NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII.. JORDBRUKSTELLINGEN I NORGE JANUAR 98. ANNET HEFTE AREALET OG DETS ANVENDELSE M. V. OVERSIKT OVER TELLINGENS RESULTATER. (Recensement agricole du ler janvier 98. II. Étendue des exploitations, superficie cultivée. Aperçu général, etc.) UTGITT AV 0 DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ KRISTIANIA. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9.
Resultatene av jordbrukstellingen 0 september 907 er offentliggjort i følgende hefter: Iste hefte. Norges Offisielle Statistikk V. 85, omhandlende utsæd, landbruksredskaper, kreaturhold, sæterbruk. net Norges Offisielle Statistikk V. 09, omhandlende arealet og dets anvendelse, procentberegninger m. v. die Norges Offisielle Statistikk V. 45, oversikt m. v. Senere er utkommet: Norges Offisielle Statistikk V. 96, Jordbruk og fædrift 906-90. - VI., Markedspriser paa korn og poteter 86-94. - - VI. 64, Kreaturholdet 0 septbr. 94 og 95. - - VI. 9, Kreaturholdet 0 septbr. 96. VI. 04, Jordbruk og fædrift 9 95. - VI. 67, Areal- og husdyrtellingen pr. 0 juni 98, utgitt av Rationeringsdirektoratet. VI. 70, Jordbrukstellingen jan. 98, første hefte, omhandlende kreaturholdet. Fredrikshald E. Sein ' s trykkeri 9
Innhold. Oversikt. Side Innledende bemerkninger * I. Jordbruk. A. Areal.. Samlet landareal og dets forskjellige anvendelse *. Innmark. Samlet areal 5* Aker 8* Eng *. Utmark. Utslåtter 4* Havnegang 5* Skog 6* 4. Udyrket jord skikket til opdyrkning 8* 5. Opdyrket i årene 908-97 9* 6. Arealet fordelt på bruk av forskjellig størrelse 0* B. Utsæd. Samlet utsæd 5* Utsæd pr. mål 7* C. Avl. Avl pr. mål samt foldighet 8* Beregnet gjennemsnittsavling 9* Avl i forhold til innbyggerantall 0* Kornpriser * Avlingens verdi 5* Mengden av innhøstet hoi i året 97 6* Innsamling av løv, beit, lav o L 7* D. Forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. 40* E. Havebruk 4*
II. Fedrift. Det samlede antall av kreaturer, fjærfe m. v. 46* Hester 5* Storfe 55* Sauer 56* Gjeiter 57* Svin 58* Rein 58* Kaniner, fjærfe og bikuber 59* Kreaturhold m. v. i forhold til innbyggerantall 6* Kreaturhold sammenlignet med flateinnhold 6* Kreaturhold ved bruk av forskjellig størrelse 6* Priser på kreaturer 66* Kreaturbesetn ingenes verdi 68* Side Tabeller. Tabell. Arealet og dets anvendelse m. v. i året 97 (Tillegg.) Spesifisert opgave over areal,,andre vekster dyrket på aker". 8. Antallet av fbrskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 86. Arealets anvendelse m. v. i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse.. 08 4. Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse 46 (Tillegg.) Antall slå- og meiemaskiner samt radsámaskiner i årene 890, 900, 907 og 97 65 5. Arealets anvendelse m. v. i året 97 og kreaturhold januar 98 pr. 000 mål innmark ved bruk av forskjellig størrelse forsåvidt angår samtlige bruk i kl. - 66 6. Jordbruksarealet i året 97 procentvis fordelt efter dets forskjellige anvendelse 74 ff 7. Det hele landareals procentvise fordeling i året 97 78 8. Sammenligning mellem det til hvert slags korn og erter anvendte areal samt mellem det til korn, erter og poteter anvendte areal i året 97 80 9. Mengde av innhøstet korn, erter og poteter i hvert av årene 94 9') 8 0. Det samlede land-areal efter dets forskjellige anvendelse i året 97 i forhold til folkemengden pr. januar 98 88. Korn- og potetavlens mengde i forhold til folkemenga en 907 og 98 90 If. Mengdeforholdet mellem de forskjellige slags kreaturer og mellem kreaturer av forskjellig alder og kjønn pr. januar 98 9. Gjennemsnittspriser på husdyr og priser på høi og halm i ste halvår 94 og i årene 97, 98 og 99 98 4. Opgave over verdien av kreaturbesetninger, fjærfe, kaniner og bikuber pr. januar 98 beregnet efter gjennemsnittspriser for 98... 0 5. Kreaturenes antall og verdi i forhold til folkemengden 0
Table des matiéres. Introduction Aperqu. Pages. * A. Superficie. I. Agriculture.. Superficie et répartition de la terre... *. Terre arable et prairies: Superficie 5* Champs de blé 8* Prairies *. Foréts, páturages et prés écartés. Prés écartés 4* Páturages 5* Forks 6* 4. Terre inculte, propre h. culture 8* 5. Terres défrichées pendant les années 908 97 9* 6. Superficie répartie sur les propriétés de différente étendue 0* B. Semences. Quantités ensemencées de céréales, de legumes et de pommes de terre, etc. 5* Quantités ensemencées par,,maal" (0 ares) 7* C. Récoltes. Récolte par,,maal" et en rapport avec la semaille 8* Récolte totale 9* Récolte par habitants 0* Prix des céréales * Valeurs des récoltes 5* Récolte de foin en 97 6* Récolte de feuillage, lichen, etc. 7* D. Outils et machines agricoles 40* E. Horticulture 4*
Pages H. tlevage du bétail. Nombre des animaux domestiques 46* Espéce chevaline 5* bovine 55* ovine 56* caprine 57* porcine 58* Rennes 58* Lapins, volaille et ruches 59* Nombre du bétail comparé A. la population... 6* A. la étendue des propriétés....... 6* A. la superficie 6* Prix des animaux domestiques 66* Valeur 68* Tableaux. Tableau. La superficie et son emploi, etc. en 97 9 (Appendices.) Données spécifiées sur les terres employées à la culture des divers végétaux spéciaux 8. Nombre des machines agricoles, etc. au janvier 98...... 86 -. L'emploi de la superficie, etc. aux propriétés de différente étendue en 97 08-4. Nombre des machines agricoles, etc. au janvier 98 aux propriétés de différente étendue 46 (Appendices.) Nombre des machines agricoles; années 890, 900, 907 et 97 65 5. L'emploi de la superficie, et nombre des animaux domestiques, etc. par 000 maal" (00 ha) aux propriétés de différente étendue 66-6. La superficie agricole en 97 proportionnellement répartie d'aprés l'emploi 74 7. Répartition proportionnelle de la superficie totale en 97 78-8. Répartition proportionnelle des superficies des diverses céréales, de pois et de pommes de terre en 97 80 9. Récolte de céréales, de pois et de pommes de terre 94 A. 99.. 8 0. Superficies par rapport A. la population au janvier 98 88 -. Récoltes des céréales et des pommes de terre par rapport A. la population; années 907 et 98 90 -. Répartition proportionnelle des diverses espéces d'animaux cloinestiques au janvier 98 9. Prix moyeris des animaux domestiques et prix de foin et paille; 94, 97, 98 et 99.. 98 4. Valeur totale des animaux domestiques au janvier 98 0-5. Nombre et valeur des animaux domestiques par rapport A la population 0
Forord. Herved fremlegges det annet og aysluttende hefte av resultatene av den almindelige jordbrukstelling januar 98 (hefte I se Norges Offisielle Statistikk VI 70). Der vil bli gitt noget mer detaljerte opgaver om eiendomsforholdene ifølge denne telling i statistikken over de faste eiendommer for femåret 96-90. Denne statistikk er under arbeide. Det Statistiske Centralbyrå, Kristiania april 9. Gunnar Jahn. S. Skappel
Oversikt. Innledende bemerkninger. Den første almindelig-e jordbrukstelling efter den nye ordning blev avholdt i 907. Forutsetningen ved etableringen av den nye ordning med særskilte jordbrukstellinger var at sådanne tellinger fremtidig skulde avholdes med hoist 0 års mellemrum. Efter planen skulde altså en ny jordbrukstelling avholdes i 97. Under sakens forberedelse fant Byrået at der kanskje, på grunn av de den gang herskende ekstraordinære forhold, kunde bli tale om å utsette den eventuelle jordbrukstelling, og det skrev til Landbruksdepartementet i sakens anledning. Herpå svarte departementet at det fant at en almindelig jordbrukstelling som planlagt burde avholdes i 97. I henhold hertil ansøkte Byrået i sitt budgettforslag for terminen 97 98 om bevilgning av de nødvendige midler til avholdelse av en sådan telling. Efterat Stortinget hadde bifalt dette forslag besterntes det ved kgl. resol. av 5 desbr. 97 at en almindelig jordbrukstelling i henhold til lov ay. 5 april 907, om tilveiebringelse av opgaver til den offisielle statistikk, blir å avholde pr. januar 98. I nevnte resolusjon bestemtes tillike hovedpunktene vedrørende tellingens administrasjon og utførelse, likesom at tellinsopggavene skulde meddeles i overensstemmelse med det utferdigede skjernautkast ni. v. I alt vesentlig har denne telling vært ordnet som jordbrukstellingen i 907 med innhentelse av likeartede detaljerte opgaver for hvert bruk i Riket. Under utarbeidelsen av planen for tellingen samarbeidet Byrået med Landbruksdeparternentet samt med andre sakkyndige, navnlig hvad angår de spørsmål som skulde opstilles i tellingsskjemaene. De utferdigede skjemaer samt instruks for tellerne finnes inntatt i nærværende hefte som bilag. Primærmaterialets beskaffenhet og dets bearbeidelse. Idet man henviser til hvad der i oversikten for jordbrukstellingen 907 (Norges Off. Stat. V. 45, s. flg.) er anført om beskaffenheten av landbruksstatistikkens opgaver i sin almindelighet, må man anføre de særskilte omstendigheter som har bidratt til at tellingsmaterialet ved siste telling kom inn fra distriktene i en mindre tilfredsstillende stand. For det første avholdtes tellingen på et tidspunkt da den på grunn av verdenskrigen herskende krise hadde forstyrret og forrykket de økonomiske forhold, samtidig som forskjellige offentlige foranstaltninger, i den hensikt h fremme produksjonen samt regulere forbruket av enkelte viktigere næringsmidler i landet, dels var satt i verk, dels forberedt. Denne situasjon virket i det hele til at der gjorde sig gjeldende en viss tendens til å opgi for lavt. Denne tendens kommer til syne i de forskjellige slags opgaver, om enn ikke i samme grad. Således er opgavene over avlens størrelse i 97 av korn m. v. så lave at man har funnet ikke å burde offentliggjøre dem. En undtagelse danner måskje opgavene over høiavlen, som er inntatt i sammentrengt form i nærværende oversikt. Den nevnte tendens kommer ikke minst synbart frem i opgavene over udyrket, men dyrkbart areal.
* Sådan dyrkningsmark er nu opgitt kun halvten så stor som i 907 ; heller ikke disse opgayer har man funnet å burde offentliggjøre. Også om de øvrige opgaver over innmarksarealene må det sies at samme tendens har gjort sig gjeldende ; herom mere nedenfor under aysnittet om arealene. Derimot tør man anta at opgavene over kreaturhold er uberørt av nevnte tendens ; likeså opgavene over maskiner og redskap. En anden omstendighet som liar bidratt til at opgavene denne gang til dels blev mindre noiaktige var at der samtidig med jordbrukstellingen avholdtes en særdeles omfattende telling i den hensikt å skaffe frem de for rasjoneringsmyndighetene nødvendige opgaver over beholdninger av korn m. v. Da begge disse tellinger oftest utførtes av de samme tellere og der var satt knapp frist for opgavenes innhentelse, vil det forstås at dette i nogen grad måtte virke til at opgavene blev mindre pålitelige. Dette ytret sig dels derved at de innkomne tellingsskjemaer var ufullstendig utfylt, idet flere eller færre av de opstilte spørsmål var ubesvart ; dels gav det sig utslag i den omstendighet at der manglet alle opgaver for et større eller mindre antall bruk. Disse uheldige omstendigheter bevirket at Byrået måtte iverksette en særdeles omfattende revisjon av det innkomne materiale i forbindelse med avholdelsen av supplerende tellinger i distriktene. I Byrået blev de innkomne tellingsskjemaer for det enkelte herred først sammenholdt med den supplerte matrikkelfortegnelse for vedkommende distrikt, for å konstatere om der var innkommet utfylte skjemaer for alle særskilt skyldsatte bruk. Der utferdigedes så en fortegnelse over alle de bruksnummer som der ikke var kommet opgaver for. For de ikke særskilt skyldsatte bruks vedkommende blev de innkomne skjemaer sammenholdt med de tilsvarende for 907. Der blev derpå skrevet til bygdens tellingsstyre med anmodning om å foranstalte innhentet opgaver for samtlige girder og plasser for hvilke der tidligere ikke. var innsendt opgaver. Man vedla spesifisert fortegnelse over disse særskilt skyldsatte bruk som man ikke hadde fått opgaver for, og for underbrukenes Vedkommende vedlagdes de skjemaer fra tellingen i 907 for hvilke man ved siste telling ingen opgaver hadde mottatt. Sådan' inngående revisjon blev ved denne telling foretatt for hvert eneste herred i Riket, mens den tilsvarende revisjon ved tellingen i 907 kun omfattet endel av herredene. Eftersom de supplerende opgaver innkom fra distriktene blev der foretatt en revisjon av tellingsopgavene i Byrået, idet enkelte manglende opgaver påførtes, andre beriktigedes såvidt det ved korrespondanse med tellerne og dels ad annen vei lot sig gjøre. Denne innglende og omfattende revisjon av tellingsinaterialet lot sig ikke tilendebringe på så kort tid som ønskelig kunde være av hensyn til tellingsresultatenes snarlige offentliggjørelse. Dette. så meget mindre som den supplerende telling i distriktene nanten overalt krevet lang tid, så materialet først sent og efter gjentatte purringer kom inntil Byrået. Eftersom hvert enkelt herreds skjemaer forelå i komplett og revidert stand inndeltes brukene i klasser efter deres areal av dyrket jord. Dernæst utførtes selve opsummeringen, under anvendelse av brettemetoden, med innførelsen av resultatene på særskilte ekstraheringsskjemaer, hvor den videre summering for hver enkelt klasse og for distriktet i sin helhet foretokes.
I. Jordbruk. A. Areal. I. Det samlede landareal og dets forskjellige anvendelse. Det hele landareal (eksklusive ferskvann, hvis areal utgjør omkring 00 km., fordeler sig ifølge de i nærværende hefte, tabell, meddelte opg-aver Aker 480,4 km. = - 0,80 pct. Kunstig engl 4 448,9 ---,44 Have 97, =-- 0,0 Naturlig eng på innmark. 88,48,, ----- 0,9 Utslåtter,49,, ---- 0,6 Havnegang 975, =--- 4,9 Skog 7 054,68 -- --,97 Annet areal 4 404,7 :-_.-_ 69,9 Tilsammen 09 40,5 km. = -- 00,00 pet. Tallet for annet areal" er fremkommet ved at trekke summen for landbrukets forskjellige produktive arealer ifølge jordbrukstellingen 97 (de 7 først opførte summer) fra Rikets samlede landareal, således som opgave herfor foreligger efter de nyeste opmålinger. Under annet areal" er altså innbefattet også byenes areal, forsåvicit dette ikke er tatt med under landbruksarealene. Av det samlede landareal finner således vel 0 pct. anvendelse i jordbrukets og skogbrukets tjeneste, mens resten optas vesentlig av uproduktive arealer. Fjellhavnegangene, som jo spiller en ikke uvesentlig rolle for landbruket, er dog innbefattet heri, idet der i ovenanforte areal havnegang" nærmest er medregnet alene hjemmehavnegang. Angående arealets fordeling på de enkelte distrikter, herreder og større inndelinger, henviges til tabell, hvor der under rubr. -6 er inntatt samlede, og Under rubr. 7-4 detaljerte opgaver forsåvidt landbruksarealet angår. Efter disse absolutte tal er omstående relative opgaver utregnet. De viser hvor meget der av de samlede arealer procentvis faller på de enkelte distrikter. Hermed forstås all eng på dyrket jord.
4* De samlede arealers fordeling procentvis på distriktene. Surface totale, répartie par districts. Distrikter Aker Have Kunstig eng Naturlig eng innmark Tilsammen Utslatter angg Havne- Skog Annet areal Det hele landareal ' Bygdene fylkesvis. Østfold....,56 9,8,6 0,87 8,6 0, 0,67,6 0,5,5 Akershus... 4,66,78,94,9 9,7 0,4,40 4,74 0,,60 Hedmark...,7 5,70 8,9 7,9 9,5 6,0,65 95, 5,08 8,48 Opland.... 0,54 5,6 6,69 9,0 8,4 9,77,5 9, 7,66 7,8 Buskerud.... 6, 9,99 7,0,64 5,90 4,7,4 7,88,40 4,50 Vestfold... 7, 0,6 8,4 0,98 5,80 0,07 0,9,9 0,08 0,7 Telemark...,6 7,64 4,4 4,08 4, 5,0 5, 8,9,5 4,57 Aust-Agder..,67 4,5,5,,76 8,44 4,5 5,0,0,8 Vest-Agder..,0,59,90,96,4 7, 8,78,80,59, Rogaland... 5,0 4,48 4,76 4,98 4,9 5,47,78,07,7,80 Hordaland,60 5,77,55,0 5,05 6,68 9,09,0 5,4 4,85 Sogn og Fjordane.,7 8,6,9 9,8 4, 7,07 6,69,87 6,7 5,76 More,8,78 4,6.,06 6,0 7,65 9,50,8 4,96 4,7 Sør-Trøndelag. 4,0 0,98 9,64 7,0 7,5 9,5 7,95 6, 5,9 5,75 Nord-Trøndelag 7,5,54 8,4 4, 6,84 4,6 6,65 8,0 6,5 6,8 Nordland...,6 0,,0,07 5,6 9,84,6 6,7,65,65 Troms....,0 0,09,7 5,6,40 5,8 5,,56 0,70 8,55 Fin mark... 0,05 0,0 0,0,9 0,6,94 0,7,87 0,6 5,04 Rikets bygder. 99,54 94,76 99,7 99,5 99,6 00,00 99,97 99,95 99,90 99,9, byer.. 0,46 5,4 0,7 0,48 0,8-0,0 0,05 0,0 0,09 Riket 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 De mest utpregede jordbruksdistrikter er egnene om Kristianiafjorden, utgjørende de tre fylker Østfold, Akershus og Vestfold. Disse inntar dog et forholdsvis lite område, tilsammen kun,57 pct. av Rikets landareal, mens f. eks. Nordland fylke inntar,65 og Finmark endog 5,04 pct. Hele 44,7 pct. av landets uproduktive arealer finnes i Nord-Norge. Man vil i det efterfølgende under de spesielle aysnitt komme tilbake til ovenstående tabell. I tabell 7 er inntatt opgaver over landarealets procentvise fordeling innen det enkelte distrikt, nemlig for bygdene fylkesvis og fogderivis og for Rikets bygder og byer under ett. Det relativt største areal av produktiv mark har av bygdene fylkesvis Vestfold med 9, pct., dernæst har Akershus 9,07 og Østfold 86,08 pct. Disse fylker inntar i denne henseende en særstilling ; ingen av de øvrige fylker når så høit som 60 'pct. I henseende til innmarkens størrelse procentvis av det hele landareal utmerker de samme fylker sig ennu mer ; Vestfold kommer øverst med 5,64 pct., Østfold har,05 og Akershus 9,4 pct. Blandt de øvrige fylker kommer Rogaland øverst med 5,59 pct.
5* Av fogderiene har Jarlsberg det relativt største areal produktiv mark med 9,98 pct., derneest Nedre Romerike med 9,09. Med hensyn til innrnarkens procentvise størrelse kommer Jarlsberg fogderi øverst med 9,49 pct., hvorefter følger Rakkestad riled 7,0 og Moss fogderi med 6,09 pct. I tabell 0 finnes inntatt oplysninger om arealets størrelse i forh old til folkemengden. På hver innbygger i Riket faller der 8,5 mål av det hele landareal. Befolkningstettheten i bygdene er størst i Vestfold fylke, hvor der faller 9,5 mål av landarealet på hver innbygger, derefter følger Akershus med 0,5 og Østfold med 4,9 mål. Tynnest er befolkningen i Finmark fylke, hvor der faller 65,5 mål av landarealet på hver innbygger. Befolkningen er i det hele tettest hvor der forekommer minst av andre arealer", det vil i hovedsaken si uproduktive arealer. Av disse arealer fantes der i Vestfold,, Akershus,7 og Østfold 4,9 mål pr. innbygger, mens der i Finmark falt 87, mål på hver innbygger av desslike arealer. Regner man sammen innmark og produktiv utmark, så falt der herav i Rikets bygder 5, mål på hver innbygger. Arealet av sådan produktiv mark er i det hele størst i de fylker hvor skogarealet er stort. Bygdene i Hedmark fylke står i denne henseende øverst med mål pr. innbygger, hvorefter følger Nord-Trøndelag med 9, Telemark 8 og Aust-Agder 79 mål.. Innmark. De innhentede opgaver vedrørende innmarkens areal omfatter dyrket jord og naturlig eng. Der er således ikke innhentet oplysning om størrelsen av den del av innmarken som finner annen anvendelse, f. eks. til tomter, veier m. v. Forsåvidt nogen del av innmarken er skogbevokset er arealet herav innbefattet i det øvrige skogareal. Det samlede areal av innmark havearealet iberegnet utgjorde ifølge tabell : Rikets bygder. Rikets byer. Riket. Km. Km. Km. Dyrket jord 6 997,99 8,64 7 06,6 Naturlig eng 86,,5 89,65 Tilsammen 9 84, 4,6 9 866,8 Disse opgaver er betraktelig lavere enn de tilsvarende for 907, som for Riket utviste 7 507 km. dyrket jord og 6 km. naturlig eng, tilsammen 9 km. innmark. Differansen er størst hvad naturlig eng angår, og det er mulig at dette for en del skyldes den omstendighet at naturlig eng i perioden er utlagt til vedvarende havnegang. På den annen side er der jo også i perioden foregått nogen nydyrkning, ifølge opgavene vel 00 km. Hovedgrunnen til opgavenes uoverensstemmelse må således søkes i unøiaktigheter i tellingsmaterialet. Som foran nevnt har der ved tellingen / 98 gjort sig gjeldende en tendens til å opgi for lavt. En rekke forskjellige opgaver bærer tydelig preg heray.
0* Det samme må antas å være tilfelle med arealopgavene. Når jordbrukerne denne gang har opgitt sine arealer så meget mindre enn i 907, så skyldes dette situasjonen på tellingstiden. Under inntrykket herav har jordbrukerne jevnt over foretatt en annen vurdering og utfylt sine skjemaer anderledes enn ved foregående telling. Således kan det for en mengde herreder konstateres at der ved denne telling oftere er foretatt en annen klassifikasjon av arealene enn tidligere. Forskjellen består i at arealene denne gang er satt i lavere klasse endel eng som i 907 regnedes for dyrket er således nu opfort som naturlig eng, og ennu større arealer der i 907 opførtes som naturlig eng på innmark er nu opført som utslåtter. Alene denne omstendighet har bevirket et vesentlig nedslag i opgavene for såvel dyrket jord som naturlig eng sammenlignet med opgavene for 907. For en del kan klassifikasjonen i 97 være uttrykk for en utvikling som har funnet sted, men denne kan neppe ha forårsaket så stor forskyvning som tallene viser. Men også i sin almindelighet og uavhengig av klassifikasjon er arealene denne gang jevnt over opgitt lavere enn i 907, og forskjellen er til dels ikke ubetydelig. Nu kan det jo were mulig at arealopgavene for 907 gjennemgående er for høie, og at vurderingen er blitt mer nøktern. Enkelte andre opgaver fra siste telling, som f. eks. opgavene over avlingens størrelse i 97 og udyrket, men dyrkbart areal, tyder dog på at situasjonen har virket så kraftig at opgavene er blitt det motsatte av nøkterne de er blitt for lave. At man ved tellingen pr. januar 98 skulde ha fått riktige arealopgaver for innmarken kan man derfor på grunn av materialets hele beskaffenhet ikke gå ut flu. Man har en optelling som er foretatt et halvt års tid efter jordbrukstellingen, nemlig den av Rasjoneringsdirektoratet foretatte telling pr. 0 juni 98. (Se Norges Off. Stat. V. 67.) Denne telling er foretatt på en tid da situasjonen var ennu mer tilspisset, idet rasjonering var innført og tvangsdyrkning m. v. planlagt. Denne viser enda lavere arealtall, nemlig for Riket : Aker og dyrket eng 6 0 km. Naturlig eng... 976?, I alt 8 79 km. mot jordbrukstellingen 9 767 km. (haveareal fratrukket). Altså et innmarksareal som ikke alene er ca.,5 million mål lavere enn jordbrukstellingen av 97, men endog er ca. million mål mindre enn hvad de ved matrikuleringen i midten av 860-årene innhentede opgaver viser (9 7 000 mål innmark i Rikets bygder). Imidlertid må det antas at Rikets innmarksareal i løpet av de 5 år som ligger mellem de nevnte to undersøkelser så langtfra er forminsket at det tvertimot er utvidet i ikke uvesentlig grad. Rasjoneringsdirektoratet har i sin publikasjon av tellingsresultatene (Norges Off. Stat. V. 67) gjort opmerksom på at dets opgaver over engarealene må anses at være for lave, navnlig hvad angår arealet av naturlig eng. De siste opgaver har man av denne grunn ikke funnet å burde offentliggjøre uten i sammentrengt form i vedkommende oversikt.
På bygdene i de større landsdelerl og byene falt der av innmarkens fo r- skjellige bestanddeler i 97: Aker Have Kunstig en g Naturlig eng Tilsammen innmark Pct. Pct Pct. Pct. Pct. Østlandet 40,66 Oplandene,9 Sørlandet 7,8 Vestlandet 0,07 Trøndelagen 4,8 Nord-Norge,69 4,84 0,95 5,8 8,87 5,0 0,4 8,54 5,6 9,46 9,, 4,57 7,4 6,40 7,6 5,90,9 9,5 0,0 7,70 8,9 4,9 0,67 8,64 Byene I 0,47 5,4 0,7 0,48 0,8 Riket 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 Av aker, have og kunstig eng har altså Østlandet langt større areal enn nogen av de øvrige landsdeler. Hvad den naturlige eng angar står Vestlandet øverst med vel fjerdeparten av det hele, Trøndelagen har ikke så meget mindre. Angående de forskjellige innmarksarealers fordeling procentvis innen de enkelte distrikter henvises til tabell 6 i nærværende hefte, hvilke opgaver nærmere omhandles nedenfor. I nærværende heftes tabell 0 finnes oplysninger om bl. a. in n mar ksar eal ets størrelse i forhold til folkemengden. For Rikets bygder overhodet utgjorde det gjennemsnittlige innmarksareal pr. 000 innbyggere 5 88 mål. De egentlige jordbruksdistrikter kommer selvsagt i denne henseende øverst. Blandt fylkene står Nord-Trøndelag høiest med 8 99 mål pr. 000 innbyggere, dermest følger Østfold med 7 698, Vestfold med 7 576, Opland 6 948, Hedmark 6 675 og Sør-Trøndelag med 6 58 mål. Lavest står Finmark med 66, Aust-Agder med og Troms med mål. Særskilt for dyrket jord kommer av bygdene fylkesvis Østfold høiest med 7 475, Vestfold 7 09, Nord Trøndelag 6 769, Akershus 5 578 og Hedmark 5 5 mål pr. 000 innbyggere. Lavest kommer Finmark med 6, Troms 09, Hordaland 9 og Nordland mål pr. 000 innbyggere. Inndelingen er som følger : Til Østlandet henregnes fylkene Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold. Oplandene Hedmark og Opland. Sørlandet Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Vestlandet II Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Trøndelagen Møre, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge Nordland, Troms og Finmark.
s Aker. Det samlede areal tilsådd aker i Riket fordelt efter dets forskjellige anvendelse utgjorde, sammenholdt med de beregnede opgaver for 890 og 900 samt tellingsopgavene for 907: 89 900 907 97 Mål. Mål. Mål. Mål. Hvete Rug Bygg Havre. Blandkorn Erter. 4 865 7 587 57 798 978 89 4 95 6 459 50 744 50 0 87 06 0 786 50 556 08 95 55 59 64 474 87 97 99 06 79 0 70 75 90 6 54 8 57 9 7 4 68 66 I alt korn og erter 856 050 656 69 75 875 806 0 Poteter 9 7 67 05 4 69 46 6 Tilsammen 47 67 0.7 504 69 96 Havre ni. v. til grønnfór Vikker Turnips Kålrabi Gulerøtter Andre akervekster I 49 68 9 4 65 655 547 5 88 67 50 5 707 5 97 48 6 886 76 906 0 7 78 65 59 65 84 9 068 550 9 487 Samlet areal tilsådd åpen aker 4 465 8 475 6 99 4 574 Arealet av tilsådd åpen aker skal, efter hvad ovenstående tall viser, være øket i perioden 907-97 med alene 60 75 mål eller,6 pct. Sikkerlig har økningen vært større enn disse tall viser. Feilen ligger rimeligvis hovedsakelig i at opgavene for 97 er for lave. Den tidligere nevnte telling av 0 juni 98 viste et akerareal på 44 56 mål. Denne opgave må man av forskjellige grunner, bl. a. på grunn av de kontrollmålinger som blev utført, anta å være tilnærmelsesvis riktig. Dette store akerareal skulde delvis være et resultat av det påbud om utvidelse av akerarealet som blev truffet i dette år. Påbudet gikk ut på at akerarealet i 97 skulde økes med /. Man gikk herunder ut fra arealet i 97 efter de beregninger Byrået hadde gjort på grunnlag av rent skjønnsmessige opgaver fra lensmennene om arealets I Tallet for 890 gjelder kun ubenevnte rotfrukter", for 900 kjokkenhavevekster dyrket på aker".
9* vekst siden 907. Akerarealet i 97 var beregnet til 70 000 mal. Utvidelsen skulde altså svare til ca. 000 000 mål. På grunnlag av disse opgaver er akerarealet i 97 i Norges off. Stat V. 67 p. 5 beregnet til 4 77 eller ikke langt fra det areal man har fått ved tellingen 97. Videre er i nevnte publikasjon som en hypotese forutsatt at arealene i 907 var ca. 0 0/0 for høie. Med det kjennskap man nu har til arealopgavene for 97 ma man imidlertid gå ut fra at et areal på 4 77 er for lavt, og man blir derfor nødt til at anta at man ikke fullt ut har opnådd å nå det satte mål for utvidelsen av akeren. Antar man f. eks. at man ikke har nådd / ( o/o), men 7 0/o i 98, gir flg. beregning arealet i 97: 44 56 = x + 0,7 x, hvorav x = 554 7 Dette beregnede areal i 97 er 48 mål høiere enn tellingens tall. Feilen i denne skulde altså være ca. 0 /o og utvidelsen i 98 ca. 700 000 mål, hvilket i og for sig er meget respektabelt. I forhold til 907 viser det beregnede areal en stigning på 9 4 mål. Dette er dog litet, sammenlignet med tidsrummet 900 907. Går man nu ut fra den antagelse at 907 gav for store arealer skjønnsmessig satt til 5 pct., reduseres opgaven i 907 til 44 84 mål. Man far altså følgende arealopgaver : 900: 8 475, 907: 44 84, 97: 554 7, /0 98: 44 56. Veksten i akerarealene skulde altså være : 900-- 907: 06 709 mal, 907 -- 97 : 0 58 mål, 97 98 : 68944. Gjennemsnittlig pr. år skulde altså utvidelsen ha vært litt over dobbelt så sterk i perioden 907 97 som i 900 907. At den alt i alt har vært sterkere er nu sannsynlig når man husker på at den førstnevnte periode omfatter tre krigsår. Disse beregninger må ikke betraktes som annet enn et forsøk på å bringe sammenheng i de forskjellige opgaver. De opgaver over akerarealet man har efter tellingen 97 er på grunn av,,tvangsdyrkningen" antikvert, men man finner dog å burde belyse dem med nogen korte bemerkninger. Sterkest stigning i siste periode viser hvete, bygg og blandkorn med stigningsprocent henholdsvis 7,6,, og 5,8; rug, havre og erter viser nedgang. Potetene utviser en stigning av,5 pct. En betydelig nedgang viser grønnfór, en mindre fremtredende turnips. I det hele viser utviklingen i siste periode en økning av brødkornvekster og poteter, en forminskelse av havre og fôrvekstene, altså en motsatt utvikling av den som fant sted i perioden 900-907, da det var fôrvekstene som økte sterkest. Arealene av brakk hermed forstås her aker uten avling utgjorde i 97 i Riket 57 66 mal mot 09 60 mal i 907. Stigningen i arealet av,,andre vekster dyrket pa aker" fra 6 665 i 907 til 9 487 i 97 skyldes i 'sin helhet en utvidelse av areal kal på aker", nemlig fra 8 mål i 907 til 5 48 i 97. En spesifikasjon av disse arealer finnes inntatt i nærværende hefte, tabell, tillegg.
0* Av det samlede areal tilsådd åpen aker falt der ph de enkelte fylker følgende arealer: Fylkene Mål 890 900 907 97 Pct. Mål Pct. Mål Pct. Mål Pct. Østfold Akershus med Kr.a Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland med Bergen Sogn og Fjordane. Møre Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark 59 579, 5 07,74 8 45,00 95 55,0 96 689,79 9 84,65 5 57 4,97 5 49 4,49 7 689,8 55 675,96 0 6,5 97 79,9 5 90 0,7 9 55 0,6 64 8,8 58 94 0,66 5 58 6,55 8 0 6,46 6 96 6,87 54 44 6,6 55 490 6,7 5 04 7, 7 67 7, 75 76 7,5 9 55,99 9 4,7 90 45,8 89 5,70 4 78,85 4 54,0 6 00,5 4 668,7 5 65, 49 68,0 45 4,9 5 85,6 05 48 4,55 0 806 4,76 07 865 4,57 6 87 5,4 85 079,68 65 450,06 59 88,5 64 65,67 75 764,7 64 989,04 55 796,6 58 687,4 06 584 4,6 94 460 4,4 8 687,50 8 80,46 0 5 5,0 8 74,8 95 0 4,0 06 599 4,40 67 660 7,4 5 85 7,0 56 79 6,6 76 994 7, 67 8,9 65 969,08 60 97,58 6 64,6 5 75, 9 075 0,89 4 8,0 4 467,0 0,06 80 0,06 7 0,05 5 0,05 Riket 4 465 00,00 8 475 00,00 6 99 00,00 4 574 00,00 Det er, som man vil se, vesentlig Østlandet og Oplandene som utviser litt tilbakegang i disse arealer, mens Sørlandet og Vestlandet, men navnlig Trøndelagen, viser økning. Av det samlede akerareal i 97, fordelt efter dets anvendelse, falt der ph bygdene i de større landsdeler og byene følgende procent: Blandkorn Andre Hvete Rug Bygg Havre Erter Poteter Brakk vekster Østlandet Oplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge Rikets bygder byer 66,45 6,9 6,0 48,4,07,9 8,80 6,07 66,45,6,67,65 7,95 68,7 6, 8,7,88,8 4,6 7,54 5,64 6,0,,94 0,8 6,7,5,67,6 5,00,90,65 0,6 6,8 9,97,44,4 0,97 4,54 4,8,9,0 4,74 5,5,7 0,0 0,87 5,88 0,47 0,40 0,08 8,94 8,69 4,65 99,6 99,6 99,9 99,76 99,95 99,9 98,86 99,0 98,6 0,64 0,9 0,09 0,4 0,05 0,08,4 0,97,9 Riket. 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00
* Det langt overveiende areal av hvete dyrkes på Østlandet og Sørlandet, tilsammen 9 pct. av det hele. Tidligere har disse landsdeler vært næsten alene om hveteavlen ; således utgjorde den for disse distrikter i 907 hele 98,5 pct. av Rikets. På den annen side har navnlig Oplandene og Vestlandet nu en relativt meget større hveteavl enn i 907, nemlig 7, mot før 0,9 pct. R u g dyrkes lite utenom Østlandet, Oplanden. e og Sørlandet. Bygg og ha vre er ikke så stedbundet som hveten og rugen, men dyrkes omtrent overalt, dog såled es at havren må vike for bygg i de høiereliggende bygder og i Nord- Norge, hvor de klimatiske forhold legger hindringer i veien for havredyrkning. Derfor blir byggdyrkningen særlig fremtredende på Oplandene, i Trondelagen og Nord-Norge. Dyrkningen av blandkorn som lengere tilbake i tiden var meget utbredt, er nu ságodtsom ophort i de fleste distrikter ; alene på Oplandene og i Buskerud fylke foregår nogen større avl av blandkorn. Er t e a v l en er sterkt stedbundet ; den drives mest på Oplandene, i adskillig mindre grad over Østlandet, ellers i landet ganske ubetydelig. Pot et en e er jevnest fordelt av alle sædslags. n dre a k er v ekste r" fordeler sig nokså jevnt, men de forskjellige kulturer innen gruppen veksler mellem distriktene ; på Østlandet og Oplandene spiller således turnips og kjøkkenhavevekster på aker stor rolle, mens nordover i landet grønnfóravlen spiller den største rolle. Br akk benyttedes lite utenom Østlandet og Oplandene. Tabell 6 bringer oplysning om hvorledes innmarken anvendes i de enkelte distrikter, idet dens procentvise sammensetning efter dens forskjellige anvendelse er utregnet. K or n areal en e inntok i 97 8,49 pct. av innmarken mot 5,66 pct. i 907. Der er stigning for samtlige fylker, når undtas Troms, som viser tilbakegang. Som det vil ses er kornavlen i bygdene forholdsvis størst på Østlandet og Oplandene øverst står Akershus med 9,9 og Østfold med 8,5 pet. av innmarken til kornavl, dernæst Hedmark 5,, Opland 5,0, Vestfold 4, og Buskerud 0,8 pct. Av de øvrige fylker kommer Nord-Trøndelag og Rogaland øverst med henholdsvis 9,6 og 7,9 pct. Nord-Norge står selvsagt i denne henseende lavest men også i Hordaland og Sogn og Fjordane fylker spiller kornavlen en lite fremtredende rolle. Av fogderiene står Hedmark øverst med 4,5 pct., dernæst Øvre Rofnerike,6, Idd og Marker 0,8, Moss 9,4 og Solør 9,0. Lavest står, når undtas det nordligste av landet, Nordre Østerdalen med,45 pct. av innmarken anvendt til kornavl.
* I forhold til det dyrkede areal (aker og dyrket eng) stiller akerarealene sig som følger Aker i procent av dyrket areal. 907 97 Korn og erter Poteter Andre vekster og brakk I alt aker Korn og erter Poteter Andre vekster og brakk I alt aker Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Riket,0 5,56 4,5,7 6,06 6,69,04 5,79 Rikets b y g d e r....., 5,54 4,50,7 6,0 6,6,0 5,75 Rikets byer..... 5,8 9,0 6,97,45 6,8,46 9,7 49,00 Bygdene fylkesvis. Østfold 6,7,8 6,0 5,95 9,8 4,6 4,40 8,4 Akershus 9,4 4,8 5,56 9,6,7 5,5,75 40,6 Hedmark 0,67 6,0 7,9 4,88,6 6,7 4,5 4,50 Opland 5,4 6,08 5,80 47,0 6,5 7,04,7 46,74 Buskerud,0,76 5,07,0 5,6 5,7,68, Vestfold,85 4,,0 0,7 5,56 5,05,4,75 Telemark 9,0 5,6,96 8,,8 6,94,56, Aust-Agder 4,80 8,87,4 5,09 8,06 0,7,44 0, Vest-Agder 4,77 7,54,00, 9,4 8,67 0,98 8,70 Rogaland, 7,5,8,74 5,44 8,0,76 7,40 Hordaland 5,0 4,70,44,44 8,5 6,47,8 6, Sogn og Fjordane,99,7,8 7,5 5,5 4.55 0,80 40,80 Møre 9,99 5,99,45 7,4,56 7,8 0,7 0,60 Sør-Trøndelag,07,9,09 7,07 5,4,5, 9,80 Nord-Trøndelag 9,57 4.55,5 7,6,7 5,48,95,5 Nordland,44,6 5,5 7,85 4,6,6,7, Troms 6,90,7 8,79 8,06 5,59 5,87 9,57,0 Finmark 0,06 0,6,06,74 -, 8,4,55 Akerarealet er altså for Riket steget fra,7 pct. av det dyrkede areal til 5,79 pct. Stigningen skyldes alene korn og poteter, mens den øvrige akeranvendelse viser en ikke ubetydelig nedgang. Eng. Det sa m ed e areal av eng på inn mark fordeler sig ifølge tabell således : Rikets bygder Rikets byer Riket Eng på dyrket jord : Til avl av høifrø hoislått beite Tilsammen eng på dyrket jord Naturlig eng : Til høislått beite.. Tilsammen naturlig eng I alt eng Mal 6 779 4 0 958 6 97 4 46 94 56 6 09 458 85 784 7 6 78 Mål. 09 560 0 999 4 88 5 5 5 Mål 6 888 4 58 6 57 4 448 9 58 550 0 746 89 96 7 88 9
Š* Opgaven for 907 utviste et adskillig større areal eng, nemlig for Riket 4 94 9 mål dyrket eng og 6 096 mål naturlig eng, tilsammen 8 547 009 mål. Også disse opgaver for 97 må anses for lave. Man henviser til det tidligere sagte, videre til rasioneringstellingen pr. 0 juni 98 (N. Off. Stat. V. 67), som også mener å kunne konstatere at engarealene ved denne telling var for lave. De enkelte distrikters andel i det samlede areal eng vil fremgå av de foran, side 4 og 7 anførte tabeller. Som det vil ses er arealet av kunstig en g størst på Østlandet med 8,54 og Trøndelagen med, pct. av Rikets samlede areal. Av de enkelte fylker står Akershus og Østfold høiest med henholdsvis,94 og,6 pct. Minst kunstig eng forekommer i Nord-Norge. Av naturlig eng har Vestlandet og Trøndelagen mest med 5,9 og,9 pct., minst Østlandet og Sørlandet med 7,4 og 7,6 pct. Blandt de enkelte fylker står Nordland og Møre høiest med,07 og,06 pct., lavest Østfold og Vestfold med 0,87 og 0,98 pct. Tabell 6 bringer bl. a. oplysning om engarealets procentandel av det h ele inn in ar ksar ea I for de enkelte distrikter. Som det vil ses anvendtes der i Rikets bygder overhodet 74,6 pct. av innmarkens areal til eng, herav 45,59 pct. til kunstig eng og 9,04 pct. til naturlig eng. For 907 utgjorde procenten av eng 77,5, derav 44,77 pct. kunstig eng og,75 naturlig eng. Av bygdene fylkesvis kommer Finmark hoiest i relativt engareal ; hele 97,89 pct. av innmarken anvendes her til eng. Derncest kommer Troms med 89,7 pct., Nordland 88,0, Hordaland 86,9, Møre 86,40 og Sogn og Fjordane 86,09 pct. Forholdsvis minst er engarealet i Akershus, Østfold og Hedmark med henholdsvis 6,7, 6,98 og 66,4 pct. Det er således de beste jordbruksdistrikter som her har de laveste tall. Av fogderiene kommer Hedmark lavest med 54,6 pct. eng, mens Aker og Follo har 58,0, Moss 59,4, Øvre Romerike 60,54 og Idd og Marker 60,6 pct. Særlig hvad kunstig eng angår kommer Vestfold øverst med 6,9 pct. og Østfold med 60,05 pct. Av fogderiene står i denne henseende Strinda og Selbu høiest med 68,64 pct., dernæst Jarlsberg med 66,45. Lavest kommer de nordligste distrikter. Ganske motsatt er forholdet med naturlig eng. Her viser Østfold og Vestfold de laveste tall med henholdsvis,9 og 4,94 pct., mens på den annen side Finmark utviser 90,0, Troms 65,00, Sogn og Fjordane 65,97 pct. naturlig eng. Tabell bringer tillike oplysning om hvor stort areal av engen der anvendes til fr øavl samt utelukkende til beit e. Til avl a v høifrø anvendtes der i 97 for Riket 6 888 mål mot 76 45 mål i 907. Sådan frøavl finner hovedsakelig sted på Østlandet og Oplandene samt i noget mindre grad i Telemark og Sør- og Nord-Trøndelag fylker. I de øvrige fylker er avl av høifrø hoist ubetydelig. Østfold, Akershus, Hedmark og Vestfold fylker anvendte henholdsvis,4,,,,7 og, pct. av den kunstige eng til frøavl. Overhodet for Rikets bygder anvendtes der_,44 pct. av den kunstige eng til frøavl. Anvendelsen av kunstig en g til beite finner især sted på Østlandet samt i Hedmark, Rogaland og Nord-Trøndelag fylker. Østfold kommer øverst med, pct. av sitt samlede areal kunstig eng til beite, dernæst liar Rogaland 5,9, Nord-Trønde-
4* lag 5,85 og Akershus 4,44 pct. Minst anvendtes til beite i Nord-Norge og Hordaland fylke. For Rikets bygder overhodet anvendtes,66 pct. av den dyrkede eng til beite. Av den naturlige eng anvendtes et betydelig større areal til beite. Utregnet procentvis av hvert distrikts samlede areal naturlig eng kommer også her Østfold fylke øverst med 49,8 pct., dernæst har Akershus 0,65, Vestfold 6,6, Nord-Trøndelag,68 og Rogaland,8. Forholdsvis minst naturlig eng til beite anvendtes i Nord- Norge. For Rikets bygder anvendtes i det hele 09 44 mål eller 0,95 pct. av den naturlige eng til beite, mot 4 856 mål eller,45 pct. i 907. Av d et sa m ede engareal anvendtes der i Rikets bygder 47 655 mål eller 6,49 pct. til beite, mot i 907 66 7 mål eller 7,48 pct. Engareal pr. 000 innbyggere utgjorde ifølge tabell 6 for Rikets bygder 984 mål. Av bygdene fylkesvis står i denne henseende Nord-Trøndelag høiest med 6 0 mål pr. 000 innbyggere og Sør-Trøndelag med 5 566 mål. Derefter følger Vestfold med 5 7, Østfold 4 794, Opland 4 69, Hedmark 4 406 og Møre 4 86 mål.. Utmark. At opgavene over utmarken i det hele tatt er mindre pålitelige enn de øvrige arealopgaver er selvsagt, det ligger i forholdenes natur og trenger ingen nærmere påvisning. Denne usikkerhet i opgavene har foranlediget at man også denne gang, i likhet med tellingsopgavene for 907, har offentliggjort disse opgaver alene som approksimative. Utslåtter. Hvad spesielt angår opgavene over arealet av utslåtter, så danner disse ikke nogen undtagelse fra regelen. Disse slåtter høstes ofte ikke hvert år, men efter tid og leilighet, så der snart høstes et større areal, snart et mindre. Dette har bidratt til at øke den usikkerhet i opgavene som det almindelig forekommende mangelfulle kjennskap til utmarksarealene i og for sig medfører. I motsetning til hvad tilfellet var ved tellingen 907 er der denne gang innhentet opgaver alene over arealet av benyttede utslåtter, altså utslåtter som virkelig avhøstedes i året 97. Men skjønt dette krav tydelig fremholdtes såvel i tellingsskjemaene som i instruksen for tellerne, har man dog fått et inntryk av at der undertiden er opgitt også andre utsattarealen På den annen side mangler der vel opgaver over utslåtter for endel bruk. Arealet av benyttede utslåtter utgjorde ifølge tabell : Utslåtter i hjemmeutmark 94 684 mål 5,5 pct. Seterløkker 4 66 0, Andre utslåtter 49 708 44,6 Tilsammen 08 mål 00,00 pct. Sammenholdt med areal eng på innmark" er utslåttenes samlede areal,5 ganger mindre enn arealet av naturlig eng og 4 ganger mindre enn areal eng på dyrket jord" eller uttrykt i procenter, eng på dyrket jord" 5,99, naturlig eng,75 og utslåtter,6 pct. av det samlede areal 8 7 746 mål, eng og utslåtter. For 907 opgaves arealet av utslåtter (og fjellslåtter) til over det dobbelte herav, nemlig 680 849 mål.
5* Da opgaven for 907 omfatter utslåttenes samlede areal, hvadenten de nevnte år avhøstedes eller ikke, mens tallene for 97 omfatter alene avhøstede arealer, gir altså en sammenligning av opgavene uttrykk for at kun en mindre del av utslåttenes samlede areal årlig avhøstes. Arealet av utslåtter er hoist ulike fordelt på de forskjellige distrikter. Øverst kommer blandt fylkene Nordland med 09 0 og Opland med 08 50 mål ; dernæst har Sør-Trøndelag 0 70 og Aust-Agder 9 850 mål. Minst utslåtter forekommer i distriktene om Kristianiafjorden, idet Vestfold, Østfold og Akershus opviser alene henholdsvis 770, 90 og 4 50 mål utslåtter. Av fogderiene kommer Senjen og Tromso øverst med 64 640 mål utslåtter, dernæst har Setesdal 59 890, Øvre Telemark 50 690, Hardanger og Voss 50 090 og Sogn 45 80 mål. Arealet av utslåtter er forholdsvis størst i fjellbygdene, de indre fjordbygder samt i Nord-Norge. Tabell 7 bringer bl. a. oplysning om hvor meget utslåttenes areal utgjør procentvis av hele landarealet. For Riket utgjorde procenten 0,6; øverst blandt bygdene fylkesvis står Vest-Agder med,7 og Aust-Agder med,07 pct. Pr. 000 innbyggere falt der overhodet i Rikets bygder 609 mål utslåtter. Se herom tabell 0, hvor opgaver meddeles for landsdeler og fylker. Havnegang. Arealet av havnegang utgjorde, ifølge tabell, for Riket 975 000 mål. Opgaven for 907 var noget lavere, nemlig 9 9 400 mål, hvilket måskje kan ha sin årsak i at der ved hin telling var opstillet en rubrikk for havn med skogbestand, hvilke arealer i sin helhet blev regnet med under skogarealet. Muligens er arealet noget utvidet. For øvrig ligger det i sakens natur at disse opgaver hører til de minst pålitelige. I opgavene er ikke innbefattet seterhavnegang. De forskjellige fylker har hoist ulike arealer. Østlandet og Oplandene har mindre av havnegang enn de øvrige distrikter. Årsaken hertil kan være flere. Dels benyttes i de førstnevnte distrikter mer av innmarken til havnegang, dels stallfores der ved siden av havning om sommeren. Men den vesentligste årsak turde være at seterhavnegangenes areal ikke er tatt med i opgavene, mens sameiestrekningene i de sist nevnte distrikter, som gjør samme tjeneste, er tatt med, idet de oftest ligger under tregrensen, og da i regelen henregnes til de enkelte gårders eiendom. Størst areal havnegang har blandt bygdene fylkesvis Nordland med,6 million mål eller,6 pct. av Rikets ; dernæst Rogaland med,78, Møre 9,50 og Hordaland 9,0 pct. Minst er arealet i Finmark, Østfold og Vestfold med henholdsvis 0,7, 0,67 og 0,9 pct. av Rikets areal havnegang. Likeså forskjellige er tallene i. tabell 7, hvor havnegangenes areal i procent av det hele landareal er utregnet, samt i tabell, hvor havnegangenes størrelse i forhold til folkemengden finnes anført. For hele riket utgjør havnegangenes areal 4,9 pct. av landarealet. Høiest blandt fylkene kommer Rogaland med 7,67 og Vest-Agder med 6,60 pct., derneest har More 8,46 pct. av sitt landareal anvendt til havnegang.
Skog. Ifølge tabell utgjorde arealet av skog i Riket 7 054 680 mål, herav i byene 7 900 mål. Jordbrukstellingen av 907 angir skogarealet til 69 865 mål eller,7 pct. lavere. De ved jordbrukstellingen januar 98 innhentede opgaver viste sig, forsåvidt skogareal angår, 5. være meget mangelfulle. Dels manglet der i visse distrikter sådanne opgaver for en mengde bruk, dels viste de anførte opgaver sig å være mindre pålitelige. Opgavene måtte derfor i ikke ringe grad suppleres ved anvendelse av tallene fra 907, dels blev der innhentet nye og supplerende opgaver fra distriktene i stor utstrekning. Over store deler av landet har gårdbrukerne kun et ufullstendig kjennskap til arealet av sin skog, så noiaktige opgaver ikke kan erholdes uten at opmåling foretas. Siden jordbrukstellingen avholdtes foreligger resultatene for et fylke (Østfold) fra landsskogtakseringen. Det kan ha interesse å sammenstille dennes resultater, ikke bare skogen, men hele landarealet. Østfold fylke. Ifølge jordbrukstellingen 97 Ifølge landsskogtak. seringen 90 Innmark Barskog Løvskog Km., Km. Tilsammen skog -------- --- Km., Km., Innmark Barskog Løvskog Km., Km., Kn. Tilsammen skog Km. 856,4 89,9 94,7 84,6 798, 4, 0,9 44, Landsskogtakseringen angir for innmarkens vedkommende et noget mindre areal og et noget større areal produktiv skogmark enn jordbrukstellingen. Differansen utgjør for innmarkens vedkommende 58, km. eller 6,8 pct. og for den produktive skogmark 57,5 km. eller,4 pct. At landsskogtakseringen opgir arealet av løvskog så meget mindre enn jordbrukstellingen har formentlig sin grunn i forskjellig praksis med vurderingen av den løvskog som finnes innsprengt i barskogen, hvilket er tilfelle med omtrent all løvskog i dette distrikt. Man har ved siste telling skjelnet mellem barskog og løvskog. Av barskog var der i Riket 5 457 700 mål eller 75, pct. og av løvskog 7 596 900 mål eller 4,77 pct. av det samlede produktive skogareal. I sine undersøkelser over,, yore skoger og skogverdier" har direktør Kiær i 907 beregnet barskogen til å utgjøre 75 og løvskogen 5 pct. av det samlede skogareal, altså omtrent samme resultat som jordbrukstellingen nu er kommet til. Ser man hen til de enkelte distrikters tall, blir overensstemmelsen dog mindre god. Over store deler av landet forekommer blandet bestand, idet løvskogen gjerne finnes innsprengt i barskogen, hvorfor en sondring i arealene mellem begge slags vil falle særlig vanskelig. På andre steder optrer løvskogen, og da vesentlig bjerk, som den rådende, til dels enerådende, således i hoiereliggende distrikter hvor bjerkeregionen inntar det øverste strøk, der nåletrær ikke kan vokse. Likeledes i mange vestlandsbygder og til dels i Nord-Norge.
7* Bar- og løvskogens relative fordeling ph de enkelte fylker ses av nedenstående tabell, som tillike inneholder opgaver over skogareal, absolutt og i pct. av hvert distrikts hele landareal, samt over skogareal pr. 000 innbyggere. Skogareal Skogareal i pct. av landarealet Av det samlede skogareal utgjorde : Barskog Løvskog Skogareal Pr. 000 innbyggere K. Pct. I Pct. Pct. I Km.,97 I. Riket 7 054,68 75, II. Rikets bygder... 7 06,78 III. Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark 84,59 6,76 68,40 67,90 870,95 5,88 6 488,5 6,85 5595,86 40,5 74,06 6,6 585,97 4,4 65,76 4,4 990,7 9,00 756,95 8,75 60,95 0,88 04,90,46 04,04,8 4 5,6 4,48 5 898,06 7,97 4 59,,56 50,76 9,57 747,8 5,90,97 75, 96,0 98,0 9, 80,5 90,86 88,76 9,7 86,05 6,7 48,7 50,9 4,68 46,79 65, 88,60 9,85 4,9 6,9 4,77 I 7, 4,77 I 8,95,97,97 7,69 9,75 9,4,4 8,7,95 6,7 5,8 49,08 65, 5, 4.89,40 60,5 85,7 7,8,57 0,68 00,7 54,96 57, 8,07 67,7 64,49 4,0 8, 0,59,97 6,6 8,54 7,9 8,90,77 74,7 Det samlede skogareal fordeler sig ph bygdene i de større landsdeler procentvis således Østlandet 7,9, Oplandene 8,65, Sørlandet 6,09, Vestlandet 6,4, Trøndelagen 7,6 og Nord-Norge,80 pct. Pa byene faller der 0,05 pct. Av bygdene fylkesvis star Hedmark betydelig høiere enn de øvrige med 9,5 pct. av Rikets skogareal dernwst har Opland 9,, Nord-Trøndelag 8,0, Telemark 8,9 og Buskerud 7,88 pct. Minst skog har Rogaland med,07 og Vestfold med,9 pct. I forhold til hele landarealet - eksklusive ferskvann - (se tabell 7) utgjør skogarealet overhodet,97 pct. Lavlandsfylkene Akershus, Østfold samt Vestfold star hoiest skogprocent med henholdsvis 67,90, 6,76 og 6,6 pct., mens det rike skogfylke Hedmark først kommer som nr. 4 med 5,88 pct. Det er vesentlig de forskjellige distrikters større eller mindre areal av snaufjell som i denne henseende er bestemmende. Den laveste procent av skog har Nord-Norge og Rogaland. Av fogderiene star Solør høiest med 78,0 pct. skog, Bamble 7,79 og Vinger og Odal 7,59 pct. Skogar eal p r. 000 innbyggere utgjorde (se tabell 0) for Rikets bygder 8 95 mal, for Riket 7 mal. Av bygdene fylkesvis star Hedmark øverst med 00 75 mal, dernest har Finmark 74 75 mal, Nord-Trøndelag 7 90 og Telemark *
8' 67 68 mål pr. 000 innbyggere ; lavest står Rogaland med 8 og Hordaland med 0 595 mål. Da skogarealet ikke har øket, men vel heller avtatt noget i tidens løp, er der selvsagt blitt mindre og mindre skog pr. innbygger i landet. Regner man samme skogareal nu som tidligere, så falt der i Riket for hvert av?irene 80, 865 og 98 henholdsvis 8047, 4 754 og 7 mål skog pr. 000 innbyggere. Skogarealet i forhold til innbyggerantallet er altså i løpet av tidsrummet 80 98 gått ned til tredjeparten. De uheldige følger av dette forhold motvirkes i ikke ringe grad ved at skogen nu utnyttes meget bedre enn tidligere ; den drives mer rasjonelt, utnyttes bedre i enhver henseende. 4. Udyrket jord skikket til opdyrkning. Det i tellingsskjemaet opstilte spørsmål om arealet av udyrket jord skikket til opdyrkning er ved denne telling blitt så ufullstendig besvart at man ikke har kunnet beny tte samme. Nedenfor inntas resultatene av de ved telling i 907 innhentede opgaver over dyrkbart areal, forsåvidt de større landsdeler angår. Areal av udyrket, men dyrkbar jord Bygdene i de større landsdeler. Efter herredsstyrenes skjønnsmessige ansettelse Mål Efter jordbrukstellingen 907 Samlet areal Mål. Herav myr MAI Samlet areal pr. 000 innbyggere Mål Østlandet Oplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge 849 4 749 7 87 4 0 87 759 8 59 85 98 7 99 0 06 406 90 9 7 6 5 68 085 66 9 4 807 678 440 68 840 70 06 9 878 06-899 56 85 07 94 76 955 58 454 985 9 40 Rikets bygder 4 48 55 4 488 875 75 948 969 5 8 I ovenanførte arealer er ikke innbefattet dyrkbar jord beliggende i statsskogene; Likeledes mangler sådanne opgaver for adskillige av de øvrige store skogkomplekser. Visstnok finnes der i disse eiendommer, særlig i det sydlige av landet, forholdsvis lite dyrkningsland, men man kan derfor ikke se bort fra det. Navnlig for Nord-Norge bør der derfor gjøres et betydelig tillegg ; alene for Finmark fylke opgis således areal dyrkningsjord som tilhører Staten til ca. 00 000 mål. Det tillegg som må gjøres i opgavene for de nevnte manglende oplysninger for statsskoger m. v. kan neppe settes lavere enn, million mål. Det samlede areal blir da 5 millioner mål. Hertil kommer arealet av naturlig eng, henimot millioner mål der for den langt overveiende del må betegnes som dyrkbart.
0' Efter manges mening er disse opgaver for lave. Alene det dyrkbare areal av myr anslår enkelte til så meget som millioner mål. I så tilfelle må det samlede areal udyrket, men dyrkbar jord anslås til minst 7 millioner mål av utmarken. Tillagt den naturlige eng skulde således det samlede dyrkbare areal bli 0 millioner mål. Begrepet dyrkbar jord er for øvrig ikke noget fast og uforanderlig ; begrepet har meget mer vekslet betydelig gjennem tidene. Besvarelsen av hvor meget dyrkbar jord der forefinnes må nemlig bygges på et individuelt skjønn som grunner sig på visse økonomiske forutsetninger. Dyrkbart er det areal som kan antas med lønnsomhet å kunne opdyrkes. Det vil da forstås at eftersom jordbruket blir mer lønnsomt og eftersom de tekniske hjelpemidler ved selve rydningsarbeidet forbedres, vil det dyrkbare areal stige. Det har vært tilfellet i tiden fra århundredskiftet. Kommunikasjonene er forbedret og har åpnet store felter for nydyrkning ; ved lettere tilgang på kunstgjødsel kan man nu legge næringsfattigere jord under kultur, og tilgangen på gjødsel begrenser ikke nydyrkningen lenger. Enn videre er jordbrukets lønnsomhet i sin almindelighet bedret. Disse omstendigheter har forandret opfatningen av hvad der kan regnes for dyrkningsjord ; mangesteds har man tatt fatt på å dyrke jord som tidligere ikke ansås dyrkbar. Likeledes må den omstendighet at Staten i de siste år yder betydelige tilskudd ved utførelsen av nydyrkningsarbeider ha bidratt til at større arealer enn tidligere er inndratt under hvad man kan anse for lønnsom dyrkningsmark. 5. Areal opdyrket i årene 908-97. I tabell, rubrikk 4 finnes inntatt opgaver over hvor store arealer der i årene 908 97 er opdyrket av tidligere utmark. For Rikets bygder utgjorde det av tidligere utmark opdyrkede areal 4 000 mål, mot 5 000 i årene 90 907. Man anser det sannsynlig at opgavene for 90 907 er noget for store. Av det opdyrkede areal i 908 97 var 600 mål tidligere skogmark. Det største areal opdyrket nyland i perioden har av bygdene fylkesvis Rogaland med 575 mål, dernwst kommer Nord-Trøndelag med 499, Hedmark 456 og Akershus 9 946 mål. Av fogderiene står Jæderen og Dalene betydelig over de øvrige med 0 4 mål derav i Jæderen sorenskriveri 9 78. Særlig fremtredende har nydyrkningen vært i herredene Høyland, Håland og Hetland. Nærmest Jwderen og Dalene kommer Inderøy fogderi med 4 5 mål. Nedre Romerike 4 064, Stjør- og Verdal 4 05 og Rakkestad med 4 07 mål. I forhold til innmarksarealet er nydyrkningen størst på Sørlandet og Vestlandet med henholdsvis 6,9 og 5, mål nydyrkning pr. 000 mål innmark ; for de øvrige landsdeler utgjør nydyrkningen 0 mål og gjennemsnittlig for Rikets bygder,8 mål pr. 000 mål innmark. Tabell 0 bringer blandt annet oplysninger om nydyrkningen i forhold til innbyggerantallet. Pr. 000 innbyggere i Rikets bygder opdyrkedes der gjennemsnittlig 6,5 mål. Av bygdene fylkesvis står Rogaland øverst med 47,6 mål, dernæst Nord-Trøndelag 40,7, Vest-Agder 95,5 og Hedmark 8, mål. Undersøker man opdyrkningens mengde ved bruk av forskjellig størrelse, viser det sig at opdyrkningen i perioden har vært forholdsvis størst ved småbrukene, uten at dog forskjellen er særlig fremtredende. Se herom tabell 5, rubrikk 9.
6. Arealet fordelt på bruk av forskjellig størrelse. Likesom ved bearbeidelsen av tellingsresultatene i 907 så blev også under siste jordbrukstelling ved opsummering av samtlige tellingsopgaver brukene inndelt i klasser efter arealet av sin dyrkede jord. Der opstiltes følgende klasser : Klasse : eiendommer uten aker og dyrket eng (skoger, slåtter, havebruk m. v.) : bruk med inntil 5 mål dyrket jord. :,, 5 0 II 4 : -,, 0 0 5:- 0 50 6 :,, 50 00 II 7:,, 00 00 II II 8:,, 00 00 9: -- 00 500 ll 0: -5-00 700 : 700 000 : bruk med over 000 I hver av disse klasser fantes der følgende antall jordbruk og andre jordeiendommer i Rikets landdistrikter for 907 og 97. Særskilt skyldsatte bruk og eiendommer Ikke særskilt skyldsatte bruk og eiendommer Tilsammen 907 97 907 97 907 97 Klasse 9 08 7 4 47 84 557 49 5 768 57 497 7 009 4 6 6 777 8 8 6 557 5 0 45 7 09 7 009 8 445 4 5 56 7 699 7 608 4 6 4 4440 5 4 060 40 97 50 0 44 40 4 0 6 7 0 599 45 494 0 844 7 88 4 89 6 I 8 4 758 f768 - i 9 76 4 76 5 768 _ } 76 0 67 84 67 84 69 55 69 55 5 6 5 6 Tilsammen jordbruk. i klasse - eiendommer i I alt jordbruk og andre eiendommer 77 04 7 99 4 0 440 4 47 7 787 48 754 84 8 549 9 08 60 8 47 6 5 795 557 59 5 4 989 49 75 48 Under klasse er innbefattet flere forskjellige slags eiendommer som skoger, slåtter, særskilte havebruk m. v., som eies og brukes uten forbindelse med almindelige jordbruk. Også enkelte jordbruk er innbefattet i denne klasse, nemlig sådanne som hverken har
* aker eller dyrket eng, men kun naturlig eng. Av slike finnes der adskillige nordligst i landet og enkeltvis ellers, helst i hoitliggende bygder. I statistikken over de faste eiendommer 96-0, som er under utarbeidelse, vil der bli inntatt en nøiere redegjørelse for de under klasse sammenfattede eiendommer. Antallet av jordbruk er altså steget fra 5 795 i 907 til 4 989 i 97 eller med 7,7 pct. Stigningen skyldes utelukkende de særskilt skyldsatte jordbruk, som er steget fra 77 04 til 0 440 eller med 4,9 pct., mens de ikke særskilt skyldsatte er gått ned i antall, fra 48 754 til 8 549 eller med 0,9 pct. Tallene viser en fortsettelse av en gjennem lengere tid foregått utvikling. De ikke særskilt skyldsatte bruk (husmannsbruk, andre plassbruk o..) har vært i sterk tilbakegang fra siste fjerdedel av forrige århundrede. Samtidig har antallet av de særskilt skyldsatte steget sierkt. Disse to foreteelser står for øvrig i sammenheng, idet ikke særskilt skyldsatte bruk og eiendommer i stor utstrekning er blitt solgt fra hovedbølene og ved påfølgende skyldsetning gått over i de særskilt skyldsattes klasse. Det samlede antall av de under klasse anførte eiendommer har holdt sig omtrent uforandret ; men også for disses vedkommende har antallet av særskilt skyklsatte steget, mens det motsatte har vært tilfelle med de ikke særskilt skyldsatte. I tabell finnes opgaver over arealets anvendelse ved bruk av forskjellig størrelse i 97. Ifølge denne tabell fordeler innmarksarealet (aker, eng og have) sig således i Rikets bygder Samtlige jordbruks og jordlotters fordeling i klasser efter d er es areal av innm ark (have iberegnet). Bruk av forskjellig størrelse. Antall Bruk Innmark i alt Dyrket jord Pct. Mal Pct. Mål Pct. Med mål aker og dyrket eng. Klasse : - 5 mål : 5-0 " 4: 0-0 " 5: 0-50 6: 50-00 " 7: 00-00 " 8: 00-00 " 9: 00-500 0: 500-700 " : 700-000 : Over 000 8 8 8 445 4 0 4 0 0 844 6 768 76 84 55 6,8 5,9 7,5 7,9 8,6 4,6, 0,5 0, 77 66 779 0 5 008 0 509 8 77 75 587 70 607 465 98 6 99 47 7 4 758 7,5 88 840 7,9 9 650,4 658 9 0,7 48 050 8,5 505 700 7,8 584 478 7, 680 08 4,7 44 49, 07 0,5 46 6 0,4 4 4,7 4,6 9,4 70,,5,6 9,7 6,,6 0,7 0,5 Klasse -, (Eiendommer uten -I- aker og dyrket eng) 4 989-00,0 9 7 907 0 56 98,9 6 990 747, 6 97 99,9 0, Klasse -- 8 468 00,0 I 6 997 684 00,0 Ovenanførte antall bruk omfatter såvel c.k særskilt som de ikke særskilt skyldsatte.
* Den gjennemsnittlige størrelse av brukene i hver av klassene kan efter nevnte tabell utregnes til Aker Dyrket eng Have Naturlig eng Tils. innmark Aker Dyrket eng Have Naturlig eng Tils. innmark MAI Mål Mål Mal Mål Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Klasse 4 56 7 8 9 0., 0,8 0, 6,7 9,0 4,4 8,9, 74,5 00,(,6 4,5 0,,0 0, 7,7,,0 59, 00,( 5,7 9,6 0,, 8,7 9,9,5,0 45,6 00,(.. 0,, 0,4 4, 47,0,5 47,4 0,9 0, 00,(..,8 48,8 0,6 4,7 86,9 6, 56, 0,7 6,9 00,(.. 50,0 9,4, 5, 57,6,7 58,0 0,7 9,6 00,(.. 9, 5,7,8 4,6 60,4 5,4 58, 0,7 5,6 00,(.. 5,8,8,6 9, 96, 8, 56, 0,7 4,8 00,(. 5,0 64,0 4,5 8,6 6. 7, 57,6 0,7 4,5 00,(.. 46,9 484, 7,4 9,0 867,4 40,0 55,8 0,9, 00,(.. 584,8 7,6,5 6,0 6,9 4,8 54, 0,9, 00,( Klasse! - 0, 8, 0,4, 40, 5,4 45,5,0 8, 00,( Tallene gjelder samtlige jordbruk under ett, bade skyldsatte og ikke skyldsatte. Den gjennemsnittlige størrelse av brukene i klasse - er 40, mal innmark, herav dyrket jord 8,9 og naturlig eng, mal. Vi bortser da fra klasse, eiendommer uten aker og dyrket eng, som omfatter kun få egentlige jordbruk, vesentlig i det nordligste av landet. Også den særdeles tallrike klasse, bruk med inntil 5 mal dyrket jord, som gjennemsnittlig har et areal av alené, mal dyrket jord, må jo sies å være av mindre betydning som jordbruk betraktet. Gjennemsnittsstørrelsen for Rikets jordbruk faller nærmest sammen med klasse 5. Den største mengde av bruk faller dog pa de lavere klasser, hele 67, pct. av brukenes antall faller i klasse - 4, og av samtlige jordbruk faller alene pa klasse,8 pct. Ser man imidlertid hen til det brukene tilliggende areal, kommer de større klasser mer il sin rett. Den i antall så tallrike klasse viser sig å omfatte alene 7,5 pct. av Rikets innmarksareal og ennu mindre av den dyrkede jord, nemlig kun,7 pct., mens som nevrit antallet utgjør,8 pct. av Rikets. Kommet sa hoit op som i klasse 5 stiller forholdt sig omvendt, idet procenten for areal er større enn for antall. Særlig bemerkelsesverdig er således kla5se 7, som omfatter 4,6 pct. av brukenes antall, men 7,8 av innmarkens areal og endog,6 pct. av den dyrkede jords areal ; for de større bruk er forholdet ennu mer utpreget. Brukene fra og med klasse 7 (med over 00 mål dyrket jord) omfatter alene 6, pct. av brukenes antall, men,9 pct. av innmarksarealet og 4,4 pct. av den dyrkede jords areal. På samme vis forholder det sig mc,d kreaturholdet ; de forholdsvis fåtallige større bruk veier også i denne henseende mest. Deler vi således brukene i to grupper, små bruk omfattende klasse - 5 og større brok klasse 6, så faller av brukenes antall
* på disse grupper henholdsvis 85, og 4,9 pct. Av det samlede antall hester derimot falt der 48,8 og 50,4, storfe 60,4 og 8,5, sauer 78,9 og 8,7 pct. Tallene for den relative jordanvendelse ved bruk av forskjellig størrelse gir et innblik i visse sider av driftsforholdene. Man fester sig straks ved den omstendighet at det relative areal av dyrket jord er sterkt stigerile fra klastl, klasse med eiendommenes tiltagende størrelse, mens areal naturlig etig ei fallende i tilsvarende grad. Jordanvendelsen ved de små bruk utmerker sig således først og fremst ved et forholdsvis lite areal dyrket jord og et stort areel naturlig eng. Dette forhold, som er meget utpreget, gir jo i det hele inntrykk av at driften ved de små bruk står tilbake og navnlig er langt mindre intensiv enn ved de større. Tallene for Riket under ett er imidlertid i dette tilfelle lite fyldestgjorende, idet de forskjellige distrikter i ulike grad gjør sin innflydelse gjeldende innen de enkelte klasser. For de små bruks vedkommende gjør således Sørlandet, Vestlandet og Nord- Norge sig sterkest gjeldende, og for de større bruks vedkommende Østlandet og Oplandene. Dog også de enkelte landsdelers tall gir uttrykk for det samme forhold, om enn i mindre utpreget grad enn rikstallene. Se herom tabell 5, som bringer opgaver over arealets anvendelse, kreaturhold m. v. pr. 000 mål innmark ved bruk av forskjellig størrelse, ikke alene for Rikets bygder under ett, men også særskilt for de enkelte landsdeler. Innen den enkelte landsdel er forskjellen i det relative areal åpen aker ikke særlig utpreget mellem små og større bruk. I enkelte fylker er endog arealet av åpen aker relativt størst for de små bruk, særlig hvad klasse og angår. Hvad der bevirker forekomsten av et såvidt stort åpent akerareal er at arealet av poteter ved småbrukene er forholdsvis stort. Kornarealene er derimot jevnt over forholdsvis mindre ved de små enn ved de større bruk. Under,,annen aker" har småbrukene alltid de relativt minste tall. Det påviste motsetningsforhold mellem areal dyrket eng på den ene og naturlig eng på den annen side for små og store bruk viser sig ikke alene i tallene for Riket under ett, men også for de enkelte distrikter. De små bruk utmerker sig næsten overalt ved et forholdsvis stort areal naturlig eng og et tilsvarende mindre areal kunstig eng. Dette forhold gjenfinnes i hvert av landets fylker, og undersøker man de enkelte herreder, viser det samme forhold sig. Forskjellen mellem små og store bruk er i denne henseende omtrent overalt meget fremtredende. Forholdet er bemerkelsesverdig, og man må vel si i nogen grad påfallende. Forskjellen i denne henseende mellem de små og større bruk er så fremtredende at man får en formodning om at der er andre faktorer som her spiller inn enn nettop brukets størrelse. Så er da også tilfellet. Det er først og fremst beliggenheten og derigjennem de naturlige betingelser for jordbruket som spiller inn. Gjennemgående er det slik at de store bruk i langt overveiende grad forekommer i de bedre jordbruksdistrikter, de man også kaller de egentlige jordbruksdistrikter, mens på den annen side de små bruk er dominerende i de mer kummerlig utstyrte distrikter. Foran er således påvist at Vestlandet, Sørlandet og Nord-Norge gjør sig sterkest gjeldende i klassene for de små bruk, mens Østlandet og Oplandene setter sterkest preg ph klassene for de større bruk. Men da vårt land så at si helt igjennem er nokså uensartet hvad betingelsene for jordbruk angår, vil den samme forskjell også vise sig ikke alene innen et større distrikt, men også innen de mindre, som f. eks. herreder.
94* I en bygd som utgjør et dalføre eller en del av et dalføre vil betingelsene for jordbruket jo were nokså forskjellige eftersom bruket ligger i dalbunnen på de forholdsvis flate avleiringer, eller om det ligger mer eller mindre hoit op i dalsidene. Selv ph slettbygden er forholdene i denne henseende nokså forskjellige, idet endel jord er av naturen fruktbar og lett at opdyrke, mens endel er mindre fruktbar og frembyr store vanskeligheter for rydningen, alt efter de vekslende geologiske forhold m. v. Nu viser det sig også her at overalt er de relativt største bruk i overvekt i de for jordbruket best skikkede strøk av bygdene. Her ligger de gamle gårder, de som først opdyrkedes; de danner så å si bygdens kjerne. I utkantene, helst ph stenet og kupert skoglende, dominerer de små bruk. Småbrukenes beliggenhet og derav følgende naturlige beskaffenhet fører cia med sig at de liar relativt lite dyrket jord (og denne anvendes fortrinnsvis til aker), mens høiet hostes mest på naturlig eng og utslåtter. Det er i det hele mer de naturlige betingelser for jordbruket som har vært de bestemmende for driftsforholdene i denne henseende, mindre brukets størrelse. Dette fremgår også av den omstendighet at de smibruk som ligger sammen med de større bruk på bygdenes gode gamle dyrkningsland har en noget annen karakter enn de øvrige småbruk; de ligner, i sin fordeling av dyrket og udyrket innmark og i sine mindre arealer utslåtter, de større bruk. Arealet av utslåtter og fjellslåtter ved de mindre bruk er gjennemgående betydelig større enn ved de store bruk. I et efterfølgende aysnitt, kreaturhold i forhold til brukenes størrelse er oplyst om det gjennemsnittlige kreaturhold ved brukene i de forskjellige grupper. På et gjennemsnittsbruk, der som nevnt har 40, mål innmark, falt der pr. januar 98 gjennemsnittlig med smått og stort (ungdyr og voksne) : 0,8 hest, 4,4 storfe,,8 sauer, 0,7 gjeter, 0,5 svin. Av utmarken falt der gjennemsnittlig på hvert av bruken e i de forskjellige klasser: Særskilt og ikke særskilt skyldsatte bruk. Utslätter Havnegang Skogmark I alt produktiv utmark Mål Mal Mål Mål Klasse 4 5 6 7 8 9 0.,0 4, 5,8 7, 5,7,9,8,7,5 4,5,0,,0 48, 4, 86,6 4,9 49,0 4, 96,9 65, 64,5 6,9 77,6 480,0 56, 70,5 66,7 78, 80, 980. 06, 8,4, 06,,4 80,7 40,6 6,8 57,8 695, 97,7 5 99, 5 597,9 Klasse - 4,4 4,6 88,7 4,7
Er de norske jordbruk snaut utstyrt hvad innmarksareal angår, så er de desto bedre forsynt med utmark. Der er da for øvrig en sammenheng i disse to kjennsgjerninger, idet utmarkens avkastning på forskjellig vis bidrar til underholdet, dels ved å avgi beite, hoi fra utslåtter m. v., dels gjennem skogenes avkastning. Jordbrukenes gjennemsnittlige størrelse veksler ikke så lite fra distrikt til annet. Nedenfor meddeles fylkesvis opgaver over de særskilt skyl d- satte bruks størrelse forsåvidt angår kl. -. Gjennernsnittlig areal pr. bruk. Landsdeler. Naturlig I alt Aker Dyrket eng eng innmark Mål Mål Mål Mål L Riket,7,,6 45,4 II. Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark 9,6 48,0, 79,8,7 4,7, 6,5 7,9,6, 5,7 7,6 0, 6,0 5,9,0 6, 8,0 47, 7, 5,,6 54,9 9, 0,6, 4,0 5,, 4,,7 4,8,8 5,0,6 0, 7,,4 8,9,8 6,7 8,4 8,9 5,5 8, 6, 9,7 5,7,8,0 4,5 8,8 5,7 5,8 60, 8,0 8,,4 67,7 4,0 8,8 0,,9,9 6,6 6, 5,8 0,9, 5,4 9,6 B. Utsæd. Ved alle almindelige tellinger over jordbruk og fedrift fra 85 til 907 er der innhentet opgaver over utsædens størrelse, derimot ikke ved tellingene 97 og 98. For å tilveiebringe et grunnlag for sammenligning ogs å på dette felt har man utført en beregning over utsedens størrelse for de to sistnevnte år. Beregningen er foretatt på grunnlag av arealopgavene i forbindelse med de skjønnsmessige opgaver over utsæd pr. måll. Resultatene herav, sammenholdt med de eldre, inntas på omstående side. En sådan beregning foretatt for 907 viste god overensstemmelse med de for nevnte år innhentede opgaver over utsædens størrelse for hvert bruk i Riket.
6* Samlet utsæd i Riket. (Quantités de semences) 85 855 875 890 900 907 97 98 Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Hvete 4,6 60,8 964.5 956,7, 090,7 89,5 598.7 Rug 86,0 69,0 04, 968,8 9,9 46,7 744. 87,0 Bygg 7 47,7 8,7 6,0 0958,7 84, 7 56,7 9 98,0 8,7 Havre 7 708, 4 0,5 8,8 4 40,9 97, 077, 44, 860,5 Blandkorn 4 04,4 5 756,4 4 955,6 9,0 744,8 7, 688, 4, Erter 697,0 074, 079, 857, 688,4 989,4 476,4 88, Tilsammen 0 940,0 44 49,7 44 8, 4 444, 5 847,9 6 457,8 6 4, 50 08, Poteter 4 5, 6 49,8 78 8,6 84,6 77 644, 87 7, 05 06, 85,8 Byggverdi av korn og erter.... 4 4, 5 78,5 6 604,8 4 0,6 8 767,0 9 8,6 9 55,5 474,6 Byggverdi av poteter 097,5 8 674,9 649,5 4 7,4 9,6 65, 56,9 6555,8 I alt byggverdi.. 4 708,8 54 9,4 60 54, 58 54,0 5 060, 55 8,7 6 097,4 77 70,4 Det bemerkes at man for 890 og i tidligere år under havre har tatt med havre til grønnfór" ; mengden herav utgjorde 55 tonn i 875 og 9 tonn i 890. Utseedcn av korn synes å ha steget sterkt fra 85 til 855 den virkelige stigning har dog vært mindre enn tallene antyder, idet navnlig opgavene for 85 er for lave Fra 855 til 875 er der nærmest stillstand, men nu begynner en nedgang som fortsetter århundredet ut. Tallene for kornutsædens størrelse i 900 er ikke så meget større enn de for 85 i virkeligheten var vel kornutsæden slett ikke mindre det sistnevnte år. Fra 900 til 97 har der vært en ubetydelig stigning, og endelig opviser tallene en sterk stigning fra 97 til 98, noget som skyldes de under krisetiden iverksatte arbeider for å øke produksjonen. Tallene for potetavlen viser derimot at utviklingen i denne henseende har vært noget anderledes. Fra den første telling i 85 stiger utsæden av poteter helt til 890, da den var adskillig over dobbelt så stor som i 85. Fra 890 til 900 er der litt nedgang, mens de efterfølgende år igjen viser en betydelig stigning. Fra 85 til 97 er utsæden av poteter tredobblet, mens det som nevnt er tvilsomt om kornavlen i dette tidsrum overhodet viser nogen økning. Akerbrukets utvidelse gjennem dette tidsrum faller således hovedsakelig på potetavlens område. Hvad de enkelte distrikter angår henvises til den s. 0 inntatte tabell over akerarealene fylkesvis. Det vil av denne tabell ses at det fortrinnsvis er de beste jordbruksdistrikter som fra tiden omkring århundredskiftet har øket sitt akerareal, mens i de for jordbruk mindre velskikkede distrikter tilbakegangen til dels har fortsatt. I økningen fra 97 til 98 deltar dog alle distrikter.
Nogen innvirkning i henseende til utsædens minskning har dog også forandring i utsædsmengde pr. mål. Denne har overalt vært avtagende, men synes i flere av fylkene på Sørlandet og Vestlandet å være sterkere synkende enn på Østlandet og Oplandene. Det innbyrdes mengdef orhold mellem utsæden av de forskjellige kornsorter var følgende: 85 855 875 890 900-907 97 98 Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Hvete 0,5,4,,,,0 5, 7, Rug,8,6 4,7 4,6 5,4 6,7 4,8 4,8 Bygg 4,0 5,4 7,5 5,8,5 0,6 5,6 4,7 Havre 57, 54, 5, 57,5 6, 6, 58,5 56,9 Blandkorn,,9,0 7,8 4,8,7 4,6 4,8 Erter,,5,4,0,9,7,,6 Tilsamm en 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Den relative utsæd av hvete og rug er steget fra, i 85 til 0,0 i 97, mens blandkorn er sunket fra, til 4,6, erter fra, til,. Bygg og havre er steget ubetydelig. Opgaver over utswd p r. m å innhentes i forbindelse med femårsopgavene og angir den gjennemsnittlige utsæd pr. mål for det forløpne femår. Nedenfor meddeles disse opgaver for de siste femti år. Gjennemsnittlig utsæd pr. mål, i Rikets bygder. (Semence moyenne par maal" (0 ares).) 866-870 87-875 876-880 88-885 886-- 890 89-- 895 896-900 90-905 906-90 9-95 Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Hvete,9 0,7,,6,8 0,,,4,8,7 Rug 5, 4, 4,0 4,7 4, 6, 4,7 5,0 5, 6, Bygg 4,9,,6,,,6, 0,7 0, 9, Havre 8,6 5, 4,9 4,5,7 7,6,5,8,4 0, Blandkorn.. 6,0,8 5,0,9, 7,6,0,9,8 0, Erter 5,,9,4,9,5 5,6,4 0,6,,4 Poteter.... 8,4 96,6 06,5 07,9 07,,9,5 4,8 6, 7, Utsæden pr. mål av bygg, blandkorn og havre har avtatt ikke så ganske ubetydelig, særlig hvad havren angår. Man tør heri se en innvirkning av fremskritt i jordbruket, idet der under en forbedret jordkultur samt også ved anvendelse av bedre såkorn vil kunne sås litt tynnere enn ellers.
8'` Når hvete og rug i denne henseende ikke viser tilsvarende endringer, men meget mer utmerker sig ved jevn utsædsmengde gjennem hele tidsrummet, har dette visstnok sin grunn i at dyrkningsmåten for disse kornsorter i eldre tid var relativt omhyggelig; navnlig dyrkedes de på sterkt gjødslet aker. Noget tilsvarende, men i mindre utpreget grad, var tilfellet for byggets vedkommende, hvorfor også minskningen i utsæd pr. mål her er mindre enn for havren, som i eldre tid, i langt høiere grad enn senere har vært tilfellet, dyrkedes på mager, til dels utpint jord (havreskifter). Utsæd av poteter pr. mål har fra 870 well stigende, hvilket máskje skyldes at der i nyere tid som utsæd mer anvendes hele potetknoller, mot tidligere opdelte. C. Avl. Avl pr. mil samt foldighet. I forbindelse med femårsberetningene har man gjennem en lengere rrekke innhentet opgaver over den gjennernsnittlige avl pr. mål av de forskjellige kornsorter, erter og poteter, idet lensmennene for sine respektive distrikter skjønnsmessig har besvart de så ledes opstilte spørsmål, i likhet med de tidligere anførte opgaver over utsæd pr. mål Foldigheten er så utregnet ved å sammenholde den gjennemsnittlige utsæd og avl pr. mål. Den gjennemsnittlige avl pr. mål femårsvis for Riket. (Re'eolte moyenne par maal" (0 ares)) 866 876 886 89 896-- 90 906 9-870 880 890 895 900 905 90 95 Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Hvete 57 70 6 87 79 67 7 78 Rug.... 6 67 75 74 74 74 79 80 Bygg 75 87 87 87 96 8 9 90 Havre 6 76 69 86 7 65 7 70 Blandkorn 74 8 9 0 88 79 9 9 Erter 8 5 68 64 66 5 66 60 Poteter 460 469 509 57 59 585 6 70 Høi 6 67 56 55 65 Den gjennemsnittlige avl pr. mål er altså for alle sædarters vedkommende større i 9 95 enn i 866-870. Sammenligner man de to førstanførte femår med de to siste, viser der sig likeledes nogen fremgang, skjønt forskjellen i det hele tatt ikke er fremtredende. Ti! belysning av hvorledes det her berørte forhold arter sig i de enkelte distrikter hitsettes omstående tabell over avl pr. mål i de større landsdeler, idet bemerkes at tallene er fremkommet som aritmetiske middeltall av de i Norges Off. Stat. VI, 04, tabell 4, meddelte opgaver for bygdene fylkesvis, omsatt til vekt.
