemi Brannfirkanten

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten Hanne Lerche Raadal

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Brannforebygging på FA-anlegg. Avfall Norge

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Nordnorske husdyr snur på flisa

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Seminar Klima, avfall og biogass

SØKNAD OM SAMTYKKE FOR NYTT LNG ANLEGG

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

Løsningsforslag kapittel 2

Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap

Klima- og energiplan Akershus

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse

Bioresten fra biogassanlegg Hva kan den brukes til? Avfallsforum Rogaland Erik Norgaard, HØST

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

Biogass en ny mulighet?

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Kompresjon av rå biogass

Bakgrunn for prosjektet

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Miljøovervåkning i kulturlag ved kaifronten av Bryggen i Bergen med spesiell fokus på aktivitet av sulfatreduserende mikroorganismer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Nr November 2011

Transkript:

Delprosjekt i ProLocal: BIOGASS POTENSIAL I TALLE AV BJØRKEFLIS OG TORV Roar Linjordet, Roald Aasen and Christian Uhlig. Bioforsk

Hva er biogass? Biogass er en brennbar gassblanding av metan (CH4) og karbondioksid (CO2) Biogass dannes av organisk materiale som mikroorganismer bryter ned til enkle syrer som metanogene bakterier reduserer til metan under fravær av oksygen (anaerobt) Innholdet av metan i biogass varierer. Ved gode biogassprosesser er 65 % metan, resten CO2 Biogass er en høyverdig energikilde og kan nyttes i forbrenningsmotorer eller til forbrenning. Biogass må oppgraderes videre for å nå naturgasskvalitet.

Biogass av tallemateriale av torv og kutterflis Vi var i utgangspunktet skeptiske til talle som biogass-substrat fordi: Tre er lite tilgjengelig for anaerob nedbrytning av mikroorganismer fordi ligninet i tre innkapsler cellulosefibrene. Anaerob nedbryting av lignin i tre: ikke kjent Tre har mye tilgjengelig karbon for mikroorganismene som energikilde men har for lite nitrogen tilgjengelig for cellebygging. Men talle inneholder også N fra møkk og urin slik at talle teoretisk gir et bedre C/N forhold

Forsøksoppsett gasspotensialmålinger Gasspotensialet i prøver fra talleforsøkene med sau og storfe ble målt i 1 liters flasker ved 37 C på ristebord Gasskonsentrasjoner ble målt og summert i en periode på 43 dager Potensialet ble målt mot et fint pulver av rent cellulose Inokulum (startkultur) var fortynnet gylle fra storfe og kloakkslam fra renseanlegg

Forsøksoppsett gasspotensialmålinger

Vi prøvde ut to typer kutterflis fra bjørk: grov og fin.

Metanutbytte etter 43 dager 100 % metanutbytte av referansecellulose 90 80 70 60 50 40 30 20 10 - Torv Storfetalle, K binger Sauetalle, S binger Storfemøkk, fast Sauemøkk Sauetalle av halm Cellulose

Resultat Lite biogass fra torv, fra saue og storfetalle av kutterflis av bjørk (Betula pubescens) med torv: mindre enn 15 % av ren cellulose Sauemøkk og storfemøkk: mindre enn 45 % av referanse Sauetalle av halm: 60 % av referanse

Forsøk: Mekanisk behandling av talle: oppmaling av sauetalle i kvern For å øke utbyttet av biogass fra tallen ble sauetalle malt opp i en kvern. Etter kverning var treflisen omdannet til en trådlingende masse. Tallen ble oppvarmet til om lag 100 C ved kverningen. Resultat: Utbyttet av metan ble om lag doblet fra 15 til 30 % av referansen. Utbytte av flytende storfemøkk: 70 % av ref.

Metanutbytte etter 43 dager 100 % metanutbytte av referansecellulose 90 80 70 60 50 40 30 20 10 - Oppmalt kutterflis bjørk fra talle Storfemøkk, flytende Cellulose

Forsøk: Dampeksplodert substrat Industripartner Cambi AS har utviklet en forbehandlingsmetode for organisk avfall. Substrat blir tilsatt varm damp under trykk. Når trykket plutselig reduseres utvides damp og vannet seg hurtig og fører til at celler sprenges innenfra Behandlet trevirke blir brunt og helt bløtt. Metoden ble prøvd på kutterflis ved to ulike temperaturer: 180 og 220 C i 10 minutter.

Dampeksplosjon (DE) Forsøksrigg for dampeksplosjon.

Metanutbytte etter 43 dager 100 % metanutbytte av referansecellulose 90 80 70 60 50 40 30 20 10 - Dampeksplodert kutterflis bjørk, 180 C, 10 min Dampeksplodert kutterflis bjørk, 220 C, 10 min Cellulose

Resultat Dampeksplodert materiale ved 180 C i 10 min: 65 % av ren cellulose Dampeksplodert materiale ved 220 C i 10 min: 100 % av ren cellulose

Metanutbytte etter 43 dager 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 - % metanutbytte av referansecellulose

Konklusjoner Forsøkene viste at det med riktig forbehandling er mulig å omdanne talle av bjørk til biogass Dampeksplodert bjørkeflis ved 220 C i 10 min ble nedbrutt til like mye metan som ren cellulose ved anaerob forråtnelse Det gjenstår å utføre reaktorforsøk i større skala med dampeksplodert talle Økonomiske forhold er ikke avklart Andre studier konkluderer med at ulike støtteordninger trengs dersom biogass skal kunne konkurrere mot etablerte energikilder i Norge

Takk til Svein Jarle Horn og Vivekanand fra IKBM ved Universitetet for miljø-og biovitenskap UMB for hjelp med dampeksplodering av prøvematerialet Norsk forskningsråd for finansiell støtte i prosjektet