hh 31.12.2010 BASEL II regelverket Pilar 3

hh 31.12.2010 BASEL II regelverket Pilar 3 2010

Innholdsfortegnelse: 1. Basel II - regelverket... 3 a. Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital... 3 b. Pilar 2: Aktivt tilsyn med bankenes risiko og kapitalbehov... 3 c. Pilar 3: Markedsdisiplin... 3 2. Pilar 1... 4 3. Pilar 2 - kapitalbehov... 5 4. Risikoprofil i KBN... 6 5. Risikostyring i KBN... 7 6. Risikokategorier... 8 a. Kredittrisiko... 8 i. Restrisiko... 13 ii. Motpartsrisiko for derivater... 14 b. Markedsrisiko... 16 i. Renterisiko... 16 ii. Valutarisiko... 16 c. Operasjonell risiko... 17 d. Likviditetsrisiko... 17 2

1. Basel II - regelverket Fra 1. januar 2007 er banker, finansieringsforetak og verdipapirforetak underlagt en ny forskrift om minstekrav til kapitaldekning. Forskriften er basert på minstekravsforskriften slik den lød tidligere, men med enkelte tilpasninger i forhold til de nye kapitaldekningsreglene for banker, finansieringsforetak og verdipapirforetak. Gjeldende kapitaldekningsregelverk er basert på hovedprinsippene i Baselkomiteens endelige rapport fra juni 2004 International Convergence of Capital Measurement and Capital Standards (revidert juni 2006). Formålet med de gjeldende kapitaldekningsreglene (Basel II) er å skape større samsvar mellom risiko og kapitalkrav i institusjonene. Kapitaldekningsregelverket inneholder krav som favner videre enn det tidligere minstekravet til kapitaldekning (Basel I), ut fra et beregningsgrunnlag for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Beregning av kapitaldekningskravet bygger på tre pilarer: Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Aktivt tilsyn med bankenes risiko og kapitalbehov Pilar 3: Markedsdisiplin krav til offentliggjøring av informasjon a. Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning. Institusjonen skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst utgjør åtte prosent av beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, og der kjernekapitalen utgjør minst fire prosent av beregningsgrunnlaget. b. Pilar 2: Aktivt tilsyn med bankenes risiko og kapitalbehov I henhold til kapitaldekningsregelverket skal institusjonene selv vurdere hvilken risiko som er knyttet til virksomheten og eget kapitalbehov. I pilar 2 omhandles bankenes ansvar og tilsynsmyndighetenes rolle i tilknytning til kravene. Sentralt i kapitalkravsforskriften er det at bankene selv har et ansvar for å vurdere hvilket nivå på den ansvarlige kapitalen som er forsvarlig. Nivået på kapitalen skal vurderes i forhold til bankens risikoprofil, men også i forhold til risikohåndteringen og den interne kontrollen. c. Pilar 3: Markedsdisiplin I pilar 3 stilles det krav om offentliggjøring av finansiell informasjon på internett. Formålet med pilar 3 er å komplettere minimumskravene i Pilar 1 og tilsynsmessig oppfølging i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering, samt styring og kontroll. 3

Det skal gis opplysninger som er av vesentlig betydning for å kunne analysere om kapitalen er tilstrekkelig og som gir mulighet til å vurdere bankens evne til å bære fremtidige tap. Blant de vesentligste opplysninger er opplysninger om ansvarlig kapital, kredittrisiko, operasjonell risiko, beskrivelse av retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av ulike risikotyper og institusjonens prosess for å vurdere samlet kapitalbehov. 2. Pilar 1 Pilar 1 omfatter kapitalkrav for følgende typer risiko: kredittrisiko markedsrisiko operasjonell risiko KBN bruker standardmetode for beregning av kredittrisiko og basismetode for beregning av operasjonell risiko. Minstekravet til kapitaldekning er gitt ved: Kjernekapital + Tilleggskapital Kredittrisiko + Markedsrisiko + Operasjonell risiko >= 8 % Tabell 1 viser en sammenligning av beregningsgrunnlaget og kapitaldekningen for 2010 og 2009: Tabell 1 Beløp i millioner kroner 31.12.2010 31.12.2009 Bereningsgrunnlag 46 934 35 966 Kapitaldekning 9,86 % 11,05 % Kjernekapitaldekning 9,15 % 9,25 % 4