9* Gjennemsnittlig avl pr. mål 9-95. (Re'colte moyenne par maal" (0 ares)). Bland- Hvete Rug Bygg Havre korn Erter Poteter Hoi Bygdene i de større landsdeler. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Østlandet 76 74 77 6 7 5 649 Oplandene 6 0 07 8 94.67 80 44 Sørlandet ' 97 89 0 7 60 776 65 Vestlandet 0 0 8 04 6-675 45 Trøn del agen - 6 08 96 08 8 84 88 Nord-Norge - 07 59 8 6-99 0 Hvad avkastningen av korn og hoi angår står Vestlandet høiest i avkastning av poteter derimot står denne landsdel ikke twit; her kommer Trøndelagen og Oplandene overst. Minst avkastning pr. mil opviser Nord-Norge for såvel korn og poteter som hoi; nærmest kommer Østlandet, hvor avkastningen gjennerrigiende er temmelig lay. Fol digh et en utregnet efter de foranstående opgaver over utsæd og avl pr. mål utgjorde Den gjennemsnittlige foldighet i Riket. Le predrill rnoyen en proportion de la semence. 866-870 876-880 886-890 89-895 896-900 90-905 906-90 9-95 Hvete Rug Bygg Havre Blandkorn Erter Poteter 7, 0,6 6,8 5,5 6, 7 5, 6.6 8,0,9 8,6 7, 7, 6,5 7, 7,5, 8,8 7, 8, 7, 7, 9, 0,7 8, 6,7 7, 6,4 7, 8,0,8 9, 7,6 8, 7, 7, 7,8,6 8,7 7,5 8, 7,4 7,4 7,9,7 9,4 8,0 8,8 7, 7,5 8,, 0,0 8,5 9,4 7, 7.5 Foldigheten for korn og erter viser for det tidsrum opgavene omfatter en betydelig, om enn ikke jevn stigning, potetenes foldighet derimot har vært omtrent uforandret. Tabell 9 inneholder opgaver over avlingens størrels e. Opgavene er beregnet på grunnlag av arealopgavene i forbindelsj med oplysninger om den gjennemsnittlige avl og skjønnsmessige opgaver over det enkelte års høstutbytte i forhold til middelåret. Beregningen er foretatt av Landbruksdirektoratet, og resultatene er her gjengitt efter de hvert år offentliggjorte høstberetninger.
0* Høstens utfall i forhold til middelåret er efter lensmennenes skjønnsmessige opgave beregnet for Riket til : Høstutbyttet i procent av et middelsår. Le produit de la récolie, en pourcent d'une année moyenne. År Hoi Hvete Rug Bygg Havre Blandkorn Erter Poteter 908 8 04 8 08 0 94 04 909 0 99 95 9 86 89 80 84 90 98 9 85 0 0 08 96 85 9 89 85 89 90 84 80 89 8 9 04 98 0 08 06 98 9 07 0 9 06 06 09 04 0 94 0 84 98 8 80 84 74 0 95 9 89 78 89 94 90 69 7 96 04 87 68 0 04 05 95 98 97 85 85 70 95 9 96 96 05 98 94 96 95 98 98 99 94 84 99 94 95 9 9 90 96 9 0 Gjennemsnitt i årene 908 99-99,7 9,5 86,9 96,6 96, 97,8 90, 94,9 Gjennemsnittet for årene 908-- 99 når, som det vil ses, ikke så høit som et middelsårs utbytte (00). I virkeligheten beror dette på en eiendommelighet ved opgavene Se herom Norges Off. Stat. VI. 04, side 74 flg. På noeste side meddeles en oversikt over Rikets samlede avl i årene 85-99. Opgavene for 87 875, 886-890 og 896-900 er bygget på utsædsopgaver for årene 875, 890 og 900 samt ph den gjennemsnittlige foldighet for hvert femår. Likeledes er avlingen for de tidligere år beregnet efter opgave over vedkommende års utsæd i forbindelse med den for de nærmest foregående år angitte gjennemsnittsfoldighet. Opgavene for 906 90 og 95 99 er utarbeidet ph grunnlag av landbruksdirektørens høstberetninger. (Se tabellen næste side.) Som det vil ses er avlen av korn og poteter meget større i 95-99 enn i nogen tidligere periode, hvilket for den langt overveiende del skyldes den ekstraordinære økning av akerarealene som gjennemførtes under krisetiden, og navnlig i året 98, hvilket foran er omhandlet under aysnittet om akerarealene. Stigningen mellem middelsavlingen for de to sist opførte femår utgjør for korn 8, pct., poteter 54, og i samlet byggverdi 44, pct. Avl i forhold til innbyggerantall. I tabell finnes inntatt en beregning over korn- og potetavlens størrelse i forhold til folkemengden særskilt for 907 og 98. Beregningen for 907 er utført på grunnlag av gjennemsnittsavlingen 904-908 og Innbyggerantall efter folketellingen 90. For 98 er benyttet avlingen for dette år og folkemengde pr. januar 98. For Riket utgjorde avlen pr. 000 innbyggere av korn og erter 74, tonn i 98 mot 4,9 tonn i 907, en stigning på 5,5 pct., for poteter henholdsvis 6, og
0 * C:D to,o N C:N N- CO CO CD Cr) Cr) Cr) CD CO C:N C:N r-- V-- IC) C, IC) r-4 N N 00 00 Lc) C-- CO dh, C LCi CD Lc) C:,C:, CX) C) C') C() LC) '7. CX) H CX) cn tr) cx) AO C, r-4 C:N dh,,cd di. N,CD ri C:) LC),CD,C) c) C-- N C-- CX) dh,,c) dh, Cl N- r-. r-4 (:) N N CO GO 0 C,) 00 ts7) CN- N LC) 0, tc) to d4 N- ON LC) Cl -- rt, In-M- O ON,-4 Cr) N,0 CO- N- N to r-. LC) 00-00 CO CO CO Cr) CO rio N N N N- to C:D 4,4 CO.7-, ON 0 0 Cr) ON- CO- --- GO- to- Lc).7-,N CN 00 C) (:) C:: T-, E., C),C),C: -4 N ON N'0 e--i N CO 7. N-C6 CY - CO (7, CO to Lc) CO to N Cl N ON N- CO In N Cl ON -74,-. In In C:N In C'l r-- c,),c),lr cx) 0 00 r-- c:, Cr) CO '.,CD C:D Cr) In -4 N- 00 tc) LC),C),r) N to C- to c,' CO N- cr) N M- N In 74 H '0 C C dh, Cr) (:) 0 00 Lc) (NJ,CDC C-- N vc) C-- C-- (:) t-- In 00 00 Cr) N- N tc) CO N CO CON N Lc) Ln- In to.7-4 00 Cr) LC) N H,C) C:D,C) Cl N- CO- C5 tc)- c \is,r) N- cr, 0, 0, In Lc) N <7),C: CO r-4 Lc) N- N- C7, N N In co ON CO Cl,0 tc) 00- -74 GO N ON N.7-4 /40- CO N GO CO CO d-,,c.: 00, N In- C--t0- --, 00Ln -- C ON d-, 0 N- ON ce).--. c).,-, N e.-. N N c,) E.,... CD N c,) N tc),--. C) C,) C') IC) Cl,C: C::.74,4 Cl ON Cl CO N Cl ON N Cl CO CO r-i r-. Cr) Cr) N CO,C) N IC) ri f4 C:,,C) C:D ON c,) Cr) c) 0 N V) if) CO Cr) IC) Cr) CO 00 F. t-- dh dh In C,) Cl Cl CO to /40 N- r-4 N r-.,c) C) -4. b.0 O. C. C....4.4 "CS * 0 0.4 '.....- b co, :..4 C) "5,-),_, > c) a) -4-,,..,.., -4 s.4-4-, a) ba,-, -,- a) bk bk = > a) ba '-' u > cd -t d ó >, u 0 Za4f:Ll=f.W...P... PQ P..
* 49, tonn eller 44,8 pct. stigning. I samlet byggverdi utgjorde stigningen 49,5 pct. for Riket. Blandt de større landsdeler står Oplandene øverst i såvel korn- som potetavl, dernxst følger Østlandet. Av fylkene står hvad kornavl pr. 000 innbygger angår Østfold øverst med 465,6 tonn, dernæst har Opland 4,6 og Hedmark 47,8. Med hensyn til potetavl står Nord- Trøndelag øverst med 787, tonn, dernæst har Opland 79,4, Vestfold 76, og Hedmark 76,6. Potetavlens mengde varierer i det hele langt mindre distriktene imellem enn korn. Dette forhold skyldes både den omstendighet at potetene kan vokse og slår godt til omtrent overalt, og at dette uundværlige produkt, lite holdbart og voluminøst som det er, ikke fra landbruksbefolkningens side i nevneverdig grad er gjenstand for innkjøp, anderledes enn at hvert distrikt må greie sig med egen avl. Man skal derefter meddele resultatet av nogen beregninger over forbruket av korn og poteter pr. innbygger. Grunnlaget er her høstutbyttet i de forskjellige år, opgaver over import og eksport, utsædsmengde og opgaver over forbruk av teknisk art (brennevin, øl, gjær og stivelse). Forbruksberegningene omfatter forbruket til mat og for, men der er ikke tatt hensyn til lagrene og deres vekslende størrelse. Det siste vil under normale forhold ikke virke til stor feil, men ved en beregning for hvert enkelt av krigsårene kan man ikke se bort fra dette forhold. Da man ikke har nøiaktige lageropgaver for hvert enkelt av krigsårene, vil det were riktigere å beregne forbruket for disse under ett. Det har man også gjort i nedenstående tabell : Betrakter man de forskjellige kornsorter hver for sig, viser det sig at d et gje nemsnittlige forbruk pr. innbygger har utgjort i nedennevnte år : 844-847 864-867 889-89 900-90 90-9 94-98 Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Hvete, hvetegryn og hvetemel.. Rug og rugmel Bygg, byggryn og byggmel Havre, havregryn og havremel 4,00 7,70 4,50 6,55 58,50 67,90 8,50 76,05 5,4 7,0 7,8 77,9 6,6 45,8,4 7,9 76,5 6,0 67,8 7,9 66,8 66,0 4,4 76,44 Tilsammen ovennevnte kornvarer 87,50 5,0 9, 0, 97, 50,45 Erter, bønner og linser Poteter4 5 5 4,6 44,4,5,0,90 09,59,0 49,6 Tilsammen og redusert til byggverdi. 45 04 69 80 70 4,8 For de to første perioders vedkommende meddelt efter Tabellarisk fremstilling av Norges økonomiske utvikling i årene 85-875", side 7, for de senere `it- beregnet efter de i Statistisk Arbok siden 90 årlig inntatte tabeller over avl og forbruk m. v., hvortil der for yderligere oplysninger om dette emne henvises. Iberegnet / av blandkornet, men med fradrag av det til brennevin og ølproduksjon, anvendte bygg. Iberegnet / av blandkornet. 4 Med fradrag av det til brennevin og stivelsesfabrikasjon anvendte kvantum.
* Som det vil ses er forbruket av kornvarer steget fra midten av 840-årene til henimot århundredskiftet siden gått noget ned. I krigsårene lå det alt i alt ikke så lite under hvad man må regne for normalt. Såvidt man kan se har forbruket i enkelte av krigsårene vært høiere enn normalt, i andre, særlig 98, da man hadde full rasjonering, betydelig lavere, men alt i alt har det ligget under livad man kan regne for et normalt forbruk. Forbruket av poteter synker til henimot verdenskrigen, men liar under denne, gjennemsnittlig sett, holdt sig adskillig høiere enn normalt. Betrakter man tallene i tabellen, vil man legge merke til at der i tidens løp er skjedd en ikke liten forskyvning i forbruket av de forskjellige kornvarer. Forbruket av rug er steget først, senere hvete, mens forbruket av bygg har holdt sig nogenluncle uforandret og forbruket av havre alt i alt er gått ned. Forskyvningen i tallene i tabellen på forrige side gir for en del uttrykk for at man har skiftet brødkorn. Rug har først fått mere innpass, derefter hveten. I krigsårene har forbruket av rug ligget langt under det normale, hvete langt over, havre noget over og bygg noget under. Dette er ikke uttrykk for en frivillig utvikling, men beror først og fremst på importforholdene. Våre viktigste kornleverandører Tyskland og Russland har under krigen vært satt ut av betraktning. Deres hovedleveranse var rug. De nye markeder man matte søke hen til hadde først og fremst hvete å by på, og man måtte ta det man kunde fa. Bortsett fra krigsforholdene har dog hveteforbruket hatt og vil antagelig også i fremtiden komme til å ha en tendens til å vokse hurtigere enn forbruket av de andre kornsorter. Foruten disse kornvarer er der i krigsårene brukt endel mais i brødmelet. Som et, slags mål for landets produksjon av korn og poteter og innførsel av disse varer har man fordelt den mengde som hvert ar har vært disponibel til forbruk ph egen avl og import. Korn og poteter i byggverdi Egen av! Import Korn alene (Ikke byggverdi) Egen avl Import Pct. Pct. I Pct. Pct. Omkring 855 87 875 889-89 90 95 96 97 98 75 64 5,8 4,6 5,7 47, 7,8 5,4 5 6 48, 47,0 65,4 0, 64,,4 5,9 4, 6, 65,8 46,6 49, 5,0 69,8 67,6 58,9 4, 50,9 Kornpriser. I forbindelse med de efterfølgende opgaver over avlingens verdi skal man meddele litt om dc priser som er lagt til grunn for beregningen. Til bruk for den Off. Statistikk innhentes der hvert kvartal fra landets forskjellige distrikter opgaver over de på produksjonsstedene gjeldende priser på korn, erter og poteter. Disse priser er for tidsrummet *
4* 86 -- 94 gjengitt og nøiere omhandlet i et særskilt hefte av den Off. Statistikk, nemlig VI., hvortil henvises. Nedenfor hitsettes de gjennemsnittlige femårsvise priser for Rikets bygder, og særskilt for årene 96 og 97. Markedspriser opgitt i kroner pr. 00 kg. Prix moyens par 00 kg., en conronnes. Hvete Rug Bygg Havre Blandkorn Erter Poteter 9,66 86-865,9 7,46 6,48,4 5,04 866 870,79 9,54 8,4 4,6 0,74 5,76 87 875, 7,64 7,60,98 5,50 0,6 5,4 876 880,6 6,94 7,6 4,06 5,87, 5,6 88-885 9,6 7,0 6,7,46 4,89 0,6 5,57 886-890 6,45,,09,48, 7,86 4,46 89-895 6,44 4,,0,58, 8, 5, 896-900 5,86,65,5,5,44 6,04 5,4 90-905 4,57,7,8 4,67,74 6,47 5,9 906-90 6,99 4,8 4,0 6, 4,67 8,00 5,94 9-95 0,8 7,85 7,7 9,58 7,8 9,48 6,74 96 9,8 7, 4,44,49,0 48,40 9,84 97 46,97 4,5 7,0 4,8 4,4 65,77,75 Fra slutningen av 860-årene falt kornprisene efterhånden betydelig; femåret 886-890, som liar lavere priser enn nogen av de foregående perioder, viser minimumspris for havre og blandkorn, likeledes for poteter, hvorimot rug og bygg viser minimumspris i 896-- 900 og hvete det følgende femår. Nedgangen fra 60-årenes maksimumspris til 80-90-årenes minimumspris utgjør for hvete 6,, rug 5,, bygg,7, havre 4,6 og poteter,6 pct. Nedgangen i pris er altså størst for hvete, rug og bygg, de kornsorter som fortrinnsvis var gjenstand for import, mens havre, som ikke liar vært importert i synderlig grad, liar holdt sig meget bedre i pris. Dette forhold viser hen på grunnårsaken til kornprisenes fall her i landet - den utenlandske konkurranse. Under krigsårene og til dels senere har kornprisene steget overordentlig, en bevegelse som jo i det hele tatt følger det almindelige prisnivå og vesentlig skyldes en forringelse av selve verdimålerens, pengenes, verdi: Settes prisene for femåret 906-90 til 00, så utgjorde de efter de i 98 satte maksimalpriser (kr. 60 pr. 00 kg. hvete og rug, bygg kr. 50, havre kr. 45 og poteter kr. ) : hvete 5, rug 405, bygg 57, havre 77 og poteter 9. Som man ser er det de sorter der er gjenstand for større import som har steget mest.
5* Avlingens verdi. Efter de foran anførte opgaver over korn- og potetavlens størrelse i forbindelse med prisene på disse varer er nedenstående beregning over avlingens årlige verdi i Riket til forskjellige tider utført. Avlingens årlige verdi: Valeur annuelle de la récolte. 87-875 886-890 896-900 904-908 98-99 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Hvete Rug Bygg Blandkorn Havre Erter 66, 4 70,7 7494, 5 870, 99, 7,6 949,8 780,8 4,9 8 58,7 85.4 7, 6,5 9,7 76,6 067,4 68, 46, 87, 8 74, 48,7,9 76, 54, 07,4 50, 8 806,7 86 507,8 895, I alt korn og erter Poteter 509, 6, 8 6,7 4 807. 5 968,5 8 875,4 8 75,6 070, 78 060,5 04 09, Tilsammen 76 4,4 6 069,8 64 84,9 68 877,7 8 089,7 For årene 98-- 9 er verdien beregnet efter en pris der ligger litt under de påbudte maksimalpriser (av /4 98) og de priser som blev fastsatt for Statens innkjøp av korn av 99-års host, og utgjorde for 98 og 99 for hvete, rug og erter henholdsvis 55 og 50 øre pr. kg., bygg 46 og 40, havre 40 og 5, blandkorn 4 og 7, poteter og øre pr. kg. Til belysning av avlingens absolutte verdi i Rikets forskjellige distrikter meddeles nedenfor tallene for Riket ordnet landsdelsvis for 98-99, sammenholdt med de tilsvarende opgaver for 904-908. Avlingens årlige verdi 904-908 og 98-99. Valeur annuelle de la récolte 904-908 et 98-99. tkiret landsdelsvis. Korn og erter 904-908 98-99 Stigning i Poteter Korn og erter Poteter Tilsammen Tilsammen samlet verdi 904-08-- 98-9 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Pct. Østlandet... 4,5 8 056,6 78, 70 56,4 9 589,0 00 50,4 49,5 Oplandene.. 0 94, 5 56,6 5 70,9 457, 0 786, 6 4, 0,6 Sørlandet.. 059,8 89,0 6950,8 4 09,5 0, 6 59,6 8,5 Vestlandet.. 4 09,5 5 967, 0 76,6 7 69,8 7 087,0 4 780,8 4,8 Trøndelagen. 5 84, 4 70,0 0 54, 9 0,5 7 654, 46 974,7 46, Nord-Norge. 676, 550,8 7,0 88, 6 70,8 0 5,0 6,0 Riket 8 75,5 0 70, 68 877,6 78 060,5 04 09, 8 089,7 09,6
6* Verdien av korn- og potetavlen er altså steget med 09,6 pct., det vil si, den er frier enn firdoblet. Årsaken til denne voldsomme prisforhoielse er, som av det foregående vil fremgh, hovedsakelig å søke på prisstigningens område, men skyldes ikke så lite også avlens forøkelse. Østlandet og Trøndelagen utviser den største relative stigning i de samlede verdier. Minst har stigningen vært i Nord-Norge og på Vestlandet. Verdien av potetavlingen har steget forholdsvis mindre enn kornavlens, hvilket skyldes den omstendighet at prisstigningen er mindre for potetene enn for kornet, prisen på den førstnevnte vare er omtrent fordoblet, mens kornprisene er tredoblet i de siste dr. Mengden av innhostet hoi i året 97. Der var på tellingsskjemaet opstillet spørsmål om mengden av innhøstet høi i året 97 såvel på kunstig og naturlig eng som på utslåtter. Besvarelsen av disse spørsmål var mangelfull. Dels var spørsmålene for en hel del bruks vedkommende ubesvart, dels gav besvarelsene inntryk av å være mindre pålitelige. Under revisjonsarbeidet har man såvidt mulig søkt å supplere og beriktige materialet, men man har dog ikke funnet det ønskelig å offentliggjøre opgavene detaljert i rekken av de statistiske tabeller, men vil nøies med nedenfor å meddele et sammendrag fylkesvis. Mengden av innhøstet hoi i året 97. På kunstig eng På Naturlig eng På utslåtter Andre utslåtter I him -Imeutmark Seterlokker Tilsammen Hosten i pct. av middelsåret. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn I. Riket 9 48 446 09 8 76 8 074 4 00 846 807 II. Rikets bygder.87768 44 988 8 76 8 074 4 00 84 06 85 III. byer.. 480 5 60 IV. Bygdene fylkesvis. Østfold 07 4 Akershus 706 Hedmark 4 08 Opland 8 805 Buskerud 7 49 Vestfold 84 9 Telemark 56 0 Aust-Agder 0 578 Vest-Agder 47 090 Rogaland 8 65 Hordaland 48 760 Sogn og Fjordane 6 05 More 75 75 Sør-Trøndelag. 5 8 Nord-Trøndelag 8 86 Nordland 9 05 Troms 4 487 Finmark 44 856 5 09 957 8 08 400 07 4 5 4 887 9 00 8 6 66 98 6 77 5 97 5 8 4 07 6 90 7 64 9 56 05 87 74 464 89 54 4 64 45 557 4 056 4 995 4 09 788 08 5 75 508 595 59 4 8 9 669 866 7 457 55 05 646 44 4 9 05 8 7 4 4 8 756 98 69 58 5 80 4 750 674 56 06 4 7 4 5 8 597 54 09 88 77 8 8 76 45 98 89 48 84 9 86 8 87 4 76 75 50 89 4 66 89 6 09 87 06 40 9 44 87 08 748 90 6 7 9 88 9 9 7 57 9 58 75 48 44 67 959 74
Efter ovenstående opgaver utgjør den gjennemsnittlige avl pr. mål av høi på kunstig eng 90 kg., naturlig eng 57 kg., utslåtter i hjemmeutmark 97 kg., seterløkker 5 kg., andre utslåtter 88 kg. Efter landbruksdirektørens høstberetning var høstutbyttet for hoiavlens vedkommende i 97 noget under et middelsårs avkastning, vekslende for de enkelte fylker fra 67 til 9 pct. (middelsår 00); se omstående tabells siste rubrikk. Omregnet til middelsavling utgjør utbyttet av høi ifølge jordbrukstellingens opgaver: Kunstig eng 4 kg., naturlig eng 85, lljemmeutslåtter 4, seterløkker 47, andre utslåtter 04 kg. pr. mål. Det utbytte av hoiavl på innmark somn disse opgaver angir er vesentlig lavere enn den Off. Statistikks tidligere pg. aver over samme gjenstand. For 9-95 angis således ifølge lensmennenes skjønnsmessige opgaver det gjennemsnittlige utbytte av hoi pr. mål til 65 kg. for Riket. Denne opgave, som angis å gjelde all eng på innmark, er sannsynligvis for høi; der synes ikke å vaere, tatt tilstrekkelig hensyn til den naturlige engs forholdsvis dårlige avkastning, anderledes enn at opgavene må antas nærmest å gjelde kunstig eller dyrket eng; herunder må da også i denne henseende regnes gjødslet naturlig eng, hvorav der i visse distrikter finnes adskillig. I denne forbindelse må bemerkes at den av Rationeringsdirektoratet i 98 foranstaltede undersøkelse vedrørende høstutbyttet, som er grunnlagt på proveveininger, gav for hoiavlens vedkommende et resultat som ikke er så meget forskjellig fra den Off. Statistikks tidligere opgaver, nemlig gjennemsnittlig pr. mål: hoi ph' kunstig eng 44 og hoi på naturlig eng kg. I Sverige angir den Off. Statistikk middelavkastningen av hoi på kunstig eng til 50 kg. og ph naturlig eng til 5 kg. pr. mål. Selv om jordbrukstellingens angivelse av hoimengden miiskje er for lav, vil angivelsen av de forskjellige slags engs avkastning være av betydelig interesse. Naturlig eng gir et utbytte som ikke utgjør så meget over halvparten av hvad den kunstige eng produserer pr. mål. I angivelsen av dette forhold stemmer jordbrukstellingen og rasjoneringstellingen overens. Betydelig lavere i avkastning enn den naturlige eng står igjen utslåttene, hvorav den usleste slags, andre utslåtter", ikke yder så meget over halvparten av den naturlige engs avkastning pr. mål. Av utslåttene står seterlokkene best, hvilket har sin grunn i at disse ofte gjødsles, hvorfor hoiet på disse ikke alene faller rikeligere, men er av en bedre kvalitet enn for de øvrige utslåtter, som til dels gir hoi av særdeles dårlig kvalitet, navnlig myrslåttene. Innsamling av lov, beit, lav o. I. Til fór for kreaturene anvendes der foruten produkter av aker- og engbruk også forskjellige planteprodukter som innsamles vesentlig i utmark. Herunder kommer løv, renlav, beit, tang o.., som i visse distrikter innsamles i ikke ubetydelig mengde og danner et vesentlig tilskudd til husdyrenes for. Også produkter av dyreriket anvendes til fór, nemlig fiskeavfall av forskjellig slags og under forskjellige former.
Ved jordbrukstellingen innhentedes der, som av den inntatte gjengivelse av tellingsskjemaet vil ses (bilag II), oplysning om mengden av sådanne innsamlede og anvendte formidler. Besvarelsen av de opstilte spørsmål er måskje i det hele mindre fullstendig, og man vil derfor innskrenke sig til nedenfor å gi et resymé av resultatene. Anvendelse av løv, mose m. v. som kreaturfór. Bygdene fylkesvis. Loy Mose og reinlav Lyng Skav og beit Tang og tare Rognebær Fiskeavfall Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 59, Østfold. 0,5 Akershus 75,5,4 Hedmark 888,7 877, Opland 477,5 00,7 0,8 00,0 Buskerud 695,8 5,6 Vestfold 65, Telemark 89, 46,7 0,8 Aust-Agder 889, 0,5,9 Vest-Agder 9, 8,5 Rogaland. 65,9 49,, Hordaland.. 984,5,6 0,0 9,9 Sogn og Fjordane 949,6, 67,07,8 More 4,9 44,, 8 Sør-Trøndelag. 5,0 504,7 54,4 Nord-Trøndelag 0,7,5 40,6 5, 7 Nordland.. 69,9 7,7 8,5 4, 9 Troms 44, 6, 75,0 55, 0 Finmark. 57,7 607,6 747,5 84, 0,6 8, 0,4,7 0,, 0,,0 0,9 0,5 0,4 7, 0,6,,8 0, 9,5 0,6 0,,4 0,7 0, 9,8 8,7 0,7 49,4 75,0,4 594,8 4,0 97,6 8, 4,5,4 74,,6 667,4 70,0,9477,8 78, 7,4 465, 75, 09,7 Rikets bygder 5 447,8 8,4 47,9 470,4 9,7 0 946,9 6 67,0 Hvad innsamling av toy angår står Sogn og Fjordane fylke øverst med 950 tonn, dernast har Hedmark 889, Opland 478 og Telemark 89 tonn. Undersøker man forholdene innen det enkelte fylke, viser det sig at innsamlingen av løv er forholdsvis størst i de høiereliggende bygder, mindre i flatbygdene. Innen Hedmark fylke utmerker sig således Nordre Østerdalen med relativ stor løvinnsamling, nemlig i alt 48 tonn mot 650 tonn i Søndre Østerdalen, 80 i Solør, 9 i Vinger og Odal og 78 i Hedemarkens fogderi. Det siste tal viser at skikken med innsamling av lov heller ikke ph flatbygdene spiller nogen helt ubetydelig rolle. I Opland fylke er, hvad innsamling av løv angår, forholdene mer ensartede. Søndre Gudbrandsdalen har 680 tonn, Toten 596, Valdres 57, Hadeland og Land 5 og Nordre Gudbrandsdalen tonn. I Buskerud er det Hallingdal som står øverst med henimot halvparten av fylkets løvinnsamling. Innen Telemark fylke utmerker sig Øvre Telemarken med 044 av fylkets 89 tonn løv, i Nedre Telemarken var løvinnsamlingen helt ubetydelig. I Hordaland har Hardanger og Voss fogderi 78 tonn løv av fylkets 985 tonn. Innen Sogn og Fjordane fylke er det Sogn som utmerker sig ved stor løvinnsamling, med 56 tonn mot 88 tonn i Fjordane. Innen Sør-Trøndelag foregår løvinnsamling mest i Røros og Opdal og i mindre utstrekning i enkelte andre av
Orkedals og Guldals bygder; ellers i fylket foregikk næsten ingen lovinnsamling. Inner' Nordland fylke står Saltdal øverst med 80 tonn, Vefsn 77, Lodingen og Ankenes hver med 58. I Troms fylke har Lyngen 8, Tromsoysund 55, Målselv 5, Tram)), 48 og Bardu 8 tonn lov. I Finmark fylke har Gamvik 5 tonn, de øvrige herreder ganske ubetydelig. Rei n av eller re in mose innsamles i ikke ubetydelig grad, navnlig i visse hoitliggende bygder. Blandt fylkene kommer Hedmark øverst med 877 tonn, dernæst har Opland 00 og Sor-Trondelag 505 tonn; så er der et langt sprang til Finmark, som har 608 tonn. I de øvrige fylker innsamles kun hoist ubetydelige mengder. Innen Hedmark fylke faller innsamlingen av reinlav i sin helhet på Østerdalen, når undtas en ubetydelighet for Hof herred.. Blanclt bygdene her kommer Tolga øverst med 548 tonn, dernxst har Alvdal 57, Foldal 0, Tynset 8, Øvre Rendalen 880, Kvikne 77, Engerdal 687, Trysil 60 og Solli 4 tonn. Innen Opland fylke er det alene i Gudbrandsdalen og i mindre grad Valdres, hvor der drives innsamling av reinlay. Av bygdene her kommer Dovre øverst med 07 tonn, dernoest har Ringebu 567, Heidal 48, Vågå 5, Nordre Fron 0 og Sel 9 tonn. Innen Sør-Trøndelag fylke foregår sådan innsamling i enkelte av Orkdals og Guldals bygder. Øverst kommer Roros med 454 tonn, dernæst har Alen 86, Holtålen 76, Singsås 55, Opdal 5. Innen Finmark fylke kommer Karasjok øverst med 4 tonn, dernæst har Kistrand 0, Kautokeino 90 og Sør-Varanger 79 tonn. Innsamling av ly ng er i det hele tatt ikke av større betydning, selv ikke for Vestlandet og Nord-Norge, hvor skikken med lynginnsamling er mest utbredt. På Østlandet, Oplandene og Sørlandet foregår der omtrent ingen sådan innsamling. Den største mengde viser blandt fylkene Hordaland med 0 tonn, dernest har Finmark 747 og Rogaland 49, ingen av de øvrige fylker når så hoit som 00 tonn. Skikken med anvendelse av sk av og beit d. v. s. bark av visse lovtrær, kvist og toppskudd av lov og nåletrær til fór finner nu ikke lenger nogen synderlig anvendelse utenfor Nord-Norge. Kun for en enkelt bygd, Vestre Gausdal, opgis der en mengde av 00 tonn. I enkelte nordlandsbygder brukes der ikke så ubetydelig med skav; således har Sørfold 5 tonn, Skjerstad 0, Nordfold 8, Bindal og Bodin 0. Innen Troms fylke har Tromsoysund 9 tonn og Balsfjord 7. For dette fylke fordeler mengdene sig med tonn på skav og tonn på beit (ris). Anvendelsen av tang og tar e til for er i store deler av kystdistriktene av adskillig betydning, og av de heromhancllede hjelpefórstoffer eller surrogater, som de også kalles, er tang og tare det mest anvendte, idet den samlede mengde herav for Riket er opgitt til 0 947 tonn, mens reinlav og reinmose bare når op i 8 og anvendt lov andrar til 5 448 tonn. Det er på vestkysten av landet at innsamling og anvendelse av tang og tare finner sted. I Hordaland utmerker sig herredene Bremnes, Austrheim og Herdla med henholdsvis 0, 9 og 88 tonn. Innen Sogn og Fjordane har Kinn 5 tonn, Sulen, Askvoll 7 og Bremanger 90. I More fylke innsamles der lite tang og tare til för, mest i Nordmor, men heller ikke der i nogen mengde. Innen Sør-Trøndelag har Nord-Frøya 8 tonn, Sør-Frøya 8, Kvenvær 7 og Osen 0 tonn. Innen Nord-Trøndelag har Fosnes tonn, Gravvik 6, Otteroy 60 og Nærøy tonn. I Nord-Norge er innsamling av tang og tare til fór meget mer almindelig enn ellers i landet. Innen Nordland fylke er det således alene to herreder hvor der ingen sådan innsamling drives, og
40* i de fleste er den innsamlede mengde betydelig. øverst blandt fogderiene kommer Salten med 4 08 tonn, dernxst har Lofoten og Vesterålen 7, Søndre Helgeland 07 og Nordre Helgeland 86 tonn. Blandt herredene kommer Nordfold øverst med 80 tonn, dernest har Borge 68, Flakstad 477, Hadsel 470, Hamarøy 455, Bodin 4 og Sørfold 49 tonn. Innen Troms fylke har Tromsøysund 948 tonn, Karlsøy 97, Lyngen 74, Hillesøy 70, Balsfjord 686, Sørfjord 5 og Skjervøy 7 tonn. Blanclt Finmark fylkes herreder kommer Kistrand øverst med 86 tonn, dernwst har Talvik 5, Hammerfest 0, Kjelvik 70 og Måsøy 67 tonn. Anvendelsen av fiskeavf all som fôrstoff faller hovedsakelig innen de samme distrikter hvor tang og tare benyttes: Utenfor Nord-Norge har i det hele fiskeavfallets anvendelse som fór liten utbredelse. Nogen få herreder i de sydlige distrikter har noget større mengde, som Hjelme i Hordaland med 54 tonn, Nord-Frøya i Sør-Trøndelag 6 og Nærøy, Fosnes og Vikna i Namdalen henholdsvis 6, og 9 tonn. Innen Nordland fylke finner fiskeavfallet størst anvendelse i Lofoten og Vesterålen fogderi, hvor der i alt anvendes 8 tonn, dernæst har Salten 67, Søndre Helgeland 6 og Nordre Helgeland 97 tonn. Blandt herredene kommer Borge øverst med 97 tonn, dernant har Gimsøy 54, Buksnes og Hol 55, Hamarøy 48 og Dverberg 6 tonn Innen Troms fylke brukes fiskeavfall ennu mer, i forhold til kreaturenes antall omkring dobbelt så meget som i Nordland. Blandt herredene kommer Tromsoysund øverst med 408 tonn, dernoest Karlsøy 48, Hillesøy 6, Balsfjord 88, Salangen 76 og Ibestad 4 tonn. Forholdsvis mest fiskeavfall anvendes dog i Finmark; anvendelsen av dette fôrsurrogat tiltar altså eftersom man kommer nordover. Blandt herredene i dette fylke kommer Kistrand øverst med 88 tonn, derneest har Talvik 8, Kjelvik 0 og Måsøy 5 tonn. D. Forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. Resultatene av de ved jordbrukstellingen innhentede oplysninger om antallet av forskjellige maskiner, arbeidsvogner m. v. finnes inntatt i tabell. I 97 (optalt / 98) utgjorde antallet, sammenholdt med tilsvarende opgave for 907: 97 907 I bygdene I byene I Riket I Riket Forøkelse 907 97 Pct. Slå.maskiner 66 079 86 66 65 6 90 8,64 Meiemaskiner 4 005 4 4 09 498 68,69 Kombinerte slå- og meiernaskiner 7 778 05 7 88 80 5,6 Radsåmaskiner 9 65 9 9 744 7 006 8,7 Potetoptakere 7 65 7 684 Hesteriver 50 458 50 458 9 0 7,8 Arbeidsvogner, 4-hjuls, tospente.. 5 0 47 5 740 5 945 ' - -4- y, enspente. 4 4 4 08 47 449 46 7 Arbeidskjerrer 67 0 4 70 6 76 804
4* Sammenlignet med tidligere år utgjorde antallet i Rikets bygder: 875 885 890 900 907 97 Såmaskiner Slå- og meiemaskiner. Arbeidsvogner Arbeidskjerrer. 99 5 69 49 0 5 570 55 4 46 8 564 8 5 49 7 45 96 7 05 9 65 87 86 48 544 67 0 Anvendelsen av maskiner i landbrukets tjeneste liar tiltatt overordentlig i de siste decennier; i siste periode, 907-97, har forøkelsen vært særlig stor for alle slags av de omspurte maskiner. Det er vel den dyre og vanskelig tilgjengelige arbeidskraft i forbindelse med landbrukets større lønnsomhet og derav følgende bedrede økonomiske kår for landmennene som liar bevirket denne heldbringende forøkelse og forbedring av bedriftens tekniske hjelpemidler. Hvad den viktigste kategori slå og meiemaskiner angår, så har antallet av disse i perioden 907 97 steget med 78 pct. mot 56 pct. i den næstsiste periode. Hvorledes dette forhold stiller sig for de enkelte landsdeler vil fremgå av nedenstående sammenstilling. Bygdene i de større landsdeler Antall sla- og meiemaskiner Forøkelse i pct. 890 900 907 97 890 900 900 907 907 97 6 Østlandet 9.. 900 8 45 7 0 86 4.47 Oplandene. 905 6 86 8 778 5 85 5 4 75 Sørlandet.. 86 0 4 697, 8 895 50 55 89 Vestlandet.. 45 907 4 7 887 678 48 7 Trøndelagen. 09 7 079 08 9 5 47 57 75 Nord-Norge. 5 458 484 4 4 9 4 86 Rikets bygder 0 55 49 7 87 86 6 56 78 Størst har den relative forøkelse vært i Nord-Norge, hvorefter følger Vestlandet og Sørlandet; sist kommer Østlandet. Det er de i sitt landbruk mer tilbakeliggende distrikter som nu kommer først i denne henseende, idet disse distrikter tidligere har stått relativt lavt. Fremskrittet har nådd dem senere, sammenlignet med hvad tilfelle har vært i de bedre jordbruksdistrikter. Omfatter kun radsårnaskiner, som imidlertid ganske visst utgjør den overveiende mengde.
4* Med hensyn til landbruksmaskinenes større eller mindre betydning for de enkelte distrikter vil denne best belyses ved sammenligning mellem antallet av forskjellige slags maskiner og innmarksarealet. Resultatene av en slik utregning finnes inntatt i tabell 5, hvor der såvel for samtlige jordbruk som særskilt for de forskjellige størrelseklasser av samme er angitt maskinenes antall pr. 000 mål innmark. Ifølge disse beregninger står av landsdelene Sørlandet øverst forsåvidt s å- og mei e- m askin er angår, med maskiner pr. 000 mål innmark, dernæst har Trøndelagen 9,6 Vestlandet 9,, Østlandet 9,, Oplandene 8,9 og Nord-Norge 5,. I dette forhold spiller inn at maskinene i distrikter med jevnt små bruk, som f. eks. Vestlandet, ikke utnyttes så godt som i distrikter med større bruk, hvor der jo faller større høstningsarealer pr. maskine. Hvad anvendelsen av såmaskiner angår står Oplandene og Østlandet betydelig over de øvrige landsdeler med henholdsvis,6 og, maskiner pr. 000 mål innmark. Dernæst har Sørlandet,, Trøndelagen, og Vestlandet 0,5. I Nord-Norge er anvendelse av såmaskiner hoist ubetydelig. Tabell 4 inneholder absolutte og tabell 5 relative opgaver over an tall et av maskiner ved bruk av forskjellig størrelse. Nedenfor anføres en opgave over maskinenes antall i forhold til brukenes antall og innmarkens størrelse for de særskilt skyldsatte jordbruk i Rikets bygder. Pr. 00 bruk Antall maskiner Slå- og meiemaskiner Såmaskiner Potetoptakere Hesteriver Pr. 000 mål innmark Slå- og meiemaskiner Såmaskiner Klasse 4.5 6 7 8 9 0,7 0, 0,4,6 0, 9,8 0, 0,,6 4,5 0,9,5,4 0, 6,4 7,9 0,5 6,9 6,4, 0,8,, 07, 5,7 8,9 79,8,4,0 49,5 6, 6,7 07,4 9,6 4,0 9, 88,5 46,6 5,0 7,5,4 44, 0,6 58, 5,7 6,,6,0, 76, 78,8 5,0. 74,6 40,0 9,7 0,9 4,4,6 476,9 57,7 9, 84,6,6, Klasse - 4,6 9,6,8 4,6 9,5, Selvsagt er anvendelsen av slå- og meiemaskiner ubetydelig ved de minste bruk; først i klasse 6 (50-00 mål dyrket jord) har brukene gjennemsnittlig maskine pr. bruk. Pr. 000 mål innmark er antall slå- og meiemaskiner størst i klasse 5 og 6. Gjennemsnittlig for alle bruk under ett faller der noget mindre enn høstemaskine pr. bruk Av de øvrige slags maskiner er antallet adskillig mindre; hesteriver forefinnes i et antal av snaut 5 pr. 00 bruk, såmaskiner 9,6 og potetoptakere alene,75.
4* E. Havebruk. I likhet med hvad tilfelle var ved tellingene i 900 og 907 er der for 97 innhentet opgaver over arealet av kjøkkenhaver og frukthaver samt antall frukttrær; se herom tabell, rubrikk 7-9. De tre optellinger utviser følgende resultater for Riket: 900 907 97 Kjøkkenhave, mål Frukthave Frukttrær, antall 0 40 7 986 68 56 8 47 8 89 70 5 099 8 04 94 77 Som det vil ses er arealet av kjøkkenhaver steget betydelig fra 900 til 907, mens tallet for 97 viser nogen tilbakegang. Denne forminskelse opveies dog ved den betydelige økning av de arealer aker som anvendes til kjøkkenhavevekster. Det til kjøkkenhavevekster anvendte areal er i virkeligheten adskillig større i 97 enn i 907, som av hosfoiede sammenstilling vil ses. Gulerøtter ph aker Kål på aker Andre kjøkkenhavevekster på aker 907 97 Mål Mål 405 550 5 48 4 79 660 På de enkelte landsdeler fordeler havearealene og frukttrærne sig som følger: Landsdeler Haveareal Herav kjøkkenhave Frukttrær 907 97 907 97 907 97 Mål Mål Mål Mål Antall Antall 4 Østlandet 060 4 586 6 8 6 78 70 997707 Oplandene 7 0 644 49 86 494 76 Sørlandet 5 847 4 96 57 09 60 57 6 59 Vestlandet 7 88 8 7 4 47 489 99 59 094 Trøndelagen 5 500 5 47 7 077 65 76 8007 Nord-Norge 588 404 5 9 9 Rikets bygder byer Riket 9 994 9 044 5 788 8 749 00 88 974 6 544 5 089 69 66 90 68 95 0 00 58 97 8 47 5 099 89 70 94 77
Bemerkelsesverdig er den sterke forøkelse av frukttrærnes antall på Østlandet. Når arealet av frukthave samtidig viser forminskelse beror vel dette på unøiaktighet i opgavene, den almindelige tendens til å opgi lavere ved siste telling. For øvrig hører disse arealopgaver til de minst sikre da samme areal samtidig ofte anvendes til andre kulturer, mellemkulturer, likesom frukttrær ofte dyrkes utenom havene; dette forekommer i ikke ringe grad på Vestlandet. Blandt fylkene utmerker Akershus sig ved sterk økning av fruktavlen; frukttrærnes antall er her steget fra 78 000 til 6 000, og fylket er rykket frem fra nr. 4 til nr. i rekken av landets fylker i denne henseende; øverst kommer fremdeles Hordaland med 40 000 frukttrær, altså ubetydelig mer enn Akershus. Til belysning av havebrukets relative betydning innen de forskjellige distrikter inneholder tabell 0 en beregning over haveareal og antall frukttrær pr. 000 innbyggere. Av bygdene fylkesvis kommer, hvad haveareal angår, Vestfold øverst med, mål, dernæst har Buskerud 99,, Hordaland 94, mål pr. 000 innbyggere. For frukttrærnes vedkommende kommer også Vestfold øverst med 40, hvorefter følger Vest-Agder med 080, Buskerud 99, Sogn og Fjordane 79 frukttrær pr. 000 innbyggere. Betrakter man havebruket i forhold til innmarkens størrelse (se herom tabell 5), viser det sig at der i Rikets bygder faller 8,8 mål have og 76 frukttrær på hvert 000 mål innmark. Høiest i denne henseende kommer av landsdelene Sørlandet med 7, mål have og 85 frukttrær, Vestlandet har,7 mål have og 6 frukttrær, Østlandet,9 og, Oplandene 5,9 og 74, mens Trøndelagen har,5 og 9 og Nord-Norge alene 0,4 mål have pr. 000 mål innmark. Om havearealenes og frukttrærnes fordeling på bruk av forskjellig størrelse bringer tabell oplysninger, hvorefter nedenfor gjengis tallene for Rikets bygder ledsaget av en beregning over hvor meget der faller på hvert bruk innen de enkelte klasser. Særskilt og ikke sæ skilt skyldsatte jordbruk og jordlotter Gjennernsnittlig på hvert bruk Kjøkkenhave Frukthave Frukttrær Kjøkkenhave Frukthave Frukt- ton- Mål Mål Antall Mål Mål Antall Klasse 57 5 40 8 0,05 0,6,95 45 4 00 8 08 0,0 0,7 4,70 II 050 6 408 9 4 0,0 0,7 4,97 4 48 9 5 66 70 0,0 0, 6,0 5 8 4 04 48 55 0,05 0, 8,07 6.... 90 05 08 0,09 0,5 9,99 7 69 0 78 756 0,5 0,9 6,07 ' 8 75 4 66 66 5 0,7,5,96,, 9 494 59 7 708 0,4,4,06 0 0 66 9 698,0,40 5,7,, 86 860,56 5,87 70,8 0 66,96 8,50 9,46 Samtlige klasser 8 78 88 974 0,05 0,8 6,64
45* -favebrukets relative betydning innen de enkelte størrelsegrupper vil best fremgå ved sammenligning med innmarksarealet. Sådan beregning finnes inntatt i tabell 5. Som av denne vil se er havearealets størrelse og frukttrærnes antall størst i forhold til innmarksarealet ved de minste bruk. Dette gjelder dog vesentlig klasse og ; for de øvrige klasser er forskjellen ikke meget fremtredende. Småbrukenes overlegenhet i denne henseende er forholdsvis størst for Østlandets og Sørlandets vedkommende, minst for Trøndelagens og Nord-Norges. Det fremgår herav at i distrikter hvor havebruket på grunn av ugunstige klimatiske forhold har de største vanskeligheter at bekjempe er det de større bruk som fortrinnsvis driver havebruk, mens dette ved de små bruk oftest er helt sløifet.
II. Fedrift. Antallet av kreaturer, fjærfe m. v. (Norges Off. Statistikk VI. 70, tabell og.) Efter tellingen januar 98 utgjorde det samlede t urer i det hele rike og særskilt i bygder og byer : antall krea- (Nombre des animaux domestiques) Riket Bygder Byer 08 Hester 9 00 74 7 945 Storfe 085 707 08 95 754 Sauer 99 940 98 46 479 Gjeiter 85 800 84 957 84 Svin 7 0 75 4 478 Rein 97 99 97 99 Samlet antall omsatt i,,beregnede kjyr" 777 88 755 6 70 Omregningen av de forskjellige slags kreaturer til kjyr eller storfe er foregått efter det i vor statistikk tidligere anvendte forhold : storfe = / hest, 6 sauer eller gjeiter, svin og 4 rein. Til sammenligning med kreaturstyrken i det hele rike efter de tidligere i vårt land avholdte tellinger, som begynte med året 85, hitsettes nedenstående oversiktstabell. Ar Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin Rein Beregnede kjyr 85 novbr. 9 845 desbr. 855 865 875,, 89 jan... 900 desbr. 907 98, jan... 6 894 54 447 49 67 5 90 50 898 7 999 70 5 08 9 644 44 84 568 949 95 95 06 06 67 006 499 950 0 07 50 085 707 08 945 447 74 596 99 705 94 686 06 47 54 998 89 99 99 940 8458 79 874 90 050 88 67 57 0 0 90 985 96 66 86 0 00 7 458 057 4 594 65 48 77 6 467 85 800 7 0 8 5 90 7 6 89 0 768 96 567 70 4 08 784 47 97 99 477 46 946 670 6 657 66 79 97 69 0 608 05 685 59 777 88 Ved denne sammenstilling må bemerkes at de eldste opgaver er for lave, og at fremgangen fra telling til telling for de eldste perioders vedkommende derfor ikke er så stor som tallene viser: Se herom Jordbrukstellingen 907, hefte, side 67 flg.
47* Sammenholdes kreaturantallet således som det var ved hver tellings a v li old el s e, fremkommer mellem disse tidspunkter for de forskjellige slags kreaturer og for den samlede kreaturstyrke følgende i procenter utregnede ti lvekst (+) eller forminskelse (-;--): Hester Storfe Sauer Gjei ter Svin Rein Beregnede kjyr PcL Pet. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. 85-45.. 846-55.. 856-65.. 866-75... 876-90... 89-900.. 90-907( /) 908-98.. + 7 7 0,7 + 4,6 +,5 +,5 + -I-- 0, 4-7 -- 5,6 + 8, + 5, 7 --- 4 + 0 + 7.- ± 5,9 9,5 0,8 5, +58 + + 9 +.- 5,6 -, +,8-6,6 + + 8-5 + 5-9,8 + 6,6 ±,, + 0 + 9.- 5 + 76, ± 6, +,7.-- 6,6 + 9 ± 4.- + 4 -:-, ±5 + 4,8 + 5,5 Antallet av hester og storfe er altså steget i siste tellingsperiode, mens antallet av småfe og svin er avtatt, det samme er tilfelle med rein. Den samlede kreaturstyrke omsatt i beregnede kjyr er steget med 5.5 pct. Når opgjøret for denne periode stiller sig så vidt gunstig, til tross for at den omfatter år av verdenskrigen med dens forstyrrende innflydelse ph de økonomiske forhold, så er grunnen hertil at jordbruket her i landet hadde sin verste påkjenning først efter tellingen jan. 98. Vi skal i det følgende nærmere betrakte endringene i,kreaturstyrken under krisetiden, inntil nevnte tidspunkt. En sammenligning med rasjoneringstellingen av 0 juni 98 synes å vise at kreaturstyrken i iste halvår 98 er gått endel tilbake. Stigningsprocenten er visstnok noget for høi. Opgavene pr. / 907 er nemlig ikke direkte tellingsopgaver, men beregnet ved å forminske tallene pr. 0/9 907 med det sannsynlige antall som slaktes innen /, på grunnlag av særskilt innhentede opgaver. Herved kommer der i opgaven pr. / 907 til at mangle endel dyr født imellem de to tidspunkter. Antall kreaturer av de forskjellige slags i forhold til samtlige kreaturer stiller sig ved de forskjellige tellinger således: Av hvert 00 0 kreaturer var: 85, 0/ 845, / 855, / 865, / 875, / 89, / 900, / 907, / 98, / ' Stkr. Stkr..Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Hester. Storfe. Sauer. Gjeiter. Svin...... 55, 47, 48,7 46,7 46, 50,8 69, 66, 8,8.... 4, 00,8 99,6 98, 0, 9, 79,8 99,0 46, 50,7 56,6 50,4 5,8 54,, 477,5 99, 84,9 69, 90,0 0,9,6 9, 98,5 9,8 85,8 86,5 7,9.... 8,9,6 5,7 0, 0,8 40,8 66, 6,5 49,9 000,0 000,0 000,0 000,0 000,0 000,0 000,0 000,0 000,0
48* Den relative mengde av hester og storfe bar som det vil ses vært i stigende fra 875, likeså svin fra 875 til 900, mens tallene for sauer og gjeiter har været fallende. Hvordan dette forhold stiller sig for fylker og fogderier efter siste telling vil fremgå av tabell i nærværende hefte. Legger man opgavene pr. 0 september 907 og 0 september 97, som begge er virkelige tellingsopgaver, til grunn, stiller sammenligningt n mellem den absolutte kreaturstyrke sig således (tallene for 94, 95 og 96 er fra de på representative optellinger grunnede beregninger) : Antall kreaturer i Rikets bygder pr. 0 september. Ar Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin Beregnede kjyr 907 94 95 96 97. 6 6 087 98 90 4 95 767 07 65 849 774 8 4 46 74 6 850 6 805 8 7 885 805 86 7 0 57 9 559 40 0 08 5 858 856 89 75 9 06 8 00 0 055 7 860 0 65 49 56 94 906 8 64 7 9 98 808 Stigningen fra 907 til 97 utgjorde for: Hester 8 744 stykker eller 8,6 0/o. Storfe 6 608 stykker eller 5, 0/o, mens tilbakegangen utgjorde for: Sauer 95 55 stykker eller 6,7 0/0. Gjeiter 57 6 il 9 0/o. Svin 69 44,5 0/0. Tilsammen for samtlige kreaturer omsatt i beregnede kjyr utgjorde stigningen 79 04 stykker eller 4 0/o. Hesteholdet viser uavbrutt stigning, tilveksten synes at ha vært sterkest i slutningen av tiårsperioden. Antall storfe viser nogen stigning fra 907 til 94, men nogen nedgang de to følgende år, for så i 97 å stige til samme hoide som i 94. Antall sauer gikk ned 4,6 pct. fra 907 til 94, holdt sig omtrent uforandret 94 95, gikk igjen ned,65 pct. i 95 6 og viser en ubetydelig stigning i periodens siste år. Antall gjeiter gikk tilbake nasten 0 pct. i årene 907 94, 'steg,5 pct. det følgende år, for så igjen å synke 4, pct. i 95-96, hvorimot året 96 97 viser en mindre stigning. Antall svin gikk ned hele 5,8 pct. i årene 907 94 og 8,6 pct. det følgende år hvorimot de to næste år opviser nogen stigning, nemlig henholdsvis 6, og 7,6 pct. Tallene for 907 stemmer ikke ganske med de tidligere offentliggjorte opgaver da kreaturholdet for Årstad herred, som fra juli 95 er innlemmet i Bergen, her er fratrukket.
49* Antall kreaturer av de forskjellige slags i forhold til samtlige kreaturer stiller sig innen siste tellingsperiode, 907-97, p r. 0 s e p tember således for Rikets bygder: 907 90 94 95 96 97 50,45 Hester 50,50 58,46 60,6 6, 64,79 Storfe 5, 4,4 67,4 6,0 68,0 68,05 Sauer 48,49 4,06 45, 40,96 4,8 44,58 Gjeiter. 9,0 86,6 75,89 77,89 75,65 76,4 Svin 94,65 00,48 7,0 67,59 7,75 76,7 000,00 000,00 000,00 000,00 000,00 000,00 Det relative antall hester har altså weft stigende siden 907. Det samme er tilfelle for storfeets vedkommende fra 907-94 og 95-96. De øvrige dyreslag står relativt dårligere enn i 907. Man skal derneest meddele nogen opgaver til belysning av kreaturstyrkens forandringer i de enkelte distrikter. Ved å betrakte kreaturstyrkens forandringer distriktsvis mellem de forskjellige tellinger vil man snart bli optnerksom ph betydelige divergenser. Nedenfor meddeles en oversikt over kreaturholdet i de større landsdeler pr. 0 september 907, 94 og 97. Antall kreaturer pr. 0 september. Bygdene landsdelsvis. Hester Storfe Sauer Gjei ter Svin Beregnede kjyr Østlandet 907.. 94.. 97.. Oplandene 907.. 94.. 7 97.. Sørlandet907.. 94.. 97.. Vestlandet 907.. 94.. 97.. Trøndelagen 907.. 94.. 97.. Nord-Norge 907.. 94.. 97.. Rikets bygder 907.. 94.. 97.. 45 487 4 059 45 8 5 965 94 78 8 446 5 00 59 980 45 488 7 68 777 405 70 57 845 54 98 5 7 9 064 75 55 48 764 47 9 07 7 67 66 76 59 6 46 4 897 0 976 704 45 047 56 04 8 9 9 666 7 70 9 075 45 6 64 7 59 74 08 97 97 79 58 7 47 9 75 54 907 4 907 05 70 76 797 6 894 98 60 66 6 6 0 76 8 78 8 8 07 60 748 7 557 5 486 606 54 96 084 47 008 4 4 69 9 67 549 0 96 56 90 48 87 5 988 44 556 740 87 9 4 75 47 9 0 840 0 976 64 66 070 5 98 6 477 99 40 6 57 48 67 4 08 7 570 7 65 5 09 87 659 5 985 9 4 76 55 4 48 6 6 9 87 954 8 047 0 555 5 40 5 576 5 57 660 5 979 00 47 5 095 7 977 74 98 6 4 7 85 087 6 6 8 4 0 65 087 98 90 4 95 767 07 65 849 774 46 74 6 850 6 805 8 7 885 805 49 56 94 906 8 64 7 9 98 808 4*
50* Forøkelsen i kreaturstyrken mellem optellingene i 907 og 97 er størst for Oplandenes vedkommende, hvor den utgjør 0, pct., efter antall beregnede kjyr, dernoest har Østlandet 9,5, Sørlandet,8, Trøndelagen,6 og Vestlandet,6 pct. forøkelse, mens kreaturstyrken i Nord-Norge er gatt ned med 7, pct. Under ett for Rikets bygder er der en forøkelse av 4, pct. Det vil være av interesse a betrakte dette forhold for en lengere rekke `air, da herigjennem vil fås viktige oplysninger til bedømmelse av de enkelte landsdelers økonomiske forhold. Til en sådan oversikt ma man benytte tellingsopgavene pr. januar 98 da disse best passer sammen med de eldre tellingsopgaver, som også grunner sig på tellinger avholdt til samme årstid. Nedenfor meddeles en oversikt over det samlede kreaturhold i de større landsdeler for tellingene 85-- 98 med angivelse av den procentvise forandring i de forskjellige perioder. Tellingene 845 og 855 er dog undtatt. Antall beregned e kjyr (rein ikke medregnet). Nombre des bestiaux, calculés pour Pespéce bovine (rennes non comprises). Bygdene landsdelsvis 85 865 875 890 900 907, / 98, / Østlandet. Oplandene. Sørlandet. Vestlandet.. Trøndelagen. Nord-Norge. 86 06 77 586 96 05 04 90 0 5 6 79 8 688 0 4 9 95 98 80 75 75 76 04 88 077 4 98 00 58 49 6 458 49 68 4 8 9 807 48 55 7 48 46 70 408 58 89 078 69 8 7 806 88 787 9 844 4 9 55 80 0 004 88 966 9 844 7 77 9 087 54 668 66 8 87 77 59 699 69 58 59 9 Rikets bygder 096 88 6 479 688 04 66 74 556 588 66 684 7 Den herav beregnede procentvise tilvekst eller forminskelse i de enkelte tellingsperioder utgjør: 85 -- 865 866-875 876-890 89-90- 908-85 - 900 907 98 98 Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Østlandet.. Oplandene. Sørlandet.. Vestlandet. Trøndelagen Nord-Norge + 49, + 6,7 -- 4,5 4, -I- 0,7 --,7 -- 5,4 4--,0 + 4,0-4--, + 66, + 7,6 +,0 -.- 7,8 7,9 --.- 4,8 ± 0, +,8 5,0 + 5, +, -- 05, + 0, + 4,4 + 9, + 54,8 +- 4,9 -.7 + 6, +,8 5, + 0,9 + 4, + 4, 9,7 + 0,7 + 5,6 5,6 -H 4,9 + 6,0 -.- 5,9 + 7, Rikets bygder + 47, + 4,6,6 4, + 4,5 + 6,4 + 57,8 Blandt de større landsdeler utmerker sig først og fremst Østlandet, hvor kreaturstyrken er mer enn fordoblet. Østlandet utmerker sig enn videre ved sin jevne vekst ; det har for hver periode + å opvise, mens alle de øvrige landsdeler for en eller flere perioder viser nedgang. Nærmest Østlandet følger Nord-Norge med 7, pct. tilvekst og Oplanclene og Trøndelagen med 54,8 og 5,6 pct.
5* Dårligst er tilveksten for Sørlandet med alene,8 pct. Imidlertid synes der inntrådt en vending til det bedre for denne landsdel i perioden 908-98, som viser en fremgang som omtrent svarer til den gjennemsnittlige for Riket, mens der tidligere helt fra 875 til 907 har vært tilbakegang. De enkelte landsdelers andel av Rikets samlede kreaturhold ifølge de forskjellige tellinger vil fremgå av nedenstående beregning over de en k elte lan dsd el ers procentvise andel av bygdenes samlede kreaturstyrke (i beregnede kjyr rein). 85 865 875 890 900 907 98 7,0 Østlandet.. 7, 7,5 8,8 0,6 0,7,0 Oplandene. 8,6 8, 7,7 6,9 7,7 7,7 8, Sørlandet..,0 9,8 9,6 9, 9, 8,6 8,6 Vestlandet. 4,9 5,8 4,,9,7,9,5 Trøndelagen 0,0 9,5, 9,7 8,6 9,7 9,5 Nord-Norge 8,5 9,6 9,9,5 0, 0,4 9, Rikets bygder 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Fremtredende er den sterke fremgang i Østlandets relative kreaturstyrke, fra 7 pct. av Rikets i 85 til pct. i 98. Foruten Østlandet er det alene Nord-Norge som opviser sådan fremgang selv for Oplandene, der star forholdsvis bra, er der litt nedgang. Sørlandets relative kreaturstyrke er gått ned fra i 85 til 8,6 pct. i 98. De enkelte distrikters procentvise andel av Rikets samlede kreaturstyrke januar 98. (Total des best/aux, proportionnellement répartis par districts I janvier 98) Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark Upland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finmark Hester Storfe Sauer Ojei ter Svin Rein Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. 7, 6,0 0,50 0,06 5,8 9,0 6,8,6 0, 0,90 9,09 8,78 5,96 5,40,9 9,48 9,44 5, 4,5,4,6 5,95 5,4,89,77 4,7 5,0 4,7 0,40 0,06 4,7,76,7,0,4 5,4,76,06,54 0,60,55,0,4,9,70 0,88 0,87 7,07 6,0 5,64 4,4 4, 4,90 7,4 5,8 8,98 5,46 0,6 5,6 7,7,0,86 6,06,59 5,80 7,44 0, 7,6 5,54 0, 6,8 6,6 6,66 5,9 6,4,45 5,65 5,5 4,7 7,0 8,04 0,6 4, 5,89 7,56 8,68, 4,6,55,9,60 5, 0,6 0,99 0,4 0,7,59,48 0,0 87,99 96,8 Rikets bygder 99,65 99,84 99,5596,48 00,00 byer,8 0,5 0,6 0,45,5 Riket 00,00loop loo,bo loop 00,00 loop
5* Sammenligner man på tabellen den relative bestand av hester og storfe, viser det sig at der holdes forholdsvis mange h ester i fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Rogaland og Nord-Trøndelag; også Hedmark, Upland og Telemark har noget større procenttall for hester enn for storfe, mens det motsatte er tilfelle med de øvrige fylker. Det er i det hele landets beste jordbruksdistrikter som utmerker sig ved et forholdsvis stort hestehold. Mest utpreget er forholdene i denne henseende for fylker med utelukkende flatbygder, således i fylkene omkring Kristianiafjorden, mens f. eks. i Oplandsfylkene og Buskerud, hvor der ved siden av flatbygder forekommer distrikter med fjellbygdenes preg, forholdene vil utjevnes, idet de sistnevnte distrikter har et relativt stort fehold, altså motsatt hvad tilfelle er med flatbygdene. For øvrig er tallene for hester og storfe mindre varierende enn for de øvrige kreaturslags. Antallet av sauer er størst i de tre vestlandsfylker og Møre, som tilsamm en har 54,05 pct. av landets saubestand, dernast liar Nordland 7,56 pct. Ennu mer varierende er antallet av gjeite r. Øverst kommer Sogn og Fjordane med,86 pct. og Upland med 4,5 pct. Antallet av svin er forholdsvis størst i Hed mark, Upland og Akershus fylke, som tilsammen har 6,4 pct. av den samlede bestand. Henimot 9/io av reinbestanden faller på Finmark fylke, dernæst har Nordland 4,6 pct. Man skal dernæst gå over til å omhandle de enkelte kreaturslags hver for sig. Hester. Perioden 907-98 har vært en utpreget opgangstid for hesteavlen. Årsakene hertil kan være flere. Forst og fremst har den sterke stigning i prisene på hester opforciret til øket hesteopdrett. Allerede i perioden 907-94 steg prisen på hester med 50 pct. Efter verdenskrigens utbrudd blev konjunkturene i denne henseende enn bedre. Prisene på hester steg fra 94-95 med 9 pct., likesom avsetningen bedredes gjennem en ikke ubetydelig eksport av hester. I krigens senere del steg hesteprisene overordentlig, hvilket for øvrig var tilfelle med de øvrige husdyrslags og med prisnivået i sin almindelighet. Prisen på arbeidshester steg fra 700 kr. i 95 til 68 i 97 og 050 i 98, en stigning av 9 pct. fra 95 til 98. Den voldsomme stigning i prisene er dog ikke nogen fyldestgjørende grunn for hesteholdets sterke stigning gjennem disse år; der må selvsagt ha inntrådt et øket* behov for hester, hvilket jo også er en av de viktigste betingelser for prisstigningen. Det stigende behov er årsaken, prisstigningen virkningen. Det økede behov skyldes vesentlig den stadig stigende avvirkning i skogene, i nogen grad også øket behov for trekkraft i landbruket, særlig efterat akerarealet er blitt utvidet. For øvrig har nok også den almindelige økonomiske tilstand nogen innflydelse ph størrelsen av hesteholdet. I de såkalte gode tider øker hesteholdet, idet antallet i forhold til behovet blir litt stone; det er som et tegn på voksende økonomisk evne. Procentvis har antallet av hester øket mest på Vestlandet, hvor det fra 907-97 er øket med 0,6 pct., dernæst kommer Østlandet med 7,, Oplandene,4, Sørlandet,, Trøndelagen og Nord-Norge 4, pct.; for Rikets bygder under ett,7 pct.
54' Stigningen i hesteantallet har altså, når Nord-Norge undtas, vært nokså jevn i de forskjellige landsdeler. Også fylkestallene viser det samme forhold. Forst blancit fylkene kommer Rogaland med 7, pct. forøkelse av hesteantallet, dernaost liar Vest-Agder 4,0, Ruskerud,9 og Vestfold 8,6 pct. Hvad a Id ersf ord el i n gen angår stiller forholdet sig for Rikets bygder som følger: 907 94 95 96 97 907-94 94- - 97 907-97 - Antall hester Absolutte tall : nder år.. 9 599 885 7 5 99 6 850 + 86 + 965 d - 7 5 - år.... 7 489 65 4 805 94 8 057 + 5 676 + 4 89 + 0 568-5 år.... 64 7 5 84 5 69 6 06 + 69 --I- 754 + 4 8 5-6 år... 89 00 9 59 9 4 9 476 94 50 -I- 58 -I- 9 + 5 49 iver 6 år.. 6 09 58 0 64 677 6 99 + 5 479 + 5 4 + 0 890 Tilsammen 6 780.8 4 86 7-89 75 0 65 -I- 8 65 + 9 9 + 8 585 elative tall (pct.):.nder hr.. 5,86 7,06 6,8 8,4 8, + 4, + 0,77 -- 75,54 -år.... 0,68,69,,64,86 +,40 +, + 60,4 --5år....,,76,87,,86 4-7,5 +,8 -I- 0,5 5-6 år... 54,5 50, 49,5 48,5 46,70 --,90 -I-,8 + 6,7 ver 6 år.. 5,90 7,8 6,45 7,7 8,5 +,04 + 7,7 4-4,8 Tilsammen 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 +,9 + 0,9 +,56 Som det vil ses er det antallet av unghester som er steget sterkest. I 907 utgjorde antallet av hester under år 6,54 pct. av samtlige, i 94 var det steget til 9,75 og i 97 til,9 pct. Det absolutte antall unghester steg i perioden 907-97 fra 7 088 til 44 907, hvilket utgjør henimot halvparten av hesteantallets samlede forøkelse. Det relative antall unghester er nu meget stort, større enn ved nogen tidligere telling hvorfra opgaver haves; nærmest kommer året 875 med,60 og 900 med,67 pct. unghester, mens den mellemliggende telling - for 890 - opviste alene,9 pct. Opdrettets størrelse har således vært meget varierende. Hvad de øvrige aldersklasser angår utviser klassene -5 år og 5-6 år en ubetydelig absolutt stigning i antall, Men en relativ tilbakegang. Den første klasse utgjorde i 907, pct. av samtlige hester, men i 97,86; den siste er gått ennu sterkere tilbake, nemlig fra 54,5 til 46,70 pct. Derimot er antallet av eldre hester øket ikke ubetydelig både absolutt og relativt.
ze Aldersgruppenes relative styrke innen de enkelte landsdeler vil fremgå av nedenstående tabell : Aldersgrupper og år Østlandet Oplandene Sørlandet Vestlandet Tirøndeagen Nord-Norge Rikets bygder. 907,78 6,86,8 Q _, 99 6,7,6 5,86 Under år.94 4,6 7,68,55,00 8, 4,05 7,06 / 97 7,8 8,6 4,9,9 8,94 4,78 8, 907 7,0,07 6,8,78 4, 8,47 0,68 - år {94 8,86,44 9,7 6,56 6,50 0,45,69 97 0,7 5,0 9,6 8,40 6,86 9,5.,86 907 0,79,9,7 5,4 5,6,9, - 5 år / 94 08, 99, 5, 598, 56, 9,88,76 97 0,4,6,40 5,68 5,74 0,46,86 907 60,75 5,5 65,6 ' 50, 48,07 50,6 54,5 5-- 6 år i 94 55,89 48,05 58,50 4,44 46, 5,.50, 97 50,8 46,96 54,69 9,85 4,59 45,76 46,70 907 7,48 6,0 4,6 0,68 *5,7,5 5,90 Over 6 år / 94 0,46 7,84 7,06,0,8 4,9 7,8 97 0,7 6,78 0,6,78 4,87 9,65 8,5 Samtlige hester 907 94 97 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 Av tabellen vil fremgå at opdrett av hester drives i nokså ulike grad i de forskjellige landsdeler. Vestlandet, Trøndelagen og Oplandene har det største opdrett ; her utgjorde procentantallet av unghester (hester under år) i 97 henholdsvis 0,69, 5,80 og,64. For Østlandet, Sørlandet og Nord-Norge utgjorde de tilsvarende procenter henholdsvis 8,0,,75 og 4,. Fra 907 til 97 er opdrettet øket i alle landsdeler, forholdsvis mest på Østlandet, minst i Nord-Norge. Det relative antall unghester steg for Østlandet fra 0,98 til 8,0 pct., Oplandene 8,9 -,64, Sørlandet 9, -,75, Vestlandet,77-0,69, Trøndelagen 0,94-5,80, Nord-Norge,09-4, og under ett for Rikets bygder 6,54 -,9 pct. Flere distrikter som tidligere har stått tilbake i hesteopdrett er nu kommet godt med. Således er for Buskerud fylke antallet av føll øket fra 7 i 907 til 97 i 97, altså næsten tredoblet. For Vestfold fra 05 til 75, for Østfold, Akershus, Telemark, Vest-Agder og Sør-Trøndelag er antallet av føll omtrent fordoblet ; for Aust-Agder med sitt ganske ubetydelige opdrett er det endog firdoblet.
55* Hesteantallets fordeling på hingster, vallaker og hopper stiller sig, hvad de voksne hester angår, for Rikets bygder som følger: Hingster Vallaker Hopper Tilsammen Absolutte tall: 907 94 97 Relative tall : 907 94 97 9 7 856,45,87,8 65 990 69 00 7 896 48,9 47, 46,0 67 8 74 650 8 706 49,6 5,00 5,89 6 69 46 8 57 458 00,00 00,00 00,00 Det relative antall hingster er gått ned helt siden 890, da de første opgaver forelå ; procentantallet utgjorde nemlig ved tellingen 890, 900, 907 og 97 henholdsvis 4,,,76,45 og,8. Grunnen til denne foreteelse er formentlig de bestrebelser som i lengere tid liar gjort sig gjeldende i retning av kun å benytte første klasses avlsdyr. Det relative antall hopper er steget, hvilket gjerne vil være tilfelle når hesteavlen er stigende. Storfe. Antallet av storfe avtok i siste fjerdedel av forrige århundrede med ca. 66 000. Fra omkring århundredskiftet gjorde en motsatt bevegelse sig gjeldende; i perioden 900-907 steg således antallet med ca. 77 000 eller 8, pct. og fra 907-94 yderligere med ca. 57 600 eller 5,9 pct. Den ved verdenskrigens utbrudd inntrådte krise bevirker så at stigningen avløses av nogen nedgang i besetningenes størrelse. Forminskelsen utgjorde i 94 95 ca. 5 800 eller,5 pct. og det følgende år ca. 00 eller 0, pct. Aret 96--97 opviser derimot nogen forøkelse, ca. 0 000 eller,7 pct., alt regnet efter besetningenes størrelse pr. 0 september. Pr. januar 98 var besetningene 5,7 pct. større enn pr. desbr. 907. Forandringen i storfebesetningenes størrelse og sammensetning vil nærmere fremgå av nedenstående tabell for Rikets bygder. 907 94 95 96 97 907-94 94-97 907-97 Absolutte tall: Under år. 95 586 89 897 8 89 8 057 95 906 ± 5 689 + 6 009 + 0 - år... 54 946 45 8 47 85 8 708 80 68 -. 9 5 + 4 57 + 5 Over år.. 78 0 80 566 790 775 76 54 77 45 + 7 46 = 7 4 ---- 5 49 Derav okser. 4 778 8 580 800 449 97 + 80-7 6 8 -.-- 48 kjyr. 7 5 79 986 776 975 749 09 765 97 + 68 66 -*:- 6 789 + 4 87 Samlet antall 088 65 46 74 0 57 9 06 49 56 + 57 69 + 5 + 60 89 Relative tall (pct) : Under år. 7,97 6,57 6, 9,48 7,04 -+-,9 +,6 + 0,6 - år... 4,,7,0,9 5,67 -:-. 5,90 +,56+ 6,8 Over år.. 67,80 70,7 70,57 68, 67,9 + 9,8-7- 4,58 -I- 4,79 Derav okser.,5,6,,0,07+ 5,7±-,8±- 6,79 kjyr. 66,45 69,09 69,4 66,9 66,57 + 4,49.i--,8 + 5,79 Tisammen 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 + 5,9 + 0,8 + 5,59
56* I opgaven for 97 er under klassen kjyr over år også medregnet de forholdsvis få kjyr som ikke hadde fylt år. Tellingen i 94 viste en betydelig stigning i antall voksne dyr, sammenlignet med 907, mens antall ungfe var gått både absolutt og relativt ned. 907 var der av det samlede antall storfe,0 pct. ungfe og 67,80 pct. voksne dyr mot i 94 henholdsvis 9,9 og 70,7 pct. Under krisetidens første år skjedde der ikke større forandringer i dette forhold, idet form inskelsen omfattet begge kategorier, ungdyrene med ca. 6 000, de voksne med henimot 9 800; procenten for ungdyr steg ubetydelig og avtok tilsvarende for de voksne dyr. Ganske anderledes stiller forholdet sig for det følgende år, 95-96. Antall voksne dyr gik vedblivende ned, endog adskillig sterkere, både absolutt og relativt, enn i 94-95. Denne betydelige tilbakegang opveies dog, nummerisk sett, neesten helt ved en sterk stigning i ungfeets antall. Økningen omfatter dog alene klassen under år", mens klassen - år" avtok betydelig. Tillegget har således vært usedvanlig stort i 95-96. Aret 96 97 presenterer sig, hvad tillegget angår, som et normalt hr. Som en folge av det store tillegg året før er klassen - år særlig tallrik. Det absolutte antall av voksne dyr er steget ubetydelig; relativt er der nedgang. I det hele viser krisetiden en uavbrutt, om enn svak nedgang i det relative antall voksne dyr og tilsvarende økning i ungdyrenes antall. Også hvad det absolutte antall angår er der tilbakegang fra 94 for de voksne dyr, om enn det siste hr viser nogen stigning. Hvad de enkelte distrikter angår utviser for perioden 907 97 Opland fylke den sterkeste stigning i kreaturholdet med,6 pct., clernzest har Hedmark,8, Østfold,7, Akershus 0,70, Nord-Trøndelag 9,49, Sør-Trøndelag 8,94 og Buskerud 8,70 pct., mens Nord-Norge viser nedgang. Det var i det hele de beste jordbruksdistrikter som for denne periode opviste den største stigning i kreaturantall. Regnet landsdelsvis utgjorde stigningen i kreaturholdet for Østlandet 8,9, Oplandene,5, Sørlandet 4,9, Vestlandet,6 og Trøndelagen 6,7 pct., mens nedgangen for Nord-Norge utgjorde 6,6 pct. Sauer. Sauavlen har gått tilbake helt fra 865 til 94. Under krisetiden er saubesetningene i det hele ikke blitt meget redusert, et par år viser endog en smule forøkelse; alene året 95-96 opviser nogen nedgang. Fra 94-97 utgjør nedgangen i antall,4 pct. Forandringene i saubesetningenes størrelse og sammensetn ing vil nærmere fremgå av nedenstående tabell for Rikets bygder. 907 94 95 96 97 907-94 94-97 907-97 Absolutte tall : Under år Over år. Tilsam men Relative tall (pct.): Under år Over år. 547 079 844 089 54 46 80 44 5 7 796 87 50 06 777 74 9 68 6 850 9 559 8 00 94 906 + 64 8 9, 60,67 9,5 60,48 40,07 59,9 9,9 60,7 498 806 796 00 8,5 6,48 + 66 --4 655 + 4,4 4,94 + 5 60 + 6 4 944 4,88 + 0,79 -i-- 48 7 47 989 96 6 8,8 --I- 5,69 Tilsammen 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 4,6 -i--,4 6,9
57, Som det vil ses er i perioden 907-97 antallet av sauer under år avtatt sterkere enn klassen over år. Hvad sanholdets endringer i de enkelte distrikter angår viser der sig store divergenser. Østlandet, Oplandene og Sørlandet viser stigning i sauantallet mellem 907 og 97, nemlig henholdsvis 8,4, 8,7 og 4,0 pct. Alene Telemark opviser blandt disse landsdelers fylker nogen nedgang. For alle de øvrige fylker i Riket er der nedgang i sauholdet. I det hele tatt er det slik at i de distrikter hvor sauholdet inntar en beskjeden plass, der har det i perioden vært økende, mens det i distrikter med stort sauhold har vært avtagende. Størst har den relative forøkelse av sauholdet vært i Østfold, hvor det fra 907 til 97 økte med 7 pct., dernæst Akershus med 6,, Hedmark 4,8, Aust- Agder 7,0, Upland,9 og Vestfold 0,5 pct. Størst har nedgangen vært i Nordland med,8, dernxst i Nord-Trøndelag med 8,5, Troms 7,4, Finmark 4,5, Hordaland 0, og Møre 9,5 pct. Gjeiter. Gjeitholdet, som har vært synkende helt fra 875 til 900, økte i perioden 90-907 med,8 pct. Perioden 907 94 derimot utviste igjen en betydelig nedgang, nemlig ca. 59 000 eller 0 pct. Under krisetiden har gjeitholdet ikke undergått nevneverdige forandringer, med en smule opgang eller nedgang fra år til annet var gjeiteholdet en ubetydelighet større i 97 enn i 94. Endringene i gjeitbestan dens størrelse og sammensetning vil nærmere fremgå av nedenstående tabell for Rikets bygder : 907 94 95 96 97 907-94 94-97 907-97 Absolutte tall : Under år... Over år.... 96 96 99 48 70 77 69 445 6 74 4 -:- 6 9 + 4 047 -+ 07 66 68 70 858 66 7 64 47 + 85 + + 5 064 Tilsammen 95 777 6 805 40 0 0 055 8 64 -- 58 97 + 86 + 57 6 Relative tall (pct.): Under år... Over år....,56 67,44 9,6 70,7 8,90 7,0 7,5 7,47,0 + 7, -- 5,77 +,9 68,90 + 6,47 +, + 7,58 Tilsammen 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 + 9,94 + 0,78 + 9, Klassen over ar har vært stigende i relativt antall fra 907 til 96, men gått ned det følgende år. Blandt fylkene er det bare to som utmerker sig ved noget større gjeithold, nemlig Sogn og Fjordane samt Upland. Av disse opviser for perioden 907 97 Upland en nedgang i antallet på hele 6,7 pct., Sogn og Fjordane 7,8, Møre og Hordaland, som også har forholdsvis stort gjeithold, opviser en ikke ubetydelig nedgang, nemlig Møre 9,7 og Hordaland 0,7 pct. Av de øvrige distrikter kan nevnes Buskerud fylke med
44,5 pct. nedgang. Forøkelse i gjeitholdet utviser alene Nord-Norge. Beregnet landsdelsvis har nedgangen i gjeitantallet fra 907 til 97 utgjort for Østlandet 4,, Oplandene,, Sørlandet 5,, Vestlandet 9, og Trøndelagen, pct., mens der for Nord-Norge er en forøkelse av 7, pct. Svin. Antallet av svin gikk i perioden 907 94 ned med 79 00 stykker eller 5,8 pct. for Rikets bygder; det følgende år gikk det yderligere ned ca. 0 000 stykker. Tellingen i 95 betegner minimum for svineholdet i de senere år, de to følgende år er der nogen stigning, således at antallet pr. 0 september 97 er 4, pct. høiere enn for 95, men,5 pct. lavere enn for 907. Hvad de enkelte landsdeler angår viser Nord-Norge den største relative tilbakegang for perioden 907 97 med 58, pct. For Sørlandet, Vestlandet og Trøndelagen var tilbakegangen henholdsvis 7,8, 6,9 og 5,0 pct. Best står Oplandene med 5, og Østlandet med 0, pct. nedgang. Gjennemgående har svineholdet i perioden 907 97 holdt sig best vedlike i de beste jordbruksdistrikter, de der i det hele tatt har de beste betingelser for anne bedrift. Der finnes dog bemerkelsesverdige undtagelser fra denne regel. Således var på Vestlandet tilbakegangen størst i Rogaland med 44,8 pct., mens den i Hordaland var 4,8 og i Sogn og Fjordane,4 pct. For Trøndelagen var tilbakegangen omtrent like stor for hvert av de tre fylker, nemlig ca. 5 pct. Minst var den relative tilbakegang for Opland fylke, nemlig,4 pct., dernæst Buskerud med 4,8, Akershus 4,9, Hedmark 7,0, Vestfold 8,5 og Telemark 9,7. Østfold skiller sig ut fra de omliggende distrikter ved en større tilbakegang, nemlig,7 pct. R e i n. Opgavene over antallet av rein har altid hørt til de minst sikre, og særlig tør man anta at antallet i de fleste tilfelle har vært angitt for lavt. Da de ved denne telling innkomne opgaver over reinbestanden for mange distrikter viste sig å. være mistenkelig lave, blev der gjort en fornyet henvendelse til distriktene med anmodning om å foreta supplerende undersøkelser og optellinger for i tilfelle å få beriktiget opgavene. Dette ledet til at antallet for mange bygder blev adskillig forhoiet, idet der ved første optelling ikke var innkommet opgaver for det fulle antall. De således supplerte og beriktigede opgaver utviser tilsammen for Riket et reinantall av 97 99 pr. januar 98 mot 47 pr. desember 907, en nedgang på 6,6 pct. Regnet efter bestandens størrelse pr. 0 september 907 og 97 utgjør nedgangen 4 pct. Der er nedgang for alle fylker som har nevneverdig reindrift, forholdsvis minst nedgan-g for Finmark, hvor jo den langt overveiende del av landets reinbestand finnes. Rimeligvis er tellingens opgaver over reinantallet fremdeles for lave. Reininspektør Nissen har anstillet endel undersøkelser som gjør det sannsynlig at antallet av rein pr. januar 98 bør forhøies med ca. 5 000, derav 9 500 for Nord-Trøndelag, 4 000 for Nordland, 000 for Aust-Agder og 500 for Sør-Trøndelag.
Kaniner, fjærfe og bikuber. Telling av fjærfe og bikuber avholdtes første gang i 890, kaniner er tellet fra 907. Efterfølgende sammenstilling viser de fire tellingers resultater for det hele rike. Kaniner Høns Ender Gjess Kalkuner Bikuber 890 900 907 98 4 59 65 60 796 56 69 695 460 59 668 0 5 446 8 5 9 0 4 49 4 840 7 488 9 898 5 078 56 70 5 06 7 9 645 0 70 0 87 Tallene for 907 gjelder 0 september, mens de øvrige opgaver angir antallet omkring årsskiftet. Regnet efter bestandens størrelse pr. I januar 98 er antallet av høns omtrent det samme som ved århundredets begynnelse, mens ender er gått ned til halvparten ; gjess og kalkuner utviser også en ikke ubetydelig nedgang. Antall bikuber har derimot holdt sig uten nevneverdige forandringer. Pr. 0 september 907 og 97 stiller forholdet sig sådan for Rikets bygder: Forøkelse eller 907 97 forminskelse i pct. Kaniner 4 6 70 85 + 05,7 Høns 90 8 860 7 +,8 Ender 8 87 6 5 -i-,6 Gjess 9 670 944 +,5 Kalkuner 96 5 5 + 80,7 Antallet av kaniner, høns, gjess og kalkuner er altså øket ikke ubetydelig i siste tellingsperiode, mens endene viser nogen nedgang. Antall høns er for perioden 907 97 steget i samtlige fylker, når undtas Finmark (se hefte tabell ). Størst har stigningen vært for Oplandene, hvor bestanden er øket med 64, pct., dernant har Trøndelagen 57,, Østlandet 6,5 og Sørlandet 5,7 pct. Vestlandet står dårligst i denne henseende med 9,6 pct. økning. Visstnok har Hordaland og ennu mer Sogn og Fjordane øket sitt hønsehold, men i Rogaland med sitt overordentlig store hønsehold er der omtrent ingen stigning. Fremdeles har dog Rogaland det største antall høns blandt landets fylker, med 5 78, dernæst har Østfold 04 57. Antall ender er gått sterkest tilbake i den landsdel som i denne henseende veier mest, nemlig østlandet; her utgjør nedgangen hele 4 pct. Også Oplandene utviser en betraktelig nedgang, nemlig 8,5 pct. For de øvrige landsdeler er der forøkelse, Vestlandet 5,7, Trøndelagen 7,9, Nord-Norge 6,8 og Sørlandet,8 pct. Antall gjess er procentvis øket mest i Sørlandet og Trøndelagen, men bestanden i disse distrikter er selv efter forøkelsen ikke tallrik. De to tredjedeler av gjessenes antall faller på Østlandet, og adskillig over halvparten av dette antall faller på det ene fylke Østfold, som har over tredjeparten av bygdenes samlede antall gjess.
604' Hvad ka I kun holdet angår spiller Østlandet den samme dominerende rolle, idet bestanden her utgjør henimot / av bygdenes samlede bestand. Relativt er bestanden øket mest på Oplandene og Sørlandet. Hvad k a n in hold angår spiller Østlandet en ennu mer dominerende rolle. / av kaninbestanden i Rikets bygder tilhørte i 97 denne landsdel, som da også kan opvise den største stigning i perioden nemlig 44, pct., dernæst har Sørlandet 7,, Trøndelagen 7,5, Vestlandet 59,4 og Oplandene 9, pct. stigning, mens Nord-Norge er gått tilbake med 55,7 pct. B i røkten er gått noget frem i Hedmark, Upland, Buskerud, Telemark, Rogaland og Hordaland fylker, litt tilbake i Østfold, Akershus, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. For de øvrige fylker er birøkten ikke av nevneverdig betydning. Nedenfor anføres de enkelte distrikters procentandel av det samlede antall kaniner, fjærfe og bikuber i Riket pr. januar 98. Landsdeler Kaniner Fjærfe Bikuber Pct. Pct. Pct. Bygdene fylkesvis 5,8 Østfold 0,75 9,9 Akershus 6,59 0,0,86 Hedmark 4,87 7,5 5,08 Upland 4,55 6,,54 Buskerud 6,97 4,77 7,4 Vestfold 6, 7,04 0,96 Telemark,69,70, Aust-Agder 4,6,8 7,8 Vest-Agder,74,0 4, Rogaland,,,58 Hordaland 0,8 4,9,06 Sogn og Fjordane 0,4,09 0,08 More 0,8 4,96 0,05 Sør-Trøndelag,5 5,67 0,7 Nord-Trøndelag,4 7,5 0,09 Nordland 0,4 4, 0,0 Troms 0,0 0,95 Finmark 0,06 0,07 8,6 Rikets bygder 96,7 97,75 byer 6,74,8,5 Riket 00,00 00,00 00,00 Kaninhold finner hovedsakelig sted på Østlandet; denne landsdel har over 60 pct. av den samlede bestand når byene medregnes. Fjærfeet er mer likelig fordelt. Østlandet når dog også i denne henseende op til 4 pct. Birøkten er sterkt stedbundet; alene de to fylker Østfold og Akershus har 4 pct., mens Østlandet med byer når op til vel 6 pct. av det samlede antall kuber; dernæst har Sørlandet ca. 4 pct.
