Bøndenes inntekt og formue 2001

D 293 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Bøndenes inntekt og formue 2001 The Farmers Income and Property 2001 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlingsog bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok og Svalbardstatistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys, for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, and concepts and definitions. In addition, a short overview of the main results is given. The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway and Svalbard Statistics. Statistisk sentralbyrå, mars 2004 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-6578-9 Trykt versjon ISBN 82-537-6579-7 Elektronisk versjon ISSN 0801-0153 Emnegruppe 10.04.10 Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå/75 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.05 of unit employed 0,0 Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Desimalskilletegn Decimal punctuation mark, (.)

Norges offisielle statistikk Bøndenes inntekt og formue 2001 Forord Hensikten med denne publikasjonen er å presentere inntekts- og formuesstatistikk for personer som driver jordbruksvirksomhet, uavhengig av driftsenhetens betydning som inntektskilde. Publikasjonen inneholder statistikk for personlige brukere i jordbruket og deres eventuelle ektefeller, registrerte partnere eller samboere. Statistikken gir tall for ulike inntekter, fradrag, formue og gjeld. Et hovedtrekk ved norsk jordbruk er at mange personer som driver jordbruksvirksomhet arbeider deltid i næringa eller har arbeidsinnsatsen konsentrert til deler av året. I statistisk sammenheng blir disse personene ofte klassifisert under andre næringer enn jordbruk fordi lønnsarbeid eller arbeid som selvstendig i annen næring er viktigere enn arbeid i jordbruksnæringa. En del har også betydelig inntekt fra pensjon eller trygd. Grunnlaget for statistikken er populasjonen av driftsenheter i jordbruket som drives av personlig bruker, registeret over personlige selvangivelser og ligningsregisteret. Hovedvekten er lagt på inntekts- og formuesstatistikk for 2001. For statistikk basert på selvangivelser er det også gitt hovedtall for 1999 og 2000, mens det for statistikk fra ligningsregisteret er gitt en tidsserie tilbake til 1992. Publikasjonen inneholder lands- og fylkestall. Statistikk for kommuner gis på forespørsel dersom tallene bygger på et tilstrekkelig antall observasjoner. Publikasjonen er utarbeidet av konsulent Anne Ingun Løvberget og seniorrådgiverne Anne Snellingen Bye og Ole Rognstad. Ansvarlig seksjonssjef er Ole Osvald Moss, Seksjon for primærnæringsstatistikk. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger, 11. februar 2004 Svein Longva Nils Håvard Lund 3

Bøndenes inntekt og formue 2001 Norges offisielle statistikk Preface This publication intends to present income and property statistics for agricultural holdings operated by a natural person despite of the holding as source of income. The statistics cover individual holders and their spouses, registered partners or cohabitants. The statistics comprise figures for various incomes, income deductions, property and debt. An essential feature of Norwegian agriculture is that many persons who are running agricultural holdings work part-time in agriculture or the work is concentrated to the growing season. In statistical relations these persons tend to be classified under other industries because labour input as employee or as selfemployed in other industries are more important than in agriculture. Some have also significant income from pensions etc. The statistics are based on the following sources: the population of agricultural holdings operated by a natural person, the register on personal tax returns and the register on tax assessment for personal taxpayers. The main focus is on income and property in 2001. Nevertheless, statistics based on the tax returns also include main figures for 1999 and 2000, while statistics based on the tax assessment provide figures back to 1992. The publication contains statistics at country and county level. Statistics at municipality level are available on request, provided that confidentiality reasons are fulfilled. Ms. Anne Ingun Løvberget, Mrs. Anne Snellingen Bye and Mr. Ole Rognstad have prepared the publication. Responsible Head of Division is Ole O Moss, Division for Primary Industry Statistics. Statistics Norway Oslo/Kongsvinger, 11 February 2004 Svein Longva Nils Håvard Lund 4

Norges offisielle statistikk Bøndenes inntekt og formue 2001 Innhold Figurregister...7 Tabellregister...7 1. Om statistikken...9 1.1. Bakgrunn og formål...9 1.2. Om produksjon av statistikken...9 1.3. Begreper, kjennemerker og grupperinger...10 1.4. Feilkilder...12 1.5. Sammenlignbarhet og sammenheng...12 1.6. Tilgjengelighet...12 2. Selvangivelsesstatistikk...17 2.1. Hovedresultater...17 2.2. Bruk av tabellene...17 3. Skatteligningsstatistikk...39 3.1. Hovedresultater...39 3.2. Bruk av tabellene...39 Tidligere utgitt på emneområdet...45 De sist utgitte publikasjonene i serien Noregs offisielle statistikk...46 5

Bøndenes inntekt og formue 2001 Norges offisielle statistikk Contents List of figures... 8 List of tables... 8 1. About the statistics... 13 1.1. Purpose and history... 13 1.2. Statistics production... 13 1.3. Concepts, variables and classifications... 14 1.4. Sources of error... 15 1.5. Comparability and coherence... 16 1.6. Availability... 16 2. Tax return statistics... 18 2.1. Main results... 18 2.2. Use of the tables... 18 3. Tax assessment statistics... 39 3.1. Main results... 39 3.2. Use of the tables... 40 Previously issued on the subject... 45 Recent publications in the series Official Statistics of Norway... 46 6