I tabell 2 er det presentert gjennomsnittlig bokført verdi for kredittrisiko for årene 2010 og 2009: Tabell 2 beløp i tusen kroner Kredittrisiko standardmetode Bokført verdi 2010 Bokført verdi 2009 Herav engasjementer med stater og sentralbanker 7 652 223 7 582 184 engasjementer med lokale og regionale myndigheter 219 264 209 167 916 109 herav engasjementer med norske kommuner 175 413 512 145 150 027 engasjementer med offentlig eide foretak 3 601 494 3 370 871 engasjementer med multilaterale utviklingsbanker 14 999 585 16 650 921 engasjementer med institusjoner 32 059 848 19 502 155 herav motpartsrisiko for derivater 26 579 815 19 327 979 engasjementer foretak 415 044 495 931 engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom 1 513 930 1 583 752 engasjementer med obligasjoner med fortrinnsrett 4 217 104 399 678 øvrige engasjementer 13 911 12 374 Sum minimumskrav kredittrisiko 283 737 347 217 513 975 Informasjon om ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån, minimumskravet til ansvarlig kapital og fordelingen av kjerne- og tilleggskapitalen post for post finnes i årsrapporten 2010 i note 24. 3. Pilar 2 - kapitalbehov KBN er underlagt kapitalkravsforskriften og herunder minstekravet til kapitaldekning. I tillegg må KBN ha en strategi og prosess for vurdering av kapitalbehov i forhold til bankens risikoprofil. Denne prosessen går under navnet ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process) i kapitaldekningsregelverket, og tar for seg risikokategorier som ikke inngår i Pilar 1. Banken skal minst en gang i året vurdere om kapitalbehovet er tilstrekkelig ut fra faktisk og fremtidig risikoeksponering. ICAAP skal være en integrert del av vurderings- og beslutningsgrunnlaget for bankens kapitalbehov i forhold til endringer i strategi, budsjett, internkontroll, rammer og nye produkter/forretningsområder. Styret og ledelsen vurderer minst årlig det overordnede risikobildet. Beregning av kapitalbehovet gjennomføres ved å estimere hvor mye kapital banken bør ha for å sikre seg mot den totale risikoeksponeringen. Dette gjøres ved å estimere kapitalbehovet per risikoområde. I KBN er følgende risikokategorier gjenstand for særskilt oppfølging og styring: kredittrisiko, markedrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg blir følgende risikokategorier analysert: konsentrasjonsrisiko, nøkkelpersonrisiko, forretningsrisiko, strategisk risiko, omdømmerisiko, risiko for endring i rammevilkår og compliance risiko. Prosessen blir gjennomført i samhandling med alle avdelingene i banken, resultatene dokumenteres skriftlig og revideres av internrevisor. 5

4. Risikoprofil i KBN KBN har høyest oppnåelig rating for langsiktige låneopptak, Aaa/AAA, fra de internasjonale kredittratingbyråene Moody s og Standard & Poor s. En AAA-rating tilsvarer en konkurssannsynlighet på omtrent 0,01 prosent per år som betyr at det er 99,99 prosent sannsynlighet for at bedriften ikke går konkurs. Bankens risikoappetitt styres av overordnede mål om stabile og forutsigbare resultater og en avkastning som tilfredsstiller eierne. Dette innebærer at derivater kun benyttes til sikring, og at valuta- og renterisiko minimeres. Bankens aktivaside er av høy kvalitet. Den består av utlån til kommunal sektor og en likviditetsportefølje med obligasjoner utstedt av stater og finansinstitusjoner med høy kredittverdighet. Ratingen på investeringene er i snitt AA ratet. Gjennomsnittlig løpetid per rating klasse ved årsskiftet var: beløp i kroner Ratingklasse Hovedstol Gj. Vektet løpetid AAA 50 789 655 783 1,57 AA+ 11 205 472 755 1,96 AA 12 282 960 841 1,07 AA- 10 077 582 906 1,15 A+ 10 730 094 771 0,58 A 6 645 914 271 0,11 A- 273 038 548 0,34 BBB 74 083 611 0,88 Uratet* 181 500 000 2,32 Sum 102 260 303 485 1,31 *Uratet gjelder norske finansinstitusjoner 6