6* Kreaturhold m. v. i forhold til innbyggerantall. I tabell 5 finnes indtatt forskjellige beregninger over forholdet mellem kreaturhold og innbyggerantall, idet resultatet av jordbrukstellingen januar 98 er sammenholdt med folketellingen for samme tidspunkt. Efter samtlige tellinger fra år 85 av stod heromhandlede forhold for det hele rike således: Antall kreaturer pr. 000 innbyggere. År Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin Rein Beregnede kjyr 85. 845 855. 865. 875 890 900 907 98 95 59 858 54 67 99 64 089 9 67 04 68 07 40 76 88 560 00 7 57 84 56 9 79 56 75 50 708 6 6 77 44 446 96 74 7 49 44 9 68 80 46 60 7 49 79 949 68 0 78 60 97 5 95 85 846 49 78 56 704 8 68 Sammenholdt med folketallet står den samlede kreaturstyrke efter en til år 855 opgående, men senere nedgående bevegelse ved utgangen av 97 på et betydelig lavere standpunkt enn i 85_ Det må i denne forbindelse erindres at husdyrbrukets fremgang i nyere tid mer har gitt sig utslag i en forbedring av rasene og individene enn i en forøkelse av antallet, en kvalitetsforbedring, i den hensikt å fremskaffe større og mer ydedyktige dyr. Der er således f. eks. ingen tvil om at hvad den viktigste klasse, storfeet, angar, produseres der nu for tiden adskillig mere melk og visstnok minst likeså meget kjøtt pr. innvåner i landet som i 85. Antall pr. 000 innvånere har holdt sig best vedlike hvad hester angår, men gått mest ned for småfeet (sailer og gjtiter), hvorav der nu for tiden ikke er mer enn tredjeparten av antallet i 855, da det var størst. Hvad de enkelte distrikter angår står for 98 med hensyn til kreaturholdet Sogn og Fjordane fylke øverst med 55 beregnede kjyr pr. 000 innvånere, dernæst har Upland 77 og Rogaland 4 lavest står Aust-Agder, Nordland og Troms med henholdsvis 607, 65 og 670 beregnede kjyr pr. 000 innbyggere. Av fogderiene star høiest når undtas Alta i Finmark, hvor reinholdet bevirker særlig hoie tall Rakkestad med 707, dernæst har Nordre Gudbrandsdalen 60, Sondre Gudbrandsdalen 65, Valdres 6, Nordre Østerdalen 60, Sogn 56, Jæderen og Dalene 547, Sond- og Nordfjord 54. Hvad de enkelte kreaturslag angår står av fylkene Upland hoiest i antall hester og svin, Sogn og Fjordane med hensyn til storfe og gjeiter, mens Rogaland står tiniest i sauantall pr. 000innbyggere.
6* Kreaturholdets samlede verdi pr. 000 innbyggere utgjorde for Riket 97 40 kr. mot 8 549 kr. i 907 ( /). Verdien er altså næsten femdoblet, hvilket skyldes den enorme prisstigning på de forskjellige slags husdyr. Blandt fylkene kommer Opland først i verdi av kreaturbesetningene i forhold til innbyggerantall, dernast Hedmark, Rogaland og Nord-Trøndelagen. Sogn og Fjordane, som står høiest i antall, kommer fast som nr. 6 i verdi, idet prisene pr. stykke av de forskjellige slags her er relativt lave. Kreaturh old sammenlignet med flateinnholdet. De herhenhørende beregninger finnes inntatt i tabell 5. Nedenfor meddeles efter nevnte tabell en oversikt for bygdene fylkesvis omfattende samtlige bruk. Antall pr. 000 mål innmark Landsdeler Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin Beregnede kjyr Østlandet 9,4 8 0 Oplandene, 4 6 9 8 Sørlandet 9,9 74 8 4 84 Vestlandet 5,8 6 95 49 4 79 Trøndelagen 8,5 05 00 9 68 Nord-Norge 9,0 5 6 0 Rikets bygder 0,7 96 9 78 Antall hester varierer minst i forhold til arealet, dernæst storfeet. Den samlede kreaturstyrke pr. 000 mål innmark varierer betydelig. Størst er den for Vestlandet, hvor den er litt over dobbelt så stor som for Østlandet, som i denne henseende opviser de laveste tall. Ved første øiekast kan det se påfallende ut at de beste jordbruksdistrikter har det minste kreaturhold i forhold til innmarkens størrelse. Tingen er dog lett forklarlig. I de for jordbruk mindre heldige egne, spesielt fjellbygder, spiller innmarken ikke en så dominerende rolle som i de bedre distrikter. På sådanne steder hentes meget fór fra utslåtter og utmark for øvrig, foruten at utmark og seter avgir den hele sommerernæring til kreaturene i form av havn. Anderledes i de utpregede flatbygder. Her høstes den hele fôrmengde på innmarken, og denne avgir også en ikke liten del av dyrenes sommerernæring. Dessuten har fjellbygdene en mindre kreaturrase, og dyrene fores gjennemgående knappere enn hvad tilfelle er i flatbygdene. Disse omstendigheter tilsammen bevirker at der i fjellbygder og distrikter som kan sidestilles med dem holdes langt flere kreaturer enn i flatbygdene i forhold til innmarkarealet.
6* Kreaturhold ved bruk av forskjellig størrelse. De herhenhørende opgaver finnes inntatt i første hefte tabell og i nærværende hefte, tabell 5. Den førstnevnte tabell bringer oplysning om det absolutte kreaturantalls 'fordeling på bruk av forskjellig størrelse pr. januar 98. Derav er utregnet nedenstående relative tall for Rikets bygder. Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin Fjærfe Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. A. Særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : 5-0 4: 0 0,, 5: 0-50,, 6: 50-00,, 7: 00 00,,?I 8: 00-00 " 9: 00-500,, 0: 500-700 : 700-000,, : Over 000,, B. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : 5-0,, 4: 0-0,, PI PI,, 5: 0-50. 6: 50-00,, " 7: 00-00 C. Husdyrhold uten jordbruk 0,6 0,8,6,,0,7 5,0 8,7 5, 8,0 6,, 6,8 9,7 4, 5,7 6,5 8,6,4 4,9 9, 9,9,8,,6,8,4 8,8 0, 0,0 9,7 6,,4 8, 8, 5,8 7,6,4 5,,6 6,7, 6,9 4,9, 0,7 6,5,9 4,,9 0,6 0, 4,,0,0 0,6 0,, 0,4 0,4 0, 0,7 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,8,6 0,4 0,9 0,5, 4, 7,4,9 4, 0,4,,5,,4,8 0,5, 0,9,,,6 0,6 0,7 0,4 ),4 0,9, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, Tilsammen 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Det vil av ovenstående tabell fremgå at størsteparten av kreaturstyrken tilhører de mindre bruk. Setter vi grensen nedad ved 00 mål dyrket jord for de større bruk, så faller der på disse kun 0,5 pct. av hestebestanden,, pct. av storfeet, 7, pct. av sauene, 4,5 pct. av gjeitene og 9,7 av svinene.
64' Nedenfor meddeles en beregning over den gjenn emsn it tl ige st ørr el se a v kreaturh o d p r. bruk i de forskjellige klasser, idet klasse, som kun for en mindre del består av egentlige jordbruk, utelates. Både særskilt skyldsatte og ikke særskilt skyldsatte bruk er innbefattet. Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin Hems Kl. : Inntil 5 mål dyrket jord 0, : 5-0 0,4,4,,,8 0,6 0,9 0, 0,, 4,4 4: 0-0,, 0,6 4, 4,5 0,9 0,4 5,6 yy 5: 0-50 yl, 5,6 5, 0,8 0,6 7,9 6: 50-00,,,,,,,9 8,4 5, 0,7,, 7: 00-00 II II,,0 4,4 0,6,8 7,6 8: 00-00,,,, 5,0 9,0 4, 0,5,9,6 9: 00-500,,,,,, 7, 6,4 4,4 0, 4,5 7, 0: 500-700,,,,,,, 8,0 5,8 0, 8,8 9,8 : 700-000,,,, 6,6 59,5 6,8 0,8 6,4 8,6 : Over 000, II 5,7 95,5 8,8 0,, 55,5 Klasse - 0,8 4,4,8 0,7 0,5 6,6 Efter å ha betraktet den absolutte kreaturstyrke ved bruk av forskjellig størrelse vil det were av ikke ringe interesse å undersøke kreaturbestanden i forhold til arealet ved bruk av forskjellig størrelse. Oplysninger herom finnes i tabell 5, hvor der er inntatt opgaver over kreaturhold pr. 000 mål innmark ved bruk av forskjellig størrelse. Beregningene viser i det hele at kreaturstyrken er forholdsvis større jo mindre brukene er. Forskjellen er betydelig, og den finnes i alle distrikter. Forholdet med de enkelte slags husdyr stiller sig i denne henseende forskjellig, og tilstanden i de enkelte distrikter frembyr ulikheter. H est eh old et er gjerne, forsåvidt de voksne dyr angår, stigende fra klasse 5, senere avtar det litt. Unghestenes antall når for kl. og ikke op til Rikets middeltall, hvorimot kl. 4 viser maksimum for samtlige klasser. Antall storf e er overalt størst ved de minste bruk. Forskjellen er betydelig; således er oftest antall storfe i kl. næsten dobbelt så stort som i kl. 6, og / ganger så stort som i kl. 0, som for Rikets bygder har det laveste tall i denne henseende. Antall sauer er overalt sterkt avtagende med brukenes tiltagende størrelse. Det samme er tilfellet med gjeiteholdet. Svinehold og honsehold arter sig på samme vis. Særskilt må fremheves Østlandet, hvor antall svin og ennu mer lions i kl. er særlig stort i forhold til de øvrige klasser; svinehold og hønsehold ved småbrukene er altså her mer fremtredende enn ellers i landet. Samlet kreaturhold angitt i antall beregnede kjyr pr. 000 mål innmark i Rikets bygder utgjorde for hver av klassene -, forså.vidt angår de særskilt skyldsatte bruk, som følger: 48, 9, 8, 96, 60, 5,, 4, 04, 0, 7. Som man ser er der
65* en uavbrutt og betydelig nedgang i antallet fra kl. 0, hvorimot kl. og igjen viser litt økning. For de ikke særskilt skyldsatte bruk utgjorde de tilsvarende tall henholdsvis for kl. -7: 77, 8, 88, 55, 5, 0. For disse siste er altså forskjellen mellem små og større bruk i denne henseende endog mer utpreget enn for de øvrige bruks vedkommende. Den her påviste kjennsgjerning at kreaturstyrken ved de mindre bruk gjennemgående er større enn ved de øvrige bruk synes at stå i strid med hvad ovenfor er anført om småbrukenes underlegenhet hvad relativ opdyrkning av innmarken angår. Den første omstendighet synes nemlig, ved første øiekast, å peke i retning av større intensivitet i driften ved småbrukene, mens den siste avgjort viser hen til en mer ekstensiv drift. Det forholdsvis store kreaturhold er imidlertid i dette tilfelde ikke noget tegn på mer intensivt bruk, men nærmest på det motsatte. I eldre tider holdtes der adskillig større kreaturbesetning i forhold til innmarkens areal enn i nyere tid. Således falt der i 860-årene 75 beregnede kjyr pr. 000 mål innmark mot 48 i 907. Årsaken til dette forhold er at der i nyere tid efterhånden er innført en sterkere foring, samt at høstning i utmark o.. nu for en stor del er ophørt. Småbrukene befinner sig i denne henseende på et standpunkt som meget minner om tilstandene overhodet i Riket for nogen desennier tilbake. Kreaturantallet pr. 000 mål innmark ved de mindre bruk er nemlig så meget større enn ved de øvrige bruk at det - sammenholdt med hvad der er meddelt om driftsmåtene - kun kan forklares ved at der holdes mindre verdifulde dyr, som fores dårligere. Selv om man tar i tilbørlig betraktning det relativt større tilskudd i fôrmengden som høstning i utmark skaffer småbrukene, så blir dog fôrmengden pr. dyr mindre ved småbrukene enn ved de større, og denne mindre mengde er tillike av en dårligere kvalitet, idet en større del skriver sig fra de naturlige engers og utslåtters avkastning. Alt dette under forutsetning av at utbyttet pr. mål ikke er større ved de mindre enn ved de større bruk. Likesom kreaturantallet er forholdsvis større ved de små bruk, skiller disse sig fra de større bruk også gjennem kreaturbesetningenes relative sammensetning med hensyn til slags og til dels alder og kjønn. Nedenstående beregning for Rikets bygder belyser dette forhold ved å angi kr eat u r- styrkens procentvise sammensetning innen de enkelte klasser for samtlige bruk - både de særskilt skyldsatte og de ikke særskilt skyldsatte - i kl.. Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin I alt Kl.,0, 49,4,8,7 00,0 4,4 6, 9 45,4 0,,0 00,0 4 5,8 9, 4,6 8,8,6 00,0 5 8, 4, 8,9 6, 4,5 00,0 6, 48, 7 9,9 4, 6, 00,0 7,8 56, 5 9,,6 8,0 00,0 8.. 5,7 60, 0,7,5 9, 00,0 9 6,9 6, 6 0, 0,7 0,6 00,0 0 7,5 59,5 9, 0,,7 00,0 6,6 59, 4 6,8 0,8 6,4 00,0 8, 67, 6 6, 8,0 00,0-8,0 4, 6,9 7, 4,9 00,0 5*
66* Det procentvise antall av hester, storfe og sauer er stigende med brukenes tiltagende størrelse, sauer og gjeiter fallende. I småbrukenes kreaturbesetninger spiller hesten en mindre fremtredende rolle; men det mest karakteristiske er dog den høie procent for smaafe. Hvad fordelingen efter alder angår er for h est en es vedkommende antallet av unghester i de fleste fylker forholdsvis ubetydelig på de små bruk, idet der ved disse ikke drives synderlig med hesteopdrett. I endel fylker stiller dog forholdet sig anderledes, navnlig på Vestlandet og i Nord-Ndrge, her er antallet av unghester ved småbrukene ikke ubetydelig. Av antall unghester i klasse og, henholdsvis 48 og 6, falt der 667 og 474, altså adskillig over to tredjeparter alene på de 5 fylker Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre, Nordland og Troms. For Møre er antall unghester endog relativt høiere i kl. og enn i klassene for de større bruk. Av storf eet utgjør for Rikets bygder i kl. ungfeet 5,85 pct., for de følgende klasser til og med klasse 7 er procenten stigende, så den for sistnevnte klasse utgjør 5, pct., for de følgende klasser er igjen procenten for ungfe stigende. Opdrettet er altså minst i klassene for de minste og de største bruk. Antall kjyr er forholdsvis stort ved småbrukene. Priser på kreaturer. De under dette aysnitt omhandlede opgaver er av en annen art enn de som innhentes ved de almindelige tellinger, og som grunner sig på en virkelig optelling. Opgavene over kreaturpriser er innhentet ved særskilte spørreskjemaer, og de opstilte spørsmål er av Rikets lensmenn skjønnsmessig besvart for deres respektive distrikter. Da de alene er grunnet på et individuelt skjønn, kan de efter sin art kun være omtrentlige. Til tross herfor må det antas de fortjener sin plass fordi de i hovedtrekkene og tilnærmelsesvis angir det rette, og fordi man uten hjelp av den belysning som derved gis, vil komme til å savne vesentlige faktorer til bedømmelse såvel av tellingens resultater som av vort husdyrbruks standpunkt i det hele tatt. Tabell meddeler opgaver over gjennemsnittspriser på kreaturer i aret 94 og hvert av årene 97-99. Nedenfor sammenstilles opgavene for Rikets bygder med de tilsvarende for tidligere år. Pris pr stykke i kroner 870 880 890 900 907 94 97 98 99 Arbeidshester Okser Kjyr Ungnaut Kalver Voksne sauer gjeiter svin 56 75,0 58,0 56, 87,9 54 7, 9, 0,4,5 66 7,9 88, 94, 9,7 7 4,0 48,5 5, 9 66,?,,7 5, 8,8 8 9,9,, 9 6,5 9 9,4 0,6,, 44? 6, 8, 95,9 590 87 4 84 4 6 06 68, 64,4 55,8 76,9 77,0 8,5 58,5 40,6 049,6 764, 669, 47,6 95, 0,5 7,9 50, 9,7 74, 67,6 8,4 90,8 95,5 70,5 457,5
67* Prisen for hester gjelder for årene 870 907 arbeidshester uten nærmere betegnelse, for 94 99 derimot,,arbeidshester i sin beste alder" ; disse to prisrekker antas nogenlunde å svare til hverandre da salg av arbeidshester jo overveiende omfatter yngre dyr. Hvad kjyr angår gjelder prisene for årene 870 907 kjyr uten nærmere betegnelse; for de efterfølgende år har man særskilte priser for bærekjyr og slaktekjyr, og man har ovenfor anført middeltallet av disse to priser. Noget ligncnde gjelder kalver, idet her for årene 94 99 er benyttet middeltallet av de særskilte priser for gjøkalv og spekalv mot tidligere en fellespris for kalv, uten nærmere betegnelse. I første halvdel av syttiårene steg kreaturprisene betydelig, så tallene for 875 betegnet et maksimum som navnlig stod betydelig over den forutgående tids priser. De to nwste femårsopgaver viste synkende priser, mens perioden 886 890 til gjengjeld viste en ikke ubetydelig stigning. I første halvdel av nittiårene gikk prisene jevnt ned, mens siste halvdel viser en ikke uvesentlig stigning. Kreaturprisenes minimum i de 5 år fra 870 av betegnes således ved tallene for 895; i den efterfølgende tid har prisene stadig steget. Fra 900 til 94 steg prisene sterkt. Utregnet pr. år utgjorde den gjennemsnittlige stigning i kreaturprisene (beregnet under ett for hest, okse, ungnaut, sau og svin): for 880-890,55 pct., 890-900,87 pct., 900-907,4 pct., 907-94 4,66 pct. Som man ser, en progressiv økning helt fra 880 til 94. Prisstigningen fra 94 av er jo ekseptionell. Fra 94 til 95 utgjorde stigningen i prisene for de nevnte kreaturer under ett 9 pct. For 96 har man ingen likeartede priser. Stigningen fra 95 til 97 utgjorde 6 pct. eller 8,5 pct. pr. år, og for det følgende år pct. Prisene for 98 er de høieste, 99 viser for samtlige dyreslags litt lavere priser, gjennemsnittlig henved 6 pct. nedgang fra 98. Sammenholdes prisene i 94 og 98 for de enkelte slags dyr, viser det sig at bærekjyr, slaktekjyr og svin er steget mest i pris, nemlig henholdsvis 79,7 og 74 pct., dernæst gjeiter 6, sauer 6, spekalv 44, ungnaut 4, okser 09, gjøkalv 85 og hester 47 pct. Heste r. Når prisen på hester steg forholdsvis minst i denne periode skyldes det visstnok at prisen for disse i 94 stod nokså Mt; stigningen i hesteprisen 907-94, 5 pct., var større enn for de øvrige dyreslags. Også fra 94 til 95 steg hesteprisen forholdsvis mer enn prisen på de øvrige dyreslags. De høieste hestepriser har Østlandet og Oplandene, de laveste Vestlandet og Nord-Norge. Prisenes variering distriktene imellem beror vesentlig på hestebestandens forskjellighet. I distrikter hvor den større rase gudbrandsdalshesten er utbredt og forekommer i sin reneste form, er prisene høiest; dette er jevntover tilfellet i de bedre jordbruksdistrikter, hvor der jo trenges en større, førere trekkhest. I de distrikter derimot hvor fjordhesten er utbredt og forefinnes minst opblandet med den større rase, er prisene lavest. Dette er først og fremst tilfellet på Vestlandet, denne rases egentlige hjemsted. således var prisen for arbeidshester i 99 på Vestlandet 567 kr., men på Østlandet og Oplandene 5 kr., eller 4,4 pct. Mere i de siste distrikter. For 94 utgjorde de tilsvarende priser henholdsvis 479 og 64 eller 4 pct. høiere for Østlandet og Oplandene. Østlandshesten er altså under krisetiden steget litt sterkere i pris enn vestlandshesten. Storf e. For storfeet gjelder noget lignende som for hester, at prisenes variering mellem de forskjellige distrikter vesentlig grunner sig på kreaturstammenes forskjellighet i størrelse og ydeevne. De beste jordbruksdistrikter har en stone ferase, som pr. individ
68* representerer en større såvel slakteverdi som verdi i produksjonens tjeneste for øvrig. Mens f. eks. slaktevekten for okse og ku i Østfold, iflg. opgaver fra 907, var henholdsvis 08 og 59 kg., var den i Sogn og Fjordane fylke 00 og 88 kg., altså bare halvparten. Melkemengden pr. ku utgjorde i 95 for de samme distrikter 9 og 069 liter. Dette forhold gir sig fullt utslag i prisdivergenser. Mens således prisen på okser i 99 for Akershus noteres med 007 kr., utgjorde den for Sogn og Fjordane alene 499 kr. Bærekjyr noteres i 99 for Akershus med 04 kr., mot Sogn og Fjordane 50 kr.; slaktekjyr samme år for Vestfold 65 kr. mot 45 kr. i Sogn og Fjordane; ungnaut 4 kr. i Vestfold mot 5 i Sogn og Fjordane. Derimot er forskjellen i pris, som rimelig kan være, mindre fremtredende hvad kalver angår. S ni å f e. Prisene på småfe varierer ikke synderlig distriktene imellem. I motsetning til hvad tilfellet er med hester og storfe, er småferasene nemlig nokså ensartet over hele landet hvad størrelse angår. Der eksisterer derfor her ikke noget motsetningsforhold mellem bedre og dårligere jordbruksdistrikter; slaktevekten av sau og gjeit er f. eks. like så stor på Vestlandet og i Nord-Norge som på Østlandet og Oplandene. S v i n. Prisforskjellen distriktene imellem er ikke meget fremtredende. Visstnok kan svinestammene eller rasene være forskjellige, men prisen avhenger vel så meget av i hvilken alder man i vedkommende distrikt pleier å avhende dyrene. Prisen på stråfór er næsten firdoblet fra 94 til 99. Høi fra kunstig eng har steget mest, nemlig fra 6,80 kr. til 7,0 kr. pr. 00 kg. eller med 0 pct.; høi fra naturlig eng er steget med 6 og halm med 7 pct. Prisene er gjennemgående størst i distrikter hvor jordbruket inntar en mindre fremtredende plass; Finmark fremfor alle, dernæst Vestlandet. Kreaturbesetningenes verdi. På grunnlag av de omhandlede priser i forbindelse med opgaver over antallet av kreaturer har man foretatt en beregning over kreaturbesetningenes omtrentlige verdi pr. januar 98. Se herom tabell 4. Nedenfor sammenstilles tallene for 98 med de tilsvarende for 875, 890, 900 og 907. Summene anføres i 000 kr. for Rikets bygder: 875 890 900 907, / 98 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin Rein 48 800 74 400 6 800 00 6 500 600 4 600 70 600 7 00 900 7 00 00 5 80 7 70 80 400 0 00 57 6 04 76 97 47 565 07 6 5 8 578 97 700 5 7 45 9 89 0 80 Samlet verdi 5 00 5 900 56 000 9 94 00 587
Kreaturbesetningenes verdi er fra 907 til 98 mer enn femdoblet (4 pct.); verdien av sauene er endog mer enn seksdoblet, minst er stigningen for svinene, på grunn av den tidligere omhandlede betydelige nedgang i antall. Nedenstående tabell viser forholdet mellem den samlede verdi av de forskjellige slags kreaturer. 875 890 900 907, / 98 Pct. Pct. Pct. Pct., Hester, 5,5 0,9 9,8 Storfe 49, 5,9 47, 49,7 55,4 Sauer,,7 8, 8, 8, Gjeiter,,,5,5, Svin 4, 5,4 8,4 8, 4,4 Rein,,4,,4, Tilsammen 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Det mest bemerkelsesverdige i siste tellingsperiode på dette område er at storfeets relative betydning er øket, svinenes avtatt. Tabell 5 inneholder bl. a. beregninger over kreaturbesetningenes verdi i for h old ti innbyggerant al. På hver innbygger i Riket falt der en verdi av 97 kr., særskilt for bygdene 560 og for byene. Av landsdelene kommer Oplandet øverst med 8 kr. pr. innbygger, Nord-Norge lavest med 5 kr. Blandt fylkene kommer Opland øverst med 854 kr.; dernæst har Hedmark 797, Rogaland 775 og Nord-Trøndelag 76 kr., lavest Nordland med 00 kr. Blandt fogderiene er det et par som når over 000 kr. pr. innvåner, nemlig Søndre Gudbrandsdalen med 07 og Rakkestad med 0 kr.; ikke så meget mindre har Nordre Østerdalen og Nordre Gudbrandsdalen. Verdien av fjærfe, kaniner og bikuber i Riket utgjorde ifølge tabell 4 sammenholdt med opgavene for 900 og 907: 900 907 98 Høns Ender Gjess Kalkuner 69 700 0 400 44 900 8 500 78 600 79 600 600 88 800 59 400 54 000 5 700 9 900 76 Fjærfe 00 ialt 7 500 4 54 00 Kaniner 58 400 50 700 Bikuber 6 400 48 400 458 600 Særskilt for byene utgjorde verdien av fjærfe for 900, 907 og 98 henholdsvis kr. 77 00, kr. 00 og kr. 508 000. Verdien av fjerfe, kaniner og bikuber er beregnet efter ens pris for hele riket.
Tabeller.
Jordbruk 97. Tabell. Arealet og dets Nr. Landsdeler. 4 5 6 78 9 Dyrket jordl Naturlig eng Hele landarealet Frukttrær Utslåtter, Skogmark Annen mark Til_ sammen Kjokkenhave Frukthave Km (000 mål) Mål h. 0 ar Antall I.Riket..... 7 06,6 89,65,49 7 054 68 7 78,08 09 40,5 5 099 8 04 94 77 II. Rikets bygd er.. 6997,99 86,,49 7 06,78 7 58,7 09 0,76 8 78 88 974 III. Rikets byer... 8,64,5-7,90 9,7 99,77 66 8 95 0 IV. Fylken Østfold. Akershus Kristiania 4 Hedmark 5 Upland 6 Buskerud. 7 Vestfold 8 Telemark. 9 Aust-Agder. 0 Vest-Agder Rogaland.. Hordaland. Bergen 4 Sogn og Fjordane 5 Møre 6 Sør-Trøndelag. 7 Nord-Trøndelag. 8 Nordland. 9 Troms. 0 Finmark..... 8,05 5,5,9 84,59 67,90 880,08 540 8 79 85 6... 908,47 54,9 4,5 68,4 65,60 496,9 607 0 895 0 86...,88 0,09-4,09 6,06 50 00 5 968'... 70,00 09,76 70,0 870,96 7,6 6,7 54 4 9 74 656 564,64 56,08 08,5 6488,7 6 749,89 4 67, 40 858 6 456... 488,5 05,4 5,4 56,0 7754,0 4 0,48 440 9 04 98 605 55,06 9,7 0,77 74,9 04,64 60,0 89 9 566 09 780... 96,54 6,47 56,7 587,66 7868,66 4 56,06 007 7 9 85... 4,98 5,0 9,85 6,5 4869,96 8 77,4 70 57 9 475 86,0 55,54 80, 00,4 4 557,99 6 88,7 587 06 5 4'... 44,8 4,4 60,85 756.97 760,06 8665,40 50 957 76... 8,70 5,6 74, 60,95 79,97 4 997, 45 5 9 40 6,7,77 -,00 8,07,57 55 84... 5, 78,98 78,6 04,90 5 64,09 7 85,89 70 8 04 59 75 77,8 4,98 85,0 04,4 867,48 4 588,09 446 4T. 58,8 00,0 0,7 4 56,04 68,5 7 84,75 78 596 064. 55,0 6,8 47,5 5898,06 4 477,0 09,55 49 079 6 09... 07,96 4,9 09, 459,46 0 886,08 6 076,0 5 58 9.. 8,9 5,45 64,64 50,80 65,74 6 445,56 78 7... 5,9 54,56,50 747,8 4 7,60 46 54,86 4 - Tilsammen 706,6 89,65,49 7 054,68 7 78,08 09 40,5 5 099 8 04 94 77 Dyrket jord z: rubrikkene 7, 8 og. Naturlig eng : rubrikkene 4 og 5. Omfatter alene de arealer som i 97 avhostedes, mens opgaven for 907 omfattet også ubenyttede utslåtter.
, Jordbruk 97. invendelse m. v. i året 97. 0 4 5 I 6I7 8 9 0 Korn og belgsæd dyrket til modning: Hvete Rug Kålrabi Poteter, Turnips på Bland- Til- Bygg Havre Erter aker Host- Vår- Host- Vår- korn sammen Nr. Mål á ar 5 8 8 088 85 7 6 474 87 0 70 8 57 66 806 0 46 6 65 84 9 068 5 070 8 574 84 80, 09 47 97 08 769 8 50 50 80 076 457 978 65 6 8 909 48 54 4 07 46 50 4 6 957 5 85 8 59 84 5 90 5 65 496 47 69 579, 4 07 4 645 6 7 0 5 645 494 8 904 75 75 600W 9 68 5 66 476 8 99 46 4 9 558 06 5 5 55 676 4 04 45 9 06 979 58 640 9 07 5 559 4 94 9 646 47 46 6 745 478 05 799 4 64 5 46 96 60 46 4 870 8 00 04 85 9 500 6 4 4 5 66 9 670 5 76 000 5 075 57 496 8 0 9 0 55 5 7 44 74 679 9 94 0 68 6 95 6 8 8 58 497 570 8 48 7 70 5 00 45 6 7 46 6 05 959 8 90 7 9 48 458 6 74 0 7 57 5 8 5 5 75 84 6 86 0 7 80 4 4 77 5 99 48 8 4 4 98 07 44 5 65 48 6 4 87 5 867 49 75 9 0 65 0 55 45 8 76 7 5 405 69 86 57 8 5 04 500 49 8 06 60 688 6 079 856 6 975 9 6 67 6 5 7 56 4 8 69 57 5 77 788 8 6 69 0 940 657 06 4 9 7 58 06 6 8 4 7 59 0 6 674 0 89 747 4 4 6 9 45 759 4 906 5 55 8 8 8 64 69 5 9 565 00 5 54 59 74 67. 58 67 0 85 0 8 0 979 5 5 6 7 4 80 756 8 4 85 9 7 9 54 7 750 98 99 4 58 5 8 4 56 995 6 785 6 5 8 8 088 85 7 6 474 87 0 70 8 57 66 806 0 46 6 65 84 9 068 8 9 0
Jordbruk 97. 4 Tabell ' (forts.). Arealet og det 4 5 6 7 8 9 0 Nr. Landsdeler. Kål Ph aker Gulerotter På aker Til grønnfór (havre, vikker m. v) Andre vekster dyrket Ph aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislått Til beite Sum Mål à 0 ar I. Riket 5 48 550 65 59 4 9 57 66 480 6 6 888 4 58 6 57 4 448 9 II. Rikets bygder. 4 959 479 64 950 86 56 86 468 706 6 779 4 0 958 6 97 4 46 9 III. Rikets byer. 89 7 409 78 799 50 09 560 0 999 IV. Fylkene. 4 5 Østfold Akershus Kristian ia Hedmark Opland 708 44 55 4 66 09 4 04 574 8 589 4 40 6 45 4 74 56 8 506 640 67 5 86 087 78 6 645 807 495 90 58 5 0 6 4 46 48 70 5 8 59 97 5 9 7 07 09 8 995 77 749 0 409 97 5 5 7 97 4 7 6 5 5 66 88 5 4 7 97 854 Buskerud Vestfold 4 5 4 00 6 4 55 58 499 79 0 68 5 4 9 56 5 4 07 84 77 540 8 07 45 9 8 70 6 60 8 9 0 Telemark Aust-Agder Vest-Agder 6 56 070 85 074 90 605 587 9 09 4 08 97 64 80 87 656 68 4 96 48 94 05 074 95 760 0 4 596 76 80 5 565 80 7 740 85 9 745 Rogaland Hordaland Bergen 4. Sogn og Fjordane 66 47 9 50 785 7 60 40 99 4 66 090 6 76 5 6 99 64 57 6 4 4 474 4 8 8 4 4 94 5 87 58 774 8 968 05 85 5 6 7 Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 05 48 67 7 4 87 77 65 4 5 7 8 44 8 8 985 4 07 0 45 77 49 4 4 4 47 88 77 49 96 48 465 8 65 877 90 479 40 88 74 45 8 9 0 Nordland Troms Finmark ' 4 7 5 44 6 748 444 6 5 7 94 47 64 985 5 8 8 90 8 4 56 8 4 6 47 0 4 67 56 4 4 66 Tilsammen 5 48 550 65 59 4 9 57 66 480 6 6 888 4 58 6 57 4 448 9
5 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. I alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med høifrø 4 5 Naturlig eng på innmark Til høislått 6 7 8 9 I 40I 4 4 4 Samlet Benyttede utslåtter innmarkareal I hjem- Til beite Seter- Andre me- utmark løkker utslåtter Approksimative opgaver over utmarken: Mål á. 0 ar Havnegang Produktiv skogmark Barskog Løvskog Opdyrket i årene 908 97 av tidligere utmark Nr. 99 69 495 746 58 550 0 746 9 768 465 94 684 4 66 49 708 975 5 457 70 7 596 9 999 6 905 640 495 079 56 6 09 458 9 7 44 94 684 4 66 49 708 97 08 5 46 806 7 589 94 999 59 667 4 88 7 04 4 00 0 94 6 977 80 780 894 965 9 704 45 559 65 76 099 77 674 6 55 65 4 59 97 8 06 89 7 404 0 9 49 6 8 7 45 77 846 0 949 849 49 9 96 85 4 054 60 008 7 055 55 7 406 75 84 87 4 89 896 67 8 585 0 64 9 57 47 86 804 908 6 6 8 77 5 06 55 94 674 66 4 066046 8 65 7 787 9 946 456 8 45 4 5 478 06 540 70 6 08 5 749 90 6 768 4 80 7 40 58 474 8 949 569 4 547 5 40 6 8 00 40 86 5 099 05 96 8 89 9 90 5 99 54 47 6 8 5 590 6 7 88 9 7 696 8 0 8 5 955 8 86 00 475 676 50 567 5 989 50 4 976 404 70 7 87 7 85 4 44 4 06 6 457 79 690 4 95 9 496 76 48 79 676 094 59 59 9 804 5 6 4 4 479 75 99 48 45 506 777 76 07 5 84 8 99 9 5 57 0 9 69 78 046 549 4 905 6 4 89 688 960 04 494 756 67 484 56 0 774 6 454 48 008 49 4 4 4 84 9 4 40 86 44 8 50 5 069 8 857 9 898 8 840 4 98 58 958 67 57 7 868 408 68 84 80 44 7 708 88 59 800 50 76 768 575 4 90 785 4 74 464 57 0 55 764 6 4 7 49 4 5 780 7 699 90 8 60 8 566 6 50 68 404 77 475 668 588 40 6 56 84 8 56 8 668 8 04 5 84 50 759 5 86 579 0 996 86 5 94 66 86 75 5 5 940 07 679 59 7 67 88 5 7 0 6 499 7 07 658 8 8 5 908 6 64 70 989 47 84 5 99 0 64 4 6 8 550 8 4 49 60 445 54 64 5 984 6 4 686 878 45 5 969 6 748 4 940 60 69 664 80 47 0 804 76 6 540 79 486 74 750 69 5 07 796 4 996 8 080 9 59 0 6 99 69 495 746 58 550 0 746 9 768 465 94 684 4 66 49 708 975 5 457 70 7 596 9 999
Jordbruk 97. 6 4 5 6 Hele landarealet Tabell (forts.). Arealet og det Kjok- Tr. Landsdeler. Dyrket Naturlig Ut- Skog- Annen Tilhave have trær jord eng slåtter mark mark sammen Frukt- Frukt- Km (000 mål) Mål å 0 ar Antall V. Bygdene fylkesvis. Østfold 86,8 4,68,9 84,59 64,4 860,98 76 8 55 7 70 Akershus 908, 54,9 4,5 68,40 64,55 4 960,7 585 0 796 6 8" Hedmark 709,57 09,7 70,0 870,95 7,7 6,5 509 4 09 744' 4 Opland 564,4 56,00 08,5 6488,5 6 746,44 4 6,6 54 75 60 8 5 Buskerud 48,8 0,4 5,4 5595,86 770,5 97,95 98 8 508 88 9i 6 Vestfold 548,0 7,96 0,77 74,06 95,7 46,8 9 8 749 8 0" 7 Telemark 9,4 5,86 56,7 585,97 7856,90 4 8,89 884 6 540 666' 8 Aust-Agder.... 40,78 4,74 9,85 65,76 4 859,49 8 754,6 6 408 88 44 9 Vest-Agder...... 84,74 55,5 80, 990,7 4 55,70 6 864,90 5 959 4. 0 Rogaland.... 4,4 4,47 60,85 756,95 7 50,86 8 65,55 464 88 9 48 Hordaland.... 8,70 5,6 74, 60,95 79,97 4 997, 45 5 9 40( Sogn og Fjordane... 5, 78,79 78,6 04,90 5 6,66 7 85,7 68 8 04 59 7( More 75,85 4,49 85,0 0404 858,59 4 575,98 95 404 49Z 4 Sør-Trøndelag... 57,6 99, 0,7 45,6 589,5 7 780,86 58 590 00`. 5 Nord-Trondela.g... 55,09 6,80 47,5 5898,06 4 475,6 090,9 44 076 6 08(.4 6 Nordland...... 07,40 4,8 09, 4 59, 0 87,67 6 06,4 48 58 9: 7 Troms 8,77 5,8 64,64 50,76 64,7 6 444,8 77 7 8 Finmark 5,9 54,8,50 747,8 4 70,9 46 5,89 4 - Tilsammen 6997,99 86,,49 7 06,78 7 58,7 09 0,76 8 78 88 974 VI. Byene fylkesvis. Østfold 4,77 0,67 -,66 9,0 64 564 55( Akershus 0,5 - - 0,0,05, 99 4 48: Kristiania:... -...,88 0,09 - - 4,09 6,06 50 00 5 96 4 Hedmark 0,4 0,04 -- 0,0,6,84 64 0 5 Opland 0,40 0,08-0,0,45,95 66 06 6( 6 Buskerud 5,69,09-5,7 50,58 7,5 4 506 9 67( 7 Vestfold,76, - 0, 8,9, 70 87 647 8 Telemark, 0,6,69,76 7,7 75 47( 9 Aust-Agder,0 0,46 5,49 0,47 7,6 8 65 5 0, 0 Vest-Agder,7 0,0-0,70 4,9 6,7 64 0 80 Rogaland..,76,87 0,0 9,0,85 9 74 Bergen.,7,77 --,00 8,07,57 55 8, Sogn og. F jordane.. 0,0 0,9-0,4 0,7-4 More.....,4,49 -- 0,0 8,89, 6 4 9 5 Sør-Trøndelag,0,09,78 9,00,89 0 6 CI 6 Nord-Trøndelag... 0, 0,0 ---,40,6 5 ' 7 Nordland 0,56 0,8 -- 0,,4 4,68 4 8 Troms 0,6 0,7-0,04,0,8 9 Finmark - 0,0 0,8 -- 8,68 8,97 - - Tilsammen 8,64,5-7,90 9,7 99,77 66 8 95 0'.
7 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i Aret 97. 0 4 5 6 7 8 9 I 0 I Host- Hvete Rug Korn og belgsæd dyrket til modning: Bygg Havre Tilsammen Blandkorn Erter Vår- Host- Vår- Poteter Turnips Kålrabi på aker Nr. MAI A 0 ar 65 5 57 5 440 46 494 8 904 75 75 04 45 9 06 979 05 799 4 64 5 46 604 9 640 5 75 975 675 9 89 0 0 6 9 45 7 000 959 80 5 4 746 79 8 4 94 98 05 65 00 550 44 49 8 06 60 8 69 57 5 9 7 58 06 4 6 9 9 565 00 5 4 80 756 444 60 0 58 67 96 5 4 99 6 788 8 47 6 8 8 60 688 77 6 7 45 689 54 504 76 4 58 68 499 6 07 9 94 5 68 9 68 5 66' 476 8 99 46 4 9 08 5 559 4 94 9 60 47 5 46 08 4 86 8 099 04 40 9 6 57 8 7 999, 9 0 000 4 467 8 58 497' 567 7 608 7 8 7 704 48 450 6 8 9 8 0 676 78 4 4 699 4 640 5 574 48 6 4 678 5 76 7 405 69 86 006 7 75 6 079 856 6 975 9 6 788 8 6 69 0 95 4 689 54 0 6 65 0 4 4 870 5 55 8 77 7 940 74 59 58 67 0 80 0 4 85 9 7 9 57 7 67 5 8 4 56 965 774 0 48 9 558 6 74 6 40 5 0 55 9 86 5 00 67 657 74 68 0 979 98 6 6478 06 74 45 48 6 98 7 8 8 6 9 450 0 6 06 8 5 4 5 5 99 6 6 7 8 5 070 8 574 84 80 09 47 97 0 8 769 8 50 50, 80 076 457 978 65 6 8 909 9 0 7 4 8 080 8 679 9 5 5 55 676 6 0 7 9 8 45 7 4 0 5 50 48 40 5 5 0 6 5 47 46 5 4 6 5 70 5 7 5 70 8 46 77 6 5 8 55 706 540 57 5 440 74 47 9 5 5 58 7 56 5 49 46 06 4 69 7 79 0 9 4 4 8 6 4 4 4 7 4 74 5 6 77 7 8 0 9 0 50 4 5 6 7 8 9 48 54 4 07 46 50 4 6 957 5 85 8 59
Nr. Jordbruk 97. Landsdeler. Guleratter På aker Til gronnfór (havre, vikker m. v.) 8 Tabell (forts.). Arealet og det 4 I 5 6I7 8 9 I 0 I Kål På aker Andre vekster dyrket På aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Til avl av heifre, Kunstig eng Til heislått Til beite Sum V. Bygdene fylkegvis Østfold 696 Akershus 44 Hedmark 0 4 Opland 64 5 Buskerud 49 6 Vestfold 49 7 Telemark 8 Aust-Agder 7 9: Vest-Agder 86 0 Rogaland 68 Hordaland 6 Sogn og Fjordane 4 More 0 4 Sør-Trøndelag 48 5 Nord-Trøndelag. 67 6 Nordland 7 Troms.. 8 Finmark. 07 67 08 5 4 407 47 8 7 405 76 4 5 4 87 4 7 4 00 5 86 95 7 9 95 07 99 6 578 5 94 757 58 4 4 5 45 6 74 444 549 087 4 6 77 0 69 47 6 50 6 8 44 6 5 Mål a 0 ar 8 54 496 77 6 65 9 6 06 895 7 6 4 4 57 774 76 08 95 89 54 9 4 0 6 5 6 546 6 48 99 64 57 87 58 758 5 8 70 4 06 657 45 77 09 70 64 88 94 5 44 47 7 6 65 807 8 995 5 66 70 8 0 58 48 80 40 6 40 4 47 90 8 4 0 495 90 77 79 88 5 07 5 45 99 90 86 9 895 7 058 98 8 4 8 888 87 77 48 664 48 40 4 669 56 0 4 6 56 745 58 0 405 4 7 5 4 8 680 4 00 069 807 556 4 05 80 8 65 877 457 0 505 4 5 97 97 8 599 6 99 96 45 95 44 9 04 6 47 85 05 89 7 49 55 74 6 4 6, 56 4 4 66 Tilsammen I 4 959 479 64 950 86 56 86 468 706 6 779 4 0 958 6 97 4 46 94. 4 5 VI. Byene fylkesvis. Østfold. Akershus Kristiania Hedmark Opland 55 6 Buskerud 4 7 Vestfold 40 8 Telemark. 9 9 Aust-Agder 9 0 Vest-Agder 5 Rogaland 8 Bergen Sogn og Fjordane 4 More 5 Sør-Trøndelag 6 Nord-Trøndelag. 7 Nordland 8 Troms 9 Finmark 6 9 5 9 6 7 40 4 5 58 4 77 4 8 8 5 4 8 7 7 5 46 8 7 74 75 48 4 50 9 9 9 644 70 0 70 97 89 76 9 5 064 4 6 40 84 4 6 55 0 65 0 04 7 44 5 0 6 558 6 56 0 68 9 8 80 998 6 8 44 7 86 8 4 8 5 8 70 85 5 400 59 4 6 567 69 78 5 700 46 8 80 0 6 8 457 7 Tilsammen I 89 7 409 78 799 50 09 560 0 99g
9 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. I alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med Mho 4 5 6 7 8 I 9I40 I 4 4 4 Naturlig eng på innmark. Til hoislått Til beite Samlet innmark areal Approksimative opgaver over utmarken: Benyttede utslåtter I hjemmeutmark Havnegang Seterløkker Mål a 0 ar Andre utslåtter Produktiv skogmark Barskog Løvskog Opdyrket i årene 908--- 97 av tidligere utmark Nr. 86 76 894 95 704 04 559 40 47 9 58 99 85 997 6 748 8 08 8 046 78 046 4 809 7 06 56 55 57 07 097 8 658 5 897 75 884 77 674 55 65 4 580 6 08 5 700 8 8 5 94 99 6 0 89 687 6 4 4 76 49 4 6 64 70 66 8 06 7 8 0 48 88 6 0 66 00 067 50 557 0 595 04 494 67 98 4 556 70 607 90 0 64 47 658 5 0 84 6 8 7 0 45 75 4 707 7 5 786 489 4 976 0 854 0 774 454 7 890 8 566 6 500 0 60 4 607 8 84 86 949 89 9 698 85 576 449 566 47 40 850 7 469 6 74 479 495 49 4 4 56 65 55 75 85 668 8 549 87 9 60 58 054 60 008 7 055 8 949 547 4 44 4 06 6 457 9 4 40-86 44 8 40 6 56 84 54 64 5 984 6 4 55 7 406 75 84 5 40 6 79 690 4 95 50 5 069 8 857 8 56 8 668 8 04 686 878 45 67 9 57 6 6 8 00 96 9 496 76 48 79 9 898 8 840 4 98 5 84 50 759 5 86 5 969 6 748 4 940 86 668 89 896 8 585 0 46 47 807 804 906 8 77 5 06 55 49 86 8 809 676 0 58 978 9 79 58 694 67 57 868 58 046 0 95 86 60 58 664 79 47 0 5 084 455 9 60 5 4 756 9 889 68 699 68 8 80 44 708 94 7 84 485 5 5 940 804 705 6 540 79 486 94 674 66 4 066 04 8 67 5 405 54 440 48 5 505 87 7 007 88 7 800 50 765 07 668 58 775 67 74 40 69 6 07 796 7 787 9 946 456 8 45 4 6 8 5 5 590 6 5 84 7 99 8 5 57 9 575 0 4 90 785 88 7 0 4 499 5 4 996 6 080 7 59 8 6 905 640 495 079 56 6 09 458 9 7 44 94 684 4 66 49 708 97 08 5 46 806 7 589 94 999 4 044 0 9 5 4 94 87 4 948 0 646 549 96 58 998 9 56 54 5 6 55 49 95 87 7 96 607 89 8 988 408 444 0 65 756 86 4 09 75 56 76 65 0 94 9 0 50 6 70 4 6 4 76 0 49 64 08 7 05 094 85 404 5 4 8 85 090 05 940 6 87 755 8 9 4 4 0 8 5 964 4 580 588 0 00 6 7 8 657 0 8 56 4 590 906 9 75 6 500 4 00 0 64 7 7 76 50 5 9 4 45 40 54 5 6 47 0 7 0 6 8 9 59 667 4 88 7 04 4 00 0 94 6 977
Jordbruk 97. 0 Tabell (forts.). Arealet og dets 4 I 5 6 7 8 9 Hele landarealet Nr. Landsdeler. Dyrket jord Naturlig eng Annen mark Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjøkkenhave Frukthave Frukttrær Km (000 mål) Mål a 0 ar Antall VII. Bygdene fogderivis. Rakkestad... Idde og Marker Moss 85,57,95 06,7 7,44 4,54 5,9 0,7 894,74 0,0 985,77 0,8 504,08 68, 80,8 75,0 46,09 480,50 99,9 9 500 584 989 679 487 7 588 6 70 7 8 4 Aker og Follo 5 Nedre Romerike. 6 Øvre Romerike 8,94 7,75 0,9 5,8,09,88 0,5 799,4,0 78,69,5 90,57 60,50 99,86 64,9 50,68 798,5 9,88 56 476 546 7 65 885 546 59 754 4 948 68 7 Hedmark 8 Vinger og Odal. 9 Solor 0 Sondre Østerdalen Nordre Østerdalen 89,06 64,6,55,87 0,9,56 60,46 45,5 96,59 4,68 6,5,9 7,9 4,5 9,49 40,44 477,8 07,87 4 900,8 78,0 659,6 6,80 479,7 474,7 7 94,44 4,00 008, 958,4 7 505,76 7, 6 76 5 06 7 67 7 99 54 6 794 7 00 67 4 8 00 Nordre Gudbrandsdal Sondre Gudbrandsdal 4 Toten 5 Hadeland og Land 6 Valdres* 00,6 4,80 98,77 69,5 66,00 49,04 4,09 57,99 58,0 44,66 9,78 9,56 6,96 0,5 4,7 5,94 8, 850,69 858,4 44,6 9 549,49 46,7 9,85 65,5 79, 0 956,7 4 04, 64,54 79,5 5 079,87 49 50 4 66 699 8 489 7 68 86 8 469 6 09 8 66 4 7 Ringerike 8 Hallingdal 9 Buskerud..... 0 Numedal og Sandsvær 97,,8 7,0 6,0 74,09 0,57 74,0,7,9 40,80,7 8,59 095,4 7,04 89,75 5,7,8 4 0,86 659,7 687,56 59,5 5 75,0 795,86 4 7,55 80 589 5 89 5 5 665 6 58 50 5 64 608 0 540 Jarlsberg Larvik 8,0,97 66,0 4,99 0,4 0,5 795,7 578,5 48,7 47,00 9,85 84 6 8 4 095 906,97 76 98 40 0 Bamble 4 Nedre Telemark. 5 Øvre Telemark 0,07 4,64,75 9, 56,6 8,0,6,78 50,69 685,55 48,75 88,67 477,8 7,46 705,6 84,5 7,95 0,59 5 77 56 99 9 60 40 698 68 9 9 04 6 Nedenes 7 Setesdal 8 Mandal 9 Lister 6,8 8,65 4,60 6,09 0, 4,7 8,6 0,8,96 59,89 84,0 4,7 0,9 655,56,55 47,67 604,5 86,9 48,56 5,4 756,75 56 0 79 8 4 997,87 6 86 9 965, 44 9 76 97 899,77 99 06 44 48 0 Jæderen og Dalene Ryfylke, 5 68,8, 07 7,07 4,6 7, 8,0 58,66 57,65 5 09, 765, 66 40 9 744 5 887,4 98 47 79 744 Sondhordland Nordhordland 4 Hardanger og Voss. 60,95 8,50 79,67 55, 4,08 77,64 5,9 8,95 50,09 49, 48,4 555,87 77,4 58,97 7 97, 059,09 987,0 7 950,99 8 454 4 448 8 9 06 86 77 556 5 Sogn 6 Sond- og Nordfjord 69,9 8,65 8,9 95,4 45,8, 950,0 09,89 9 096,7 6 66,95 0 45,67 7 569,50 5 84 0 905 47 6 48 465
anvendelse m. v. i året 97. 0 I I 4 I 5 6 I 7I8 Vår- Host- Hvete Høst- Korn og belgsæd dyrket til modning: Vår- Rug Tilsammen Bygg Havre Erter Blandkorn Jordbruk 97. 9 0 Poteter Turnips Kålrabi På aker Nr. Mål 8 0 ar 74 9 50 676 6 00 5 695 7 0 0 8 7 587 44 44 974 6 07 06 75 88 4 585 50 086 96 455 95 475 5 09 05 88 64 797 69 09 9 94 4 9 7 64 7 7 5 94 9 69 5 54 87 778 980 96 6 49 974 90 0 8 84 8 687 55 940 58 979 77 449 59 00 67 00 809 67 80 04 88 76 5 05 4 08 8 9 85 8 7 599 86 4 4 5 0 6 46 8 6 676 0 6 5 40 75 0 7 44 45 6 6 6 900 0 79 5 404 79 65 450 507 57 6 088 476 74 850 85 98 4 4 04 6 4 4 0 7 44 6 47 8 90 4 5 7 04 4 70 7 74 69 7 60 97 96 48 045 567 86 7 4 8 9 9 4 0 90 4 6 50 44 54 404 775 5 09 465 508 80 960 07 79 986 08 0 954 8 888 8 094 590 4 77 579 8 6 0 5 78 5 9 8 08 9 9 5 846 758 94 5 68 99 6 4 65 9 70 54 095 56 50 9 740 644 60 6 66 6 54 0 50 74 4 779 47 9 7 45 4 7 5 6 6 8 9 8 66 5 6 44 40 056 0 77 40 740 9 97 6 087 0 75 86 5 805 97 98 6 6 6 86 5 977 955 994 7 89 9 479 6 0 68 4 77 59 996 4 69 5 89 05 57 609 60 59 8 45 4 7 8 05 9 4 0 47 80 8 7 5 5 95 4 95 689 758 00 55 6 5 56-55 4 46 9 49 4 675 96 5 44 6 508 06 08 0 8 7 5 7 7 49 55 44 5 64 707 94 0 70 0 56 9 5 7 78 9 98 5 06 89 46 8 779 6 65 4 967 9 48 4 07 5 90 69 08 8 6 0 4 4 5 77 5 056 708 99 45 9 75 59 8 9 5 567 6 6 87 8 87 958 9 9 5 47 07 57 6 7 45 486 580 649 685 79 4 5 8 09 7 697 9 09 8 7 708 40 556 447 4 95 4 7 6 585 8 09 94 5 9 44 404 47 5 066 50 607 0 5 59 055 5 658 4 45 598 7 97 94 704 04 6 6 95 057 875 4 0 6 5 75 4 4 7 7 7 5 74 49 775 4 0 404 65 4 66 776 0 4 0 4 6 4 9 4 5 94 4 78 6 45 77 7 4 7 0 70 07 7 56 4 08 0 5 4 99 54 5 9 87 8 4 9 4 568 4 80 9 584 458 5 6
Jordbruk 97. Nr. Landsdeler. Tabell i (forts.). Arealet og dets 4 5 6 7 8 9 I 0 Kål på aker Guletter På ra aker Til gronnfór (havre, vikker m. v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Til avl av hoifro Kunstig eng Til heislått Tit beite Sum Mål A 0 ar VII. Bygdene fogderivis. Rakkestad..... 50 456 75 4 8 885 0 75 880 5 040 Idde og Marker. 55 7 9 54 4 50 8 40 07 0 795 588 9 590 Moss 49 00 7 47 79 95 85 4 7 9 060 77 4 60 _ 4 Aker og Follo... 54 6 89 07 507 7 76 75 50 004 496 56 5 5 Nedre Romerike.. 0 8 067 4 5 0 06 59 64 80 94 8 75 9 5 6 Øvre Romerike.. 88 70 0 6 98 9 6 4 4 64 984 5 8 7 7 Hedmark 65 579 45 7 59 760 6 0 7 68 44 5 99 8 Vinger og Odal.. 47 4 655 8 994 55 4 6 7 954 05 76 95 9 Solør 6 7 5 649 59 75 0 64 694 4 68 70 6 0 Sondre Osterdalen.. 4 97 6 560 0 78 04 9 9 6 9 906 Nordre Østerdalen. 5 5 9 448 80 4 84 464 8 84 76 Nordre Gudbrandsdal 04 7 6 4 45 9 57 789 8 58 9 Sondre Gudbrandsdal 8 9 968 8 9 49 966 06 46 650 87 47 84 4 Toten. -..,... 9 50 68 87 7 4 4 87 7 87 9 05 5 Hadeland og Land 0 5 8 88 05 7 997 04 64 8 85 67 00 6 Valdres -- 06 5 87 4 44 8 79 7 Ringerike 6 6 808 57 40 05 76 5 667 89 55 47 8 Hallingdal..... 967 4 77 9 8 48 7 78 67 7 9 9 Buskerud 70 99 777 49 79 66 505 8 446 658 87 609 0 Numedal og Sandsvær 4 400 65 8 7 46 54 94 497 55 07 Jarlsberg 59 00 48 4 48 7 00 6 0 46 98 4 44 57 55 Larvik 07 655 89 46 59 05 90 98 8 4 46 04 466 Bamble...... 8 04 54 66 9 0 84 578 68 46 6 69 67 4 Nedre Telemark... 40 9 974 7 9 8 004 880 88 789 07 9 74 5 Ovre Telemark.. 4 665 4 5 5 658 5 4 098 6 Nedesnes 67 74 44 06 96 56 467 77 585 98 79 0 7 Setesdal 4 7 9 4 4 7 74 4 6 0 88 6 4 8 Mandal 80 8 58 6 46 7 00 50 7 959 60 7 70 9 Lister 6 44 0 7 5 5 4 0 54 099 06 55 5 0 Jaaleren og Dalene. 56 8 76 4 44 85 490 98 4 4 9 55 4 8 Ryfylke. 66 485 4 40 98 4 84 400 005 87 447 Seindhordland.... 5 4 98 0 8 00 6 6 57 6 405 Nordhordland.. 75 64 8 7 6 9 94 7 48 505 5 48 564 4 Hardanger og Voss. 6 8 95 55 67 7 8 48 5 8 505 5 Sogn 8 06 50 4 4 7 9 0 74 9 89 6 Sond- og Nordfjord. 6 88 54 4 644 8 44 876 8 45
anvendelse m. v. i året 97. Jordbruk 97. 4 5 6 7 8 ( 9 I 40 I 4 4 4 Herav Naturlig eng på innmark Approksimati ve opgaver over utmarken: opdyrket I alt aker areal Samlet Produktiv og tilsådd Benyttede utslåtter i årene i nnmarkareal hjem- 97 av skogmark kunstig i 97 Til Til Havnegang Barskog Lovskog tidligere 908 Nr. eng med heislått bei te Seter- Andre me- utøl ro lokker utmark slåtter utmark Nial á 0 ar 8 8 6 50 5 0 6 95 95 9 65 58 47 94 867 595 7 47 4 07 0 99 8 575 4 40 0 0 406 75 79 94 8 4 98 877 0 46 0 779 9 56 5 75 6 5 6 007 478 468 5 599 87 74 04 459 6 570 60 8 744 46 0 8 40 778 95 0 8 0 99 98 6 68 9 076 6 07 5 540 5 488 57 60 6 590 5 085 4 064 0 99 9 5 45 9 456 5 864 94 50 678 95 56 59 60 0 967 66 4 5 6 85 699 7 797 54 77 9 588 50 060 60 68 4 75 47 904 54 55 556 607 0 057 47 9 54 64 478 94 558 67 4 54 469 05 8 757 587' 0 088 0 7 89 8 649 6 68 04 70 060 6 680 88 056 9 84 4 60 084 97 8 68 6 865 05 7 95 8 70 58 59 956 4 695 84 05 69 6 96 56 4 84 00 677 5 5 0 9 099 0 09 004 709 777 97 64 00 066 57 5 95 8 844 4 86 07 4 759 985 47 998 78 576 470 68 765 97 809 7 5 57 74 9 67 4 6 64 786 4 46 97 864 455 57 86 64 56 6 5 8 6 0 699 9 04 684 0 79 045 59 646 645 9 97 997 48 7 9 756 97 90 47 6 06 55 499 80 46 56 679 78 57 6 49 40 450 4 07 0 69 5 7 0 54 6 047 89 0 904 578 9 577 090 95 6 7 96 0 78 598 08 64 444 47 7 56 69 07 09 48 7 7 06 608 406 7 075 6 0 8 95 6 595 47 09 849 797 77 45 06 8 67 7 79 6 4 4 9 87 84 60 997 69 89 087 757 0 8 65 80, 9 7 54 4 890 8 80 4 564 06 89 4 5 766 685 7 7 405 97 8 46 448 0 74 58 6 677 0 86 87 50 9 7 68 06 70 858 9 868 578 6 77 5 0 9 774 5 00 78 745 8 6 79 50 746 55 76 6 57 0 00 00 7 6 78 4 64 46 5 69 9 97 588 848 96 705 46 0 745 8 4 4 08 5 6 49 95 069 446 66 57 5 7 6 76 588 0 55 5 94 7 7 9 8 7 56 099 00 6 59 55 950 57 747 07 9 68, 594 5 48 7 04 60 9 4 7 809 06 980 087 80 96 08 046 4 54 695 5 08 886 40 48 4 60 969 5 998 0 069 09 66 88 00 70 5 97 05 67 5 455 0 485 9 68 544 969 08 47 04 80 478 7 8 504 04 86 5 97 4 586 7 595 46.99 67 04 90 60 09 67 0 49 977 8 400 78 048 60 9 8 85 84 6 6 755 0 544 0 4 8 75 9 60 68 454 0 447 5 80 07 687 458 06 056 67 59 4 59 407 566 77 508 4 995 4 90 607 75 497 69 8 69 675 49 66 78 507'677 5 06 80 6 0 0 44 8 68 65 877 05 4 766 4 40 596 75 680 959 7 77 6 459 4 950 8 660 7 04 9 66 44 05 6 9 58 79 56 4 084 47 580 5 04 4 886 5 480 8 594 8 94 6 079 6 79 876 59 87 75 7 70 74 98 9 799 97 9 48 584 664 79 98 7 686 459, 7 8 9 0 4 5 6 4 5 6 7 8 9 0 4 5 6
Jordbruk 97. Nr. Landsdeler. 4 Tabell (forts.). Arealet og dets 4 I 5 6 7 8 9 Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet Annen mark Frukttrær Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjokhave Frukthave Km (000 mål) Mal A 0 ar Antall VII. Bygdene fogderivis. (Forts.) 7 Søndmør 8,64 7,95 6,45 569,76 44, 5095,9 4 4 689 8 Romsdal 8,9 87,9 4.68 49, 90,87 578,56 6 540 9 85 9 Nordmør 0,9 8,5,88 9.5,95 470,60 5 90,50 44 7 8 40 Fosen 50,0 45,75,58 8,07 95,88 4 99,58 6 7 895 4 Orkedal 00,65 54,99 4,66 86, 4,76 4,9 69 58 57 4 Guldalen 6,5 70, 4,89 89,84,4 590,77 0 78 86 4 Strinda og Selbu..... 69,69 8,6,59 876, 7,46 67, 97 8 6 887 44 Stjør- og Verdal 56,6 6,80 0,7 60,75 860,7 4 766,8 58 677 6 4 45 Inderøy 90,44 9,7,65 600,4 97,0 5 8,96 7 4 9 04 46 Namdal 06,49 50,9 5, 695,7 87,87 095,5 9 56 799 47 Søndre Helgeland.... 64,0 76,75,4 994,08 7 8,67 9 990,95 70 4 57 48 Nordre Helgeland.... 4,87 7,8 0,5 006,4 6 70,65 7 850,6 6 49 Salten 77,49 98,79 8,56 48,89 4,95 4 748,68 00 5 9 50. Lofoten og Vesterålen... 4,0 96,09 7,9 09,75 4,40 47,45 46 5 5 Senjen og Tromso.... 8,77 5,8 64,64 50,76 64,7 6 444,8 77 7 5 Al ta,89,89 7.0,47 50,6 584,89 5 Hammerfest..... 0,44,85,98 7,5 8 454, 8 609,54 - - 54 Tana,8 9,9 5,89 56,59 7 788,8 9 77, - 55 Varanger 0,7 7,99, 79,07 4 5,89 4 956,5 -- - 56 Vardø 0,0,6,40 7,00 995,0 004,70 - - Tilsammen 6997,99 86,,49 7 06,78 7 58,7 09 0,76 8 78 88 974 VIII. Bygdene herredsvis. Trøgstad......... 66,9,06-0,9 8,60 89,04 9 8 4 54 Askim,97 0,99 0,,46 7,4 65,08 5 4 84 Rakkestad 7,9,0 08 49,4 9,5 4,4 6 86 7 67 4 Degernes 0,90 0,77 0,0 6,79 5,06 6,54 8 0 7 5 Eidsberg...... 80,77,60 0,4 8,54,87,9 70 407 79 6 Rødenes,8,88-48,07 7,90 99,0 07 9 7 Rømskog,6 0,68 -,8 8,06 54,8 6 56 88 8 Spydeberg 4,60 0,8 0,0 75,98,64 0,5 4 099 9 Skiptvet 7,5 0,59-47,56 8,04 9,4 0 8 95 0 Aremark 8,65,68 0,0 09,09 5,7 8,5 9 749 Øymark 9,7 0,59 0,0 4,45 7,5 89,67 7, 5 5 Idd 7,9,8 0,04 85,74 40,79 55,66 95. 440 7 65 Berg 44,7,07 0,6 67,96 9,99 4,5 606 57 4 Skjeberg 47,45,08 0,0 94, 4, 84,0 4 540 9 5 Hvaler 6,55 0,57 0,05,94 45, 86, 4 70 5 55 6 Borge 9,8 0,5 0,0 9,5 9,6 9,5 50 6 7 6 7 Torsnes 9,56 0,6 -,70 6,04 7,66 55 88 8 Varteig,79 0,7 -,4 8, 6,5 6 47
anvendelse rn. v. i året 97. 5 Jordbruk 97. 0 I 4 5 6 7 I 8 9 0 Korn og belgsæd dyrket til modning: Hvete Rug Kålrabi Poteter Turnips På Nr. Bygg Havre Bland - Til- Host- Vår- Host- Vår- korn Erter sammen aker Mål å 0 ar " 7 840 9 965 69 6 4 8 409 4 6 7 0 45 4 48 779 496 6 784 5 99 94 7 8 5 58 7 44 7 969 945 89 0 68 6 5 507 75 c 45 07 6 0 47 5 400 57 7 6 575 7 84 86 6 4C 8 6 484 86 8 6 5 9 556 40 4 95 7 8 548 5 79 70 7 4 590 89 50 6 4 55 6 4 84 45 655 5 6 49 4 948 896 88 4 80 0 95.4 8 8 9 65 450 5 0 4 87 04 44 7 9 4 6 09 0 94 74 45 744 9 54 5 057 77 4 66 57 6 9 459 9 9 05 9 66 5 460 095 50 4( 6 54 4 5 675 50 5 9 58 5 99 5 5 47 5 76 5 504 977 6 6 656 4 5 75 9 48 8 90 656 90 0 4 0 06 46 6 7 4C 77 6 7 6 095 6 Sc 4 58 5 8 4 56 965 6 5 567 5 04 5 54 8 5 5 5 070 8 574 84 80 09 47 97 08 769 8 50 50 80 076 457 978 65 6 8 909 70 79 684 5 70 88 66 7 859 665 667 5 5 8 97 6 9 6 7 8 7 894 58 5 8 567 4 09 4 66 58 48 0 47 95 0 6 09 90 40 6 6 60 8 8 485 477 0 5 4 7 9 0 46 08 4 7 650 68 0 99 888 954 5 5 46 75 49 58 4 5 6 5 960 677 70 6 ( 5 50 7 9 449 855 54 9 7 8 508 85 7 095 9 09 4 95 0 9 05 8 5 80 95 8 60 7 7 5 0 60 05 8 6 q 80 7 970 505 54 8 9 5 484 60 54 C 4 7 884 6 75 86 4 5 5 508 57 70 657 689 6 409 5 70 8 44. 8 8 97 40 5 9 64 046 44 55 8 67 0 5 4 70 986 80 55 8 77 987 6 76 6 57 50 5 660 7 06 56 4 4 06 4 0 46 887 5 0 657 858 4 0 5 7 848 86 6 4 8 50 6 87 96 484 4 6 44 54 7 5 98 6 5 7 47 7 40 409 66 4 9 87 7 7 6 405 0 8
Jordbruk 97. 6 Tabell i (forts.). Arealet og dets 4 5 6 7 8 9 0 Nr. Landsdeler. Kål På aker Guletter På na aker Til gronnfór (havre, vikker m. v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Til avl av hoifro Kunstig eng Til, hoisltt Til beite s Mål a 0 ar VII. Bygdene fogderivis. (Forts.) 7 Søndmør 8 8 58 6 04 4 48 48 5 49 08 8 Romsdal 8 6 7 609 9 57 80 50 58 08 9 Nordmør 4 9 68 4 0 8 080 60 8 489 68 8 67 0 Fosen 4 6 6 5 799 7 0 6 4 4 7 Orkedal 4 8 8 456 507 80 955 60 8 06 Guldalen 96 7 6 8 8 565 95 869 70 97 604 Strinda og Selbu.... 4 9 90 46 590 94 8 457 5 66 4 Stjør- og Verdal... 0 68 75 6 69 87 799 6 5 587 657 67 507 5 Inderøy 9 8 65 5 5 6 79 75 8 598 7 96 7 545 6 Namdal 8 78 05 7 77 955 04 79 [7 Søndre Helgeland... 4 00 7 5 7 006 46 8 66 46 90 8 Nordre Helgeland.. 85 49 44 8 '950 9 9 9 Salten 4 0 848 84 8 0 6 49 8 9 49 46 50 Lofoten og Vesterålen. 66 77 7 40 4 6 46 9 6 569 il Senjen og Tromso.. 7 6 74 5 94 5 44 8 56 0 0 56 4 5 Alta 65 7 86 0 06 5 Hammerfest 9 5 9 9 54 Tana -- 0 8 70 00 00 55 Varanger 5 9 49 49 56 Vardø 5 5 Tilsammen 4 959 479 64 950 86 56 86 468 706 6 779 4 0 958 6 97 4 46 94, VIII. Bygdene herredsvis. Trøgstad 8 5 80 56 7 90 4 679 4 595 Askim 4 7 46 5 86 0 874 54 8 876 94 8 Rakkestad 9 74 9 5 556 96 6 04 6 85 45 8 4 Degernes 4 4 0 54 740 5 87 59 0 05 5 Eidsberg 9 9 6 050 6 8 906 44 9 7 55 54 074 6 Rødenes 7 4 8 0 7 48 50 99 7 Romskog 78 4 40 5 459 8 Spydeberg 8 4 674 4 456 950 5 7 79 7 880 9 Skiptvet 4 4 89 09 64 9 475 788 904 [0 Aremark..... 4 99 6 75 84 706 76 66 [ øymark 45 705 6 67 74 78 60 54 [ Idd 6 4 6 609. 0 764 8 5 4 05 6 607 [ Berg 56 9 7 0 899 8 90 6 8 789 4 50 [4 Skjeberg 7 8 00 0 67 97 78 4 70 6 4 [5 Hvaler 0 66 690 9 454 [6 Borge 6 0 7 9 8 87 46 8 05 779 0 546 [7 Torsnes 7 09 0 4 7 0 865 075 5 50 [8 Varteig 0 4 5 4 6 48 5 8 74
i invendelse m. v. i året 97. Jordbrui;. 97. 4 5 6 7 8 j 9 I 40 I 4 4 I 4 Herav Naturlig eng utmarken: på innmark Approksimative opgaver over I Opdyrket areal - alt aker Samlet Produktiv tilsådd Benyttede utslatter årene i nnmarkareal I hjem- 97 av skogrnar k g i 97 Til Til 908 NI-. unstig eng med heislått beite me_ Seter- Andre Havnegang Barskog Lovskog tidligere hoifro utmark u I utlokker slåtter utmark Mål 0 ar 8 069 6 6 47 0 509 5 995 974 004 474 476 49 89 46 94 46 7 80 690 40O 78 868 8 50 68 078 5 994 758 6 98 00 860 79 468 70 8 0 47 4 58 74 7 88õ 9 479 655 4 80 6 4 444 867 597 67 55 76 77 9 50 07 8 5 4 576 4 54 95 80 4 50 5 708 40 55 66 486 04 587 798 40 00 59 8 96 46 8 666 55 506 7 094 6 70 0 854 40 78 54 57 9 557 849 4 6 46 9 55 60 4, 9 667 86 54 5 79 6 999 0 4 74 060 908 069 9 77 8 4 69 06 6 79 6 079 97 564 4 90 67 4 055 5 6 775 58 00 860 09 4 55 06 95 5 05 789 9 0 04 9 5 87 67 97 59 74 8 57 4 05 44 89 94 9 77 0 70 9 00 9 645 4 8 49 4 80 4 79 47 77 8 7 4 5 45 06 4 6 76 44 575 5 70 56 68 6 797 689 5 845 480 457 88 995 406 79 97 46 6 96 67 74 888 859 40 66 7 550 06 4 8 45 9 0 76 97 4 69 47 4 8 668 68 996 68 996 9 94 9 0 076 9 4 48 98 587 49 484 48 77 77 847 96 44 5 76 7 0 48 04 7 775 5 959 6 055 680 4 49 97 8 9 89 780 0 04 6 669 8 0 96 6 595 775 0898 90 50 8 658 64 47 658 4 607 9 5 984 878 6 748 664 79 6 540 69 6 080 5 878 7 805 84 5 767 466j 8 4 75 94 96 4 5 9 84 5 444 4 6 4 4 90 5 0 646 4 07 5 000 49 4 5 80 77 8 46 85 0 467 7 8 4 598 6 76 7 9-445 40 6 54 68 7 7 889 05 8 6 548 64 976 48 050 48 06 0 55 7 45 7 7 679 980 7 000 5( 905 640 495 079 56 6 09 458 9 7 4494 684 4 66 49 708 97 08 5 46 806 7 589 94 999 65 908 5 696 765 9 67 965 685 67 69 7 676 45 0 54 97 8 74 445 4 745 590 4 7 70 79 7 70 98 7 7 88 65 5 7 9 4 96 5 7 94 q 0 748 558 54 58 50 4 8 5 66 46 88-4 80 9 8 068 509 090 8 89 04 7 574 559 4 985 7 059 99 0 777 97 -- 9 45 794 79 44 ( 57 09 60 68 50 4 74 0 798 008 09 7 4 6 4 508 46 4 65 5 09 7 6 54 7 6 94 675 00 94 :,'757 4 9 44 708 854 696 c., 8 54 450 0 79 0 4 590 05 4 747 9 ( 9 5 6 07 78 9 800 0 4 84 40 5 70 7 7 98 89 9 8 554 5 50 76 66 9 575 409 4 4 4 455 50, 55 44 498 6 6 98 57 56 0 4 64 46 788 4564! 590! 486 47 864 0, 869 90 4 785 48 4 6 44 95 48 4 6 7 9 8 0 5 60 6 9 48 70 88 44 9 950 5 66 7 85 684 07 ( 9 77 85 5 9 7 8 0 45 5 9 7 705 76 9 8 07 805 7 59 78 05 H i
Jordbruk 97. 8 Tabell 'I (forts.). Arealet og dets 4 5 6 789 M- Landsdeler. Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet Annen mark Frukttrær Utslåtter Skogmark Tilsammen KAkenhave Frukthave Km? (000 mål) Mål a 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 9 Tune 5,8,8 0,09 75,4, 5,0 5 576 608 0 Rolvsøy 0,68 0,09 0,0 5,00,57 8,5 5 7 5 Glemmen 7, 0, 0,0 8,57 7,54,46 0 8 97 Kråkerøy..,74 0,4 -,84 6,00,7 5 4650 Onsøy,,0 0,0 49, 77 7, 9, 49 55 590 4 Råde 8,69 0, 0,0 9,7 0,96 99,6 6 604 5 Våler 8,8,5 0,0 56,68 4,40,7 7 lloi 49 6 Hobøl 7,8 0,9-95,47 8,8 4,5 6 6 98 7 Rygge,6 0,48-4,97 5, 7, 5 56 85 8 Jeløy 9,9 0, - 4,66 0,4 54,9 8 556 6070 Østfold fylke 86,8 4,68,9 84,59 64,4 860,98 76 855 770. 9 Frogn 8,57 0, 0,0 56,90 9,7 85,00 6 90 757 0 As 40,9 0,66 0,0 40,60 8,5 90,54 6 47 786 Vestby 4,94 0,48 0,04 7,5 8,,0 6 84 4779 Kråksiad.... 48,56 0,45 0,8 0,6: 8,48 6,8 58 489 5675 Nesodden 7,7 0,44 0,0 44,0 9, 60,86 67 85 587 4 Oppegård,5 0,7,- 0,8 5,5 9,97 6 80 5 Aker 6,87,9 0,04 86,57 5, 404,80 6 97 556 a. Ullern prgld...... 0,46,4 0,0 69,06 9, 90,8 8 465 564 h. Ostre Aker prgld..... 7,6 0,54 0,0 4,5 9,96 7,65 55 676 4 c. Vestre Aker prgld....,79 0,8 0.0 4, 8,49 75, 50 69 654 d. Nordstrand prgkl..... 0,99 0,4-40,78 4,45 66,65 90 67 490 6 Bæ 5,4 0,04 4,6, 8,50 77 466 798 7 Asker 4,06 0,7-60,50 8,5 0,6 7 56 64 8 Aurskogl.... 5,6,69' 0,,96 6, 44,4 89 60 40 9 Holand 6,8 5;4 0,5,05 7,6 48,99 7 86 457,0 Setskog,97 0,97 0,0 7,9 5,6 68, 9 76 knebakk 4,78,5 0,0 44 04 9,7 07,70 5 54 56 - Fet,67,56,5,05 6,85 64,64 6 7 646 - Sørum 4,68 0,86-44,55 5,69 04,78 5 4 4467-4 Skedsmo 7,8 0,6 0,0,8 9,67 69,05 45 67 440-5 Lillestrøm 0,67 0,0-0,0,8 4,5 48 969 6 Lørenskog......,9 0,9 0,0 44,00 0,57 66,87 5 98 8-7 Nittedal 4,70,4 0,0 8,94 4, 79,0 7 8 855 4 8 Gjerdrum.....,4 0,87 0,0 4,7 6, 84,4 5 4 4 4 9 Ullensaker..... 79,0 4,56 0,0,69 9,98 47,5 55 8 964 5i0 Nes 0,9 5, 0,7 49, 66,0 6,56 0 494 5 Eidsvoll 58,40 4,9 0, 0,79 6,88, 6 546 5046 5 Nannestad 48,9 5,7 0,06,86 50,4' 7,4 79 86 48 5 Hurdal 6,9 8,94 0,79 0,87 44,86 6,9 6 54 786 5 Feiring 5,,09 0,4 48,4 9,84 75,70 8 4 90 Akershus fylke 908, 54,9 4,5 68,40 64,55 4960,7 585 0796 685 Fra juli 99,57 Aurskog herred,; 0, Blaker 9,69 0,47 48,5 74,4 6,} 60 44,4 9 8 79 95 08