Norges offisielle statistikk Bøndenes inntekt og formue 2001 Figurregister 2. Selvangivelsesstatistikk 2.1. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for referansebruker og ektefelle/samboer, etter type inntekt og driftsform. 2001... 20 2.2. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for referansebruker, etter type inntekt. 1999, 2000 og 2001... 20 2.3. Næringsinntekt fra jordbruk for referansebruker og ektefelle/samboer, etter fylke. 2001... 20 2.4. Driftsenheter etter næringsinntekt jordbruk i prosent av bruttoinntekt for referansebruker og ektefelle/samboer. 2001... 21 2.5. Driftsenheter etter gjeld til referansebruker og ektefelle/samboer. 1999, 2000 og 2001... 21 3. Skattestatistikk 3.1. Gjennomsnittlige personinntekter for referansebruker og ektefelle/samboer. 1995-2001... 41 Tabellregister 2. Selvangivelsesstatistikk 2.1. Driftsenheter med og uten opplysninger om inntekt og formue. Fylke og ulike strukturinndelinger...22 2.2. Bruttoinntekter i alt. Tall for referansebruker og ektefelle/samboer. Fylke og ulike strukturinndelinger. Millioner kroner...24 2.3. Bruttoinntekter i alt. Tall for referansebruker. Fylke og ulike strukturinndelinger. Millioner kroner...25 2.4. Bruttoinntekter i alt. Tall for ektefelle/samboer. Fylke og ulike strukturinndelinger. Millioner kroner...26 2.5. Gjennomsnittlige bruttoinntekter. Tall for referansebruker og ektefelle/samboer. Fylke og ulike strukturinndelinger. Kroner...27 2.6. Gjennomsnittlige bruttoinntekter. Tall for referansebruker. Fylke og ulike strukturinndelinger. Kroner...28 2.7. Gjennomsnittlige bruttoinntekter. Tall for ektefelle/samboer. Fylke og ulike strukturinndelinger. Kroner...29 2.8. Næringsinntekt fra jordbruk. Tall for referansebruker og ektefelle/samboer. Fylke og ulike strukturinndelinger...30 2.9. Driftsenheter etter næringsinntekt jordbruk i prosent av bruttoinntekt. Tall for referansebruker og ektefelle/samboer. Fylke og ulike strukturinndelinger... 31 2.10. Næringsinntekt fra jordbruk og årets underskudd i jordbruksnæringa. Tall for referansebruker og ektefelle/samboer. Fylke og ulike strukturinndelinger...32 2.11. Jordbruksfradrag. Tall for referansebruker og ektefelle. Fylke og ulike strukturinndelinger. 2001...34 2.12. Renter av gjeld. Tall for referansebruker og ektefelle/samboer. Fylke og ulike strukturinndelinger...35 2.13. Gjeld. Tall for referansebruker og ektefelle/samboer. Fylke og ulike strukturinndelinger...36 2.14. Bruttoformue, ligningsverdi av jordbrukseiendom, gjeld og nettoformue. Tall for referansebruker og... ektefelle/samboer. Fylke og ulike strukturinndelinger...37 2.15. Nettoformue. Tall for referansebruker og ektefelle/samboer. Fylke og ulike strukturinndelinger...38 3. Skattestatistikk 3.1. Inntekt og formue fra skatteligninga. Tall for referansebruker og ektefelle/samboer. Fylke og ulike strukturinndelinger. Millioner kroner...42 3.2. Gjennomsnittlig inntekt og formue fra skatteligninga. Tall for referansebruker og ektefelle/samboer. Fylke og ulike strukturinndelinger. Kroner...43 3.3. Skatt. Tall for referansebruker og ektefelle/samboer. Fylke og ulike strukturinndelinger...44 7

Bøndenes inntekt og formue 2001 Norges offisielle statistikk List of figures 2. Tax return statistics 2.1. Average gross income for holders and spouses/cohabitants, by type of income and farming. 2001... 20 2.2. Average gross income for holders, by type of income. 1999, 2000 and 2001... 20 2.3. Entrepreneurial income from agriculture for holders and spouses/cohabitants, by county. 2001.... 20 2.4. Holdings by entrepreneurial income from agriculture as per cent of gross income for holders and spouses/cohabitants. 2001... 21 2.5. Holdings by debt of holders and spouses/cohabitants. 1999, 2000 and 2001... 21 3. Tax assessment statistics 3.1. Average personal incomes for holders and spouses/cohabitants. 1995-2001... 41 List of tables 2. Tax return statistics 2.1. Holdings with and without information about income and property. County and various structural classifications... 22 2.2. Gross income. Refer to holders and spouses/cohabitants. County and various structural classifications. million... 24 2.3. Gross income. Refer to holders. County and various structural classifications. million... 25 2.4. Gross income. Refer to spouses/cohabitants. County and various structural classifications. million... 26 2.5. Average gross income. Refer to holders and spouses/cohabitants. County and various structural classifications..... 27 2.6. Average gross income. Refer to holders. County and various structural classifications.... 28 2.7. Average gross income. Refer to spouses/cohabitants. County and various structural classifications.... 29 2.8. Entrepreneurial income from agriculture. Refer to holders and spouses/cohabitants. County and various structural classifications... 30 2.9. Holdings by entrepreneurial income from agriculture as per cent of gross income. Refer to holders and spouses/cohabitants. County and various structural classifications... 31 2.10. Entrepreneurial income from agriculture and annual deficit. Refer to holders and spouses/cohabitants. County and various structural classifications... 32 2.11. Agricultural deduction. Refer to holders and spouses. County and various structural classifications. 2001... 34 2.12. Interest paid. Refer to holders and spouses/cohabitants. County and various structural classifications... 35 2.13. Debt. Refer to holders and spouses/cohabitants. County and various structural classifications... 36 2.14. Total gross property, tax value of agricultural real estate, debt and net property. Refer to holders and spouses/cohabitants. County and various structural classifications... 37 2.15. Net property. Refer to holders and spouses/cohabitants. County and various structural classifications... 38 3. Tax assessment statistics 3.1. Income and property according to the tax assessment. Refer to holders and spouses/cohabitants. County and various structural classifications. million... 42 3.2. Average income and property according to the tax assessment. Refer to holders and spouses/cohabitants. County and various structural classifications.... 43 3.3. Taxes. Refer to holders and spouses/cohabitants. County and various structural classifications... 44 8

