Tilrådning om vern av Høgvollane naturreservat i Skien kommune Grov død ved av gran fra kjerneområde 2. Foto: Arne Laugsand Fylkesmannen i Telemark mai 2017
INNHOLD 1. Forslag... 3 2. Hjemmelsgrunnlag... 3 3. Verneverdier... 4 4. Andre interesser... 4 5. Trusler mot verneverdiene... 4 6. Saksbehandling... 4 7. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen.... 6 8. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser.... 6 9. Lokal og sentral høring... 6 9.1. Generelle merknader ved lokal og sentral høring... 6 9.2 Generelle merknader til forskriftene ved lokal og sentral høring... 6 9.3 Fylkesmannens kommentarer og tilrådninger til de generelle merknadene... 7 9.4 Merknader til det foreslåtte området... 7 9.5 Fylkesmannens kommentarer og tilrådninger til det foreslåtte området... 9 Vedlegg: Forslag til forskrift for Høgvollane naturreservat.... 11 Forslag til avgrensing av Høgvollane naturreservat... 14 Fylkesmannens tilrådning mai 2017 side 2 av 14
1. Forslag Fylkesmannen legger med dette fram forslag om vern i medhold av naturmangfoldloven på privat grunn i Skien kommune i Telemark fylke. Tilrådningen omfatter opprettelse av et nytt naturreservat. Forslaget til vern er basert på ordningen med frivillig vern av skog. Området som foreslås vernet er: Navn Gnr./bnr. Kommune Areal i daa Verneverdi Høgvollane naturreservat 23/1 Skien 757 Regional (**) 2. Hjemmelsgrunnlag Området foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier i 35 til 39. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldlovens 33. Formålet med det enkelte verneområdet må imidlertid beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den enkelte vernekategori i 36 og 37. Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldlovens 37, som lyder slik: Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfold, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel. Fylkesmannens tilrådning mai 2017 side 3 av 14
Vurdering i forhold til naturmangfoldlovens kap. II Med hensyn til kunnskapsgrunnlaget (jf. 8 i nml.), så foreligger det god dokumentasjon av arter og naturtyper i området, jf. omtalen i kap. 3 Verneverdier. Restriksjonene på inngrep og tiltak som innføres med verneforskriftene vil beskytte verneverdiene, og den bruken som tillates videreført vil etter vår vurdering ha liten negativ virkning på dem. Effekten av vernet på verneverdiene og naturmangfoldet vil således være positiv. Prinsippene i 9-12 framstår dermed ikke som relevante i saka. 3. Verneverdier Et vern av det foreslåtte området vil sikre arealer med til dels store verneverdier, jf. også formålsbeskrivelsene nedenfor. Naturreservatet har regional verneverdi. Det foreslåtte verneområdet bidrar til å dekke følgende mangler i skogvernet: 1. Forekomst av gammel granskog med konsentrasjon av rødlistearter. 2. Gammel lavlands blandingsskog. 3. Forekomst av edellauvskog. Verneplanarbeidet er utført med bakgrunn i følgende rapport: Laugsand, A. 2015. Naturverdier for lokalitet Høgvollen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Web link: http://borchbio.no/narin/?nid=4014) Formål med fredningen Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av gammel og relativt urørt granskog og lavlandsblandingsskog, med stedvis mye død ved. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av truede og sårbare arter av hengelav og vedboende lav og sopp. Etter Fylkesmannens vurdering tilfredsstiller området kravene som naturmangfoldlovens 37 setter for områder som kan vernes som naturreservat. 4. Andre interesser Planstatus for området Arealene er avsatt til LNFR-område i kommuneplanens arealdel. 5. Trusler mot verneverdiene Skogsdrift kan i deler av området være en trussel mot verneverdiene. Ferdsel og beiting anses ikke å være noe trussel i området i dag. 6. Saksbehandling Bakgrunn Meld. St. 14 (2015 2016) Natur for livet legger opp til en videreføring av det langsiktige arbeidet med skogvern, herunder økt frivillig skogvern. Under behandlingen av meldingen ba Fylkesmannens tilrådning mai 2017 side 4 av 14