I 9 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. 0 j 4 5 6 7 8 9 0 Korn ogbelgsæddyrket til modning: Hvete Rug Host- Vår- Host- Vår- Bygg Havre Erter Blandkorn Tilsammen Poteter Turnips KAlrabi på aker Nr. Mål a 0 ar i i ; I 6 97 58 6 74 5 48; 78 7 884, l958 46 6 9 48 40 0 0 48 40-667 98 9 0 5 59 4 99 0 4 97 665 0 6 6 75 4; 9 465-9 8 48 4 0 95 84 46 59 8f 65 0 0 590 468; 96 95 967 450 99, 5 9 45 5 8 456 0; 70 4 5 570 95 55; 84 7 540 77 0 54 05; 9 9 5 7j 086 --- 0 7 764 60 4 0 4 88j 6 8 6 9 99 75 5 8, 6 06 65' 67 8 85 4 40 7 68 7 6 9 9 06 595 66 494 95 54 5 8 65 5 57 5 440 46 444 68 499 6 07 9 94 5 68 0 48 68 i 744 5 607 4 099 9 5 69 07 78; 9 8 99' 459 50 79 8 8 74 54 49 48' 0 54 78686 05 4 8 989 87 9 5 454 65 65' 806 7; 4 9 7 45 4 885 94 6 -- 48 7 48 9 58, 5 7 769 65 06 7 9 4 07 57 5 0 840 444 0 4 4 6 48 6 4 5 96 5 8 5 6 87 75 447 5 4 6 8 408 687 5 0 4 78 68 79 8 0 98 6044f 70 9 0 55 9 05 7 7 57 00 0 40 644 76 9 0 06Í7F 76 98 0 5 866 09 4 47 8 8 4 64 5 645' 45 4 8 47 976 869 40 6 5 66, 54 0 4 60 5 68 04 647 75 7 8 56 80 5 907 0 84 6; 7 5 68 50 5 8 04' 6 955 46 79 85 6 5 7 88 88 4 9 9 6 8 09 805 -- 6 7 40 5 070 7 4 6 989 87 68 0 09 0 45 4 74 7 558 6 6 94d 7 9 67 8 7 4 5 88 0 4 99 9 57 8 49 4 00 487 0 4 6 64 484 5 68 80 4 8 984 84 06 0 44 4 0 -- -- 4 69 -- 45 5' 6 6 96 890 59 66 6 46 5 088. 4 596 5 87 7 60 844 5 9 47 4 57 4 75 5 0 95 55 8 04 466 88 48 4 88 88 7 68 8 6 50 4 8 00 860 7 4 49 4 08 59 5 8 05 7 090 749 56 8 660 95 94 64 50 4 54 87 77 786 4 75 45 497 9 995 86 09 97 5 8 6 44 5074,0 655 89 65 6 484 49 7 5 70 6 -- 66 4 6 9 50 57 5 -- 7, 56 65 4 66 508 54 494, 8 904 75 75 60 0966 566 476 8 99 46 4 9 558 06 5 88; 90 5 6j 79 56 8i 6 556 86 468 75 67 6 54 89 6 84 6 49 7 lj
I Jordbruk 0 97. Nr. Landsdeler. Tabell (forts.). Arealet og dets 4 5 6 7 8 9! 0 Kål på aker Gulerotter aker Til grønnfòr (havre' vikker m. v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Mål å 0 ar Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislått VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 9 Tune 46 6 7 44 00 540 66 97 4 0 0 Rolvsøy 5 4 07 4 7 88 5 45 786 6 9 Glern men 99 89 77 6 06 89 46 666 Kråkerøy 5 58 -- 87 48 49 49 Onsøy 7 4 8 5 68 4 90 4 5 69 6 60 4 Råde 7 74 5 50 7 88 8 7 55 70 6 5 Våler 60 66 96 80 955 5 6 70 6 Hobøl 4 6 9 -- 47 74 66 86 755 5 54 7 Rygge 0 505 48 7 5 49 5 887 069 5 479 8 Jeløy 50 78 88 5 4 559. 55 4 40 56 4 74 Til beite Østfold fylke 696 07 400 549 8 54 496 6 65 4 0 56 745 505 40 Sum 9 Frogn 0 5 7 8 454 4 9 57 9 60 0 As 0 60 5 9 99 7 506 79 5 46 940 Vestby 0 7 9 40 5 65 589 4 8 545 5 955 Kråkstad 7 5 465 9 94 700 787'5 8 68 Nesodden 4 5 05 7 47 70 5 4 0 40 4 4 4 Oppegård 7 8 7 94 5 884 80 999 5 Aker 645 79 684 50 65 9 0 96 0 5 0 8 a. Ullern prgld.... 4 8 96 6 4 09 77 5 469 6 5 56 b. Ostre Aker prgld... 4 8 77 45 5 5 990 74 80 c. Vestre Aker prgld.. 7 60 5 6 7 6 706 8 6 6 7 6 7 d. Nordstrand prgki.. 5 8 60 00 4 505 5 49 48 5 654 6 Bærum 449 7 784 45 4 756 40 7 976 47 8 74 7 Asker 8 48 485 57 8 899 58 08 95 46 8 Aurskog. 9 95 46 9 4 548 7 878 40 566 9 Høland 0 6 05 00 58 75 8 089 490 4 04 40 Setskog 9 9 659 9 44 7 4 Enebakk 7 5 60 9 50 9 4 0 47 4 Fet 48 6 58 5 4 40 9 4 95 9 90 4 Sørum 4 5 70 6 58 654 4 906 690 7 50 44 Skedsmo 7 4 80 0 40 :60 6 97 54 7 45 Lillestrøm -- 8 40 -- 9 -- 9 6 Lørenskog 6 55 854 7 78 94 7 94 7 Nittedal 98 -- 8 8 87 00 5 64 76 5 640 8 Ojerdrum 9. - 5 8 684 6 879 50 4 59 49 Ullensaker 6 9 75 090 4 644 85 8 678 4 07 4 95 50 Nes 4 46 7 99 46 0 54 48 44 4 87 54 855 5 Eidsvoll,,... 5 0 8 870 6 64 9 58 585 57 5 Nannestad 60 -- 58 8 57 648 8 08 448 0 4 5 Hurdal 0 855 7 974 6 4 007 54 Feiring 9, 8 95 86 4 86 i Akershus fylke 44, 67 586 087 776 65 807 495 90 58 5 0 Fra juli 09 Aurskog herred... Blaker 4 5 ), 975 587 6 487 7 756 7 956 9 9 464 9 746 676 80
anvendelse m. v. i året 97. I all aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med heifrø 4 5 Naturlig eng P å innmark Til heislått Til beite 6 Samlet innmarkareal 7 8 9 I 40 I 4 4 Approksituative opgaver over utmarken: Benyttede utslåtter I hjem- Seter- Andre me-, løkker I utslåtter utmark Mål à 0 ar Jordbruk 97. Havnegang Produktiv skogmark Barskog Løvskog 4 Opdyrket i årene 908 - Nr. 97 av tidligere utmark 5 59 0 49 605 6 78 560 66 5 0 650 05 8 04 8 8 666 59 7 68 07 0 97 09 9 7 879 6; 46 8 650 0 589 4 65 06 769 4 7 446 66 65 4 6 55 8 0 579 6 857 755 4 746 8 56 6 9 96 8 07 45 9 79 6 55 7 0 0 9 75 670 8 0 5 8 7 60 40 4 55 88 0 8 097 47 58 60 64 4 560 8 07 600 4 0 496 47 08 9 595 944 5 598 9 8 86 58 6 484 6 5 04 7 670 8 845 55 8 86 76 75 884 66 84 84 86 054 86668 89 896 94 674 7787 8 064 65498 79' 55 0 40 446 87 4 590 40 48 0 4 06 57 79 87 96 4 4 04 5 4 065 48 458 56 0 86 60 84 5 7 5 0 9 56 9 50 66 59 85 04 858 0 6 04 6 9 87 6708-H 9 76 800 45 96 9 5' 0 486 789 9 8 0 59 56 5 8 0 59 4 480 6886 00 06 7 60 89 658 60 078 50 909 4 67 6 46 4 88 94 95 4 576 945 89 4 408 88 7 5 6 5 797 08 4 477 4 75 8 78 579 7 486 00 878 9 08 57 690 4 597 48 65 5 06 6 86 484 5 058 486 58 60 9 5 0 77 69 6 60 789 60 0 069 05 88 8 05 65 46 69 54 66 99 579 95 5 7 47 64 6 44 890 56 908 4 54 60 46 68 70 97 4 909 4 7 0 894 78 44 64 7 877 54 084 7 5 6 5 4 4 8 4 95 06 9 55 6 65 64 5 85 4 5 805 69, 7 4 98 576 55 86 67 7 9 95 9 45 45 0 5 688 70 66 850 48 0 56 457 444 9 4 97 4 5 899 5 0 9 700 5 4 4 5 8 79 50 7 065 96 5 5 50 68 70 687 67 95 0 970 56 48 99 40 68 54 0 75 9 478 99 5 8 7 58 84 76 7 6 9 9 57 7 7 9 7 5 65 4 67 778 8 009 8 5 000 0 8 77 57 9 785 7 878 0 7 40 8 50 40 80 8 406 4 45 08 958 4 087 4 4 7 754 4 9 770 4 6 077 9 875 0 504 44 -- 0 4 45 4 08 4 769 6 50 46 5 4 87 7 00 98 7 47 7 966 4 95 45 84 48 8 55 9 06 4 656 76 49 94 75 6 8 47 7 840 77 50 490 7 90 60 67 5 0 50 06 887 5 977 609 5 5 495 8 669 89 475 9 7 5 65 7 48 47 49 067 7 54 8 94 95 77 674 8 06 6 8 949 89 60 55 67 8 585 0 46 66 4 9 946, 786 06 9 576 887 95 6 4 557 46 5 75 0 046 6 87 48 8 780 7 650 404 554 777 455
Jordbruk 97. Tabell (forts.). Arealet og dets 4 5 6 7S 9 Hele landarealet Nr. Landsdeler. Dyrket jord Naturlig eng Annen mark Utskitter Skogmark Tilsammen Kjøkkenhave Frukthave Frukttrær Km (000 mål) Mal h 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 55 56 57 58 59 60 6 Ringsaker. Nes Vang Furnes Løten Romedal Stange 6 Sør-Odal 6 Nord-Odal 64 Eidskog 65 Vinger 66 Brandval 67 Grue 68 Hof 69.Asnes 70 Våler 70,9 6,66 8,7 5,5,58 6, 50,56 50,7,48' 4,9,97,74 8,4 9,4 8,4,6,00,77,9 i 8,9 6,8, 5,7 6,4 6,65' 5,94,05 9,,7,5 7,8 5,4 4,59 7 Elverum,86,7 7 Trysil 9,46 0,9 7 I mot,6 8,55 74 Stor-Elvdal,85 4,00 75 Solli,68 0,6 76 øvre Rendal 0,78,9 77 Ytre Rendal 5,4,5 78 Alvdal 4,65 5, 79 Foldal 8,98 4, 80 Tynset 5,0 6, 8 To lga,75 5, 8 Engerdal,68,9 8 Kvikne 8,0 8,46 Hedmark fylke 709,5709,7,0 0,5 0,94,6 0,88 0,6 0, 0,40 0,6 0,56 0,55 0,,,97,6,00 6,5,68,7,0 0,50,6,+,70,,' 5,79, 9,8,56 4,89 474,6 5,55 85, 4,80,8 96,9 9,7 9,5 0,8 96,8 75,8 07,4,9 8,84 54,87 59, 78,4 79,57 64,80 44,64 66,4 7, 60 75 46, 59 400-49 864 6 4 496 98 6 467 88 54 60 5 07 9649 5,77 95,64 478,69 05 0 5 87,5 5, 409,67 9 6 67 450, 06, 608,78 60 5 56 08,40 08,9 45,08 6 00 98 40,9 9,49 477,8 44 04 66 65,74 4,79 78,5 55 57 7 7,4 00,8 40,8 5 7 96 54,96 70,0 69,70 76 6 80 494,57 55,08 678,0 7 56 684 0,49 00,7 76,40 0,4 946,86 00,6 049,96 54,0 09, 4,84 8,84 6 66 7 898,6 8 5 76,9 44 8 6 59,98 7 4 8 45,77 68,80 97,54 60,7 4 77 884,0 456,79 49,07 7 4 0 48,5, 7 696' 80 56 04,99 f ' 6,98 70,58 00,77 5 6 44,90 54,5 04,95 858,9 066, 9, 5 70,00, 958,90 50,8 70,0 870,95 7,7 6,5 509 409 7449 84 Dovre 85 Lesja 86 Skjåk 87 Lom 88 Vågå 89 Sel 90 Heidal 9 Nordre Fron 5,6,86,6,5 6,40,6 9,4',9, 0,5 4,95,44,7 5,6,57 6,67,6,0 4,80,, 9,79 7,87 5, 54,8 90,0 465,96 77,59 990,74 98,44 59,84 907,45 080,4 80,4 789,8 886,59 9,09 970,5,6 68,75 54,5 44,0 0,74 4,4 44,0 69,98 0, 5,8 9 0, 6 ' 8 4 6 0 0 9 76 6 8 7 47 9 97
anvendelse m. v. i året 97. Jordbruk 97. 0 I 4 5 I 0 I 7 8 9 0 Korn og belgsæd dyrket til modning: Hvete Rug Kålrabi Poteter Turnips på Nr. Bygg Havre Bland- Til- Host- Val-- Host- Vår- korn Erter sammen aker Mål :i 0 ar o I 7 074 5 9 80 0850 6 95 055 0 7 7 49 74 55 0 96 89 4 654 7 55 869 99 6 55 989 590 40 56 06 789 6 78 866 7 505 4 57 59l 6 8 57 4 58 66 89 6 44 687 556 7 946 485 8 58 560 0 05 7 404 49 45 64 04 457 59-76, 666 88 74 9 746 45 4 988 56 8 69 6 7 8 77 4 94 4857 648 60 88 4 47 58 57 6 88 89 59 485 47 60 7 448 407 74 7 6 60 4 9 77 6 7 08 50 8 07 609 79 8 6 9 67 87 5 76 7 940 5 0 89 0 6; 5 64 7 70 6 4 5 765 4 7 9 5 60 65 49, 74 9 998 5 6 5 44 7 068 9 84 66 8 0 446 968 0 77 765 9 5 007 4 98 6 4 9 8 5 50 8 6 8 8 70 0 6 6E 4 48 66 9 6 7 69 9 50 9 800 560 0 66 9 868 4 470 79 6 96 09 5 7 76 b 80 95 4 79 69 4 7 575 0 7 8 7 660 9 -- 705 97 0 --L 74 -- 8 07 40 0 74 597 04 75 66 40 569 SS 7 88 58 7 7/ 7-7 5 --75 5 89 89 46 4 9 5 7( -- 5 498 66 904 8, T 894 5 9 8 78 8 rfl 4 4 65 9 76 5 -- 869 7 0 9 60 04 8 8( 50 54 8 9 57 9 9 0 0 8', 50 50 64 4 5 8: 04 45 9 06 979 58 67 9 08 5 559 4 94 9 60 47 5 6 74 47 8 77 90 755 44 75 8 8, 9 4 5 55 947 7 5 6 8f 590 8 05 89 67 4 479 489 4 8 5 70 87 8 786 5 5 80 655 6 6 8r 4 9 67 9 697 7 697 8 5 40 58 54 8 6 7 48 64 455 48 57 58 5 4 8 5 79 486 4 49 904 0 4 9 5 7 4 8 86 707 7 7 9 050 45 9
Nr. Jordbruk 97. Landsdeler. 4 5 6 j 77 Kål på aker 4 Til Andre Brakk Gulegrønnfor vekster (aker I alt røtter (havre, dyrket uten åpen vikker på avling aker aker. v.) aker 97), Tabell (forts.). Arealet og dets 8 9 0 Kunstig eng Til Til Til avl avsn ru hoislått beite hoifro Mål á 0 ar 55 56 57 58 59 60 6 VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) Ringsaker 4 Nes 6 Vang 4 Furnes 0 Loten 6 Romedal 5 Stange.. 0 6 Sor-Odal 6 Nord-Odal 64 Eidskog 65 Vinger 66 Brandval 67 Grue 68 Hof 69 Asnes 70 Våler 7 Elverum 7 Trysil. 7 Amot 74 Stor-Elvdal 75 Solli 4 6 6 7 5 4 5 5 4 4 8 0 969 9 540 5 99 6 64 6 4 0 6 6 99 85 5 76 øvre-rendal 50 77 Ytre Rendal 89 78 Alvdal 70 79 Folcial. 044 80 Tynset 957 8 Tolga L 99 8 Engerdal 67 8 Kvikne. 6 5 6 94 8 6 66 4 56 496 79 4 489 40 5 047 8 8 759! 50 88 478 7; 9 569 87 7 04 79 5 75 54 8 659 47 4 97 49 5 80 789 8 064, 6 00 877 8 858 7 8 949 5 59 75 0 056 49' 49 765 89 78 0 068 69 440 9 78 948 64 47 5 6 8 47 87 65 4 8 78 6 0 7 5 9 04 8 778 0 60 40 8 89 0 865 70 4 044 876 04 507 95 97 46 66 907 4 40 9 7 59 0 6 5 46 5 765 455 0 576 58 99 7 659 7 805 4 60 4 50 7 05 8 458 9 87 454 4 7 700 0 876 709 0 7 685 98 0 90 7 0 0 49 44 7 7 94 9 559 590 55 8 68 7 9 50 77 6 89 796 8 00 65 0 97 048 8 55 56 00 0 965 5 64 4 4 554 85 9 45 66 8 697 740 5 6 666 6 4 765 4 7 5 8 509 7 9 95 455 7 75 895 70 7 78 949 0 084 44 7 7 Hedmark fylke I 0 08 95 9 6 06 895 8995 77 79 0 405 97 9 84 Dovre 85 Lesja 86 Skjåk 87 Lom 88 Vågå 89 Sel 90 Heidal. 9 Nordre Fron 88 55 965 78 99 80 70 70 4 65 6 785 87 6 97 87 0 89 5 7, 4 00 6 4 04 69 45 6 9 0 9 4 96 85 69 5 9 7 6 44 75 6 754 57 4 4 99 40 7 48 5 89 9 406 67 48 4 60 9 7 5 9 54 8 9 96
5 Jordbruk 97. anvendelse tn. v. i Aret 97. 9 Herav alt aker areal og tilsådd kunstig i 97 eng med hoifro 4I5 Naturlig eng på innmark Til Til hoislått bode 6 7 8 9 40 I 4 4 Approksimative opaver over utmarken: Benyttede utslåtter I hjem- Set -! Andre me-lokker utslåtter utmark MAI å 0 ar P r odukt iv skogmark Barskog Lovskog 4 Sa inlet innmarkareal Havnegang Opdyrket i Arene 908 97 av tidligere utmark Nr. 69 674 6 589 6 09 9 7 77 65 4 975 48 6 585 6 074 7 49 8 4 477 970 ' 9 69, 6 580 4 9 4 9 4 950 8 550 708 6 86 0 7 8 86 4 65 6 7 000 4 44 56 067 4 5' 85 60 0 8 49 674 750 74 9 90 78 5 0 60 0 5 855 8 989 944 886 4 08 00 0 455 0 960 0 680 86 48 9 68 54 9 6 45 9 4 4 9 9 07 0 48 608 4 77 406 84 4 470 4 77 484 506 55 56 57 58 59 60 6 49 855 4 06 6 4 70 84 70 550 4 5 6 4 0 74 85' 895 6 46 769 56 504 9 56 45 777 94 6 70 474 8 9 75 90 46 64 86 77 7 50 6 574 9 800 8 60 600 86 9 45 54 ; 05 80 7 40 597 586 480 45 478 94 6 6 64 65 596 0 8 0 006 9 99 9 8 04 45 9 470 04 7 7 75; 498 5985' 847 908 6 7 49 74 7 8 5 7 40 0 54 8 7 4 65 407' 4 4 5 47 04 558 80 4 55 9 9 88 789 5 9 408 7 64 77 70 46 505 84 490 78 0 56 59 9 78 4 89 58 749 45 8 66 67 68 69 70, 60 79 9 4 46 55 7 80 855 678 68 8 060 9 906 6 75 495 6 647 8 7 56 45 7 9 7 099 6 858 64 ' 06 6 9 766 89 0 576 9 098 8 77 05 65 6 59 60 787 54 05 8 9 5 0 940 7 55 99 978 945 799' 6 96 9 546 9 848 6 88 04 60 45 0 676 9 08 48 7 7 7 74 75 9 768 680 5 40 75 4 645 59 8 980 7 5 95' 76 747 96 675 79 8 04 47 60 7 4 54 90 5 9 5 96 9 8 4 5 00 767 08 06 9 9 695 6 99 9 954 98 4 6 96 4 59 6 484 4 5 4, 405 85 08 85 898 95 57 4 045 86 484 048 0 90 89 555 5 64 87 007 0 78 6 885 7 04 6 905 9 00 800 0 556 4 89 754 6 009, 5 0 967 89 0 78 944 77 67 6 48 44 50 40 9 650 5 06 45 799 74 978 9 86 6 46 458 446 557 74 46 76 77 78 79 80 8 8 8 704 04 55 65 7 8 7 0 9 698 008 7 406 9 57 47 807 804 906 066 04 456 5 45 8 9 44 0 7 686, 6 67' 4 77 9 648 945 90 9 00 4 55 56 7 608 4 4 406 990 7 74 08 9 49 65 46 684 707 805 64 7 4 485 5 4 09 79 5 75 9 7 8 8 0 49 767 857 8 0 7 4 5 48 500 8 8 4 46 847 87 9 48 887 4 6 88 50 0 4 64 50 6 7 4 7 5 06 4 799 49 8 8 788 89 088, 600 44 54 44 75 54 6 75 800 0 6 00 88 505 7 45 5 595 94 97 4 89 5 96 67 76 95 84 4 85 94 86 87 78 88 89 84 9C 44 9
Jordbruk 97. Nr. Landsdeler. 6 4 5 Dyrket jord Naturlig eng Tabell (forts. Arealet og dets H eieland arealet Annen mark 6 7 8 Frukttrær Utslitter Skogmark Tilsammen NAkenhave Frukthave Km (000 mål) Mil 8 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 9 Søndre Fron 5,67 6,44,99 54,55 45,6 55,9 7 6 450 9 Ringebu 8,5 0,86 6,6 4,88 785,76 4,9 6 0 6 94 Oyer, 7,7,88 ' 05,57 440,49 670,99 9 60 95 Østre Gausdal 5,7,6,69 66,96,4 9,77 5 78 980 96 Vestre Gausdal... 0,99,5 7,6 0,9 CO, 96,97 4 6 7 97 Fåberg 4,9 9,87' 4,4 9,5 66,5 454,78 77 7 4 066 98 Biri 7,4 9,7,46,67 9, 70,58 56 5 54 99 Snertingdal 9,67 0,,47 44,9 4,9, 0 0 77 00 Ostre Toten 57,86 6,6 0,47,00 57,04 44,5 09 6 4 0 Vestre Toten 5,76 8,4 0,08 95, 8,4 57,8 67 90 45 0 Eina 8,5,5 0,0, 58,75 9,0 89,85 4 8 89 0 Kolbu 4,00,98 0,04 46,74 56,44 0,0 0' 94 75 04 Vardal,75 7,9 0,4 60,48 67,69 59,4 7788 084 05 Jevnaker,94,0 0,5,97 5,9 47,09 45 05 40 06 Lunner,5 5,74 0, 89,0 44,8 6, 6' 48 07 Gran,9 4,68 0,4 47,5 4,48 0,87 6 45 6 06 08 Brandbu....,9 5,,4 88,0 80,5 407,7 66 7 4 986 09 Fluberg 7, 7,79,86 0,4 09,5 56,9 9 6 0 Søndre Land.....,8 6,5 0,68 64, 74,07 456,66 74 5 78 Nordre Land....,857,98 0,70,8 4 65 908 Torpa 7,4 4,6 9 9 867 40,, 7 5 99 Sør-Aurdal 0,0, 8,57 45,5 6,0 06,5 60 58 79 4 Etnedal 5,9 6,55,85 78,7,0 46,99 8 99 5 Nord-Aurdal 5,04 9,74,46 8,85 66,7 88,80 65 0 588 6 Vestre Slidre,0 5,75 5,9 96,0,48 4,6 0 47 55 7 Østre Slidre 9,85 5,58 5,0 65,4 608,56 794,5 6 08 8 Vang 6,7,7 6,90 67,55 5,44 48, - Opland fylke 5 64,4 56,00 08,5 6488,5 6 746,44 4 6,6 54 75 60 87 9 Norclerhov..... 5,57 7,90 0,44 576,06 80, 78,0 74 7 5 0 Hole,4,7 0, 76,08 45 64 8 Tyristrancl 40 6 9,46 0,45 0,0 70,7 ' i ' 5 996 Adal 0,70,76 0,59 7,8 0,9 589,8 6 09 48 Nes 7,50 6,70 6,04 0,4 470,44 79,8 7 9 80 4 Flå 5,48,45,07 7,8 48,46 675,74 88 04 5 Gol 6,08 5,5 8,4,97 7,07 50,5 4 6 5 6 Hemsedal 4,4 4,48 7,68 88,98 695,87 80,44 - - - 7 Al 9,55 8,8 0, 00, 856,45 085,05 0 0 7 8 Hol 4,5 7, 7,76 87,56 0,57 47,46 5 - - -
7 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. 0 4 j 5, 6 Hvete Rug Blandkorn i 7 Korn og belgsæd dyrket til modning: Bygg Havre Erter 8 Host- VA r- Host- Vår- Titsammen 9 0 Poteter Kålrabi Turnips på aker Nr. Mål à 0 ar 44 45 8 59 5 4 47 76 5 47 4 457 77 0 0 4 76 7 9 6 5 6 4 7 70 97 58 64 5 4 40 97 07 57 46 44 4 7 44 79 85 95 46 68 96 67 556 54 448 9 40 9 4 7 75 0 5 46 4 7 7 707 0 909 556 45 6 475, 789 06 4 84 748 694 5 646 5 6 90 477 8 5 67 766 540 7 4 9 845 400 7 9j 09 78 67 09», 64 7 656' 6 59 8 857 8 67 848 965 8 50 459 57 085 4 69 6 987 584 49 9 697 999 447 57 575 4 6 88 75' 7 86 76 6 5 56 5 76 8 54 9 9 9 57.5 40 4 4 09 0 054 7 7 94 85 906 48 8 06 70 6 66 0 5 99 7 9 576 95 5 407 75 4 59 7 50 4 04 48 850 8 594 977 065 848 65 6' 68' 5 5 85 96 565 74 9 999 04 944. 00 40 80, 580 5. 5 94 7 8, 668 89' 575 6 45 7 98 0 706J 0 00 88 0 89 0 8, 0 0 04 4 74 7 95 4 8 8 05 06 07 9 08 09 0, 7 9 77 09 7 845 5 94 995 8 4 970 5 90 6 4 46 4 8 4 4 479 45 6 68 5 666 5 0 5 045 40 409 7 9 89, 57 6 45 46 567 5' 988 44 7, 6 959 94 6 7 56 49 ' 8 97 9 99 95 96 97 05 799' 464 546 96 5 46 08 4 86 8099 04 40 9 6 6 4 4 980 50890 84' 878 6 808 068 597 6 64 48 05 480 949 494 467 6 0 78 6, 60 06 8 484 907 0 4 050 80 5, 4 0 87 776 764 4 8 9 89 4 7 84 9 57 5 595 64 45 66 406; 68 ' 89 70 45 40 7 59 86 4 74 5 59 4 870 90 9 875 45 4 4 0 564 678 4 5 7 74 9 74 5 6 5 9 5 0 4 5 6 7 8
Jordbruk 97. 8 Tabell (forts.). Arealet og dets 4 5 6 7 8 90 Nr. Landsdeler. Til I Andre Brakk. (tile- KAI gronnför vekster ; (aker rotter pa (havre, dyrketuten aker akaervikker P på avling. v.) aker 97) I alt åpen aker Til avl av hoifro Kunstig eng Tit Til hoislått beite S u MAI a 0 ar VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 99 9 94 95 96 97 Sondre Fron. Ringebu Oyer Ostre Gausdal Vestre Gausdal Fåberg 7 4 744 67 5 0 78 5 8 555 4 0 04 9 7 96 0i 7 056 7i 4 69 + 74 59 8 74 46 6 796 7 88 i 5 04 8 4 6 66 5 9 0 7 0 7 999 5 56 8 56 6 50 78 98 Biri 99 Snertingdal 00 Ostre Toten 8 0 Vestre Toten 4 0 Eina 0 Kolbu 04 Vardal, 7 4 96 66 895 78 8 97 5 8 5 5 7 6 97 69 7 478 55 0 97 760 54 0 98 4 8 78 8, 8 49 6 50 04 9 57 5 55 7 84 9 4 6 75 44 7 978 64 57 9 90 5 70 9 644 4 65 4 78 689-705 05 06 07 08 09 0 Jevnaker Lunner Gran Brandbu Fluberg Søndre' Land Nordre Land. Torpa 5 6, 04 76, 86, 7 85 9 8 89 9 88 0 76 470 0 40 48 7 6 77 5 9 94 8 65 768 5 68 589 7 49 6 676 6 0 0 7 76 8 5 4 65 0 5 64 5 8 004 5 840 0 576 6 57 4 0 6 955 0 880 4 0 7 4 4 5 8 8 4 895 4 5 6 7 8 Sor-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Ostre Slidre Vang 5 5 0 7 79 5 65 0 9 4 665 897 7 67 4 94 67 069 6 55 64 6 4 5 07 48 7 i 5 9* 6 00 589 47 5, 457 9' 706 5 995 64, 6 7 0 6 Opland fylke I64 5 79 4 7 6 566 88 5 47 97 88 9 Norderhov 0 Hole Tyristrand Adal 7 5 04 0 966 50 9 766 4 48 5 9 56 9 5 67 9 6 508 57 8 66 00 4 7 07 48 7 8 8 695 9 68 6 68 7 5 Nes 4 Fla 5 Gol 6 Hemsedal 7 Al 8 Hol 4 89 79 5 54 8 5 9 7 7 007 49 5 674 5 56 80 7 94 489 9 5 04 5 60 9 4 0 40 98 9 4 4 67 046 80 49 4 6 6
I J ordbruk 97. anvendelse m. v, i året 97. 4 5 6 7 I 8 ' 0 I 40 I 4 4 4 Natur lig eng på innmark Approksimative opgaver over utmarken: I alt aker og kunstige ng Herav areal tilshdd i 97 med h øi f re) Til Til høslått iibete II Samlet innmarkareal Benyttede utslåtter I hj emutmark Seterlokker Mål h 0 ar Andre utslåtter Havne- gang Produktiv sko gm ark Barskog Løvskog Pdyrket årene 908 Nr. 97 av tidligere utmark 5 576 98 5587-856 09 64 476 47 6 7 9 458, 6 095 46 9 8 0 5 0 0 56 8 877 8 4 898 594 4 060 7 89 6 9 7 087 6 07 408 0 887 84 64 78 7 9 40 76 49 7 94 5 59 80 9 67 60 7 849 49 69 0 6 87 6 767 5 88 69 95 0 94 044 0 76 076 9 79 8 998 5 88 69 0 694 69 90 4 55 908 5 65 4 707 44 87 65 850 65 8 04 4 9 5 7 97 7 7 94 8 494 7 6 88 69 555 69 9 906 64 0 05 85 98 9 60 75 8 645 688 9 96 9 80 77o680 4 940 9 979 4 g9 57 5 749 867 9 6 8 00 5 8 554 4 598 8 406 55 00 5 606 85 6 44 97 4 0 5 58 5 840 84 50 0 777 498 0 8 498 88 65 880 00 9 0 5 5 84 5 907 0 887 75 565 40 6 86 5 -- -- 950 4 700 486 67 6 670 40 0 96 0 76 4 88 49 00 040 484 89 0 5 04 69 00 470 6 6 79 0 7 -- 4 57 4 54 05 95 9 4 744 99 8 90 7 8 40 87 67 50 6 06 47 78 97 749 8 09 68 4 8 684 46 8 466 07 797 46 4 008 06 7 0 58 664 4 7 666 85 496 600 6 08 7 9 589 5 4 67 5 009 68 477 9 7 9 759 0 67 97 09 079 60 4 670 846 7 595 96 50 6 5 567 58 948 5 6 9 0 7 78 9 45 85 4 8 977 654 7 54 46 8 794 4 7 66 70 580 68 47 4 06 865 0 7 4 86 46 75 9 896 478 4 0 0 67 6 94 05 8 45 48 4 8 94 5 54 89 6 77 75 906 7 084 057 6 070 54 467 70 05 4 4 94 870 9 86 556 4 685 84 9 006 607 7 00 50 6 45 4 5 0 99 78 4 79 96 6 68 440 5 85 9 7 807 7 66 484 9 808 50 4 40 40 5 88 780 748 488 7 77 9 5 4 59 6 8 7 6 68 94 54 65 0 88 75 604 578 07 79 5 8 00 8 55940-4 580 0 48 45 75 85 7 055 75 84 6 6 8 77 506 55 8 67 8 45 5 66 406 65 547 60 56 44 80 80 56009' 5 964 57 9 740 408 00 65 4 008 0 97 5 8 008 74 96 685 48 0 9 09 789 408 40 9 757 6 8 8 0 68 67 70 54 0 55 79 07 746 4 5 5 58 6 786 69 07 758 9 7 49 85 549 69 4 7 609 4466 966 00 O7644 490 5 8 80 0 9 8 8 08 86 44 70 9 789 7 490 4 6 054 07 454 74 0 85 650 507 90 6 69 75 74 9 5 4 44 9 48 98 8 94 495 98 990 8 0 6 75 5 05 6 9 5 8 50 8 8 56 7464 90 4 8 67 8 450 58 7 4 48 89 674 58 57 58 590 698 0 0 46 54 0 8 8
! Jordbruk 97. 0 Nr. Landsdeler. Tabell (forts.). Arealet og dets 4 5 6 Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet Tilsammen Utslåtter Skog- Annen mark I mark I Frukttrær 7 8 Kjokkenhave Frukthave 9 Km (000 mål) Mål å 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 9 Sigdal 0,8 5,56, 465, 67, 869,4 6 9 709 0 Krødsherad 0,5,8 0, 47,59 69,65,77 7 6 466 Modum 55,49,5 0,0 45,47 68,5 47,56 70 855 5 46 Ovre Eiker 58,7,5 0,05 79,5 98,5 440,5 95I 86 9 906 Nedre Eiker 4,99,0 0,0. 84,7,7,44 70 48 8 489 4 Røyken 4,80,0 --- 70,58 5,4,54 40 575 7 979 5 Hurum 8,06,7-9,8 7,55 56,59 74 7 608 6 Lier 6,4, 0,04 6,9,67 0,9 59 69 65 90 7 Ovre Sandsvær.... 4,7, 0,6 98,5' 64,86 80,9 40 947 8 Ytre Sandsvær... 9,,4 0,,0 9, 74,96 44 6 4 97 9 Flesberg,58 8, 0,44 69,67 70,4 56,5 40 48 86 40 Rollag 7,5 5,7,50 6,75 46,79 44, 0 6 5 4 Nore 5,9 5,5,98 9, 4,4 78,4 8 40 477 4 Opdal.. 4,5 8,7, 96,94 765, 977,70 Buskerud fylke 48,8 0,4 5,4 5595,86, 770,5 97.95 98 8 508 88 96 4 Strømm 8, 0, 8, 6,54 5,40 4 87 44 Skoger,9 0,78 75,0 5,87 05,59 56 8 6 984 45 Sande 8,0 0,79 -,7,5 74,78 6 00 88 46 Hof 8,89,67 0,0 4,5,9 48,77 9 45 4 0 47 Botne 5,,6 0,0 49,46 7,57 8, 6 407 8 08 48 Vale 44,08 0,6 0,0 0,4, 85,97 77 8 0 4 49 Borre 5,80,90 0,0,9,4 6,4 6 644 8 50 Ramnes 4,96 0,64 0,04 8,7 9,57 5,9 6 65 4 470 5 Andebu 5,0 0,4 0,0,88 5,7 75,4 8 78 56 5 Stokke 45,,4 0,0 58,80,5 7,9 7 455 9 776 5 Sem 49,, 0,0 40,4 9,76 0,66 8 75 6 6 54 Nøtterøy 7,70 0,47 0,06 0,5 7, 56,07 40 847 0 5 55 Tjøme 6,74 0,70 0,0 8,00,0 8,76 58 40 9 56 56 Sandeherad 44,4,58 0,04 4,68 6,76 7,49 6 66 5 48 57 Tjølling... 5,47 0,5 0,0, 6,05 7,0 68,9 59 08 7 40 58 Fredriksvern 0, 0,07I -- --,50,69 677 59 Brunlanes.....,59,67 0,5 00,6,70 68,47 5 400, 7 750 60 - Hedrum 8,96 5,0 0,5 97,56 5,6 77, 95 95 6 50 6 Lardal 5,5 4, 0,07 0,80,78 7,8 77 845 - Vestfold fylke 548,0 7,96 i 0,77 74,06 95,7 46,8 9 8 7498 05 i 6 Drangedal 4,64 5,5,56 780,69 98,05 00,69 44I 7 4 55 6 Sannidal.... 6,4 0,6 0,5 4,78 8, 87,07 9 4 90 64 Skåtøy 6,44 0,76 0,07 5,0 47,09 07,9 49 64 0 4 65 Bamble 5,8 0,94 0,07,5,6 7,8 0 46 7 77 66 Eidanger.... 5,70,5 0,05 05,9 4,55 7,75 6 504 0 67 08 Siljan Gjerpen 7,00,6 7,49,06 0,0 0,5 0,8 5,4 7,6 7,89.,9 66,6 6 i 0 ; 60 97 8 88 79
anvendelse m. v. i året 97. Jordbruk 97. 0 4 j 5 6 7 8 9 0 Hvete Korn og belgsæd dyrket til modning: Rug Vår- Host- Vår- Bygg Havre Erter Host- Blandkorn Tilsammen Poteter Turnips Kålrabi På aker Nr. Mål A. 0 ar 0 479 7 9 400 69 9 6 6 6 767 58 c) -- 70 6 75 404 06 4 684 50 0 0 57 0 76 85 698 5 8 85 7 0 99 0 09 05 890 8 79 878 8 84 96 64 878 59 58 0 7 45 59 4 484 949 8 0 4 569 59 6 606 7 004 4 94 4 5 6 9 9 5 4 40 49 87 5 695 9 7 6 584 89 8 0 5 0 8 67 4 8 54 9 87 07 559 065 6 0 5 8 44 9 4 50 456 57 7 7 7 94 4 8 49 47 6 068 94 00 8 8 4 4 08 5 0 45 44 Ç 8 764-89 68 90 56 40 ; 55; 79 9 899 97 6 4 5 070 0 09 4 604 9 640 5 75 975 4 99, 57 8 7 999 9 0 000 4 46T 40 7 9 67 54 976 7 7 555 44 0 4 59 57 57 57 59 8 4 54 070 44 60 944 65 46 0 5 00 40 8 807 8 94 45 8 78 5 0 090 680 4 5 4 78 70 89 46 687 07 59 8' 97 8 5 774 759 79 6 47 8 98 556 8 54 6 65 8 0 09 05 56 5 48 8 95 466 946 850 8 97 9 ' 6 650 46 46 49 49 67 94 7 87 488 6 6 50 0 57 958 88 7 50 5 746 84 407 09 5 07 4 7 8 889 6 5 50 85 008 590 8 8 0 8 4 440 57 88 4 5 0 090 4 9 9 8 60 95 6 786 458 609 45 5 798 495 06 4 77 74 4 488 75 89 54 0 4 48 0 67 5 5 6 8 698 4 55 80 4 86 9 67 7 58 40 88 0 5 56 490, 85 60 49 4 59 5 5 7 705 670 6 0 57 - - --, 8 5 -- 58 7 746 5 465 69 4 0 5; 66 8 04 4 4 06 8 59 78 568 87 786; 548 6 46 46 6 0 05 7 68 9 60 5 (5 4 i 677 744 68 5 99 85 48 6 675 9 89 0 0 6.9 6 788 8 58 497 567 7 608 7 8 5 0 48 75 7' 959 84 86 5 7 69 86 48 6 6i 9._., 6 9 47 8 7 99 4 7 64 65 4 8 I 96 58 5-74 804 6 64 8 44 90 88 450 85 4 690 48 5 0 65 8 666 5 8 66 59 6 6 7 0 99 0 66 ' 56 4 6 69 9 4 6 7 67 68 70 46 00 5 06 54 65 8 59 5 9 49 68
Jordbruk 97. Tabell (forts.). Arealet og dets 4 5 6 7 8, 9 0 Nr. Landsdeler. Til Andre Brakk Gule- gronnfór vekster. (aker røtte r på (havre, dyrket uten pa aker vikker på avling aker m. v.) aker 97) I alt åpen aker Til avl av MITT) Kunstig eng Til heislått Til beite Sum Mål 5 0 ar 9 0 4 5 6 VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) Sigdal Krødsherad Modum Ovre Eiker Nedre Eiker Røyken Hurum Lier 5 48 4 7 5 9 6 7 88 9 7 6,,45 56 68 4 0 56 7 560 44; 5 070 5J 7 800.6 5 7 4 9 05 74 7 Ovre Sandsvær. 866 9 0 70 8 Ytre Sandsvær 9 4 7 9 7 560 9 0 499 89 9 Flesberg 94 04 8 0 4 8 40 Rollag 0 008 8 5 4 6 4 Nore 8 4 0 4 Opdal 57 74 844 4 5 85 404 7 5 0 49 9 4 0 7 86 84 08 45 6 808 98 555 9 497 96 5 8 05 44 9 8 87 55 8 6 9 0 8 98 6 70 8 797 76 70 6 95 40 448 40 5 9 44 6 89 08 9 68 40 8 0 468 5 65 4 05 858 Buskerud fylke 49 4 95 6 4 4 57 70 07 5 5 4 5 996 4 44 45 46 47 48 49 50 5 5 5 54 55 Strømm Skoger Sande Hof Botne Vale Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjørne. 4 7 6 7 9 9 0 9 57 5 9 6 0 7, 64 4d 9 7 8 97 85 0 9 7 7 6 70 99 99 77 6 74 09 7 7 5 8 55, 45 5 8 70 70 96 80 6 40 4 6 7 6 6 0 677 5 99 7 7 04 9 5 08 9 09 4 67 7 87 6 88 07 74 7 507 80 6 808 85 785 840 70 0 9 7 5 5 6 7 5 567 9 6 99 9 558 5 70 0 06 4 708 8 4 8 667 0 00 4 06 56j 5 8 40 6 79 0 6 04 45 664 09 7 4 48 0 44 50 5 805 56 55 506 6 054 985 0 6 70 0 9 0 0 5 90 4 69 56 57 58 59 60 6 Sandeherad Tjølling Fredriksvern Brunlanes. Hedrum Lardal.. 4 58 47 8 5 4; 6 0 6 6 4 7 7 06 5 0 0 797 ' 64 5 89 60 650 77 7 84 56 45 66 44 5 6 885 55 0 6 508 4 685 7 668 005 8 45 8 4 05 0 969 7 74 76 5 85 8 8 Vestfold fylke 49 407 07 774 76 08 8 0 45 99 8 680 6 99 6 Drangedal 6 Sannidal 64 Skåtøy 65 Bamble 66 Eidanger 67 Siljan 68 Gjerpen 0 0 8 4 89 7 68 4 679 4 60 4, 8 655 0 0 4 04 0 5 94 55 4 8 05 8 4 89 757 904 60 0 57, 5 4 59 0 4 07 40 0 806 8 0 486' 5 58H 0 580 4 0 60 0 4 554 56 4 7 5 0 96 8 0 748 69 5 0 88 078
anvendelse m. v. i året 97. Jordbruk 97. 4 5 6 7 8 9 I 40 4 4 4 Naturlig eng på innmark Approksimativ e opgaver over utmarken: I alt aker og kunstig eng Herav areal tilsdd i 97 med hoifro Til heislått Til beite Benyttede utslåtter I hj emmeutmark Seterlokker Mål a 0 ar Andre utslåtter Havnegang Produktiv skogmark. - Barskog Lovskog Samlet innmarkareal Opdyrket årene 908 97 av tidligere utmark Nr. 9 99 676 4 67 946 5 556 55 848 9 5 94 444 967 0 6 9 9 0 07 890 768 04 4 8 6 00 46 5 987 6 6 0 0 54 460 4 580 47 678 57 609 6 49 5 775 7 64 7 8 90 57 8 4 797 964 568 6 44 6-4 0 5 7 897 7 60 5 4 504 676 70 86 5 50 - - 45 77 656 7 054 6 4 89 89 907 5 08 -- - 69 60 0 46 50 4 7 99 609 05 0 8 47 - - - 755 9 4 0 479 60 5 58 708 5 9 86 60 05 0-6' 5 477 09 8 7 7 687 6. 4 540 0 54 664 6 747 6 48 46 664 96 08 040 97 7 8 74 4 80 60 7 5 5 8 586 0 474 0 69 77 8 49 696 7 547 77 8 4 75 46 6 699 6 07 7 599 67 9 7 7 8 4 8 894 988 66 050 87 58 00 48 8 5 46 0 4 449 07 0 768 75 048 76 4 44 57 7 97 5 896 9 40 4 4 4 67 7 6 540 405 789 09 7 44 704 8 604 58 5 5 4 47 9 6 08 88 6 4 707 576 449 8 949 5 40 8 00 49 86 5 084 455 5 405 6 8 7 755 506 5 04 8 074 - - - 04 6 6 998 68 4 055 84 646 8 - - - 6 76 66 80 8 86 47 44 6 98 584 60 85 7 769 - - - 59 4 757 8 967 466 45 8 60 95 57 8 0 68 9-0 5 7 05 5 9 06 4 46 4 684 67 7 5 844 - - 6 007 44 97 4 49 8 47 4 68 4 0 94 69 4 98 5 - - 4 77 7 60 48 89 48 5 00 78 800 04 6 94 7 - - 88 7 44 76 0 49 4 66 4 6 06 0 44 97 40 - - 988 7 7 8 980 58 50 5 09 54 4 89 5 54 7 -- 9 897 96 557 7 4 9 5 44 799 4 56 7 6 46 - - 6 45 48 0 49 5 48 6 5 89 99 7 50 590-5 4 697 6 8 4 08 47 5 6 7 9 55 9 7 85 59 -- - 5 05 9 56 970 54 6 76 65 488 07 6 97 8-6 8 7 596 408 44 55 4 67 4 06 776 80 46 50 4-0 6 4 96 9 760 790 56 5 0 88 58 87 5 447-8 60 746 0 5 57 84-7 44 55 - - - 50 - - 58 748 46 47 805 6-4 9 64 87 55 74 8 59 8 465 4 67 0 4 665 7-77 7 475 74 6 404 40 60 5 5 657 400 708 9 4 4 6 40 5 770 96 4 4 56 49 6 58 99 5 700 0 66 7 566 47 547 6 96 8 809 9 60 54 440 5 590 4 80 80 4 679 475 9 44 09 8 55 40 97 75 586 8 06 5 6 6 56 468 58 6 770 5 4 70 8 6 646 5 9 5 6 6 08 58 695 60 6 78 4-6 4 58 48 67 4 659 6 64 5 00 747 848 SS 5 99 9 4 6 6 4 5 9 65 5 9 99 96 9 6 644 45 5 0 4 90 64 5 567 69 66 7 4 585 688 7 9 484 --- - 8 6 07 459 76 6 67 5 98 504 7 9 587 0 06 4 8 470 47 0 5 07 09 68
Jordbruk 97. 4 Tabell (forts.). Arealet og dets 4 5 6 7 8 9 Hele landarealet Nr. Laiidsdeler. Dyrket jord Naturlig eng Annen mark Utstater Skogmark Tilsammen Kjokkenhave Frukthave Frukttrær Km (000 mål)i Mål A. 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 0, 69 Solum 44,57 7,55,85 8,07 9,7 84 70 Holla 0,60,6 0,0 75,5 0,5 8,6 9 7 Lunde 9,,4 0, 48,5 7,86 4,70 8 7 Bø 5,4 4,7 0,57 75,4 74,00 79,78 8 7 Sauherad 4,7 4,0 0,8 05,55 77,5,9 55 74 Heddal 6,4,8,9 99,6 64,77 86,0 5 770 5 04 50 7 8 86 4 555 08 4 609 46 5 844 90 865 75 Tinn 4,4 76 Gransherad,69 77 Hovin,5 78 Hjartdal 7,9 79 Seljord 8,9 80 Kviteseid. 9,64 8 Nissedal.. 4,8 8 Fyresdal. 5,79 8 Mo....,59 84 Lårdal....,09 85 Vinje,8 86 Rauland,5 6,58 4,0,5,49 5, 0,70,74 4,66 4,5 6,7 7,6 4,85 4,8,7,08,6 7,6,4 4,04,7 7,4,4 6,00 4,6 9,96 48,9 79,45 0,87 98,9 64, 9,85 407,9 9,0 97,58 85,6 76,96 8,4,0 96,9 60,95 00, 8,06 489,50 686,77 50,0 60,7 95,96 65,4 645,9 88,8 8,98 854,85 60, 65,9 79,94 08, 664, 69,5 55,67 70,74 6 9 5 6 4 7 7 9 8 99 45 44 859 59 68 5 44 44 7 5 4 944 898 7 84 57 879 4 794 67 Telemark fylke I 9,4 5,86 56,7 5 85,97 7 856,90 4 8,89 884 6 540 6 669,4 87 Gjerstad 6,0 8,08,50 64,6 0,9 9 58 876 88 Vegårshei 4,8,4,55 65,7 46,84,4 4 5 40 89 Sondeled 8,7 0,74 0,8 05,67 65,8 80,4 4 78 7 76 90 Dyvåg, 0,06 0,0,05,5 46,97 55 5 566 9 Flosta,4 0,49 0,8 0,6,6 4 76 445 9 Holt 0,6,4 0,6 7,69 5,94 75,49 56 4 7 066 9 Amli,98,0 7,79 7,7 89,6 49,86 5 6 889 94 Gjøvdal,5 0,6,5 6,4 97,76 7,86 5 5 95 Tovdal, 0,49,47 85,40 70,6 59,8 48 95 96 Mykland,85 0,,5,87 4,96 80,4 7 8 78 97 Herefoss,56 0,8,78 8,6 6,44 49, 5 4 46 98 Froland 6,8,8,97 7,7 47,8 75,5 0 00 99 His,4 0,0 4,05,44 8,74 7 8 00 Øyestad,00,4 0,48 66,89 9,66 00,7 9 00 6 956 0 Østre Moland 7,80 0,4 0,06 60,67,54 8, 9 96 865 0 Tromøy 4, 0, 4,,4 9,90 48 74 76 0 Fjære,6 0,67 0,0 7,47 5, 56, 6 9 9 68 04 Landvik 9,4,78,69 9,48 5,49 67,68 8 64 4 909 05 Eide,8 0,0 0,0 6,9,5,58 67 756 06 Vestre Moland 4,87,06 0,7 65,7, 9,68 5 64 4 55 07 Høvåg 4,80 0,9 0,08 5,80,4 78, 8 75 5 95 08 Birkenes 6,00,58 4,06 97,57 7,97 7,8 9 94 66 Fra juli 99: Ostre Moland herred.... 6,59 Stokken I, 0,0 0,04 0,06 55,07 5,60,54 74 6 ' 70
5 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. 0 4 5 6 7 8 9 0 Hvete Korn og belgsæd dyrket til modning: Rug Host- Vår- Host- Vår- Bygg Havre Bland-. korn Tilsammen Poteter Turnips Kålrabi på aker Nr. Mål á 0 ar 8 58 77 50 094 55 5 769 95 77 5 69 4 05 08 69 56 44 89 4.558 0 94 70 59 6 4 48 07 49 7 76 97 6 5 7. 490 5 5 65 65 0 8 5 654 57 04 0 7 0 47 46 7 77 887 74 44 5 75 60. 59 6 7 8 540 4 7 889 8 68 4 74-9 - 04 50. 0-05 549 5 5 75-6 - 7 464-60 65 76-7 - - 7 54 44 79 6-77 99 7 5 785 8 4 8 49 4 78 55 89. 46 8 9 504 85 5 79-58 64 8 6 5 695 00 9 0 80 9-0 584 46 4 784 54 9 8 0 00 8 4 4 67 494 86 8 0 - - 809 8 87 450 9-8 - 8 - - 7 8 780 70 9 84-67 - 74 487 4-85 - - 69 69 0-86 45 7 000 959 8 47 7 704 48 450 6 8 9 8 55 98 7 45 5 50 4 7 6 95 884 4 5 87 04 7 84 99 5-74 50 9 4 88 9 5 7 7 84 475 8 8 9 956 0 0 89 4 7 6 7 4 7 - - 5 79 5 8 90 6 7 67 0 7 9 7 406 76 65 90 8 5 8 600 5 4 9-57 9 7 64 0-569 554 5 9-5 - 96 06 -- - 8 7 94 - -- 4 08 0-8 54-95 - 6 6 - - 98. 96-8 - 4 8 9 46 48 4 97 0 6 6 40 67 4-45 67 5 98 40 7 4 5 9-5 70 6 0 99 5 706 76 6 4 05 4 976 7 8 4 00 7 46 5 6 74 0 7 767 6 0 74 50 67 0 - - 50 575 6 0 49 75 56 5 4 0 7 56 48 4 0 4 640 74 76 004 8 95 957 09 04 5 9 8 7 8 76-5 55 0 05 6 7 09 440-90 45 8 4 06 9 00 4 08 6 46-885 4 8 5 07 5 69 0 9 596 89 598 0 7 08 4 6 0 9 6 5 9 4 9 69 04 0 75 546 8 5 5, 5
Jordbruk 97. 6 Nr. Landsdeler. Tabell 'I (forts.). Arealet og dets I 4 5 6I 7 8 9 0 Kål på aker Gulerotter på aker Til grønnfor (havre, vikker m. v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Mål å 0 ar Til avl av WIT) Kunstig eng Til hoislått Til beite Sum VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 69 70 7 7 7 74 Solum. Holla. Lunde Bø Sauherad Heddal 5 4 4 9 6 0 8 08 85 7 876 9 6 54 6 07 57 5 4 768 64 66 7 88 98 0 7 5 8 7 4 90 8 8 74 67 8 7 44 6 507 9 95 69 465 45 4 6 58 65 7 4 4 5 958 648 6 70 0 075 5 7 75 76 77 78 79 80 8 8 8 84 85 86 Tinn Gransherad. Hovin Hjartdal Seijord.. Kviteseid Nissedal Fyresdal Mo Lardal Vinje Rauland i 6 95 906 9 97 0 560 47 4 850 78 76 50 7 7 98 78 4 47 4 8 80 5 59 98 6 77 40 7 7 946 6 99 9 97 685 708 89 0 90 9 4 8 90 4 94 0 5 06 77 5 70 9 6 40 6 4 9 9 5 4 8 87 4 6 85 858 085 085 99 400 Telemark fylke 47 99 77 95 89 54 58 90 86 4 00 96 456 87 Gjerstad 88 Vegårshei 89 Søndeled 90 Dyv5g 9 Flosta 9 Holt.. 9 Amli 94 Gjøvdal 95 Tovdal. 96 Mykland 97 Herefoss 98 Froland 99 His 00 Øyestad 0 Østre Moland 0 Tromøy 0 Fjære 04 Landvik 05 Eide 06 Vestre Moland 07 Høvåg 08 Birkenes 4 5 6 5 5 -il 6 5 9 9 5 6 4 8 8 70 54 5 549 9 5 6 6 99 0 85 85 45 4 0 5 6 64 5 707 5 6 56 57 57 9 749 4 754 9 4 85 68 7 5 7 05 9 6 84 9 705 74 407 087 9 097 4 6 58 778 5 806 9 9 46 64 66 7 0 48 09 8 7 0 6 875 4 70 0 4 90 0 7 9 78 9 758 6 0 60 5 8 4 8 405 6 4 05 6 5 7 65 5 7 5 0 6 8 76 8 74 40 5 80 44 8 04 8 59 7 4 7 4 06 5 74 6 5 90 6 789 5 90 8 944 0 5 4 9 97 9 45 7 7 064 0 9 7 850 8 4 00 9 4 00 Fra juli 99 : Ostre Moland herred... Stokken 49 8 4 489 9 4 78 59 6 4 580 79
7 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. 4 5 6 7 8 9 I 40 4 4 4 Naturlig eng på innmark Approksimative opgaver over utmarken: I alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med hoifro Til hoislått Til beite Benyttede utslåtter I hj em- me- utmark Seterlokker Mål h 0 ar Andre utslåtter Havnegang produktiv skogmark Barskog Lovskog Samlet innmarkareal Pdyrket i årene 908 t rd i7 g ear ev utmark Nr. 6 598 58 477 7 9 448 59 0 50 8 78 9 7 4 88 4 69 9 984 457 66 467 67 68 8-5 477 7 5 006 8 70 9 00 07 5 6 6 58 48 7 9 074 8 56 9 589 4 7 4 8 805 677 055 9 54 5 9 6 68 59 894 5 44 666 7 4 7 55 864 8 50 7 07 405 87 04 8 59 88 7 6 0 4 076 756 9 9 5 80 680 8 84 447 5 7 8 74 4 0 95 5 65 9 0 887 7 867 780 6 6 65 65 6 09 55 75 65 0 66 488 6 79 668 08 97 4 0 5 4 60 79 76 46 6 40 89 4 99 5 57 6 5 985 7 074 6 75 0 77 7 79 08 9 686 80 9 8 646 00 9 59 0 00 480 0 90 7 78 8 67 48 85 8 888 58 4 464 58 0 57 4 658 55 7 0 79 9 59 48 9 4 8 0 055 5 880 009 7 56 5 55 570 44 80 4 668 8 55 8 7 404 60 47 964 76 8 4 9 48 7 8 5 647 4 446 0 0 0 799 97 96 54 567 80 444 7 475 67 8 54 6 97 8 7 778 59 064 680 07 0 8 0 8 05 94 5 554 70 9 09 786 75 450 9 59 89 687 7 894 9 84 807 9 7 90 0 48 9 706 8 46 94 8 507 46 754 69 85 46 6 4 86 0 6 9 807 554 796 55 496 6 944 50 0 5 86 85 997 8 8 00 067 5 786 40 850 4 44 79 9 496 676 0 5 4 756 48 5 5 84 I I I 7 89 5 6 6 0 9 70 59 566 85 05 445 0 855 7 87 4 4 7 9 5 70 7 65 7 85 4 764 950 7 88 7 950 90 604 8 8 69 9-88 8 70 8 96 707 9 89 5 6 56 9 7-5 40 8 60 690 6 90 045 7 487 7 59 - - - 90 0 75 457 5 9 0 057 60 0 8 95 45-6 8 5 0 5 5 69 4 9 898 57 90 84 5 00 7 48 6 00 66 644 0 08 5 65 84 9 504 9 576 8 8 66 06 794 9 4 9 7 94 64 485 7 656 88 67 4 7 5 80 647 4 755 6 95 89 6 88 048 468-050 4 970 0 89 055 5 96 55 78 805 5 67-09 0 405 75 85 5 809 8 97 6 065 405 795 7 7 897 068 06 699 8 557 89 07 7 96 84 98 49 5 7 6 6 - - 86 797 57-99 665 598 89 5 808-5 757 55 5 764 47 00 7 578 484 0 7 8 9-7 9 889 5 400 9 7 90 0 904 0 99 4 6 - - - 4 464 555 65 8 0 69 47 56 46 84 6-08 5 457 0 8 0 9 04 0 7 58 0 84 49 0 59 6 407 5 46 4 0 05 04 7 00 7 5 00 9 - - 895 47 509 05 4 657 47 979 79 5 75 76-98 6 45 85 9 56 8 06 4 608 4 84 4 895 5-0 8 696 9 89 5 65 07 5 880 9 56 4 7 455 08 75 0 46 7 70 4 00 54 08 I I 6 9 4 9 6 6 589 8 7 9 59 46 7 8 94 7 86 5 6 4 60 5 7 8 7
Jordbruk 97. Nr. Landsdeler. 8 Tabell (forts.). Arealet og dets 4 5 6 Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet Annen mark Frukttreer Utslåtter Skogmark Tilsammen 789 Kjokhave Frukthave Km (000 mål) Mål ' 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 09 Vegusdal...,08 0,78 5,8 80,9 6,67 06,0 7 5 570 0 Evje,4,5,06 97,9 58,97 6,7 7 699 Iveland,50,76 6,98 5,96 56,59 0,79 46 940 Hornnes,54,4 6,57 4,70 40,6 76, 0 5 75 Bygland 5,6,86 7,5 90,48 96,59,8 5 8 98 4 Valle,4 5,5 9,5 78,6 65,64 7,0 68 5 Hylestad,47,7 5,6 65,9 44,86 509,4-5 8 6 Bykle 0,7 0,54 6,49 5,0 06,0 465,8 - - Aust-Agder fylke 40,78 4,74 9,85 65,76 4 859,49 8 754,6 6 408 88 44 7 Tveit 6,86 0,5 0,09 6,67 5,8 05,98 9 44 6 549 8 Oddernes 7,85 0,4 0,6 67, 5,57 9,5 89 49 60 9. Randesund 4, 0,44 0,0 7, 9,8 4,07 6 69 0 Vennesla,8 0,74 0,85 7,4 6,9 0,66 4 68 74 Øvrebø,96 0,58,8 64,0 4,7,7 0 9 76 Hægeland.....,9 0,94,56,77 74,07 94,7 0 9 48 Søgne 8,0,8 0,6 9,64 45 0 0 788 4 Greipstad..... 4,7 0,69 45,5 9,54 0,56 75,78. 44 576 5 Halse og Harkmark. 9,75 0,48 0,0 7,78 64,6,6 49 90 9 6 Holum 7,,0 0,49 6, 6,54 07,76 08 90 7 Øyslebø 4,6,5,4 70,48 70,80 49,59 0 59 44 8 Laudal.....,7,5,9 5,8 4,9 94, 9 4 865 9 Finsland.....,84,0,86 48,6 56,0,5 5 45 76 0 Bjelland.... 4,48,9,8 00, 49,44 58,7 6 79 Grindheim,,65 0,99,6 7,5 4,0,45 4 4 86 Åseral 4,,4 7,07 0,06 59,09 8,77 4 964 Vigmostad 4,07,,40 9,0,57 79,56 6 0 6 4 Konsmo 4,00,75, 55,7 44,05 06,65 5 4 486 5 Sør-Audnedal 0,0,4,0 59,4 89,66 64,4 4 5 8 094 6 Spangereid,89,44 0,5,6 56,88 6,5 6 6 544 7 Lista,4 4,08 0,04 9,65 9,85 9,05 9 4 45 8 Herad,5,84 0,6,70 76,80 8, 0 7 9 Spind,87,9 0,,56 0,78 7,5 4 75 90 40 Lyngdal 0,49 4,45,98 6,98 69,, 0 0 664 4 Austad,9 0,86 0,05 0,58 8. 4,90 4 5 945 4 '<vas,58,5,55 5,47 7,5 0,46 7 46 4 Hægebostad 4,0,7,60 8,9, 57,9 4 7 774 44 Eiken 4,4,7,8 69,60 97,5 76,44 40 00 45 Fjotland,4,58 6, 88,89 468,47 568,40 0 48 46 Liknes 0,87,7 6,4 40,96 7,66 89,09 9 96 9 47 Feda,99,68 0,74,7 45,9 6,07 9 646 48 Bakke,80,59 5,47 55,86 5,60 8, 69 8 49 Gyland,87,9 6,5 70, 8,60 6,0 5 677 50 Tonstad,4 0,90 4,48 4,09 86,6 6,97 56 69 5 Øvre Sirdal,95 0,99 5,4 69,7 90,09 988,08-5 5 Hidra,06,08 0,49,4 80, 87,0 49 744 5 Nes,79,6,69 4,44 8,5, 5 84 7 587 Vest-Agder fylke 84,74 55,5 80, 990,7 4 55,70 6 864,90 5 959 49 I
9 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. 0 4 5 6 7 8 9 0 Korn og belgsæd dyrket til modning Hvete Rug Kålrabi Bland- Til- Bygg Havre Erter Host- Vår- Host- Vår- korn sammen Poteter Turnips på Nr. aker Mål h 0 ar 4 6 9 9 4 6 485 8 09 59 7 47 49 9 7 0 9 4 5 74 54 47 9 0 4. 45 60 5 58 5 96 04 9 7 7 56 9 58 9 466 70 4 4 8 509 47 589 8 5 5 4 4 75 6 80 5 4 746 79 6 8 0 676 78 4 4 699 4 640 9 8 8 5 4 06 76 477 75 5 7 4 48 4 7 49 67 8 86 67 55 8 5 0 5 8 7 5 665 75 5 9 7 6 6 40 99 55 95 4 0 5 5 8 48 80 0 9 440 0 8 488 70 5 876 7 9 604 6 6 4 4 58 4 8 704 5 46 40 9 4 7 0 0 5 65 8 6 770 6 0 5 0 4 6 87 75 409 8 6 04 6 8 70 6 -- --- 8 96-5 7 6 5 4 9 6 44 76 5 8 0 8 -- 75 56 6 576 96 9 6 9 7 9 --- 55 5 6 0 4 4. 0 47 57 467 5 96 58 4 84 0 6 4 60 7 9 4 6 --- 75 7 8 7 7 59 65 0 4 44 76 6 9 5 766 699 6 5 4 8 8 4 5 4 499 6 6 5 47 0 65 4 75 5 77 84 59 4 7 6 6 4 49 -- 5 8 50 8 6 4 49 85 06 -- 9 5 74 7 7 7 6 6 886 5 40 9 84 0 6 456 8 4 4 6 5 475 5 549 90 4 4 4 9 45 99 58 45 4 7 0 9 40 7 75 67 -- 44 0 9 649 7 _ 807 6 45 0 9 56 7 787 5 95 7 4 46. 59 67 4 47 8 4 6 660 4 74 46 48 7 4 9 9 79 4 77 4 49 5 7 50 546 77 50 4 04 6 5 9 5 8 0 44 56 5 0 6 84 4 40 446 5 8 4 94 ' 98 05 5 574 48 6 4 678 5 76 86 6
Jordbruk 97. Nr. Landsdeler. 40 Tabell i (forts). Arealet og dets 4 5 6 7 8 9 0 Kål på aker Gulerotter på aker Til grønnf 6 r (havre, vikker m. v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Mål A 0 ar Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoi slått Til bei te Sum VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 09 Veguscial...... i 780 48 4 5 0 Evje 49 600 576 599 Iveland -- 4 799 69 0 69 Hornnes 6 6 98 5 57 56 Bygland 6 70 4 7 9 5 476 8 499 4 Valle 9 0 666 706 0 78 5 Hylestad 9 -- 74 7 76 6 Bykle 4 06 45 45 Aust-Agder fylke 7 8 6 0 9 4 0 48 9 895 069 95 445 7 Tveit..... 9 8 9 7 9 5 4 45 4 8 8 Oddernes 47 4 97 45 447 9 4 856 88 4 96 9 Randesund..... 7 -- 9 076 87 44 88 0 Vennesla 6 5 9 7 850 -- 85 9 844 Øvrebø..... 7 -- 078 8 85 Hægeland 6 6 5 69 5 64 44 Sogne..... 8 4 7 66 5 475 99 5 587 4 Greipstad 4 0 69 00 9 04 5 Halse og Harkmark. 4 5 57 6 898 8 6 99 6 Holum.... 8 68 5 5 47 8 5 80 7 Øyslebø 6 50 0 8 Laudal 5 6 -- 696 0 706 9 Finsland -- 8 806 975 979 0 Bjelland 7 7 87 6 6 Grindheim..... 7 -- 69 90 5 97 Åseral.... 76 905 908 Vigmostad..... 4 4 964 056 9 087 4 Konsmo 860 089 9 5 Sør-Audnedal... 8 8 50 7 78 7 7 6 6 Spangereid -- 86 95 4 957 7 Lista 4 5 7 78 8 469 508 985 8 Herad..... 65 867 867 9 Spind 4 697 074 8 09 40 Lyngdal. 5 08 5 7 07 7 64 4 Austad........ -- -- -- 74 474 0 495 4 Kvås 8 749 796 5 8 4 Hægebostad.... 4 8 840 048 86 4 44 Eiken 8 00 6 6 45 Fjotland 49 7 9 05 74 5 46 Liknes..... 4 58 67 5 7 445 5 7 60 47 Feda 607 4 7 6 57 48 Bakke 66 557 0 567 49 Gyland..... 8 696 70 50 Tonstad -- 89 455 455 5 Øvre Sirdal.... 66 7 647 6 8 0 5 Hiclra.... 50 48 0 49 5 Nes 86. 76 76 Vest-Agder fylke 86 7 578 69 6 5 6 80 7 058 807 9 045
4 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. 4 5 6 7 8 9 I 40 I 4 4 4 Naturlig eng på' innmark Approksimati ve opgaver over utmarken : alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med høifrø Til høislått Til beite Benyttede utslåtter I hjemmeutmark Seterlokker Mål A 0 ar Andre utslåtter Havnegang Produktiv skogmark Barskog Løvskog Samlet innmarkareal Opdyrket årene 908 97 av tidligere utmark Nr. 0 94 708 76 87 04 5 4 6 6 40 56 66 75 7 09 99 5 4 9 4 704 674 4 44 75 78 90 5 0 48 5 759-5 97 59 0 6 8 7 55 7 6 4 4 5 48 85 00 5 4 67 00 44 5 8 0 96 69 8 007 9 5 40 08 544 9 9 9 8 50 5 75 0 45 56 565 9 70 84 76 4 960 87 8 5 649 98 8 485 47 67 67 8 0 975 5 4 458 9 95 6 85 9 467 4 965 78 5 54 757 5 7 5 58 5 74 79 5 5 959 4 06 88 5 6 764 7 6 6 748 5 94 489 7 469 4 06 690 76 58 978 9 889 505 87 99 6 574 566 445 8 7 0 60 5 8 07 8 8 4 59 0 7 7 40 80 85 55 7 650 6-9 0 69 68 607 78 8 957 68 69 7 4 98-6 5 476 5 44 884 75 9 694 48 574 6 49 5-77 690 4 70 8 967 6 C 9 5 546 4 49 78-077 4 65 44 65 0 040 07 905 65 668 75 848 98 5 549 55 897 80 95 85 75 7 95 74 6 46 9 5 40-47 7 904 49 554 44 08 408 4 67 49 675 7 5 6 5-4 7 495 8 60 7 5 4 9 508 5 8 0 9 99 55-4 8 49 5 867 90 75 5 6 998 506 00 99 8 97 0 65 7 67 40 60 647 7 C 4 8 69 48 5 799 77-699 4 505 54 60 5 850 7 9 06 9 5 48 777-609 489 4 5 7 8 8 785 4 890 08 4 88 75 50 07 4 45 44 77 4 5 0 9 4 440 6 994 96 5 70 95 0 4 40 908 86 905 40 0C 69 0 9 77 4 609 57-007 40 077 6 05 0 8 9 4 084 6 46 8 5 5 95 6 5 95 55 58 58 57 5 80 58 4 05 48 99 5 6 75 007-9 7 40 8 78 0 45 80 97 9 668 79 5 78 576 9 50 0 68 4 804 9 6 4 9 766 67 09 79 708-496 90 8 74 0 97 7 80 4 00 4 6 49 680 46 4( 6 85 58 494 5 40 4-8 48 40 050 6 599 5 50 8 8 50-0 4 57 75 65 9 789 57 6 9 98 6-4 9 675 44 54 6Ç 0 7 4 4 00 45 4 87 6 47 604 9 0 680 5 95 5 4C 7 4 80 54 4 0 4-4 6 708 8 57 90 4 560 9 8 4 074 006 5 56 79 7 6 7 859 074 974 9 08 90 5 46 940 48 608 60 79 695 5 597 4 4 4 64 74 90 8 5 65 76 5 4 479 4 65 47 76 88 8 44 7 64 5 69 4 897 5 5 84 6 54 48 906 9 986 8 4 0 768 40 9 45 94 555 45 66 84 80 8 4 84 474( 964 44 56 644 88 49 8 74 6 409 6 86 554 7 6 497 90 5 0 46 059 998 8 90 0 67 5 47 4 89 0 87 4 4 00 855 50 605 9 997 46 595 5 4Ç 84 9 867 8 57 65 4 9 554 9 46 60 78 5( 948 5 96 5 97 57 9 759 0 00 8 48 58 5 5 995 045 9 079 67-6 7 96 4 0 55 589 8 40 4 85 6 7 468 7 70 5 5 7 04 4 5 8 08 8 99 50 557 4 976 6 74 6 457 4 95 48 79 9 79 68 699 7 007 5 57
Jordbruk 97. Nr. Landsdeler. 4 Tabell (forts.). Arealet og dets 4 5 6 789 Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet. Annen mark Frukttrær Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjokken - have Frukthave Km (000 mål) Mål å 0 ar Antall 54 55 56 57 58 59 60 6 6 6 64 65 66 67 68 69 70 7 7 7 74 75 76 77 78 79 80 8 8 8 84 85 86 87 88 89 90 9 9 9 94 95 VIII.. Bygdene herredsvis. (Forts.) Sokndal 4,79 5,0 5, 0,78 7,9 74,09 9 4 68 Lund....... 4,0,8 5,64 5,6 0,55 67,76 5 80 5 69 Heskes.tad, 4,86,4 5,0 7,49 89, 4 4 04 Helleland 4,0,94,85 4,94 8,5 4,08 5 065 Bjerkreim 9,87 4,40 8,68 74,0 54,54 68,59 58 908 Eigersund 8,6,84,87 4,8 77,76 94,9 6 79 44 Ogna 5,86,7,87 0,9 9,95 0,79 9 545 Nærbø,97 6,5 0,4,5 5,6 58,0 4 895 Varhaug,00 '0,4 0,88 0,54 6,60 85,44 7 897 Klepp,5,6 0,,0 64,08 0,45 9 48 7 Time 9,0,76,86 4,60.,55 7,97 9 98 60 Gjestal 5,6,0 7,7 5,9 8,69 0,7 6 50 680 Høyland 7,40 4,97,55 6,99 0,77 5,68 56 8 8 40 Håland 9,,7 0,7,4 44,96 78,75 7 5 855 Hetland,8,7 0, 4,9 70,06 09,9 90 95 4 96 Vikedal 7,45 7,60 0,06 5,5,07 8,7 7 79 68 Nerstrand 4,05,0 0,0,04 89,48 9,6 7 5 97 Sjernarøy,8,,8 0,0 8,4 4,5 7,7 4 4 46 Hjelmeland 4,95,7 0,67 9,4 477,7 55,0-5 9 44 Fister,0,05 0,0,67,64 40,57 9 779 Årdal,6, 0,0 6,6 4,69 465,04 06 4 55 Jelsa,,4 0,05 6,74 8,76,7 90 796 Erfjord,0,7 0,47,67 0,04 7,65-5 4 Sand,55,84 0,70 50,8 55,48,9 8 88 65 Sauda,88,46 4,08,86 46,49 50,77 54 5 Suldal,90,6 8,74 00,0 05,0 50,48 57 440 Høle,0,07 0, 6,5 8,68 0,6 0 889 Forsand 5,59,4,7 7,87 06,40 07,8 9 7 484 Strand 6,,7 0,05 0,5 5,0 8,07 4 08 56 Finnøy 6,9,80 0,0 6,4-6,94 4,0 6 0 6 004 Rennesøy 6,56,48 0,0 0,4,5 40,65 4 4 74 Mosterøy 5,4 0,6-0,,77 7,9 6 79 707 Skudenes 6,0,98 0,0 0,47 56,00 66,49 4 8 694 Åkra 4,9,9 0,04-5,46,6 4 0 0 Kopervik,5, 0,0 0,5,75 8,0 6 47 7 Avaldsnes 0,60 4,94 0,04 0,40 99,00 4,98 40 7 580 Tysvær 5, 4,4 0,07, 5,7 6,9 5 65 4 Bokn,,06 0,0 0,07 4,56 45,0 6 450 Skjold 6,60 8,6 0,06 0,7 8,96 6,95 4 6 76 Vats,8 5,0 0, 6,6 88,9 4,7 69 498 Torvastad 7,59,98 0,04,49 9,80 0,90 7 46 05 Skåre 8,54,84 0,04,47 55,04 66,9 67 506 Rogaland fylke 4,4 4,47 60,85 756,95 750,86 865,55 464 88 9 488
anvendelse m. v. i året 97. 4 Jordbruk 97. 0 I 4 5 6. 7 8 9 0 Korn og belgsæd dyrket til modning: Hvete Rug Kålrabi Poteter Turnips på Bland- Til- Bygg Havre Erter aker Host- Vår- Host- Vår- korn sammen Nr. Mål h. 0 ar 9 7 68 9 795 900 680 7 8 4 4 84 890 47 6 4 8 9 957 7 7. 6 060 08 5 6 5 6 75 546 677 600 8 7 6 48 704 80 684 9 4 89 4 0 6 0 69 40 6 6 7 84 57 665 457 77 4 660 0 444 5 4 9 5 69 068 5 8 64 7 0 --- 7 44 4 05 9 605 7 4 94 6 76 6 4 68 5 690 4 06 4 0 5 7 5 465 496 8 89 989 40 9 4 5 07 6 007 7 06 58 6 8 40. 06 945 58 5 4 45 6 5 9 5 47 0 08 4 60 46 0 94 6 48 4 06 7 4 877 08 74 57 75 075 6 64 55 4 6 84 709 857 5 40 0 40 4 407 9 _ 59 7 0 4 8 06 8 4 8 5 4 9 50 7 486 08 4 9 8 57 780 00 7 5 6 7 5 70 50 6 09 5 9 6 0 87 07 44 8 9 5 9 405 55 6 6 4 56 557 4 4 5 955 0 97 44 6 8 9 4 57 64 60 5 40 58 7 6 85 489 9 4 4 58 4 9 64 9 0 9 6 08 984 40 74 49 6 8 -- 58 57 7 4 6 6 59 999 -- 44 509 6 0 6 605 7 796 85 6 4 4 8 657 898 509 6 50 56 588 45 8 7 0 5 99 89 974 8 55 8 7 4 79 4 6 8 4 59 -- 69 5 45 407 75 8 7 4 9 78 6 8 9 9 7 7 8 7 58 499 74 67 0 7 85 984 4 09 498 9 65 00 550 44 8 60 7 405 69 86 006 7 75 5 00 450 54 55 56 57 58 59 60 6 6 6 64 65 66 67 68 69 70 7 7 7 74 75 76 77 78 79 80 8 8 8 84 85 86 87 88 89 90 9 9 9 94 95
Jordbruk 97. 44 Nr. Landsdeler. Tabell 'I (forts.). Arealet og dets 4 5 6 7 8 9 0 Kål Ph aker Gulerotter på aker Til grønnf6r (havre, vikker m. v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97.) I alt åpen aker Mål å 0 ar Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislått Til beite Sum VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 54 Sokndal 0 6 0 5 08 55 Lund. 5 80 49 4 46 56 Heskestad 6 0 5 9 9 57 Helleland 9 459 670 4 684 58 Bjerkreim..... 47 460 7 0 46 7 5 59 Eigersund 4 6 549 4 5 985 8 5 997 60 Ogna 4 6 7 5 07 66 6 Nærbø 7 0 7 0 7 6 6 6 889 9 7 0 6 Varhaug 75 8 4 04 6 47 75 6 649 6 Klepp 4 46 47 5 65 4 84 9 6 807 64 Time 9 74 7 7 78-8 0 67 6 58 65 Gjestal 86 5 779 6 756 5 797 66 Høyland 0 8 78 65 860 58 55 65 4 44 67 Håland 7 4 58 9 75 7 4 0 05 5 88 68 Hetland 79 6 64 7 8 895 0 9 50 47 6 69 Vikedal 7 976 8 5 7 50 5 85 70 Nerstrand 4 8 4 60 58 8 60 7 Sjernarøy 80 8 85 846 7 Hjelmeland.... 4 608 4 6 7 Fister 5 708 88 40 74 Ardal..... 09 89 90 75 Jelsa 0 -- 944 65 4 7 76 Erfjord - 7-4 458 708 7 77 Sand...... 4 0 59 847 7 864 78 Sauda 4 7 98 79 68 907 79 Suldal 7 66 057 8 077 80 Hole 905 985 0 05 8 Forsand 4 8 4 0 7 4 085 8 Strand --- 5 9 04 4 65 9 4 04 8 Finnøy 9 08 4 98 45 4 64 84 Rennesøy 9 4 8 8 4 99 85 Mosterøy 5 95 6 44 9 89 86 Skudenes 7 0 677 6 4 80 00 87 Åkra 4 9 48 66 9 77 88 Kopervik 4 6 860 560 59 89 Avaldsnes 4 5 8 08 6 8 589 7 44 90 Tysvær 0 4 984 0 7 07 9 Bokn 86 456 467 9 Skjold 0 4 47 86 4 9 Vats 7 70 47 485 94 Torvastad 9 4 8 4 76 49 5 0 95 Skåre 7 6 6 6 808 5 869 769 6 64 Rogaland fylke 68 405 ' 47 546 6 48 40 98 8 556 68
45 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. I alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med høifrø 4 5 Naturlig eng på innmark Til høislått Til beite 6 7 8 9 I 40 I 4 4 Benyttede utslåtter Approksimative opgaver over utmarken: Mål à 0 a Andre utslåtter I hjemmeutmark Seterløkker Havnegang Produktiv skogmark Barskog Løvskog 4 Samlet innmarkareal Opdyrket i årene 908 Nr. 97 av tidligere utmark 4 649 84 85 4 4 9 8 8 546 5 85 94 0 95 44 8 986 5 576 7 04 9 9 58 69 5 0 84 065 96 4 40 640 5 4 0 75 705 90 48 6 4 4 446 7 086 9 96 4 8 40 79 5 095 975 895 87 95 09 89 9 950 5 6 0 58 455 8 04 09 0 8 085 6 87 4 08 409 9 0 90 870 7 7 570 95 0 44 04 8 77 7 657 5 060 4 6 750 559 87 6 878 0 99 070 067 99 09 9 47 894 5 89 88 40 80 00 76 5 477 5 09 996 56 09 55 98 4 609 48 4 58 657 94 70 05 8 80 57 696 886 7 65 06 09 4 6 994 67 644 60 7 58 8 6 7 04 7 06 54 7 546 05 97 0 94 78 8 5 79 6 4 7 7 64 5 0 50 44 9 86 77 6 55 68 4 6 6 879 97 47 0 44 4 08 94 84 40 477 547 8 407 47 457 66 88 5 87 765 46 66 85 776 96 54 55 56 57 58 59 60 6 6 6 64 65 66 67 68 7 6 86 676 4 74 09 499 5 69 457 85 740 90 5 467 6 8 6 74 6 58 5 4 5 977 4 65 45 0 44 5 056 0 6 46 755 7 5 8 449 80 6 47 5 4 645 86 99 09 66 64 009 6 76 94 0 869 5 7 5 59 8 7 00 4 795 45 98 6 0 594 7 80 895 79 5 079 57 4 5 645 65 405 9 87 960 55 5 45 0 5 77 80 44 596 95 88 44 8 57 68 54 690 547 4 895 66 6 6 784 77 6 4 59 040 58 9 744 09 8 55 4 957 6 89 4 05 7 894 56 5 6 4 67 44 4 97 6 86 6 7 994 7 70 9 85 8 5 7 99 5 94 9 957 6 09 775 5 8 9 9 64 4 597 9 054 9 56 0 85 46 7 74 4 78 6 7 54 5 04 8 87 4 54 086 4 89 4 6 6 46 4 6 5 94 7 74 766 5 448 9 9 5 689 6 0 77 0 6 79 96 64 7 0 45 40 9 6 8 95 9 5 79 65 0 97 5 45 4 764 4 8 5 7 48 6 8 57 96 8 8 554 4 4 55 576 6 8 77 5 8 86 0 0 8 07 6 50 6 995 8 69 0 76 06 76 70 750 6 679 9 7 7 869 70 4 7 8 0 5 6 86 7 758 856 70 74 6 44 0 7 75 787 7 887 6 76 0 784 0 06 84 77 4 968 6 89 7 78 57 547 4 650 08 79 4 56 889 5 80 557 50 7 89 8 877 7 6 0 8 09 6 8 8 6 79 94 84 0 9 09 85 4 4 5 86 75 87 505 84 88 75 47 89 9 05 09 6 90 6 594 5 658 98 470 7 57 74 9 6 9 0 966 96 85 9 94 94 75 95 8 046 6 0 0 595 0 854 479 495 9 4 50 9 898 58 b94 68 8 88 7 575
Nr. Jordbruk 97. Landsdeler. 46 Tabell (forts. 456 I 7 Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet Annen mark Arealet og dets 8 9 Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjokkenhave Frukthave Frukttrær VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 96 Strandebarrn,08 97 Varaldsøy.. 0,8 98 Kvinnherad 0, 99 Skånevik. 4,9 00 Etne 9,8 0 Fjelberg,97 0 Olen 5,96 0 Sveio,60 04 Vikebygd,6 05 Valestrand,94 06 Moster,48 07 Bremnes, 08 Bømlo 0,5 09 Stord,60 0 Fitjar,64 Tysnes 5,46 Fusa,8 Hålandsdal,09 4 Strandvik.,05 5 Os 4,4 6 Samnanger.,9 7 Fana..,7 8 Sund..,5 9 Austevoll,80 0 Fjell, Askøyl 5,88 Haus 8,04 Bruvik,66 4 Hosanger,0 5 Modalen 0,87 6 klamre,54 7 Asane,5 8 Alversund. 6, 9 Herdla,6 0 Hjelme 0,0 Manger 4,89 Lindås _, 6,66 Austrheim,0 4 Masfjorden,4 5 Røldal 0,8 6 Ullensvang 4,0 7 Kinsarvik.,7 8 Odda,8 9 Ulvik,85 40 Granvin,9 4 Eidfjord,8 4 Kvam 6,5 4 Jondal,7 44 Evanger,76 45 Voss,58 46 Vossestrand 4,4 Hordaland fylke 8,70,67,46,7 6,6 0,6,66 6,45 5,88,6,4,90 5,06,55,86,8,8 4,0 4,5 5, 6,,8 5,55,95 4,4 6,0 6,0,64 4,44 7,6,8 8,8 4,99 9,58 6,98,56,50, 5,77 5,07,4 5,9,67,9 4,4 4,,97 9,79,5 4,4 8,64 7,5 5,6 Km (000 mål) Mål ' 0 ar Antall, 0,8 0,57,5 0,8 0,0 0,06 0,0 0,0 0,04 0,04 0,05 0,0 0,7 0,7 0, 0,67 0,8 0,7 0,0 4,7 0,5 0,0 0,6 0,0 0,,7,5,60 4,0 0,9 0, 0, 0,05 0, 0,55 0,05 0,74,,8,0,04 0,9,78 0,59 7,69 0,9 9,8,97 5,55 74,,69,9 4,87 57,6 8,7,56,4 4,8 0,7,74,8 5,99 4,5 45,5 0,57 55,86 6,85 6,6 58,88 6,0 4,4,04,7,0 0,6 6, 9,57 6,99 59,0 0,8 6,65 5,04 4,7 0,8 0,60,55 6,8 0, 07,88 6,60 0,09 5,9 0,8 66,88 40,80 0,99 47,84 6,6 49,48 8,65 50,4 60,95 77,9 44,9 67,5 509,68 55, 46, 89,85 0,55 46, 4,0 4,79 06,5 4,96 79,9 60,0 7,6 77, 5,79 89,7 5,7 4,84 58,57 8,5 7,57 7, 59,69 49,45,90 5,4 54,77 69,08 60,5 69,5 97,45 5,8 76,8 55,57 59,6 98,9 6,76 09,54 5,56 84,44 74,7, 0,8 66,49 9,50 54,7 658, 478,80 79,97 07,86 80,59 774,7 579,48 9,77 74,,46 5,4 8,47 57,98 6,59 9,46 4,0,7 77,70 46,06 00,50 9,57 56,6 4, 77,5 0, 90,5 80,88 5,7 87,96 9,4 85,4,97 560,77 87,94 7,84 99, 07,57 7,84 95,44 0,74 67,6 55, 64,74 40,50 85,5 860,88 86,05 8, 6, 48, 6,8 579,57 894,6 546,6 4 997, Fra juli 98: I Askøy herred.... 4,40,6 0,09 5,8 ) t 8 87,96 59,69 Laksevåg -,48,67 0,04,05 i 6 7 8 4 8 6 6 6 84 4 9 9 5 8 5 6 7 9 8 4 8 45 08 5 99 9 9 78 5 9 4 50 8 5 8 9 9 8 49 46 57 8 86 88 07 7 06 49 8 0 46 9 5 049 54 4 4 6 577 847 95 967 575 99 487 78 785 56 78 448 65 064 4 080 96 4 7 4 74 468 048 940 898 8 064 54 00 558 47 79 4 80 67 455 70 49 86 84 7 44 9 95 4 78 7 0 76 5 40 6 5 896 5 90 06 6 5 4 5 9 40 6 49 9 89 576
