Status for kommune- og fylkesinndeling Bærekraftig kommunesystem? Skøyen Rotary 23.mars 2011 Av Geir Vinsand
Temaer Kommunesystem Status Kommuneinndeling Interkommunalt samarbeid Framtidige løsninger
I Norge bekjenner vi oss til generalistkommuner Demokrati gjennom direkte valg Bredt oppgaveansvar Enhetlig oppgavefordeling Enhetlig finansieringssystem Likebehandling gjennom statlig styring
Altså Ikke spesialkommunesystem Ikke interkommunalt samarbeid og andre hybrider til erstatning for grunnstrukturene Ikke differensiert kommunesystem med ulike oppgaver til ulike kommuner
I prinsippet ønskelig 1. Kommuneinndelingen bør bygge opp under det nasjonale kommunesystemet 2. Alle kommuner bør ha tilstrekkelig befolkningsgrunnlag, kompetanse og kapasitet for å løse lovpålagte oppgaver 3. Kommunene bør være geografisk funksjonelle
Har vi det? 1. Avklart og velfungerende nasjonalt kommunesystem? 2. Balanse mellom oppgaver og lokale ressurser? 3. Tidsmessige enheter ifht kommunikasjoner og bosetting?
I prinsippet ikke ønskelig Flere fullverdige generalistkommuner innenfor samme tettsted Delte øyer og fragmenterte halvøyer Tilfeldige fastlandsdeler Rene fjordkommuner Enklaver og andre innskutte territorier 27 mil til kommunestyremøte hvis det halve er mulig
Og heller ikke dette Lottokommuner Turbinrørkommuner Krumtappkommuner Eninstitusjonskommuner uten viktige saker Kommuner uten privat næringsliv Mikrokommuner som tror de kan alt til siste pasient på sykehjemmet Isolerte senterkommuner som har nok med seg selv Spill og konkurranse i velferdspolitikken Eller at velferdspolitikken ikke har prioritet Ja til mer penger og mer prosess, nei til omstilling
Dagens kommuneinndeling Fastlagt i 1837 (392) Delvis behovsprøvd på 1960-tallet (-290) Liten motreaksjon på 70-tallet (+11) Noen selektive endringer etter Buvikutvalgene (-19) Fem frivillige sammenslutninger etter år 2000 (-5)
Dagens kommunestruktur (pr.1.7.2010) Antall kommuner Prosent Folketall Prosent Under 3.000 163 37,9 284271 5,9 3.000-9.999 159 37,0 895004 18,4 10.000 og over 108 25,1 3678924 75,7 Total 430 100,0 4858199 100,0
En skikkelig enklave
Litt spesielt
Kan bli mye verre!
Hovedstadsområdet
Moss/Rygge
Hamar/Stange
Hamar: Kommuneplanens arealdel 2005-2016
Drammen/Nedre Eiker/Lier
Tønsberg/Nøtterøy/Stokke
Stavangerhalvøya
Haugesund/Karmøy
Ålesund/Sula/Giske
Mye smått og nesten motsatt
Nord-Trøndelag/Nordland
Nordland/Troms
Frivillige og ufrivillige mikrokommuner med under 1000 innb.(29) Roan Snillfjord Flå Bykle Eidfjord Granvin Hasvik Namsskogan Berg Åseral Torsken Nesseby Solund Tydal Bokn Mosvik Værøy Rømskog Fosnes Røst Fedje Leka Kvitsøy Vevelstad Røyrvik Træna Bjarkøy Modalen Utsira 218 344 527 510 495 489 482 612 594 593 688 670 761 999 998 998 970 958 947 934 928 926 917 899 884 867 859 831 810 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000
Status for interkommunalt samarbeid Fra 15-45 formelle ordninger pr kommune, men berører max 5% av sysselsetting og økonomi i kommunene Høye prosesskostnader og lav nyetableringstakt Generelt lite samarbeid om velferdstjenester Gjennomgående gode erfaringer med etablerte ordninger! Men styringsproblem ved voksende omfang
Sånn er det i Norge Tilnærmet statisk kommuneinndeling Minimalistisk og tilnærmet statisk interkommunalt samarbeid, særlig om lovpålagte velferdstjenester
Siste vesentlige endring i fylkesinndelingen 1. Østfold 1768 2. Akershus 1842 3. Oslo 1842 4. Hedmark 1781 5. Oppland 1781 6. Buskerud 1760 7. Vestfold 1821 8. Telemark 1680 9. Aust-Agder 1680 10.Vest-Agder 1680 11.Rogaland 1680 12.Hordaland 1972 13.S&Fj 1763 14.M&R 1704 15.Sør-Trøndelag 1804 16.Nord-Trøndelag 1804 17. Nordland 18.Troms 1866 19.Finnmark 1866
To-delt formål med grunnstrukturen Kommuneinndelingen skulle være funksjonell for kommuner og lokal statsforvaltning Fylkesinndelingen skulle være funksjonell for fylkeskommunen og regional statsforvaltning
Frislipp i regional stat 27 politidistrikter 20 sivilforsvarsdistrikter 18 heimeverndistrikter 18-19 fylkeskontor: Fylkesmannen, NAV, Statens kartverk, Forbrukerrådet 12 fylkesvise nemnder for sosial saker 11 bispedømmer 10 statsadvokatembeter 8 regioner: Sjøtrafikk, Statsarkivet, Mattilsynet 7 regioner: Arbeidstilsynet, Statens lånekasse 6 regioner: Integrering- og mangfold, statlig økonomistyring, toll og avgift, lagdømmer, kriminalomsorg, utlendingsforvaltning, Husbanken, reindriftskontor, sjøfartsinspektører 5 regioner: Statens vegvesen, BUF-etat, Statsbygg, Fiskeridirektoratet, Skatteetaten, Kystverket, DSB elsikkerhet, jordskiftedømmer, justerkammer, NVE 4 regioner: Regionale helseforetak, Forsvarsbygg, sjøfartsdistrikter 3 regioner: Værvarsling, Jernbaneverket, administrasjonsenheter for sosiale saker 2 regioner: Hovedredningssentraler, Siviltjenester
Konklusjon 1. Kommune- og fylkesinndelingen er utdatert, geografisk og i forhold til oppgaver 2. Økende fragmentering av byregionene og voksende forskjell i systemkapasitet mellom store og små kommuner 3. Frislipp i statlige regioninndelinger
Og da? Har nasjonale myndigheter anvist en ny hovedretning for kommunesystemet? Nei! Har kommunene vært gode forandringsledere på den interkommunale arena? Nei!
Løsningsstrategier Endring av funksjonsfordelingen Statlig overtakelse av velferdsproduksjon, miljøvernoppgaver etc. Differensiert oppgavefordeling Strukturreform Konsolideringsalternativet Regionkommunealternativet Mer interkommunalt samarbeid Praktisk pragmatisk samarbeid Forpliktende strategisk samarbeid Vertskommunesystem Samkommune Offentlig samforvaltning Kommune-stat Kommune - fylkeskommune
Tre erkjennelser og en konklusjon 1. Manglende samarbeid svekker velferdstilbudet til innbyggerne og kommunenes utviklingskraft 2. Kommunal deltakelse i nasjonale reformer og ytterligere desentralisering er uforsvarlig med mindre organiseringen endres 3. Baktung forvaltning er på fremmarsj => Dagens kommunemodell er ikke bærekraftig i møte med eldrebølge, velferdsreformer og strammere kommuneøkonomi