Stortinget regjeringen sette mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 % av skogarealet i landet. Naturfaglige evalueringer som ligger til grunn for prioriteringene i skogvernarbeidet er «Evaluering av skogvernet i Norge», NINA rapport 54/2002 og «Naturfaglig evaluering av norske verneområder», NINA rapport 535/2010. Ved frivillig skogvern gir grunneierne fylkesmennene tilbud om vern av aktuelle områder. Det blir foretatt naturfaglige registreringer og utarbeidet skogtakster for de områdene der det er behov for det. På grunnlag av tilbud og de naturfaglige registreringene utarbeider Fylkesmannen forslag til avgrensning av verneområdet. På grunnlag av tilbud og mal for verneforskrift for naturreservater utarbeider Fylkesmannen forslag til verneforskrift som blir oversendt grunneierne for kommentarer. Miljødirektoratet oppnevner en skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne eller grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart. Det vanlige er at når staten og grunneier er enige om disse punktene vil området gjennomgå vanlig saksbehandling i tråd med naturmangfoldloven. Etter avtale med grunneier kan melding og høring av verneforslag likevel gjennomføres før avtale er signert. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp skjer når vernevedtak er fattet. Konkret om området Tilbud om frivillig vern av Høgvollane ble mottatt fra Løvenskiold Fossum Skog ANS 16. juni 2014. Forhandlinger om erstatning er sluttført i vinter og dels parallelt med meldings- og høringsfasen. Meldingsfasen Formell oppstart på verneplanarbeidet ble meldt 27. oktober 2016. Innkomne merknader ble nærmere kommentert i høringsdokumentet. Høringsfasen I samsvar med naturmangfoldloven og saksbehandlingsreglene til denne om opprettelse av verneområder, jf. Veileder M 481 2016 fra Miljødirektoratet, sendte Fylkesmannen forslaget til vern ut på høring 31. januar 2017, med frist 5. april 2017. Det ble foretatt en felles lokal og sentral høring. Ved fristens utløp var det kommet inn ti uttalelser til lokal høring og fem uttalelser til sentral høring. Videre saksgang Fylkesmannen sender nå, på bakgrunn av høringsdokumentet og innkomne uttalelser, tilrådning om vern til Miljødirektoratet. På bakgrunn av at det er gjennomført forhandlinger og inngått avtale om vern med grunneierne der forslag til forskrift inngår, vil det vanligvis ikke bli gjort annet enn mindre justeringer i forskrifta etter høring. Direktoratet fremmer så saken for Klima- og miljødepartementet som deretter vil forberede saken og legge fram forslag om vernevedtak for Kongen i statsråd. Etter vernevedtak ved kgl.res. vil erstatningen i tråd med avtalen bli utbetalt av Miljødirektoratet. Fylkesmannen får deretter vanligvis i oppdrag å bekjentgjøre vedtaket og sørge for at naturreservatet blir forsvarlig merket og skiltet. Dette gjøres normalt av jordskifteretten som etter begjæring fra Fylkesmannen oppretter sak om grensegang for området. Fylkesmannens tilrådning mai 2017 side 5 av 14
7. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen. To områder har vært på høring: Kiseåsen og Høgvollane. Grunneier har inntil videre trukket Kiseåsen ut av verneplanprosessen, derfor gjelder denne tilrådningen bare Høgvollane. Det foreslås ingen endringer av navn på dette området eller endringer av grensene for det etter høring. 8. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser. Det er etter Fylkesmannens vurdering ikke behov for forvaltningsplan for det nye reservatet. Vi anser oppsynsbehovet for å være lite. 9. Lokal og sentral høring Verneplanen ble sendt på lokal høring til grunneierne, Skien kommune, til Telemark fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Forum for natur og friluftsliv Telemark, Grenland Friluftsråd, Gjerpen og Solum Bondelag, Gjerpen og Solum skogeierlag, Gjerpen IF, Skien JFF, Telemark JFF, NJFF Telemark, Naturvernforbundet i Telemark, Norsk Ornitologisk forening, Telemark, NVE Region Sør, Skagerak Energi AS, Statens Vegvesen Region Sør, Telemark Bonde- og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit og Telemark Turistforening. Verneplanen ble sendt på sentral høring til: AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi - NTNU, Vitenskapsmuseet - NTNU og Ringve botaniske have. 9.1. Generelle merknader ved lokal og sentral høring Lokal og sentral høring Ingen merknader. 9.2 Generelle merknader til forskriftene ved lokal og sentral høring Lokal og sentral høring Ingen merknader. Fylkesmannens tilrådning mai 2017 side 6 av 14