anvendelse rn. v. i året 97. 47 Jordbruk 97.... 0 4 5 6 7 8 9 0 Hvete Korn og belgsæd dyrket til modning: Rug Host- Vår- Host- Vår- Bygg Havre Mål A. 0 ar Erter Blandkorn Tilsammen Poteter Turnips Kålrabi på aker Nr. - - 6 56 06 5 96 4 4-0 - - 4 8 - - 97 5 48 9 98 644 - - 86 46 4 6 98-0 8 5 49 7 845 687 5 5 99 94 7 4 0-7 709 7 00-9 - 6 497-60 45 6 9 0 0 9 46 076-88 60 6 0 9-4 7 06 - - 0 590-0 6-506 54 4 04 9 557 - - 578 88-05 40 -g- - 47 4 - - 06 5-9 - - 90 85-07 - - - 98 - - 99 46 - - 08 9 67-76 585 8 09 0 97 5-984 94 6 0 7 40 - - 46 55 - - 7 50 - - 59 05 4-4 - 7 - -- 6 8 - - 9 0 8 56 7 565 06 7 5 4 5 4-5 678-84 699 6 0 5 6-44 - - 5 68-6 - 8-599 - - - 87 47 76 49 7 - - - 59 4-598 766 - - 8 64 - - 65 66-9 4 480 - - 489 87 9 0 4 - - 0-48 907 8-4 - 4-99 0 6 08 44 - - 00 0-7 96-5 - - 0 48-474 46 4-5 5 87 5-79 - 5 6 569-598 67 4-6 9 80-00 49-7 5-4 89 97 96 57 6 8 - - 5 695 - - 70 9-9 00 - - 00 68 - - 0-8 7 49 40 0 - - 99 -- - 6 - - - 57 - - 54 76 - - 6 - - 08 - - 47 48 5 4 4 - - 5-67 58 - - - 5 4 4 0-95 8 8 6 5 0 78 0 - - 97 47 9 4-96 7 -- 4 5 77 7 4 50 - - 70 48 0 0-9 - 6 05 8 0-08 8 7 0-4 4 6 95 9 - - 48 57 7 8-4 87 640 7 99 766 7 6-5 5 47 8-4 58-6 - - 6 5 5-4 77 7 60 6 4 059 95 06 8 57 04 7 8-5 - - 85 565-766 6 8 49 8 06 60 68Š 6 079 856 6 975 9 6 67 6 5 6 7 8 9 40 4 4 4 44 45 46 4 7 95 8 98 660 50 47 5
Jordbruk 97. 48 'r. Landsdeler. Tabell (forts.). Arealet og dets 4 5 6 7 8 9 0 Kål Ph aker Gulerotter på aker Til grønnf ó r (havre, vikker Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Mål A. 0 ar Til avl av WHIT) Kunstig eng Til hoislått Til beite Sum VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 96 Strandebarm.... 56 4 4 97 Varaldsøy..... 79 4 4 98 Kvinnherad.... 8 5 05 6 6 55 6 677 99 Skånevik 8 56 50 55 00 Etne 5 6 945 6 960 0 Fjelberg 4 0 089 649 4 69 0 Olen 8 88 5 4 06 5 4 07 0 Sveio 699 79 74 865 04 Vikebygd 867 44 44 05 Valestrand 4 976 89 908 06 Moster 6 776 675 8 68 07 Bremnes 4 775 09 09 08 Bømlo 45 6 6 09 Stord 5 76 0 0 Fitjar 905 75 76 Tysnes 5 70 604 4 68 Fusa 576 6 6 Hålandsdal 8 5 469 606 606 4 Strandvik 0 896 090 04 5 Os (' 9 7 5 66 500 6 506 6 Samnanger 45 804 804 7 Fana 84 9 89 4 5 604 0 86 0 88 8 Sund 67 6 7 9 Austevoll.,... 45 57 59 0 Fjell 4 4 76 8 5 88 Askøy' 4 9 44 0 4 4 5 4 55 Haus 5 7 50 6 490 5 4-5 44 Bruvik 77 847 847 4 Hosanger 5 0 957 96 96 5 Modalen 9 47 47 6 Hamre 4 8 07 07 7 Åsane 6 8 4 4 8 Alversund 46 6 80 6 077 4 08 4 08 9 Herdla 647 595 5 600 0 Hjelme 70 Manger 6 4 79 067 6 08 Lindås 5 49 4 6 4 6 Austrheim 5 86 908 90 4 Masfjorden -- 5 6 849 80 80 5 Røldal 5 49 49 6 Ullensvang 750 695 5 70 7 Kinsarvik 5 674 07 09 8 Odda 7 4 46 06 06 9 Ulvik....... 6 6 6 599 907 907 40 Granvin 9 5 599 568 569 4 Eidfjord 9 44 787 787 4 Kvam 0 6 0 85 4 79 4 8 4 Jondal 507 046 046 44 Evanger 4 56 96 96 45 Voss 7 4 4 799 8 549 8 55 46 Vossestrand.... 7 6 6 50 50 Hordaland fylke 6 76 5 6 99 64 57 6 4 4 474 Fra juli98: Askøy herred. 44 8 97 4 47 Laksevåg. I 6 4 098 098
anvendelse m. v. i året 97. 49 Jordbruk 97. 4 5 6 7 8 9 40 I 4 4 4 H erav Naturlig eng på innmark Approksimati ve opgaver over utmarken: Op- I alt aket arealdyrket og tilsadd Samlet kunstig i 97 Til Til innmark- Benyttede utslåtter Produktiv skogmark årene 908 Nr. eng med hoislått beite areal I hjem- Havneutmark Seter- Andre av hoifro me- lokker utslåtter gang Barskog Lovskoa tidligere ' utmark Mål A. 0 ar 967 4 48 5 67 67 550 6 6 6 4 7 475 66 9C 79 5 40 0 4 5 0 69 8õ8 0 90 0 8 4 9'7 9 78 94 0 46 0 0 996 40 0 4 57 04 0 5 60 8 98 4 087 56 6 8 9 0 444 979 40 504 0 4 8 76 8 95 0 9Ç 9 085 95 9 49 768 9 44 7 0 44 745 40 5 77 5 0C 78 40 498 60 5 49 5 74 0 4 88 0 5 909 60 5 748 698 55 5 5 8 899 6 8 4 08 6 0 564 4 5 697 8 9 444 0 -- 7 9 4 05 76 40 0 9 0 0 4 7 8 0 45 4 5 6 507 04 884 954 88 5 6 8 4 009 8 86 876 80 05 459 5 884 5 58 4 9 097 0 47 0C 084 4 4 977 84 7 45 8 --- 0 9 6 5 49 575 4 07 508 46 8 06 5 5 958 4 00 5 40 497 69 66 7 56 --- 45 8 40 85 5 9 90Ç 6 56 59 6 44 07 60 5 54 6 47 4 6 C 5 5 9 477 7 7 9 5 760 45 5 0 5 48 80 4 009 0 5 8 60 70 4 858 9 5 554 0 075 0 648 598 5 4 4 8 7 4 8 75 0 000 5 78 54 7 60 0 457 45 0 549 8 4 469. 47 6 56 6 0 487 60 40 9 76 5 485 8 85 5 9 750 6 5 04 74,456 6 46 8 505 5 90 45 0 44 49 5 6 89 8 99 49 0 59 0 6 949 5 094 47 7 494 6 877 77 5 448 5-4 046 604 06 8 784 4 05 89 6 4 4 54 05 99 8 7 9 04 5 85 9 8 7 776 47 40 5 756 9 5 85 06 787 7 -- 7 9 5 96 88 6 7 94 8 84 56 554 0 408 74 00 8 7 759 06 584 5 4 408 8 6 00 006 7 7 4 9 4 60 8 70 0 98 6 7 495 9 546 740 5 845 44 760 9 500 9 800 8 4 864 6 8 685 40 0 675 8 866 4 7 854 96 5 488 8 05 78 87 07 87 874 4 44 5 0 4 956 7 9 0 6 64 4 9 7 48 7 6 095 97 9 74 0 5 67 78 5 495 9 800 4 66 69 8 47 8 6 860 9 0 47 9 66 87 9 0 97 64 864 5 954 600 0 4 874 8 6 84 7 74 04 9 96 70 845 0 6 608 4 965 6 9 76 545 8 5 898 65 4 94 0 96 9 5 60 68 7 965 0 6 5 68 0 77 9 5 0 9 8 0 40 8 0 550 48 449 59 40 6 4 88 9 4 06 68 545 9 5 577 6 600 97 5 460 40 5 64 4 8 748 748 57 906 69 8 467 9 0 98 4.5 4 5 657 0 844 5 784 7 098 4 87 7 7 9 9 --- 4 04 56 67 409 8 88 4 568 5 709 7 8 506 4 0 8 6 746 49 6 67 0 6 8 5 495 8 9 68 68 4 4 6 0 755 7 6 466 6 6 4 49 9 40 0 4 86 08 4 7 8 65 8 4 405 08 9 9 4 6 6 9 9 78 6 6 006 4 6 9 59 0 58 4 975 4 866 55 4 55 5 468 4 5 06 480 47 8 075 879 755 8 4 7 0 4 9 5 6 076 4 70 96 4 88 8 664 79 8 05 9 44 50 5 7 6 406 40 99 7 660 584 70 8 47 55 674 5 97 44 45 4 4 6 7 494 8 95 545 5 690 55 0 844 9 499 80 40 78 046 89 04 494 0 774 49 4 40 86 5 069 8 840 67 57 Š044 800 50 4 90 4 4 9 76 86 7 696 87 5 4 886 9 60 4 649 0 4 09 40 4 680 50 545 56 4
Jordbruk 50. 97. '...,. Nr. Landsdeler. Dyrket jord 4 5 Naturlig eng Tabell (forts.). Arealet og dets Hele landarealet Skog, mark Annen mark 6 7 8 9 Frukttrær Tilsammen Utslåtter Kjokkenhave Frukthave 47 48 49 50 5 5 5 54 55 56 57 58 59 60 6 6 6 VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) Jostedal Luster. Hafslo Årdal Lærdal Borgund Sogndal Aurland Leikanger Balestrand Vik Lavik Brekke Kyrkjebo Gulen Sulen Hyllestad 64 Askvoll 65 Fjaler 66 Gaular 67 Jølster 68 Førde 69 Naustdal 70 Vevring 7 Kinn 7 Bremanger 7 Selje 74 Nord-Vågsøy. 75 Sør-Vågsøy 76 Davik.. 77 Eid 78 Hornindal 79 Gloppen 80 Breim 8 Innvik 8 Stryn Sogn og Fjordane fylke,5 8,0 8,48,88 5,7, 0,69 4,0 4,47 6,4 6,4,9,8,87,87 0,95,80,8 5,46 5,4 5,7 4,89 4,7,0 4,69,06,5 0,66 0,8,4 0, 4,77 6,8 5, 6,69 6,86 5, Km (000 mål),99,47 5,80 4,6 4,5 6,00 6,58 5,68 6,7,4,74 5,5,80 0,78 0,0,,4 7, 7,8 4, 59,04 4,95,96 5,44 5,48,66 7, 5,8 4,00 66,56 7,8 0,55 45, 5,5 0,48 7,86,49,6,6 5,49 0,9 80,68 9,55 0,6 9,8,54 0,0,06 9,89,4 6,86 9,7 0, 6,99 5,7,55,66 0,84,09 5,94,09 8,4 4,04,7,45 46,8,,68 5,9,70 0, 6,7,4 0,77 6,4 6,4 0,07 6,7 6,6 0,7,58,9 0,08,97 0,09 0,5,90,9 76,87 8,54,7 5,65 8,50, 7, 9,79,9,8 9,44,6 9,5,44,6 4,97 9,58,54 5,44 78,79 78,6 04,90 50,80 44,99 497,5 87,0 59,66 59,6 5,68 8,9,6 56, 6,0 9,54 60,58 544,9 64,08 04, 74,88 55,90,0 8,64 54, 40,55 06,9 97,89 505,46 64,7,58 4,79 5,87 546, 84,00 6,86 508,4 84,6 55,65 780, 5 6,66 5,58 50,86 579,96 957,60 577,7 550,0 45,0 49,66 46,90 68,0 70,67 6,69 79,88 6,86 406,4 08,70 50,67 75, 476,70 54,75 609. 468,44 79,75 0,5 648,75 ;6 6,75 8,9 8,7 69,5 40, 5,45 68,87 0,4 49,8 850,55 7 85,7 Mål å 0 ar Antall 6 6 8 9 5 7 4 6 6 7 9 7 8 6 0 6 6 7 68 6 9 86 6 748 9 5 99 98 557 74 6 5 0 566 85 50 4 660 04 5 540 45 6 640 900 0 8 6 55 974 59 6 0 9 8 47 495 467 65 799 5 84 7 88 5 467 66 789 49 80 8 50 7 74 55 7 945 57 9 48 454 57 88 8 98 6 6 99 8 04 59 70 4,99 8 Vanylven',5 0,49 5,0 6,68 87,97 7 7 895 84 Sande,78 7,7 0, 0, 00,0,4 4 9 85 Rovde,0,94 0,0 0,80 45,48 50,4 7 0 86 Herøy, 0,84 0,6 4,9 9,8 8, 8 4 895 87 Ulstein., 5,88 0,07,55 75,86 86,48 5 6 88 Hareid,47 5,7 0,8,44 77,6 89,08 7 5 408 89 Ørsta 6,5 5,8,6 5,98 86, 5,4 00 5 90 Vartdal,49 4,97 0, 6,88 07,5 0,80 5 0 9 Volda 6,5 6,0,54 6, 47,56 505,88 5 655 9 Hjorundfjord,9 9,9,97, 4,45 47, 9 6 9 Sunnylven..,55 4,4 6, 7,88 50,0 555,7 6 79 94 Norddal.. 5,48 8,5, 9,80 70,5 99,49 8 99 5 075 Era juli 98: Vanylven herred I,08' Sovde I,9 0,86,65 0, 0,7 '0 : 758 6,8 64:(9) 7 84 0 5
5 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. 0 I i 4.5 6 7 8 9 0 Korn og belgsæd dyrket til modning: Hvete Rug Kålrabi Poteter TurnipsxT Bland- Tilsam- )- ivr. Bygg Havre Host- Vår- Host- Vår- korn Erter men aker Mål å 0 ar 4 - - 5 46 47 8 846 0 5 905 59 4 48 8 0 77 44 6 45 49 4 4 5 8 478 50 4 6 4 486 6 6 799 84 5 75 45 5 46 75 5 4 0 6 46 67 0 54 85 4 4 5 0 545 8 8 594 684 4 8 54 704 7 760 67 9 55 40 5 8 807 585 4 5 56 58 6 5 907 8 68 9 58 5 7 57 6 07 8 06 58 7 4 4 5 8 09, 59 7 77 7 80 49 97 7 5 60 -- 6 9 98 8 6 44 45 6 6 6 070 0 0 556 6 5 5 850 87 5 64 6 4 76 758 774 5 65 0 7 954 996 67 9 60 0 685 7 96 508 89 4 67 7 7 50 5 6 56 55 9 68 4 87 08 599 0 69 44 0 448 96 ' 7 7C 68 7 89 5 4 7 5 7 8 05 9 7 48 769 8 85 680 7 56 6 7 6 74 78 78 75 46 877 7 04 6 5 70 4 409 60 5 84 57 9 4 7 8 -- 6 69 7 870 50 5 78 6 7 09 504 56 0 74 74 5 5 7Ç 7 7 545 86 690 475 7 68 6 0 98 546 567 57 4 5 8 7 0 050 85 5 509 49 67 8 8 69 57 5 77 788 8 6 69 0 95 657 06 55-407 9 49 75 6 8 4 95 7 985 44 84 8 4 64 9 85 9. 9 5 8 577 8( - - -- - 49 796 60 005 45 8 48 750 798 50 88-46 6 94 480 5 58 5 46 -- 45 9( 8 4 557 675 6 4 9 8 99 5 9 9 4 00 40 7 66 55 49 6 796 8 6 04 65 6 94 50 744 4 5 66 5 88 I 6 7 44 08
Jordbruk 97. 5 Tabell (forts.). Arealet og dets 4 5 6 7 8 9 0 Nr. Landsdeler. Kål på aker Gulerotter på aker Til grønnffir (havre,. vikker ni. v.) Andre vekster dyrket ph aker Brakk (aker uten avling 97) I alt Apen aker Til avl av hcsif ro Kunstig eng Til hoislått Til beite S u ni Mål å 0 ar VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 47 Jostedal 4-666 - 86 9 845 48 Luster - 5 49 4 64 4 68 49 Hafslo - 0 7 7 5 66 87 5 60 50 Årdal....... - - 8-969 - 969 5 Lærdal 0 8 70 6 5 5 5 Borgund - 9 - - 6-58 45 68 5 Sogndal 5 767 4 6 8 5 6 8 54 Aurland 4-6 4 450 55 Leikanger - - 448-97 - 97 56 Balestrand - 9 450 -- 4-4 57 Vik - 0 9 440 08-9 58 Lavik 4 - - 554-704 - 704 59 Brekke 598-00 0 60 Kyrkjebø 8-759 0 98-98 6 Gulen L - 754-084 - 084 6 Sulen - - - - - 08 64 68 6 Hyllestad - - 68-084 - 084 64 Askvoll 400-958 958 65 Fjaler 4-565 6 84-80 66 Gaular - 7 707-504 507 67 Jølster 8-4 576-70 6 77 68 Førde....... 7-946 88 6 884 69 Naustdal 8-89 5 495-500 70 Vevring 8 - - 76-96 - 96 7 Kinn 5-568 04 6 04 7 Bremanger - 6 5-496 -- 496 7 Selje - 508 6 84 47 994 79 Nord-Vågsøy.... - - -- 480-8 - 8 75 Sør-Vågsøy - - - - -- 89-8 - 8 76 Davik - - 67 8 44-44 77 Eid - - 407 7 89 8 7 75 78 Horn ind al - 7 588-589 79 Gloppen 4-96 897-900 80 Breim - 9 04 86-86 8 Innvik - - 7-58 58 8 Stryn 9 - - 009-59 - 59 Sogn og Fjordanefylke 4 4 94 50 87 58 758 8 888 05 85 05 8 Vanylvenl - 7-60 -- 678 8 696 84 Sande - 99-70 7 85 Rovde - 50-495 - 495 86 Hergy - 7 97 5 6 5 46 87 Ulstein 4-55 - 80 85 88 Hareid - - 059-5 8 80 89 Ørsta 4 9-4.- 4 90 Vartdal - - 566-909 7 96 9 Volda - 60 69 66 9 Hjørundfjord... 5-490 - 640 7 667 9 Sunnylven 8 0-954 45 8 474 94 Norddal 0-69 576 5 58 Fra jill 98: Vanylven herred... Søvde, 5, 68 99 767 8'7S5 9 9
5 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. 4 5 6 7 L 8 9 I 40 I 4 4 4 Her Naturlig eng på' innmark Approksi av mative opgaver over utmarken: Opareal dyrket I alt aker tilsådd Samlet Produktiv i årene kunstig g eng i 97 Til Til innmark- Benyttede utslåtter skogmark areal I hjemed hoi slått beite Havne- 908 Nr m Seter- And re gang mehøifrø utmark Barskog Løvskog tli,vi7ge løkker utslåtter utmark Mål å 0 ar 5-986 - 497 0 56 87 4 406 96 47 47 7 0 65 4 5 57 79 6 87 07 070 6 876 55 9 40 4 8 08 8 6 5 4 4 659 76 889 67 805 8 549 4 57 86 4S 780 7 90 7 07 687 00 85 9 79 7 976 87 560 75 4 98 5 4 46 6 787 4 4 8 6 686 85 6 94 0 5 05 5 05 8 6 666 99 449 6 0 90 6 05 5 5 9 05 7 6 64 76 6 48 666 85 74 6 85 8 56 77 484 88 5 76 80 4 705 4 8 707 5 7 64 5 7 0 4 59 40 49 5 8 94 889Ó 45 44 76 77 46 7 70 4 8 5F, 5 78 49 5 06 7 06 87 0 94 490 4 749 6 8 455 5 769 9 7 9 5 49 7 566 79 94 5 90 6 80 8 5 48 57 58 8 4 98 58 6 778 400 4 4 5 47 0 875 6 98 5 799 475 8 4 9 50 -- 87 0 588 04 5S 697 4 96 54 7 8 59 00 8 6 4 684 55 998 6 88 5 9 448 05 9 60-7 8 4 5 449 8 7 6 946-9 46 484 0 8 6 66 5 007 6 765 0 98i 77 654 077-64 4 945 5 58 8 600 49 6 58 9 045 680 08 05-0 44 664 46 5 74 0 69 5 95 5 57 60 6 00 4 0 7 66 48 74 4 75 65 5 4 8 0 46 79 6 054 5 0 4 4 686 8 50 77 4 6 6 5 9 4-0 68 6 8 5 55 469 409 86 6 7 6 05 0 67 4 80 59 0 587 58 5 998 009 48 960 8 69 5 598 0 78 56 68 4 9 7 70 850 7 449 6 54 8 48 076 6 07 7 50 69 6S 058 7 667 7 5 76 66 '; 94 4 657 07 97C 4 60 9 0 90 506 6 06 7 48 449 4 754 68 57 58 55 7 08 6 00 404 7 44 5 ; 6 00 4 45 7 475 46 7 50-4 8 55 8 865 69 6 57 40 870 70 46 7 66-78 5 4 055 76 50 0 74 70 9 4 44 64 4 0 504 7 75, 4 7 70 87 5 0 74 56 8 4 464 65 409 77 9 68 9 8 8 54 8 9 0 44 5 9 7 0 4 5 8 77 4 76 0 8 500 -- 6 995 999 9 870 5 407 47 70 5 78 5 86 54 9 567 5 65 94 57 9 9 58 5 490 76 690 6 7S 5 66 9 9 09 400 4 605 000 67 44 6 009 8 507 648C 6 85 76 85' 60 8 7 54 7 0 6 64 50 504 64 465 9 8 6 58 8 9 047 5 6 06 0 6 9 9 40 0 48 4 955 96 8 4 809 687 67 98 454 4 56 44 8 8 857 4 98 868 58 708 765 785 4 956 70 80 8 468 75 6 0 7 4 09 4 598 77 7 0 485 0 477 65-58 4 54 05 8 9 89 998 -- 8 9 98-5 6 80 00 600-85 07 4 0 69 45 909 4 7 0 06 99 095 678 08 5 7 556 8 99 7 -- - 5 84 487 6 4 87 44 4 484 78 7 700 40 7 5 668 400 040 7 88 6 05 4 48 8 856 774 5 485 059 000 4 976 70 8S 48 4 94 8 6 45 9 -- 5 8 505-6 885 9 9C 5 9 6 5 977 080 79 78 6 095 0 78 5 509 88 9 57 8 86 54 54 98 6 9 50 96 96 9 48 4 4 8 7 7 88 59 8 50 9 49 4 56 66 59 9 5 76 40 8 47 -- 6 570 55 50 0 877 7 60 079 99 05 90 0 064 68 79 90 84 7 4 558 9 0 6 744 0 759 5i 6 78 5 570 70 45
Jordbruk 97. Nr. Landsdeler. 54 Tabell (forts.). Arealet og dets 4 I 5 6 Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet Annen mark 7 8 9 Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjokkenhave Frukthave Frukttrær VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.), 95 Stranda,00 5, 96 Stordal,96,8 4,6 97 Ørskog 4,0 6,0,4 98 Sykkylven 6,6 0,6,94 99 Skodje,99 7,5 0,48 400 Vatne,94 8,04 0, 40 Borgund 8,04 4,5,00 40 Giske,8, 0,0 40 Haram 5,06 7,7 0,0 404 Vigra,65,4 405 Vestnes 406 Sylte 407 Eid 408 Voll. 409 Grytten 40 Hen 4 Veøy 4 Nesset 4 Eresfjord og Vistdal. 44 Bolsøy 45 Aukra 46 Sandøy 47 Fræna 48 Bud'. 49 Grip. 40 Frei 4 Øre 4 Gjemnes 4 Tingvoll 44 Straumsnes 45 Kvernes 46 Bremsnes 47 Kornstad 48 Eide 49 Øksendal 40 Alvundeici 4 Sunndal 4 Stangvik 4 Asskard 44 Halsa 45 Tustna 46 Edøy 47 Bratvær 48 Hopen 49 Surndal 440 Rindal 44 Aure 44 Stemshattg 44 Valsøyfjord Møre fylke 5,74 8,04 0,8 4,7 7,65,,56,64 0,0 4,58,44 0,66 6,49,4,0 4,65 4,6 0,50 7,98 0,9,88 6,8 7,0,66 6,0 8,5,,4 6,47,88 4,89 9, 0,4,7,75 7,9 0,85,7 5,5 6,09 0,9,60,5 0,0 7,98 5,98 5,9,74,46 0,07 7,8 8,8,76,8,95 0,59,76,5 5,6,44 0,,9,6 0,0 4,5 4,45,8,5,67 0,8,40,49 0,55 8,95 4,6,4 7,7 4,98,0,5,67,0 4,5 4,08 0,65,04,4 0,,7,69 0, 0,55, 0,04 0,4,00 0,0,9 7,9 6,4,75 0,9 8,00 5,7 4,07,7,96,0 0,46,57,77,5 75,85 Km (000 mål) Mål a 0 ar Antall 9,9 46,6 6,09 6,07 5,7 0,85,94,75 48,90 0,5 4,6 4,98 40,08 0,0 7,5 8,8 60,87 96,79,44 0,0 6, 6,9 8,4 70,06,0,96 45,5, 6, 0,76 0,57 4,68 9,70 68,66,4 6,94 75,7.60 04 0,45 5,86 4,98 9,4 4,7 00,5 67,7 09,6 5, 0,4 7.6 5,8 74,57,76 9,40 55,88 5,4 0,76 78,8 99,40 5,85 0,7 64,4 47, 4,85,98 68,78,6 0,48 9,4 5,5 6,05 75,5 59,49 5,9 0,44 58,9 0,6 9,94 5,7 0,0 76,68,9 48,70 7,97 45,7 68,0 49,5 70,58 45,97 40, 6, 66,8 56,69 95,8 55,5 4,84,48 74, 0,4 88,67 9,84 55,89 90,4 4,98 54,4 768,80 9,0 4,5 7,96 70,08 65,79 5,64 6,0 5,06 49,4 0,48 5,6 4,6 45,4 05,8 0,8,4 7,06 65,44,44 4,08 77,86 84,0 504,47 6,56,66 64,7 48,98 69,7 50,4 85,95 595,6 495,56 5,4 4,49 85,0 04,04 858,59 4 575,98 4 0 907 48 008 5.8 807 767 4 40 868 5 4 67 8 79 447 7 5 455 8 545 77 495 46 6 485 7 875 6 49 789 9 56 6 7 04 9 44 6 6 5 04 758 0 44 - - 0 6 6 7 7 60 0 7 58 7 7 769 5 9 4 4 0 7 5 570 8 69 6 0 4 4 85 7 9 60 9 47 909 7 65 8 5 5 7 5 0 4 4 7 6 6 90 4 45 95 404 4 9 Cia juli 98: Bud herred,8 Hustad -,77,7 4,7 0,04 0,5 0,6 6,,6,4 ) 7,0 _7
55 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. 0 4 5 6 7 8 9 0 Korn og belgsæd dyrket til modning: Hvete Rug Kålrabi Poteter Turnips på Bland- Til- Nr. Bygg Havre Erter aker Host- Vår- Host- Vår- korn sammen Mal. 5 0 ar ' 497 58-07 90 7 - - 59 88 548 5 - - - 95 659 5-809 9 6 - - 89 4 8-50 50 4 - - - 60 80 4-886 6 4 9-978 8 9 4 - - 49 95-085 957 0 6 - - - 6 504-7 94 - - - - 4 408-757 9 4 - - 89 8-67 7 5-55 005 6-4 4 5 6 - - 9 564 79 77 44 5 94 9 4-44 5 4 - - 5 8 57-69 90 5 4 5. 7 554 459 9-078 95 4 7-07 96 8-69 - 4 9 60 6-7 5 0 4-4 7 8-066 08 -- 47 989 6-458 45 -- 65-75 80 7 5 - - 74 467 854 586 4 - - 9 66 - - 485 4 4-46 89 4-66 670 9 - - 0 06 6-5 446 4 - - - 06 80 4-94 7, 4-5 6-95 449 8 84 49-576 06 8 5 65 075 4-7 57 59 8 4 6-7 45 8-688 79 4 7 448-5 7 5 5 9 89 0-94 96 4 7-74 659 8-764 66 4 67 985 - '05 0 5 5 8 90 99 6 5 8. 4 - - 6 6-67 8 7 8 0 0 4 04-60 5 0 70 5-59 60 0-4 49 68 4 4 - * 9 6 - - 47 7 ' 7 6-65 ' 57 - - 85 0 5 508 - - 56 84 - -, - - 90 5 8-45 84 5 8 4 - - 7 77-6 6-5 70 - - - 4 57 79 6-8 66 57 4 6-9 70 0 9 40 7 5-0 970 - - 96 6 8 90 54 - - 444 9 ' - 9 9 - - 57 58 6 4 9 7 58 06 6 7 4 689 54 0 6 65 0 4 74 8 95 96 97 98 99 400 40 40 40 404 405 406 407 408 409 40 4 4 4 44 45 46 47 48 49 40 4 4 4 44 45 46 47 48 49 40 4 4 4 44 45 46 47 48 49 440 44 44 44 0 08 87 89 5 04 048 5 4
Nr. Jordbruk 97. Landsdeler. Gulerotter på aker Til grønnfór (havre, vikker m. v.) 56 Tabell ' (forts.). Arealet og dets 4 5 6 7 8 9 0 Kål på aker Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislått Til beite S u m ^_ 5 6 5 9 5 9 4 0 5 4 5 4 5 6 757 6 Mål A. 0 ar VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 95 Stranda 7 4 78 787 96 Stordal 778-0 0 97 Ørskog 85 85 98 Sykkylven 6 04-4 78 4 80 99 Skodje 58 766 0 786 400 Vatne. 78-69 69 40 Borgund 0 8 099 4 649 00 4 849 40 Giske. 95 806 7 8 40 Haram. 4 8-84 5 857 404 Vigra 857-69 9 785 405 Vestnes 9 69 5 948 8 96 406 Sylte. 00 4 4 407 Eid.. 4 67 889 90 94 408 Voll.. 0 64 65 7 4 409 Grytten 40 Hen.. 4 Veoy. 4 Nesset... 4 Eresfjord og Vistdal istda 44 Bolsoy 45 Aukra 46 Sandøy 47 Fræna 48 Bud' 49 Grip 40 Frei 4 Ore 4 Cjemnes 4 Tingvoll 44 Straumsnes 45 Kvernes 46 Bremsnes 47 Kornstad. 48 Eide 49 Oksencial 40 Alvundeid 4 Sunndal 4 4 996 5 00 84 767 4 77 00 5 598 5 598 86 8 4 77 7 4 76 890 5 4 09 7 4 4 656 4 9 5 9 650 455-4 4 604 657 659 985 4 95 4 98 806 0 46 5 6 99 8 79 6 080 797 907 8 48 4 98 5 5 57 4 7 998 5 7 7 8 886 5 6 40 4 04 5 05 7 98 09 8 7 776 6 499 89 0 05 69 6 8 4 5tangvik 5 754 5 4 566 4 Asskarcl 54 955 44 Halsa 45 Tustna 46 Edøy. 47 Bratvaer 48 Hopen 49 Surndal 440 Rindal 44 Aure.. 44 Stemsliatig 44 Valsoȳfjorcl. More fylke 44 8 57 4 8 0 4 7 5 4 4 7 5 0 6 74 40 4 4 5 4 0 05 4 57 749 7 67 09 06 444 85 48 0 0 00 659 6 0 07 48 547 697 4 58 69 698 850 8 70 87 77 80 949 6 9 99 5 46 5 96 4 69 9 9 780 89 6 89 5 56 956 9 86 09 444 5 0 7 0 09 70 70 85 89 76 Fra juli 98: Bud herred.... Hustad _ 45 H 8 957 56 958 9, 88
anvendelse m. v. i året 97. Herav I alt aker areal og tilsådd kunstig i 97 eng med hoifro 4 5 Naturlig eng på innmark Til hoislått 6 Samlet innmark- 57 Jordbruk 97. 7 8 9 I 40 I 4 4 Approksimative opgaver over utmarken: Produktiv Benyttede utslåtter skogmark Til Havnegang Barskog Løvskog areal I hjem- beite Seterlokker utslåtter Andre me- utmark Mal å 0 ar 4 Opdyrket årene 908 Nr. 97 av tidligere utmark 4 96 4 6 8 88 479 6 0 589 74 908 84 5 7 85 764 89 496 44 0 965 4 5 957 68 9 990 48 40 505 4 90 4 67 449 4 54 6 0 56 44 6 88 588 0 99 9 657 6 409 5 68 944 5 7 069 459 0 47 6 95 5 4 7 50 4 9 6 79 897 7 54 494 0 94 5 7 87 56 0 8 6 48 7 948 6 7 04 5 47 95 44 44 7 8 740 68 748 64 67 5 06 6 6 778 9 5 08 6 6 9000 978 06 5 6 78 55 64 09 6 074 5 49 6 79 5 654 8 7 497 58 689 756 88 4 6 7 7 40 5 6 4 54 5 7 50 04 908 05 76 6 4 990 56 9 4 59 47 45 87 5 58 4 0 9 5 5 090 5 4 59 9 0 5 7 975 67 48 7 664 4 908 0 07 5 09 6 4 8 095 8 89 8 458 7 5 97 4 65 40 4 6 0 4 6 47 8 976 70 99 8 00 8 746 57 47 78 7 898 8 8 988 0 8 087 45 75 6 479 4 80 8 444 48 6 48 59 6 64 764 76 7 8 0 85 8 7 0 0 0 4 6 5 7 88 865 4 84 68 84 9 6 8 494 5 7 4 06 75 5 495 979 8 780 45 47 56 58 509 8 8 6 4 868 0 7 95 85 4 088 09 5 69 4 45 7 986 9 6 67 80 06 -- 5 58 0 64 7 9 9 0 75 67 8 760 867 049 968 8 066 8 06 5 5 64 5 9 75 4 54 8 5 6 68 -- 570 070 79 99 0 8 40 7 854 86 8 40 7 9 54 5 499 476 886 59 46 4 46 9 9 0 4 4 76 65 659 796 6 7 69 4 056 540 48 8 400 7 744 7 7 85 55 6 687 674 95 85 945 6 07 9 7 50 5 850 99 5 99 95 6 8 06 5 987 9 57 59 78 56 088 4 4 58 90 944 67 6 5 599 9 976 46 9 06 07 7 4 6 40 77 8 5 8 46 9 6 5 56 85 4 0 6 5 5 5 98 4 57 86 4 059 94 8 980 40 67 9 799 40 8 7 6 7 49 8 454 6 5 6 5 98 5 87 469 07 95 90 7 454 40 4 884 0 4 4 458 6 8 887 45 8 907 558 90 6 69 0 88 8 87 0 775 47 884 6 60 7 0 7 4 807 74 09 587 57 8 670 80 0 9 9 5 5 55 5 4 90 4 409 00 8 50 8 59 5 4 497 07 06 8 576 48 76 4 88 68 085 7 6 6 05 7 9 48 4 76 65 5 587 6 6 5 475 4 70 5 477 9 94 4 98 550 04 84 658 4 5 5 6 8 79 6 4 0. 8 09 68 04 7 70 090 87 957 4 4 60 785 7 750 6907 8 9 79 940 48 4 548 45 00 5 544 56 905 4 0 5 49 9 579 49 9 0 544 855 6 09 6 80 7 047 9 8 95 77 950 69 97 67 05 0 00 9 9 5 05 5 550 54 699 68 5 7 84 076 8 650 9 58 0 084 9 7 06 6 4 4 556 7 890 65 55 40 6 8 56 5 84 046 94 7 07668 88 95 96 97 98 99 400 40 40 40 404 405 406 407 408 409 40 4 4 4 44 45 46 47 48 49 40 4 4 4 44 45 46 47 48 49 40 4 4 4 44 45 46 47 48 49 440 44 44 44 8 769 6 8 48 956 7 0 4 44 8 9 6 57 6 4 65 4 997 57
Jordbruk 97. 58 Tabell (forts.). Arealet og dets 4 5 I 6 7 8 9 Hele landarealet Nr. Landsdeler. Dyrket jord Naturlig eng Annen mark Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjokkenhave Frukthave Frukttrær Km (000 mål)i Mål å 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 444 Roan 445 Osen. 446 Stokstind 447 Å 448 Jøssund 449 Bjugn 450 Nes 45 Stjorna. 45 Orland 45 Agdenes 454 Nord-Frøya 455 Sør-Frøya 456 Hitra 457 Kvenvær 458 Fillan 459 Sandstad 460 Hemne. 46 Heim.. 46 Stadsbygd 46 Rissa 464 Lensvik 465 Orkedal 466 Meldal 467 Rennebu 468 Opdal 469 Røros 470 Holtålen 47 Alen. 47 Singsås 47 Støren 474 Budal 475 Horg 476 Soknedal 477 Mellitt; 478 Flå 479 Holandet 480 Leinstrand 48 Børsa. 48 Geitastrand 48 Børseskogn 484 Byneset 485 Buvik 486 Strinda 487 Malvik 488 Klæbu 489 Tiller 490 Selbu 49 Tydal 7,6 4,4,08,4 5,5 6, 4,6 8,69 5,4 4,80,09 0,8,94,7,,6,6 4,09,04,0 5, 8,9 0,4,55 9,9,0 4,5 7,99 6,7 7,5,8 5,6,7,4 6,75 6,46 8,7,,4,06 0,6 6, 4,9 4,50 8,8 5,59, 4,80,05,,0 4,0 0,86 0,45,85 0,88,6,,0,54,95 0,94,40 0,6 9,58,94,0 5,74,5, 6,70 0,05 7, 9,64,89 6,99 7,48 5,0 6, 4, 8,8,7 0,75 4,,58,7,5,7, 0,6,90,4,78,4 9,0, 0,66 0,5 0,05,5 0,0 0,0 0, 0,68 0,07 0,0 0,0 0,0 0,0 0,04 0,04 6,05 0,79 0,46,05 0,0, 7,6 6,4 8,0,7,75 5,70,84 4,90 4,0 0,80 7,00 0,07 0,6 0,9 0,0 0,0 0, 0,76 0, 0, 0,4 0,4 0,0,56 6,8 7,0 60,9 6, 8,4,4 6,,66 8,,00 8,07,7 9,8,0,60,5 5,7 50,9 67,95 9,89 86,6 76,85 5,9 99,8 64,0 54,77 80,77 9,68 9,4 9,87,7 4,6 58,09 65,50 4,5 4,86 5,96 6,0 74,0 0,65, 55,7 8, 6,97 6,55 0,6 7,57 09,04 08,0 00,9 65,5 4,77 54,0 5,98 08, 50,9 4,49 9,6 98, 74,5 0,0 685,7 59,4 64,0 8,,4 94,99 409,48 545, 985,9 070,89 49,0 57,7 4,48,5 4,45 0,44 48,9 5,88 5,56 4,8 0,58,7 5,,4 4,8, 5,75 9,67,97,7 845,00 70,46 45,58 74,50 0,85 870,76 7,6 77,5 60, 99,69 78,70 58,68 4,58 00,49 4,0,56 87, 7,96,0 5,5 60,47 444, 60,60 77,5 9,0 79,7 5,68 67,8 669,9 58,57 47,49 8,5 40,6,8 4,7 50,4 45,0 60,84 7,4,08 77,6,47 7,70 74,05 7,69 6,85 09,5 0, 6 4 4 5 4 5 9 9 9 4 4 6 7 9 5 8 6 5 4 4 6 4 4 5 7 6 7 6 7 4 40 4 9 0 8 4 9 5 4 9 6 8 49 7 8 44 00 95 4 65 54 8 507 5 47 58 99 879 45 5 489 570 548 56 47 48 04 55 600 49 80 0 8 Sør-Trøndelag fylke I 57,6 99, 0,7 45,6 589,5 7 780,86 58 590 00
59 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. 0 I 4 5 6 I 7 8 9 0 Korn og belgsæd dyrket til modning: Hvete Rug Bland- Bygg Havre Erter Host- Vår- Host- Vår- korn Tilsammen Poteter Turnips Kålrabi på aker Nr. Mål A. 0 ar s 4 68 5 99 409 6 0 87 64 56 70 47 646 56 9 6 50 5 9 6 65 8 80 4 0 67 40 506 9 85 58 95 6 8 55 4 8 97 77 4 67 4 7 9 74 057 8 7 4 85 879 448 6 5 5 89 5 7 5 6 64 4 48 7 44 64 8 8 49 64 687 08 9 55 4 7 86 8 8 578 5 7 46 6 48 9 0 54 0 70 6 65 60 76 556 0 75 6 6 5 89 06 59 56 85 9 5 496 86 84 75 47 569 95 8 986 66 5 8 5 4 8 54 89 6 6 059 8 4 4 96 48 6 46 580 94 0 604 67 4 -- 980 9 5 4 7 57 8 5 6-49 67 8 8 469 7 0 47 7 470 8 86 4 4 47 4 556 58 90 78 5 47 564 57 8 46 0 5 47 59 6 67 4 8 474 57 44 4 7 5 88 475 48 9 5 579 0 7 476 7 69 68 40 5 406 696 96 8 477 7 6 699 470 6 0 54 54 48 4 478 764 59 954 8 6 4 479 8 7 6 878 4 7 567 44 68 9 40 5 9 809 06 0 89 8 77 58 55 44 08 5 945 864 67 977 0 4 9 6 46 076 5 75 606 6 4 665 467 0 60 00 48 7 50 0 80 957 7 4 5 9 7 55 9 96 84 -- 6 54 50 7 769 70 4 485 8 9 469 45 9 9 060 586 4 987 88 4 4 4 9 4 6 9 45 689 4 870 5 55 8 77 7 940 68 5 444 445 446 447 448 449 450 45 45 45 454 455 456 457 458 459 460 46 46 46 464 465 466 467 468 480 48 48 48 484 485 486 487 488 489 490 49
Jordbruk 97. 60 Tabell (forts.). Arealet og dets Kål Nr. Landsdeler. På aker 4 Til Gulegrønnfor rott r oe (havre, Pa vikker aker m. v.) 5 6 I 7 Andre Brakk vekster dyrket På aker (aker uten avling 97) I alt åpen aker Mål å 0 ar 8 9 I 0 Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislått Til beite Sum VIII. Bygdene her..redsvis. (Forts.) 444 Roan.. 445 Osen.. 446 Stoksund -47 448 Jossund 449 Bjugn. 450 Nes 45 Stjorna 45 Orland 45 Agdenes 454 Nord-Frøya 455 Sør-Frøya 456 Hitra 457 Kvenvær 458 Fillan.. 459 Sandstad. 400 Hemne 40 Heim 40 Stadsbygd 46 Rissa. 464 Lensvik 465 Orkedal 466 Meldal 467 Rennebu 468 Opdal 469 Roros 470 Holtålen 47 Alen 47 Singsås 47 Støren 474 Iludal. 475 Horg 476 Soknedal 477 Melhus 478 Flå 479 Hølandet 480 Leinstrand 48 Børsa 48 Geitastrand 48 Børseskogn 484 Byneset 485 Buvik 486 Strinda 7 487 Malvik 488 Klæbu. 489 Tiller 490 Selbu 49 Tydal 9 4 9 7 0 5 64 7 7 9 5 5 5 6 5 46 6 5 0 5 4 98 44 5 6 69 69 48 7 4 07 9 7 '7 47 54 9 -- 7 69 45 7 7 5 45 0 4 4 0 409 87 9 46 50 4 545 567 6 68 57 808 6 00 470 985 488 0 09 79 4 66 7 47 4 40 9 4 74 87 4 54 75 48 9 404 94 6 7 48 00 4 7 545 470 4 074 46 7 90 7 77 08 5 4 7 6 5 4 4 85 6 06 94 99 8 8 7 6 0 80 4 74 7 5 70 59 8 0 5 6 96 545 44 9 056 968 4 988 896 6 84 7 4 58 7 464 898 896 9 7 9 549 05 9 74 7 479 4 0 9 960 5 75 0 04 5 0 709 88 7 46 5 47 5 68 50 79 7 5 950 5 7 5 0 4 0 9 5 87 9 04 4 98 4 744 9 0 97 6 990 4 96 6 897 4 450 7 4 6 0 90 69 5 655 50 84 4 9 4 468 54 570 59 7 8 744 55 0 606 5 6 540 08 89 6 6 09 55 5 9 07 4 004 5 8 065 7 06 8 99 6 80 468 9 896 4 9 9 56 057 9 77 8 05 4 060 0 76 5 960 0 5 5 6 709 88 7 46 5 45 5 658 50 8 7 6 997 5 6 5 5 4 900 9 85 879 9 577 6 58 4 850 4 044 04 7 05 4 505 7 48 4 475 Sør-Trøndelag fylke 48 4 58 8 4 06 657 40 48 664 865 49 555
Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. 45 6 7 8 9 I 40 I 4 4 4 Naturlig eng ph innmark Approksimative opgaver over utmarken: alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med hoifre Til hoislått Til beite Benyttede utslåtter I hj em- me- utmark Seterlokker Mål å 0 ar Andre utslåtter Haven gang Produktiv skogmark Barskog Løvskog Samlet i nnmarkareal Opdyrket i årene 908 97 av tidligere utmark Nr. 7 68 7 904 47 8 669 8 05 7 6 684 0 85 6 85 66 4 45 46 09 0 5 644 46 74 6 78 5 47 8 864 074 4 87 8 4 69 5 4 0 6 755 5 088 04 a 49 7 89 5 5 445 68 585 5 557 68 0 59 94 46 5 54 6 756 0 6 8 8 5 40 6 5 5 07 6 4 50 95 57 6 776 6 5 0 48 4 005 9 4 60 56 604 49 6 46 68 50 6 76 65 00 9 8 67 545 676 99 9 548 86 06 85 0 68 54 6 6 74 75 5 07 84 8 55 6 66 6 5 976 700 00 65 4 790 48 09 6 04 58 40 7 04 95 5 870 97 088 4 5 66 5 89 5 70 ' 0 89 5 6 66 0 5 90 8 9 56 685 68 4 885 8 5 757 5 806 6 9 5 66 4 875 67 08 6 8 9 7 9 07 06 6 6 8 6 4 9 94 00 90 607 557 58 5 9 594 00 58 60 585 4 9 054 54 6 86 940 5 59 887 94 69 8 46 9 4 086 80 0 6 06 9 4 44 94 7 65 4 079 7 006 790 856 4 6 05 8 9 5 8 085 8 04 80 56 797 4 99 87 7 99 760 60 0 849 56 0 748 5 6 5 47 87 6 850 0 66 9 856 097 6 789 68 8 07 6 7 08 4 0 59 0 765 909 560 86 6 40 949 45 659 57 465 0 80 6 5 04 656 7 077 76 00 756 70 889 96 4 97 0 466 54 69 9 545 505 59 6 077 4 049 44 9 90 8 6 556 55 467 9 90 899 4 654 47 46 57 87 694 489 9 47 59 855 9 45 7 468 096 74 9 5 7 74 4 040 860 7 808 75 667 44 8 579 787 4 469 4 50 7 78 7 44 54 57 676 4 000 64 7 470 7 985 87 6 798 95 4 978 50 456 7 000 0 85 49 946 64 47 6 700 4 7 9 60 4 79 60 96 00 5 55 84 09 5 655 49 47 7 4 56 4 580 45 7 84 6 457 67 04 560 4 778 4 47 80 4 587 76 9 4 944 46 89 0 4 4 05 85 568 5 474 5 587 564 04 9 9 8 6 4 9 5 54 0 570 0 70 94 475 69 048 4 867 940 076 4 4 455 5 88 64 557 77 60 8 476 70 89 58 05 7 0 7 8 4 846 47 45 0 679 6 477 6 745 90 56 7 49 56 7 84 59 468 6 07 4 478 6 45 647 900 6 0 679 47 445 7 7 95 460 8 89 58 479 8 4 4 7 867 9 7 5 799 05 80 554 480 097 48 4 46 5 4 00 878 079 8 48 44 9 56 98 778 49 44 6 746 57 549 4 466 9 48 047 69 40 59 778 64 9 40 5 98 69 5 4 59 0 48 0 75 887 44 0 5 90 8 89 87 8 484 6 76 95 577 8 6 88 --- 506 9 955 74 0 485 4 945 96 958 99 45 84 4 74 7 094 48 05 7 70 40 486 4 44 48 4 65 5 847 7 45 6 08 786 4 54 4 487 8 8 959 759 0 60 77 45 6 5 4 87 786 7 488 5 587 480 40 6 999 9 8 700 6 7 75 489 9 659 7 904 05 00 96 90 8 7 8 80 7 707 9 558 7 490 4 80 6 085 5 5 9 59 77 4 48 40 09 97 56 40 05 9 49 56 4 76 70 607 8 566 75 85 56 8 668 50 759 0 95 84 485 58 775 70 444 445 446 447 448 449 450 45 45 45 454 455 456 457 458 459 460 46 46 46 464
Nr. Jordbruk 97. Landsdeler. 6 Tabell (forts.). Arealet og dets 4 56 7 8 9 Dykket jord Naturlig eng Hele landarealet Annen mark Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjokkenhave Frukthave Frukttrær VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 49 Hegra 49 Meråker 494 Stjørdal /95 Lånke 496 Skatval 497 Leksvik 498 Frosta 499 Asen 500 Skogn 50 Verdal 50 Frol 50 504 505 506 507 508 509 50 5 5 5 54 55 56 57 58 59 50 5 5 5 54 55 56 57 58 59 50 5 5 5 Ytterøy Mosvik Verran Inderøy Rora Sandvollan Sparbu Ogndal Egge Stod Kvam Beitstad Malm Namdalseid Snåsa Nordli Sørli Grong Hoylandet. Overhalla. Vemundvik Klinga Otterøy. Fosnes Flatanger Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Nord-Trøndelag fylke 54 Bindal 55 Brønnøy 56 Vik.. 57 Velfjord 58 Vega 59 Tjøtta 540 Vivelstad 54 Stamnes 54 Alstahaug 54 Leirfjord 544 Herøy 545 Nordvik.,0 5,56 6,48 4,94 0,7,6,7,45 0,54,65,64 5,8,4,6 5,58 0,94 4,6,7 57,5 6,9,7 0,98 7,97 0,7 5,4 0,66 5,8,0,46, 6,9 0,77 6,95 0,8 0,60,,8,5 8, 0,69,, 5,69,86,58,00 4,77,8,5,98 9, 4,84,76,79,40,8 5,4 9, 8,60 5,98 8,57,8 5,0,4 6,46,6 5,90 0,96 4,67,74 5,85,56 8,58,57 7,68,79,5 0,98,8,67 4,4,87,70,98 55,09 6,80,9,55 0,0 0,4 0,0,0 0,0 0,0 0,6,8 0,4 0,0 0,7,8 0, 0,0 0,8 0,40 0,0 0,,8 0,69 0,7,85 4,9 6,95 4,08 7,,0 0,96 0, 0,9 0, 0,4 0,66 0,08 0, 0,4 0,4 0,67, 47,5 5,40 6,75,86 6,5 6,5,8 0,56 6,8,00,98 5,69 5,40,89 4,4 0,0, 7,,9,0,55 0,69,6,4 0,4,7,46 0,40,45 4,54,5,06,97 0,4,,06 0,08 Km (000 mål) 06,5 46,49 5,7 76,69 8,47 0,4 6,6 68,64 4,75 506, 6,74 4,40 58,88,54 9,8 0,65,78 88,95 67,57 5, 74,8 8,97 85,55 55,0 94,84 5,7 9,9 05,65 5,09 0,80 8,9 78, 7,47 58,9 7,8 65, 4,5 0,7,55 5,59 4,96 68,6 64,7 985,46 0,58 9, 45,8 6,,76 8,48 5,9 950,9 5, 5,9 6;6 70,77 6,64 9,58 6, 7,46 9,57,58,55 67,4 59,78 90,4 706,46 7,00,9 68,94 04,08 5,8 48,70 97,04 06,5 66,58 70,8 06,54 00,74 99,4 4,98 54, 46,79 600,87 44,9 50,04 86,05 96,48 40,4 7,98,66 5,49 5, 9,97 8,04 6, 99,97 9,7 7,94 6,4 50,50 40,7 46,75 0,6 6,74. 4, 57 60,44 45,98,4 6,80 785,9 5,76 675,44,58 4,5 7,0 50,68 44,47, 0,80 06,7 8,49 405,04 50,0 5 898,06 4 475,6 090,9,47,6 50,79 74,8,,5,5,0,40 5,97 0,57 05,68,4 57,7 484,78,6 7, 468,5 7,50 7,65 9,0 59,79 44,6 47,90 6,5 57, 4,97 4,0 507, 44,70 9,6 65,67 70,08 Mål a 0 ar Antall 9 5 7 5 88 6 0 5 6 4 6 9 9 4 4 8 8 6 4 8 5 8 8 5 6 44 0 74 5 7 4 5 4 40 794 96 6 4 8 56 0 4 65 0 940 57 69 49 80 84 47 779 5 85 4 70 7 45 76 00 0 78 49 77 5 04 8 0 9 57 8 96 5 64 9 4 0 54 4 6 5 0 0 4 45 40 5 70 5 0 076 6 08 8 4 4 67 90
anvendelse m. v. i året 97. 6 Jordbruk 97. 0 I I 4 I 5 I 6 I 7 8 _ 9 0 Hvete Korn og belgsæd dyrket til modning: Rug Host- Vår- Host- Vår- Bygg Havre Blandkorn Mål A 0 ar Erter Tilsammen Kålrabi Poteter Turnips p 5 Nr. aker. 00 697 566 65 -- 5 40 40 65 7 49-55 409 660 9 7 49-70 9 785 857 68. 6 5 805 474 60 494 6 8 55 546 0 6 495-68 4 075 4 5 77 404 9 5 496-48 80 70 9 909 56 497-9 8 59 78 4 90 4 4 6 8 84 475 5 498 4 4 6 80 6 4 69 994 40 0 499-8 8 4 64 6 670 9 45 0 944 49 945 500-4 5 5 5 5 9 75 56 7 5 00 4 885 6 50-8 7 8 4 9 5 985 075 704 50-7 4 95 990 9 975 45 45 50 0-40 90 8 750 67 --504 9-497 64-48 49 6 505 0 0 045 5 5 4 6 07 054 660 9 506 95 054 6 978 40 69 7 507 7 4 95 88 849 45 76 508 4 46 980 5 4 6 8 9 48 9 8 50 509-4 44 46. 75 7 76 50 798 88 9 75 45 75, 5 5 8 8 59 94 8 5-8 708 6 4 554 570 48 5 9 47 45 0 4 94 87 576 54 8 48 466 0 94 8 66 55 - -- 07 706 7 795 5 4 50 5 5 9 698 4 050 59 474 57-4 66 7 58 - - 40 4 97 59 6 5 559 8 4 956 59 0 50-904 48 50 7 6 7 -- 5 5 89 4 540 795 40 6 5 8 - - 45 48 94 64 5 5 5-5 0 54 40 6 967 5 05 9 54 5 40 775 85 6 55 49 679 4 08 49 8 4 50 4 4 60 79 009 6 6 57 8 5 95 95 6 545 8 58 758 59, 0 -- 0 65 8 59 4 94 57 5 665 9-50 --- - - 5 0 6 59 5 6 6 49 858 6 7 5 6 55 0-59 04 8 5 9 565 00 5 54 504 74 59 58 67 0 80 0 0 979 5 5 54 596 5 4 54 8 054-550 46-09 5 455 5 4 94 949 0 9 57 7 956 6 09 5 4 55 57 - - 49 96 6 46 48. 5 58 9 4 6 5 49 495 E 59 i - 5 59 8 04 540 5 9 48 58 54 6 89 4 5 469 7 6 8 54-56 89 6 8 400 54 - - - 6 56 8 0 86 544 - - 4 47 I 75 48 545
- Jordbruk 97. 64 Tabell (forts.). Arealet og dets 4 5 6 7 8, 9, 0 Til Andre Brakk grønnförl vekster (aker Kål rotter (havre, Nr. Landsdeler. dyrket på uten på aker aker vikker på avling m. v.) aker 97) I alt åpen aker Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislåt.t Til beite S it m VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 49 Hegra Mål à 0 ar 6 4 6 7 456 75 5 0 504 49 Meråker 40 8 4-5 49 97 494 Stjørdal 4 6 495 Lånke 0 496 Skatval 8 6 497 Leksvik 6 4 498 Frosta 54 75 54 499 Asen 500 Skogn 7 9 4 50 Verdal 50 Frol 75 7 80 6 50 504 505 506 507 508 509 50 5 5 5 54 55 56 57 58 59 Ytterøy Mosvik Verran Inderøy Rora Sandvollan Sparbu Ogndal Egge Stod Kvam Beitstad Malm Namdalseid. Snåsa.. Nordli.. Sørli. Grong 4 4 8 5 5 -- 50 5 Høylandet 9 80 0 6 755 7 5 Overhalla 8 0 6 05 54 75 66 5 Vemundvik 95 49 85 46 54 Klinga.. 8 44 8 4 966 44 55 Otterøy 9 4 568 4 98 6 56 Fosnes 5 54 58 5 57 Flatanger 7 7 4 447 6 58 Nærøy.. 0 7 958 6 45 59 59 Vikna.. 8 4 007 5 6 6 50 Leka 55 0 90 44 6 5 Gravvik 74 55-86 5 Kolvereid 7-6 6 75 5 Foldereid 0 940 5 Nord-Trøndelag fylke 67 87 44 44 45 77 09 447 48 40 877 54 Bindal 55 Brønnøy 56 Vik. 57 Velfjord 58 Vega _- 9 9 4 4 77 0 8 78 04 5 8 40 4 5 4 8 7 0 6 0 9 4 8 5 5 5 7 5 7 85 8 486 868 8 96 55 7 640 75 0 694 868 8 9 8 4 0 448 45 8 88 964 5 7 9 9 4 4 67 50 5 07 00 8 405 09 6 7 555 7 97 96 8 58 769 7 4 74 6 06 5 4 044 655 48 48 8 9 9 97 4 65 60 5 89 8 6 88 698 5 74 480 6 459 08 7 80 7 64 9 50 5 5 8 4 466 7 7 07 47 4 907 0 0 06 595 6 558 04 4 768 004 9 0 58 8 64 57 9 806 7 5 7 85 575 6 4 50 48 958 897 6 040 45 5 690 5 46 779 9 5 87 8 85 0 567 0 76 8 60 9 00 4 67 5 4 070 64 65 4 7 4 09 8 47 7 65 5 577 7 67 0 759 5 976 470 9 980 8 50 958 5 6 79 495 864 5 08 4 4 0 4 474 6 60 5 667 440 86 67 946 74 64 76 60 6 586 4 98 7 4 95 554 7 97 8 8 004 666 0 8 00 864 865 5 9 59 Tjøtta 5 6 050-66 66 540 Vivelstad 9 44 546 56 54 Stamnes 40 4 89 0 4 4 54 Alstahaug 57 6 90 9 759 778 54 Leirfjord 5 87-594 6 600 544 Herøy 9 59 505 507 545 Nordvik 45 88 88
65 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. ' 4 5 6 7 8 9 I 40 I 4 4 4 Natur lig eng på innmark Approksimati ve opgaver over utmarken: I alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med Benyttede utslåtter Seterløkker Mål ' 0 ar Andre utslatter Havnegang Pro duktiv skork a Barskog Løvskog Samlet innmarkareal I hjem- Til Til heislått beite me- høifrø 0arkutm OPdyrket årene 908 97 av tidligere utmark Nr. 46 557 799 76 8 706 4 547 704 40 680 00 779 5 57 7 49'' 6 470 7 785 56 4 46 9 90 5 89 4 966 55 49 0 604 4 048 765 84 0 77 78 09 44 494 9 67 8 68 6 569 44 6 696 7 9 774 7 495 0 477 5 90 7 9 -- 0 568 6 08 86 4849( 60 40 5 677 55 7 45 5 407 68 8 6 5 5 0 49 49ri 05 578 786 79 5 44 5 900 709 50 49E 5 547 90 607 0 6 484 0 5 694 65 540 0 0 49. 4 75 4 988 88 90 46 005 8 8 47 8 677 9 854 897 07 50( 57 406 4 8 4 56 88 6 600 048 9 69 6 4 465 64 40 667 to4 50 644 448 5 748 67 8 8 7 5 504 59 00 4 58 698 50e, 7 90 876 5 5 8 68 550 508 89 40 505 5 50 546 7 5 794 8 66 95 5 50 79 8 45 6 504 5 69 506 09 80 6 68 570 50 66 9 576 0 094 8 445 67 505 58 579 00 099 4 487 6 90 640 6 95 897 4450 6 874 7 58 507 7 69 0 6 0 59 9 50ri 6 9 848 6 67 7 5 655 74 046 7 50E 0 5 458 076 88 0 66 6 47 80 50 8 44 680 50K 68 908 76 50 4 64 76 6 05 7 57 7 0 98 69 5C 8 087 794 486 05 8 778 5 857 08 59 5 08 98 78 8 94 65 5 9 7 988 7 498 78 58 5(. 5 666 589 504 55 8 55 9 44 45 7 677 5 09 945 5 5 54 8 79 85 5 58 67 57 56 6 66 79 45 6 00 490 54 4 76 85 05 67 6 044 0 5 5 0 695 45 5 9 686 58 55 44 984 04 776 6 4 65 66 6 9 9 56 564 8 75 95 5E 9 094 49 4 0 8 99 60 780 799 5 774 45 587 58 78 479 57 76 8 44 59 5 556 797 669 479 55 897 5 70P 84 5E 96 0 8 4 779 97 9 9 8 60 76 085 9 565 4 5, 5 408 4 8 09 4 740 45 70 4 950 00 7 984 0 50 984 85 5C 8 595 57 5 78 80 4 574 9 4 67 90 94 690 7 5 6 5 8 548 00 9 86 897 9 7 7 50 5 675 00 55 8 558 07 5`. 5 9 4 08 04 6 55 67 6 5 4 965 7 58 4 958 85 55 ' 6 4 449 04 5 7 689 4 84 9 0 98 856 5 66 77 54 5 89 09 87 9 6 855 9 5 0 6 6 47 05 84 79 55 4 664 78 504 6 400 69 8 00 85 9 568 44 75 5( 5 845 58 47 89 7 406 76 0 69 4 764 5 09 0 87 57 8 568 44 5 5 6 6 50 4 74 7 69 46 5E 7 674 650 44 9 468 89 9 05 7 58 5, 4 44 875 04 4 6 9 6 458 70 80 76 5C 8 556 656 0 487 54 65 6 65 5 57 0 074 67 5 4 404 60 8 4 7 69 50 404 9 089 505 9 455 70 697 47 86 58 6 68 686 50 479 6 946 49 49 9 69 0 5 55 57 49 4 90 0 6 500 668 8 84 8 04 5 86 86 55 940 67 499 5 8 47 6 65 0 7 845 804 7 80 75 40 76 94 54 6 5 75 6 006 44 67 64 5 57 88 0 60 99 55 0 558 400 5 96 9 6 7 59 404 567 0 8 67 55 977 5 5 685 7 66 69 7 0 5 44 799 9 484 4 57 885 75 4 080 56 8 0 96 0 0 44 0 4 5E 6 7 6 898 4 9 448 705 0 47 77 09 07 6 5S 00 470 79 4 55 44 544 9 45 76 0 5 46 54C 6 950 9 754 9 45 90 087 4 54 698 76 50 08 7 56 59 44 8 9 900 0 500 55 54 47 4 4 90 48 7 975 050 464 4 78 886 5 079 554 046 9 907 65 5 08 9 0 4 4 90 _ 84 544 08 7 000 57 4 65 40 0 8 57 545 5
' Nr. Jordbruk 97. Landsdeler. 66 Tabell (forts.). Arealet og dets I I 4 5 6 7 I 8 9 Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet Annen mark Frukttrær Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjokhave Frukthave Krri (000 mål) Mål å 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 546 Vefsn 6,7 7,95 547 Hatfjelldal,48 5,05,0 58,05 6,5 494,95 045,9 8,5 49,00 789,6 - - - 548 Nesna 8,00,07,40 58,9 484,94 565, 4-549 Dønnes,7,99 0,04, 76,96 84,48 7-550 Hemnes 0,,66 4, 85,0 87,4 609,69 4 -.- 55 Mo... 8,88 6,89 0,9 586,97 89,65 8,58 4 - -- 55 Lurøy,8 4,,9,75,4 64,0 5. - 55 Træna 0,09 0,50 0,0-6,6 7, - - - 554 Rødoy,0 4,95,5 6, 65,88 677,57 4-555 Meløy 4,60 7,00,5 4,6 77,79 89,00 4-556 Bodin 4,69,9, 07,6 495,9 6,58 7 6 75 557 Gildeskål 7,5 7,49,8 54,67 557,8 68,67 8-558 Beiarn,57 6,64,4 0,58 08,94 95,6-559 Skjerstad,6 6,9,6 9,07 8,58 487,9 6 - - 560 Fauske 6,08 8,70 4,97 0,47 904, 05,54 6 44 56 Saltdal 7,6 6,9 4,9 78,0 675,86 97,88 - - 56 Sørfold,6 6,4 4,7,08 58,9 666, - - 56 Nordfold,9,90,0 4,76 49,70 54,9 - - 564 Kjerringøy,9,8 0, 7,64 44,9 65,87 - - 65 Steigen 6,0 5,8 0,50 5,5 06,7 44,4 5 - - 66 Leiranger,0,7 0,4 6,96 6,59 8,06 4-67 Hamarøy,67 7,09,0 0,8 76,0 85,5 4-568 Tysfjord,0 4, 0,66 94, 44,47 45,95 - - 569 Lødingen,48 4,5,0 40,79 98, 986,9 - -- 570 Tjeldsund,0,, 5,44 07,68 8,67 4 - - 57 Evenes 6,7 8,48 4,59 6,0 545,0 690,66 9 -- 7 Ankenes 4,48 5,9 4,54 87,8 809, 9,4 6-57 Vågan,5 6,0 0,67 0,46 56,79 75,7 4-574 Borge,5,59,0 5, 4,85 46,04 5 - - 575 Gimsøy 0,50 4,99 0,57 5,5 66,9 78,50 - - >76 Buksnes 4,94,,6,00 4,90 6,79 8 5 >77 Flakstad 0,,58 0,87 0,5 65,67 70,84 4 - - 578 Moskenes 0,8 0,86, - 08,4,58-579 Værøy..... 0,0,0 0,9-6,58 8,7 80 Hadsel 6, 5,90,80 6,60 656,09 708,6 0 - I8 Bø,8,07 0,5,6 75,96 0,74 4 ---- - 5 8 Øksnes.....,50 7,9,0 9,88,44 5,4 - - 8 Sortland.,69 6,54,04 5,55 58,9 95,0 - -,84 Dverberg....,47 0,5,56,54 6,56 69,65 Nordland fylke 07,40 4,8 09, 459, 0 87,67 6 06,4 48 58 9 Fra juli 98:,05,6 Hemnes herred...... Korgen 6,,78,0 9,56 0,8 8,0 87,4 609,69 Fra juli 99: Buksnes herred Hol --.......,5,4 7, 6,00,8 0,44,00-90 J Fra juli 99: Oksnes herred...... 0,78 5,66,6,77 Langenes - 0,7,6 0,77 6, 6 79 4 44 5,4 ' - 7 -- 5
anvendelse m. v. i Aret 97. 67 Jordbruk 97. 0 I 4 5 6 7 8 9 0 Hvete Rug Korn og belgsæd dyrket til modning: Bygg Havre Erter Host- Vår- Host- Vår- Blandkorn Tilsammen Kålrabi Poteter Turnips Ph Nr. aker Mål à 0 ar 6 -^ 6 8 8 45 4 4 46 7 7 7 98 50 7 59 5 7 40 59 5 69 4 60 84 04 9 8 460 06 87 4 80 9 594 666 5 9 845 99 470 60 7 055 089 7 75 7 50 76 9 07 55 44 0 7 06 9 4 8 06 7 7 8 0 9 7 4 8 4 744 6 8 8 4 7 4 4 6 8 7 89 44 0 077 50 9 00 576 95 67 976 950 777 68 7 47 89 446 495 6 7 058 55 7 8 40 5 7 4 048 5 670 05 008 878 409 4 56 67 06 745 4 54 954 90 66 0 94 606 6 95 498 6 05 96 98 8 697 59 96 5 7 4 7 04 60 6 0 7 0 9 8 6 7 75 6 5 6 6 8 4 9 546 547 548 549 0 560 9 55 5 55 55 554 555 556 557 558 559 560 56 56 56 564 565 566 567 568 569 570 57 57 57 574 575 576 577 578 579 580 58 58 58 584 4 80 756 76 4 85 9 7 9 57 7 67 98. 99 8 6 40 8 77 08 980 65 7 8 8 6 7 56 99-05 - 99
Jordbruk 97. 68 Tabell (forts.). Arealet og dets 4 5 6 7 8 9 I 0 Nr. Landsdeler. Kål på aker Gulett roer på aker Til gronnfór (havre, vikker m. v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Til avl av Mho Kunstig eng Til heislått Til beite Sum Mål A 0 ar VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 546 Vefsn..... 647 4 4 7 4 470 474 547 Hatfjelldal 77 6 600 88 88 548 Nesna..... 9 5 55 -- 6 46 6 46 549 Donnes..... 7 80 454 465 550 Hemnes 67 5 0 6 784 6 786 55 Mo.. 5 6 545 4 5 5 5 9 55 Lurøy 66 5 85 96 96 55 Trama 5 6 6 554 Rodoy 7 90 6 66 7 555 Meloy 74 85 45 5 06 79 556 Bodin 505 9 90 7 6 758 557 Gildeskål 66 9 845 5 657 5 658 558 Beiarn 97 7 059 50 8 5 559 Skjerstad 79 609 647 649 560 Fauske - 494 -- 47 68 7 645 56 Saltdal.. 47 055 7 4 554 4 564 56 Sorfold 5 40 44 795 0 85 56 Nordfold 9 8 665 68 68 564 Kjerringøy.... -- 9 479 40 0 4 565 Steigen 8 66 4 58 0 4 9 566 Leiranger 7 49 856 4 4 567 Hamarøy 00 64 574 080 095 568 Tysfjord 7 6 594 709 709 69 Lodingen 90 566 568 570 Tjeldsund 6 6 577 68 60 57 Evenes 5 64 6 685 670 67 57 Ankenes 464 65 79 76 0 747 57 Vågan 59 8 489 64 657 574 Borge 8 776 -- 466 466 575 Gimsoy 4 448 5 5 576 Buksnes 68 4 099 757 70 87 577 Flakstad : 59 4 4 578 Moskenes 5 5 579 Værøy..... -- -- 75 6 6 580 Hadsel....... 4 64 68 -- 4 59 5 4 54 58 Bo -- 9 84 966 8 974 58 Oksnes..... 9 5 9 7 58 Sortland 49 6 769 899 4 94 584 Dverberg..... 94 4 74 74 0 75 Nordland fylke 4 545 6 70 64 88 90 4 669 457 4 6 Fra juli 98 : Hemnes herred.... 88 74 4 599-4 60 Korgen 79 59t 85-85 Fra juli 99 : Buksnes herred..... 50 7 66 789 45 84 Hol 8 7 47 -- 968 5 99 Fra juli 99 : Øksnes herred..... 0 7 659 66 Langenes 494 6 50
69 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. 4 5 6 7 8 9 I 40 I 4 4 4 Naturlig eng ph' innmark Approksimative opgaver over utmarken: alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med heifrø Til heislått Til beite Benyttede utslåtter I hj em- uttnea-rk m Seterlokker Mål A. 0 ar Andre utslåtter Havnegang Produktiv skogmark Barskog Lovskog Samlet innmarkareal Opdyrket i årene 908 97 av tidligere utmark Nr. 6 69 60 7 56 45 4 64 6 456 77 869 99 8 707 56 450 798 754 48 55 5 049 6 50 764 48 47 050 50 4 44 57 0 547 7 998 00 99 8 0 07 8 4 58 5 5 8 56 779 55 548 67 7 900 87 6 54 6 00 6 58 54S 0 06 48 50 768 67 8 0 8 7 99 95 85 4 455C 8 874 47 6 778 08 5 760 5 9 -- 4 960 5 697 5 95 7 04 5 55 84 54 4 0 4 7 99 78 46 6 54 7 59 69 55 87 47 7 585 49 55 00 55 09 45 4 95 6 8 04 7 6 8 658 600 5 5 9 554 4 594 7 6 75 5 596 5 44 788 4 689 49 4 6 7 555 4 659 8 0 455 8 5 947 065 59 0 9 85 6 95 00 407 9 556 7 50 4 7 55 4 990 44 4 76 8 78 8 68 45 994 7 557 570 6 557 85 9 66 4 779 4 009 5 66 48 67 558 5 7 6 90 5 0 68 67 4 680 8 969 45 46 46 657 77 55ç 6 07 09 8 55 86 4 77 6 4 8 7 69 6 98 5 9756C 7 69 55 6 748 58 4 55 66 57 4 54 5 04 5 57 59 56 58 9 6 4 9 499 09 4 708 56 07 898 00 78 60 56 9 6 86 40 4 84 408 69 75 9 40 67 04 56 9 9 6 50 088 5 7 0 56 5 7 4 564 6 07 45 5 560 60 847 74 4 8 85 964 88 64 565 098 4 5 4 4 67 66 78 4 498 490 5 470 95 566 669 44 6 965 '6 0 760 604 0 487 6 807 6 645 66 68 7 567 0 -- 4 69 4 6 5 7 85 6 487 6 096 68 0 4 568 470 4 9 6 6 40 886 5 877 886 9 905 9 56S 97 5 0 8 4 6 094 6 575 00 5 40 0457C 6 58 05 8 4 6 4 840 76 77 80 7 584 9 74 6 746 57 4 476 4 5 6 9 86 40 05 0 740 8 76 004 44 57 46 4 95 79 7 50 97 6 44 85 0 75 60 575 4 49 95 4 80 54 0 48 40 76 5 9 6 574 500 4 95 67 5 49 57 6 9 5 705 5 56 75 575 4 96 90 49 8 56 7 909 40 -- 000 88 576 0 577 779 545 5 6 856 55 46 577 74 84 4 09 99 5 90 509 578 0 96 -- 97 8 6 94 579 6 6 5 5 66 4 9 507 6 67 946 4 6 594 67 58C 86 4 576 498 4 890 8 99 47 95 0 7 86 58 50 6 6 69 667 8 787 87 4 85 6 85 9 878 99 58 68 48 6 66 77 0 6 64 4 665 6 569 555 5 000 85 585 465 8 0 6 85 986 0 57 9 47 56 57 584 07 097 6 64 0 60 549 87 54 64 686 5 969 60 58 804 705 74 40 4 996 6 5 8 807 95 9 47 4 75 6 478 76 64 00 78 65 9 5 5 4 95 8 96 795 60 777 4 8 496 6 994 0 8 56 65 80 7 40 0 5 907 97 7 44 50 94 7 9 000 5 779 4 997 660 6 46 787 470 0 4 77 99 7 5 6 7, 5 400 4 65 59 6 05
Jordbruk 97. 70 Tabell (forts.. Arealet og dets I 4 i 5 6 7 i 8 9 Nr.. Landsdeler. Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet Annen mark Frukttrær Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjokhave Frukthave Km (000 mål) Mål å 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 585 Kvæfjord 4,4 6,94 4,98 68,58 559,48 644, 4 - - 586 Tronden es 7,8 7,7,4 4,68 54,06 55,99 7 - - 587 Bjarkøy...,6,60 0,7 8,47 96,57 09,5 4 - - 588 Tranøy,7 4,7,64 88,0 8,80 45,0 589 Sørreisa 4, 4,45,0 5,46 86,60 50 0 - - 590 Dyrøy......,79,78,8,5 5,87 66,78 4-59 Berg 0,,9 0,9,07 4,40 45,8-59 Torsken 0,6, 0,9 4,80 49,84 56,95-59 Ibestad 7,97 8,,8 44,6 67,6 780,75 9-594 Lavangen,55,9,0 6,0 6,05 05,9 - - - 595 Salangen 4,,4,7,0 59, 58,46 - - - 596 Bardu 6,40,6 7,6 06,85 6,7 460,86 -- - -- 597 Målselv 6,94,69 7, 88,00 55,88 4 90,7 - - 598 Lenvik 6,96,,99 85,7 50,94 69,7 - - 599 Hillesøy 0,,76 0,99,4 46,76 468,7-600 Balsfjord,64 0,0 4,84 7,6 065,9,0 - - 60 Malangen......,0,45,6 7,6 56,0 400,0 - - - 60 Tromsøysund,5 4,7,6 4,4 74,97 45,08 7-60 Lyngen,99 9,5,7 05,46 86,55 957,7 4-604 Sørfjord 0,50,40 0,46 8,5 66,4 647,75 - - 605 Karlsøy 0,6 6, 0,45,69 70,7 740,0 - - 606 Helgøy 0,4,96 0,5,00 69,04 644,49 - - - 607 Skjervøy 0,8 8,74,55 55,0 05,44 0,85 - - 608 Nordreisa,4 4, 5,9 8,4 55,08 745,06 - - - 609 Kvænangen 0,5, 0,5,68 864,65 980,5 - - - Troms fylke 8,77 5,8 64,64 50,76 64,7 6 444,8 77 7-60 Kautokeino 0,0 0,98,59 40,00 7 84,0 7 6,6-6 Alta,09,84,0 0,84 74,65 95,5 6 Talvik 0,76 5,96,94 6,6 50,0 60,59 5. -- 6 Loppa 0,0, 0,9 5,00 694,6 70,5 - - - 64 Hasvik 0,4,0 0,59-58,4 540,54 - - 65 Måsøy -,60 0,46-75,0 78,6 - - - 66 Kjelvik. 0,08, 0,8-45,85 47,44-67 Kistrand 0,09 4,56,80 5,08 4 65,5 4 96,68 - -- - 68 Kvalsund 0,0,97 0,4 0,05 96,09 08,6 - - - - 69 Ham merfest 0,0,09 0,7,0 8, 88,6 - - - 60 Karasjok 0,5,9,90 665,66 6 70,9 7 89,9 - - - 6 Lebesby 0,0,9 0,59 67,9 4 70,7 444,7 - - 6 Tana 0,8 5,0,55 8,8 i -- - 6 Berlevåg 0,0 0,58 0,0-90.84 4 57,60 - - -- 64 Gamvik -, 0,5 7,00 J i - - - 65 Nesseby 0,0 4,9,0 0,08 66,70 8, - - - 66 Polmak 0,05,60 0,49 7,0 69,08 905, - - 67 Nord-Varanger.... 0,04 4,00,96 9,00 47,96 7,96 - - - 68 Sor-Varanger..... 0,,99,5 70,07 067,9 78,57-69 Vardø 0,0,5,40 7,00 995,0 004,70 - - - Finmark fylke 5,9 54,8,50 747,8 4 70,9 46 5,89 4 - -
anvendelse m. v. i Aret 97. Host- Hvete Host-Vår- Vår- 7 Jordbruk 97. I 4 I 5 6 7 8. 9 0 Korn og belgsæd dyrket til modning: Rug Tilsammen Bygg Havre Mål à 0 ar Erter Blandkorn Poteter Turnips I Kålrabi pa aker Nr. 7 7 585 586 587 588 589 590 59 59 59 594 0 0 046 _ 758 ' 76 64 -- 6 8 68 ' 94 94 496 4 7 45. 9 9 69 489 89 7 49 46 46 49 445 554 4 560 495 595 59 59 7 596 505 505 6 0 597. 75 75 050 5 598....... _ - 7-599 886 7 600 0 _ 0 67 60 -- _ 79 60. 06 _ 06 96 4 60 04 604 _...... 8 605 _... _._... 67 606 4 4 607 608 _... _ 98 --609 458 5 8 '456 965 6 _. 6 60 54 6 7-. 9 6..., _... _ 6 6 64... _ 65... _...... 66 _ 90 67 _ 7 68.... _ 6 69 _ _ 60 _... _. _ 6......... 6...... 6 _.... 64 _.- -- 6 65 ' 66 7 67... 50 68 69 -- 774 6
Jordbruk 97. \Ir. Landsdeler. 7 Tabell (forts.). Arealet og dets 4 5 6 7 8 9 0 Kål pa aker Gulerotter P, aker Til gronnfór ' vikker ni..v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislått Til beite Sum Mål h 0 ar VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 585 Kvæfjord 44 -- 9 68 449 ' 449 586 Trondenes..... 88 9 6 896 899 587 Bjarkøy 5 56 050 05 588 Tranøy 7 59 80 6 99 6 95 89 Sørreisa 6 5 9 055 65 65 590 Dyrøy 66 96 77 996 6 0 59 Berg -- 59 Torsken -- 5 97 56 56 59 Ibestad 59 7 9 5 600 7 5 67 94 Lavangen 74 8 05 498 498 595 Salangen 4 5 90 95 95 596 Bardu 6 5 9 -- 5 5 597 Målselv. 768 64 98 4 98 4 95 598 Lenvik 79 7 04 7 4 90 4 9 599 Hillesøy 7 57 74 74 00 Balsfjord 55 589 9 0 05 50 Malangen 9 -- 8 697 599 599 50 Tromsøysund... 07 94 0 65 0 95 50 Lyngen 44 47 464 44 69 5 504 Sørfjord 0 5 67 67 505 Karlsøy 6 4 4 4 506 Helgøy 68 7 ' 7 507 Skjervøy --- 5 4 405 4 -- 4 608 Nordreisa 8 4 5 0 06 60 096 609 Kvænangen,.. - - 44 6 50 9 4 96 Troms fylke 7 674 5 94 5 44 8 56 0 0 56 4-60 Kautokeino 5 5 5 6 Alta. 54 0 59 55 55 6 Talvil........ 6 7 06 446 449 6 Loppa,.... 6 -- 64 Hasvik.,.... 4 5 9 9 65 Måsøy..... -- 66 Kjelvik -- 80 80 67 Kistrand -- -- 9 --- 68 Kvalsund..... 8 5 5 69 Hammerfest.... -- 60 Karasjok 79 80 7 7 6 Lebesby 0 C 6 Tana 5 8 80 749 74, 6 Berlevåg -- 6 ( 64 (Samvik -- -- 65 Nesseby -- 6 6 ( 66 Polmak 47 47 67 Nord-Varanger... 8 E. 68 Sør-Varanger.... -- 4 87 4 4 69 Vardø 5 5 ', Finmark fylke -- 444 47 7 4 6 4 6(
7 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. 4 I 5 6 7 I 8 9 I 40 I 4 I 4 4 Herav Naturlig eng Approksimati på innmark ve opgaver over utmarken: OP- I alt aker areal dyrket og tilsådd Samlet Benyttede utslåtter Produktiv skogmark i årene kunstig i 97 Til TilHavneinnmark- 908 Nr. eng med heislått beite areal I hjem- Seterhoifroutmark Andre 97 av me- lokker ut- gang Barskog Lovskog tidligere slåtter utmark Mal å 0 ar 4 6 77 7 074 798 4 759 4 45 0 68 564 97 585 7 6 6 86 864 4 987 966 0 49 55 6 46 4 0 4 586 6 455 46 4 4 9 50 4 960 7 8 445 50 587 7 7 4004 66 6 54 60 477 69 5 809 8 8 00 588 4 0 89 4 0 6 8 666 9 07 80 7 944 0 5 4 40 589 784 50 56 5 560 496 5 04 8 7 46 474 590 5 9 48 97 6 55 070 59 5 87 55 85 40 4 800 59 7 946 6 8 5 74 6 7 5 54 64 08 99 4 06 595 550 66 076 8 5 744 088 05 747 7 6 69 84 594 4 5 0 4 7 668 88 48 4 84 00 0 000 49 595 6 404 6 596 0 0 4 44 877 5 780 0 8 8 559 6 95 60 556 0 9 6 4 6 6 57 79 04 69 000 649 000 68 597 6 956 97 74 99 9 079 97 9 777 40 6 9 85 55 7 59E 4 660 97 088 506 477 4 57 44 559 64 68 9 80 96 647 66 87 8 4 694 676 4 94 4460 96 45 0 4 74 979 5 585 4 680 5 96 74 60 6 65 9 979 6 507 56 598 6 0 56 4 69 46 60', 986 60 8 906 49 94 78 00 7 46 5 578 89 886 4 6W.: 50 6 85 7 904 8 5 8 954 5 8 099 46 604 57 8 6 70 59 6 586 09 8 9 88 500 9 0 605 4 959 00 6 6 7 9 0 000 60f 86 8 658 84 9 558 04 4 400 7 8 00 55 000 5 60-4 58 4 6 6 5 55 750 50 9 955 80 698 00 58 6 60E 46 7 64 56 666 9 9 0 0 080 45 050 66 6 6 60 8 658 64 47 658 4607 9 5 984 878 6 748 664 79 6 540 69 6 080 6 957 8 00 6 5 900 40 000 6( 08 68 806 9 6 96 946 54 997 0 56 96 4 06 597 486L 755 5 99 4 6 78 9 60 7 6 6 4 6E 6 40 5 44 80 5 000 6 44 98 54 76 5 400 -- 6, 488 4 60 5 6 5 80 05 4 409 4 800 _ -- 4 6( 94 4 557 4 65 7 48 48 400 5 000 00 080 6-, 97 984 56 9 75 4 79 0 049 6V 00 86 0 6 4 509 4 85 00 6 5 4 9 445 4 76 589 000 4 050 55 60 6( 94 96 69 4 48 760 9 67 8 6-89 4 5 0 7 6 0 49 8 85 56 6 566 9 58 5 45 7 6 74 47 95 49 0 7 000 64 94 44 4 47 88 58. 4 0 055 6 48 540 55 64 60 87 000 70 00 4 6( 40 4 00 4 04 50 4 60 57 9 000 6 8 7 886 05 4 9 98 9 0 79 48 050 9 06 0 6i 7 45 7 7 679 980 -- 7 000 6 5 897 70 5 0 8 60 58 6 4 45 4 940 47 0 79 486 07 796 59
Jordbruk 97. Nr. Landsdeler. 4 5 6 78 9 Dyrket jord Naturlig eng 74 Hele landarealet Tabell i (forts.). Arealet og dets Annen mark Frukttrær Kjokkenhave Tilsammen Skogmark Utslåtter Frukthave Km (000 mål) Mål à 0 ar Antall IX. De enkelte byer.,70 Fredrikshald.. 0,8,88 96 04 Sarpsborg 0,7 0,0 5,70 6,46 6 8 4 794 Fredrikstad,59 0,64 4,60 8,8 44 6 4 566 4 Moss 0,7,66,9 46 77 75 5 Son 6 Hølen 7 Hvitsten 8 Drøbak 0,0 0,0 0,0 0,09 0,0 0,7 0,0 5 776 0, 0, 5 0 0,05 0,07 9 647 0,7 0,8 7 6 956 9 I Kristiania,88 0,09 4,09 6,06 50 00 5 968 0 Hamar Kongsvinger 0,5 0,8 0,0 0,0 0,0 0,85, 4 86 0,5 0,7 8 9 Lillehammer. Gjøvik 0,5 0,05 0,08 0,0 0,0,48,9 64 97 049,97,0 9 0 4 Hønefoss 5 Drammen 6 Holmsbu 7 Kongsberg. 0,8,9 0,05 4,07 0,0 0,,97 0,04 0,79 4,4 0,5 0,84 58 40 64 7,5 9,4 5 0 4 877 0,6 0, 50 87 4,66 6,04 86 5 8 Svelvik 9 Holmestrand. 0 Horten Åsgårdstrand. Tønsberg Sandefjord 4 Larvik 0,08 0,06 0,7 0,09,7 0,40 0,4 0,8 0,0 0,95 0,07 -^ 0,0 0,0 0,0 0,4 0,50 844 0,6 0,4 6 44 49,96,87 5 46 970 0,08 0,8 57 78,0 4,44 8 559 0,74, 9 90 406,,57 0 0 4 487 5 Kragerø 6 Langesund 7 Stathelle 8 Brevik 9 Porsgrund 0 Skien Notodden 0,06 0,08 0,0 0,4 0,5,00 0,47 0,0 0,0 0,05 0, 0,5 0,07 0,0,6 0,05,07, 47 64 0,79 0,88 50 0, 0,4 97 0,55 0,76 59 58 0,79,6 8 9 84, 6,0 64 4 6 67 6, 6,70 0 7 96 Risør Tvedestrand 4 Arendal 5 Grimstad 6 Lillesand 0,0 0,0 0,9 0,0 0,06 0,06 0,8 0,0 0,0 0,0 5,8 0,0,6,4 9 9 50 0,07 0,09 4 56 8,8 5,50 9 78 5 0,0 0, 6 8 64 0, 0,9 6 6 74