Norges offisielle statistikk Bøndenes inntekt og formue 2001 1. Om statistikken 1.1. Bakgrunn og formål Statistisk sentralbyrå har utarbeidet statistikk over bøndenes inntekt, formue og skatt basert på skatteligninga siden inntektsåret 1968. For årene 1968 til og med 1975 ble resultatene gitt i egne publikasjoner: NOS Bøndenes formue, gjeld og inntekt 1968, NOS Jordbruksteljinga 1969, hefte VI og NOS Bøndenes inntekt og formue for hvert av årene 1970-1975. Seinere er resultatene publisert i den årlige publikasjonen NOS Jordbruksstatistikk. For år med fullstendige tellinger i jordbruket/landbruket (1969, 1979, 1989 og 1999) samt for 2000 og 2001 bygger statistikken på totalpopulasjonen av driftsenheter i jordbruket drevet av personlig bruker. Det gjør det mulig å presentere statistikk helt ned på kommunenivå. For de øvrige årene er utvalgstellinga for jordbruket/landbruket grunnlag for statistikken, og tall kan ikke gis på lavere nivå enn fylke. Til og med 1998 ble det benyttet økonomiske data bare fra skatteligninga. Fra og med 1999 benyttes data fra både selvangivelse og skatteligning. Formålet med statistikken er å vise ulike inntekter, formue, gjeld og utlignet skatt for personer som driver jordbruksvirksomhet. Mange av disse personene har lønnsinntekt eller annen næringsvirksomhet som hovedinntektskilde og blir i statistisk sammenheng ikke klassifisert under jordbruk eller andre primærnæringer. På grunn av dette kan betydningen av jordbruket bli undervurdert. Hovedvekten er lagt på inntektsåret 2001. For statistikk basert på selvangivelser er det også tatt med resultater for 1999 og 2000, mens det fra skatteligninga er gitt tall tilbake til 1992. Det gis statistikk for personer som regnes som referansebruker på en driftsenhet i jordbruket samt eventuell ektefelle, registrert partner eller samboer. Statistikken viser inntekt, formue mv. fordelt etter ulike kjennemerker som driftsform, størrelse på jordbruksarealet i drift, referansebrukers alder og kjønn mv. Det er stor oppmerksomhet rundt samlet inntekt, inntektssammensetning og -utvikling for personer som driver jordbruk. Viktige brukere av statistikken er: Landbruksdepartementet, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning/budsjettnemda for jordbruket, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag mfl. I tillegg er det forespørsler fra kommuner som ønsker å tallfeste betydningen av jordbruket i sin kommune. 1.2. Om produksjon av statistikken 1.2.1. Omfang Statistikken tar utgangspunkt i driftsenheter i jordbruket drevet av personlig bruker. Den personen som står ansvarlig for drifta benevnes som referansebruker. For populasjonen av referansebrukere er det hentet inn opplysninger om eventuell ektefelle, registrert partner eller samboer. Bare samboere som inngår i samme husholdning og har felles barn med referansebruker inngår i statistikken. Videre er data fra registrene for personlig selvangivelse og skatteligning overført for disse personene. Bare noen få personer mangler opplysninger fra selvangivelse og skatteligning. Manglende opplysninger kan skyldes at vedkommende person ikke er norsk statsborger, har fått endret fødselsnummer eller ikke leverte selvangivelse. På en del av driftsenhetene er det skifte av bruker i løpet av året. Statistikken omfatter data for bare én av brukerne og vedkommendes eventuelle ektefelle, registrerte partner eller samboer. I hovedsak er det den som var referansebruker per 31. juli i referanseåret som inngår i statistikken. For årene 1999-2001 fordelte populasjonen av driftsenheter i jordbruket seg som følger: 1999 2000 2001 Driftsenheter i alt 70 740 68 539 65 607 - drevet av personlig bruker med opplysninger fra selvangivelse og ligning 69 910 67 625 64 352 - drevet av personlig bruker uten opplysninger fra selvangivelse og ligning 49 21 133 - drevet av ansvarlig selskap eller annen upersonlig bruker (selskap med begrenset ansvar, stat, fylkeskommune, kommune mv.) 781 893 1 122 Blant driftsenheter drevet av upersonlig bruker er mange av enhetene samdrift organisert som ansvarlig selskap (ANS eller DA). Disse er ikke selvstendige skattesubjekt, og inntekt (ev. underskudd) og formue (ev. gjeld) fordeles på den enkelte deltaker i selskapet (deltakerligning). Som en følge av regelverket for produksjonstilskudd i jordbruket driver mange av deltakerne i samdrift også egen driftsenhet i jordbruket i form av et enkeltmannsforetak. Inntekter og formue for disse personene vil derfor omfatte både egen driftsenhet og andelen fra samdrifta. En konsekvens av dette er at inntekt og formue for en betydelig del av enhetene drevet av upersonlig bruker likevel inngår i statistikken. 9

Bøndenes inntekt og formue 2001 Norges offisielle statistikk Tabellen under gir en oversikt over antall personer som inngår i statistikken: 1999 2000 2001 Driftsenheter i alt drevet av personlig bruker med selvangivelses- og ligningsopplysninger 69 910 67 625 64 352 - referansebruker er enslig 17 738 17 453 16 390 - referansebruker er gift/har registrert partner/har samboer med felles barn 52 172 50 172 47 962 Referansebrukere, ektefeller, registrerte partnere og samboere i alt 122 082 117 797 112 314 Over tid er totalt antall driftsenheter i jordbruket betydelig redusert. Antall små driftsenheter, målt etter jordbruksareal i drift, har gått sterkt tilbake, mens antall store enheter har økt noe. Denne utviklingen bør en ta med i betraktning når en vurderer totalinntekter og -formue over tid. Tabellen under viser antall driftsenheter etter jordbruksareal i drift for enkelte år i perioden 1992-2001: Størrelsesklasser 1992 1995 1999 2000 2001 I alt 91 259 83 221 70 740 68 539 65 607 0-4 dekar.... 729 932 1 100 5-49 dekar 29 516 23 864 13 788 12 642 10 704 50-99 dekar 22 973 20 119 16 720 15 677 14 762 100-199 dekar 25 538 24 706 22 286 21 411 20 541 200-299 dekar 8 630 9 229 10 367 10 556 10 726 300-499 dekar 3 577 4 088 5 273 5 613 5 878 500- dekar 1 024 1 214 1 577 1 708 1 896 Driftsenheter med mindre enn 5 dekar jordbruksareal består hovedsakelig av samdrifter med mjølkeproduksjon og driftsenheter med spesialisert hagebruk. 1.2.2. Datakilder Populasjonen av driftsenheter i jordbruket I 1999 gjennomførte Statistisk sentralbyrå ei fullstendig jordbrukstelling som omfattet alle enheter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. I tillegg var det supplerende minstegrenser som fanget opp enheter med husdyrhold og/eller hagebruk av et visst omfang. Totalpopulasjonen av driftsenheter for 2000 og 2001 er avledet av aktive driftsenheter ifølge Landbruksregisteret kombinert med ulike datakilder som søknader om produksjonstilskudd i jordbruket, leveranser av korn/oljefrø, leveranser av slakt, Jordbrukstelling 1999 og landbruksundersøkelsene i 2000 og 2001. Landbruksundersøkelsene gjennomføres av Statistisk sentralbyrå, mens Landbruksregisteret og de nevnte administrative datakildene forvaltes av Statens landbruksforvaltning. Det sentrale folkeregisteret Det sentrale folkeregisteret forvaltes av Skattedirektoratet. Statistisk sentralbyrå innhenter data fra registeret som grunnlag for befolkningsstatistikk. Registeret inneholder opplysninger om sivilstand (gift, registrert partner mv.) og opplysninger som gir grunnlag for å identifisere samboere som tilhører samme husholdning og har felles barn. Registeret over personlige selvangivelser Statistisk sentralbyrå henter inn opplysninger fra personlige selvangivelser fra Skattedirektoratet. Registeret inneholder data for inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld. Data fra den personlige selvangivelsen har vært tilgjengelig siden 1993, men er nyttet i jordbruksstatistikken første gang for 1999. Ligningsregisteret Statistisk sentralbyrå mottar Ligningsregisteret fra Skattedirektoratet. Registeret inneholder nødvendige opplysninger for å beregne inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, medlemsavgift til folketrygden samt eventuelle skattefradrag og skattenedsettelser. Data fra skatteligninga er nyttet i jordbruksstatistikken siden 1968. 1.2.3. Kontroll og revisjon Statistikken er basert på koplinger av datafiler som hver for seg har blitt kontrollert ved etablering. 1.3. Begreper, kjennemerker og grupperinger 1.3.1. Definisjon av viktige begrep Driftsenhet i jordbruket er virksomhet med jordbruksdrift inkludert husdyrhold og hagebruk. Driftsenheten omfatter alt som blir drevet som en enhet under én ledelse og med felles bruk av produksjonsmidler, og er uavhengig av kommunegrenser. Referansebruker er den personen som regnes som hovedansvarlig for jordbruksdrifta, vanligvis den som søker produksjonstilskudd i jordbruket. Bruttoinntekt er summen av lønn, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter. Lønn omfatter lønn, honorarer, naturalytelser, skattepliktige sjukepenger og dagpenger under arbeidsløshet. Pensjoner omfatter utbetalte ytelser fra folketrygden og tjenestepensjoner. Næringsinntekter består av inntekt fra næringsvirksomhet, både jordbruk, skogbruk og fiske samt andre næringer. Sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske er inkludert i næringsinntekt jordbruk. 10