5. Risikostyring og internkontroll i KBN KBN s styre fastsetter de overordnende risikopolicier og rammer som omfatter bankens risikotyper. Styret har ansvaret for generelle prinsipper for styring og overvåking av bankens risiko. Administrerende direktør har ansvaret for å organisere virksomheten slik at styrets mål for risikostyringen oppnås gjennom effektive styringssystemer og internkontroll. Middle Office har det utøvende ansvaret for risikostyring og for å vurdere og rapportere bankens samlede risikobilde. Bankens internrevisjon har sin instruks fra styret som godkjenner internrevisjonens årlige planer og budsjetter. Internrevisjonen skal bidra til hensiktsmessig internkontroll og pålitelighet i den finansielle rapporteringen gjennom en uavhengig og effektiv revisjon. KBN skiller mellom følgende hovedrisikokategorier: 1. Kredittrisiko Motpartsrisiko Restrisiko 2. Markedsrisiko Rente- og valutarisiko 3. Operasjonell risiko 4. Likviditetsrisiko I bankens årlige risikovurdering analyseres alle risikoområdene opp mot bankens mål fremsatt i strategi og planer for neste fem års periode. I den daglige driften er det iverksatt tiltak som søker å minimere de ulike risikoområdenes påvirkning på bankens evne til å nå sine mål. Bankens ledelse kan ved behov, eksempelvis på bakgrunn av endrede markedsvilkår foreta innskrenkninger i bankens finanspolicy og rammeverk og slik ytterligere begrense institusjonens overordnede risikoeksponering. Banken benytter finanssystemet Panorama fra SunGard i sin styring og overvåking av markedsrisiko og kredittrisiko. Ved beregning av operasjonell risiko benyttes bankens egen database for uønskede hendelser. Banken har videre utarbeidet stresstester i excel for styring og overvåking av restrisiko og likviditetsrisiko. 7

6. Risikokategorier a. Kredittrisiko Kredittrisiko kan defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Motpartsrisiko er definert som risikoen forbundet med at motparten i en kontrakt ikke klarer å møte sine forpliktelser. Restrisiko defineres som risiko for at sikkerheter det tas hensyn til ved fastsettelse av kapitalkravet for kredittrisiko, er mindre effektive enn forventet. Kredittrisiko for KBN relaterer seg i hovedsak til utlån til norske kommuner og eksponering mot finansinstitusjoner, stater, lokale og regionale myndigheter og multilaterale utviklingsbanker innen OECD. Kredittrisiko er avhengig av bl.a. motpart og rating, finansielt instrument og løpetid. For alle motparter reguleres den eksterne kredittrammen av store engasjementsforskriften. I tillegg har banken et internt rammeverk. KBN har valgt å benytte standardmetoden for rapportering av kapitaldekning for kredittrisiko. KBN benytter den skalaen som angis av de internasjonale ratingbyråene Moody s og Standard & Poor s for rating av samtlige engasjementer. KBN benytter alltid den laveste ratingen av de to, og eventuelt bytte av ratingbyrå vil da komme av en ratingendring fra et av ratingbyråene. Ratingendringer følges opp kontinuerlig. Et unntak fra dette er rating av norske finansinstitusjoner som ikke er ratet av Moody s og S&P. Her benyttes DnB NORs rating og intern kredittanalyse. Engasjementskategori Rating- eller eksportkredittbyrå 1. Stater og sentralbanker Moody s og S&P 2. Lokale og regionale myndigheter Moody s og S&P (aktuelle stat) 3. Offentlig eide foretak Moody s og S&P 4. Multilaterale utviklingsbanker Moody s og S&P 5. Internasjonale organisasjoner Moody s og S&P 6. Institusjoner Moody s og S&P 7. Foretak Moody s og S&P 8. Massemarkedsengasjementer Ikke aktuelt 9. Engasjementer med pantesikkerhet i Ikke ratet boligeiendom 10. Engasjementer med pantesikkerhet i Ikke aktuelt næringseiendom 11. Forfalte engasjementer Moody s og S&P 12. Høyrisiko-engasjementer Ikke aktuelt 13. Obligasjoner med fortrinnsrett Moody s og S&P 14. Andeler i verdipapirfond Ikke aktuelt 15. Øvrige engasjementer Moody s og S&P 8

