Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering
Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper
Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper
Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet Bygningsenergidirektivet krever energimerking av bygninger Direktivet må innføres i norsk lov- og regelverk Hvert land velger ambisjonsnivå og løsning. Det vil være store forskjeller fra land til land Høringsforslaget som er lagt frem er den norske regjeringens valg
Hovedpunkter Metode for å beregne bygningers energieffektivitet Minstekrav til energieffektivitet - nye TEK: Nybygg Større bygninger som renoveres Energimerking Nybygg Større bygninger som renoveres Eksisterende bygg ved salg eller utleie Synlig energimerke i offentlige bygninger over 1000 m 2 Energivurdering - periodisk Kjelanlegg - alternativt andre tiltak som gir samme effekt Kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg Engangsinspeksjon av større varmeanlegg
Høring med frist 14.09.07 Mål for energimerkeordningen: Skape mer kunnskap og oppmerksomhet om energibruk i bygg større interesse for å gjennomføre konkrete effektiviseringstiltak Nyheter : Selvangivelsesprinsipp Bygninger og boliger Netto energibehov (justert) som vurderingsgrunnlag Merkeplikten kan tidligst gjelde fra 2009
Direktivet - konsekvenser for mange Bygningseiere - merking i parentes: ~ 2 mill. boliger (60-70 000 pr år) ~ 150 000 yrkesbygg (10 000 pr år) ~ 50 100 000 fritidsboliger (2 5000 pr år) ~ 10-20 000 kjelanlegg ~ 50 000 kjøleanlegg Energirådgivere: Behov for kompetanse til yrkesbygg og tekniske anlegg Bygge- og eiendomsmarkedet: Utbyggere, rådgivere, meglere, takstmenn, leverandører
Hvordan gjennomføres merking av bygninger? Data om bygget legges inn i et dataprogram, som beregner byggets energitilstand og lager en energiattest
Typisk selvangivelse Selvangivelse - bygningsdata Gate / vei Nr: Postnr Poststed Gnr / bnr / Seksj.nr Hustype (valgalternativer) Byggeår (ev rehabiliteringsår) Husets grunnflate Husets oppvarmede areal (Oppv. BrA) m 2 m 2 Hovedmaterialer/konstruksjon (valgalternativer) Antall etasjer boligdel (1/ 1,5 / 2 / 2,5 / 3) Husets form og plassering i/på terreng (kryss av)
Typisk selvangivelse Selvangivelse - energiforbruk Oppgi om mulig for siste 3 år Snitt Energibærer Enhet 1 2 3 kwh / år Elektrisitet Olje / parafin Bio Fjernvarme Gass Ved kwh liter Velg enhet og type kwh Velg enhet og vedtype Selvangivelse - tekniske installasjoner Varmtvann Egen elektrisk bereder Sammen med varmeanlegg Automatisk sentral nattsenking (Sett kryss) Sum (Alt omregnes til kwh / år) Ventilasjonsanlegg (sett kryss) Naturlig Avtrekk Balansert Gjenvinner m. VP Gjenvinner Kjøkkenvifte Luft/VV VP. Oppvarming (sett kryss) Energibærer Oppvarmingssystem Elektrisitet Elovner Varmekabler Kjele/vannbårent Radiatorer Gulvvarme Olje / parafin Kamin Kjele/vannbårent Radiatorer Gulvvarme Bio Pelletsovn Kjele/vannbårent Radiatorer Gulvvarme Fjernvarme Varmeveksler med: Radiatorer Gulvvarme Varmepumpe Luft/luft Vannbårent Radiatorer Gulvvarme Gass Gassovn Kjele/vannbårent Radiatorer Gulvvarme Solenergi Passivt Aktivt Ved Lukket ovn Peis m dør Åpen peis
Eksempel på energiattest Energiattesten kan bl.a. inneholde: ID & fakta om bygget Beregnet energibehov ved normalisert bruk og klima Vurdering basert på type oppvarming/energibærer Sammenligning med andre bygninger i samme kategori Målt energibruk for eksisterende bygninger Liste med anbefalte tiltak Særlige krav til offentlige bygninger
Forslag til energitiltak Nr Bygningsdel / anleggsdel Nåtilstand Tiltak Etter tiltak 1 Ytterdører og vinduer. Skift til energieffektive vinduer og ytterdører 2 Tak mot loft Isoler tak mot loft 3 Yttervegger Isoler yttervegger 4 Gulv mot grunn /. Isoler gulv 5 Varmeanlegg Monter tids- og temperaturstyring Energimerke etter tiltak
1 Passiv solvarme, kjøling og dagslys 3 4 Varmetap Transmisjon Infiltrasjon Ventilasjon Kjøling Belysning Byggets energiposter Netto energibehov 2 Bygning Varmesystemets energiomdanning Levert energi Utvinning Omdanning Tap Omdanning primærenergi Ikke fornybar Fornybar (Bio, FV) Primærenergi VV, utstyr Internt varmetilskudd (personer) Systemtap VP el. Sol
Omfang av standardiseringsarbeidet 42 standarder totalt for EPBD, 31 direkte, 11 indirekte NVE og BE finansierer et prosjekt ledet av Standard Norge for definering av ny NS3031 når kravene blir skjerpet, skjerpes detaljnivået Ny NS3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data >2500 sider 60-70 sider + datatabeller
Energimerke prosessen
Energimerking supplement til TEK A B C D Motivasjon til å gå lengre enn TEK TEK - krav E F G
Hva vil vi oppnå? Energiklasse A Prosjekterte eneboliger
Suksesskriterier Redusert energibruk gjennom: Økt etterspørsel etter bygg med gode energimerker Bedre drifts- og vedlikeholdsrutiner hos eiere av kjel- og kjøleanlegg Dokumentert økning i markedet for varer og tjenester knyttet til energieffektivisering i bygninger Vi tror dette er et godt virkemiddel, men vi er avhengige av at merket får tillit i markedet