Norges offisielle statistikk Bøndenes inntekt og formue 2001 Andre inntekter omfatter blant annet renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter. Fradrag omfatter blant annet minstefradrag, reiseutgifter, fagforeningskontingent, underskudd i næring og renter av gjeld. Jordbruksfradrag inngår også. Alminnelig inntekt er bruttoinntekt minus sum fradrag. Bruttoformue er summen av realkapital og finanskapital. Realkapital er summen av fast eiendom, anlegg, driftsløsøre og andre eiendeler i næring, innbo og annet løsøre. Finanskapital er summen av bankinnskudd, andeler i aksjefond, verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen, andre verdipapirer, andre fordringer og annen formue. Nettoformue er bruttoformue minus gjeld. Utlignet skatt omfatter formues- og inntektsskatt til kommune, fylke og stat samt medlemsavgift til folketrygden etter at alle fradrag og nedsettelser er fratrukket. Bruttoskatt omfatter utlignet skatt pluss fradrag og nedsettelser i skatten. Personinntekt omfatter brutto lønn og pensjon, visse trygdeytelser (sjukepenger, omsorgspenger ved adopsjon, dagpenger ved arbeidsløshet), annet vederlag for arbeid utenom egen næring, godtgjøring til deltaker for arbeid i deltakerlignet selskap og beregnet personinntekt etter delingsmodellen på grunn av aktiv innsats i næring eller for selskap. Personinntekt er grunnlag for beregning av trygdeavgift og toppskatt. Pensjonsgivende inntekt er den delen av personinntekta som det skal regnes trygdeavgift av, med mellomsats eller høy sats, og som er grunnlag for beregning av pensjonspoeng. 1.3.2. Definisjon av viktige kjennemerker Jordbruksareal i drift omfatter alt eget og leid/forpaktet jordbruksareal i drift på driftsenheten, medregnet ettårig brakk. Som jordbruksareal regnes fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite. Alder for referansebruker gjelder per 31. desember 2001. 1.3.3. Standard grupperinger I tabellene i denne publikasjonen brukes følgende grupperinger: fylke, driftsenhetens jordbruksareal i drift, driftsenhetens driftsform, referansebrukers kjønn, referansebrukers alder og alminnelig inntekt for referansebruker og ektefelle/samboer. Fylke På grunn av lite jordbruksvirksomhet i Oslo, er data for dette fylket slått sammen med Akershus. Driftsform Statistisk sentralbyrå har nylig etablert et system for klassifisering av driftsenhetene i jordbruket etter driftsform. Systemet er felles for alle EU/EØS-land og bygger på standard dekningsbidrag som felles størrelsesmål for de ulike plante- og husdyrproduksjonene. Standard dekningsbidrag defineres som standard produksjonsinntekter minus standard variable kostnader i produksjonen. Utgifter knyttet til arbeid, maskiner (reparasjoner, avskrivning mv.), drivstoff og bygninger inngår ikke i de variable kostnadene. Driftsformen til en driftsenhet fastsettes ut fra den andel de ulike produksjonene utgjør av enhetens totale standard dekningsbidrag. Inndelingen av driftsformer består av 4 nivå: Nivå 1: 8 generelle driftsformer pluss eventuelle uklassifiserte enheter Nivå 2: 17 hoveddriftsformer Nivå 3: 50 spesielle driftsformer Nivå 4: Underinndeling av noen spesielle driftsformer (31 stk) Standarden for driftsformer er nærmere dokumentert i Rapporter 2003/23 "Klassifisering av driftsenhetene i jordbruket etter driftsform og størrelse" (Statistisk sentralbyrå 2003). Som standard inndeling i denne publikasjonen har en valgt følgende driftsformer: Kode Driftsform 131 Korn og oljevekster 1 131 Øvrige jordbruksvekster 2+3 Hagebruksvekster 41 Storfe mjølkeproduksjon 42 Storfe kjøttproduksjon 43 Storfe mjølk- og kjøttproduksjon i kombinasjon 441 Sau 4 41 42 43 441 Øvrige grovfôretende dyr 5 Svin og fjørfe 6 Blandet planteproduksjon 7 Blandet husdyrproduksjon 8 Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon 9 Ikke klassifisert Det brukes standard dekningsbidrag 1996 (SDB 96). SDB 96 er gjennomsnittstall for årene 1995, 1996 og 1997. Standard dekningsbidragene blir oppdatert periodisk. 11