9.3 Fylkesmannens kommentarer og tilrådninger til de generelle merknadene Ingen kommentarer. 9.4 Merknader til det foreslåtte området Høringen gjaldt i utgangspunktet to områder; Kiseåsen og Høgvollane. Da Kiseåsen inntil videre er trukket ut av verneplanarbeidet, er imidlertid de uttalelsene som kun gjaldt Kiseåsen ikke tatt med i tilrådningen. Uttalelser som berører begge områdene er tatt med her, med unntak av mer omfattende deler av uttalelsene som spesifikt gjelder Kiseåsen. Kun den delen av uttalelsene som gjelder Høgvollane er kommentert i kapitel 9.5. De uttalelsene som i praksis kun berører Kiseåsen er: Bjørn Einar Johnsen (brev av 02.02/21.02.2017), Herøya Industripark (brev av 17.02.2017), Naturvernforbundet i Telemark (brev av 03.04.2017), Skagerak Nett (brev av 04.04.2017) og Statnett (brev av 07.04.2017). Merknader felles for begge områdene Bane NOR SF (brev av 02.02.2017) viser til Jernbaneverkets uttalelse ved oppstart og har ingen ytterligere merknader til forslagene. (Uttalelsen ved oppstart gjaldt kun å vise jernbanesporet på kartet for Kiseåsen.) Språkrådet, stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene (brev av 03.02.2017) viser til sine merknader i meldingsfasen og FM,s kommentarer i høringsdokumentet og har ingen ytterligere merknader. (Språkrådet hadde ikke merknader til navnevalget for området i meldingsfasen, men anbefalte skrivemåten Høgvollane, noe som ble fulgt opp. Språkrådet kommenterte også innmelding av navn til Sentralt stedsnavnregister.) Skien Turlag/Telemark Turistforening (e-post av 13.02.2017) uttaler at de pr. i dag ikke har aktivitet hverken i Kiseåsen eller på Høgvollane. En sti som det var planer om å merke fra Skien til Svanstul og som delvis er inntegnet på siste utgave av Skien Nord-kartet går over Høgvollane, men de regner ikke med at de kommer til å merke denne. Svanstulløpet går også over her, men dette er ikke noe turlaget har ansvar for. De viser til at Høgvollane er et flott område med fin utsikt og at Kiseåsen foreslås vernet på grunn av verdifull flora. Skien Turlag/Telemark Turistforening mener at det er utelukkende positiv for dem at områdene blir vernet. Landbruksdirektoratet (brev av 23.02.2017) uttaler følgende: «Av høringsdokumentet går det ikke fram om og i tilfelle hvordan området i dag nyttes i landbrukssammenheng. Landbruksdirektoratet antar at beiting er den mest påregnelige landbruksmessige utnyttelsen av området. Forslaget til vernebestemmelser er imidlertid slik utformet at det vil være mulig å nytte området til beite for husdyr dersom dette skulle være aktuelt. Vi ber om at det i verneforskriften tas inn hvordan og hvor melding om uttransport av syke og/eller skadde beitedyr skal skje. Vi gjør oppmerksom på at det må være mulig å sende slik melding også utenom ordinær arbeidstid.» Statens Vegvesen (brev av 27.02.2017) har ingen merknader til verneforslagene. Fylkesmannens tilrådning mai 2017 side 7 av 14
Telemark Orienteringskrets (brev av 14.03.2017) uttaler følgende: «Telemark Orienteringskrets synes at etablering av verneplan for ulike skogstyper og biotoper kan være positivt og være grunnlag for å bevare arealer slik at de får utvikle seg uten inngrep. Ingen orienteringsklubber har orienteringskart som dekker de foreslåtte verneområdene i Skien. Kiseåsen er også av en slik utforming at den er for bratt og uinteressant som område for orientering. Høgvollane ligger fysisk relativt langt fra Skien orienteringslags interesseområde, slik at området neppe blir aktuelt for senere orienteringskart. Området er også til dels bratt og derfor mindre aktuelt for orienteringssport. Telemark Orienteringskrets har derfor ikke noen kommentarer til opprettelse av verneområde i de to nevnte områdene i Skien Kommune.» Grenland landbrukskontor (brev av 20.03.2017) uttaler følgende: «Vi viser til høringsbrev og forslag til verneplan for Kisåsen naturreservat og Høgvollane naturreservat i Skien kommune, mottatt 02.02.2017. Grenland landbrukskontor er et felles landbrukskontor for Skien, Porsgrunn og Siljan, og vi uttaler oss på vegen av disse kommunene. Nedenfor vil