75 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. 0 I I 4 I 5 I 6 7 8 9 0 Hvete Var- Korn og belgsæd dyrket til modning: Rug Bygg Havre Host- Host- Vår- Blandkorn Erter Tilsammen Poteter Turnips Kålrabi pa aker Nr. Mål à 0 ar 9 9 6 96 4 9 4 9 94 -^ 8 6 68 540 406 6 5 88 4 5 5 5 6 7 8 9 5 5 55 676 4 9 -^ 7 6 7 48 9 6 5 0 7 9 8 45 07 0 8 4 5 5 4 4 4 5 8 04 06 89 8 78 65 56 50 7 4 5 6 7 4 9 8 9 8 6 9 9 8 8 7 6 7 5 9 6 47 07 8 7 7 7 5 8 9 0 4 9 8 7 4 76 9 6 7 4 8 4 88 75 6 68 5 4 6 7 8 9 8 0 4 5 5 4 5 45 47 8 4 7 8 5 5 4 5 6
Jordbruk 97. 76 Nr. Landsdeler. Tabell i (forts.). Arealet og dets 4 5 6 7 8 9 0 Kål på aker Gulerotter på aker Til grønnfó'r (havre, vikker m. v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Mål s 0 ar Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislått Til beite Sum IX. De enkelte byer. Fredrikshald.... _ _ 5 65 7 7 Sarpsborg _ 0 09 90 40 0 Fredrikstad 0 7 0 70 47 46 6 4 Moss -- 49 5 Son _ 5 _. 6 Hølen 5 7 Hvitsten 8 Drøbak 0 9 Kristiania 55 6 4 46 48 70 5 8 59 0 Hamar 9 87 _ 4 Kongsvinger.... 8 0 9 0 Lillehammer.... 5 _ Gjøvik 5 6 5 5 4 Hønefoss 7 _ 4 5 0 5 5 Drammen.... 6 585 4 _ 5 6 Holmsbu..... _ 7 Kongsberg 9 5 648 07 _ 07 8 Svelvik 9 4 9 Holmestrand.... 7 0 Horten 6 45 0 _ 0 Åsgårdstrand..... Tønsberg _ 67 46 0 486 Sandefjord 6 8 80 8 4 Larvik 4 4 _ 0 _ 5 Kragerø 4 9 5 5 6 Langesund 4 5 5 45 6 5 7 Stathelle -- 8 Brevik 8 8 0 9 Porsg-rund 4 _ 5 5 _ 4 0 Skien 6 69 09 75 788 6 794 Notodden 5 _ 9 0 _ Risør _ 55 5 5 Tvedestrand 4 Arendal 5 _ 7 495 0 5 07 5 Grimstad 6 _ 6 Li llesand 9
anvendelse m. v. i året 97. I alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med høifrø 77 Jordbruk 97. Til høislått Mål A. 0 ar Produktiv skogmark Samlet Benyttede utslåtter innmark- Til areal I hjem- bei te Seterlokker utslåtter Andre me- utmark Havnegang Barskog Løvskog Ii 4 5 6 7 8 9 I 40 I 4 4 4 Naturlig eng på innmark Approksimative opgaver over utmarken: Op- dyrket i arene 908 97 av tidligere utmark Nr. ) 7 _ 7 49 9 5 47 _ 86 84 04 578 60 4 0 669 49 49 5 5 5 5 -- - 0 0 8 4 5 67 9 6 89 49 -- 0 06 _ 9 4 0 0 8 58 _ 0 84 8 67 _- 8 4 4 _ 0 I 77 6 8 7 6 90 86 4 00 _ 766 5 _ 855 5 896 70 5 8 _ _ 94 78 557 4 5 6 7 5 _ 5 _ 7 7 _ _ _ 5 80 4 6 44 _ 879 7 075 _ 00 _ 0 49 69 5 75 0 5 0 4 07 _ _ 4 4 _._ 66 6 75 4 6 0 58 50 08 _ 0 7 9 6 _ 509 88 68 8 860 55 66 _ 45 7 59 5 6 8 9 0 4 5 6 7 8 9 0 60 5 5 6 5 70 0 _ 80 74 7 8 546 4 50 864 66 _ 8 _ 74._ 9 0 i 4 5 6
Nr. Jordbruk 97. Landsdeler. 78 Tabell (forts.). Arealet og dets 4 5 6 7 8 9 Dyrket jord Naturlig eng H eie landarealet Annen mark Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjøkkenhave Frukthave Frukttrær Km (000 mål) Mål å 0 ar Antall IX. De enkelte byer. (Forts.) 7 Kristiansand,04 0,70, 4,95 8 Mandal 0,07 0,6 0,70 9 Farsund 0,4 0,8 0,4 0,70,0 40 Flekkefjord 0,0 0,0 60 44 57 5 50 09 05 0,0,9 4 Sogndal 0,00,04 0,0 0,40, 4 Egersund 0,060,0 0,570,8 4 Sandnes 0,0,0 4,757,7 44 Stavanger 0,98,4 0,0 0,70,48 45 Skudeneshavn 0,080,0 46 Kopervik 0,00, 0,0 0,6,94,5 47 Haugesund 0,90,9 0 5 77 9 05 6 468 46 0 87 48 Bergen,7,77,00 8,07,57 55 84 49 I Florø 0,0 0,9 0,4 0,7 5 50 Ålesund.. 5 Molde 5 Kristiansund 0,06 0, 0,5 0,0 0,85,6 0, 0,08,64 0,56 6,69,4,7 8,80 9 5 45 7 975 74 5 Trondh jern,0,09,78 9,00,89 0 6 6 54 Levanger 55.Stenkjær 56 Namsos 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 0,4 0,68 0, 0,45 0,84 0,4 4 87 40 57 Mosjøen 58 Bodø 59 Narvik 0,9 0,6 0,6 0,0 0, 0, 0,0 0, 0,58 0,85,98 0,8,0,8 4 60 Harstad 6 Tromso 0, 0,05 0,0 0, 0,0 0,0 0,46 0,55 0,67 0,7 6 Hammerfest 6 Vadsø 64 Vardø 0,7 0,0 0, -^,57,4,69,74,54,69 8,64,5 7,90 9,7 99,77 66 8 95 0
anvendelse m. v. i året 97. 79 Jordbruk 97. 0 I I 4 5 6 7 8 9 0 [ Hvete Korn og belgsæd dyrket til modning: Rug Host- Vår- Host- Vår- Bygg Havre Mål 8 0 ar Erter Blandkorn Tilsammen Kålrabi Poteter Turnips på Nr. aker 47 -^ 74 6 8 44 6 0 7 8 9 40 7 0 4 4 87 4 8 77 44 0 7 8 88 5 5 9 7 64 4 4 4 4 4 9 44 45 46 7 47 5 7 56 4 ii 48 5 49 _a 5 46 0 80 46 50 5 5 70 6 06 4 5 6 9 7 6 9 8 54 55 56 5 5 4 57 58 59 8 60 6 6 6 64 48 54 4 07 46 50 4 6 957 5 85 8 59
Jordbruk 97. 80 Tabell (forts.). Arealet og dets Kål Nr. Landsdeler. På aker 4 5 6 7 Gulerotter Ph aker Til grønnfor (havre, vikker v.) Andre vekster dyrket På aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Mål à 0 ar 8 9 0 Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislâtt Til beite Sum IX. De enkelte byer. (Forts.) 7 8 9 40 Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord 7 8 7 9 6 587 8 605 44 6 6 9 89 89 4 4 4 44 45 46 47 Sogndal Egersund Sandnes Stavanger 7 Skudeneshavn Kopervik Haugesund 0 4 74 8 4 4 48 48 9 9 9 95 0 775 9 9 4 64 67 69 9 5 7 48 Bergen... 4 8 8 49 Florø 6 80 80 50 Ålesund 5 Molde 5 Kristiansund. 5-0 4 4 4 54 ' 9 9 8 8 0 645 85 750 5 I Trondhjem 4 65 6 6 54 Levanger 55 Stenkjeer 56 Namsos 0 7 8 8 8 57 Mosjøen 58 Bodo 59 Narvik. 4 0 57 57 7 5 5 45 50 5 65 60 Harstad 6 Tromso 7 5 9 9 5 5 6 Hammerfest. 6 Vadsø 64 Vardø 89 7 409 78 799 50 09 560 0 Q99
anvendelse m. v. i året 97. Herav I alt aker areal og tilsådd kunstig i 97 eng med Mho 4 I '5 Naturlig eng på innmark 6 8 7 8* 9 I 40 I 4 4 Approksimativ e opgaver over utmarken: Samlet Produktiv Benyttede utslåtter innmarkareal I hjem- skogmark. Til Til Havnegang Barskog Løvskog høislått beite Seterløkker Andre utslåtter me- utmark Mål 5 0 ar Jordbruk 97. 4 op. dyrket i årene 908 97 av tidligere utmark Nr. 9 87 94 50 50 08 08 7 0 _-^ 50 6 500 5 4 00 7 8 9 40 7 5 5 74 88 5 5 5 8 906 95 479 6 8 8 0 5 86 4 80 5 57 -^ 0 9 6 8 -^ 0 4 4 4 44 45 46 47 549 756 6 4 7 7 76 48 96 86 8 50 49 54 6 70 47 4 487 8 7 994 70 095 47 8 7 485 50 5 5 998 96 09 090 45 40 54 5 0 5 5 5 5 8 7 7 54 55 56 89 5 4 6 0 8 0 04 57 - - 450 57 58 0 59 7 4 8 7 4 4 45 0 60 5 6l 65 65 59 667 4 88 7 04-400 0 94 6977 6 6 6 64
Jordbruk 97. % 0.,,. 8 Tabell I. Tillegg. Spesifisert opgave over (Jfr. tabell rubrikk 5.) For bygdene 4 5 6 7 Kålrabi Nr. Landsdeler. Sukkererteerter Bonner ber Agurker Tomater Pil- Rabar- til fro Mål å 0 ar I. Bygdene fylkesvis. Østfold 9 8 7 Akershus 7 7 7 Hedmark 7 4 Opland - 6 5 6 7 8 9 0 4 5 6 7 8 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark 4 7 4 4 0 7-4 4 8 5 4 6 5 Tilsammen 48 6 55 5 04 85 0 II. Enkelte herreder. Berg. Tune 4 Glemmen 6 Råde 5 8 5 Rygge 8 4 6 Jeløy 8 7 Frogn - 6 8 As 8 9 Vestby 0 Oppegård Aker 6 6 6 a. Ullern prgld 4 b. Ostre Aker prgld - 7 c. Vestre Aker - 5 d. Nordstrand Bærum 5 7 4 Asker 5
areal andre vekster dyrket på aker". fylkesvis og særskilt for enkelte herreder. 8 Jordbruk 97. 8 9 0 4 5 6 7 Neper Diverse grønnsaker Jordbær Lin Til plante- øvrig skole Uopgi tt. Bringebær Blomster Tilsammen NI.. Mål å 0 ar 9 40 4 4 549 8 6 6 55 60 087 8 40 5 6 8 5 8 46 7 7 9 64 4 4 4 8 80 9 4 7 45 6 5 64 9 6 5 7 8 6 7 8 4 6 77 7 8 49 8 4 7 0 8 7 5 7 4 5 69 9 5 7 8 00 4 47 0 65 8 9 4 76 8 6 50 0 5 4 6 0 5 8 8 4 4 0 4 6 44 5 4 6 6 6 6 4 0 5 7 8 0 6 9 46 45 59 8 45 86 5 5 6 0 8 7 4 5 5 77 0 5 54 64 9 48 5 88 6 9 5 4 7 7 7 0 9 8 9 9 5 8 0 6 6 7 44 4 50 0 8 a. 8 4 6 0 b, 4 00 0 4 6 c. 4 d. 0 0 4 0 6 0 4 4-8
Jordbruk 97. 84 Tabell. Tillegg (forts.). Spesifisert opgave over (Jfr. tabell rubrikk 5.) For bygdene 4 5 6 7 Nr. Landsdeler. Kålrabi til fro Pilerter Bonner Sukkererter Rabarber Agurker Tomater Mål a 0 ar. Enkelte herreder. (Forts.) 4 Ringsaker 5 Vinger 6 Grue 7 Kolbu 8 Vardal 9 Brandbu 0 Søndre Land _ Torpa Modum Hurum 4 Lier 0 6 5 5 Skoger 6 Borre 5 7 Sem 5 8 Sandeherad 9 Brunlanes 0 Hedrum Eidanger -- Gjerpen -- His -- 4 Fjære 5 Landvik 6 Oddernes 7 Høyland 9 8 Håland 9 9 Hetland 6 40 Ulvik 4 Os 4 Fana 4 Askøy _ 44 Al versund 45 Lærdal 46 Reiros _ 47 Strinda 5
areal andre vekster dyrket på aker". fylkesvis og særskilt for enkelte herreder. 85 Jordbruk 97. 8 9 0 4 5 6 7 Neper Jordbær Til planteskole Bringebær Blomster Lin I øvrig Uopgitt Diverse grønnsaker Tilsammen Nr. MA A 0 ar 8 5 5 5 5 5 8 9 4 5 9 6 5 8 6 8 4 0 45 9 6 5 78 9 8 7 5 8 9 9 0 0 4 50 4 7 9 8 0 7 9 7 86 4 -V- 74 0 7 0 5 0 -- 45 4 6 _V 7 74 5 09 6 7 7 7 8 7 9 0 4 7 5 8 0 94 57 5 8 9 9 5 -^ 4 7 5 4 4 5 8 5 45 6 4 7 a- ^_ 8 50 4 8 4 65 7 58 8 64 9 4 5 6 5 7 0 5 6 40 5 4 4 4 44 4 6 44 7 8 45 4 5 8 4 5 46 45 47
Jordbruk 97. 86 Tabell. Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. 4 5 6 7 8 9 Landsdeler. Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) 4- hjuls 4-hjuls to- enspente spente Arbeidskjerrer -hjuls I. Riket 66 65 4 09 7 88 9 744 7 684 50 458 5 740 47 449 70 6 II. Rikets bygder. 66 079 4 005 7 778 9 65 7 65 50 458 5 0 4 4 67 0 III. Rikets byer 86 4 05 9 47 4 08 4 IV. Bygdene fylkesvis. Østfold 4 074 Akershus 4 440 Hedmark 5 87 Opland 4 468 49 886 76 849 4 946 574 5 690 0 908 65 60 4 0 5 8 04 7 95 9 594 47 7 988 64 4 940 7 5 05 77 457 464 405 999 4 707 9 90 77 Buskerud 648 4 74 60 56 688 4 4 879 6 64 Vestfold 96 4 979 85 548 4 68 66 5 649 7 99 Telemark 45 80 56 74 60 98 59 669 5 45 Aust-Agder 985 4 7 6 609 54 508 46 Vest-Agder 47 48 67 0 88 4 5 6 76 Rogaland 5 69 9 90 94 57 4 747 8 70 6 57 Hordaland 4 055 48 6 47 08 44 566 0 757 Sogn og Fjordane.. 096 50 4 60 44 6 59 8 466 Møre 5 46 50 5 76 54 686 7 74 8 060 Sør-Trøndelag 6 05 50 70 70 6 97 08 989 4 799 Nord-Trøndelag 4 8 560 88 00 945 4 99 9 804 5 Nordland 746 84 80 980 65 68 8 984 Troms 94 9 7 8 9 09 4 069 Finmark 7 8 55 Tilsammen 66079 4 005 7 778 9 65 7 65 50 458 5 0 4 4 67 0
87 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. 4 5 6 7 8 9 Landsdeler. Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- o g meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls. V. Bygdene fogderivis. Rakkestad... 8 88 09 6 9 7 4 4 4 484 Idd og Marker 9 6 660 85 95 646 87 08 Moss 08 76 956 886 45 44 495 59 406 Aker og Follo 7 87 894 05 57 64 66 0 0 Nedre Romerike 65 58 748 008 88 75 0 069 090 Øvre Romerike.... 55 90 960 64 5 77 95 84 Hedmark 07 45 548 9 77 9 89 5 05 Vinger og Odal. 969 4 4 44 07 849 4 48 05 Solar........... 05 7 85 57 47 870 4 5 44 Sondre Østerdalen.... 79 4 8 76 470 6 84 665 Nordre Østerdalen 58 5 4 0 04 40 779 64 Nordre Gudbrandsdalen.... 888 9 0 64 54 78 56 8 0 Sondre Gudbrandsdalen... 8 80 47 679 88 78 5 Toten 07 8 885 955 466 77 75 48 599 Hadeland og Land 94 4 76 86 0 054 887 48 Valdres 790 4 89 85 6 740 7 65 65 Ringerike 49 04 446 44 8 69 0 955 48 Hallingdal 7 69 70 4 6 8 978 96 Buskerud 944 9 055 954 4 058 8 978 6 Numedal og Sandsvær.... 89 4 44 9 4 655 40 968 77 Jarlsberg 586 4 4 6 86 407 68 4 969 Larvik 77 8 547 56 6 5 9 968 40 Bamble 47 0 6 7 70 857 70 79 944 Nedre Telemark.... 55 48 05 7 68 94 50 756 059 Øvre Telemark 849 4 79 99 9 74 4 Nedenes 5 08 05 57 50 50 79 Sætersdal 474 4 5 79 4 96 687 Mandal 69 4 56 4 48 8 5 0 Lister 844 7 6 6 40 6 77 066
Jordbruk 88 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. 4 5 6 7 8 9 Landsdeler. Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Slåmaskiner Meicmaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls V. Bygdene fogderivis. (Forts.) jeederen og Dalene 640 5 4 6 85 87 08 07 0 0 Ryfylke 59 4 66 7 90 0 6 6 4 Søndhordland 60 9 6 6 48 5 58 86 Nordhordland 80 5 4 0 4 5 64 4 546 Hardanger og Voss 99 64 58 4 444 85 y Sogn 049 0 79 6 4 07 Sønd- og Nordfjord 047 8 4 8 8 89 9 86 5 59 Søndmor 74 6 9 89 5 4 8 84 Romsdal 400 0 48 54 856 7 45 4 46 Nordmør 74 9 99 88 98 4 86 4 80 Fosen 86 5 54 4 74 5 4 65 Orkedal 85 4 0 68 865 4 5 88 Guldal 59 54 95 4 8 758 9 9 54 Strinda og Se lbu..... 460 86 9 9 9 4 Stjor- og Værdal 667 7 0 478 494 05 60 96 5 Inderøy 6 659 549 75 85 5 8 4 084 Namdal 8 60 0 7 76 05 6 507 6 Søndre Helgeland 76 40 5 4 859 Nordre Helgeland.... 644 5 0 49 0 765 Salten 8 0 6 78 84 480 Lofoten og Vesterålen 54 4 7 5 880 Senjen og Tromso 94 9 8 9 09 4 069 Alta 44 5 5 7 Hammerfest 4 49 Tana 6 6 Varanger 7 4 50 Vardø 8 Tilsarnmen 66 079 4 005 7 778 9 65 7 65 50 458 5 0 4 4 67 0
89 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. 4 5 6 7 8 Landsdeler. S4- maskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meie-, Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente maski- ner Radsåmaskiner Potetoptakere Flesteriver Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. Trøgstad 06 45 75 9 67 76 Askim 5 8 49 9 0 5 0 88 Rakkestad 9 44 99 4 60 4 78 Degernes 46 0 8 5 9 67 99 74 Eidsberg 409 4 4 4 50 448 7 8 889 Rødenes 6 4 55 6 9 0 6 07 74 Rømskog 50 5 5 9 7 77 Spydeberg 59 6 74 48 6 44 66 0 488 Skiptvet 6 55 0 0 47 4 487 Aremark 7 0 5 7 78 84 Øymark 7 7 88 60 0 6 55 96 Idd.6 7 60 67 8 9 4 54 95 Berg 9 ' 45 7 50 77 65 98 5 665 Skjeberg 5 7 50 74 4 7 8 6 664 Hvaler 7 7 6 4 8 8 C Borge 60 00 75 8 4 8 80 7 Torsnes 48 7 8 6 57 0 05 C Varteig 96 0 4 9 9 69 8C Tune 5 7 00 80 64 09 46( Rolvsøy 8 6 5 4 0 68 4 9 5 Glemmen 4 ' 4 7 4 5 45 45 Kråkerøy, 7. 5 7 6 7 44 6 Onsoy 6 9 7 6 5 05 47 6 Råde 44 0 40 89 98 95 409 497 Våler 94 44 4 49 4 40 5 7 45 Hobøl 66 45 0 0 8 40( Rygge 7 6 0 79 74 49 48g Jeløy 4 9 9 9 46 0 8 5 Østfold fylke 4 074 49 886 76 849 4 946 574 5 690 0 90 Frogn 9 85 99 65 7 6 6C Ås 55 60 45 67 07 40 45 50 Vestby 04 46 57 59 7 60 45 6 47 Kråkstad 99 57 56 84 06 76 8 554 57C Nesodden 9 6 5 5 55 7 66 09 Oppegård 6 9 6 0 54 4ç Aker 45 50 98 5 6 55 5 666 5 a. Ullern prgld 45 4 7 9 45 45 00 0( b Ostre Aker prgld. 05 8 4 66 0 5 99 (M c. Vestre Aker prgld. 40 5 9 8 48 6 46 0'4 d. Nordstrand prgld. 55 7 5 9 9 5 8
Jordbruk 90 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler. 4 5 6 slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakers Nesteriver 7 8 Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls 4-hjuls to- enspente spente 9 Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) 64 Bærum 7 4 4 75 64 409 405 Asker 6 05 0 67 74 49 4 9 Aurskogl Høland Setskog Enebak Fet Sørum Skedsmo Lillestrøm Lørenskog Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring 9 6 44 49 4 8 4 9 590 66 07 4 5 9 77. 5 40 59 97 45 07 6 6 57 99 47 44 7 7 8 9 4 58 99 5 64 0 44 87 85 9 78 9 68 4 94 5 8 8 8 4 8 69 0 87 89 87 9 66 '90 4 7 48 8 49 5 60 98 6 54 9 90 48 64 78 6 4 47 647 7 408 80 4 5 6 47 45 55 994 70 89 9 66 5 47 665 60 67 86 8 6 8 474 60 5 6 6 40 46 7 7 4 7 08 Akershus fylke 4 440 65 60 4 0 5 8 04 7 95 9 594 Ringsaker Nes Vang Furnes Løten Romedal Stange Sør-Odal Nord-Odal Eidskog Vinger Brandval Grue 76 66 447 49 467 4 96 9 7 40 6 57 00 0 64 50 6 4 8 64 4 0 8 89 650 7 5 59 56 0 78 7 56 6 55 8 76 9 0 686 9 40 69 07 90 45 65 5 69 9 49 48 55 79 6 60 6 97 57 69 90 8 79 5 68 0 67 44 45 6 46 8 4 6 6 54 57 7 6 5 74 48 8 75 90 4 86 8 50 98 9 5 0 67 5 66 4 664 Fra juli 99 : Aurskog herred......... 79 Blaker..,, 60 8 8 7 88 0 7 8 9 78 7 6 4 09 6 0
9 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner tn. v. pr. januar 98. 4 5 6 7 8 9 Landsdeler. slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) 4-hjuls 4-hjuls to- enspente spente Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Hof Åsnes Våler 7 7 69 8 8 7 66 48 8 06 79 8 5 5 40 80 4 5 0 5 48 467 0 90 Elverurh Trysil Amot Stor-Elvdal Solli 80 8 5 7 8 66 5 9 40 8 68 44 45 6 78 67 99 79 4 9 9 5 60 76 5 4 45 07 67 5 0 47 Ovre Rendal Ytre Rendal Alvdal Foldal Tynset Tolga Engerdal Kvikne 6 60 00 5 48 79 67 6 5 6 8 4 8 9 6 76 60 7 08 77 6 08 66 4 84 5 79 58 94 606 6 698 48 80 64 65 Hedmark fylke 5 87 47 7 988 64 4 940 7 505 77 Dovre Lesja.... Skjåk Lom Vågå Sel Heidal Nordre Fron 5 6 84 95 48 44 6 4 4 65 5 9 4 4 48 4 6 0 9 9 6 7 7 4 4 5 94 5 8 58 8 80 87 4 8 60 0 6 5 8 4 58 4 48 7 7 7 7 8 5 8 86 7 490 Søndre Fron Ringebu Oyer Ostre Gausdal Vestre Gausdal Fåberg 7 57 88 9 6 94 97 8 46 47 4 5 8 9 80 8 96 6 7 4 98 5 40 0 8 98 0 4 97 5 7 8 66 504 8 405 9 45 58 48 Biri Snertingdal Ostre Toten 05 0 8 0 0 7 90 44 57 99 8 70 0 80 95 49 94 85 6 88 48 74 7 48 88
Jordbruk 97. 9 Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. 4 5 6 7 8 9 Landsdeler. Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls en spente SISmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Vestre Toten 66 7 79 57 76 5 9 64 4 Eina 5 90 7 4 98 7 5 Kolbu 0 9 9 4 67 7 45 4 larclal....... 84 0 06 5 46 4 0 69 7,evnaker 60 5 64 64 6 77 5 4 _unner. 59 50 45 68 57 0 85 7 :Iran 5 07 94 9 0 0 54 randbu 77 48 77 06 87 5 98 67 ~luberg 55 5 6 7 55 5 5 sondre Land 00 59 7 05 6 94, 6 \lordre Land 64 7 8 6 6 0 5 46 8 Forpa 76 45 55 78 5 9 ;or-aurdal 47 56 4 0 6 9 57 anedal... 09 4 5 6 96 40 07 lord-aurdal 6 75 6 7 66 4 5 40 lestre Slidre 45 85 7 95 85 Dstre Slidre 0 57 07 7 07 Vang 9 0 09 57 Opland fylke 4 468 457 464 405 999 4 707 9 90 77 \lorderhov 4 6 65 0 69 54 45 5 76 'foie 76 0 6 4 4 8 48 6 0 I:yristrand 50 9 9 7 64 6 85 0 kdal 5 0 6 4 8 97 \Tes 75 5 8 4 7 6 66 00 8. 4 6 4 7 68 46 o 4 0 7 5 90 94 Hemsedal 46 70 54 75 kl 65 0 50 77 4 lol 6 ' 50 6 58 47 ;igdal 5 4 0 9 65 06 46 Krødsherad 7 0 7 57 4 8 88 0 Viodum 464 5 95 77 7 4 0 45 760 avre Eiker 7 49 56 4 7 46 9 4 67 l'edre Eiker 8 6 55 5 00 04 06 Røyken... 5 86 77 0 68 8 69 94 Hurum 9 0 64 47 5 6 96 7 Lier 50 4 5 07 4 444 7 548 60
9 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler. 4 5 6 7 8 9 Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og rnei e- masksner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Ovre Sandsvær 8 5 49 9 8 0 9 9 97 Ytre Sandsvær 4 67 79 7 8 9 0 6 Flesberg 8 4 9 8 4 49 8 06 Rollag 4 84 04 70 Nore 60 5 5 4 66 75 Opdal 7 50 4 86 6 Buskerud fylke 648 4 74 60 56 688 4 4 879 6 64 Stromm 47 9 8 5 5 0 99 Skoger 47 75 75 7 5 7 95 7 Sande 7 4 6 8 95 5 444 Hof 70 0 74 8 9 5 5 88 74 Botne 74 5 69 88 7 79 6 9 99 Vale 48 6 68 49 4 97 50 68 5 Borre 8 0 85 6 4 4 94 407 Ramnes 77 6 79 48 0 04 67 406 5 Andebu 77 5 0 6 6 7 46 58 78 Stokke 0 8 4 5 7 466 579 Sem 98 6 7 67 8 44 5 747 Nøtterøy 4 7 7 4 0 4 44 Tjøme 49 8 6 4 40 6 69 Sandeherad 86 8 45 5 0 8 45 657 67 Tjølling 69 7 00 98 60 07 7 45 4 Fredriksvern -- - 8 9 Brunlanes 96 84 95 64 59 47 8 594 Hedrum 6 6 4 6 7 45 56 Lardal 99 7 75 95 6 9 8 6 Vestfold fylke 96 4 979 85 548 4 68 66 5 649 7 99 Drangedal..... 95 0 8 97 6 Sannidal g8 7 5 4 57 Skatøy.... s... 7 6 4 5 Bamble 6 9 0 6 Eidanger 94 4 8 4 6 0 05 59 Siljan 94 7 7 7 7 09 Gjerpen 7 57 78 50 59 657 I
Jordbruk 94 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler. slåmask i ner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner 4 5 6 7 8 Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidsvogner (haivogner ikke medregnet) 4-hjuls 4-hjuls to- enspente spente 9 Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Solum Holla Lunde Bø Sauherad Heddal 6 8 0 55 66 87 0 6 9 0 57 74 6 50 75 84 60 4 7 46 70 40 4 6 6 00 46 9 8 69 5 5 5 8 46 80 84 60 06 00 409 94 4 94 Tinn Gransherad Hovin Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Mo Lårdal Vinje Rauland 50 9 6 6 08 86 0 47 7 40 7 4 5 7 9 4 49 9 6 9 9 4 8 7 8 4 55 5 59 7 44 96 9 7 7 8 44 5 6 45 9 40 7 76 05 40 4 5 0 84 48 50 8 9 4 07 9 Telemark fylke 45 80 56 74 60 98 59 669 5 45 Gjerstad Vegårshei Søndeled Dyvåg Flosta Holt Åmli Gjøvdal Tovdal Mykland Herefoss Froland His Øyestad Østre Moland' Tromøy Fjære Landvik 8 90 65 6 6 8 0 4 60 5 50 4 06 4 6 4 4 4 6 0 8 4 5 6 5 6 7 7 9 6 4 5 9 56 6 4 7 0 54 9 5 8 7 9 7 66 66 6 4 4 0 9 7 06 8 8 6 0 0 8 75 6 0 44 8 6 7 0 48 9 54 7 50 67 8 5 08 0 68 84 50 77 8 74 88 6 Fra juli 99: østre Moland herred... Stokken... I 96 9 5 4 4 5 4 60 7 4
, Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler. 4 5 6 7 8 9 05 Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinertslå- o g meie- maskiner Radså- maskiner Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Potetoptakere Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Eide 9 5 6 9 9 Vestre Moland 5 9 7 7 7 Høvåg 60 6 6 6 Birkenes 94 7 67 04 Vegusdal 77 9 8 74 Evje 60 6 Iveland 85 6 7 80 7 Hornnes 6 8 6 79 5 Bygland 09 7 7 5 4 46 Valle 5 8 9 9 7 9 Hylestad 9 5 6 60 Bykle 8 9 Aust-Agder fylke 985 4 7 6 609 54 508 46 Tveit 95 47 5 Oddernes 88 5 4 40 4 65 Randesund 59 4 Vennesla..... 6 0 0 57 6 Øvrebo 68 4 9 94 95 Hægeland 70 74 6 Søgne 0 4 8 94 49 Greipstad 7 5 7 0 0 Halse og Harkmark 07 5 5 0 8 65 Holum 5 5 57 09 Øyslebø 04 4 40 0 89 Laudal 67 7 64 6 Finsland 85 4 9 0 Bjelland 98 8 79 5 Grindheim 60 6 8 07 Åseral 64 0 49 4 Vigmostad 76 4 9 Konsmo 64 6 8 6 95 Sør-Audnedal 4 0 4 4 8 Spangereid 5 8 Lista 66 9 54 976 Herad 4 -- 5 Spind 4 47 Lyngdal 5 60 44 Austad 7 8 Kvås..... 47 08 Hægebostad 6 -- 7 Eiken....... - 8 58
Jordbruk 96 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskin er, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler. Slå- Meiemaski- maskiner ner 5 6 7 8 9 Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) 4-hjuls 4-hjuls to- enspente spente Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Fjotland Liknes Feda Bakke Gyland Tonstad Ovre Sirdal Hidra Nes 6 0 8 6 0 0 05 9 6 55 9 8 58 7 6 67 4 9 6 4 5 00 94 _ 7 Vest-Agder fylke 47 48 67 0 88 4 5 6 76 Sokndal 75 Lund 49 Heskestad Helleland 64 86 Bjerkreim 68 Egersund 64 Ogna... 64 Nærbø 9 Varhaug 6 Klepp Time 48 9 Gjestal 8 Hoyland 4 Håland.. 85 Hetland 48 Vikedal 45 Nedstrand 9 Sjernarøy 4 Hjelmeland 74 Ester 55 Årdal 74 Jelsa 5 Erfjord Sand 55 Sauda 8 Suldal 65 Høle 78 Forsand Strand 5 Finnøy 40 Rennesøy 05 Mosteroy 68 5 4 7 5 6 4 44 5 9 4 7 4 7 5 8 4 4 86 5 88 8 509 68 5 56 6 5 59 94 8 4 80 4 0 6 7 4 78 7 586 8 66 9 6 5 48 6 58 4 76 5 85 4 59 40 0 8 45 44 8 5 50 9 4 4 44 4 5 0 8 579 5 9 55 4 58 4 90 4 58 46 5 9 89 6 54 90 9 05 4 6 6 58 5 8 55 04 4 79 48 6 85 0 0 04 4 4 5 8 78 4 0 6 5 4 4 99
Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler. 4 5 6 7 8 07 Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte * sl A- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Arbeids - kjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Skudenes 00 5 5 Åkra 70 5 6 Kopervik 48 4 5 48 Avaldsnes 85 57 0 469 Tysvær 97 ' 6 67 Bokn 70 54 5 Skjold 7 5 85 50 Vats 79 56 78 Torvastad 5 45 Skåre 5 5 9 6 47 Rogaland fylke 5 69 9 90 94 57 4 747 8 70 6 57 Strandebarm 68 5 76 Varaldsøy 7 5 95 Kvinnherad 4 4 70 9 490 Skånevik 94 4 07 Etne 67 4 4 9 88 5 74 Fjelberg 76 4 6 45 Olen 7 4 58 76 Sveio - 8 6 Vikebygd 47 6 8 Valestrand 40 0 5 Moster 4 4 5 Bremnes 98 Bømlo 7 5 49 Stord 5 5 Fitjar 4 80 Tysnes 449 Fusa 5 8 08 Hålandsdal 7 9 -- 0 08 Strandvik 55 9 0 Os 8 7 46 4 Samnanger -- 06 Fana 96 4 4 4 6 0 087 Sund 9 -- Austevoll 8 64 Fjell 4 9 Askøy 58 7 5 Haus 8 78-48 Bruvik -- 4 86 Fra juli 98 Askew herred Laksevåg 0 -^ 50 8 6 0 7
i Jordbruk 97. 98 Tabell (forts). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. 4 5 6 7 8 9 Landsdeler. Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radså- maskiner Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls enspente 4-hjuls tospente Potetoptakere Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Hosanger 5 98 Modalen 5 6 97 Hamre 7 5 59 Åsane 6 5 04 Alversund........ 0 9 60 Herdla 8 9 67 Hjelme -- 5 Manger 7 5 8 Lindås 07 Austrheim 4 5 8. Masfjorden 8 6 89 Røldal 4 4 8 4 Ullensvang 6 4 59 Kinsarvik 40 7 9 97 Odda 8 54 Ulvik 45 4 Granvin 78 6 0 7 Eidfjord 8 8 9 Kvam. 6 4 5 46 8 44 iondal 57 8 4 87 Evanger 4 6. 5 Voss 6 8 09 5 6 764 Vossestrand 90 7 9 8 4 Hordaland fylke 4 055 48 6 47 08 44 566 0 757 [ostedal 5 0 8 Luster 54 8 6 6 0 40 Hafslo 0 46 8 5 krdal 7 5 8 4 6 9 6 Lærdal 77 0 9 06 65 Borgund 7 4 4 6 8 ogndal 4 8 9 7 kurland 4 4 9 7 4 9 Leikanger 7 8 0 Balestrand 8 45 79 Vik 45 6 -- 7 4 5 Lavik 0 6 90 rekke 67 0 5 Kyrkjebo 60 6 mulen 76 0 59 ;ulen 5 7 iyllestad 7 --
99 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. 4 5 6 7 8 9 Landsdeler. Slå- Meiemaski- maskiner ner Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Askvoll 0 7 5 Fjaler 7 6 5 65 Gaular 06. 4 407 Jølster 00 5 64 09 Førde 06 7 9 00 Naustdal 8 45 Vevring 7 5 8 Kinn 05 8 78 Bremanger 80 9 0 Selje 6 58 Nord-Vågsøy 54 8 05 Sør-Vågsøy Davik 06 6 69 Eid 7 44 5 Hornindal 97 7 60 Gloppen 7 8 9. 505 Breim 0 6 9 4 50 46 Innvik 9 5 0 99 Stryn 5 4 5 0 08 Sogn og Fjordane fylke 096 50 4 60 44 6 59 8 466 Vannylvenl 69 7 6 5 Sande 65 6 8 7 Rovde 9 7 6 Herøy 09 87 Ulstein 88 9 Hareid 78 9 6 Orsta 5 5 56 Vartdal 54. 6 Volda 58 0 5 860 Hjørundfjord 4 5 Sunnylven 7 4 9 60 Norddal 8 9 8 6 456 Stranda 5 9 5 94 Stordal 7 4 75 Ørskog 89 6 84 Sykkylven 44 0 5 Skodje 74 8 Vatne 90. 98 Borgund 8 4 90 4 980 Giske 6 6 49 Fra juli 98 Vannylven herred... 05 Søvde 64 5 9
Jordbruk 97. 00 Tabell ' (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler. Slåmaski, ner 45 6 7 8 9 - Kombinerte Arbeidsvogner Meie- Radså- Potet- (ho ivogner ikke slå- og Hesterivemaskinenetakere 4-hjuls 4-hjuls maski- op- medregnet) meiemaskinespente to- enspente Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Haram 94 - - 6 4 75-6 Vigra 8 - - 8 - - 4 Vestnes 05 4 6 74 -- 79 Sylte 78-75 - 6 Eid 40-4 - 4 ' 05 Voll 67 -- - 74 - - 89 Grytten 76 5 69 7 67 Hen 67 - - - 45 4 76 Veoy - 5 89-4 Nfesset 8-5 55 6 45 Eresfjord og Vistdal 99-8 4 6 55-7 Bolsoy 90 4 4 5 8 56 Au kra 7 - - - 6 0-45 Sandøy 9 - - - - 5 Fræna 84 6 98 - - 596 Bud' 04-5 0 -. rip - - - - - - - - Frei 5 9-05 Dre 0-8 5 9-49 jemnes 55 - - - 4-4 47 Fingvoll 7 7 7 8 0 4 5 80 ;traum sn es, 68 - - 4 68 <vernes 60 - - - - 55 Bremsnes 8-5 - 4 Kornstad 80 - - 4 - - 7 Eide 70-5 8 Jksendal 8-6 4 4 6 40 klvundeid 9-9 5 0 ;unn dal 09 8 8 8 4 94 5 9 54 ;tangvik 68 4 0 57 4 5 84 ksskard - 4 - -- 87 -Lisa 69 6 4-64 Fustna 57 - - - 8 - - 4 F_døy 55 7 - - 00 ratvær 4 - - - - lopen 4 - - - - - - - 8 ;urndal 4 9 5 7 48 indal 44 7 8 64 5 9 kure 49 - -- 4 - - 57 ;temsliaug - - - - 5 - - 60 ialsoyfjord 48-4 More fylke 5 46 50 5 76 54 686 7 74 8 060 Fra juil 98: Bud herred Hustad 4 5 70 46 8 50
0 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler. 4 5 6 7 8 9 He river Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Arbeidskjerrer -hjuls VI.Bygdene herredsvis. (Forts.) Roan 95 4 5 8 Osen 59 8 9 7 5 Stoksund 49-8 4 0 7 A 48 7 49 -- 88 Jossund 79 5 5 0 Bjugn 7 4 6 87 Nes 59 7 6 7 59 5 Stjørna 0 8 0 77 8 Orland 6 7 49 46 5 8 4 7 545 Agdenes 84 5 5 60 Nord-Frøya 8 -- 4 4 Sør-Frøya 4 9 Hitra 59 4 0 9 Kvenvær 5 77 Fillan 46 4 Sandstad 7 70 Hemne 59 7 6 67 480 Heim 67. 0 97 Stadsbygd...... 49 6 7 0 4 5 Rissa 9 7 7 5 4 Lensvik 97 8 Orkedal......... 4 9 4 40 6 8 9 84 Meldal 5 5 7 0 4 5 604 Rennebu 05 5 54 8 4 584 Opdal 88 7 70 9 55 85 Roros 4 4 5 00 576 Holtålen 76 6 54 Ålen 66 6 46 8 Singsås 6 7 6 48 8 8 90 Støren 06 4 6 5 4 60 Budal 6 4 Horg. 68 7 5 7 9 8 45 Soknedal 00 07 8 Melhus 4 55 6 5 4 49 7 Flå 5 8 9 6 5 56 Holandet 88 4 4 4 8 7 Leinstrand 05 0 54 6 0 4 404 Børsa 6 5 0 7 7 9 5 4 Geitastrand..... 5 -- 49 Børseskogn 05 4 7 6 5 7 Byneset 60 47 8 7 4 8 604 Buvik 64 0 9 48 84 Strinda 97 4 66 75 6 76 0 5 956 Malvik 6 8 48 5 9 4 4 48
Jordbruk 97. 0 Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. 4 5 6 7 8 9 Landsdeler. Kombinerte sla- og meie- maskiner Meiemaskiner Slåmaskiner Radså- Potetmaski- op- ner takere Hesteriver Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) 4-hj uls tospente 4-hjuls enspente Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Klæbu 6 7 5 8 78 55 Tiller 49 5 4 9 7 40 5 9 Selbu 8 8 6 58 8 66 6 9 60 Tydal 69 6 7 55 Sør-Trøndelag fylke 6 05 50 70 70 6 97 08 989 4 799 Hegra 67 4 9 50 50 96 8 476 Meråker 8. 0 6 58 6 54 Stjørdal 9 95 48 44 6 9 40 95 Lånke 00 9 59 0 4 69 6 Skatval 9 7 70 58 75 5 458 Leksvik 6 9 0 64 6 46 Frosta 7 5 8 4 74 9 6 58 Åsen 7 6 07 0 9 4 4 57 46 Skogn 70 8 54 96 6 5 4 645 Verdal 5 55 05 59 506 98 74 Frol 0 97 4 8 05 06 04 Ytterøy 7 6 8 7 75 6 8 Mosvik 6 4 Verran 6 8 5 86 Inderøy 6 4 5 70 7 0 8 4 55 Røra 5 47 9 7 75 8 5 Sandvollan 4 0 9 60 4 8 Sparbu 67 57 09 74 84 7 55 67 Ogndal 5 5 8 07 8 74 Egge 4 5 9 0 5 5 0 6 Stod 75 9 4 07 0 Kvam 4 4 48 6 7 4 0 Beitstad 4 8 77 7 48 8 8 4 Malm 4 7 8 9 5 6 5 09 Namdalseid 07 7 8 5 07 8 5 Snåsa 86 5 4 6 5 6 0 4 Nordli 46 6 7 9 Sørli 40 7 Grong 90 5 0 5 04 6 90 Høylandet 88 5 4 97 4 Overhalla 0 9 60 4 5 9 69 45 Vemundvik 9 4 5 5 4 7 96 Klinga 74 8 8 4 70 7 8 Otterøy. 9 7 4 58 08
0 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler. Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner 4 5 6 7 8 Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls 4-hjuls to- enspente spente 9 Hesteriver Potetoptakere Radsåmaskiner Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Fosnes 67 4 Flatanger 86 5 Nærøy 6 Vikna 96 9 Leka 6 Gravvik 8 Kolvereid 78 4 Foldereid 6 4 4 4 49 4 6 7 5 6 9 95 7 4 4 85 8 7 78 5 45 7 57 Nord-Trøndelag fylke 4 8 560 88 00 945 4 99 9 804 5 Bindal 6 Bronnøy 86 Vik 08 Velfjord Vega 5 Tjøtta 0 Vevelstad 5 Stamnes 5 Alstahaug 5 Leirfjord 68 Herøy 5 Nordvik Vefsn 86 Hatfjelldal 8 9 9 5 7 5 4 8 4 4 8 4 5 88 4 0 9 6 5 4 7 7 49 7 0 7 7 6 7 4 4 8 86 5 68 6 8 6 54 9 4 0 54 46 60 Nesna Dønnes 50 Hemnes 5 Mo 0 Lurøy 56 Træna Rødøy 5 Meløy 99 8 4 0 6 9 5 50 7 58 4 5 44 5 69 47 9 96 5 458 40 9 4 9 Bodin 65 Gildeskål 64 Beiarn Skjerstad 45 Fauske 44 Saltdal. 7 6 7 60 4 5 0 6 9 9 9 94 9 7 0 Fra juli 98: Hemnes herred Korgen 0 48 4 7 7 5 8 9 9 8 86
Jordbruk 04 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler. 4 5 6 7 8 9 Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- o g meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteri ver Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.). Sørfold 40 6 0 Nordfold 9 6 69 Kjerringøy 8 Steigen 95 8 9 Leiranger 5 9 Hamarøy 50 8 5 94 Tysfjord 4 4 Lødingen 0 7 00 Tjeldsund 9 -- 06 Evenes 70 8 5 Ankenes 6 -- 59 Vagan. 7 9 7 Borge 6 8 Gimsøy 8 5 Buksnes' 6 86 40 Flakstad 0 58 Moskenes Værøy -- 5 Hadsel 9 6 6 464 Bø 40 5 7 Oksnes 7 6 Sortland 7 -- 7 6 97 Dverberg 88 5 Nordland fylke 746 84 80 980 65 68 8 984 Kvæfjord 6 5 89 Trondenes 66 8 9 66 Bjarkøy 4 4 6 -- 96 Tranøy 9 4 9 Sørreisa 80 7 4 Dyrøy 0 84 Berg 7 Torsken -- 5 Ibestad 69 -- 4 0 54 Lavangen 0 64 Salangen 48 4 6 67 8 Bardu 6 96 Fra juli 99 Buksnes herred 7 54 9 Hol 44 0 Fra juli 99 : Øksnes herred Langenes 5 7 6
05 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler. 4 5 6 7 8 9 Slå- Meiemaski- maskiner ner Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.). Målselv 8 4 6 474 Lenvik 9 I 7 5 Hillesøy 7 _ 4 Balsfjord 78 4 4 Malangen 58 8 -- 4 Tromsøysund 4 4 56 Lyngen 45 -- 4 59 Sørfjord....... --- _ _ 9 Karlsøy 4 48 Helgøy 7 8 Skjervøy 6 Nordreisa 48 8 Kvænangen 6 9, Troms fylke 94 9, 7, I 8 9 09 4 069 Kautokeino -- 5 Alta 8 5 87 Talvik 4 79 Loppa Hasvik 8 Måsøy --- Kjelvik Kistrand -- 8 Kvalsund 6 Hammerfest 4 Karasjok -- 8 Lebesby 5 Tana 0 57 Berlevåg 9 Gamvik 4 Nesseby 4 4 Polmak 9 Nord-Varanger..... Sør-Varanger 4 4 7, Vardø 8 Finmark fylke 7 8 55
Jordbruk 06 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. 4 5 6 Nr. Landsdeler. Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) 4-hjuls 4-hjuls to-spente en-spente Slå- og meiemaskiner Såmaskiner Potetoptakere Arbeidskjerrer VII. De enkelte byer. 4 Fredrikshald. Sarpsborg Fredrikstad Moss 8 8 88 4 05 9 8 6 85 4 0 7 5 Son 6 Hølen 7 Hvitsten 8 Drøbak 9 Kristiania 4 64 4 5 0 Hamar Kongsvinger 5 5 87 6 7 Lillehammer Gjøvik 4 5 69 7 0 8 4 Hønefoss 5 Drammen 6 Holmsbu 7 Kongsberg 4 5 5 4 9 7 44 06 5 8 Svelvik 9 Holmestrand 0 Horten Åsgårdstrand Tønsberg Sandefjord 4 Larvik 6 4 7 5 0 4 6 0 96 6 5 5 4 4 6 5 5 8 99 99 5 Kragerø 6 Langesund 7 Stathelle 8 Brevik 9 Porsgrund 0 Skien Notodden 4 6 7 6 7 6 6 9 70 8 6 65 5 Risør Tvedestrand 4 Arendal 5 Grimstad 7 4 5 4 44 0
, Nr, 07 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler. 4 5 6 Arbeidskjerrer Såmaskiner Potetoptakere Arbeidsvogner (hoivogner i kke medregnet) 4-hjuls to-spente 4-hjuls en-spente Slå- og meiemaskiner VII. De enkelte byer. (Forts.) 6 Lillesand 8 7 Kristiansand 5 5 5 0 8 Mandal 0 9 Farsund 8 40 Flekkefjord 5 4 Sogndal 0 4 Egersund 6 4 4 Sandnes 0 55 44 Stavanger 0 7 4 45 Skudeneshavn 7 46 Kopervik 47 Haugesund 7 67 48 Bergen...... 5 59 66 60 49 Florø 50 Ålesund 9-5 7 8 5 Molde 5 Kristiansund 7 4 54 5 Trondhjem 8 540 54 Levanger 8 55 Stenkjær 9 7 9 56 Namsos 5 57 Mosjøen 9 4 58 Bodø il 9 59 Narvik 7, 60 Harstad 5 6 Tromso 40 6 Hammerfest -- 5 0 6 Vadsø 5 64 Vardø....... 5 405 9 47 4 08 4
Jordbruk 97. 08 Tabell. Arealets anvendelse m. v 4 5 6 7 8 9 Lanclsdeler og storrelseklasser. Atall n bruk Matrikkelskyld Kjokkenhave Frukthave Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til mod-ning Poteter Turnips samt kålrabi Mark Mål a 0 ar Mål a 0 ar Til,, gronnfoi I. Rikets bygder. a.særskiltskyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord.... 4 47 5 67 5 4 065 96 50 -: Inntil 5 mål dyrket jord 57 497 6 095 009 70 40 5 85 49 668 90 80 -:5 0-5 7 9 5 868 78 98 69 8 4 875 5 4 8-4: 0 0-7 699 55 50 9 8 9 59 70 46 48 59 7 88 7 05-5:0 50-40 07 95 649 7 74 4 7 0 90 86 860 8 6 9-6:50-- 00-0 599 87 98 89 0 977 07 576 59 449 70 088 5 8 47-7:00 00-90 74 67 0 78 4 48 00 64 05 40 465, -8:00 00-768 40 675 75 4 66 66 5 0 965 6 68 50 5 445-9: 00 500-76 6 58 494 59 7 708 9 0 7 678 8 47 4 08-0:500 700 -,, 84 7 089 0 66 9 698 686 4 608 90 -:700-000 - 55 90 86 860 4 98 66 8 587 -: over 000-6 870 0 66 0 54 565 Tilsammen 7 787 49 80 7 9 705 878 74 4 6 7 844 6 769 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord.... 9 08 9 55 5 65 -: Inntil 5 mål dyrket jord 4 6 44 7 60 679 8 98 6 79 74 59 -:5 0-7 09 8 540 944 4 05 7 4 0 56-4:0 0-4 6 99 0 7 000 7 9 5 98 54-5:0 50-0 56 9 5 80 6 0 4 57 00 40-6. 50-00- 45 48 647 849 795 0 7-7: 00-00- 4 8 44 4 6 8, Tilsammen 47 6 0 4 88 096 59 845 4 76 696 8 ::. Samtlige bruk 75 48 49 8 78 88 974 80 076 457 978 74 540 64 950
i ' året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 00 Jordbruk 97. 0 4 5 6 7 8 9 0 Andre Brakk I alt dyrket vekster (aker jord I alt Kunstig dyrket uten (have, aker åpen aker eng pang avli og kunstig aker 97) eng) Naturlig eng på innmark Mål A 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene 908 97 av tidligere utmark 5 90 86 608 86 608 4 48 6 986 6 08 745 4 Kl.. 66 9 80 7 49 450 4 6 46 858 59 480 4 6 00 65 65 44 7 59 -. 5 46 7 566 4 07 66 49 4 677 68 6 44 95 79 007 85 55 9 64 -. 780 77 8 4 64 7 59 7 54 797 7 48 5 775 049 945 5 959 4 6 44-4. 0 5 48 47 009 90 5 5 76 60 850 940 907 799 7 90 508 6 864-5. 700 9 06 469 6 007 849 490 0 04 504 78 965 8 74 64 96 0 000 99 0 86-6. 97 5 447 555 44 05 86 58 80 68 0 79 0 4 70 784 588 7 8 40 5 99-7. 044 9 77 55 49 49 77 680 08 40 499 75 690 7 657 4 099 7 54 7 05-8. 57 7 680 78 50 6 970 44 49 489 46 969 04 95 746 0 94 4 686-9. 5 57 4 66 977 07 5 6 5 47 7 4 49 650 06-0. 9 447 9 080 6 67 46 6 595 47 0 49 8 956 94 06 45 -. 4 88 5 04 8 84 4 4 46, 4 44 5 5 9 40 80 45 -. 80 55 6 69 07 4 9 948 6 749 5 65 588 9 5 608 0 9 0 66 5 6 749 '457 0 07-647 7 06 7 06 9 494 544 99 9 055 78 9 Kl.. 7 0 5 44 7 9 45. 479 84 96 7 76 8 07 88 445 6 97 -. 59 95 0 58 5 7 686 90 9 5 98 0 88 46 77 9 -. 77 0 4 5 4 666 66 0 78 87 097 0 08 4 409 57 549 786-4. 7 89 96 4 565 64 874 0 609 75 5 4 076 4 569 8 644. 590-5. 5 8 5 59 0 5 5 70 568 6 879 57 7 4 89 00-6. 8 7 96 658 76 74 5 4 875-7. 496 700 99 64 4 986 48 469 7 96 45 86 77 889 704 775 9 66 78 79 9 56 86 468 706 4 46 94 6 997 684 85 784 9 7 44 08 97 08 7 06 740 999
Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk 0 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. 4 Mark Frukthave Kjokkenhave Antall frukttrær Matrikkelskyld Mål 8 0 ar 5 6 7 9 Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Mål a 0 ar Turnips Til samt gronnf" kålrabi II. Bygdene fylkesvis. Østfold. a. Særskilt skyldsatte bruk. K. I: Uten 78 dyrket jord..... 05 6 7 4 957 : Inntil 5 mål dyrket jord 05 48 6 065 6 90 406 850 4 - :5 0-605 9 46 4 6 79 05 04 5-4: 0 0-89 490 80 98 8 809 68 56 6 44 75-5: 0 50-8 74 5 64 7 55 4 50 74 6E - 6: 50 00-96 5 7 7 08 0 79 4 969 6 8 8 50( 7: 00 00-859 07 90 05 5 75 8 597 9 499 67 0-8: 00 00-595 7 6 6 9090 4 55 4 568 80 9: 00 500-95 5 54 94 496 6 80 66 859 080 68-0: 500 700-05 9 0 460 5 4 5 95-700-000-506 07 6 48 7 5E : over 000-6 700 49 80 64 5 484 5E Tilsammen 09 7 9 7 4 8 9 0 994 96 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord - : Inntil 5 mål dyrket jord - : 5-0 - - 4: 0-0 - -5: 0-50 - - 6: 50-00 - - 7: 00-00 - Tilsammen 55 80 6 58 405 50 707 7 486 5 4 5 400 9 95 99 8 4 g 4 99 7 6 IC- 4 5 706 0 4 6 9 5 5 75 9 74 6 7 45 90 86 7 6 47 04 7 890 6 00 45 6 S c. Samtlige bruk 5 76 7 76 8 55 7 70 9 94 5 68 056 4 00
i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 0 I 4 5 Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt Apen aker Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng) Naturlig på innmark eng Mål å 0 ar Jordbruk 97. 6 7 8 9 0 Benyttede utslåtter ' Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene 908 97 av tidligere utmark 874 6 6 6 900 6 40 Kl.. 7 0 4 07 4 865 79 4 57 9 85 54 44 -. 4 98 7 767 5 45 56 5 674 5 48 4 559 7 -. 95 48 5 550 7 97 4 00 07 4 70 7 570 58 46 66-4. 95 746 60 9 07 6 475 65 940 45 9 6 5 78 860-5. 497 885 54 96 9 58 48 85 4 7 5 446 69 9 949 94 7 00-6. 7 6 866 0 68 67 58 7 49 7 046 78 04 77 6 76 65 46 8-7. 60 855 55 7 9 47 456 706 49 44 8 99 44 694 56-8. 4 888 4 84 68 95 0 69 84 50 7 76 7 859 65-9. 7 4 6 566 90 9 098 447 9 40 90 55 97 6-0. 58 48 5 40 8 67 59 8 8 60 6 76 -. 8 550 4 097 7 78 0 7 777 594 6 574 5 -. 6 8 88 0 67 49 6 80 60 79 87 449 49 85 549 6 69 7 68 557 8 8 6 9080. 7 K.. 7 959 7 648 0 6 8 7 -. 6 700 59 77 490 6 60 674 4 -. 0 675 59 4 4 4 508 477-4. 57 96 4 4 8 09 490 69 05 0 4 90 64-5. 5 77 984 5 59 54 0 774 7-6. 77 58 5 5-7. 6 6 8 859 607 67 47 97 7 9 47 877 69 5 8 54 496 505 40 86 67 4 650 84 86 86 86 668 84 570 7 787
Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v. 4 5 6 7 8 9 Matrikkelskyld Kjokkenhave Frukthave Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til m odning Poteter Mark Mål å 0 ar Mål å 0 ar Turnips samt kålrabi Til ', gronnfoi II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Akershus. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord... 565 750 47 67 7 576 -: Inntil 5 mål dyrket jord 5 544 989 596 566 67 960 89 4 5 47 74 -:5--0-,, 045 40 448 657 96 6 5-4:0 0-,, 6 954 6 597 79 6 47 76 56-5:0 50-067 8 79 867 9 4 59 4 850 97 6-6:50 00-80 5 00 688 9 67 6 70 08 669-7:00 00-8 8 707 6 950 87 5 0 88 000 706-8:00 00 -,, 684 8 04 88 99 799 54 75 5 460 9 049-9:00 500 -,, 47 6 80 67 8 95 4 486 4 094 57 04-0:500 700 -,, 57 849 45 090 0 654 0 770 54 -:700 000 -,,,, 7 88 7 8 5 4 0 7 5 -: over 000-7 754 4 87 840 080 6 5 44 Tilsammen 7 64 44 40 406 0 49 5 466 7 956 4 00 0 64 5 674 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord... 86 44 04 -: Inntil 5 måldyrket jord 9 80 5 0 59 988 7 9 -:5 0-08 4 48 046 749 448 0-4:0 0-5 6 44 897 69 78 40-5:0 50-57 0.97 566 4 657 47 4 4-6:50-00 - 90 5 95 64 7. 57 8-7:00-00 - 6 0 7 4 Tilsammen 877 79 547 0 99 0 05 4 04 40 5 I c. Samtlige bruk 0 4 44 40 585 0 796 6 85 8 99 46 4 0 764 5 86
året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. Jordbruk 97. 0 4 5 6 7 8 9 0 Andre vekster dyrket på Brakk (aker uten avling I alt åpen aker Kunstig eng aker 97) eng) I alt dyrket ' jord Naturlig eng - (have, aker p og kunstig innmark ' Mål å 0 ar utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i Arene 908 97 av tidligere utmark. 584 9 9 6 994 85 5 Kl., 09 0 5 78 99 0 88 696 9 47 69 65 40 866 49 -. 94 6 4 6 7 464 8 477 4 77 6 597 7 57 8 -, 4 50 9 6 7 4 48 5 757 449 6 5 58 7 6-4, 45 080 8 65 4 49 7 80 6 98 78 766 58 86 79 90 6-5. 56 758 50 89 76 898 8 50 7 46 4 750 65 6 775 895 59 46 06 9 5 595 6 56 8 7 76 888 54 94 559 65 496-6, 0-7. 4 456 66 4 0 80 69 7 5 0 7 457 679 7 47 89 96-8. 87 64 5 65 76 59 0 764 879 87 5 5 874 05 006 45-9, 96 99 58 8 48 0 6 4 4 059 657 7 745 5 854 6 7 974 0 04 465 75 6 7 45 4 44 9 99 0 5 655 70 70 55 7 0 84 9, 997 05 48 66 509 897 870 98 46 06 904 6 8 76 690 47 49 9 664 487 0 90-0, -, -. 75 54 54 50 8 94 6 4 Kl.. 7 8 08 680 8 509 497 55 0 464 6 -, 5 7 80 444 786 86 4 550 55 644 445 5 -. 5 54 4 788 8 89 58 0 857 08 500 7 98 78-4, 7 5 6 59 0 7 00 6 9 9 08 55 4 597 94-5, 88 6 66 90 6 094 44 6 58 0 905 8 55-6. 6 79 64 6 678 5 65-7. 06 70 5 49 4 7 98 8 8 45 49 69 4 895 0 888 8 0 77 6 65 5 0 908 6 54 884 949 89 4 50 8 585 68 80 9 946 8
I Jordbruk 97. 4 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v. Landsdeler og storrelseklasser. 4 5 6 I 7 8 9 Antall bru Matrikkelskyld Kjokkenhave Frukthave Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til m odning Poteter Mark Mål a 0 ar Mål A 0 ar Turnips samt kålrabi Til gronnfót k II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Hedmark. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord.... 64 6 5 87 04 -: Inntil 5 mål dyrket jord 5 84 98 8 65 809 990 8 57 -: 5 0-80 067 7 05 59 6 6 60 5 554-4: 0 0 - II fl 9 56 99 4 6 5 659 90-5: 0 50-807 6 99 50 448 8 5 055 7 07 69 86-6: 50 00-909 8 407 9 504 7 490 6 88 6 59 95 88-7: 00 00-947 0 8 8 78 0 78 4 95 7 97 46 04-8: 00 00-8 6 569 50 7 5 0 5 45 80 088-9: 00 500-04 6 08 95 5 9 60 0 05 5 46 55 87-0: 500 700-48 79 86 6 0 7 95 44 -: 700-000 - 8 5 57 77 4 74 695 70 75 -: over 000-6 585 6 69 60 797 46 95 47 Tilsammen 8 70 5 7 96 767 65 45 6 8 4 857 7 47 4 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord.... 7 0 60 -- -: Inntil 5 mål dyrket jord 0 5 4 57 70 0 -: 5 0-46 946 8 0 0 9-4: 0 0-848 4 6 4 846 6 8-5: 0 50-56 4 446 4 6 7 6-6: 50-00 - 6 56 8. Tilsammen 4 60 6 6 04 47 4 496 65 49 c. Samtlige bruk 50 5 7 509 4 09 7 449 9 60 47 5 7 95
, i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 5 Jordbruk 97. 0 s 4 5 6 7 8 9 0 Andre Brakk. I alt dyrket vekster (aker jord Naturlig eng Samlet I alt Kunstig dyrket uten (have, aker på innmarkareal åpen aker eng på avling og kunstig innmark aker 97) eng) Mål A 0 ar Opdyrket i årene Benyttede Havne- Produktiv 908 utslåtter gang skogmark 97 av tidligere. utmark 40 5 65 5 65 554 6 00 4 98 064 Kl. 0 4 7 88 7 59 4 497 606 4 90 5 084 6 474 75 -. 69 9 08 9 69 9 75 6 5 4 68 44 580 48 076 04 -. 58 4 7 574 49 5 95 7 949 7 80 58 7 7 98 787-4 4 058 46 77 79 84 7 68 45 7 7 887 8 4 98 4 7 585 90-5. 570 48 65 85 56 4 9 6 8 70 7 4 957 96 649 97 794 5-6. 9 880 55 77 75 9 5 9 55 599 6 86 68 069 75 46 9-7. 4 504 9 64 4 067 8 60 8 744 89 45 664 45 677 786 6 699-8. 7 6 9 74 5 659 75 540 8 605 8 58 848 9 08 89 998 75-9. 57 649 4 46 8 60 9 9 88 8 5 94 0 644 7-0. 7 4 6 5 5 48 7 89 489 89 50 69 7 5 -. 7 5 769 5 7 06 0 6 94 5 00 5 644 40 -. 4 9 057 88 00 79 99 67 9 85,5 85 64 65 00 460 40 45 59 0 90 4 666 666 444 6 45 40 85 - Kl.. 7 9 8 50 4 555 6 76 0 57 56 9 40 -. 6 5 8 8 9 086 9 0 8 60 980 649 5 009 4 -. 54 6 79 5 847 8 5 99 7 5 96 6 4 89 79-4. - 8 4 07 5 09 9 55 9 0 47 669 4 5 04-5. - 40 909 40 75 64 7 56 47 6-6 0 05 8 795 7 90 6 60 4 49 60 4 4 984 567 445 589 55 4 9 6 06 895 97 9 709 55 09 684 9 698 69 985 47 807 870 948 456
Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk 6 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v Mark I 4 Matrikkelskyld Kjokkenhave Frukthave Mål a 0 ar 5 Antall frukttrær 6 7 Korn og belgsæd dyrket til modrung 8 Turnips Poteter samt kålrabi Mål a 0 ar 9 Til gronnf6 II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Opland. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten 84 dyrket jord.... 996 48 79 475 : Inntil 5 mål dyrket jord 67 680 65 5 885 604 9 70 : 5-- 0-44 05 89 7 7 577 79 0 07 4 : 0 0-8 5 40 57 5 05 6 668 77 5 7 5 : 0 50-88 8 74 4 47 7 8 7 69 6 884 495 47 6 : 50 00-7 94 40 69 0 478 44 5 7 0 6 74 0 7 : 00 00-005 765 04 97 97 5 8 56 488 807 8 : 00 00-5 45 7 84 5 5 9 87 77 084 760 9 : 00-- 500-80 475 9 00 86 9 87 55 597 490 0: 500 700-8 47 6 58 56 585 96 8 8 : 700-000 - 5 6 45 59 6 0 Tilsammen 5 855 49 45 5556 9 76 6 77 6 5 7 57 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... - : Inntil 5 mål dyrket jord - : 5-0 - yy - 4: 0-0 - yy - 5: 0-50 - - 6: 50-00 - Tilsammen 57 07 8 64 96 7 4 467 48 7 80 _ 44 75 887 6 7 0( 7 7 8 4 7 060 9 8( 6 6 464 004 69 7 5 7 7 6 06 0( 8 06 44 ' 4 655 0 964 086 5 6( c. Samtlige bruk. 0 49 45 54 75 60 87 04 40 9 6 6 67 79
I i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 7 Jordbruk 97. 0 4 5 6 7 8 9 0 Andre Brakk alt dyrket vekster (aker jord I alt Kunstig dytket uten (have, aker Apen aker eng på avling og kunstig aker 97) eng) Naturlig eng på innmark Mål å 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene 908 97 av tidligere utmark 7 4 707 4 707 5 05 7 8 4 Kl.. 9 49 4 07 797 7 65 5 75 44 00 9 06 6 865 0 -. 4 0 08 8 470 8 97 4 459 4 7 8 5 9 87 0 08 7 -. 4 08 45 799 4 649 5 689 78 94 7 40 4 065 95 6 074-4. 40 5 47 06 58 04 05 869 54 7 59 9 7 095 65 054 9 854 897-5. 75 777 55 5 68 407 4 5 47 99 7 65 7 78 9 06 44-6. 74 857! 66 994 74 96 4 54576, 75 966 4 990 54 568 99 6 6-7. 47 7, 5796 05 57 05 8 7 65 065 88 7 008 46 7 59-8. 9 6 0 6 6 0 070 48, 69 780 7 69 08 0 506-9. 6 0 06 564 4 74 4 99 65 90 550 54-0. 50 054 575 500 064 40 597 94 -. 85 055 46 680 85 74 56 698 9 878 76 8 00 90 8 5054 977 7 666 09 09 56 46 45 774 Kl.. 4 6 56 478 5 9 900 4 94 58 898 4 08 0 -. 7 5 59 95 9 8 9 65 8 95 8 086 6 857 49 -. 45 795 4 40 8 40 4 60 458 0 0 5 4 05-4. 9 54 64 800 06 4 894 95 699 80-5. 48 474 96 49 6 4 47 6 5-6. 8 6 4 64 544 7 548 6 05 5 9 7 60 6 466, 4 75 479 0 7 6 97 88 564 46 55 98 85 08 50 8 77 6 488 5 8 45
Jordbruk 97. 8 Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v. 4 5 6 7 8 9 Mark Korn og belgsæd dyrket til modning Matrikkelskyld Kjokkenhave Frukthave Mål a 0 ar Antall frukttrær Poteter Mål a 0 ar Turnips samt kålrabi Til gronnf6r II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Buskerud. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord 06 65 5 4 9 65 : Inntil 5 mål dyrket jord 5 947 8 86 4 45 50 74 5 44 _ : 5 0 - PI 446 66 7 7 8 6 74 50 7 4: 0 0 - II 956 778 99 49 0 694 9 60 49 5 8-5: 0 50 - II 456 5 844 0 7 8 508 0 68 4 99 74-6: 50 00-544 7 075 9 808 9 005 6 65 4 4 69 67 _ 7: 00 00-989 9 54 04 9 58 5 966 5 5 407 08 8: 00 00-6 098 46 544 4 0 906 7 559 4 _ 9: 00 500-65 68 9 08 86 7 08 77 79 87 _ 0: 500 700-8 4 8 50 68 059 7 8 - : 700-000 - II 0 44 575 8 8 6 _ : over 000-46 5 85 855 5 7 4 Tilsammen I 405 5 9 8 004 77 405 7 7 50 499 744 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord 8 _ : Inntil 5 mål dyrket jord 5 _ : 5-0 95-4: 0 0 - II 40 _ 5: 0-- 50 85-6: 50-00 - 8 7: 00-00 - -^ 0 95 06 0 78 7 9 46 049 7 0 58 868 59 55 4 9 7 70 8 7 4 46 5 5 688 8 4 0 40 68 9 7 50 45 8 Tilsammen I 7 75 504 5 69 966 4 08 c. Samtlige bruk 6 784 5 9 98 8 508 88 96 0 000 4 467 5 95
i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 9 Jord bruk 97. 0 4 5 6 7 8 9 0 Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt, åpen aker Kunstig eng I alt dyrket jord aker og kunstig eng) Naturlig eng på innmark Mål a 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene 908 97 av tidligere utmark,. 94 909 909 00 6 09 64 79 9 K.. 5 64 85 45 7 8 80 5 07 785 80 97 74 98 -. 77 5 55 5 958 9 686 4 97 8 8 489 08 4 85 -. 6 90 84 9 09 905 746 5 059 5 87 48 09 457 9 78-4. 0 470 6 084 55 4 8 846 7 89 09 9 5 5 48 8 58 49-5. 97 804 47 84 595 0 0 0 4 448 85 49 96 066 04-6. 6 56 45 8 9 95 4 459 7 04 46 47 870 6 7 08 09 84-7. 67 587 760 5 9 67 04 40 85 74 5 50 9 70 44-8. 56 57 8 974 5 899 5 0 768 5 64 8 060 9 68 408-9. 44 4 559 44 4 058 59 4 59 5 880 7 90-0. 404 07 557 5 76 49 6 888 -. 0 06 946 05 007 50 9 000 -. '84 4 9 5 86 06 978 468 9 96 56 555 77 50 869 404 46 5 497 675 5 974 05 85 85 67 8 87 76 795 (.. 8 579 76 648 58 5 858 80 08 0 500 9 -. 5 8 04 64 75 44 4 099 7 947 874 54 -. 6 84 860 4 090 55 5 99 49 40 7 590 5-4. 4 986 908 9 4 4 7 87 56 044 6-5. 4 8 684 804 4 86 7 60-6. 56 6 8 5 75-7. 5 85 4 97 9 08 4 54 6 767 0 7 50 5 76 98 85 64 ' 877 4 4 57 5 996 48 85 0 0 576 449 5 99 49 86 5 595 860 6 8
Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk 0 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v. Kjokkenhave Matrikkelskyld 4 5 6 7 Frukthave Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Mark Mål å 0 ar Mål à 0 ar 8 Turnips samt kålrabi 9 Til gronnfór II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Vestfold. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten 76 dyrket jord..... 0 5 69 4 46 : Inntil 5 mål dyrket jord 075 60 88 49 4 65 48 97 8 4 : 5 0-587 74 5 07 0 48 067 774 5 5 4 : 0 0-868 69 95 79 00 06 6 6 5 : 0 50-78 67 65 070 77 5 6 887 6 08 6 : 50 00-0 7 54 9 70 604 4 00 8 69 079 7 7 : 00 00-70 9 7 45 88 609 49 9 7 58 6 08 8 : 00 00-4 889 08 50 7 85 859 08 58 9 : 00 500-5 04 44 0 09 5 5 57 5 6 0 : 500-- 700-0 0 4 50 89 84 09 67 59.: 700-000 - 7 0 84 59 00 56 5 : over 000-45 6 75 50 4 64 06 Tilsammen 576 6 64 45 8 7 69 598 6 55 6 470 5 48 055 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord -: Inntil 5 mål dyrket jord - : 5-0 - - 4: 0-0 - - 5: 0-50 - - 6: 50-00 - - 7: 00-00 - Tilsammen 9 758 48 56 60 0 6 06 5 50 6 59 6 808 5 445 7 5 59 9 60 4 07 7 8 0 04 98 9 7 5 8 4 5 4 5 84 45 0 74 5 707 057 7 8 c. Samtlige bruk.. 906 6 64 9 8 749 8 05 7 608 7 8 5 440 07
i I i i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. Jordbruk 97. 0 4 5 6 7 8 kndre ekster lyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng) Naturlig eng på innmark Mål 8 0 ar Samlet innmarkareal Benyttede Havneutslåtter gang 9 0 Produktiv skogmark Opdyrket i årene 908-- 97 av tidligere utmark 764 877 877 5 4 56 94 4 Kl.. 8 5 70 7 5 68 76 5 9 99 5 74 87 -. 0 8 956 779 5 09 67 5 90 7 08 8 70 0 -. 44 5 4 585 9 4 7 887 5 684 80 7 6 7 04-4. 75 09 9 758 4 4 64 07 5 7 68 68 8 0 9 4 4 059-5. 45 5 754 084 66 74 8 0 7 58 5 6 680 98 95 780-6. 05 478 60 477 48 95 868 5 99 07 5 0 8 59 4 669-7. 0 0 9 9 8 547 58 94 50 59 86 8 49 96 68 54-8. 8 6 60 759 9 64 704 0 07 7 6 40 06-9. 8 66 6 57 5 58 00 5 68 565 6 00-0. 6 779 78 58 57 0 870 -. 9 78 54 56 4 9 00 5 6 5 500 -. 757 74 48 58 707 54 56 7 404 560 594 749 7 48 67 66 5 55 5 45 54 (L. 9 495 4 904 00 709 59 -. 6 7 4 7 570 07 9 -. 59 678 950 8 08 5-4. 50 4 95 7 994 5 6 60-5. 47 65 868 0 87 5. 47-6. 6 6 8 85 79 50 500-7. 8 7 85 84 5 705 544 5 65 0 56 6 444 7 0 774 76 08 6 99 548 67 7 948 566 47 759 8 809 74 060 5 590
Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. 4 5 6 7 8 9 Antall bruk Matrikkelskyld KjokkenhaVe Frukt - have Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til mod- fling Poteter Turnips samt kålrabi Mark Mål å 0 ar Mål a 0 ar Til ' grønn II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Telemark. a.særskiltskyldsatte bruk.. - Kl.: Uten dyrket jord.... 75 7 89 8 7 - : Inntil 5 mid dyrket jord 64 04 6 78 6 05 000 65 -: 5-- 0-8 750 50 46 8 004 08 7 5-4: 0-- 0-694 69 90 678 805 6 708 856 7-5: 0--- 50-40 7 50 66 48 6 77 5 97 5 094 44 6i -6: 50 00-7 8 0 60 55 4 66 095 4 46 78 0. -7: 00 00-48 68 88 560 9 9 9 68 667 70 5! -8: 00 00-8 508 6 95 5 468 5 7-9: 00-- 500-05 9 0 650 5 6 75-0: 500-- 700-9 60 87 60 77 -: 700-000 - 9 6 00 0 0 4 Tilsammen 0 94 9 066 796 5 988 06 808 60 7 7 89 798 8 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord.... 45 4 49 679 -: Inntil 5 mål dyrket jord 47 9 7 4 4 488 989 6 -: 5 0-6 6 85 5 500 456-4: 0 0-6 50 74 479 0 4-5: 0-- 50-8 444 570-6: 50-00 - 7 5 09 6 Tilsammen 67 88 55 9 86 46 00 5 c. Samtlige bruk 0 9 066 884 6 540 6 669 6 8 9 8 8 9
, Jordbruk 97. året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 0 4 Andre (ekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Kunstig eng alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng) 5 6 Naturlig eng på innmark Mål 0 ar _ 7 8 9 0 Benyttede - utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene 908 97 av tidligere utmark 470 59 59 086 4 90 45 40 4 K.. 5 7 78 98 5 05 0 99 5 74 5 68 50 79 4 788 68 -. 0 47 4 99 5 69 078 4 96 0 608 08 5 49 096 464 -. 44 76 0 058 5 990 6 86 9 64 55 67 6,4 09 9 7 74 97-4. 99 4 97 5 65 76 95 6 9 0 5 56 68 557 86 690 7-5 6 0 8 4 7 660 0 488 0 0 0 80' 6 50 0 98 5-6 5 7 008 46 68 06 49 06 6 946 5 895 60-7 68 6 4 95 6 5 85 6 796 845 8 54 54-8 4 64 505 84 458 68 0 77 50 9 48 574 67 955 00 04 0 0 988-0 --- 0 500 80 00 90 50 6 5 555 99 85 4 88 94 80 95 05 74 79 909 5 86 66 98 5 768 608 5 008 8 545 545 4 96 7 7 Kl.. 7 5 906 75 5 495 7 94 8 8 8 05 4 -. 99 74 797 576 5 8 866 66 4 05 45-8 89 6 0 4 6 587 59 ' 7 07 9-4. 86 09 66 90 55 60 590 864 50-5. 6 7 5 49 49 6 6 0-6., 4 4 7 7 5 470 0 94 865 00 47 6 76 557 95 89 54 96 456 9 4 5 85 40 850 56 70 676 0 5 85 97 5 84
Jordbruk 97. 4 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. 4 5 6 7 9 Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk Matrikkelskyld Mark Korn og belgsæd dyrket til modning Kjokkenhave frukthave Mål à 0 ar Antall frukttrær Turnips Til Poteter samt gronnv kålrabi Mål å 0 ar II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Aust-Agder. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord...., 894 58 5 9 9 : Inntil 5 mål dyrket jord 4 658 0 448 56 507 59 4 4 _ : 5 0-48 9 5 45 965 64 798 7 6 4: 0 0 75 58 9 684. 8 98 4 748 980 74, 5: 0 50 9 8 68 05 990 5 707 6 5, 89 6, 6: 50-00 87 46 66 47 8 975 4 95 88 6 9' _ 7: 00---00-47 8 60 94 709 5 5 8: 00---00-7 5 55 88 8. Tilsammen 8 55 7 57 94 8 56 4 4 60 70 60' b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... - : Inntil 5 mål dyrket jord : 5 0-4: 0-0 - 5: 0 SO - 6: 50--00 4 85 44 55 6 IT 59 48 05 97 70 6 9 6 964 4 4 78 68 0 6 5 8 4 8 5 Tilsammen 47 5 4 5878 475 09 : c. Samtlige bruk. 9 996 7 6 408 88 44 4 699 4 640 7 6!