Bøndenes inntekt og formue 2001 Norges offisielle statistikk 1.4. Feilkilder Viktigste feilkilden er knyttet til utfyllingen av selvangivelsen. Personer kan føre opp feil inntekt, fradrag, formue eller gjeld eller plassere beløpene i feil rubrikk. Mange av feilene blir oppdaget og rettet opp av ligningskontorene, men feil som ikke påvirker skatte- og avgiftsbeløpene kan bli ignorert. Videre kan det oppstå feil når selvangivelsene blir registrert elektronisk, selv om det blir gjennomført kontroller i forbindelse med registreringen. 1.6.2. Lagring av grunndata og kontakt med Statistisk sentralbyrå Fil med avidentifiserte individdata blir lagret. Brukere som har behov for statistikk gruppert på andre måter enn i denne publikasjonen eller trenger annen informasjon, kan henvende seg direkte til Statistisk sentralbyrå: Seksjon for primærnæringsstatistikk (430) Telefon: 62 88 52 58 Telefaks: 62 88 50 61 Uttrekkene fra Skattedirektoratets databaser skjer før alle klager fra skattyterne er ferdigbehandlet. 1.5. Sammenlignbarhet og sammenheng Selvangivelsen er lite endret for årene 1999-2001. For personer med positiv næringsinntekt fra jordbruk ble det fra og med år 2000 innført et jordbruksfradrag. For 2000 utgjorde fradraget maksimalt kr 18 000 per driftsenhet eller person, dvs. dersom to ektefeller delte næringsinntekta, kunne fradraget for de to til sammen ikke overstige kr 18 000. For inntektsåret 2001 er maksimalt jordbruksfradrag kr 36 000 per driftsenhet eller person. For driftsenheter drevet av personlig bruker er det bare ektepar som kan dele næringsinntekt fra jordbruket. Samboere som ønsker å dele næringsinntekta fra en driftsenhet, må organisere drifta som et ansvarlig selskap e.l. og disse vil da ikke inngå i statistikken. I selvangivelsen kan alminnelig inntekt bli negativ dersom sum fradrag er større enn bruttoinntekta. Tilsvarende kan nettoformuen bli negativ dersom gjelda er større enn bruttoformuen. Ligningsregisteret omfatter data som er grunnlag for beskatning, og eventuelle negative tall for alminnelig inntekt og nettoformue blir satt til 0. Dette gjør at de to datakildene vil vise forskjellige totaltall og gjennomsnittstall for alminnelig inntekt og nettoformue. I denne publikasjonen er informasjon om samboer hentet fra Det sentrale folkeregisteret og er begrenset til samboer som tilhører samme husholdning og har felles barn med referansebruker. I statistiske undersøkelser i jordbruket, f.eks. Jordbrukstellinga 1999 og den årlige landbruksundersøkelsen, er det ingen betingelse om felles barn. Antall referansebrukere som er henholdsvis enslig eller gift/registrerte partner/ samboer ifølge inntekts- og formuesstatistikken vil derfor avvike fra annen jordbruksstatistikk. Ulikt registreringstidspunkt vil også spille en viss rolle. 1.6. Tilgjengelighet 1.6.1. Internettadresse http://www.ssb.no/emner/10/04/10/ http://www.ssb.no/english/subjects/10/04/10/ 12

Norges offisielle statistikk Bøndenes inntekt og formue 2001 1. About the statistics 1.1. Purpose and history Statistics Norway has produced statistics on the farmers income, property and taxes based on the tax assessment register for personal taxpayers since 1968. The statistics have been presented in separate publications in the series Official Statistics of Norway for the period 1968-1975. Later, the results have been included in the yearly publication Agricultural Statistics. Statistics Norway has conducted agricultural censuses in 1969, 1979, 1989 and 1999. For these years and for the years 2000 and 2001 the statistics are based on the total population of agricultural holdings operated by a natural person. For these years, statistics may be presented at municipality level. In the remaining years the statistics are based on a sample and results are available at county level. Up to and including 1998 data on income, property etc. was based solely on the tax assessment register. As from 1999, both the tax assessment register and the tax return register are used as data sources. The purpose of the publication is to present statistics on income, property, debt and taxes for all persons who operate agricultural holdings, despite of the holding as source of income. Quite many holders have wage/salary or income from other industries as main source of income. In statistical relations these people are often not classified under agriculture or other primary industries. By this reason agriculture as source of income may be underestimated. The main focus is on income, property etc. in 2001. Nevertheless, statistics based on the tax returns also include main figures for 1999 and 2000, while statistics based on the tax assessment provide figures back to 1992. The statistics cover persons who are considered as holder of individual agricultural holdings and their spouses, registered partners or cohabitants. The statistics comprise various incomes, property etc. distributed by type of farming, size of agricultural area in use, age of holders, sex of holders etc. There is much focus on level, distribution and evolution of incomes of the agricultural population. The main users of the statistics are the Ministry of Agriculture, the Norwegian Agricultural Economics Research Institute/the Agricultural Budget Commission, Norwegian Farmers Union, Norwegian Smallholders Union etc. Municipalities are also using the statistics. 1.2. Statistics production 1.2.1. Population The statistics are covering agricultural holdings operated by a natural person. For this population of holders information has been obtained on any spouse, registered partner or cohabitant. Cohabitants include those who belong to the same household and in addition have children in common with the holder. Furthermore, for all these persons information is provided from the register on personal tax returns and the register on tax assessment for personal taxpayers. Only a very few persons are missing such information. Some holdings change holder during the year. The statistics cover only one of the holders and any spouse, registered partner or cohabitant. Mainly, the person being holder as per 31 July the year concerned is included. For the years 1999-2001 the population of agricultural holdings is distributed as follows: 1999 2000 2001 Holdings, total 70 740 68 539 65 607 - operated by natural person with tax return and tax assessment data 69 910 67 625 64 352 - operated by natural person without tax return and tax assessment data 49 21 133 - operated by general partnership or other legal person (limited company, institution, foundation, government, county, municipality etc.) 781 893 1 122 Many holdings organized as general partnership are joint operation in milk production. These holdings are not treated as independent units in the context of taxation. Income, property etc. are shared among the partners. Due to regulations concerning governmental subsidies in agriculture many partners participating in joint operations in milk production in addition operate their own individual holding. Income, property etc. for these persons will include both own holding and share from the joint operation. The table below shows the number of persons included in the statistics: 1999 2000 2001 Total holdings operated by holders with tax return and tax assessment data 69 910 67 625 64 352 - holder is single 17 738 17 453 16 390 - holder is married/registered partner/cohabitant (have children in common) 52 172 50 172 47 962 Holders, spouses, registered partners and cohabitants, total 122 082 117 797 112 314 13