det knyttes noen kommentarer til enkeltpunkter i forslaget til verneplan. (om Kiseåsen) Høgvollane Det foreslåtte verneområdet ligger i områder som i kommuneplanens arealdel er klassifisert som LNFR. Det er i kommunens sakssystem ikke registrert søknader, planer eller planer under arbeid som berører de aktuelle områdene forslått til vern. For øvrig ingen merknader til dette området.» NJFF Telemark (brev av 28.03.2017) uttaler følgende: «Så langt vi kan se, ivaretar verneforskriften for Kiseåsen naturreservat og Høgvollane naturreservat NJFF Telemark sine interesser. Vi har dog en innvending til forslaget til verneforskrift for Kiseåsen naturreservat. Normalt bruker det under 4. «Generelle unntak fra vernebestemmelsene», å være et punkt som tillater oppsetting av midlertidige mobile jakttårn, dette er utelatt fra verneforskriftsforslaget til Kiseåsen. NJFF Telemark ønsker dette punktet inn igjen under 4. Ellers har vi ingen innvendinger til vern, så lenge verneforskriften forblir uten vesentlige endringer.» NVE (brev av 28.03.2017) uttaler at de ikke kan se at de foreslåtte naturreservatene er i konflikt med kjente energiressurser. De forutsetter at Skagerak Nett som område-konsesjonær for distribusjonsnettet i begge områdene ivaretar hensyn knyttet til dette. Merknader til Høgvollane Svanstul Fjelløp (e-post av 11.03.2017 vedlagt to kart) uttaler følgende: «Svanstul Fjelløp arrangeres i år den 26 august. Det er det 3.år på rad vi arrangerer terrengløpet. Løpet er et samarbeid mellom Gjerpen Friidrett og Storm Ski fra Skien og Fylkesmannens tilrådning mai 2017 side 8 av 14
Kjapp IL fra Nordagutu. Den lengste distansen er 25 km og går på skogsveier og blåmerka stier fra Flittig nord for Skien, forbi Stengestadvannet, over Høgvollane, ned til Hortavann og så videre til Svanstul og ned til Kjapp idrettsanlegg på Nordagutu. Eneste parti vi ikke følger blåmerka sti er over Høgvollane. Svanstul Fjelløp har begge år hatt circa 80-100 løpere som har løpt 25 km løypa over Høgvollane. Som vedlagt kartskisse viser, så følger vi fra der vi tar av Stengestadveien, en traktorvei/atv vei opp bakkene på sørsiden av Høgvollane, følger så ATV veien videre i nordvestlig retning til vi når radiomast på toppen. Videre følger vi en gammel sti mer eller mindre i nordvestlig retning til vi kommer ned til bilveg ved Hortavann. Opp til radiomast fra Stengestadveien har vi, som nevnt ovenfor, fulgt en allerede etablert ATV vei som Løvenskjold antaglig bruker i forbindelse med vedlikehold av masta. Fra radiomast og ned til Stengestadveien ryddet vi en gammel neste ubrukt sti ned til den møter en ATV vei som kommer opp fra Hortavannet. Denne stien er nå blitt etablert som en tydlig sti som er lett å følge ved en traversering av Høgvollane. Svanstul Fjelløp ønsker og fortsette med sitt årlige fjelløp/terrengløp og er samtidig inneforstått med, basert på forslag til verneplan, at vi kanskje må søke om fritak hvert år, eller om mulighet til å få dispensasjon for flere år av gangen. Løypa blir merket med løypeband circa en uke før løpet. Og bandene blir tatt ned i løpet av få dager etter løpet. Samtidig fjerner vi eventuell søppel vi måtte finne. Kan nevne at der har vært overraskende lite søppel å finne etter løperene. Alle løpere blir informert om forbud mot søppelkasting før startskuddet går. Vi i Svanstul Fjelløp er veldig positive til at Høgvollene blir vernet. Det er et unikt område. Men håper samtidig at vi får lov til å fortsette løpet gjennom området. Løperene har passert gjennom Høgvollane i løpet av 1 times varighet.» 9.5 Fylkesmannens kommentarer og tilrådninger til det foreslåtte området Fylkesmannens kommentarer og tilrådning Mindre språklige endringer og rettelser i forskriftene blir ikke kommentert nærmere. Større endringer og tilføyelser er vist i kursiv. Når det gjelder den tidligere uttalelsen fra Språkrådet vedrørende innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister viser vi til kommentarene fra Klima- og miljødepartementet i foredrag til kgl. res. i desember 2015. Departementet viser til «at Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom brev fra Klima- og miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da Kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavnregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavnregister.» Når det gjelder uttalelsen fra Landbruksdirektoratet om å få nærmere bestemmelser i verneforskriftene om hvor melding om uttransport av syke/skadde beitedyr skal skje, viser vi til at det i verneforskriftene står at «Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.» Vi mener dette er tilstrekkelig omtale av Fylkesmannens tilrådning mai 2017 side 9 av 14