året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 5 Jordbruk 97. 0 4 J 5 6 7 8 9 0 Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Kunstig eng ' I alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng Naturlig eng på innmark Mål å 0 ar Samlet innmarkareal Benyttede utslkter Havne gang Produktiv skogmark Opdyrket i årene 908 97 av tidligere utmark 54 58 58 445 7 09 06 44 70 Kl.. 4 8 990 4 75 768 6 969 7 5 55 00 66 5 -. 0 0 577 7 74 8 8 4 70 9 7,7 549 5 7 65 -. 7 55 8 044 8 0 7 49 8 850 5 4 746 ' 870 658 95 640-4, 60 54 7 49 4 954 6 64 4 98 75 40 45 8 8 58 7 785-5, 76 5 7 49 7 7 5 48 60 7 40 4 487 66 8 409 5 87-6, 9 08 8 4 948 8 5 88 7 5 0 54 68 4-7, 5 97 48 408 840 7 96 44 975 - - 8, 5 0 9 747 9 877 6 89 408 66 0 89 54 479 887 609 5 8 76 48 48 9 56 557 8 94 8 Kl.. 4 6 80 576 505 80 07 650 769 06 9 -. 7 54 59 845 8 08 44 645 080 57 -. 4 76 57 754 0 85 60 000 6 4-4. 4 5 45 5 90 58 -- 586 - - 5. 4 45 64 59 0-6. 9 9 556 568 4 89 5 47 4 87 59 09 6 9 98 6 9 4 0 95 445 40 778 4 7 7 469 9 88 58 978 65 760 99
- 9 Jordbruk 97. Landsdeler og steirrelseklasser. Antall bruk 6 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v 4 5 6 7 8 Antall frukttrær Matrikkelskyld Mark Frukthave Kjøkkenhave Mål a 0 ar Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Mål A 0 ar Turnips samt kålrabi Til gronnf8 II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Vest-Agder. a. Særskilt skyldsatte bruk. 70 Kl. : Uten dyrket jord.... 07 50 94 49 - : Inntil 5 mål dyrket jord 40 99 68 8 8 890 9 07 0 47 - : 5 l0 -?I 5 040 64 499 6 506 54 44 60-4: 0-0 - 9 4 8 00 66 5 698 9 56 4 654 7 5-5: 0-50 - 89 6 4 050 7 607 6 5 797 4-6: 50 00-66 9 40 8 5 58 68 05 4 57-7: 00--00-0 6 776 47 79 0 7 - : 00-500 - 4 50 58 4-0: 500 700-7 87 00 7 Tilsammen 566 5 494 900 9 4 4 44 5 444 64 57 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... - : Inntil 5 mål dyrket jord - : 5-0 - - 4: 0-0 - - 5: 0 SO - - 6: 50-00 - 8 90 58 8 0 6 0 46 67 57 6 56 7 6 6 08 6 9 49 45 0 8 4 Tilsammen 569 9 59 95 54 7 5 7 c. Samtlige bruk 5 5 5 959 49 4 678 5 76 648 578
I året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 0 Andre ekster yrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker 7 Jordbruk 97. 4 5 6 7 8 9 0 Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng) Naturlig eng på innmark Mål A 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktivskogmark Opdyrket i årene 908 97 av tidligere utmark - 44 0 0 60 ' 9 667 7 80 9K.. 6 55 84 6 86 6 95 788 5 98 6q 8 68 85 00 -. 6 7 6 06 69 8 7 0 9 7 98 966 5 790 84 788 67 -. 54 57 4 489 4 86 49 68 6 405 65 80 5 8 90 94 44 68 667-4. 90 6 849 87 97 7 56 04 4 799 46 94 77 5 55-5.. 40 4 4 56 769 7 58 6 9 96 08 66 00 707 447-6. 8-49 04 65 4 79 75 45 595-7. 6 5 78 76 0 0 -- - 9. 6-4 665 665 58 - - 0. 74 59 5 65 7 99 8 98 55 4 4 768 7966 998 959 975 460 5 5 7 7 7 9 60 45 K.. 8 86 577 55 679 67 8 4 8 -. 6 9 46 76 504 49 777 58 0 -. 95 0 404 5 448 64 5 775 0-4. 66 9 6 0 79 854 -- - 5. 4 56 56 - - - 6. 8 548 6 75 09 97. 50 40 770 5 46 49 8 6 5 6 9 045 84 690 55 5 6 74 80 65 9 79 990 706 5 57
Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk 8 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. 4 5 6 7 8 9 Mark Kjokkenhave Matrikkelskyld Frukthave Mål A 0 ar Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Mål A 0 ar Turnips samt kålrabi Til gronnf II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Rogaland. a. Særskilt skyldsatte bruk. 650 : Uten dyrket jord.... 75 44 54 6 00 : Inntil 5 mål dyrket jord 84 58 5 404 7 4 044 85 6 : 5-0 - 77 4949 70 947 4 0 08 50 : 4: 0 0 805 4 6 7 74 4 68 8 4 790 6, 4' 5: 0-50 90 9 475 7 6 8 976 0 668 9 9 96 65! 6: 50 00 56 5 59 74 68 445 6 07 6 689 97 94, 7: 00 00 5 66 4 04 8 4 64 48 : 00-00 4 48 6 5 88 60 5 9: 00-500 7 94 5 05 9 4 8i Tilsammen 70 05 45 690 84 84 768 6 70 8 444 9 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... : Inntil 5 mal dyrket jordi : 5 0-4: 0-0 - 5: 0-- 50-6: 50-00 - 55 88 90 87 5 49 7 89 40 5 57 547 988 87 40 40 8 7 6 5 94 60 7 8 0 4 Tilsammen 67 9 6 664 8 04 6 `, c. Samtlige bruk 4 67 05 464 88 9 488 86 006 7 75 8 470 :
året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 9 Jordbruk 97. 0 4 5 6 7 8 9 0 ndre kster yrket ph aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aket Kunstig eng alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng Naturlig eng på innmark Mal å 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Opdyrket i årene Produktiv 908 skogmark 97 av tidligere utmark 98 088 088 8 8 946 799 0 Kl., 7 7 0 64 5 7 6 98 4 767 7 60. 9 997 6 -, 7 4 6 408 8 5 59 507 8 47 4 95 5 905 5 4 576 -, 05 67 7 555 5 845 44 4 487 77 887 4 857 69 859 67 5 660-4, 84 64 44 90 8 6 7 84 55 944 8 95 7 56 488 98 7 54 5 06-5, 456 6 8 46 67 808 06 756 797 8 85 8 78 84 86 097 950-6, 6 00 7 56 9 90 06 96 699 45 7 6 67 47-7, 8 707 68 99 69 4 080 50 7 50 09 566-8. 77 459 778 44 440 677 90 8 00-9. 447 59 4 098 07 845 6 084 8 59 470 0 58 79 095 66 75 894 97 -- -- 54 0 0 9 47 665 9 7 K.. 87 00 067 668 69 7 00 906 50 -. 7 9 65 77 86 45 565 5 5 -. 45 86 87 40 68 97 95 4 47-4. 4 5 58 609 74 404 49 0-5. 96 7 4 68-6. 7 0 78 6 09 090 9 9 040 4 0 054 78 460 546 6 48 68 4 9 4 449 479 495 60 8 58 694 756 948 575 9
Jordbruk 97. 0 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. 4 5 6 7 8 9 Landsdeler og storrelseklasser. Antall. bruk Korn og belgsæd dyrket til modning Matrikkel skyld Mark Kjok- Fruktken have have Mal à 0 ar Antall frukttrær Poteter Mål à 0 ar Turnips samt kålrabi Til grønn Bygdene fylkesvis. (Forts.) Hordaland. a. Særskilt skyldsatte bruk. 88 Kl. : Uten dyrket iord.... 84 78 44 4 04 - : Inntil 5 mål dyrket jord 7 50 6 097 98 85 59 976 5 485 8 6 8i - : 5-0 - 965 6 87 47 867 5 7 8 649 7 576 7-4: 0-0 996 6 896 56 94 54 5 8 76 6 94 96-5: 89 0 -- 50 5 89 77 97 5 79 7 5494.58 48-6: 50-00 69 44 5 6 67 560 88 60-7: 00-00 - 59 45 04 5 65 _ 8: 00-00 - 4 59 4 00 70 5 Tilsammen 7 7 7 468 87 4 974 6 80 7 68 975 5' b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... - : Inntil 5 mål dyrket jord - : 5-0 - - 4: 0-0 -, If - 5: 0 50 - - 6: 50-00 - 868 978 48 54 4 5 9 4 546 58 5 955 4 9 6 9 75 9 48 4 8 49 54 67 8 7 8 64 Tilsammen 64 8 9 8 64 695 645 c. Samtlige bruk 0 5 7 468 45 5 9 40 6 975 9 6 988 5
I året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. Jordbruk 97. MII,MINNIMNIMIld 0 4 5 6 7 8 9 0 Andre veks ter dyrket på Brakk (aker uten avling I alt åpen aker Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig aker 97) eng) Naturlig eng på innmark Mål h. 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene 908 97 av tidligere utmark 97 97 658 8 90 8 79 K.. 6 9 86 5 990 80 87 966 07 89 0 479 87 04 69 488 0 -. 4 7 6 44 5 049 77 85 7 7 86 9 0 980 4 0 7 -. 94 6 5 448 8 760 45 98 7 6 5 89 5 905 88 57 77 7 459-4. 6 4 90 44 000 57 94 47 70 04 660 0 8 05 06 58 76-5. 4 8 4 0 7 06 6 8 04 48 74 58 9 00-6. 68 560 498 084 07 9 0 650 0 700 4-7. 4 44 54 74 90 777 40 00 900 6-8. 59 9 6 70 09 85 77 8 0 806 474 88 69 65 77 96 577 76 4 749 7 785 785 57 76 99 47 74 Kl.. 8 8 666 46 79 8 696 798 556 4 674 00 0 -. 450 56 749 45 58 47 47 94 6 -. 65 746 74 0 05 5 00-4. 88 69 59 45 60 70 50 5-5. -- 75 46 0-6. 4 8 40 6 6 7 46 8 486 4 560 94 06 5 7 6 55 99 64 57 474 8 654 5 68 49 4 74 95 67 57 60 95 4 90
Jordbruk 97. Landsdeler og størrelseklasser. Antall bruk Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v 4 5 6 7 Antall frukttrær Matrikkelskyld Mark Frukthave Kjokkenhave Mål 50 ar Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Mål å 0 ar 8 9 Turnips Til samt gronnfe kárrabi II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Sogn og Fjordane. a. Særskilt skyldsatte bruk. 59 Kl. : Uten dyrket jord.... 67 89 974 - : Inntil 5 mål dyrket jord 687 564 6 896 45 77 74 8, - : 5-0 68 5 68 44 6 5 795 7 606 4 75 4-4: 0 0 70 7 76 4 79 47 00 5 55 zv - 5: 0 50 44 5 90 56 65 40 85 9 754 4 5 9 6: 6: 50-00 - 44 74 66 78 9 4 089 0 9 7: 00-00 - 8 49 8 75 6 660 86 6 ( 8: 00-00 - 5 8 60 94 6 Tilsammen 0 645 5 86 54 7 79 500 5 600 8 7 748 8 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... - : Inntil 5 mål dyrket jord - : 5-0 - - 4: 0-0 - - 5: 0-00 - 64 8 7 70 8 99 9 05 4 667 68 675 5 56 05 9 7 9 6 56 68 5 5 78 4 4 Tilsammen 07 4 9 068 09 5 ( c. Samtlige bruk 77 5 86 68 8 04 59 70 6 69 0 95 76 9
året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. Jordbruk 97. 0 4 5 6 7 8 9 0 Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng) Naturlig eng på innmark Mål á 0 ar Samlet innmarkareal Opdyrket Benyttede Havne- Produktiv i årene 908 utslåtter gang skogmark 97 av tidligere utmark -- 00 45 45 495 085 45 Kl.. 4 7 66 98 070 57 9 67 440 0 457 84 579 98 50 56 -. 4 7 860 9 08 7 640 94 58 5 06 4 078 06 478 -. 7 77 00 40 607 77 60 5 547 000 8 044 56 50 74-4. 4 4 4 49 0 604 47 57 47 4 9 49 5 550 9 4 0 66-5. 70 94 7 68 7 0 575 87 4 04 47 78-6. 4 09 88 5 84 08 6 09 686 5 40 0 047 7-7. -- 060 8 46 7 600 750-8. 90 8 55 47 8 8 45 75 66 40 46 69 68 54 59 845 04 58 - -- 0 077 077 5 9 96 79 80 Kl.. 4 4 8 6 858 9 758 40 7 689 960 0 47 08.-. 547 048 654 978 57 76 689 476 49 -. 4 -- 8 64 98 5 49 47 0 7 9-4. 8 40 8 86 554 70 85 5-5. 8 4 4 8 6 906 50 9 099 9 0 4 899 96 88 0 98 87 58 758 85 05 5 8 78 75 4 56 78 588 868 58 04 897 785
Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. 4 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v 4 5 6 7 8 9 Matrik- Kjok- Antall kelkenbruk skyld have Frukthave Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til modfling Poteter Mark Mal ' 0 ar Mål A. 0 ar Turnips Til samt grønnfor kalrabi II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) More. a. Særskilt skyldsatte bruk. <: Uten dyrket jord..... 670 8 4 675 -: Inntil 5 mal dyrket jord 06 5 5 6 4 68 40 88 8 7 -: 5 0-5 755 7 64 7 68 9 006 5 8 0-4: 0 0-4 07 7 090 5 597 0 0 7 65 5 4 0-5: 0 50-04 8 850 75 78 69 9 85 5 65 59 7-6: 50-00 - 74 4 4 7. 8 8 08 06 67-7: 00-00 - 47 475 50 70 59 67 9-8: 00-0() - 8 4 5 69 45 79 7 0-0: 500-700 -.7 5 5 5 Tilsammen 5 08 7 87 69 9 859 60 095 9 08 87 740 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.i:Uten dyrket jord 40 4 8 -: Inntil 5 mal dyrket jord 56 7 54 7 455 570 7 -: 5 0-560 450 640 68 4-4: 0 0 -. 8 4 0 99 5 5 6-5: 0 50-7 7 7 9-6: 50-00 -,,,, 5 Tilsammen 5 6 9 064 50 5 8 7 c. Samtlige bruk 7 75 7 87 95 404 4 9 6 65 0 4 88 757
året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 5 Jordbruk 97. 0 I 4 5 6 7 8 9 0 A ndre ekster.yrket på aker Brakk (aker uten avling 97) Ialt åpen aker Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng) Naturlig eng på innmark Mål A. 0 ar Benyttede utslatter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene 908 97 av tidligere utmark 5 806 806 57 5 04 6 865 Kl. 8 4 0 4 56 9 07 0 85 9 04 5 48 44 75 09 8 8-0 40 4 67 7 458 57 9 84 990 674 86 75 5 549-4 56 8 057 6 06 0 475 6 888 605 05 94 0 04 87-4 55 46 6 09 68 98 95 8 96 87 9 96 7 05 84 97 577 80 687-5 40 4 0 75 8 67 49 677 4 068 8 466 0 648 40 90 6 68-6,. 59 5 45 9 070 0 6 9 05 969 49 576 40 79 44-7 46 569 060 57 60 9 940 880-8 8 497 580 0 600 000-0 7 4 8 049 8 66 86 6 597 64 79 506 86 674 945 087 704 7 474 474 789 85 65 795 Kl., 08 680 779 4 45 7 06 06 9 58 95 7 -, -- 4 08 0 45 68 5 804 069 590 67 45 -. 55 906 445 8 60 569 9 409 7-4, 9 405 500 4 79 5 40 97-5. 7 50 67 60 7-6. 0 68 6 44 8 94 9 085 7 9G 5 494 96 7 68 95 4 7 5 8 70 89 76 75 805 4 446 65 55 85 000 046 04 040 88
Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall ibruk 6 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. 4 5 6 7 9 Frukthave Matrikkelskyld Mark Kjokkenhave Mål á 0 ar Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Mål å 0 ar Turnips samt kålrabi Til gronnfe' II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Sør- Trøndelag. a. Særskilt skyldsatte bruk. 98 Kl. : Uten dyrket jord 65 0 7 486 : Inntil 5 mål dyrket jord 648 568 9 49 7 69 956 6 5 - : 5 0-4 799 5 4 77 865 997 5 0-4: 0 0-996 648 7 4 048 5 0 77 69 5 : 0 50-8 5 99 4 7 06 7 05 4 69 54 65 6 : 50 00-8 8 7 44 5 88 4 6 984 64-7: 00 00-95 7 59 97 0 9 55 768 906 58-8: 00 00-69 8 55 785 6 4 749 67 4 9 : 00 500-4 90 6 490 457 8 7 0 : 500 700-54 6 7 6 67 75 80 7 : 700-000 - 64 8 50 67 8 : over 000-9 84 5 4 Tilsam men 559 9 470 9 555 675 79 94 6 05 85 54 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. (. : Uten dyrket jord - : Inntil 5 mål dyrket jord - : 5 0 - - 4: 0 0 - - 5: 0-50 - 6: 50 00 - Tilsammen 449 45 54 48 68 7 00 6 9 5 9 40 4 74 5 5 6 69 68 94 5 4 5 95 98 96 6 0 777 97 5 4 84 4 9 5 7 786 75 8 67 c. Samtlige bruk 5 659 9 470 58 590 00 8 77 7 940 84 58
i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 7 Jordbruk 97. 0 4 5 6 7 8 9 0 Andre Brakk I alt dyrket vekster (aker jord Ialt Kunstig dyrket uten 0 (have, aker apen aker eng på avling og kunstig aker 97) eng) Naturlig eng på innmark Mål A. 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene 908 97 av tidligere utmark ' 47 8 6 8 6 4 7 5 90 8 Kl.. 4 778 69 4 495 9 49 656 79 5 4 68 0 6 -. 9 6 00 8 0 09 8 98 9 98 4 959 50 098 9 448 -. 70 7 57 4 759 085 6 87 48 887 097 89 60 99 87 688-4, 5 5 07 9 794 4 5 60 074 74 75 7 047 8 6 776 4 45-5. 8 65 57 8 546 60 097 55 8 5 4 6 09 54 508 947 68 558-6. 6 98 06 86 0 460 7 59 57 46 6 80 8 67 55 98 567-7. 7 40 659 40 6 4 954 45 0 5 8 47 6 058 76-8. 5 897 8 5 07 974 5 999 8 90 7 8-9. 5 474 5 074 6 58 6 6 9 48 4 544 0. 40 6 -- 64 700 00 -- -. 9 980 74 -- 7 000 5 -. 9 409 0 0 45 80 58 077 9 056 709 59 94 6 89 95 745 790 6 84-5 600 600 6 76 800 60 874 Kl., 6 076 555 65 754 5 85 65 4 0 5 60 -. 7 047 9 4 9 084 5 50 808 640 59 70 -. 48 5 45 6 878, 096 7 965 4 5 57 87 64-4. 994 80 4 798 565 5 60 500 07 45 7-5. 99 49 448 8 466 60-6. 4 4 64 4 75 9 08 7 7 6 6 7 447 9 06 607 470 77 4 4 06 657 49 555 57 60 99 7 75 85 0 68 0 95 4 5 60 7 0
Jordbruk 97. 8 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v. 4 5 6 I 7 8 9 Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk Mark Matrikkelskyld Kjokkenhave Frukthave Mål A 0 ar Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Mål A 0 ar Turnips samt kålrabi Til gronnfór II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Nord-Trøndelag. a. Særskilt skyldsatte bruk. 66 Kl. : Uten dyrket jord... 797 6 : Inntil 5 mål dyrket jord 0 84 4 47 6 607 80 6 5 : 5 0 87 40 4 6 40 678 974 50 95 4:0 0-80 56 5 84 079 6 65 6 80 _5: 0 50-5 57 60 9 007 6 57 4 80 9 565 6: 50 00-75 6 969 70 85 4 7 9 9 6 0 0 965 7: 00 00 64 9 47 98 45 7 80 45 086 7 66 4 64 75 8: 00-- 00-8 4 48 40 5 40 7 564 65 966 50 9: 00 500-76 776 6 60 75 6 95 6 80 4 0: 500 700 4 4 7 40 968 9 06 4 : 700-000 - 85 5 50 708 5 0 - : over 000-5 4 59 6 7 6 Tilsammen 0 08 9 64 409 0 594! 6 509 7 9 9 99 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... - : Inntil 5 mål dyrket jord : 5-0 - - 4: 0-0 - 5: 0 -- 50-6: 50-00 - - 7: 00--00-58 8 606 57 7 7 4 0 87 05 406 887 9 9 508 07 78 9 7 47 8 886 94 55 5 87 896 4 6 45 7 6 54 4 6 4 Tilsammen 649 5 4 488 4 874 7 5 c. Samtlige bruk 70 9 64 44 076 6 08 0 80 0 50 4 4
året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 9 Jordbruk 97. 0 4 5 6 7 8 9 0 Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) Ialt åpen aker Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng) Naturlig eng i')' innmark Mål å 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene l908-97 av tidligere utmark ' - 9 574 574 46 85 67 069 4 Kl., 5 49 0 784 5 667 8 70 09 0 84 7 0-0 80 4 709 7 559 5 988 507 75 6 869 84 90 50 -, 0 4 9 54 9 46 9 0 0 576 9 46 6 4 66 90 4 00 097-4 7 67 98 56 9 79 49 4 079 0 09 064 5 5 74 845 597-5 7 98 9 66 88 086 8 00 9 504 57 5 0 58 7 96 06 8 550-6, 4 90 58 779 8 80 40 4 678 04 68 5 506 9 06 799 904 5-7. 4 747 45 44 68 5 4 67 7 859 99 4 9 7 40 0-8, 9 9 8 8 6 7 990 708 9 6 66 0 86 8 049 59-9. 7 5 ' 6 487 6 88 80 0 5 60-0. 06 55 88 0 9 75 6 90 0 -. 8 44 40 48 50 0 4 5 -. 74 9 69 699 60 67 5 768 0 867 64 9 4 55 79 65 5 69 758 50 06 06 4 7 47 76 58 Kl.. 8 49 496 89 4 70 40 5 40 609 9 -. 5 0 80 877 4 70 5 6 0 6 470 66 -. 7 0 86 5 566 8 48 8 9 80 995 4 874 54 0-4. 6 0 6 4 4 790 85 5 67 599 4 79 47 59-5. 66 449 65 96 8 58 00 00-6. 70 74 44 44 4-7. 4 7 60 67 05 5 94 7 90 4 75 69 858 78 04 49 98 45 77 09 74 64 55 07 6 80 668 8 47 87 86 5 898 06 499
Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk 40 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v. 4 5 6 7 9 An tall frukttrær Matrikkelskyld Mark Frukthave Kjokkenhave Mål h 0 ar Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Turnips samt kålrabi Mål à 0 ar Til gronnf6' II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Nordland. a. Særskilt skyldsatte b r u k. 90 Kl. : Uten dyrket jord.... 59 0 4 6 : Inntil 5 mål dyrket jord 7 4 87 57 8 47, 8 089 557 : 5 0-879 90 4 8 65 5 09 4 85 0 806 4: 0 0-66 449 6 7 48 7 8 5 0 5 8 5: 0 50-954 86 4 9 0 8 558 4 54 99 6 6: 50 00 464 59 4 8 7 47 98 605 7: 00 00-0 667 0 5 5 086 49 79 0 8: 00 00-8 75 5 96 7 4 4 9: 00 500-59 4 5 77 46 54 4 : 700 000-8 45 0 Tilsammen 6 04 7 69 4 50 60 8 6 4 8 488 5 46 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... : Inntil 5 mål dyrket jord : 5-0 - 4: 0 0-5: 0-50 - 6: 50-00 - 49 54 59 97 48 5 0 4 5 505 455 4 98 87 59 7 6 07 9 84 65 64 5 Tilsammen 5 44 7 8 64 4 9 79 c. Samtlige bruk. 547 7 69 48 58 9 9 57 7 67 497 5 45
i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 Jordbruk 97. 0 4 5 6 7 8 9 0 Andre vekster dyrket på Brakk (aker uten avling I alt åpen aker Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig aker 97) eng) Naturlig eng på innmark Mål á 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene 908 97 av tidligere utmark 4 8 8 8 8 00 5 4 646 600 7 Kl., 6 97 04 5 689 6 796-0 60 7 6 7 48 56 07 40 80 7 -. 5 40 04 046 4 9 58 96 8 85 9 447 6 85 47 605 09 -. 467 4 65 6 886 4 554 57 0 98 7 906 5 9 759 06 96-4. 0 48 4 864 46 568 6 48 5 995 47 8 757 80 89 77 87-5. 06 5 66 6 690 84 65 44 57 4 77 85 6 960 58-6 70 974 790 779 4 840 8 604 795 7 50 78 555 04-7. 46 54 95 5 8 45 6 858 8 87 9-8. 5 5 89 7 5 00 4 500 6 50-9. 77 68 77 705 500 4 000 -. 4 66 60 08 70 94 0 56 507 9.95 648 070 8 88 570 4 77 5 75 75 64 508 499 6 54 4 Kl.. 6 088 0 5 9 40 6 50 8 64 5 65 666 77 -. 9 064 06 4 080 45 7 5 640 6 606 8 490 9 59 68 708 7 980 59 704 60 -. 4-4. 4 60 8 88 58 86 58 496. 94 4-5. 70 7 9 40-6. 58 4 85 8 54 8 9 4 579 650 5 940 40 565 59 _ 4 70 64 88 4 6 07 40 4 774 549 87 09 98 60 58 4 59 5 4 996 _
Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk 4 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v.' 4 5 6 7 8 9 Antall frukttrær Matrikkelskyld Mark Frukthave Kjøkkenhave Mål à 0 ar Korn og belgsæd dyrket til modning Turnips Poteter samt kålrabi Mål à 0 ar Til gronnfór IL Bygdene fylkesvis. (Forts.) Troms. a. Særskilt skyldsatte bruk. 957 Kl. : Uten dyrket jord.... 480 : Inntil 5 mål dyrket jord 4 44 50 9 _: 5-0 - 46 086 7 _ 4: 0 0 08 46 6 5: 0 50-898 08 8 6: 50-00 - 78 74-7: 00-00 _ 4 80 _ 8: 00-00 - 4-9: 00 500-5 446 5 4 0 06 95 5 8 4 48 45 765 96 686 50 577 468 6 4 566 7 7 9 4 4 8 Tilsammen 9 7 6 750 75 7 4 5 4 5 6 545 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord - : Inntil 5 mål dyrket jord - : 5-0 - - 4: 0-0 - - 5: 0-50 - 400 777 69 5 6 0 598 7 84 4 8 78 67 5-6 Tilsammen 77 4 7 96 c. Samtlige bruk 0 549 6 750 77 7 4 56 965 8 6 74
i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 Jordbruk 97. 0 4 5 6 7 8 9 0 Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 47) I alt Apen aker Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng) Naturlig eng på innmark Mål å 0 ar Benyttede ti ts lå t ter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene 908 97 av tidligere utmark ", 9 04 9 04 55 4 068 87 798 -- Kl.. 7 7 6 874 568 0 476 67 4 77 566 9 798 69 75 669 745 898 -. 7 5 5 099 6 0 7 496 4 696 5 0 45 877 60 -. 9 0 5 685 4 7 944 850 9 778 0 09 O5 68 88 678-4. 7 99 4 85 9 777 4 60 5 780 40 7 55 9 964 06 08 574-5. 4 467 9 79 6 4 879 6 8 904 6 5 98 84 85-6. - 0 46 776 840 4 64 56 4 80 5 9 0-7. - 50 9 875 966 40 006 5 50 00-8. 50 6 00 46 0 00 40 -- - 9. 4 889 4 57 55 67 79 606 44 5 676 60 658 589 64 45 7 975 -- 897 897 9 65 705! 77 47 Kl.. - 700 77 079 5 54 6 4 8 4 4 00 7 -. 5 7 496 604 00 07 095.979 9 -. 7 89 74 6 7 66 0 5 55 -- - 4. 5 7 98 85 8 0 00 50-5. - 5 987 47 6 8 0 47 95 75 49 85 84 05 4 94 5 44 56 4 8 74 5 65 9 64 60 664 79 50 756 080
Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk 44 Tabell (forts.). Arealets. anvendelse m. v. 4 5 6 7 8 9 Antall frukttrær Matrikkelskyld Mark Frukthave Kjokkenhave Mål å 0 ar Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Mål á 0 ar Turnips samt kålrabi Til gronnfór II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Finmark. a. Særskilt skyldsatte hr u k. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : 5-0 - 4: 0-0 - 5: 0-50 - - 6: 50-00 - 6 060 7 77 48 4 6 547 4 86 8 5 85 6 65 9 Tilsammen 688 4 7 5 48 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord - : 5-0 - 4: 0-0 - - 5: 0-50 - 64 49 50 8 6 8 Tilsammen 78 5 6 c. Samtlige bruk 4 469 4 774 6 444
året 97 'ved bruk av forskjellig størrelse. 45 Jordbruk 97. 0 4 5 6 7 8 9 0 Opdyrket Andre Brakk I alt dyrket, i årene rekster (aker jord Naturlig eng Samlet I alt Kunsti Benyttede Havne- Produktiv 908 lyrket uten ' (have, aker på innmarkåpen aker eng utslåtter gang skogmark 97 av pa avling og kunstig inn mark areal tidligere aker 97) eng) utmark Mål A. 0 ar 8 004 8 004 8 40 9 450 687 6 Kl.. 6 695 08 784 6 640 8 48 6 80 0 540 7 649 7 -. 0 7 9 4 87 0 4 44 404 6 -. 59 955 5 88 95 06 70 90 69-4. i 0 9 05 08 56 75 560 97-5. 0, i 5 56 64 0 5-6. 47 9 4 6 5 570 48 47 5 97 8 5 46 079 5 9 94 94 6 7 440 Kl.. 59 6 75 46 67 85 4 -. 9 97 6 68 484 7 49 6 -. 5 5 75 90 60 5-4. 5 5 5 50-5. -- 78 6 4 5 844 6 85 8 7 947 0 i 47 7 4 66 5 9546L 60 58 508 47 0 747 8 59 0
Jordbruk 46 97. Tabell 4. Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 5 6 78 9 Landsdeler og storrelseklasser. Kombinerte slå- og meiemaskiner Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakers Hesteriver Arbeidskjerrer I. Rikets bygder. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... 05 5 - : Inntil 5 mål dyrket jord 57 497 470 4 9 4 - : 5 0-5 009 0 4 04-4: 0 0-7 699 8 508 87 76 508-5: 0 50-40 97 60 55 480 606-6: 50 00-0 599 6 075 58 5 469 5 04-7: 00 00-8 86 9 6 46 6 90-8:. 00 00-768 60 89 85 45-9: 00 500-76 46 64 8 06-0: 500 700-84 8 0 4 - : 700 000-55 04 50 5 77 - : over 000-6 65 7 40 7 5 5 55 80 96 9 685 40 5 4 4 5 49 650 6 44 90 460 807 9 6 74 60 00 76 50 8 96 0 758 4 0 90-47 0 6 555 7 748 64 4 858 45 45 67 5 7 8 9 4 455 9 4 6 Tilsammen 6 545 65 40 99 7 65 9 475 7 65 50 06 47 6 64 7 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. 6 Kl. : 90 Uten dyrket jord.... 6 86 6 - : Inntil 5 mål dyrket jord 4 6 57 4 9 48 487 - :5-0 - 7 09 64 7 8 44 449-4:.0 0-4 6 75 0 7 4 56 5 70-5: 0 50-0 489 6 56 60 6 477 900-6: 50 00-45 49 45 7 75 9-7: 00 00-4 7 8 0 Tilsammen 44 99 99 5 76 7 44 68 85 Samtlige bruk 6 484 66 079 4 005 7 778 9 65 7 65 50 458 48 50 67 88 Intet bruk 4 4 I alt 6 484 66 079 4 005 7 778 9 65 7 65 50 458 48 544 67 0
47 Jordbruk 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 5 6 7 9 Landsdeler og storrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og mei e- maskiner Radsam askiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidsvogner (hoivogner i kke medregnet) Arbeids.- i (Jerre' It Bygdene fylkesvis. Østfold. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord.... 0 7 6 7 -: Inntil 5 mål dyrket jord 05 5 48 4 -.5 0 -,, 605 7 5 5-4:0 0 -,,, 89 48 5 8 46 94-5:0 50-75 50 7 87 6 404 907 4-6: 50 00-96 86 8 744 56 0 49 76 609-7: 00-- 00-, 859 08 9 5 49 789 64 64-8: 00 00-595 496 8 44 557 09 660 046 65-9: 00 500-95 75 45 05 77 87 69 99-0: 500 700 -,, 5 6 5 4 5 8 - : 700 000 -,,, 5 5 8 0 5 74 - : over 000-6 9 7 8 0 6 9 45 44 Tilsarmnen 47 945 49 859 75 847 4 870 705, 0 646 b. Ikkesærskiltskyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... 59 -- -: Inntil 5 mål dyrket jord 80 7 6 -: 5 0-6 9 6-4: 0 0 -, 58 8 4 4 0-5: 0--50-405 85 7 4 4 55-6: 50-00- 50 8 40 50-7 : 00 00 - Tilsammen 695 9 7 76 9 6 Samtlige bruk 5 4 074 49 886 76 849 4 946 7 64 0 908
Jordbruk 97. 48 Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 5 6 7 Landsdeler og storrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) - Slm askiner Meiemaskiner Kombislå- o, s meiemaskiner Radsá'- maskiner Polet- o- p takere Hesteriveri Arbeidsvogner (hoivogner i kke medregnet) Arbeids - k j errer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Akershus. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord.... 59 -- 6 7 -: Inntil 5 mål dyrket jord 5 544 5 57 80 -: 5 0-045 6 0 80-4: 0 0-6 8 4 8 5 4 05 0-5: 0---50 - PI 067 654 8 90 7 9 55 060-6: 50 00-80 04 40 504 578 8 77 6 809-7: 00 00-8 60 85 09 0 80 800 4 00-8: 00 00-684 598 8 460 654 55 760 7 569-9: 00 500-47 88 48 4 54 44 86 97-0: 500--700-57 78 4 50 64 5 98 9 0 - : 700 000-7 0 5 0 7 75 70 - : over 000-7 8 4 0 7 6 48 50 Tilsammen 6 9 4 6 6 558 70 00 5 00 8 05 9 04 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. <.: Uten dyrket jord.... 40 -: Inntil 5 mål dyrket jord 9 0 -: 5 0-08 7 6-4: 0--0-5 8 5 69-5: 0 50-57 5 4 64 84 9-6:50 00-90 50 -- 6 5 4 58 99 8-7 : 00 00-6 7 7 Tilsammen 8 4 44 54 9 5 78 88 ;amtlige bruk 9 4 440 65 60 4 0 5 8 8 49 9 59 ntet bruk _ 8 9 al t 9 4 440 65 60 4 0 5 8 8 47 9 594
49 Jordbruk 07. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 6 7 8 9 Landsdeler og storrelseklasser. Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte sla- og meie- mask:- ner Radsårnaskiner Potetoptakere Hesteriver Antall jordbruk (og jordlodder) Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) Arbeidskjerrer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Hedmark. a. Særskilt skyl dsatte bruk. 478 Kl. : Uten dyrket jord... 4 6 5 - : Inntil 5 mål dyrket jord 5 6 6 48 75 - : 5 0-80 76 4 8 7 89 6 4: 0 0 9 7 6 56 55 9 5 450 088 5: 0 50-807 84 47 69 94 74 4 4 6: 50 00 909 490 4 59 7 9 565 5 040 7: 00 00-947 84 9 560 70 400 060 908 47 8: 00 00-8 0 6 5 5 45 84 55-9: 00 500-04 8 75 58 95 0 0 006-0: 500 700 - : 700 000 - - : over 000-48 67 4 45 78 48 85 8 0 0 6, 6 6 6 4 88 6 9 8 7 8 8 4 9 48 Tilsammen 6 574 5 46 470 8 950 6 4 89 5 48 50 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... - : Inntil 5 mål dyrket jord - : 5 0 - - 4: 0 0 - - 5: 0 50 - - 6: 50-00 - II 06 0 46 848 56 4 0 6 80 0 4 6 4 7 8 7 7 8 65 68 77 74 6 9 0 Tilsammen 4 509 4 9 8 47 8 5 Samtlige bruk 08 5 87 47 7 988 64 4 940 5 576 77
Jordbruk 97. 50 Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 5 6 7 9 Landsdeler og storrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) SIAmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå_ og meie maskiner Radsamaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidsvogner (hoi vogner ikke medregnet) Arbeidskjerrer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Opland. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord.... 4 7 5 -: Inntil 5 mål dyrket jord 67 8 5 9 85 -: 5 0-45 0 4 9 8-4: 0 0-, 8 60 4 7 6 7 58-5: 0 50-88 54 644 88 5 67 588 98-6: 50 00-, 7 9 59 844 0 48 495 6 674-7: 00 00 -, 005 877 9 674 898 448 04 647 40-8: 00 00-64 6 6 64 99 45 767-9: 00-500 - 80 0 48 58 94 7 7 8-0: 500 700-, 8 5 8 6 9 9 59 - : 700 000-5 4 0 8 Tilsammen 4 454 4 40 457 445 54 998 4 67 74 0 95 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.:Uten dyrket jord.... 75 8 5 -: Inntil 5 mål dyrket jord 07 4 5 4 -: 5 0-8 7 5 4 55-4: 0 0-64 7 9 -- 7 8 79-5: 0 50-96 5 9 77-6:50 -- 00-7 4 4 4 5 7; Tilsammen 4 85 65 9 5 5 58 6 Samtlige bruk 8 89 4 468 457 464 405 999 4 707 78 76 Intet bruk..... I alt 8 89 4 468 457 464 405 999 4 707 78 77
5 Jordbruk 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 6 7 9 Landsdeler og storrelseklasser. Antall jordbtuk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slåineie- og maski- ner Radsåm askiner Potetoptakere Hesterive r Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) ArbeidsA - kjerrer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Buskerud. a. Særskilt skyldsatte bru k. Kl.: Uten dyrket jord... 600 9 -: Inntil 5 mal dyrket jord 5 7-9 40 4 -:5 0-446 46 -- 4 5 5 50-4:0 0-956 4 5 9 65 666-5:0 50-456 68 5 06 5 85 77 44-6:50 00-, 544 7 48 65 478 6 4 66-7: 00 00-989 7 4 67 694 76 040 689-8: 00 00-6 54 70 0 9 66 95 6 88-9: 00 500 -. 65 88 50 40 70 40 0 5 97-0: 500 700-8 5 7 7 6 8 4 - : 700-000 - 4 4 9 4 - : over 000 -, 7 5 9 Tilsammen 45 570 9 709 65 54 664 5 6 496 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord.... 94 -- -: Inntil 5 mål dyrket jord 5 6 4 0 4 -:5 0-95 8 7-4: 0--- 0-40 0 -- -- 5 5 7-5: 0 50-85 7 4 0 4-6: 50-00- 8 5 8-7: 00-00- -- Tilsammen 646 78 4 5 5 4 98 8 Samtlige bruk 4 99 648 4 74 60 56 688 5 6 64
Jordbruk 5 07. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 5 6 7 9 Landsdeler og sto -relseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiernaskiner Kotnbinerte slå- o g meiemaskiner Radsämaskiner Potet- He- teot ' ) river takere Arheidsvogner (-mi vogner ikke medregnet) Arbeidskjerrer II. Bygdene 'ylkesvis. (Forts. ) I Vestfo I ( a. Særskilt s :yldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... 049 4 4 9 8 - : Inntil 5 må dyrket jord 075 8 69 58 587 5 48 49, 868 60 --- 7 8 0; 4 78 75 4, 49 80 9 495 07 0 0 647 46 749 600 8 85 79 i 75 70 076 6; 847 844 57 7 94; 406 - :5-- 0-4: 0 0-5: 0 50-6: 50-- 00-7: 00 00-8 : 00-- 00 - - 9: 00 500 - - 0: 500 700 - - : 700-000 - - : over 000 -, 4 7 8, 66 08 86 75 40 585 5 89 7 4 59. 86 7 69 0 7 6 0 8 9 4, 5 5 4' 7 5 5 6 8 ; Tilsammen 49 9 4 97 88 54 4 45 6 7 4 b. Ikke særsk satte b ilt skyld- ; u k. Kl. : Uten dyrket jord.... 6 0 6 - : Inntil 5 m dyrket jord 758 7 5 - : 5-0 - 48 5; 9 4: 0-- 0-56 5 6 6 5: 0 SO - 60 5 0 9 6: 50-00 - 8 4 9 8 4 7: 00-00 - 5 Tilsamrnen 00 4 8 7 5 54; 57 Samtlige brul 549 96 4 979 85 548 4 68 6 85 7 99
5 Jordbruk 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 5 6 7 8 9 Landsdeler og storrelseklasser. Arbeidskjerrer Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner. Radsåmaskiner Potetoptakere Nesteriver Antall jordbruk (og lordlodder) Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Telemark. a. Særskilt skyldsatte bruk. 80 Kl. : Uten dyrket jord.... 6 8 7 - : Inntil 5 mal dyrket jord 64 5 7 64 75 - : 5 0-8 89 7 40-4: 0 0-694 66 9 7 00 5 67-5: 0 50-40 58 68 07 5 69 97 766-6: 50 00 7 0 0 75 6 55 057 87 844-7: 00 00-48 7 6 78 0 4 4 67 655-8 : 00 00-8 6 5 0 5 9 4 67-9: 00 500-4 4 5 5 5-0: 500 700 6 6 6 8 6 - : 700 000 - "Tilsammen 9 99 407 80 56 7 58 84 759 5 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. 9 Kl. : Uten dyrket jord.... - : Inntil 5 mål dyrket jord 47 - : 5-- 0-6 - 4: 0 0-9 - 5: 0 50 - - 6: 50 00-6 7-7: 00-00 - il 9 8 6 9 6 4 0 Ti sammen 4 44 4 69 0 Samtlige bruk 6 45 80 56 74 60 98 88 5 45
Jordbruk 97. 54 Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 5 6 7 9 Landsdeler og storrelseklasser. Kombinerte slå- og meiemaskiner Antall jordbruk (og jordlodder) Hesteriver Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) Slåmaskiner Meiemaskiner Radsamaskiner Potetoptakere Arbeidskjerrer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Aust-Agder. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... - : Inntil 5 mål dyrket jord - : 5-0 - - 4: 0 0 - - 5: 0 50 - - 6: 50-00 - - 7: 00 00-8: 00 00 - Tilsammen 506-4 9 4 60 44 48 5 87 8 75 7 6 9 9 488 9 77 7 6 58 5 86 4 8 87 5 9 50 65 4 60 499 96 0 9 6 59 4 9 8 7 976 4 7 6 606 5 94 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... - : Inntil 5 mål dyrket jord : 5 0 4: 0 0 - - 5: 0 50-6: 50 00-55 85 44 55 6 ' 5 8 4 9 6 Tilsammen 4 9 Samtlige bruk 9 549 985 4 7 6 609 56 46
55 Jordbruk 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 5 6 7 8 9 Landsdeler og storrelseklasser. Arbeidskjerrer Radsåmaskiner Antall jordbruk (og jordlodder) Potettakere Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Arbeidsvogner (-wivogner ikke medregnet) Hesteriver Slåmaskiner II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Vest-Agder. a. Særskilt skyldsatte bruk. 9 Kl. : Uten dyrket jord.... 9 - : Inntil 5 mål dyrket jord 40 5 56 - : 5-- 0-5 70 7 56 477-4: 0-0 - 9 504 6 5 4 89 8 747-5: 0-50 - 89 6 0 85 56 948 86-6: 50 00-66 0 50 6 86 8 44-7: 00 00-6 7 5 4 8 0-8: 00 00 0-9: 00 -- 500-5 4 8-0: 500 700-4 Tilsammen 58 468 47 67 0 88 5 6 60 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... - : Inntil 5 mål dyrket jord - : 5 0 - - 4: 0 0 - - 5: 0 50 - - 6: 50 00-4 90 58 8 0 4 5 Tilsammen 48 5 6 Samtlige bruk 686 47 48 67 0 88 56 6 76
Í Jordbruk, 97. 56 Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 5 6 7 9 Landsdeler og storrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meie- =skiner Kombinerte slå- og meie-- maskiner Radsåtnaskiner Potetoptakere Hesterive r vogner Arbeidsvogner medregnet) Arbeidsk jerrer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) 0. Rogaland. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord.... 44 --, 6 0 -: Inntil 5 mål dyrket jord 84 ' 6 06 -:5 0-77 46 4 85-4: 0---0-805 84 6 7 465 7 045-5:0 50-90 66 5 5 69 5 458 4 7 90-6:50-00 -., 56 9 48 6 98 00 44 7 957-7: 00-00- 5 45 6 0 8 68 90 895-8: 00-00 - 4 8 8 6 0 8 4 6 8-9: 00 500-7 5 4 5 6 4 6 5 TilsaMmen 44 5 49 8 90 94 57 4 70 489 6 98 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.:Uten dyrket jord.... 9 -- - : Inntil 5 mål dyrket jord 88 7 -:5 0-90 7-4: 0 0-87 7 -- 6 5-5:0 50-9 8 -- 4-6:50-00 - -- Tilsamm. en 4 0 7 4 0 Samtlige bruk 845 5 69 9 90 94 57 4 747 49 6 508 Intet bruk...... 5 9 I alt 845 5 69 9 90 94 57 4 747 498 6 57
57 Jordbruk 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 5 7 s 9 Landsdeler og sto rrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiemaskiner Kornbinerte slå- og - meiernaskiner Radsämaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) Arbeiciskjerrer II. Bygdene Fylkesvis. (Forts Hordala id. a. Særskilt s { y d s a t t e, bruk Kl. : Uten dyrket jord.... 694 6 9 - : Inntil 5 m. dyrket jord 7 50 86 9 6 68 : 5-0 - 965 77 8 6 7 707-4: 0 0 -- 996 9 4 5 57 5 800-5: 0-50 - 89 4 0 6 49 0 54 9 77 6: 50-00 - 69 5 4 8 7 4 7 50 56-7: 00-00 - 7 6 4 8 44-8: 00-00 - 4 7 5 6 Tilsammen 6 984 4 045 48 5 46 05 598 0 657 b. Ikke særsk iltskylduk. satte bi Kl. : Uten dyrket jord.... 8 -- -- 4 - : Inntil 5 m dyrket jord 978 -- 40 - :5-0 - 48 4 4 5 4: 0-0 - 54-5: 0-50 - 4 7 -- 8-6: 50-00 - -- Tilsammen 64 0 00 Samtlige bruk 9 608 4 055 48 6 47 08 60 0 757
, Jordbruk 97. 58 Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 5 6 7 89 Landsdeler og storrelseklasser. Eleste ' river Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte sta._ o g meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) Arbeidskjerrer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Sogn og Fjordane. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl.: liten dyrket jord.... 95 4 -- -: Inntil 5 mål dyrket jord 687 69 7 7 9 05 -: 5 0-68 540 9 47 6 95-4: 0--- 0-70 949 6 4 8 644-5: 0 50-44 05 6 8 75 54 9 70-6: 50 00-44 44 5 9 45 89 475-7: 00 00-8 5 7 5 9 77-8: 00-00 - 5 5 4 4 4 Tilsammen 0 5 08 50 4 58 4 608 57 8 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord.... 84 -- -: Inntil 5 mål dyrket jord 8 4 8 7 -: 5-0 - 7 6-4: 0 0-70 4. 6-5: 0 50-5 -- 7 Tilsammen 7 5 4 4 45 Samtlige bruk 4 096 50 4 60 44 6 56 8 466
50 Jordbruk 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 5 6 7 8 9 Landsdeler og sto rrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meie - maskiner Kombinerte slå- o g meiemaskiner Radsåmasiciner Potetoptakere Nesteriver Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) Arbeidskj errer II. Bygdene Fylkesvis. (Forts More. a. Særskilt s kyldsatte bruk Kl. : Uten dyrket jord.... 76 9 5 - : Inntil 5 m dyrket jord 06 87 4 7 5 65 - : 5-0 - 5 499 0 86 7 785-4: 0-0 - 4 07 64 7 4 5 5 55 40 5 566-5: 0-50 - 04 78 6 7 94 40 86 79 6 64-6. 50-00 - 74 708 56 7 60 579 5 044-7: 00-00 - ll 47 56 6 6 9 5 5 558-8: 00-00 - 5 4 8 7 4 6 40-0: 500-700 - 4 5 0 Tilsammen 4 74 5 96 50 50 75 54 678 44 7 94 b. Ikke særskilt skyldsatte b. 0 k. Kl. : Uten dyrket jord... 99 -- - : Inntil 5 m dyrket jord 56 -- -- 7 - :5 0 II 560 7 -- 4 4: 0-0 8 7 -- 9 0 5: 0-50,, 7 6 4 6: 50-00 - Tilsammen 6 0 8 9 Samtlige bruk..... 6 840 5 46 50 5 76 54 686 47 8 060
Jordbruk 60 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 5 6 7 8 9 Landsdeler og sto rrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner - Mee-. maskiner Kombio sla- og meiemaskiner Rads5- maskiner Potet, optakere Hesteriver Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) Arbeidskjerrer II. Bygdene Fylkesvis. (Forts,) Sør-Tronddag. a. Særskilt s {yldsatte bruk Kl. : Uten dyrket jord.... 49 8 6 64 - : Inntil 5 rn iil dyrket jord 648 48 06 - : 5 0 4.8 4 8 4: 0 0-996 7 0 5 66 56 970-5: 0 50-8 44 7 65 66 785 90 4 48-6: 50 00-074 58 0 5 05 70 7 4 806 7: 00 00-95 907 87 00 56 4 04 95-8 00-- 00 69 89 50 80 0 60 8 7 9: 00 500 -, I 4 56 6 4. 7 40-0: 500 700 >, 7 5 8 0 5 77 - : 700-000,,,, 7 6 7 5 - : over 000 - -- 5 Tilsammen 070 5 959 49 70 70 6 956 077 4 589 b. Ikke særsk ilt skyld-. satte bi. u k. Kl. : Uten dyrket jord.... 7 - : Inntil 5 m. dyrket jord 45 6 - : 5-0 54 0 4: 0-0 - 48 8 9 7-5: 0-50 - 68 8 9 97-6: 50-00 - 7 5 --, Tilsammen 988 66 -- 7 0 0 Samtlige bru 5 058 605. 50 70 70 6 97 097 4 799
6Jordbruk 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 6 7 8 9 Landsdeler og sto -relseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeids- "rogner v (0 :ner i ikke medregnet) Arbeidskjerrer II. Bygdene r y k e s v i s. (Forts.) Nord-Tron lelag. a. Særskilt s cyld satte b r u k. Kl. : Uten dyrket - : Inntil - : 5-0 - - 4: 0-- 0 - - 5: 0 50 - - 6: 50-00 - - 7: 00-00 - - 8: 00-00 - - 9: 00-500 - - 0 500 700 - - l : 700-000 - - : over 000 - jord.... 74 - - - - 5 dyrket jord 0 4 - - - 78 87 77-8 80 5 4 88 7 4 5 06 4 8 47 46 56 9 907 75 450 86 66 90 5 656 578 87 64 049 58 76 569 49 78 674 85 8 69 80 94 6 49 5 59 76 9 4 5 68 55 65 85 4, 7? 4 6 5 4 7 5 8 48 0 4 6 5 7 4 Tilsammen 9 59 4 69 560 87 98 944 4 90 05 407 b. Ikke spersk i tskyld- satte b Ilk. Kl. : Uten dyrket jord.... 9 - - - - : Inntil 5 m I dyrket jord 8 - - 6 4 : 5-0 - 606 4 - - 4 4: 0 0-57 0 - - - 7 5 9 5: 0-50 - 7 6-6 - 8 46 6: 50-00 -,,,, 7 - - - 5 4 6 7: 00-00 - - - 6 Tilsammen 58 49 - '9 9 8 6 Samtlige bruk 74 4 8 560 88 00 945 4 99 04 5
Jordbruk 97. 6 Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 5 6 7 8 9 Landsdeler og storrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Kombinerte Slå- Meie- Radså- Potetsla-og maski- maski- maski- opner nerner takere meiemaskiner Heste river Arbeidsvogner (bedvogner ikke medregnet) Arbeidskjerrer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Nordland. a. Særskilt skyldsatte bruk. K. : Uten dyrket jord.... - : Inntil 5 mål dyrket jord - 5 0 - - 4: 0 0 - - 5: 0 50 - - 6: 50 00 - - 7: 00 00 - - 8 : 00 00 - - 9 : 00 500 - : 700 000 - Tilsammen 649 7 879 66 954 464 0 8 8 5 554 99 77 99 05 5. 4 -- 6 8 5 5 85 7 84 80 975 7 8 787 8 8 8 6 5 0 6 94 79 80 7 6 0 76 7 5 60 58 0 6 50 6 6 946 67 966 9 7 9 0 9 8 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... - : Inntil 5 mål dyrket jord - : 5 l0 - - 4: 0 0 - - 5: 0-50 - - 6: 50-00 - 88 54 9 59 97 8 48 5 4 97 4 5 4 5 6 Tilsammen 4 975 5 5 5 97 Samtlige bruk 0 86 746 84 80 980 747 8 984
6 Jordbruk 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 5 6 7 8 9 Landsdeler og storrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og eiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver r Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) Arbeids-. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Troms. a. Særskilt skyldsatte bruk. I Kl.: Uten dyrket jord.... 69 57 -: Inntil 5 mål dyrket jord 4 44 9 6 04 -: 5 0-46 69 -- -- 8 5 78-4: 0 0-08 99 4 0 40 980-5: 0 50-898 40' 4 69 854-6: 50-00 - 78 48 5 4 5-7: 00-00 - 4 0 7 8-8: 00-00 - 4-9: 00-500 - -- 6 - Tilsammen 9 006 87 9 7 8 5 4 04 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk.. Kl.: Uten dyrket jord.... -- -- -: Inntil 5 mål dyrket jord 777 -- 7 - : 5-0 - 69-4 : 0 --0-5 9-5: 0-50 - 6 5 Tilsamrnen 90 7 55 Samtlige bruk..... 096 94 9 7 8 8 4 069
Jordbruk 97. 64 Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 5 6 7 8 9 Landsdeler og storrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- o g meie - maskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidsvogner (uivogner ikke medregnet) Arbeidskjerrer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Finmark. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord.... 09 8 8 - : Inntil 5 mål dyrket jord 060 9 6 -: 5 0-7 9 -- Ii 8-4: 0 0-77 4 ' 60-5: 0 50-48 4 4 66-6 : 50-00 - 4. -- 5 Tilsammen - 65 70 8 504 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord.... 64 -- -- 6 -: Inntil 5 mål dyrket jord 49 7 - : 5 0 -,. 6 -- - 4 : 0 0 - - 5 : 0 50 - - - - - - - - i Tilsammen 78 -- 9 ;amtlige bruk 4 46 7 8 5 ntet bruk alt 4 46 7 8 55 I
Tillegg til tabell 4. 65 Jordbruk 97. Antall MA- og meiemaskiner samt radsåmaskiner i årene 890, 900, 907 og 97. 4 5 6 7 8 Landsdeler. Slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner 890 900 907 97 890 900*) 907 97 I. Riket 0 767 49 490 88 67 49 5 66 7 006 9 744 II. Rikets bygder 0 55 49 7 87 86 49 5 570 6 98 9 65 III. Rikets byer 5 6 405 46 9 IV. Bygdene fylkesvis.. Østfold 807 74 4 896 7 45 5 06 96 76 Akershus 576 4 5 5 604 7 677 98 706 48 4 Hedmark 044 8 4 5 7 996 5 0 44 988 Opland 86 958 4 57 7 89 949 406 749 405 Buskerud 79 55 654 5 705 6 447 67 60 Vestfold........ 6.959 4 99 6 66 6 67 74 85 Telemark 54 556 4 4 09 4 6 40 74 Aust-Agder 70 7 6 60 45 5 7 Vest-Agder 69 7 0 64 4 5 67 Rogaland 6 05 489 5 598 4 08 94 Hordaland 75 5 9 4 9 0 6 58 Sogn og Fjordane 44 50 005 60 5 8 60 Møre 6 94 57 5 67 9 6 49 76 Sør-Trøndelag 786 94 4 44 6 976 0 7 77 70 Nord- Trøndelag 7 85 4 6 759 59 74 00 00 Nordland 84 7 960 86 5 5 Troms 46 77 50 0 Finmark 5 0 7 Tilsammen 0 55 49 7 87 86 49 5 570 6 98 9 65 Opgaver for dette år omfatter også bredshmaskiner; disses antall utgjorde for 907 548 stk. mot 7006 radsamaskiner,
i Jordbruk 97. 66 Tabell 5. Arealets anvendelse m. v. i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse for- 4 5 6 7 8 Landsdeler og storrelseklasser. Annen aker I alt åpen aker Kunstig eng Naturlig eng Korn og erter til Poteter modning Utslåtter Skogareal Mål A 0 ar pr. 000 mål innmark I. Rikets bygder. a.særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Inntil 5 mål dyrket jord. 4,5 8,8 7,8 5, 8, 78,6 0 4 44 -: 5-0 -. 0,5 6,5 9,6 7,6 08,5 68,9 4 8-4: 0-0 -,,,,., 5,9, 95, 6, 478,7 5-5: 0-50 -,,. 55,6 44,8 4,5 4,9 474,4 0,7 6 5 87-6: 50-- 00 -. 0,7 9,,5 6,5 565,6 70,9 67 5 6-7: 00-00 -. 5,0 6,9 0, 9, 584, 96,6 5 4 45-8: 00-00 -. 8, 6,7 8,0 56,9 586,5 56,6 79-9: 00-500 -. 00,9 8, 46,4 85,5 565,9 48,6 4 85-0: 500-700 -. 9,7 9,9 4,8 74,4 580,0 45,6 64 - :700-000 -. 6,8 4,4 5, 40,4 56,9,7 5' 4 0 -: over 000 -. 5,6 5, 80,7 44,5 546 4, 4 077 Tilsammen kl. - 88,8 45,9,0 56,7 465, 78, 07 4 94 b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Inntil 5 mål dyrket jord. 64, 7,5 7,4 99, 5,7 665, 98 485 -: 5-0 -. 55,5 80, 0, 46,0 6,4 47,6 77 5-4: 0-0 - 96,7-68,7,9 77, 478,4 44, 5 66-5: 0-50 -. 5,7 55,, 9, 566,5 4, 54 54-6: 50-00 -. 8,0 47, 0,5 05,6 60,5 9,9 5 54-7: 00-00 -. 50,6 5,4,6 44,6 6, 44, 67 Tilsammen kl. - 7 50, 87,,7 49,9 85,5 9,6 7 50 Sam tlige bruk k. -... 87, 47,6,7 56,6 460,9 8,7 0 4 74
I og kreaturhold januar 98 pr. 000 mål innmark såvidt angår samtlige bruk i kl. -. 67 Jordbruk. 97. 9 0 4 5 6 7 8 9 0 Slå- og Have- Frukt- meie- areal trær maskiner Opdyrket 908-97 av tidligere utmark Hester Storfe - Såmaski- under over Sauer Geite r Svin Hens ner å r å r Kjyr I ovrig Antall pr. 000 mål innmark.,, 54,6 0,,4 -,4 46 40 56 9 K.. 4, 0,0 6 4,5 0, 4, 7 5, 0 50 95 4 05-4,7 9, 7,9 0,5 5, 7,0 95 50 6 90-4.,8 8,0 77,, 4, 9 8,4 78 4 8 67-5.,4 7, 7,,4,0 5,0 7, 6 6 60 8 4-6. 9, 6,8 0 9,6 4,0 4, 8 5,5 5 8 4-7, 0, 6,9 9 7,5,4 4, 8 4,4 46 8 7 87-8. 0,0 6,5 8 6,,6 4,5 4,0 4 4 69-9. 9,0 7, 84 5,0, 4, 5, 8 9-4 48-0, 8,9 8,8 8 4,4,6 4, 9 4,4 46 4 8 9 45 -, 7, 9,4 05,6,,8 5,7 50 7 --- 9 4 -.,9 8,8 74 9,5, 4, 8 6, 7 9 9 7 54 I 9,7, 475 0,5 0,, 6, 8 45 07 8 55 Kl.. 0, 7,4 44 0,7 0,,5 6,9 5 46 54 46 8 7 -. 9,0 4,6 80, 0,4,5 9,6 9 45 96 5 7 99-4, 7,9 4,6 78 7, 0,8,,7 67 8 5 9 5 6-5.,8,5 8,0,8, 6,4 46, 0 8 0 59-6.,8 5,8 00 9,9, 4,6,9 5,7 8 5 7-4 7-7. - 9,4 0,5 9,7 0,4,6 9,0 05 4 66 5 7 65,8 8,8 76 9,,0 4,7 6,0 7 9 96 9 6
Jordbruk 68 97. WO, Tabell 5 (forts.). Arealets anvendelse m. v. i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse for- 4 5 6 7 Landsdeler og storrelseklasser. Poteter Armen aker I alt ben aker Kunstig eng Naturlig eng Korn og erter til modning Utslatter Skogareal MI a 0 ar pr. 000 mål innmark II. Lan dsdeler. Ost/ rndet. <. 9 : Inntil 5 mål dyrket jord. 8,5,6 5,5 4,6 89, 89, 08 505 : 5-0 -. 6,4 0,0 9,9 8, 79,0 7,7 49 57-4: 0-0 -,,. 05,0 70, 7,6 9,9 45,8 54, 8 4 6-5: 0-- 50 -.,8 54,7 9,4 05,9 56,5 0,6 46 650 6: 50-00 -. 57,5 44, 4, 5,9 67,8 56, 8 45 7 00-00 _. 84, 6,8,7 5,6 6,5,9 95-8: 00-00 _,,. 94,6 0,7 40, 65,6 607,7 6,7 44-9: 00-500 _,,,, 0,0 8,4 49,7 79, 596, 4,7-56 - 0: 500-700 -. 84,8 9, 4, 57, 60,,6 --- 970 : 700-000 -. 5, 4,9 54,8 404,8 565, 0,0-8 : over 000 _ II II 4,9 8,6 90, 44,8 54,8 4,4-4 565 Samtlige bruk kl. - 66,9 45,6,0 44,5 585,6 69,9 0 Opla 'date. KL : Inntil 5 - : 5-0 - 4: 0 0-5: 0-50 - 6: 50-00 7: 00-00 - 8: 00-00 9: 00-500 - 0: 500-700 - : 700-000 - : over 000 Sam mål dyrket jord. 09,8 88,,9,9. 5,5 66,6 86 4 _. 88,8 57, 4,9 60,9 4,5, 54,6 47 4 60-7,4 5,7 8,0 9, 0,0 76,9 5 66., _ 4,4,5 85,0 46,8 98, 6 577,,. 7, _ 9, 7, 0,9 450,6 45,5, 05 9 55,,. 88,0 48,,6 68,7 45,0 80, 66 8 70 _ II II 4,4 59, 9,9 4,5 466,7 09,8 6 7 _. 4, 65, 4,8 449, 447,7 0,0 4 40 _,,. 4,5 6,8 45, 45,6 48,9 64,5 7 654 _,,,, 79,9 55,6 56,0 49,5 457,6 50,9 7 5 59 _,,,, 40,9 66,6 7,5 54,0 454,,9' 4 8 lige bruk kl. - 5,7 50,5 7,8,0 404,8 64,' 98 6 648 For landsdelenes vedkommende omfatter tallene for de forskjellige klasser såvel de særskilt
og kreaturhold januar 98 pr. 000 mål innmark såvidt angår samtlige bruk i klasse -. 69 J ordbruk 97. 9 0 4 5 7 8 9 0, SAmaskiner Haveareal Frukttrær SIA- og meiemaski- ner Opdyrket 908-97 av tidligere utmark under år Hester Storfe over ar Kjyr I øvrig Sauer Geiter Svin Hens. Antall pr. 000 mål innmark 4,0 86,4 40,7 -,4 5, 8 9 9 5 55 947 Kl.. 6,4 0,4 68, -,,5 9 46 4 0 7 40 -. 5,6 8,5 59 4, 0,4, 4, 8 85 46 4 4-4.,6, 50,5,6, 8, 6 7 4 4 0-5. 0,7 0, 89,,7,4 7, 8 50 0 7-6. 8,5 8,7 9 9,7 4,6 4, 5,6 48 9-9 5-7. 8, 7,9 08 7,4,7,6, 9 4 7 6 -- 9 90-8. 8,9 6,6 75 6,,5,8, 40 5-9 7-9. 8, 6,6 9 5,0,8,6,8 4 0-0 44-0. 5,4 0,7 0 4,4,7,5,4 4 9-6 48 -.,8 8,7,7, 4,0 5,9 50 5-6 48 -. 0,,9 9,,,6 5,8 5 78 8,6 7,9 85 0,9 0,,4 0,5 04 47 80 5 7 47 Kl.. 7,7 4,9 66, 0,7,0 0,5 0 49 8 6 9 -. 7,4 4,7 59 5,,9,7 6, 96 50 87 4 0 9-4. 4, 4, 46, 4, 5, 9,8 84 47 86 8 9-5. 7,5 4,7 5, 5, 6,0 7,9.7 4 68 0 8 0-6, 6,6 6, 7 9,7 4,8 6, 7,4 6 5 4 8 9-7. 8,4 7, 84 7,8,5 7, 7,4 56 6 6 6 8-8. 0,5 7, 07 6,,0 6,6 6,7 5 7 5 6 69-9,, 9,5 9 5,0,6 7, 6,5 46 6 59-0., 6, 5 4,4,8 8,4 7,4 50 4 4 6 46 -, 0, 5, 87,5, 4,0 6,7 6 9 6-9 -,, 5,9 74 8,9,6 5, 7,0 74 40 6 9 soul de ikke særskilt skyldsatte bruk.
J ordbruk 97. 70 Tabell 5 (forts.). Arealets anvendelse m. v. i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse for- 4 5 6 7 8 Landsdeler og storrelseklasser. Korn og erter til modning Poteter Annen aker I alt åpen aker Kunstig eng Naturlig Utengslåtter Skogareal Mål å 0 ar pr. 000 mål innmark II. Landsdeler. (Forts.) Sørlandet. Kl. : Inn.4_-q 5 mal dyrket jord : 5-0 - _4: 0-0 - 5:0 50 - _ :50-00 - 7: 00-00 - 8 : 00-00 - 9 : 00 500 - _ 0: 500-700 - : 700-000 - 7,7 7,5 9,9, 84,5 594,4 99 8845 09, 8, 6, 97,7 4, 459,0 49 0474,6 67,7 7, 08,4 444, 47, 46 8 54, 57,0 0,7,8 570,6 07,6 6 64 86,4 46,5, 54,0 650, 95,8 69 4674 90,8 5,7 8, 54,6 678, 67, 46 7690 0,8 6,8 67, 07,9 588, 0,8 097 7,0 9,0 5,6 48,6 576,0 5,4 979, 59, 67, 8,5 64,5 7,0 445 54,7, 47,6 5,5 55,7 0,8 Samtlige bruk kl. - 5,4 6,4,7 7,5 5,4 49, 78 664 Vestlandet. Kl. : Inntil 5 mal dyrket jord - : 5-0 4:0 0-5:0 50-6:50-00 7: 00--00-8: 00-00 - 9: 00-500 5,5 77,, 85,7 59,,7 06,7 5,6 4, 6,5 49,5,0 69, 49,8 4,4 7,7 49, 60, 6,7 50,9 8, 76,0 7,8 8,0,0 7,7 46,5 45,4 6,6 47,9 5,4 7, 5,8 96,8 54,4 54,8 5,7 48,5 797, 09 80 708, 65 806 588,5 74 94 97,4 44 76 05, 80 96 0,0 886 6,5 6 09 9,7 0 Samtlige bruk kl. -9, 56,,6 80, 95,8 54, 5 55
og kreaturhold I januar 98 pr. 000 mål innmark såvidt angår samtlige bruk i klasse -. 7 Jordbruk 97. 9 0 4 5 6 7 8 9 0 Opdyrket 908-97 av tidligere utmark Haveareal Frukttrær Slå- og meiemaskiner Såmaskiner under år Hester over år Storfe Kjyr øvrig Sauer (hiter Svin Hens Antall pr. 000 mål innmark 6,6 9,0 0, 7,7,, 0, 50, 0, 4,7 4, 5, 4,0 6,6 7,8 5, 7,8 476 47 6 47 4 05 44 59,6, 7, 5,9 4, 0,4 6,9,4 6,7 0, 0, 0,7,9 4,0,9,5,5,,4,0,7,,5,0,5 0,7,, 5,8 0, 8,4 5,4,7 0,5 4,0 8,8 05 06 96 80 65 58 47 8 49 69 4 49 5 4 4 7 0 7 8 47 08 66 9 6 8 0 4 45 5 0 6 6 0 0 579 95 54 97 69 46 K... 4. - 5. - 6. - 7. - 8. 9. - 0 -. 6,9 7, 85,0,,9 7,0 8 4 74 8 4 8 8,9 7,7 54,9 4,4 0, 40 6 47 06 5 7 Kl.. 9,9,0 75 5,7 0, 6,6 6,0 6 4 6 84 -.,5,9 407 0, 0, 8,7 9,5 05 6 94 54 5 8 4. 6,9,6 5,7 0,5 8,9 0,5 94 54 7 8 5 4 5. 5, 9,9 55,5,4 0, 0,4 89 45 09 9 6., 0,7 46 9,4,8,6 8,7 78 44 7 4 9-7. 95,8 0,0 9 7,, 5,7 6, 59 4 9 44 8. 7,,9 5,7,4 5,,9 54 4 60 7 06-9. 5,,7 6 9, 0,5 8,0 7,8 06 57 95 49 4 5
J ordbruk 97. 7 Tabell 5 (forts.). Arealets anvendelse m. v. i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse for- 4 5 6 7 8 Landsdeler o?; storrelseklasser. Poteter Annen aker alt åpen aker Kunstig eng Korn og erter lii modning Naturlig Uteng slåtter Skogareal Mål 8 0 ar pr. 000 mål innmark. II. Landsdeler. (Forts.) Trondelagen. 6,6 Kl : Inntil 5 mål dyrket jord 74,9 :5 0 09,4 50,0 4 :0-0 - 8,4 4, _5: 0-50 - 4,9, 6 5: 50-00 - 8,88, 0 7: 00-00 - 7,8, 8: 00 00-98,88, 7 9: 00-500 - 05,5, 9 0: 500-700 - 9,84, 8 _ : 700-000 - 8,04,6 : over 000 -? 9,5, 5 4,,9 5, 7,,5 0,4 4,6 8,6 6,6,5 0, 4,7 6, 64,9 5,6 79, 0,7 5, 67,0 44, 40, 54,9 6,8 6, 48,8 467,6 560, 6,0 664, 674, 690, 756,5 80, 694,5 97 99 574,6 80 09 486, 65 405 78,8 6 47 60,6 04 508 58, 7 7 8,8 5 707 58,8 4 65,7 480,4 087 5,0 804 Samtlige bruk kl. - 7,4 4., 8,6 496,0 0,4 4044 Nord-Norge. Kl. : Inntil 5 mål dyrket jord.,7 - :5-0 49,9 4: 0-064, 5: 0-506,6-6:50-00 6, 7: 00-00 5, - 8: 00-00 65,6 9: 00-500 49,5 6,0 6, 5,6 8,8 9,,5 7,0 8,6 9,,7 7,6 4,7 5,5 4,7 66,5 8,9 8,9 6,8 45, 6, 6,7 98,5 59, 97,0 48, 868,0 8,5 680,7 9, 56,6 44,9 49,0 60, 8,0 6,8 87,7 749,6 9, 7, 79,8 46 64 4 95 6 58 5 64 40 4896 647 6486 470 4499 66 666 Samtlige bruk kl. - 9 4, 5,4 0, 5,8 56,6 67,6 589
I I og kreaturhold i januar 98 pr. 000 mål innmark såvidt angår samtlige bruk i klasse -. Opdyrket 908-- 97 av tidligere utmark 7 Jordbruk 97. 9 0 4 5 6 7 8 9 0 Haveareal Frukttrær Slå- og meiemaskiner SAmaskiner der tinår Hester Storfe over år Kjyr I ovrig. Antall pr. 000 mål innmark Sauer Geiter Svin lions, 6,7 9,4 ---, 7, 0 40 88 76 4 446 K.,4 4, 7 5, 0, 5,, 04 45 07 45 66-0,5, 5 8,6 0, 5,0,4 9 4 5 0 4 0-4 0,, 8, 0,5 5,0 5,0 7 40 0 40-5 9,6,6,6, 5, 4,6 58 6 70 0-6 0,,9 7 9,, 4,6,5 47 49 5 97-7 4,, 9 7,6,5 4,4,7 40 7 6 8-8 6,9,9 4 6,, 4,,8 6 4 5 56-9 5,,9 7 4,7,6,4, 9 4 5-4 9-0,0 4, 68 4,7,5,9, 7-7 9 -,8 0,8 5,0 0,8, 0, 4 4 6 4-0,7,5 9 9,6, 4,8,7 68 7 00 9 i 48 9,0 0,4 -, -,4,5 09 7 00 4 06 Kl.,,9 0,5 4, -, 9, 96 6 8 6 7 -,,5 0,5-6, -,7 8, 85! 09 9 5-4. 9,8 0,4-9, -,6 6, 70 9 79 8 96-5. 9, 0,6 9, -,0,9 55 5 0 5 80-6. 5, 0,7 5,9 0,4, 9, 54 9 46 9 6 54-7.,8,6-5,,9,8 0,0 8 0 8 54-8. -,9 6,4,,7,7 49 7 7 66-9. 0,7 0,4-5, -,8 6, 96 5 5 6 09
Jordbruk 97. 74 Tabell 6. Jordbruksarealet i året 97 procentvis 4 5 6 7 8 Nr. ' Landsdeler. Bygg Havre Hosthvete Vårhvete Hostrug Vårrug Blandkorn Erter Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pet. Pct.. Riket 0,05 0,84 0,87 0,4 4,86 0,56 0,85 0, II. Rikets bygder. 0,05 0,8 0,87 0,4 4,87 0,58 0,86 0, HI. Rikets byer.. 0,,9 0,85 0,9, 6,76 0, 0,04 IV. Bygdene fylkesvis. Østfold 0,6,85.4, 0,7,48 0,0 0,9 0, Akershus. -... 0,05 0,94,9 0,08 6, 0,5 0,59 0,7 Hedmark 0,0 0,,0 0,0 6,4 5,,7 0,54 4 Opland 0,0 0, 0,55 0,67,8 5,65 5,5 0,99 5 Buskerud 0,,67,00 0,4 6,06 9,9,7 0,4 6 Vestfold 0,,5,79,,96 4, 0,6 0, 7 Telemark 0,0,77 0,75 0,4 4,54 6,89 0, 0, 8 Aust-Agder 0,0,00 0,44 0,74,7 6, 0,0 0,07 9 Vest-Agder 0,08,77 0,4 0,5 0,90 0,80 0,5 0,0 0 Rogaland 0,0 0,4 0, 0,07,7 5,9 0,09 0,0 Hordaland 0,0 0,6 0,0 0,07 0,75 5,9 0,8 Sogn og Fjordane.. - 0,06 0,04 0,08,79 5,5 0,8 0,0 More - 0,0 0,0 0,0,65 7,0 0,9 4 Sør-Trøndelag.... - 0,04 0,0-6, 4,74 0, 0,0 5 Nord-Trøndelag... - 0,08 0,05 0,0 8,5, 0,09 0,05 6 Nordland -- -- 0,0 0,4 4,5 0,88 0,06-7 Troms...... - 0,0,94 8 Finmark V. Bygdene fogderivis. Rakkestad 0,8 0,9 4, 0,04,5 9,9 0,49 0, Idde og Marker.. 0,44,95 5,5 0,6,5 0,4 0, 0, Moss 0,,4, 0,4,7,5 0,9 0, 4 Aker og Follo.... 0,08,86,06 0,4 4,6 9,85 0,48 0,7 5 Nedre Romerike.... 0,07 0,59,00 0,05 5,8 8,7 0,64 0,6 6 Øvre Romerike.. 0,0 0,50 0,84 0,05 8,,95 0,64 0,47 7 Hedmark 0,0 0,9,54 0, 9,5 8,70,5, 8 Vinger og Odal.. 0,0 0,0,40 0,0 4,0 0,7 0,5 0,0 9 Solør 0,0 0,08 0,70 0,0 6,6 0,6, 0, 0 Sondre Østerdalen.. - 0,0 0, 0,0 5, 5,78 0,88 0, Nordre Østerdalen.. - 0,0 -,89 0,6 0,7 N. Gudbrandsdalen. 0,0 0,0 0,,8 7,0,9,94 0,70 S. Gudbrandsdalen. 0,0 0, 0,90 0,48,9 5,00 4,80 0,67 4 Toten...... 0,0 0,9 0,45 0,50 8,48 9,85 4,64, 5 Hadeland og Land 0,0 0,9 0,88 0,50 0,94 6,5 8,0,6 6 Valdres - 0,0 0, 0,0 4,40,74,70 0, 7 Ringerike 0,6,5,8 0,9 5,60,0 5,50,9 8 Hallingdal - 0,6 0,4,00 4,7,7, 0, 9 Buskerud 0,0,4 0,8 0;6 4,7,6 0,4 0,7 0 Numedal og Sandsvær. 0,0, 0,8 0,9 5,4 6,4 0,07 0,06
fordelt efter dets forskjellige anvendelse. 75 Jordbruk 97. 90 4 5 6 7 8 9 I alt til korn og erter Poteter Turnips CI ronnf6r Brakk I alt åpen aker K unstig eng I alt _ dyrket jord Naturlig. eng Andre akervekster Tilsammen innmark Nr. Pet Pet, Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. 8,49 4,74 0,67 0,67 0, 0,59 5,9 45,54 70,9 9,07 00,00 8,5 4,7 0,67 0,67 0, 0,58 5,7 45,59 70,96 9,04 00,00 0,68 4,7 0,49,,4,6,,9 6,5 6,48 00,00 8,5 4,,4 0,48 0,6,0 7,0 60,05 97,07,9 00,00 9,90 4,86,0 0,6 0,46,44 8,8 55,94 94, 5,78 00,00 5, 5,8 0,74,4 0,09,0,58 4,47 77,05,95 00,00 5,05 4,8 0,75 0,97 0,05 0,40,05 6,54 68,59,4 00,00 4 0,8 4,4 0,56 0,69 0,0 0,75 7,5 54,8 8,07 7,9 00,00 5 4,0 4,80 0,89 0,54 0,9 0,, 6,9 95,06 4,94 00,00 6 5,5 4,94 0,6 0,74 0, 0,4,8 48,89 7,7 8,8 00,00 7 4,40 8,54 0, 0,7 0,4 0,4 4,09 55,66 79,75 0,5 00,00 8 4,65 6,64 0,6 0,4 0, 0,,0 54,5 76,54,46 00,00 9 7,94 5,78,05 0,46,0 0, 6,7 44, 70,50 9,50 00,00 0 6,68 5,94 0,4 0, 0,8 0,04,09,00 6,09 6,9 00,00 8,68 4,95 0,6 0,05 0,05 0,0,9 0, 4,0 65,97 00,00 0,0,7 0, 0, 0,05 0,0,60 0,77 44,7 55,6 00,00,5,44 0,6 0,5 0,05 0,05 4,50 58,4 7,9 7,09 00,00 4 9,57 4,5,64 0,6 0, 0,06 6,5 56,00 8,5 7,48 00,00 5 5,6 5,04 0,07 0,99 0,0 0,,80 5,86 7,66 6,4 00,00 6,95 5,54 0,05,88 0,0 0,9 0,8 4,08 4,9 609 00,00 7,9-0,74-0,08, 7,69 9,80 90,0 00,00 8 6,78,5,04 0,7 0,07,85,46 6,5 96,97,0 00,00 0,79 4,9,50 0,58 0,,5 9,64 56,84 96,48,5 00,00 9,40 7,6, 0,56 0,96,6 40,66 57,0 97,76,4 00,00 8,47 8,5,6,0,5 0,89 4,80 55,46 97,6,74 00,00 4 8,5,98 0,68 0,4 0,08,59,8 6, 95,5 4,85 00,00 5,60,60,0 0,9 0,09,76 9,46 5,50 90,96 9,04 00,00 6 4,49 7,7,9,0 0,5,06 45,64 5,98 8,6 8,8 00,00 7 6,9 4,7 0,8 0,40 0,08,,69 46, 80,0 9,98 00,00 8 9,0 4,68 0,58 0.78 0,04,6 6,7 4,7 79,99 0,0 00,00 9,5,7 0,4,8 0,06 0,5 9,6 7,89 57,05 4,95 00,00 0,45 0,80 0,4,9 0,08 0,4 9,0 64,56 7,57 6,4 00,00 5,67',70 0,46 0,77 0,05 0,86 0,5 4,69 74,0 5,80 00,00,47, 74,9,8 0,04 0,4 9,86 8,60 58,46 4,54 00,00 5,5 6, 6 0,95,9 0,07 0,8,90 4, 77,0,98 00,00 4 8,64 5, 84 0,59 0,68 0,08 0,66 6,49 4, 70,60 9,40 00,00 5 9,0 4, 67 0,5,04 0,0 0, 5,0,0 56, 4,67 00,00 6 8,0 4, 87 0,56 0,74 0,09,7 6,8 50,85 87,68, 00,00 7 0,5 4,8 0,08, 0,06 0,8 6,8 4,54 50,7 49,8 00,00 8 0,84 4,70 0,74 0,6 0, 0,45 7,68 65,8 9,86 7,4 00,00 9,70,44 0,4 0,8 0,05 0,5 7,4 5,65 68,79, 00,00 0
Jordbruk 97. 76 Tabell 6 (forts.). Jordbruksarealet i 97 procentvis 4 5 6 7 8 Nr. Landsdeler. Bygg Havre Hosthvete Vårhvete Hostrug Vårrug Blandkorn Erter Pct. Pct. Pct. Pct.! Pct. Pct. Pct, Pct. V. Bygdene fogderivis. (Forts.). Jarlsberg 0,,9,5 0,95,55 4,6 0, 0, Larvik 0, 4,0,5,80,70 4,8 0,4 0,08 Bamble 0,6,8, 0,6,57 9, 0,8 0,4 4 Nedre Telemark... 0,5 4,90,0 0,5,65 0,0 0, 0,6 5 Ovre Telemark.. - 0,40 0,05 0,0 8,5,4 0,07 0,0 6 Nedenes 0,4,85 0,54 0,76,85 7,4 0, 006 7 Setesdal - 0, 0,0 0,7' 9,8,9 0,05 0,08 8 Mandal * 0,,78 0,460,5!,4 9,07 0, 0,0 9 Lister 0,0 0,64 0,6 0,56 0,40,76 0,9 0,0 Í 0 Izederen og Dalene 0,0 0,5 0,48 0,09,8 8,0 0,0 0,0 Ryfylke 0,0 0,0 0, 0,05,59,7 0,05 Søndhordland.... 0,0 0,9 0,0 0, 0,5 8,67 0,0 Nordhordland.... -- 0,05 0,00,0 0, 5, 0,0-4 Hardanger og Voss. 0,0 0,6 0,0' 0,5,06,6,5 0,0 5 Sogn....... 0,0 0,6 0,050,07 5,,76 0,5 0,0 6 Sønd- og Nordfjord.. - 0,0 0,00,08,5 7,00 0, 7 Sondmør - 0,0,5 7,86 0,5 8 Romsdal - 0,00,00,0,6 7,0 0,9 9 Nordmør - 0,08 0,06 0,08 4, 6,7 0,5 40 Fosen..... - 0,0 0,05-5,5 7,87 0,7 0,0 4 Orkedal - 0,0 0,0-8,0,5 0, 4 Guldalen - 0,05, 0,0-4,58,08, 0,09 0,0 4 Strinda og Selbu.. - 0,08 0,0 0,0 7,8 5,74 0, 0,0 44 Stjor- og Verdal... - 0,!0,0 0,04 7,86 4,5' 0,0 0,0 45 Inderøy - 0,06 0,06-0,06 0,5 0,09 0,04 46 Namdal - 0,04 0,04 0,0 6,04 6, 0,07 47 Søndre Helgeland.. - - 0,04 0,0 4,04,5 0,6 48 Nordre Helgeland.. - 0,0 0,07 4,87 0,87 0,05 49 Salten.. - 0,05 0,7 6,77 0,8 0,0 0,0 50 Lofoten og Vesterålen - 0, 0,0 5 Senjen og Tromso.. -- 0,0,94 5 Alta 5 Hammerfest 54 Tana - - 55 Varanger - 56 Vardø -
fordelt efter dets forskjellige anvendelse. 77 Jordbruk 97 9 0 4 5 6 7 8 9 I alt til korn og erter Poteter Turnips Grønnfor. Brakk I alt åpen aker Kunstig eng I alt dyrket jord Naturlig eng Andre akervekster Tilsammen innmark Nr. Pct. Pct. Pct, Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. 4,,79,0 0,6 0,9 0,5 0,0 66,45 96,65,5 00,00 4,68 7,00 0,59 0,7 0,0 0,4,8 58,44 9,6 8,8 00,00 7,04 6,4,,8 0,5 0,0 6,50 60,7 87,,77 00,00 9,9 4,44 0,68 0,65 0, 0,6 5,4 6,85 87,9,8 00,00 4 0,5 4,0 0,7 0,49 0,04 0,6 5,4 4,84 40,5 59,75 00,00 5 4,75 9,58 0,6 0, 0,5 0,5 5,58 60, 85,80 4,0 00,00 6,8 5,5 0,4 0,48 0,08 0, 9,4 40,77 60,0 9,99 00,00 7 4,4 6,4 0, 0,8 0,5 0,,54 58,75 80,9 9,7 00,00 8 4,90 7, 0,08 0,0 0,0 0,0,59 49,7 7, 7,69 00,00 9,4 5,6,49 0,6,6 0,5 0,75 44,66 75,4 4,59 00,00 0,8 5,99 0,4 0,4 0, 0,07 0, 4,4 6,7 6,7 00,00 9,9 6,57 0,08 0,07 0,08 0,0 6, 5,65 4,86 58,4 00,00 5,74 6,55 0, 0,4 0, 0,05,8 0,78,60 66,40 00,00 5,9 4,0 0,6 0,08 0,9 0,04 9,87 4,0 4,07 65,9 00,00 4 8,4 7,68 0,4 0,07 0,09 0,0 6,4 6,98 4, 56,68 00,00 5 8,86,49 0,7 0,0 0,0 0,0,60 6,45 9,05 70,95 00,00 6 9,5, 0,06 0,06 0,04 0,0,0 9,0, 67,69 00,00 7 9,99, 0,06 0,4 0,04 0,0,45 4,56 48,0 5,99 00,00 8 0,66,8 0,6 0,9 0,07 0,05 4,5 4,5 57,0 4,97 00,00 9,57,99 0,4 0, 0,0 0,07 8,8 58,6 76,64,6 00,00 40 9,7,50 0,6 0, 0,0 0,0,87 5,77 04,64 5,6 00,00 4 7,8,5 0,9 0,49 0,05 0,0 0,09 5, 6,4 7,58 00,00 4,8,5 0,45 0,46 0,09 0, 7,00 68,64 85,64 4,6 00,00 4,4 5,,65 0,59 0,4 0,06 0,06 57,4 87,40,60 00,00 44 0,8 4,5,0 0,74 0, 0,07 8,40 58,07 86,47,5 00,00 45,5,49 0,70 0,50 0,04 0,06 7, 50,57 67,89, 00,00 46 6,77 4, 0, 0,78 0,04 0,8,09,5 45,44 54,56 00,00 47 5,89,99 0,07 0,7 0,0 0,,0 6,0 7,0 6,98 00,00 48 7,40 6, 0,08,6 0,0 0,47 5,9 8,0 4,9 56,08 i 00,00 49 0,6 5,09 0,0 0,55 0,0 0, 6,7,80 9,97 80,0 00,00 50,95 5,54 0,05,88 0,0 0,9 0,8 4,07 4,90 65,0 00,00 5 -,6 -,69-0,7 5,47 9, 4,60 75,40 00,00 5-0,7 -- 0,06-0,0 0,8,0, 96,89 00,00 5-0, -- 0,6 0,09 0,8 4,94 5,77 94, 00,00 54-0,97 0,0 0,4 -,4,98 4,40 95,60 00,00 55 -- 0,9 0,9,7, 97,88 00,00 56
Jordbruk 97. 78 Tabell 7. Det hele landareals procentvise fordeling i året 97. 4 5 6 7 8 9 Dyrket jord: Landsdeler. Aker Dyrket eng Have Naturlig eng Skog Annet areal Utslåtter Havnegang Tilsammen Pct. Pd. Pct. Pct. Pct. Pct, Pct. Pct. Pct. I. Riket 0,80,44 0,0 0,9 0,6 4,9,97 69,9 00,00 II. Rikets bygder..... 0,80,44 0,0 0,9 0,6 4,9,97 69,9 00,00 III. Rikets byer,85 4,00,70 4, -,,64 7,7 00,00 IV. Bygdene fylkesvis. Østfold 8,07,09 0,5 0,64 0,0,4 6,76,9 00,00 Akershus 7, 0,7 0,7, 0,09,66 67,90 8,9 00,00 Hedmark,7,5 0,0 0,80 0,7,8 5,88 4,54 00,00 Upland,08, 0,0,06 0,45,6 6,85 67,95 00,00 Buskerud,,7 0,07 0,74 0,7,0 40,5 5,6 00,00 Vestfold 7,85 6, 0,44,4 0,0 5,9 6,6 7,88 00,00 Telemark 0,6,9 0,05 0,8 0,40 4,78 4,4 50,79 00,00 Aust-Agder 0,47,09 0,05 0,40,07 6,6 4,4 49,5 00,00 Vest-Agder 0,76,88 0,05 0,8,7 6,60 9,00 49,7 00,00 Rogaland,46,45 0,05,6 0,70 7,67 8,75 67,9 00,00 Hordaland 0,4 0,76 0,04,0 0,49 7,78 0,88 77,5 00,00 Sogn og Fjordane 0, 0,48 0,05,57 0,44 4,87,46 80,80 00,00 More 0,57,0i 0,0,5 0,58 8,46,8 7,90 00,00 Sør-Trøndelag 0,60,4 0,0, 0,57 5,80 4,48 65,00 00,00 Nord-Trondelat 0,84,78 0,0 0,55 0, 4,09 7,97 64,54 00,00 Nordland 0,8 0,9-0,95 0,0 4,45,56 8,7 00,00 Troms 0,0 0, - 0,58 0,4,5 9,57 86,79 00,00 Finmark - 0,0-0, 0,05 0,0 5,90 9,8 00,00 V. Bygdene fogderivis. Rakkestad 9,05 7,8 0,5 0,8 0,05,8 6,4 8, 00,00 Idd og Marker 5,6 8,08 0, 0,50 0,0,54 66,58 7,4 00,00 Moss 0,4 4,64 0,44 0,58 0,0,74 54,8 7, 00,00 Aker og Follo 9,4,49 0,7 0,6 0,0,7 6,90 0,56 00,00 Nedre Romerike.... 5,9 0,75 0, 0,85 0,,0 7, 7,9 00,00 Øvre Romerike 7,9 9,5 0,,67 0, 5,00 67,50 8,8 00,00 Hedmark 6,60 5,0 0,4,66 0,7 5,89 57,90,4 00,00 Vinger og Odal,76,79 0,05,64 0,, 7,59 5,95 00,00 Solør,0,8 0,0,0 0,5 0,89 78,0 5, 00,00 Sondre Østerdalen 0,7 0,5-0,60 0,4, 65,9 0,84 00,00 Nordre Østerdalen 0,0 0,75-0, 0,6 0,90,6 64, 00,00 N. Gudbrandsdalen 0,8 0,54-0, 0,8 0,44,4 86,7 00,00 S. Gudbrandsdalen,,9 0,0,7 0,7 0,85 4, 60,05 00,00 Toten 5,0 6,74 0,,59 0,5 7,4 6,4,97 00,00 Hadeland og Land,65,47 0,07, 0,9,04 68,,9 00,00 Valdres 0,5 0,6 0,0 0,88 0,8,75,5 7,88 00,00 Ringerike,6,6 0, 0,88 0,08,70 7,6 7,8 00,00 Hallingdal 0,6 0,4-0,68 0,78 0,89,7 75,58 00,00 Buskerud,85 6,7 0,4 0,74 0,06,9 65,80 0,4 00,00 Numedal og Sandsvær.... 0,4,7 0,0 0,77 0,0, 5,4 5,6 56,7 00, 00
79 Jordbruk 97. Tabell 7 (forts.). Det hele landareals procentvise fordeling i året 97. Landsdeler. Aker 4 5 6 7 f 8 9 Dyrket jord: Dyrket eng Have Naturlig eng Skog 'Annet areal Utslåtter Havnegang Tilsammen Pct. Pct. Pct. Pct. Pct, Pct. Pct. Pct. Pct. V. Bygdene fogderivis. (Forts.) Jarlsberg 8,7 9, 0,57 0,97 0,0 5,08 59,9 6,0 00,00 Larvik 6,54,5 0,6,65 0,05 5,60 6,77 0,6 00,00 Bamble,,05 0, 0,64 0,4 4,07 7,79 6,85 00,00 Nedre Telemark,9 5,6 0,7, 0,6,0 7,0 5,6 00,00 Ovre Telemark 0, 0 4 0,0 0,8 0,50 5, 9 8,47 64,47 00,00 Nedenes 0,89,0 0,0 0,50 0,90 8,7 6,46,88 00,00 Setesdal 0,5 0, 0,0 0,,0 4,64 4,85 68,50 00,00 Mandal 0,9,49 0,08 0,8,0 8,6 46,75 9,48 00,00 Lister 0,64,4 0,0 0,79, 5,7 5,50 65, 00,00 JiTderen og Dalene,09 4,49 0,06,47,58 0,4 6,6 5,6 00,00 Ryfylke 0,70,49 0,04,4 0,9,68 9,74 74,8 00,00 Søndhordland 0,75,9 0,05,70 0,7,07 6,09 66,98 00,00 Nordhordland 0,75, 0,0,89 0,47 5,70,94 64,00 00,00 Hardanger og Voss 0,5 0,6 0,04 0,98 0,6,6 7, 88,5 00,00 Sogn 0, 0,9 0,06 0,8 0,44,77 9,7 86,0 00,00 Sønd- og Nordfjord 0,46' 0,60 0,0,58 0,44 7,7 4,4 7,75 00,00 Søndmør 0,65 0,96 0,0,7 0,7 9,4,8 7,75 00,00 Romsdal 0,6,6 0,0,44 0,4 8,7,7 7,4 00,00 Nordmør 0,48,9 0,0,4 0,57 7,54 6,5 7,45 00,00 Fosen 0,7,9-0,9 0,5 8,04 6,65 7, 00,00 Orked al 0,45,99 -, 0,60 5,8 9,75 70,05 00,00 Guldalen 0,6,84 -, 0,8 5,8 4,59 55,90 00,00 Strinda og Selbu,00 4,0 0,0 0,84 0,64,44 6,0 64,0 00,00 Stjør- og Verdal,84,5 0,0 0,77 0,,5,6 56,49 00,00 Inderøy,9,44 0,0 0,57 0, 4, 0,60 60,86 00,00 Namdal 0,5 0,7-0,45 0, 4, 4,9 69,74 00,00 Søndre Helgeland 0,8 0,47 0,77 0, 4,6 9,96 7,9 00,00 Nordre Helgeland 0,6 0,7-0,9 0,6,7,8 8,77 00,00 Salten........ 0,9 0, - 0,67 0,6,48 9,6 85,45 00,00 Lofoten og Vesterålen 0, 0,48 -,77 0,50 0,47,6 8,4 00,00 Senjen og Tromso 0,0 0, - 0,58 0,4,5 9,57 86,79 00,00 Alta 0,0 0,0-0,0 0,06 0,,69 96,99 00,00 Ham........ - - - 0,6 0,05 0,8,59 97,9 00,00 Tana..... - 0,0-0,0 0,0 0,0 8,06 9,77 00,00 Varanger - 0,0-0,6 0,06. 0,04 4,7 85,0 00,00 Vardø - -- - 0,06 0,07 0,05 0,5 99,47 00,00
Jordbruk 97. 80 Tabell 8. Sammenligning mellem det til hvert slags korn, ertet og poteter 4 5 6 7 8 Landsdeler. Av hvert 000 mål anvendt til korn og erter var : Av hvert 000 mål korn, erter og poteter var : Hvete Blandkorn Erter erter Korn og Rug Bygg Havre Poteter Mål à 0 ar I. Riket H. Rikets bygder HI. Rikets byer 4 IV, Bygdene fylkesvis. Østfold 74 Akershus Hedmark 5 Opland 9 Buskerud 85 Vestfold 50 Telemark 85 Aust-Agder 6 Vest-Agder 6 Rogaland 4 Hordaland 6 Sogn og Fjordane 8 More Sør-Trøndelag 4 Nord-Trøndelag 4 Nordland Troms Finmark V. Bygdene fogderivis. Rakkestad 4 Idd og Marker 0 Moss 89 Aker og Follo 68 Nedre Romerike 4 Øvre Romerike 6 Hedmark 6 Vinger og Odal 8 Salem- Søndre Østerdalen Nordre Østerdalen SO N. Gudbrandsdalen 66 74 54 7 905 95 S. Gudbrandsdalen 4 59 48 05 8 86 8 Toten..... 8 7 5 89 8 48 804 96 Hadeland og Land 5 48 8 8 80 57 8 69 Valdres 746 90 40 805 95 Ringerike 64 Hallingdal 8 Buskerud Numedal og Sandsvær 99 48 48 60 6 57 46 796 04 60 6 57 46 797 0 07 05 6 0 4 48 57 54 5 70 4 4 87 9 46 676 0 860 40 44 55 606 68 89 7 49 47 6 05 40 88 6 64 9 477 67 6 8 69 590 4 85 65 6 9 444 8 7 759 4 8 58 4 7 5 68 7 6 6 78 0 688 96 85 5 756 44 4 79 56 59 47 66 67 6 6 6 709 9 754 46 55 4 8 8 78 47 568 5 8 88 79 64 56 484 995 60 740 000 6 57 76 8 5 99 8 7 50 657 7 4 875 5 46 74 4 4 80 98 4 6 698 7 769 7 07 665 9 904 96 8 49 67 0 4 900 00 5 68 54 97 6 87 8 56 56 757 9 4 85 49 5 6 70 9 7 86 9 6 48 47 7 767 8 87 05 50 8 87 0 99 90 95 4 85 47 56 70 5 65 6 88 7 5 05 606 7 8, 86 84 6 97 469 5 4 849 5
korn og erter anvendte areal samt mellem det til anvendte areal i året 97. 8 Jordbruk 97. Landsdeler. 4 5 Av hvert 000 mål anvendt til korn og erter Var: 6 78 Ay hvert 000 mål korn, erter og poteter var : Blandkorn Korn og Hvete Rug Bygg Havre Erter Poteter erter Mål à 0 ar V. Bygdene fogderivis. (Forts.) Jarlsberg Larvik 7 76 0 68 47 68 595 579 4 6 4 864 779 6 Bamble 75 Nedre Telemark 6 Ovre Telemark 40 09 6 6 50 8 804 548 5 40 0 7 7 8 8 79 8 705 7 88 95 Nedenes 7 Setesdal 7 88 6 5 740 504 7 8 4 6 606 7 94 79 Mandal I Lister I 45 68 57 9 7 69 856 7 70 674 98 6 Jæderen og Dalene 4 Ryfylke 7 86 9 857 84 5 790 69 0 09 Sondhordland Nordhordland... 9 Hardanger og Voss 70 6 4 7 58 89 94 94 9 5 86 589 467 569 4 5 4 Sogn 9 Sond- og Nordfjord 4 64 7 789 8 5 78 479 8 Sondmor Romsdal Nordmor.. 8 5 59 6 86 85 70 579 5 9 4 74 757 765 58 4 5 Fosen Orkedal Guldalen 7 Strinda og Selbu 6 4 94 85 586 57 580 58 9 49 9 5 77 866 87 84 7 4 6 58 Stjor- og Verdal 6 Inderøy Namdal 4 5 48 48 6 505 506 4 4 5 5 8 87 78 89 7 8 Sondre Helgeland Nordre Helgeland Salten Lofoten og Vesterålen 8 7 57 596 87 94 874 7 47 4 4 4 9 6 67 596 59 49 8 404 46 95 Senjen og Tromso 995 60 740 Alta Hammerfest Tana Varanger Vardø 000 000 000 000
Jordbruk 97. 8 Tabell 9. Mengde av innhostet korn, erter og poteter i hvert av årene 94-99., 94 95 96 97 98 99 Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn a I. Riket. Hvete 78,8 776,0 8 606 7,4 958,8 950,5 Rug..... 6 55,0 045,5 95,6 94,7 5 700,8 4.958, Bygg 5647,8 648,5 78 5 6 8754,4 40,5 4 88,0 Havre 5 54,9 74 505,4 8 94,0 46 807,8 40 684,6 9 6,9 Blandkorn 874, 0590,9 466 4 479,7, 66,8 Erter 5 08, 4 776,0 6 67,8 6 604, 5 548,9 5 476,7 I alt korn og erter 9 49,0 80 08, 57 865,7 94 58, 446 4,7 45 48, Poteter 678 845,5 505 9,8 794 4 080 470, 788 007,4 0 795,6 II. Fylkene.. Østfold.! Hvete 807,7 006 54,0 598,6 555,5 5 64,6 Rug - 8 56,6 6 57.6 7 786,4 8 04, 6 9,6 6 96, Bygg 599, 86, 779,9 985,8 07,6 898, Havre 4 08,4 5 85,8 7 8,9 40 79, 5 060,6 0 899,5 Blandkorn,8 546 0 549,8 499,0 47,7 00,8 Erter. 9,7 46,8,8 40,5 66,0 57,5 I alt korn og erter 5 69,4 5 788,7 48 9,8 5 968,4 5 74,0 46 86,7 Poteter 46 45,6 9 90, 66 849,6 09 0, 49 58, 84 084, Akershus. Hvete 55, 55, 608, 698,9 50,6 6,0 Rug 4 54,6 00,5 040, 654, 977,9 7, Bygg 6 69, 794, 006, 0056,6 74,5 60, Havre 8 69,0 844,0 5 79,6 4, 8979,6 978,8 Blandkorn 44,9 574,8 686,6 60,5 775, 79,4 Erter 67,4 598,7 799,0 9,0 848,7 848,7 I alt korn og erter 405,4 40 897, 50 899,9 57 054,6 6 86,4 6 967,5 Poteter 67 98,6 50 05,7 7 798,6 5 588, 58 47,8 4 77,7
Jordbruk 97. Tabell 9 (forts.). Mengde av innhostet korn, erter og poteter i hvert av årene 94-99. II. Fylkene. (Forts.) Hedmark. 8 94 95 96 97 98 99 Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Hvete 4,0 4,0 4, 48,5 77,4 749,5 Rug 86,0 7, 507,5 50,8 4 06,9 79,7 Bygg 6648,5 6 00, 8 40, 807,6 89, 0,9 Havre 0 048, 606,5 4,7 0 65,9 0 48,6 9 96,5 Blandkorn 878, 9,9 8, 5,6 80, 564,6 Erter 606,7 649,9 9, 075,0 48,9 45,7 I alt korn og erter 050,6 84,9 46 8, 46 65,4 54 087, 5 789,9 Poteter 75 054,5 49 67,9 8 86,9 8 54,5 79 057,4 0 76,9 Opland. Hvete 0,4 0,6 4,6,0 88, 90, Rug 855,0 67,6 07,8 65,0 879, 97,9 Bygg......... 69,9 508, 9 865,4.098,7,9 00,8 Havre 7 074, 7,0 4.86,4 07,7 57,7 690,7 Biandkorn 5,0 4 59,9 5 605,8 5 598,8 0 75,0 0 859,6 Erter 8,9 488, 56, 9,0 749, 70, I alt korn og erter 6 65,5 96,5 44 46, 44 594, 49 49, 49 54,5 Poteter 60 440, 4 770,7 6 898,0 96 09,9 76 97,0 04 0,7 Buskerud. Hvete 74, 777,7 64,5 64,4 099, 998, Rug 745, 79,9 65, 476,0 5,7 05, Bygg 4 445,9 5 887,8 6 74, 7 65,8 8 09,6 8 0,5 Havre 6 444,7 0 8,9 94,5 4 855,8 67,5 875,4 Blandkorn 74,0 96,0 6,7 06,6 957, 795,7 Erter.....,. 56, 59,0 590,6 585, 566,0 548,8 I alt korn og erter 5 645, 0 78, 5 46,9 0 0,8 9 486, 9 46,7 Poteter 0 667,6 4 5,5 5 0,6 65 67,9 4 006. 548,8
Jordbruk 84 97. Tabell 9 (forts.). Mengde av innhøstet korn, erter og poteter i hvert av årene 94-99. 94 95 96 97 98 99 II. Fylkene. (Forts.). Vestfold. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Hvete, 588, 876, 08,0 5 487,0 5 65, Rug 66,9 445,4 74,6 80,5,5 06,8 Bygg 99,6 89,5 8, 589,7 864, 750,4 Havre 70, 647,5 6,5 7 5,6 6 9,6847,4 Blandkorn 0, 65, 87,7 79, 550,7 58,4 Erter 8, 9,7 86,5 8,5 54,0 66,7 I alt korn og erter 4 76, 0759,5 44,6 6986,5 98,4 96,0 Poteter 5 755, 6 5,6 44 80, 79 809,7 49 540,7 67 98,4 Telemark. Hvete 059,5 0,9 6, 504, 05, 4,5 Rug 45, 5,9 76,4 89,4 06,8 96,8 Bygg.. 8,9 55, 4,7 5 46, 4 760,9 5 7,8 Havre,8 99,4 5 5,4 69, 6,4 7 45, Blandkorn 7,8 4, 7,4 8,5,6 5, Erter 56,0 47,8 5,0 77, 97,4 4, I alt korn og erter 9, 9 96,4 005, 4 978,8 5 45, 7 078,9 Poteter..... 6 94,0 86,9 79, 57,4 7 54,8 5,6 Aust-Agder. Hvete 50,4 475,8 58,7 55, 59, 69,4 Rug 758,7 6,0 78,4 65,8 75,9 70,0 Bygg 4,4 05,6 70, 870, 9,4 58,5 Havre 78,4 0, 40, 496, 495,4 056,9 Blandkorn 9,7 9,,8 8, 7,9 4,5 Erter 4,9 4,9 78,9 79,8 I alt korn og erter 4 5,6 9,9 5 0,4 5 59,6 7070,6 7 88, Poteter 4 807,0 674,4 0 7, 4 87,9 5 87,9 465,9
I 85 Jordbruk 97. Tabell 9 (forts). Mengde av innhostet korn, erter og poteter i hvert av årene 94-99. 94 95 96 97 98 99. Fylkene. (Forts.) Vest- Agder. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Hvete 46, 54, 6 5,6 88,8 608,9 695,5 Rug 60,6 60, 6 9,8 89,7 79,0 749,6 Bygg, 4, 6 5,7 4, 659,6 659,6 Havre 5 8,9 5 6, 7 7 96,4 7 645,7 6 577,8 6 577,8 Blandkorn 8,4 8, 4 8, 8,5 86, 86, Erter,,0,9,9,6,9 I alt korn og erter 6 86,6 6 558,9 8 44,7 8 9,8 9 664, 9 78,7 Poteter 548, 4 674, 5,8 709,7 97, '4,8 - Rogaland, Hvete 4,0 4,8 4,4 49,7 904,8 885,0 Rug 9,7,0 88,9 0, 647, - 647,6 Bygg 5,4 8,9 40,4 66,5 5,9 6,0 Havre 604,8 5067,7 7 6,69469, 0694,0 50,8 Blandkorn 46, 46, 48,7 4,9 55,4 50, Erter 4,7 5,0, 9,7 0, 9,7 I alt korn og erter 5 4,9 6 658,7 8 87, 40, 6 844,4 49, Poteter 4647,9 45 04,0506,57 565,0 6 09,0 68 49,9 Hordaland. Hvete,4,4,4, 604, 599,7 Rug 8,6 8,0 7,5 6,4 0,8 0,0 Bygg 95, 45,4 480, 595,4 0,9,8 Havre 480,7 5 89, 5778,5 64,5 607,7 544,6 Blandkorn 658,5 708,5 70,0 749,4 55, 56,7 Erter,6,8,0,0 8,6 9, I alt korn og erter 5 886, 644, 699,7 756,0 9 879,5 89,0 Poteter 44,9 446,5 55 4,0696, 40 45,9 6007,4
Jordbruk 97. Tabell 9 (forts.). Mengde av innhostet korn, erter og poteter i hvert av årene 94-99. II. Fylkene. (Forts.) Sogn og Fjordane. 86 94 95 96 97 98 99 Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Hvete 5,5 5,5 8,6 8,0 4,5 5,E Rug,7,8 7,4 6,9 75,0 50,g Bygg 004,8 57,7 640,5 846,7 85, 59,E Havre 4 57,7 4 877,5 5 47,6 5 90,8 6 48.8 5 89, Blandkorn. 7,8,8 86,8 9,5 4,7,g Erter 9,0 9,8 0,0, I alt korn og eder 6 769,5 7 475, 8 46,7 8 985,9 04, 9 6,g Poteter..... 6 65,9 474,4 40 7,5 4656,8 7 408,5 40 59,5 More. Hvete 4, 6, 4,7,5 0,8 Rug 7,8 9,5 44, 8,4 79,5 Bygg 94, 8, 668,6 5,4 6 8,8 5 745,4 Havre 9 88, 94,6 5,9 94,4 4 560, 9 896,8 Blandkorn 95, 0 76,9 466,6 44,6 97,8 50,5 Erter,, 5,6,9 I alt korn og erter 677, 9 054,5 5 506,9 7 66,4 76, 6 88,9 Poteter 58, 0 77, 7 9,7 4 54,9 9 55,9 49 49,9 Sør-Trøndelag. ' El vete 9_,0,9,4 498,9 75,5 Rug..... 8,6 7,8 4,0 9,8 97,4,0 ygg 5 74,5 4 54, 6 696,4 8 496,4 80,8 0 856, Efavre 5755,5 686, 769, 87, 475,5 847,9 andkorn 9, 5,7 5,0 80,6 80,4 06,6 Erter,5 9,9 0,8 5,7 6,4 I alt korn og erter 59,7 8 40, 4 676, 706, 5 868,7 0 4,6?oteter 6,5 489, 5759,7 749,4 450,6 4064,
' 87 Jordbruk 97. Tabell 9 (forts.). Mengde av innhostet korn, erter og poteter i hvert av årene 94-99. 94! 95 96 97 98 99 II. Fylkene. (Forts.) Nord- Trøndelag. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Hvete ',6,,5,5 65,6 509,7 Rug 5, 9,9,9 6,5 7, 4,4 Bygg 5 97,7 4854,9 709,9 8 75,7 849,5,0 Havre 06, 9675,4 544,0 88,7 9,6 5 567,8 Blandkorn..... ' 60, 67,6 65,7 57, 40,5 Erter,7 80,5 87,0 9,,8 7, alt korn og erter 7458,4 46,8 64,9 7759,4 5, 7547,6 Poteter 5056, 4 888,8 65 46, 59 56, 69 4,0 64 504, Nordland. Hvete - 7,,9 Rug 40,5 0,4 4,9,0 6, 98,4 Bygg 450, 8,5 779,7 484,8 686, 54,7 Havre 85,0 57,0 86,6 894,4 040,6 574,5 Blandkorn Erter..,5 5, 6,, 59,6,5 I alt korn og erter 47, 75,0 665,5 4 444, 8 96, 6 57,8 Poteter 5 64, 9,4 5 890,4 9 600, 4 59, 9 68,4 9,9,4 Troms. Hvete Rug - Bygg 665,7 768, 69,0 74,8 65, 597, Havre......... - -,6 Blandkorn,9 - Erter I alt korn og erter 665,7 768,. 69,0 74,8 667,8 597, Poteter 776,5 578,0 6 8,9 9 504,0 9,8 7 669,8 Finmark. Hvete Rug Bygg Havre -, Blandkorn Erter I alt korn og erter, Poteter 60, 655,9 866,9 054,8,. 54,
Jordbruk 88 97. Tabell 0. Det samlede landareal efter dets forskjelpr. januar 98. 4 5 6 7 9 0 Nr. Landsdeler. Hvete Rug Bygg Havre Erter Grønnfor Blandkorn Tilsammen Poteter Turnips og kålrabi Mål à 0 ar I. Riket,4 4,5 8,7 94,9,0 8, 69,6 77,4 8,7 5,0 II. Rikets bygder 47,5 59, 60,0 564, 45,8,7 988,4 5, 40,9 5,6 III. Rikets byer. 0,7 0,5 0,5, 0, 5,0 6,7 0,4 0,5 IV. Fylkene. Østlandet 9, 5 66,9 77,8 5,8 4, Oplandene, 79, 605,6 7,8 4,5 05 Sørlandet, 740,7, 8, 5,0 94 Vestlandet., 68,5 70,9 66,5 9, 5 Trøndelagen, 4, 68,5 484, 0, 6 Nord-Norge,5 04,0 8,, 5,7 5,0, 0,4,4 0, 746,9 95, 696, 9, 606,0 49,8 465,0,9 87,0 6, 7,0 54, 68,8 7,7 5,7 8,5 0,9 0,9 0,5 8,8 48,,7, 47,0 V. Bygdene fylkesvis. Osttold. Akershus Hedmark 4 Opland 5 Buskerud 6 Vestfold 7 Telemark. 8 Aust-Agder 9 Vest-Agder 0 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre 4 Sør-Trøndelag.. 5 Nord-Trøndelag. 6 Nordland 7 Troms 8 Finmark 60,5 57,7 9, 6, 04,6 70,5,7 94,7 75,0,5 5,6,,5,9 7,0 0,,8 79,8 74,0 85, 78,9,9 45,9 6,0 7,4 0,6,0 5,5,0, 5, 6,0 0,,6 54,4 69, 8, 45,8 009,6 85,4 90,4 56,6 58,8 0,7 067,0,4 0,9,5 89,9 6,5 48, 89,8 797, 4,0 69,4,5 6,4,8 60, 404,4 08,7 667, 90, 49,,0 60,6 0, 0,0 9, 70,6,4 00,0 6, 4,6,4 74,9 8, 66, 5,8,0 5,8 667, 4,8 5,4 9,9 54,6 68,6 70,,4 5, 67, 8,6 9,6 5, 49,8 5,9 40, 9,7 7,5 809, 57,4 7,5 40,4 5,5 5, 7,6 9,7,7 4,7,,0 49, 60,4,0, 6,0, 594, 69,, 9,9 4,4 0,8 95,4 0,4 9, 4,,0 0, 4, 90,5 6,4,5 8,9 0,4 4,8 5,4 8,6, 9,5 0, 508, 66, 7, 6,,6 0,5 7, 59. 5,,8 7, 4,5 60, 69,8 40,9 50,7, 0, 88,4 76,6, 4,6 0, 60,9 7,0,7 90,0, 0,,
80 Jordbruk 97. lige anvendelse i året 97 i forhold til folkemengden Pr. 000 innbyggere. 4 5 6 7 8 9 0 Annen akeranvendelse I alt åpen aker Kunstig eng Have I alt dyrket jord Naturlig eng Havnegang Annet areal Skogmark Utslåtter Opdyrket av utmark 908-97 Antall frukttrær Nr. Mål à 0 ar 5,0 949,8 70,7 7, 690,7 087, 45,5 70,6 4968,9 806, 4,7 77 6,7 54,0 4,6 50,5 88, 549,9 609,4 895,9 74,6 7479, 6,5 00,0 4,6 5, 6,5 6, 7, 48, 5, 7,7 7, 54, 8, 95, 68,8 47,,5,9,7 77, 4,6 4980,5 80,8 697,9 6,0 90,8 095,0 74, 080, 05,7 48, 6, 746,0 5, 54,7 05,9 97,0 68,,6 6,9 4,9 6, 44, 084, 740,6 0, 40,9 756,8,5 099, 046,4 78,0 847,7 80,6 8867, 7960,0 6, 0680,6 56897,8 79,6 74,0,5 0646,9 95, 885, 990,8 08,4 655,0 865, 5770,8 66, 7 76,6 55 68, 65 6,5 55 4 67,8 58 5,4 6, 9,6,,6 9,0 6, 6,5 6,4 4,8 5,9,6,,4,,4 0, 0,5 88,,8 8,5,7 604, 8, 07, 74,6 89,6 74,9 49,5 66, 690,6 944, 70, 44,0 8, 4,6 4570,8 6,7 88,7 5,9 6,0 4759, 75,6 697,6 0,7 0,7 77, 956,9 56,9 80,5 4580,8 907,4 75,5 5,8 86, 8, 40, 4, 99,, 86,0 7,7 59,6 47, 6,4 94,, 8,4 8,,0, 0,4 7475, 5577,7 55,4 4779,8 499, 708,5 98,8 50,9 6,9 7,9 9,0 7, 74,8 4755,0 6769,,4 090,8 60,8,0 7,0 5,6 68,5 054,9 67,5 4,9 67,5 95, 58,4 048,0 6, 84,4 76, 49,7 87, 0,0 475,6 0,7 7,6 508,5 99, 54,9 0,0 656,8 668,8 7, 66,6 48,0 884, 70, 900, 578,8 697,4 86, 584,9 57,8 0684, 0075,0 5496,4 578,6 8065,7 6767,5 64487,8 40, 8,7 0594,5 97,4 66,5 855,7 789,9 8898,4 77,7 7475, 784, 486, 70,4 5, 70, 6, 440,6 79,8 8, 780,9 908,5 69,0 486,4 7459,5 6,7 56, 6, 7,5 780,4 877,6 60,0 9586, 76844,6 5, 954,9 58485,5 95,5 666,4 6,9 47,6 758,5 755,5,9 9768,7 696,7, 070,0 8767,7, 95,0 009, 6,0 0564, 666,6 40,7 09,0 86755,9,9 887,6 0664,6 4, 86,4 8756,8J 9,8 554 90 59 5 4 99 5 40 6 5 7 57 8 080 9 00 0 56 79 46 5 4 0 5 6 7 8
Jordbruk 97. 00 Tabell. Korn- og potetavlens mengde i 4 5 6 Nr. Landsdeler. Hvete Rug Bygg 907 98 907 98 907 98 Avl i tonn, I. Riket,6,7 0,6 0, 6, 47,6 II. Rikets bygder.... 5,0 6,7 4,9 4,7 6,6 68, III. Rikets byer 0, 0, 0, 0, 0, 0, IV. De større landsdeler. Østlandet 6,7 40,0 46,0 4,5 8, 64,8 Oplandene 0, 6,6 9,9 6,9 9, 44,7 Sørlandet 9,,,8,6 4,7 40,5 4 Vestlandet 0, 8,5 0,4,8,6 9,4 5 Trøndelagen 4, 0,,4 4,4 98,8 6 Nord-Norge 0, 0, 0,9,5, V. Bygdene fylkesvis. Østfold,4 5,0 74,4 59,8 5,9 8, Akershus 5,,4,8 8,8 57,6 86, Hedmark 0, 5,7,4 7,8 55,0 4,0 4 Opland 0, 7,5 8, 5,9 6,7 80,5 5 Buskerud 8,0,4 7,7,9 58,7 8, 6 Vestfold 40,7 7,6 5, 46,5 6,9 49,7 7 Telemark, 8, 7,4,7 4, 59, 8 Aust-Agder 8,9 9,5,,4 9,5 4,9 9 Vest-Agder 4,0 9,4 4,4, 5,9,6 0 Rogaland 0,,4, 7,4 5,9 9,7 Hordaland 4, 0,,0,0 5,5 Sogn og Fjordane 0,,7 0,, 5, 4,9 Møre.,9 0,,6,6 5,6 4 Sør-Trøndelag. 4,5 0,,0 5,6,5 5 Nord-Trøndelag........ 7,7 0,,7 64,8 49,7 6 Nordland 0, - 0,,6 4,6 45, 7 Troms -,4 4,5 8 Finmark Efter gjennemsnittsavling for femåret 904-908 og folkemengde desember 90. Efter avling for 98 og folkemengde januar 98.