Bøndenes inntekt og formue 2001 Norges offisielle statistikk During some years the number of agricultural holdings has decreased significantly. The number of smallholdings has been strongly reduced, while the number of large holdings has increased. One has to bear in mind this evolution when considering time series for total income and total property. The table below shows the number of holdings distributed by utilized agricultural area for some years in the period 1992-2001: Size classes 1992 1995 1999 2000 2001 Total 91 259 83 221 70 740 68 539 65 607 0-4 decares.... 729 932 1 100 5-49 decares 29 516 23 864 13 788 12 642 10 704 50-99 decares 22 973 20 119 16 720 15 677 14 762 100-199 decares 25 538 24 706 22 286 21 411 20 541 200-299 decares 8 630 9 229 10 367 10 556 10 726 300-499 decares 3 577 4 088 5 273 5 613 5 878 500-decares 1 024 1 214 1 577 1 708 1 896 Holdings with less than 5 decares of utilized agricultural area consist of mainly joint operation in milk production and holdings with specialized horticultural production. 1.2.2. Data sources The population of agricultural holdings In 1999 Statistics Norway conducted an agricultural census comprising all holdings with at least 5 decares of utilized agricultural area. In addition, supplementary conditions were laid down in order to include holdings with livestock, horticulture and/or permanent crops exceeding certain thresholds. For 2000 and 2001 the population is derived from active holdings according to the Farm Register combined with various other data sources, e.g. applications for governmental subsidies, deliveries of cereals and oil seeds, deliveries of animals to be slaughtered, Census of Agriculture 1999 and the Sample Survey of Agriculture 2000 and 2001. Statistics Norway has conducted The Census and the sample surveys, while the Norwegian Agricultural Authority runs the Farm Register and the various administrative data sources. The Central Population Register The Directorate of Taxes manages the Central Population Register. The population statistics produced by Statistics Norway are based on this register. The register includes information on marital status and cohabitants belonging to the same household and having children in common. The register on personal tax returns The register is obtained from the Directorate of Taxes and contains information on taxable income, deductions, property items and debts. Information from personal tax returns has been available since the year 1993, but first time applied in agricultural statistics for the year 1999. The register on tax assessment for personal taxpayers Also this register is obtained from the Directorate of Taxes. It contains information on income and property values used for estimating taxes, assessed taxes and tax deductions. Data from the tax assessment register have been used in agricultural statistics since the year 1968. 1.2.3. Data editing The statistics are based on collocation of data files that have been separately edited when established. 1.3. Concepts, variables and classifications 1.3.1. Definition of main concepts Agricultural holding is a single unit both technically and economically, which has single management and which produces agricultural products. Holder is the person considered as responsible for operating the holding, usually the person applying for governmental production subsidies. Gross income is total wages and salaries, pensions, entrepreneurial income and property income. Wages and salaries are payment in cash and in kind, taxable sick pay and unemployment benefit. Pensions cover National Insurance Scheme benefits, private pensions and life insurance benefit. Entrepreneurial income consists of all income from self-employment, both in the primary and other industries. Entrepreneurial social security benefits in agriculture, forestry and fishery are included in entrepreneurial income from agriculture. Other income consists of inter alia interest income, dividends, net realised capital gains and other property income. Deduction covers minimum deductions, travelling expenses, union subscriptions, entrepreneurial deficit and interest on debt. A separate deduction in entrepreneurial income from agriculture is also included. Ordinary income is the total of gross income less total deductions. 14

Norges offisielle statistikk Bøndenes inntekt og formue 2001 Gross property is the total of real capital and finance capital. Real capital comprises the assessed value of all real properties, plants etc., production capital and other business assets, house contents and movables. Finance capital is made up of bank deposits, share of unit trusts, securities registered in the Norwegian Registry of Securities, other securities, other claims and other property. Net property is gross property less debt. Assessed taxes comprise property tax and income tax paid to the municipality, county and state and also membership contribution to the National Insurance Scheme. Gross taxes are assessed taxes plus deductions and reductions in taxes. Personal income consists of gross wages and pensions, some national insurance payments (sick pay, unemployment benefit etc.) other remuneration for work outside own industry, remuneration for participatory work in partnership companies and calculated personal income, based on the partitive model, from own labour input in industry or for a company. Personal income is the basis for calculating the membership contribution to the National Insurance Scheme and surtax. Pensionable income is the part of personal income that is basis for calculating the membership contribution (medium or high rate) to the National Insurance Scheme. It is also basis for calculating pension points. 1.3.2. Definition of main variables Utilized agricultural area comprises area owned by the holder and rented area. Agricultural area consists of arable land, permanent meadow and pasture and other permanent agricultural crops. Age of holders refer to age as per 31 December 2001. 1.3.3. Standard classifications The following classifications are used in this publication: county, size of utilized agricultural area, type of farming, sex of holders, age of holders and total ordinary income of holders and spouses/cohabitants. County Oslo is merged with Akershus because of very few holdings in Oslo. Type of farming Recently, Statistics Norway has established a system for classification of agricultural holdings by type of farming and economic size. The system is common for all EEA countries and is based on standard gross margin as common measurement for the various outputs within agriculture. The standard gross margin is the balance between the standard value of output and the standard value of certain direct costs easily allocated to this output. Costs related to the following are not deducted: labour, machinery (repairs, depreciation etc.), fuel and buildings. The type of farming on a holding is determined based on the relative contribution of different enterprises to the holdings total standard gross margin. The classification consists of four levels: Level 1: 9 general types included "not classified" Level 2: 17 principal types Level 3: 50 particular types Level 4: Sub-division of certain particular types (31 types) In this publication the following distribution is chosen as standard: Code Type of farming 131 Cereals and oil seeds 1 131 Other field crops 2+3 Horticulture and permanent crops 41 Cattle - dairying 42 Cattle - rearing and fattening 43 Cattle - mixed 441 Sheep 4 41 42 43 441 Various grazing livestock 5 Granivores 6 Mixed cropping 7 Mixed livestock 8 Mixed crops - livestock 9 Not classified Standard gross margins 1996 (SGM 96) are used in this publication. SGMs 96 are average figures for the years 1995, 1996 and 1997. SGMs are periodically updated. 1.4. Sources of error The most important source of error is that taxpayers may fill in incorrect information on income, deductions, property or debt in the personal tax return or place amounts under wrong items. In most cases this will be discovered and corrected by the local tax offices. Nevertheless, errors that do not influence the assessment of taxes may be ignored. Furthermore, errors may also spring up during the scanning of the tax return form, despite of the fact that controls are executed. Statistics Norway receives tax return and tax assessment data from the Directorate of Taxes before all complaints from taxpayers are finished. 15