problematikken. Enten det er grunneiere eller andre som har beitedyr i det aktuelle området, vil det være mulig å gjøre seg kjent med hvem som har oppsynsmyndigheten og avtale hvordan man best kan komme i kontakt med oppsynet, også utenom ordinær arbeidstid. Aktuelle navn, telefonnumre og e-postadresser kan endre seg over tid. Fylkesmannen vil derfor ikke tilrå noen endringer i forskriftene på dette punktet. Når det gjelder uttalelsen fra Svanstul fjelløp, så er det et arrangement som det ikke er aktuelt å gi et generelt unntak for. Det må derfor søkes om dispensasjon fra verneforskriften etter 7 d. Fylkesmannen må vurdere søknadene fra gang til gang, men har mulighet for å gi flerårige tillatelser dersom erfaringene med arrangementet skulle gi grunnlag for dette. Sti-traseen som omtales i uttalelsen må ses på som en etablert sti pr. i dag. Vi har derfor markert den på vernekartet og gitt et generelt unntak for merking og vedlikehold i 4 k): «Merking og vedlikehold av eksisterende stier avmerket på vernekartet.» Traseen fra vernegrensa i sør og opp mot kollen der sender for sikringsradio ligger har vi merket traktorvei, med unntak for vedlikehold i 4 e. Når det gjelder uttalelsen fra NVE, så finnes det ikke noe distribusjonsnett i Høgvollane. Konklusjon: Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med fredningsforskrifter og avgrensninger som i høringsforslaget. Se egne vedlegg 1 og 2. Fylkesmannens tilrådning mai 2017 side 10 av 14
Vedlegg Forslag til forskrift for Høgvollane naturreservat, Skien kommune, Telemark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av gammel og relativt urørt granskog og lavlandsblandingsskog, med stedvis mye død ved. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av truede og sårbare arter av hengelav og vedboende lav og sopp. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2 Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Skien kommune: 23/1. Naturreservatet dekker et totalareal på 757 daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk.datert Klima- og miljødepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Skien kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og Fylkesmannens tilrådning mai 2017 side 11 av 14
bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende regelverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende regelverk. d) Beiting. e) Vedlikehold av eksisterende traktorveier inntegnet på vernekartet i den tilstand de hadde på vernetidspunktet. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. g) Utsetting av saltsteiner. h) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende regelverk. i) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt. j) Vedlikehold av eksisterende sikringsradiosender som vist på vernekartet. k) Merking og vedlikehold av eksisterende stier avmerket på vernekartet. 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b) Bruk av hest og kjerre samt ridning utenfor eksisterende veier er forbudt. 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot Fylkesmannens tilrådning mai 2017 side 12 av 14
markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av sender for sikringsradio. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Hogst av etablerte plantefelt. d) Avgrenset bruk av reservatet som angitt i 3 d. e) Oppsetting og vedlikehold av gjerder. f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 pkt. e og g og 7 pkt. c og e. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. 9 Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldlovens 47. 10 Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 2: Kart over Høgvollane naturreservat, se neste side. Fylkesmannens tilrådning mai 2017 side 13 av 14
Fylkesmannens tilrådning mai 2017 side 14 av 14