forhold til folkemengden 907 og 98. 0 Jordbruk 97. 7 8 9 0 4 5 6 7 8 Havre Blandkorn Erter I alt korn og erter Poteter I alt omsatt i byggverdi Nr. 907 98 907 98 907 98 907 98 907 98 907 98 pr. 000 innbyggere. 67,9 9,7 4,4 8,6,, 4,9 74, 49, 6, 69, 5,0 95,,8 6,,,, 6, 48,8 48,4 509, 6,5 59,7 0,5 0,9-0, 0,9,8 5,4 8,5, 7, 59,0,4 5,0,,8 4, 68,8 88, 7,6 6,9 40,4 504,4 5, 70, 9, 57,9 6,0,,0 49,6 570,0 77, 40,8 576,0 48,5 86,7 0,7, 0,,6 95, 75,9 6,5 54,4 8,4 0,8 77,8 9,,8,8 0, 0, 9,8 7,7 5, 457,7 64,8 69, 4 95,0 8,,,9 0,5 0,5 4, 46, 4,0 477,0 06, 4,5 5,9 4, 0, 0, - 5,6 8,6 7,4 8,7 65, 06, 6 8,5,,4,6,4,6 9,0 465,6 6,8 66,0 45,0 575,9 99, 44, 4,, 6,4 5,5 04,6 88, 407,4 599, 67,6 49, 00,6 0,4 8, 8,8,5, 08,0 47,8 6,4 76,6 4, 557,5 97, 99,8 4,0 9,0 0, 5,9 4,5 4,6 497,7 79,4 48,4 597, 4 96,0 6,8 0,0 8,,7 5,8 04, 97,4 7,9 486,0 75, 4,8 5 0,7 4,0, ' 7,0,4,4 5, 9, 46,5 76, 55,6, 556,8 6 9,4 8,4 0,5,4 0,5,6, 96,4 6,6 544,6 04, 9, 7 4, 55,0 0, 0,7 0,,6 64, 4, 04,9 50,9 50,9 8 84,,,5,6-0, 00,0 78,0 66,7 55, 76,0 97,7 9 7, 8,8 0,4 0,6 0, 0, 90,0 98, 9,0 659,5 50,6 4,7 0 6,7 4,8 4,4 4, - 44, 69,6 7,4 47,5,8 59, 5,8 7,,6,7 0, 0, 8, 4,0 46,0 440,0 67,', 9,9 6,6,4, - 0, 7, 76,0 7,6 85, 57, 5,4 57,8 99,4,8, 0, 0,,5 0,0 5,4 5,0 67,4 9, 4 48,0 4, 0,6,9,6,4 5, 86,6 544,5 787,,5 549, 5 4,8 6,9 0, 0,4 - - 9,8 54, 98,8 64, 77,6, 6 0, 0, -,6 4,7 77, 0,8 66,7 87,8 7-9,7 4,4 5,9,4 8
Jordbruk 97. 9 Tabell. Mengdeforholdet mellem de forskjellige slags kreaturer 4 5 6 Nr. Landsdeler. Av hvert 000 kreaturer var: Hester Storfe Sauer Gjeter Svin Reinsdyr I. Riket 79 4 55 70 48 7. Rikets bygder 77 4 57 70 47 7 III. Rikets byer 49 0 80 46 4 IV. Bygdene fylkesvis. Østfold 64 704 5 80 Akershus 57 67 07 6 Hedmark 96 48 84 5 86 4 Opland 9 478 9 7 6 5 Buskerud 5 59 79 5 5 6 Vestfold 68 69 57 8 7 Telemark 99 5 50 5 87 8 Aust- Agder 80 487 6 4 7 9 Vest - Agder 67 59 65 6 6 0 Rogaland 7 4 56 Hordaland 4 0 65 7 45 Sogn og Fjordane 40 0 64 8 6 454 More 58 86 68 4 7 4 Sør -Trondelag 79 47 65 47 9 5 Nord- Trøndelag 85 4 95 74 48 6 Nordland 5 85 97 0 7 4 7 Troms 65 88 84 8 Finmark 8 70 4 764 V. Bygdene fogderivis. 4 Rakkestad 57 75 50 8 Idd og Marker. 60 66 94 5 Moss 78 67 6 4 Aker og Follo 05 58 6 70 74 5 Nedre Romerike 5 68 9 78 6 Ovre Romerike 8 594 97 0 7 Hedmark 5 7 9 0 8 Vinger og Odal 97 460 0 48 9 Solør 90 448 9 0 Søndre Østerdalen 76 489 50 4 4 Nordre Østerdalen 7 48 9 9 5 Nordre Gudbrandsdalen 6 94 79 7 48 Søndre Gudbrandsdalen 79 5 75 58 76 4 Toten 4 600 77 87 5 Hadeland og Land 0 49 4 0 5 57 6 Valdres 75 4 54 5 7 Ringerike 58 597 8 9 08
9 Jordbruk 97. og mellem kreaturer av forskjellig alder og kjønn pr. I januar 98. 7 8 9 lo 4 5 6 7 8 Av hvert 000 hester var : Av hvert 000 hester over år var : Av hvert 000 storfe var: Av hvert 000 storfe over år var : Nr. Under år - år Over år Hingster Vallaker Hopper Under år - år Over år Okser Kjyr Kviger 8 6 78 9 474 507 7 48 680 4 954 84 40 776 9 46 58 7 49 679 4 954 0 6 974 9 69 80 87 00 8 8 97 79 5 806 5 474 5 85 66 649 95 69 05 86 0 5 459 78 67 655 7 945 69 7 84 0 568 4 69 48 68 95 0 85 7 7 496 487 84 48 668 9 956 80 4 806 49 496 06 5 64 966 69 05 86 0 47 59 4 54 6 96 58 80 86 55 444 67 5 698 7 95 6 6 90 59 64 07 55. 45 700 7 955 56 8 5 580 85 84 7 679 5 960 56 7 7 66 77 6 50 687 8 96 8 56 76 5 8 60 6 49 75 0 95 56 48 596 7 55 78 74 87 69 9 98 96 69 64548 40 7 0 954 90 60 750 9 448 5 87 40 67 956 8 9 780 9 449 5 96 64 640 5 946 56 0 84 7 467 506 48 0 750 0 96 4 86 87 7 50 47 6 00 774 6 955 47 9 860 54 509 47 0 0 750 4 99 7 8 8 5 4 5 6 6 40 7 8 8 5 9 9 0 8 4 6 4 9 5 8 6 9 7 7 8 SS 9 78 5 470 55 96 70 64 5 947 80 7 80 454 5 69 57 674 7 956 65 9 84 5 498 487 79 68 65 0 955 47 79 874 57 45 65 58 677 4 940 76 0 84 0 5 479 84 69 647 95 88 7 785 8 498 494 8 70 649 6 94 88 50 76 57 44 7 49 74 99 5 8 868 7 560 4 4 54 6 0 958 54 0 84 0 55 455 0 59 640 4 960 8 69 89 5 644 5 7 44 684 9 95 7 86 8 58 454 68 4 698 96 06 0 684 5 508 467 99 50 65 7 956 06 7 7 4 607 79 6 4 704 0 964 8 55 76 495 494 65 58 677 955 04 77 79 8 448 54 85 60 655 5 94 646 9 46 565 6 4 64 8 96 87 80 478 5 8 59 660 9 960 8 7 5 6 4 5 5 6 9 7 8 6 9 0 0 5 7 6 4 5 6 7
Jordbruk 97. 04 Tabell (forts.). Mengdeforholdet mellem de forskjellige slags kreaturer 4 5 6 Nr. Landsdeler. Av hvert 000 kreaturer var : Hester Storfe Sauer Gjeter Svin Reinsdyr 8 9 0 V. Bygdene fogderivis. (Forts.) Hallingdal Buskerud Numedal og Sandsvær Jarlsberg Larvik Bamble 4 Nedre Telemark 5 Ovre Telemark 6 Nedenes 7 Setesdal 8 Mandal 9 Lister 0 Jaederen og Dalene Ryfylke Søndhordland Nordhordland 4 Hardanger og Voss 5 Sogn 6 Sønd- og Nordfjord 7 8 9 Søndmør Romsdal Nordmør 40 Fosen 4 Orkedal 4 Guldal 4 Strinda og Selbu 44 Stjør- og Verdal 45 Inderøy 46 Namdal 47 Søndre Helgeland 48 Nordre Helgeland 49 Salten 50 Lofoten og Vesterålen 5 Senjen og Tromso 5 Alta 5 Ham merfest 54 Tana 55 Varanger 56 Vardø 69 480 97 9 5 6 666 96 9 67 00 595 0 6 77 7 4 67 5 65 87 07 5 570 47 5 7 6 07 8 6 64 408 89 99 40 94 5 64 4 95 5 405 409 4 9 85 66 64 8 7 54 465 49 4 8 76 0 586 4 46 4 67 55 9 85 570 76 0 7 557 48 7 47 75 560 85 4 5 59 446 9 8 44 54 457 6 9 5 58 455 0 78 446 408 7 55 9 484 4 69 45 470 80 6 8 50 0 6 46 76 490 0 48 4 98 446 0 8 7 97 47 96 0 87 90 49 95 87 89 65 408 88 9 9 56 44 68 8 8 59 469 9 4 9 57 56 405 45 7 4 5 5 76 7 65 89 4 8 4 5 7 6 7 0 4 579 40 7 55 98 5 95 9 55 40 44 6 6 9 0 9 4 9 0 0 890 7 85 54
95 Jordbruk 97. s"., samt mellem kreaturer av forskjellig alder og kjønn pr. januar 98. 7 8 9 0 4 5 6 7 8 Av hvert 000 hester var : Av hvert 000 hester over hr var : Av hvert 000 storfe var : Av hvert 000 storfe over år var : Nr. Under år - år Over år Hingster Vallaker Hopper Under år - år Over år Okser Kjyr Kviger 9 6 747 9 59 47 89 7 684 6 967 7 8 80 809 48 505 5 6 6 7 96 0 9 60 78 86 57 47 04 47 649 7 976 7 0 7 86 0 46 57 0 60 69 5 958 7 65 89 846 0 488 50 4 4 67 9 969 55 64 88 7 58 465 49 78 7 957 6 7 9 85 8 48 500 8 0 689 9 954 7 4 45 84 87 8 66 56 68 47 685 5 949 46 5 9 49 9 5 69 0 47 6 77 6 955 9 6 9 95 876 87 65 6 7 67 66 8 956 6 7 8 8 89 649 0 57 5 708 7 96 8 7 4 7 4 48 477 9 650 4 958 8 9 64 56 680 0 785 56 4 70 9 966 5 0 77 57 766 5 59 66 7 60 668 8 958 4 04 68 78 7 4 64 58 65 677 94 46 5 7 8 8 4 559 4 745 7 96 0 0 7 75 9 6 60 5 68 697 4 94 44 4 55 64 58 9 6 70 85 87 68 4 94 44 5 56 7 607 4 50 76 67 88 045 96 4 6 99 9 66 5 66 6 74 0 95 8 7 7 08 675 * 8 9 690 7 8 69 5 96 8 74 76 750 5 9 58 7 48 680 * 95 6 9 6 08 676 6 6 648 88 50 66 7 957 6 40 0 69 78 5 449 56 0 8 659 956 4 68 6 806 9 49 470 77 4 699 0 958 4 67 9 84 6 540 44 8 45 674 6 95 4 97 56 747 6 44 54 6 7 60 4 946 40 44 76 7 787 46 56 8 7 645 0 946 4 45 55 07 88 44 56 68 4 690 946 4 46 68 4 79 46 5 59 70 0 964 6 47 47 4 89 475 49 46 0 75 4 957 9 48 49 8 870 477 50 59 0 78 0 958 49 65 84 85 0 47 498 9 785 7 970 50 4 86 87 6 50 47 6 00 774 6 955 9 5 0 50 90 4 5 46 9 90 78 6 950 4 5 55 9 86 6 550 89 4 44 7 7 940 4 5 5 7 8 67 454 479 4 76 46 97 7 54 78 67 855 9 545 46 54 80 766 96 7 55 000 4 75 58 47 68 885 8 969 56
Jordbruk 06 97. Tabell (forts.). Mengdeforholdet mellem de forskjellige slags kreaturer 9 0 4 5 6 7 Landsdeler. Av hvert 000 sauer var : Under ár Over år Av hvert 000 gjeter var; Under år Over ár Griser under 4 mdr. Av hvert 000 svin var : Over 4 mdr. Fete svin Avlssvin Av hvert 000 reinsdyr var; Under år Over lat. I. Riket 679 45 755 60 494 46 0 799 H. Rikets bygder 679 45 755 58 49 5 0 799 III. Rikets byer 89 7 96 804 58 07 IV. Bygdene fylkesvis. Østfold 44 586 77. 7 07 448 45 Akershus 4 567 7 79 67 5 -- Hedmark 407 59 69 7 57 58 05 -- Opland 4 587 90 80 54 49 55 777 Buskerud 99 60 4 759 67 575 58 Vestfold 446 554 7 69 86 47 4 Telemark 9 607 97 70 79 57 94 -- Aust - Agder 4 588 46 654 77 47 06 Vest-Agder 5 649 97 70 6 56 Rogaland 40 760 688 8 459 58 Hordaland 74 76 6 78 49 4 9 67 8 sogn og Fjordane 0 690 8 76 74 47 89 75 65 More 99 70 5 748 47 45 67 8 Bor-Trøndelag 679 4 766 79 48 8. 47 75 Nord - Trøndelag 9 607 768 87 559 54 7 76 Nordland 4 666 55 745 87 76 7 7 89 Troms 55 645 58 74 47 485 68 46 854 Finmark 4 666 678 450 400 50 0 799 V. Bygdene fogderivis. Rakkestad 454 546 5 765 66 4 40 [dd og Marker 8 68 667 5 88 87 Moss 40 590 70 70 507 7 Aker og Follo 4 577 6 764 90 665 45 \ledre Romerike 408 59 500 500 04 40 9 -- )N/re Romerike 44 558 9 709 6 40 48 Hedmark 409 59 8 78 79 58 8 Vinger og Odal 406 594 4 676 8 467 45 Solør 75 65 95 705 8 58 79 Sondre Østerdalen 405 595 6 78 00 650 50 Tordre Østerdalen 44 566 6 79 86 66 5 Tordre Gudbrandsdalen 4 577 0 798 75 487 8 Sondre Gudbrandsdalen 4 587 46 854 8 4 95 Foten 407 59 5 747 6 557 07 ladeland og Land 46 584 0 790 489 79 Valdres 40 597 6 784 49 57 4 777 ingerike 90 60 69 7 58 505 7 Hallingdal 74 66 769 40 70 58
97 Jordbruk 97. s,,,,mmoumm, samt mellem kreaturer av forskjellig alder og kjønn pr. januar 98. 9 I 0 4 ( 5 6 7 Landsdeler. Av hvert 000 sauer var : Under år Over år Av hvert 000 gjeter var : Under år Av hvert 000 svin var : Over 4 mdr. Griser Over under år Fete Avlssvin 4 mdr. svin Av hvert 000 reinsdyr var : Under år Over ar V. Bygdene fogderivis. (Forts.) Buskerud Numedal og Sandsver Jarlsberg Larvik Bamble Nedre Telemark Ovre Telemark Nedenes Setesdal Mandal Lister Jæderen og Dalene Ryfylke Søndhordland Nordhordland Hardanger og Voss Sogn Sønd- og Nordfjord 46 564 9 709 77 569 54 40 580 5 747 9 679 0 46 564 74 66 0 54 46 454 546 64 66 4 455 46 67 9 584 6 608 0 05 96 699 695 704 75 4 58 575 48 56 4 588 40 660 75 4 4 587 50 650 89 9 406 594 69 6 54 6 674 84 76 85 4 757 0 690 8 7 76 687 45 7 8 6 Sondmor I 7 Romsdal 5 Nordmør Fosen 9 Orkedal 06 Guldal 56 Strinda og Selbu 04 Stjør- og Verdal 90 I n derøy 99 Namdal 90 Søndre Helgeland 88 Nordre Helgeland 65 Sal ten 48 Lofoten og Vesterålen 75 79 77 79 79 50 55 89 7 0 798 9 67 96 704 79 685 667 68 694 644 696 60 60 60 67 4 85 8 65 49 9 6 50 76 6 04 0 50 6 546 69 45 467 09 98 7 440 94 66 750 45 48 47 745 444 47 8 67 8 00 454 46 75 46 4 4 -^ 65 7 505 8 766 468 4 09 85 40 467 67 8 77 75 75 777 46 68 4 88 44 50 449 58 04 G 8 74 5 747 767 78 89 57 8 777 75 560 65 79 08 58 74 7 76 Senjen og Tromso I 55 645 58 74 47 485 68 Alta 5 Hammerfest 5 Tana 0 Varanger 405 Vardø 67 6 65 65 75 648 675 680 595 6 8 0 79 0 89 46 78 699 7 789 679 698 6 769 754 48 67 94 88 98 90 05 84 5 78 0 500 500 500 49 7 95 805 4 866 7 89 58 84 46 854 85 85 4 776 5 775 4 858
Jordbruk 98 97. Tabell. Gjennemsnittspriser på husdyr i Iste halvår 94 og I i 4 5 6 7 Arbeidshester (i sin beste alder) Fetede okser 94 97 98 99 94 97 98 99 Kr. Kr. Kr. Kr, Kr. Kr. Kr. Kr. s I. Rikets bygder... 590 68, 049,6 9,7 87 64,4 764, 74, II. Bygdene fylkesvis. Østfold 65 70,5 0,0 075,7 8,8 997,5 959,4 Akershus 654 80,8 9, 4, 9 789, 76,0 007,0 Hedmark.... 64 098, 67, 44, 5 804,6 970,4 905,9 Opland 68 940,0 465,7 88,6 96 70,6 85,9 75,0 Buskerud 649 80,4 80,4,6 9 70, 87,5 79,0 Vestfold 654 9,6 68,4 07,9 0 79, 995, 97,4 Telemark 606 767,5 070, 944,7 68 655,9 78, 706, Aust-Agder 599 8,4 44,5 00,7 58 69,0 740,0 700,0 Vest-Agder 506 659,5 0,5 8,5, 5 66, 766,5 77,5 Rogaland 49 6,9 95,4 609,8 8 6,6 7,0 706, Hordaland 478 44,5 70,6 5, 6 548,6 67,7 69.7 Sogn og Fjordane... 467 98,4 700,0 579,7 5 476, 55,8 499, More 48 459,8 68,0 477,7 8 559,6 64, 540,8 Sør-Trøndelag 57 757,6 8, 957,6 9 666, 88,5, 76, Nord-Trøndelag 598 97,6 00,0 07,6 9 6,9 767,6 70,9 Nordland 507 4, 8, 87, 44 50, 64,4 596, Troms 47 65,5 987,5 895,0 4 605,5 7,6 669, Finmark 458 09,7 47,9 746,4 9 46,4 600,0 7,7 Ungnaut Ojokalv 94 97 98 99 94 97 9899 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. I. Rikets bygder... 84 76,9 47,6 8,4 8 8,4 46, 9,8 II. Bygdene fylkesvis. Østfold.., 96 48,6 40,8 47,8 50 7,6 08,6 07,9 Akershus 0 0,0.88,0 9,0 48 7,0 0,0 07, Hedmark 90 90,6 78,4,8 8 6,5 5,4 7, Opland 84 98,9 87, 0,0 5,8 45,, Buskerud.. 9 85, 88,0 5,9 6 5,5 50, 7,4 Vestfold 9 7, 449,7 4, 4 4,4 74,7 68, Telemark 00 49,7 96, 5, 5 7,4 8,8 7,8 Aust-Agder 89 98, 8,7 57, 05,9,0, Vest-Agder 87 8,9 56,4 5,6 9 4, 6,8 7, Rogaland 96 95, 68,0 65,8 5 5,7 40,0 9,6 Hordaland 78 5,7 04,6 00, 6 4, 7,6 76,4 Sogn og Fjordane.... 6 0,9,7 5, 40 06,5 8,8,5 More.,...... 68 4, 65,7, 6 4, 40,8,8 Sør-Trøndelag 85 64,0 64,5 9,8 40 0, 47,5 8,7 Nord-Trøndelag... 89 78, 44,0 0,6 5 0,9, 7, Nordland 64 99,6 6,9 8,6, 5 76, 95,8 89,6 Troms 80 70,5 4, 5,0 0 9, 6,8, Finmark 6060,4, 88,5 9 79,5,0 7,5
(pr. stk.) og priser på hoi og halm (pr. 00 kg.) i årene 97, 98 og 99. 9 0 4 5 6 99 Jordbruk 97. Boerekjyr Slaktekjyr 94 97 98 99 94 97 98 99 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 69 649,7 809, 784,6 4,9 58,9 490,6 I. Rikets bygder. II. Bygdene fylkesvis. 77,5 964, 984, 56,6 67,7 64, Østfold. 8,7 996, 04, 5 484,8 595,0 604,4 Akershus. 87 70,9 99, 86,5 44,5 59,7 506,5 Hedmark. 66 68,0 87, 750,0 07 400,0 505,9 4,9 Opland. 88 690,9 900,9 86,8 456,5 598, 54, Buskerud. 80,5 06,9 007,7 4 559, 700,0 65, Vestfold. 06 86, 09,4 90,6 8 495,5 60,6 54,7 Telemark. 88 7, 88,5 85,9 447,0 565,7 50,4 Aust-Agder. 78 65,7 787,9 80, 7 406, 500,8 47,4 Vest-Agder. 9 665,9 8,9 85,5 8 457,8 56, 546,6 Rogaland. 47 569,4 709, 684,9 98 66,7 444,5 45, Hordaland. 8 45, 54, 59,7 78 05,6 6, 45, Sogn og Fjordane. 58,4 6,4 545, 89 8, 4, 66,9 More. 79 686,4 860,6 85, 47,9 579,4 504, Sør-Trøndelag. 78 705,7 887,8 77,0 47,4 590,0 487, Nord-Trøndelag. 6 46, 6, 570, 89 7, 40, 68,8 Nordland. 9 556,8 640,9 6,7 0 55,4 44,7 40, Troms. 407, 56,7 690,0 9 00,7 400,0 49,9 Finmark. j.)ekalv Voksne sauer 94 97 98 99 94 97 98 99 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 0 5,6 44,4 4,8 8,5 0,5 95,5 I. Rikets bygder. II. Bygdene fylkesvis. 6,9 44, 4,5 8 95,7 4,4, Østfold. 5,0 45,6 46,9 0 77,5 9, 89,5 Akershus. 8, 47,0 4,0 85,7 09,5 97, Hedmark. 9 8, 47,6 4,6 79,7 0,9 90,7 Opland. 0 40,9 54,5 48, 87,6 7, 05,8 Buskerud. 48,9 6, 58, 6 98,9 8, 0, Vestfold. 4 46,9 55,6 49,8 90,0 09, 0,8 Telemark. 4 47,0 57,8 55, 0 80,5 98,4 90,4 Aust-Agder. 4,9 4,7 4,9 8,5 00, 97,4 Vest-Agder. 5,6 44, 4,6 5 87,7. 05,7 0,8 Rogaland. 8,4 7,9 7, 0 74,7 89, 87,9 Hordaland. 8 0,4 6,0,5 8, 97,7 87,7 Sogn og Fjordane. 8 9,8 4,4 9,7 0 80,4 9, 79,0 More. 0 5,5 47,9 4, 75,0 95,. 86, Sør-Trøndelag. 9 7,4 46, 40, 75, 95,4. 8,8 Nord-Trøndelag. 9 5,8,5,6 4 84,8 09,0 98,0 Nordland. 8 8,9 5, 5, 80, 97, 95,0 Troms. 6 8, 6,,9 5 49, 74,7 95,7 Finmark.
V Jordbruk 97. 00 Tabell (forts.). Gjennemsnittspriser på husdyr i iste halvår 94 og 4 5 6 7 8 Voksne gjeter Voksne svin 94 97 98 99 94 97 98 99 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.. Kr. I. Rikets bygder... 6 58,5 7,9 70,5 06 40,6 50, 457,5 II. Bygdene fylkesvis. Østfold - 7, 90,0 86,7 09 447,5 505,4 49,0 Akershus - 55,0 7,5 6,7 05 45,9 504, 50, Hedmark 4 5, 6,0 60,7 04 480,0 6, 5,0 Opland 5 50, 7,9 7,8 0 45,5 558,8, 496, Buskerud 8 66, 89, 84,4 449, 588,6 50,9 Vestfold - 56,7 75,0 70,0 450,0 577,9 5,4 Telemark 75,6.97,5 88,4 4 40,6 508,5 47, Aust-Agder..... 7 0 7, 8,0 7, 08 446,5 5,4 46, Vest-Agder.... 7 50,5 6, 6,0 0 40,7 485,5 45,9 Rogaland 8 6,9 74,6 7,5 95 58, 4,9 98,7 Hordaland 4 6,5 7,8' 7,0 00 40, 97, 79,4 Sogn og Fjordane.. 7 57,4 68,9 64,4 97 58, 40,7 6,5 More 46,9 54, 48, 90 76, 48,6 50,4 Sør-Trøndelag 4,0 6, 57,0 0 89,7 470,6 404,9 Nord-Trøndelag 54,6 65,6 55,0 0 47,8 540,0 470,6 Nordland 7 56,7 75,8 7,9 04 84,5 47,7 440,8 Troms 5 6,0 74, 7,5 06 486,8 57, 5, Finmark 5 57,5 79,5 96,0 4 75,0 450,0 500,0 Heins Hoi fra kunsrig eng. Pr. 00 kg. 907*) 97 98 99 94 97 98 99 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. I. Rikets bygder...,6 6,5 8,4 9.0 6,8,4 6,6 7, II. Bygdene fylkesvis. Østfold,5 7,0 9,6,0 6,7,4 6, 7, Akershus,4 6,6 8, 9,7 6,8, 5, 6,9 Hedmark,0 6, 8, 8, 6,7,6 5,6 5,7 Opland,0 7,9 0, 0, 7,,4 6, 6,5 Buskerud,8 8,5 0,8 0,5 7,7, 6, 5,8 Vestfold,7 8,4,,6 6, 4, 6,4 6, Telemark,9 6, 8,0 8,7 7,9,7 5,6 7,0 Aust-Agder,0 8,0 0,5,5 7, 8,4 9,9,7 Vest-Agder,8 6,4 8,9 9,8 7,,0 6, 6,6 Rogaland, 5, 6,0 7, 7,0 5,5 6, 7,6 Hordaland, 5,4 6,5 7,0 8,4,7 7,4 9, Sogn og Fjordane...,4 5,9 7, 7, 9,5,4 6,0 8,4 More, 6,8 7,5 7, 7, 4,8 6,8 7, Sør-Trøndelag,0 4, 5,5 5,8 6, 0,5 5,, Nord-Trøndelag, 5,9 7, 7,6 6,0, 4,9,7 Nordland,4 5, 7,0 7, 7,9,9 5,9 5,5 Troms,4 6,0 8, 9, 9,6 4, 5,6 6, Finmark,4 7,7 0,,0 8,0,0,5 5, Opgaver haves ikke for 94.
(pr. stk.) og priser på hoi og halm (pr. 00 kg.) i årene 97, 98 og 99. 0 Jordbruk 97. 9 0 4 5 6 Voksne reinsdyr Kaniner 907*) 97 98 99 907*) 97 98 99 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 6,9 4 4,7 5,8 44,,5 8,5 8,0 I. Rikets bygder. II. Bygdene fylkesvis. 7,,0 8, 7,9 Østfold. -, 4,5 4,9 Akershus. 40,7 9,8, 0, Hedmark. 7,6 9 0,5 70,0 5,0, 9,4 9, Opland. 45, 86,7 86,7., 5,0 6,8 5,7 Buskerud. 7,6, 9, 7,8 Vestfold. 6 5,0 56,7 56J, 5,8 6,8 5,4 Telemark. 7,5 0 00,0 00,0 50,0,4 8,8 8,5 Aust-Agder. 4,0,7 4,8 4,8 Vest-Agder.,0,8 5,8 5, Rogaland. 69,0 79,0 79,0 0,9 4,8 6,0 7,8 Hordaland. 8,5 9 5,0 60,0 5,0,5 9,5 Sogn og Fjordane. 0 75,0 7,5 50,0,6 More. 4, 06,7 5,7,,4 5,7 6,7 Sør-Trøndelag. 0 89,0 5,0,0,7 9, 9,4 8,7 Nord-Trøndelag. 5 04, 4,6 0,7, 5,4 7,8 7,8 Nordland. 5 05,6 7,,4 Troms. 70,4 0,7,9 Finmark. Hei fra naturlig eng Pr. 00 kg. Halm av bygg og havre Pr. 00 kg. 94 97 98 99 94 97 98 99 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 6,7, 4,0 4,,5,,6,0 I. Rikets bygder. 5,6 9,5,6,8,8 5,7 0,,,7, 5,9 9,0,7,8, 5,8 9,9,8,7,5 7,, 4,9 4, 4, 6,,7 5, 4,4 4,6 7,,6,6,4 4, 5,8,0,7 4,0 4,4 6,0 0,4,7,9,6 6,, 4, 6,,9 7,4, 5,4 7,0 5, 8, 0,8,5 6, 5,4 6,5 0,4,0,4 5, 7,0, 0,8,7,4 5,0 9,9,0,0, 7.0 0, 4, 4, 4, 8,6, 5,0 5, 4, 8,9 9,0 0,8 9, 9,9 0,5 0,0 9,5,6 0,,9,5 0,9,6, 0, 9,7 9, 0,0 9,6,5 7,5,9,5,6,7,4,,4,0,5,7 4,0,0 0,9,,4,9 4, 7,,9,,,9,4,8 4,,4,6 4,9 4,7,7,0 0,8 0,,6 5, 0,8 ll. Bygdene fylkesvis. Østfold. Akershus. Hedmark. Opland. Buskerud. Vestfold. Telemark.. Aust-Agder. Vest-Agder. Rogaland. Hordaland. Sogn og Fjordane. More. Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag. Nordland. Troms. Finmark.
J ordbruk 97. 0 Tabell 4. Opgave over verdien av kreaturbesetninger, fjærfe, kaniner 4 5 5 Nr. Landsdeler. Hester Storfe Sauer Gjeter Svin Reinsdyr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. I.Riket 7 40 8 567 49 5 8 709 086 759 78 46 875 846 0 80 97 II. Rikets bygder... 04 76 005 ' 565 07 79 8 577 994 700 4 45 9 84 0 80 97 III. Rikets byer.... 54 806 6 09 59 568 58 66 IV. Fylkene. Østfold 4 576 9 9 750 870 499 405 9 88 06 666 Akershus 9 77 75 45 564 598 075 070 6 47 4 905 8 Kristiania 756 640 70 7 96 658 4 Hechnark 7 60 076 58 40 45 5 475 90 54 656 8 49 9 5 Opland. 578 46 54 5 084 4 466 6 79 804 6 6 70 00 6 Buskerud 7 95 76 98 88 900 49 46 567 9 7 Vestfold 0 0 904 8 884 56 48 90 8 474 48 594 8 Telemark 85 7 6 84 485 969 74 7 5 84 04 9 Aust-Agder 5 6 698 99 85 58 79 774 84 46 80 000 0 Vest- Agder..... 6 950 9 8 80 808 605 9 90 40 8 Rogaland 0 405 808 5 77 860 4 095 75 57 98 570 08 Hordaland...... 46 6 496 40 548 858 08 00 74 659 4 660 Bergen 5 64 7 7 907 05 ' 5 64 4 Sogn. og Fjordane... 864 76 8 59 70 0 747 48 80 608 054 99 488 5 More 895 858 64 489 7 86 960 700 957 858 78 5 644 6 Sør-Trøndelag 0 79 54 8 87 00 5 68 75 65 6 48 79 0 8 7 Nord - Trøndelag... 9 05 4 784 08 85 0 784 07 90 988 9 948 8 Nordland 754 9 6 6 847 7 07 87 095 8 5 54 54 87 9 Troms.... 8 0495 4 400 74 955 4 644 5 6 857 0 Finmark.. 98 0 846 9 97 49 8 45 9 60 9 5 6 Tilsammen 7 40 8 567 49 5 8 709 086 759 78 46 875 846 0 80 97 V. Bygdene fylkesvis Østfold 0 45 9 49 64 490 5,8 640 86 4 Akershus 9 74 8 45 560 0 075 070 6 6 4 889 09 Hedmark 6 849 979 58 98 05 5 474 79 5 96 8 44 07 4 Opland 7 96 54 50 57 4 466 07 79 804 6 55 07 00 5 Buskerud 886 69 7 585 87 8 46 68 54 74 6 Vestfold 9 070 88 8 777 7 46 48 7 59 8 85 7 Telemark 60 6 76 65 964 659 69 85 586 674 8 Aust-Agder 4 94 60 870 59 08 47 76 0 64 80 000 9 Vest - Agder 6 86 97 8 744 7 6 56 9 68 45 89
0 Jordbruk 97. og bikuber pr. januar 98 beregnet efter gjennemsnittspriser for 98. 7 8 9 0 4 Samlet verdi av kreaturbesetninger - Kaniner Huns Ender. Samlet verdi Gjess Kalkuner Bikuber av fjærfe Nr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 07 78 7 50 665 79 67 88 840 54 OCk 9 860 4 54 7 458 590 00 587 97 4 065 9 67 8 580 45 900-88 40 646 9 45 690 7 40 64 87 600 489 956 6 60 8 00 70 508 06 900 r..' 67 899 60 77 57 856 447 960 84 500 860 976 767 4 0 8 4 978 54 465 48 857 4 000. 46 050 9 40 508 7 0 60 968 6 8 65 80 50 90 885 770 `'. 0 09 00 4 96 0 7 5 800 500 7,950 068 5 75 50 '4 0 5 866 7 88 006 999 660 6 400 090 09 49 5 00 6 8 48 4 607 906 99 5 480 0 950 6 50 99 9 0 040 C 5 69 400 47 80 67 07 5 740 050 660 407 467 65 40 I 44 845 450 4 04 564 0 060 6 800 690 577 56 84 50 0 885 47 4 5 454 406 90 4 550 600 46 476 0 040 0 8 60 7 7 70 48 66 5 940 6 00 950 495 56 64 680 0 7 7 469 5 0 58 59 0 00 4 080 88 9 8 500 6 59 458 547 499 758 5 80 6 900 650 5 488 5 540 6 60. 54 0 5 540 00 50 4 50 55 954 05 066 60 777 80 50 080 65 87 90 4 55 96 66 97 66 8 600 4 800 60 644 700 5 68 75 64 4 78 56 4 960 7 050 640 57 79 450 0 60 69 7 9 0 898 55 740 7 700 700 9 69 0 7 47 50 778 60 474 644 680 800 0 478 44 0 8 6 6 4 7 495 80 900 775 9 4 7 906 4 649 0 50 09 0 07 78 7 50 665 79 67 88 840 54 000 9 860 4 54 7 458 590-65 766 09 46 058 75 877 0 940 8 00 00 84 7 45 740 8 74 78 5 45 4 90 4 000 45 850 9 40 50 6 0 60. 09 697 6 7 4 04 79 5 800 050, 7 800 059 99 74 060 00 865 5 4 68 999 76 640 6 00 090 0 746 5 590 4 59 900 868 44 86 6 4 880 9 00 5 50 856 06 04 60 5 50 465 40 7 8 05 9 5 580 400 790 4 96 59 80 6 4 769 485 6 846 5 684 500 6 050 40 55 654 78 60 7 0 6 0 6 76 44 65 880 4 050 600 4 8 07 590 8 8 5 570 6 60 46 50 5 40 5 700 950 476 50 6 0 9
Jordbruk 97. 04 Tabell 4 (forts.). Opgave over verdien av kreaturbesetninger, fjærfe, kaniner 4 5 6 Nr. Landsdeler. Hester Storfe Sauer Gjeter Svin Reinsdyr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. V. Bygdene fylkesvis. (Forts.) 0 Rogaland 9 68 04 5 9 0 4 055 75 57 8 54 46 -- Hordaland 46 6 496 40 548 858 08 00 74 659 4 660 Sogn og Fjordane.. 86 04 8 47 406 0 747 48 80 608 049 406 488 More 65 0 498 80 7 8 976 700 957 84 894 5 644 4 Sør - Trøndelag 9 646 80 8 796 099 5 65 7 65 94 40 848 0 8 5 Nord-Trøndelag... 8 877 0 778 59 8 848 78 554 86 5 9 948 6 Nordland 657 8 6 6 408 7 0 85 076 490 8 54 87 7 Troms... 7 898 5 4 7 66 954 07 644 6 8 Finmark.... - 90 755 774 65 9 6 57 5 580 9 5 6 Tilsammen 04 76 005 565 07 79 8 577 994 700 4 45 9 84 0 80 97 VI. Byene fylkesvis Ostfold 564 98 9 9 70 648 47 44 Akershus 47 5 4 577 6 6 Kristiania 756 640 70 7 96 658 4 Hedmark 0 097 0 8 70 50 644 5 Opland 05 50 547 55 70 40 6 Buskerud 0 86 64 7 088 048 605 7 Vestfold 95 086 06 80 4 945 65 74 8 Telemark 7 55 07 0 4 65 4 7 7 68 9 Aust-Agder...... 5 594 4 64 57 7 08 0 Vest-Agder 4 0 86 57 7 04. 8 57 89 Rogalancl 74 604 4 87 40 460 755 55 97 Bergen.. 5 64 7 7 907 05 5 64 Sogn og Fjordane.. 70 97 5 586 4 Møre 60 58 45 09 984 84 5 Sør-Trøndelag..... 44 7 74 9 54 68 7 5 6 Nord - Trøndelag... 58 400 5 659 460 47 74 76 7 Nordland 97õ7 54 49 4 0 8 987 70 8 Troms 6 070 8 58 4 00 0 56 9 Finmark 78 67 7 668 5 86 94 780 ' Tilsammen 54 806 6 09 59 568 58 66
05 Jordbruk 97. og bikuber pr. januar 98 beregnet efter gjennemsnittspriser for 98. 7 8 9 0Ii 4 Samlet verdi av kreaturbesetninger Kaniner Høns Ender Gjess Kalkuner Samlet verdi av fjærfe Bikuber Nr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 7 4 876 6 59 458 55 9 4 7 547 066 9 74 499 758 59 7 740 5 80-80 00 6 900 50 4 080 650 080 48 76 5 488 6 88 7 590 5 540 90 0 55 59 08 67 044 08 60 8 984 089 4 699 5 78 6 56 54 90 89 545 900 960 580 4 00 7 050 7 700 480 580 60 68 4 55 780 904 45 700 450 0 4 5 47 05 97 6 06 86 98 8 555 7 0 467 490 0 59 0 680 80 0 550 900 50 60 470 780 87 0 69 0 6 7 8 00 587 97 4 065 9 67' 8 580 45 900 88 40 646 9 45 690 57 68 97 968 6 95 784 87 65 55 0 8 4 748 670 0 570 6 955 65 7 99 7 8 00 80 0 00 00 50 450 00 840 90 50 5 60 7 55 885 8 59 7 40 6 580 770 90 60 4 5 9 80 7 997 0 7 0 007 70 6 6 84 600 60 650 650 990 870 7 87 6 504 5 880 5 50 6 7 075 965 5 945 75 6 7 88 7 806 570 50 8 9 75 7 86 560 40 600 750 500 400 70 5 908 40 9 8 86 6 60 450 470 8 9 0 58 59 6 60 0 60 508 54 8 796 0 5 505 580 540 00 50 9 76 4 505 90 50 4 555 0 856 40 78 08 9 5 4 60 95 7 008 700 60 500 50 60 90 5 970 0 7 58 4 5 6 97 84 56 78 90 75 47 7 54 90 6 50 60 7 464 90 6 7 8 9 7 40 64 87 600 489 956 6 60 8 00 70 508 06 900
Jordbruk 97. 06 Tabell 4 (forts.). Opgave over verdien av kreaturbesetninger, fjærfe, kaniner 4 Nr. Landsdeler. Hester Storfe Sauer Gjeter. Svin Reinsdyr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. VII. Bygdene fogderivis. Rakkestad 8 6 78 7 599 97 97 68 77 655 447 Idd og Marker 6 064 07 0 486 65. 00 68 966 447 Moss 8 5 6 5 04 9 4 995 94 0 4 Aker og Follo..... 8 45 748 957 04 009 789 09 080 5 Nedre Romerike.... 8 688 40 4 599 774 0 587 04 75 8. 6 Ovre Romerike..... 9 907 77 8 90 768 474 84 40 794 7 Hedmark...... 4 558 9 958 647 5 56 66 8 4 686 77 8 Vinger. og Oda]... 6 567 500 6 954 705 74 8 67 65 90 9 Soler...... 6 704 0 46 748 48 679 7 076 900 60 0 Sondre Østerdalen... 4 567 99 7 40 8 74 745 65 94 48 070 Nordre Østerdalen... 4 9 59 67 867 4 9 50 955 70 880 Nordre Gudbrandsdalen. 5 984 75 5 00 490 60 89 904,9 94 Sondre Gudbrandsdalen 6 840 04 784 807 67 5 000 55 760 4 Toten 8 99 875 679 9 576 579 5 8 7 4 5 Hadeland og Land... 8 88 0 9 80 800 465 48 4 69 76 6 Valdres 959 964 7 997 780 79 0 05'05 669 764 00 7 Ringerike 4 470 660 5 554 95 48 46 0 5 760 000 _ 8 Hallingdal....,.. 778 896 6 48 70 895 86 0 6 944 9 Buskerud 78 68 5 84 998 45 708 9 878 8 480 0 Numedal og Sandsvær 908 645 5 555 48 9 94 75 08 49 0 Jarlsberg 657 74 0 696 9 08 0 5 9 0 60 Larvik. 6 4 094 8 08 494 8 448 00 96 69 Bamble 47 648 7 498 889 40 78 5 66 90 787 4 Nedre Telemark.... 449 967 9 778 48 44i 5 4 5 7 5 Øvre Telemark..... 67 46 9 459 055 475 64 8 588 50 66 6 Nedenes 606 960 9 445 5 749 590 8 964 80 7 Setesdal 07 00 45 06 458 87 4 974 47 784 80 000 8 Mandal 908 6 9 444 76 68 77 4 9 46 56 9 Lister 97 565 9 00 06 645 85 78 489 99 9 0 Jæderen og Dalene.. 75 94 0 78 97 6 98 889 9 4 840 90 Ryfylke 7 406 00 5 4 76 7 07 86 478 796 67 6 Sondhorcllancl 758 549 9 979 64 65 88 6 8 67 94 Nordhordland 5 075 94 8 040 459 4 86 599 5 66 675 86 4 Hardanger og Voss.. 4 640 8 476 7 05 4 84 065 9 857 4 660 5 Sogn 5 078 79 9 4 96 5 798 54 90 588 488 6 Send- og Nordfjord... 6 78 50 6 8 94 5 786 005 065 8 88 7 Sondmor 5 559 04 97 09 87 55 08 877 59 8 Romsdal 78 64 6 99 405 96 598 57 0 89 96 9 Nordmor - 4 94 48 64 666 70 047 08 599 568 07 5 644
07 Jordbruk 97. og bikuber pr. januar 98 beregnet efter gjennemsnittspriser for 98. 7 8 9 0 4 Samlet verdi av kreaturbesetninger Kaniner Hems Ender Gjess Kalkuner Samlet verdi av fjærfe Bikuber Nr. Kr. Kr. Kr. K. Kr. Kr. Kr. 7 076 660 9 8 57 79 4 00 7 79 708 67 970 46 59 740i50 0 970 8 805 75 494 4 940; 6 550 6 087 50 077 76 979 0 80 00 4 866 86 9 95 540 600 0 0 669 7 95 66 97 640 50 4 80 858 5 54 609 9 856 467 07 087 8 87 5 580 500 660 5 550 900 4 00 500i 900 60 500 0 56 49 864 40 00 40 400 50 400 00 97 0 74 04 0 44 04 946 4 044 9 0 70 957 9 65 8 980 487 4 787 75 5 678 08 67 768 6 6 8 5 48 905 4 798 5 56 89 4 94 94 4 040 69 40 70 7 0 844 54 8 45 974 8 989 54 5 74 960 5 674 0 8 758 76 6 464 7 9 48 546 5 0 9 50 8 640 576 48 800 57 6 080 0 5 94 8 6 65 69 8 6 9 65 4 770 76 5 87 889 4 60 000 096 9 66 69 850 8 570 496 85 5 479 58 7 49 585 5 669 97 98 670 08 78 480 55 0 7 00 5 44 6 57 45 87 6 9 55 9 640 5 79 75 88 85 054 77 468 7 85 97 5 66 77 668 859 450 884 86 94 70 7 86 65 8 9 954 90 98 78 848 6 786 60 80 800 60 60i 750 60 00 50 6 00 580 50 440 # 40 940 880 680 700 80 60 70 8 60 0 780 0 80 460 90 60 40 500 7 650 750 4 00 700 50; 550 500 4 550 50 9 600 600 450 400 050 8 070 7 50 6 40 80 50 4 080 4 00 850 600 0 60 0 490 750 8 970 80 70 470 40 540 60 500 450 80 70 40 900 0 500 750 650 0 750 50 800 0 750 00 57 505 5 76 404 809 079 408 4 8 84 55 47 58 645 69 99 7 80 7 09 6 6 60 60 540 7 06 6 68 44 54 58 75 9 94 6 40 50 59 54 79 888 86 4 84 58 7 95 04 8 7 697 690 889 457 874 7 86 0 0 74 68 08 95 854 94 088 79 88 64 6 57 50 48 80 9 770 65 00 4 78 470 5 58 660 6 45 080 7 7 0 8 480 9 0 0 70 70 5 0 4 00 4 90 5 6 4 780 7 70 8 7 00 9 7 0 0 700 47 0 70 070 00 450 4 7 840 5 06 470 6 0 7 49 560 8 65() 9 6 740 0 0 850 5 80 9 80 980 4 840 5 50 6 40 7 40 8 40 9
Jordbruk 97. 08 Tabell 4 (forts.). Opgave over verdien av kreaturbesetninger, fjærfe, kaniner 4 5 6 Nr. Landsdeler. Hester Storfe Sauer Gjeter Svin Reinsdyr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. VII. Bygdene fogderivis. (Forts.) 540 Fosen 88 096 898 500 78 4 98 678 6 4 Orkedal 44 90 7 479 9 869 8 70 694 456 48 55 678 4 Guldalen 4 664 80 9 475 4 5 440 00 49 480 67 54 450 4 Strinda og Selbu. 5 658 480 9 744 046 859 75 0 4 795 060 44 Stjør- og Verdal. 45 Inderøy 46 Namdal 47 Søndre Helgeland. 48 Nordre Helgeland. 49 Salten 50 Lofoten og Vesterålen 5 I Senjen og Tromso 5 Alta 5 Hammerfest 54 Tana 55 Varanger. 56 Vardø 8 80 99 60 48 489 58 7 0 8 500 6 7 540 50 944 009 4 56 657 465 47 78 490 7 674 67 4 94 89 864 548 80 9 948 895 686 6 590 44 78 76 9 87 88 496 5 0 4 74 474 09 70 86 0 64 7 77 60 4 70 67 8 86 86 0 68 575 08 8 054 7 8 560 6 46 58 478 08 6 94 78 64 4 999 7 898 5 4 7 66 954 07 644 6 0 000 59 44 56 944 9 98 70 5 559 7 89 7 805 064 09 744 74 00 080 7 675 80 608 880 44 89 70 4 77 780 80 400 00 00 407 475 5 975 50 48 84 0 70 89 8 500 768 Tilsammen 04 76 005 565 07 79 8 577 994 700 4 45 9 84 0 80 97
09 Jordbruk 97. og bikuber pr. januar 98 beregnet efter gjennemsnittspriser for 98. 7 8 9 0 4 Samlet verdi av kreaturbesetninger Kaniner Hens Ender Gjess Kalkuner Samlet verdi av fjærfe Bikuber Nr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 99 99 880 0 40 880 4 00 690 09 00 70 40 475 005 84 69 76 00 950 480 7 9 70 4 5 90 4 08 99 09 40 650 0 99 99 90 4 7 59 770 5 4 996 840 50 00 45 86 0 4 5 6 57 0 6 446 874 40 600 00 45 094 700 44 0 946 954 4 665 45 59 80 950 0 49 0 40 45 550 77 880 99 080 780 50 00 0 0 0 46 07 6 757 89 788 00 50 90 8 47 8 4 55 77 4 405 00 50 4 855 48 6 98 4 40 85 0 50 60 445 70 49 4 65 48 060 600 5 4 40 50 6 06 86 7 0 59 80 900 87 5 6 640 658 6 90 40 50 680 5 506 800 48 4 000 80 4 080 5 4 877 5 56 780 780 54 8 44 990 990 55 46 6 6 6 56 00 587 97 4 065 9 67 8 580 45 900 88 40 646 9 45 690
Jordbruk 97. 0 Tabell 5. Kreaturenes antall og verdi i forhold til folkemengden. Landsdeler. 4 5 6 7 s Hester Storfe Sauer Antall kreaturer januar 98 pr. 000 innbyggere. Gjeter Svin Reinsdyr Tilsammen beregnede kjyr Verdi pr. 000 innbyggere Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Kr. I. Riket 80 46 60 85 49 8 684 97 40 II. Rikets bygder.. 0 59 55 0 67 54 964 559 780 III. Rikets byer.... 0 5 6 9 749 IV. Bygdene landsdelsvis. Østlandet 8 544 87 7 85 575 47 Oplandet 5 77 4 4 7 5 8 88 Sørlandet 80 495 96 4 56 5 79 460 94 Vestlandet 07 677 07 60 6 6 568 48 Trøndelagen 8 667 640 80 6 07 578 Nord - Norge 56 86 446 06 7 4 680 4 6 V. Bygdene fylkesvis Østfold 8 59 4 67 ' 909 594 974 Akershus 5 454 79 85 74 499 084 Hedmark 7 69 406 7 08 796 58 Opland 67 868 45 0 77 854 450 Buskerud 6 600 8 5 54 98 6 5 Vestfold 45 595 49 70 99 66 50 Telemark 9 468 9 48 80 76 506 990 Aust-Agder 65 97 57 0 58 8 607 6 44 Vest-Agder 80 6 45 8 9 878 485 4 Rogaland 60 70 599 89 59 4 774 546 Hordaland 66 50 99 08 45 4 8 40 86 Sogn og Fjordane.... 944 76 499 87 7 55 69 07 Møre 99 667 784 7 58 044 457 994 Sør-Trøndelag 8 66 554 97 70 09 59 486 Nord-Trøndelag 44 7 54 59 5 4 8 75 955 Nordland 56 408 45 0 0 9 65 00 4 Troms...... 7 45 45 9 4 670 48 9 Finmark 4 6 406 75 45 9 80 50
Jordbruk 97. Tabell 5 (forts.). Kreaturenes antall og verdi i forhold til folkemengden. Landsdeler. Hester 4 6 7 5 Antall kreaturer januar 98 pr. 000 innbyggere. Storfe Sauer Gjeter Svin Reinsdyr Tilsammen beregnede kjyr Verdi pr. 000 innbyggere Stkr. Stkr. Stkr. Stkr, Stkr. Stkr. Stkr. Kr. VI. Bygdene fogderivis. Rakkestad 45 67 65 77 Idd og Marker 5 478 59 68 Moss 96 6 9 6 707 0 865 75 497 996 588 4 55 Aker og Follo. 76 6 6 40 87 58,00 Nedre Romerike 47 659 7 89 67 4 Øvre Romerike 84 85 55 5 9, 86 554 Hedmark 70 707 9 4 9 Vinger og Odal.. 4 589 4 6 9 Solør...... 8 66 495 0 Sondre Østerdalen. 8 5 67 5 46 Nordre Østerdalen.. 6 096 77 4 Nordre Gudbrandsdalen 6 05 78 566 6 Sondre Gudbrandsdalen 69 088 7 4 6 Toten 66 74 9 08 Hadeland og Land.. 65 6 06 6 45 Valdres 77 09 605 6 Ringerike 40 57 8 95 Hallingdal 8 966 599 59 5 Buskerud 6 477 69 7 48 Numedal og Sandsvaer. 40 8 08 88 0 Jarlsberg 5 6 5 58 Larvik 565 75 9 Bamble 9 90 0 0 9 Nedre Telemark 09 54 9 6 08 Øvre Telemark 74 477 456 6 46 Nedenes 59 5 66 9 59 Setesdal 9 709 75 75 50 Mandal 78 567 4 8 5 Lister 8 709 670 5 7 07 97 907 667 975 684 89 045 84 66 778 5 64 60 994 65 60 985 5 65 07 65 799 60 079 70 6 6 806 567 875 65 44 4 789 95 746 59 8 9 695 99 948 696 444 889 600 484 69 4 448 80 65 568 74 486 5 5 569 079 596 7 778 444 69 00 55 45
Jordbruk 97. Tabell 5 (forts.). Kreaturenes antall og verdi i forhold til folkemengden. 4 5 6 7 8 Antall kreaturer januar 98 pr. 000 innbyggere. Landsdeler. Hester Storfe Sauer Gjeter Svin Reinsdyr Tilsammen beregnede kjyr Verdi pr. 000 innbyggere Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Kr. VI. Bygdene fogderivis (forts.). Jaederen og Dalene Ryfylke 08 6 84 60 605 594 8 8 65 5 547 906 494 50 650 597 Sondhordland 80 Nordhordland 5 Hardanger og Voss 86 58 465 508 68 785 05 54 67 58 6 8 44 7 994 496 055 78 5 84 90 459 088 Sogn 5 Seind- og Nordfjord.. 886 97 5 74 750 4 95 8 4 56 690 687 54 586 790 Sondmor 99 Romsdal. Nordmor 9 697 6 65 887 ' 578 80 0 44 56 65 5 5 09 445 077 986 48 0 004 507 90 Fosen 97 Orkedal 40 Guldalen 6 Strinda og Selbu 0 487 867 84 590 664 5 548 40 6 80 09 5 79 7 94 5 86 47 4 98 684 0 78 858 98 65 898 Stjor- og Verdal. 58 I ndergy 84 Namdal 94 68 904 59 48 607 56 69 78 4 8 57 77 766 806 495 964 0 99 50 0 Sondre Helgeland 65 Nordre Helgeland. 6 Salten 67 Lofoten og Vesterålen 6 50 49 48 96 44 4 476 469 95 4 70 67 98 5 49 5 9 74 58 54 705 9 8 67 5 75 46 90 Senjen og Tromsø.I 7 45 45 9 4 669 48 9 Alta Hammerfest 8 Tana 5 Varanger Vardø 7 44 0 9 5 06 405 54 5 07 46 80 5 8 5 947 4 4 98 4 87 8 5 68 6 78 564 595 79 58 0 90 7 04 67
Bilag I. Rundskrivelse til herredenes ordførere. Ved kongelig resolution av idag er det bestemt:». At en almindelig jordbrukstælling i henhold til lov av 5 april 907 om tilveiebringelse av opgaver til den officielle statistik blir at avholde januar 98.. At tællingen i landdistriktene skal bestyres av herredsstyrets ordfører som formand samt mindst to andre av herredsstyrets medlemmer, som opnævnes av ordføreren, og at tællingen utføres ved hjaelp av personer som tællingsstyret dertil finder skikket.. At tællingen i kjøpstæderne og ladestedene skal bestyres av magistraten og utføres ved de personer som magistraten dertil finder skikket. 4. At tællingsopgaverne skal meddeles i overensstemmelse med vedlagte skemaer for herred og by. 5. At de utfyldte skemaer skal indsendes til det Statistiske Centralbyraa senest inden midten av februar maaned 98. 6. At det Statistiske Centralbyraa bemyndiges til at træffe de foranstaltninger som videre utkræves i sakens anledning, derunder bestemmelser av mindre væsentlige ændringer i skemaenes form m. v. samt av den tællere og andre tilkommende godtgjørelse overensstemmende med regler som blir at fastseette av Socialdepartementet." I henhold til nævnte bemyndigelse skal man meddele følgende: Ordføreren bør straks efter mottagelsen av nærværende rundskrivelse opnævne de to (eller flere av herredsstyrets medlemmer som sammen med ordføreren skal danne tællingsstyret, og samtidig beramme et møte for at bestemme og ordne iverksættelsen av de forberedende foranstaltninger som i sakens anledning utkræves. Planen for tellingen i landdistrikterne er i korthet følgende:. Herredet inddeles i et passende antal bestemt avgrænsede tællingskredser, for hver enkelt av disse antages en teller.. Skemaene utdeles samt utfyldes og indsamles ved tællerne paa den i instruktionen beskrevne maate.. Naar skemaene er indkommet til tællingsstyret fra samtlige tellere, indsendes de snarest og omhyggelig indpakket til byraaet, ledsaget av en fortegnelse indeholdende for hver tællingskreds opgave over tellerens og tellingskredsens navn samt antallet av utfyldte skemaer. Den nødvendige revision og fornødne sammendrag av skemaene vil bli besørget av byraaet selv. Dog maa tællingsstyret paase at der er indkommet opgaver fra alle opgavepligtige. Til nærmere veiledning bemerkes:. Inddelingen i tællingskredser og antagelse av tællere. Herredets grænser blir at regne efter de. januar 98 bestaaende jurisdiktionsforhold. Ved herredets inddeling i tællingskredser bør der saavidt mulig tages hensyn til at tellingen kan foregaa paa en saa arbeidsbesparende maate som mulig. Man antar at skolekredsene i regelen vil danne en hensigtsmæssig inddeling.
4 Som tællere blir at benytte lærere, interesserte gaardbrukere eller andre for tællingen skikkede personer. Som egenskaper der fortrinsvis bør komme i betragtning ved valget av tellere, skal man fremhæve praktisk skjøn med hensyn til de i skemaene fremsatte spørsmaal, nøiagtighet, kjendskap til de lokale forhold i tællingskredsen, en tydelig haandskrift samt at vedkommende forstaar at utføre tællingsarbeidet paa en tidssparende og økonomisk maate. Der er intet til hinder for at tællingsstyrets medlemmer fungerer som tællere mot at erholde vanlig godtgjørelse. Taingsstyret bor meddele de antagne tællere fornøden veiledning saavel i henseende til tællingens utførelse paa hensigtsmæssigste maate som angaaende skemaenes indretning. Foruten indhentelse av opgaverne for jordbrukstællingen skal tællerne indsamle de vedrørende korntellingen pr. /lo 97 til de opgavepligtige gaardbrukere utleverte skema C og D. Hos hver opgavepligtig gaardbruker (alle gaarder med over 0 maal dyrket jord) blev der ved nævnte tælling igjenlagt eksemplarer av skema C. (oplysninger om treskningen), D. (oplysninger om aarets kornavling), som forutsættes indsamlet ved jordbrukstællingens tællere. Av disse skemaer skal bygdens provianteringsraad overlates det ene eksemplar, det andet indsendes til det Statistiske Centralbyraa samtidig med jordbrukstællingens skemaer.. Tællingens forberedelse forøvrig. Foruten eksemplar av Onstruktion for tællere i landdistriktene" tildeles hver teller et visst antal av de tællingsstyret herfra tilstillede skemaer, hvorved bør iagttages at hver tæller erholder et noget større antal end der antages at ville medgaa. Nogen veiledning i saa henseende vil matrikelfortegnelsen kunne gi, idet man dog maa erindre at der skal utfyldes skema for hvert bruk (hvilket ikke svarer til hvert bruksnummer), ogsaa for husmandspladser o.. som ikke har særskilt skyld. Tællingsstyret bør derhos tilbakeholde endel eksemplarer av skemaet til supplering i paakommende Derhos erholder hver tæller til veiledning en saavidt mulig fuldstændig fortegnelse over de matrikulerte eiendomme inden sin tællingskreds. Man skal i saa henseende bemerke følgende:. For samtlige herreder i amtene fra og med Smaalenene til og med Tromso følger 4 eksemplarer av den trykte matrikel. Ved saavidt fornødent at opløse disse eksemplarer i enkelte blade vil tællingsstyret kunne tildele tellerne den hver kreds vedrørende del av matrikelen. Forsaavidt nogen av de i matrikelen opførte eiendomme maatte være henlagt til et andet herred, bedes et eksemplar av vedkommende blad oversendt til tællingsstyret i dette herred saafremt det kan undværes, ellers en.avskrift av den del av bladet som angaar vedkommende eiendomme. Da der efter trykningen er foregaat forskjellige forandringer ved skylddelingsforretninger m. v., har man efter de til Finansdepartement indkomne indberetninger fra sorenskriverne supplert et indbandet eksemplar, som likeledes følger, overensstemmende med dette bedes de løse blade rettet. Til hvilket tidspunkt matrikelen saaledes er supplert vil findes anført foran i hvert eksemplar av samme. Man tør forutsætte at de eifter dette tidspunkt foregaaede delinger eller andre forandringer i henseende til antallet av bruk i det væsentlige vil kunne tilføies av tellingsstyret, saa at fortegnelsen blir saa fuldstendig som mulig. Datum for denne tillægssupplering bedes tilføiet foran i den indbundne matrikelfortegnelse. Denne blir i sin tid at tilbakesende hertil.. For Finmarkens amts vedkommende har man tidligere tilstillet lensmændene de ved folkettllingen i 90 benyttede fortegnelser over de særskilt skyldsatte eiendomme i landdistriktet med anmodning om at der maa bli tilføiet senere foregaaede delinger eller andre forandringer. Man har nu i særskilt skrivelse anmodet lensmændene om straks at
5 indsende fortegnelsen til tællingsstyrets formand. Fortegnelsens enkelte blade blir at fordele mellem tællerne. Efter tællingens ayslutning blir fortegnelsen at tilbakesende hertil. Endel rene blade sendes til mulig avbenyttelse.. Utgifter ved jordbrukstallingen. Man skal anbefale at der av tællingsstyret søkes paa forhaand truffet en saadan avtale med tællerne at de erholder en bestemt godtgjørelse pr. bruk i det væsentlige overensstemmende med nedenstaaende takst: a. kr. 0,40 for hvert særskilt matrikulert jordbruk over skyldmark. b. kr. 0,0 for hvert særskilt matrikulert jordbruk med indtil skyldmark. c. kr. 0,0 for hvert ikke særskilt matrikulert jordbruk, undtagelsesvis med nogen forhoielse under vanskelige forhold. (Ved jordbrukstællingen i 907 var de tilsvarende takster henholdsvis kr. 0,5, 0,0 og 0,05.) En saadan paa forhaand truffen avtale vilde i høi grad bidra til forenkling av den del av jordbrukstællingens administration som bestaar i gjennemgaaelsen av de indkomne regninger og bestemmelsen av den liver enkelt tæller tilkommende godtgjørelse, hvilket vil ha sin betydning ikke alene for det arbeide der i saa henseende maa utføres av det Statistiske Centralbyraa, men ogsaa for det kommunale tzellingsstyre. Da det til opnaaelsen av saavidt mulig fuldstoendige og nøiagtige resultater ved nærværende jordbrukstatlling er av stor betydning at den støttes ved landnuendenes egen medvirken, bør tællingsstyret paa hensigtsmæssigste maate virke hen til at gjøre tællingen paa f rhaand almindelig bekjendt blandt herredets landtnænd samt oke at vække disses interesse for samme. I denne forbindelse bør de opgavepligtige gjøres opmerksom paa at lov av 5 april 907, som gjør det til en pligt for næringsdrivende o. a. at meddele de forlangte oplysninger ved saadanne tællinger, ogsaa bestemmer at disse oplysninger av dem som mottar eller har befatning med samme, ikke maa benyttes i andet end statistisk øiemed og ikke maa offentliggjøres paa nogen maate som kan frygtes at være skadelig for vedkomm elides interesse. Erkjendelse for mottagelsen av nærværende rundskrivelse, skemaer, instruktioner og matrikelfortegnelser bedes meddelt med første post.
ilag it. Eierens : 6 Skema for trallingen i landdistriktene. (Forsiden.) herred. Tellingskreds nr.. Brukets (gaardens, pladsens) navn Navn. Livsstilling. Bopæl (hvis utenfor herredet). Brukerensl) : Er landbruk for egen regning brukerens hovederhverv? ja, nei ). Hvis ja, har brukeren bierhverv? Hvilke? Hvis nei, hvad er hans hovederhverv? Bemerkninger vedkommende utfyldningen av omstaaende skema.. Der utfyldes et skema for hvert bruk (a : hvad der brukes samlet), hvadenten dette bestaar av ett eller flere særskilt skyldsatte bruksnumre eller bru,ket (plalsen) ikke er særskilt skyldsat. Hvis bruket bestaar av flere bruksnumre, angives nummer og rnatrikelskyld for hvert av disse. Dette gjælder ogsaa særskilt skyldsatte sætre, slaatteland o.s.v.. Hvis bruket, uagtet det drives særskilt, ikke er særskilt skyldsat, saasom husmandsplads, bortforpagtet stykke m. v., skal der paa det skema som utfyldes for dette bruk, anføres det gaards-nr. og bruks-nr. i hvis matrikelskyld det indgaar, med tilføielse av ordet Under" foran gaards-nummeret. Ved saadant bruk, for hvilket altsaa ingen matrikelskyld opfores, skal øverst paa omstaaende side efter brukets navn tilføies dets slags, f. eks. husmandsplads, rydningsplads, bortforpagtet stykke. Det hele bruks-nummers matrikelskyld anføres kun paa det skema der vedkommer hovedbruket, og paa dette anføres tillike nedenfor under a og b antallet av de sammen med hovedbruket skyldsatte stykker, nemlig : a) Antal husmandspladser der i aaret 97 benyttedes av arbeidspligtige husmed fuld arbeidspligt mcend med indskrtenket b) Antal andre pladser og særskilt bortforpagtede dele.. (Areal, utsæd og kreaturhold m. v. paa disse under a og b neevnte bruk anføres jfr. punkt paa særskilte skemaer.) 4. Areal av jord der ligger,fuldkomment sameie (ikke teigblanding), opføres paa et skema for sig. 5. Hvor noiagtige opgaver over de forskjellige arealer ikke kan skaffes, anføres de efter bedste skjøn. I sakens interesse anmodes liver bruker om selv at utfylde omstaaende skema og Ei/like at sørge for at skenzaer for de hovedbruket underliggende husnzandspladser blir rigtig utfyldt. Skemaet er utfyldt av Som bruker opføres den person for hvis regning bruket drives. Er brukeren ikke tillike eier, anføres om han er forpakter, leilænding eller paa hvilken anden måte bruket er leiet. ) Det ord som passer understrekes.
ca c5 t; 4 ),--g7, ct cbtalt g ca 7 bt, " a. 00 'ba > "; E a- U) tsg 4" 4. rcs ck) ca ca cn co ba ba 4- cs 7' E cn CC -4 0 E A c;) 'al -6 E ca I ' Lt a, `g c' o ba b4.-- b. Co tv0 ci a) bi) 7.7, U) ci ci i7: Es? cc! rz
8.. I CO CO CO V c '044 CO E
Bilag III. 9 Instruktion for teellere i landdistriktene.. Forberedende arbeide samt tællingens utførelse. Naar tælleren har mottat de hans kreds vedkommende blade av fortegnelsen over de matrikulerte eiendomme samt det fornødne antal eksemplarer av skemaet, bør han saavidt mulig i tiden før januar sørge for at faa sendt skemaer til samtlige brukere, idet forutsættes at selve omsendelsen, bortset fra enkelte undtagelsestilfælder, vil kunne ske uten utgift, f. eks. ved skolebarn, ved post eller paa anden hensigtsmæssig maate. Forsaavidl brev-post benyttes bør skemaene underett indsendes (ubetalt) i konvolutter paategnet vedkommende brukeres adresse til ordføreren, tællingsstyrets formand, der vil ha at attestere portofrihet samt sende brevene i posten. Samtidig med utsendelsen av skemaene bør det bringes til brukernes kundskap at skemaene saavidt mulig ønskes utfyldt av brukerne selv. Denne utdeling av skemaer vil om den end i de færreste tilfælder leder til en fuldstændig utfyldning foretat av brukeren selv -- dog være av nytte, idet den gir vedkommende brukere anledning til paa forhaand at gjøre sig bekjendt med de i skemaet opstillede spørsmaal, saa at utfyldning-en kan foregaa raskt naar tælleren indfinder sig. Av hensyn til den senere bearbeidelse maa det saavidt mulig søkes undgaat at skemaene unødig brettes. Straks over nytaar bør tælleren paabegynde de personlige besøk omkring paa brukene for at besørge utfyldningen av de skemaer som ikke er utfyldt av brukerne. Samtlige tælling-sskemaer for kredsen bør indsendes til tællingsstyret snarest mulig. Angaaende utfyldningen av skemaets enkelte rubrikker skal man henvise til de paa skemaene indtagne bemerkninger. Man skal hertil foie enkelte oplysninger. Der skal utfyldes skernaer for alle jordbruk, et skema for hvert bruk, selv for de mindste (f. eks. villaeiendomme med have, inderstboliger med litt potetjord o. s. v.). For særskilte skogeiendomme, husdyrhold uten jordbruk o.. utfyldes ogsaa egne skemaer. Derimot skal der ikke indsendes opgaver for tomter, fosser og lignende grundeiendomme medmindre der til samme hører jordbruk eller husdyrhold som foranlediger utfyldning av en eller flere av skenmets rubrikker. Tælleren bør levere en fortegnelse over de særskilt skyldsatte eiendomme i hans kreds som ikke er jordbruk og derfor tællingen uvedkommende. Regelen om at der skal utfyldes et skema for hvert, bruk maa fravikes i det tilfeelde at der til samme bruk hewer eiendomme i forskjellige herreder eller herred og by; opgaver skal da leveres særskilt for hver jurisdiktion. Som brukets eier skal opføres den nuværende eier, uanset om der i matrikelfortegnelsen staar opført en anden. Som bruker opfores ikke bestyrer, søn eller andre som alene leder bedriften, men ikke er bedriftens indehavere. Opgaver for jordarealer som ligger i fuldkomment sameie (ikke teigblanding), opføres paa et særskilt skema. Til fuldkomment sameie' blir det at henregne naar hvert enkelt bruks særskilte andel ikke er betegnet, men eiendomsgjenstanden benyttes enten vekselvis eller samtidig av de forskjellige bruk. Paa skemaet for sameiet opføres dettes nummer, samt matrikelskyld om det er særskilt skyldlagt, samt antallet av lodeiende bruk. Forøvrig utfyldes skernaet paa vanlig vis hvad de angjældende rubrikker angaar. Bestaar sameiet av skog og havnegang hvorav skogen er delt mellem lodeierne, men havnegangen udelt; blir skogarealet at opføre paa hver lodeiers skema med det antal maal som hver lod omfatter, mens havnegangen opføres paa sit særskilte skema som sameie. Det maa da iagttages at samme areal ikke opføres to ganger, baade som skog og som havn. Opgaver for statsskoger, statsalmenninger, bygdealmenninger o.. blir, forsaavidt eiendommen er skyldsat, at tilveiebringe av den tæller inden hvis avsnit av matrikelfortegnelsen vedkommende eiendom er opfort. Er saadanne eiendomme ikke skyldsat,
0 blir opgaver for dem at tilveiebringe av den tæller inden hvis kreds bestyreren av vedkommende eiendom bor. Paa skemaet for saadanne eiendomme opføres istedetfor brukerens navn bestyrerens navn og tillike adresse. Opgaver for jordbruk der ligger inde i offentlig, ikke skyldsat skog (f. eks. husmandspladser), innentes av telleren i vedkommende kreds. Paa det særskilte skema som utfyldes for hvert enkelt saadant bruk, bør gjøres paategning om at det ligger i ikke skyldsat offentlig eiendom. Hvor nøiagtige opgaver over de forskjellige arealer ikke kan skaffes, anføres de efter bedste skjøn. Nogen opmaaling forlanges selvsagt ikke foretat av tællerne. Ved utfyldningen av arealrubrikkene bedes forøvrig følgende bemerket: Som anvendt til høstsæd av rug og hvete opføres det areal som i 96 besaaddes og i 97 avhøstedes. I rubrik 5 (andre vekster dyrket paa aker) blir at opføre de samlede arealer av ikke specifiserte akervekster, som f. eks. forskjellige kjøkkenhavevekster paa aker, lin, hamp, lupiner, tobak m. ni. Specifikation av disse bedes anført paa foten av skeinaet. Under kunstig eller dyrket eng opføres kun arealer som har været oparbeidet til akerjord. Engen henregnes altsaa ikke til dyrket, selv om den mere eller mindre regelmæssig gjødsles, naar den ikke er oparbeidet til akerjord. Derimot er det ikke nogen nødvendig betingelse at engen skal være dannet ved isaaning av høifrø. Under naturlig eng til beite opfores ikke arealer som vedvarende er utlagt til havnegang; saadanne arealer opføres under havnegang. Under utslaatter blir alene at opføre arealer som i 97 høstedes. I opgaven over arealer av havnegang medtages ikke sa,terhavneganger. I opgaven over skogareal medtages al skog baade i egentlig utmark og i havneganger. Hvis der inden indmarkens indhegning findes skogbevokste stykker, medtages ogsaa disse sammen med det øvrige skogareal. Skogbevokste arealer maa altsaa ikke i noget tilfælde opføres underett med naturlig eng, havnegang o.. Under udyrket areal skikket til opdyrkning skal naturlig eng ikke medregnes, idet man forutsætter at den naturlige eng i sin almindelighet er dyrkbar. Arealopgaverne skal ikke omfatte uproduktive arealer, uten forsaavidt samme er skikket til opdyrkning (f. eks. myr) og da kommer med under denne rubrik, som forøvrig skal omfatte produktiv utmark skikket til opclyrkning. Av de anførte husdyrslags talles alle individer, ogsaa nyfødte. Kreaturer der tilhører kaarfolk, tjenere og barn, og som vinterfóres av husbonden sammen med dennes besætning, skal paa skeinaet opføres sammen riled husbondens besætning, men med anmerkning om hvormange der eies av kaarfolk og tienere. Derimot skal for kaarfolk og andre der har egen fôravl, et særskilt skerna utfyldes, selv om kreaturene har tilhold i samme hus som husbondens besætning. For fjøseiere og andre der intet bruk liar, men kjøper fór til sine kreaturer, skal likeledes et eget skema utfyldes for hver saadan besætning eller eier. Paa saadant skema opføres istedetfor brukets navn: Intet bruk". Der skal, som av tællingsskemaet vil fremgaa, avgives to fuldstændige opgaver over antal kreaturer, den ene over besaetningens størrelse pr. 0 september 97, den anden pr. januar 98. Det er av vig-tig-het at begge opgaver blir nøiagtige. Under arbeidskjærrer, -hjuls, skal ikke medtages haandkjrrer. TæHerne bør paase at de skemaer som avleveres til tællingsstyret, hvad enten de er utfyldt av ham selv eller andre, er utfyldt overensstemmende med instruksen, og forøvrig foreta' andre nødvendige rettelser. Særlig maa det paasees at de rette enheter er benyttet: for arealet = maal h. 0 ar, ikke ar eller hektar; heller ikke bor anvendes nogen speciel lokal maalenhet. Avlingen skal angives i kg., ikke i hl., lass eller anden enhet. Benyttes decimaler, hvilket mest mulig bør undgaaes (ved angivelse av haveareal og andre smaa arealer er decimal dog ønskelig), bør decimalkomma eller prik være
tydelig anført. Summen i rubrik 0 (ialt aker og kunstig eng) skal stemme med de foranstaaende arealrubrikkers tal tilsammenlagt. For at motvirke en mulig forefindende tendens hos de opgavepligtige til at ville opgi for lavt eller at ville negte at opgi, bør tælleren oplyse om bestemmelserne i lov av 5 april 907. Denne lov gjør det til en pligt for vedkommende at meddele de forlangte oplysninger; loven paabyder videre at disse oplysninger av den som mottar eller har befatning med samme ikke maa benyttes i andet end statistisk øiemed og ikke maa offentliggjøres paa nogen maate sorn kan frygtes at være skadelig for vedkommendes interesse. Utfylderens navn blir kun at paaføre naar skemaet er utfyldt av andre end den ansatte teeller.. Efterfølgende arbeide. Naar skemaene er indsanilet undersøkes ved sammenligning med den trykte og supplerte matrikelfortegnelse om der er indkommet opgaver for samtlige matrikulerte eiendomme i kredsen, likesom der samtidig bør undersøkes om der ogsaa er indkornrnet opgaver for samtlige ikke særskilt skyldsatte bruk. De manglende opgaver søkes i tilftelde erhvervet. For ubebodde bruk og eiendomme hvis eier opholder sig utenfor herredet, og for hvilke der forgjæves er søkt indtientet opgaver, blir dog skemaer at utfylde med eiendommens navn, skyld, brukets art og andet der maatte vites om samme. Foruten indhentelse av opgaver foi- jordbrukstællingen skal tællerne indsamle de vedrørende korntællingen pr. /lo 7 til de opgavepligtige gaardbrukere utleverte skema C og D. Hos hver opgavepligtig gaa'rdbruker (alle g,raarder med over 0 maal dyrket jord) blev der nemlig ved nævnte tælhing igjenlagt til videre utfyldning, naar opgaverne forelaa : eksemplarer av skema C (oplysning om treskningen). D (oplysning om -aarets kornavling), som forutsattes indsamlet ved jordbrukstxilingens bellere. Av disse skemaer skal bygdens provianteringsraal overlates det ene eksemplar, det andet indsendes til det Statistiske 'Centralbyraa, samtidig med jord brukstællingens skemaer samlet for hele herredet.
T 90 gen 97. (Assur ostvesen 09. (Statistiq ingsselska per 98. Socit'tt's fiskerier 96. (Grandes s fiskerier 97. (Grandes svesenet og kjottkontrollen n accidents du ale.) rances) aritimes.) itimes.) service vz;b:rinaire et l'i de) virksomhet 97. og medisinalfor r Krimin Komm en 98/99. 95 og 96. 99. (Elections en 9 apport sur l'z tat sanitaire, phones de l'état) le) r les conseils communaux et municip 90. Alkoholstatistikk 98-99. (Statistique de l'alcool.) -. Fattigvesenet 96 og 97. (Assistance publique.) Civil rettspleie 96, 97 og 98. (justice civile) Rekruttering 96. (Recrutement) Private aktiebanker 99. (Banques privées par actions.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. Statistique Officielle de la Norvége, série VII.) Trykt 9: - Skolevesenets tilstand 95. Instruction publique.) Folke dens bevegelse 97. (Mouvenzent de la population).tanden og inedisinalforholdene 97. (Rapport sur l'état sanitaire - Sun,.: irksomhet 9 Hospices d'aonz's) istikk' 98. (Statist ' gm) rebanker 99. (. es communes.)
Det Statistiske Cent Statistisk Aarbok fo Kristiani Meddelelser fra Månedsop (Bu Norges civile, geisti (Les divisio le ler octobre Fortegnelse over Norges 889 og 9 Statistiske Oversigter 94. Samtlige verker er til salgs hos H. Asch eh Av Norges handel", årgangene 9, 9, meget liten. Matt vilde were takknent disse irganger. :d.