Bøndenes inntekt og formue 2001 Norges offisielle statistikk 1.5. Comparability and coherence The tax return form is insignificantly changed in the years 1999-2001. A separate deduction for taxpayers with positive entrepreneurial income from agriculture was introduced for the year 2000. The maximum amount was 18 000 per holding or taxpayer. This means that for spouses who share the income from agriculture on a holding, the total deduction could not exceed 18 000. As from 2001 the separate agricultural deduction is 36 000 per holding or taxpayer. Only married couples are allowed to share the entrepreneurial income from an agricultural holding operated by a natural person. Cohabitants who want to share entrepreneurial income, have to organize the farming as a general partnership or similar and are not included in this statistics. The ordinary income according to the tax return may be negative if the sum of income deductions is greater than gross income. Similarly, the net property may be negative if debt is greater than assessed gross property. In the tax assessment register all negative values of ordinary income and net property are made equal to zero. As a result, total values and average values of ordinary income and net property will differ between the two data sources. The information on cohabitants is based on the Central Population Register and refers to cohabitants belonging to the same household and in addition having children in common. In statistical surveys within agriculture, e.g. the Census of Agriculture 1999 and the yearly sample survey of agriculture, there is no condition connected to children in common to be reported as cohabitant. Due to this, the number of single holders and holders who are married/cohabiting according to statistics in this publication will differ from other agricultural statistics. Different registration date may also influence the distribution. 1.6. Availability 1.6.1. Internet address http://www.ssb.no/emner/10/04/10/ http://www.ssb.no/english/subjects/10/04/10/ 1.6.2. Storage and use of basic data A data file with anonymous individual data is stored at Statistics Norway. Users who need regrouped statistics or other information may apply to Statistics Norway: Division for Primary Industry Statistics (430) Telephone: +47 62 88 52 58 Telefax: +47 62 88 50 61 16

Norges offisielle statistikk Bøndenes inntekt og formue 2001 2. Selvangivelsesstatistikk 2.1. Hovedresultater Gjennomsnittlig bruttoinntekt for referansebrukerne var 311 500 kroner i 2001, mot 307 500 kroner i 2000 og 285 100 kroner i 1999. I 2001 utgjorde lønnsinntekt i gjennomsnitt 40 prosent av bruttoinntekta, mens næringsinntekt fra jordbruk utgjorde 33 prosent. For alle driftsenheter, inkludert driftsenheter med enslig bruker, var gjennomsnittlig bruttoinntekt for ektefelle/samboer 157 400 kroner i 2001. Av dette utgjorde næringsinntekt jordbruk 24 400 kroner, eller 15,5 prosent av bruttoinntekta. I 2001 var gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk 126 900 kroner per driftsenhet. I 2000 og 1999 var tallene respektive 125 500 og 116 700 kroner. Blant ulike driftsformer hadde driftsenheter med svin/fjørfe størst gjennomsnittlig næringsinntekt med 271 800 kr, fulgt av kombinert mjølke- og kjøttproduksjon på storfe med 264 200 kroner. Lavest gjennomsnittlig næringsinntekt hadde driftsenheter med driftsformene sauehold med 49 900 kroner og korn- og oljevekster med 59 900 kroner. 10,5 prosent av driftsenhetene hadde negativ næringsinntekt fra jordbruket i 2001, mens 25 prosent hadde 200 000 kroner eller mer i næringsinntekt fra jordbruket. Det er store fylkesvise forskjeller i gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk per driftsenhet. Størst gjennomsnittsinntekt var det i Rogaland med 192 200 kroner i 2001, mens Telemark hadde lavest gjennomsnitt med 67 000 kroner. Blant annet driftsform, omfang av drifta og naturgitte forhold er her av betydning. På 26 prosent av driftsenhetene utgjorde næringsinntekt fra jordbruk mer enn halvparten av samlet bruttoinntekt for referansebruker og ektefelle/samboer. For driftsenheter med driftsformene storfe mjølkeproduksjon og kombinert storfe mjølk- og kjøttproduksjon var prosentandelene respektive 58 og 63 prosent. I den andre enden av skalaen finner en driftsenheter med sauehold og produksjon av korn/oljevekster hvor andelen var henholdsvis 8 og 5 prosent. Fra og med 2000 ble det innført et fradrag i positiv næringsinntekt fra jordbruk. I 2000 ble det gitt halvt fradrag, mens for 2001 hadde fradraget virkning for hele året og utgjorde maksimalt 36 000 kroner per driftsenhet eller person. I 2001 hadde 76 prosent av driftsenhetene jordbruksfradrag. Blant driftsenhetene uten jordbruksfradrag var naturlig nok de fleste uten positiv næringsinntekt fra jordbruket. Totalt utgjorde jordbruksfradraget 1 586 mill. kroner i 2001. Gjennomsnittlig brutto ligningsformue for referansebruker og ektefelle/samboer var 1 504 000 kroner i 2001, av dette utgjorde gjennomsnittlig ligningsverdi av jordbrukseiendom 440 000 kroner. Gjennomsnittlig gjeld var 745 000 kroner. 6 prosent av driftsenhetene var uten gjeld i 2001. Andel driftsenheter med gjeld på 2,0 mill. kroner eller mer var 6,4 prosent i 2001, mot 5,2 prosent i 2000 og 4,2 prosent i 1999. I gjennomsnitt hadde driftsenheter med driftsform svin/fjørfe mer enn 3 ganger så stor gjeld som driftsenheter med driftsform sau. Renter av gjeld utgjorde i 2001 i gjennomsnitt 48 900 kroner samlet for referansebruker og ektefelle/samboer. I 2001 var gjennomsnittlig netto ligningsformue 759 000 kroner. 22 prosent av driftsenhetene hadde negativ netto ligningsformue, mens 9 prosent hadde en nettoformue på minst 2,0 mill. kroner. 2.2. Bruk av tabellene De fleste tabellene omfatter tall for referansebruker og ektefelle/samboer samlet, men tabellene 2.3 og 2.6 gjelder bare referansebruker og tabellene 2.4 og 2.7 gjelder bare ektefelle/samboer. Tabell 2.11 gjelder referansebruker og ektefelle. Gjennomsnittstallene i tabell 2.7, som gjelder ektefelle/samboer, framkommer ved å dividere "sumbeløpene" med antall driftsenheter med personlig bruker i alt, altså med driftsenhetstall som inkluderer driftsenheter med enslig bruker. Gjennomsnittsbeløpene blir dermed noe lavere enn om en hadde dividert med antall driftsenheter som faktisk hadde ektefelle/samboer. Opplysninger om ulike typer inntekter, fradrag, formue og gjeld omfatter ikke bare tall for jordbruksdrifta, men alle opplysninger som den enkelte skattyter oppgir på selvangivelsen. Tallmaterialet omfatter bare skattepliktige inntekter og formue. Størrelsen på beløpene er fastsatt ut fra de skatteregler som til en hver tid gjelder. Alle verdier for formue er ligningsverdier. I tabellene 2.2-2.7 inngår eventuell næringsinntekt fra skogbruk i "andre næringsinntekter". Næringsinntekt fra jordbruk er definert som sum av selvangivelsens post 2.7.1 "Overskudd ifølge næringsoppgave for jordbruk, hagebruk mv." og post 2.7.6 "Sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske". Postene 2.7.1 og 2.7.6 vil aldri ha negative verdier, dvs. eventuelt underskudd er ikke inkludert. En av selvangivelsens fradragsposter, post 3.2.17, gjelder årets underskudd i næring. Her er underskudd i jordbruk, skogbruk og fiske gitt som en delsum. Tabellene 2.8 og 2.9 viser fordelinga av driftsenhetene etter næringsinntekt fra jordbruket (postene 2.7.1 og 2.7.6). Tabell 2.10 viser også størrelsen på årets underskudd i jordbruksnæringa (post 3.2.17) og andel driftsenheter med underskudd. Post 2.7.6 og den aktuelle delen av post 3.2.17 omfatter skogbruk og fiske i tillegg til jordbruk. For referansebrukerne utgjør post 2.7.6 og den aktuelle delen av 17

Bøndenes inntekt og formue 2001 Norges offisielle statistikk post 3.2.17 i 2001 henholdsvis 3,4 og 5 prosent av post 2.7.1. Kombinasjonen jordbruk - fiske forekommer nå i svært lite omfang, og arbeid i skogbruket utføres i økende grad av entreprenører o.l. Vi regner derfor med at det aller meste av beløpene i postene 2.7.6 og 3.2.17 er knyttet til jordbruksvirksomhet. De aller fleste av driftsenhetene uten næringsinntekt fra jordbruk driver jordbruksvirksomhet som ikke anses å oppfylle kravene til næringsvirksomhet, satt av skattemyndighetene. 2. Tax return statistics 2.1. Main results In 2001 the average gross income for holders was 311 500 compared with 307 500 in 2000 and 285 100 in 1999. Wages and salaries represented 40 per cent of the average gross income, while entrepreneurial income from agriculture represented 33 per cent ( 102 500). For all holdings, included those with single holder, the average gross income for spouses/cohabitants was 157 400 in 2001. Entrepreneurial income from agriculture made up 24 400, corresponding to 15,5 per cent of total gross income. The average entrepreneurial income from agriculture per holding was 126 900 in 2001 compared with 125 500 in 2000 and 116 700 in 1999. Among various types of farming specialist granivores achieved the highest income ( 271 800), followed by cattle - dairying, rearing and fattening combined ( 264 200). Specialist sheep holdings ( 49 900) and specialist cereals and oil seeds holdings ( 59 900) gained the lowest incomes. 10,5 per cent of the holdings had negative entrepreneurial income from agriculture in 2001, while 25 per cent of the holdings had an income of 200 000 or more. There are great variations in entrepreneurial income from agriculture between counties. Highest average income per holding was achieved in Rogaland ( 192 200), while Telemark had the lowest average income ( 67 000). Among other things, type of farming, size of holding and natural conditions influence on the income level. For 26 per cent of the holdings entrepreneurial income from agriculture represented 50 per cent or more of the gross income. The corresponding percentages for holdings with the farm types cattle - specialist dairying and cattle - dairying, rearing and fattening combined were 58 and 63 per cent respectively. On the other side, the percentages for specialist sheep holdings and specialist cereals and oil seeds holdings were 8 and 5 per cent respectively. As from 2000 a separate deduction in positive entrepreneurial income from agriculture was introduced. In 2000 the maximum amount per holding or per taxpayer was 18 000, while the corresponding amount in 2001 was 36 000. 76 per cent of the holdings achieved agricultural deduction in 2001. Most of the holdings without agricultural deduction had of course zero or negative entrepreneurial income from agriculture. In 2001 total agricultural deduction made up 1 586 million. In 2001 average gross property for holders and spouses/cohabitants was 1 504 000, of which average taxed value of agricultural real estate constituted 440 000. The average debt was 745 000 in 2001. 6 per cent of the holdings had no debt. The percentage of holdings with debt amounting to 2,0 million or more was 6,4 per cent in 2001, compared with 5,2 per cent in 2000 and 4,2 per cent in 1999. Specialist granivores holdings had more than three times as much debt as specialist sheep holdings. In average, interest on debt amounted to 48 900 per holding in 2001. In 2001 average net taxed property was 759 000. 22 per cent of the holdings had negative net property, while 9 per cent had net property of 2,0 million or more. 2.2. Use of the tables Most of the tables include aggregated figures for holders and spouses/cohabitants. However, the tables 2.3 and 2.6 refer to holders only, while the tables 2.4 and 2.7 refer to spouses/cohabitants. Table 2.11 refers to holders and spouses. The average figures in table 2.7, which refer to spouses/cohabitants, are a result from dividing the total amounts with the corresponding total number of holdings operated by a natural person, included holdings with single holder. Consequently, the average figures are lower than if the total amounts had been divided with the number of holdings that really had spouse/cohabitant. Information on various types of income and property in this publication does not only refer to income, property etc. gained from agricultural activity but comprises all information reported by the individual taxpayer in the tax return form. Data in the tax return and tax assessment registers only cover taxable income and property. The amounts are determined according to tax regulations in force at that time. All property values are tax assessment values and may differ significantly from market values. In the tables 2.2-2.7 any entrepreneurial income from forestry is included in "other entrepreneurial income". Entrepreneurial income from agriculture is defined as the aggregate of two columns in the personal tax return: 2.7.1 "Profit from entrepreneurial income agriculture etc." and 2.7.6 "Entrepreneurial social security 18