Tabell 3 viser engasjementsbeløp hvor bruk av ratingbyråer har dannet grunnlaget for vektingen per 31.12.2010. Tabell 3 beløp i tusen kroner 1. Stater og sentralbanker Moody s og S&P 7 652 223 2. Lokale og regionale myndigheter Moody s og S&P (aktuelle stat) 36 064 656 3. Offentlig eide foretak Moody s og S&P 3 601 494 4. Multilaterale utviklingsbanker Moody s og S&P 14 999 585 6. Institusjoner Moody s og S&P 5 480 032 7. Foretak Moody s og S&P 415 044 13. Obligasjoner med fortrinssrett Moody s og S&P 4 217 104 Sum 72 430 138 Note 20 i årsrapporten for 2010 gir oversikt over kredittrisiko for hele balansen per 31.12.2010 for både ratede og ikke ratede engasjementer fordelt på ulike risikoklasser. Bankens risikoeksponering er underlagt en rekke risikoreduserende tiltak. På et overordnet varig nivå er det fastsatt rutiner for å redusere kredittrisikoen. - Dersom man akter å inngå mer enn en swapavtale med en motpart skal det opprettes ISDA avtale. Dette er med på å sikre netting av eksponering mot vedkommende motpart i tilfelle konkurs. - Collateral avtaler (CSA) skal opprettes for alle derivatmotparter. En opprettelse av CSA gir banken sikkerhet utover en gitt eksponering. Avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Restanser kontrolleres av Middle Office og følges løpende opp av utlåns- og regnskapsavdelingen basert på fastsatte rutiner. Et engasjement skal anses som tapsutsatt (misligholdt) når avdrag og renter ikke er betalt innen 90 dager etter forfall. Når engasjementet er identifisert som tapsutsatt, skal det foretas en særskilt vurdering av kundens økonomiske stilling og foreliggende sikkerheter. Dersom det fremgår av vurderingen at engasjementet ikke er tilstrekkelig sikret, skal det foretas en tapsavsetning, samtidig som man stopper inntektsføring av renter og tilbakefører inntektsførte renter som ikke er betalt. Per 31.12.2010 har Kommunalbanken ingen tapsutsatte eller misligholdte engasjementer. Fra og med 01.01.2008 vurderes utlån ihht. forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner. Alle engasjementer i utlånsporteføljen er enten lån direkte til kommunen eller sikret med kommunal garanti. 9

Nedenfor er det presentert samlet engasjementsbeløp for kredittrisiko oppdelt i engasjementtyper per 31.12.2010. Tabell 4 beløp i tusen kroner Fordelt på signifikante geografiske områder: Bokført verdi Norden 21 602 921 Europa 52 549 989 Supranational 14 999 585 Amerika 3 200 292 Oceania 188 671 583 Asia 469 395 Sum 281 493 764 Fordelt på bransje: Bokført verdi Norges Bank 0 Forretningsbanker 429 094 Sparebanker 1 405 336 Kredittforetak 2 656 795 Datterselskap 0 Fylkeskommuner 18 740 897 Kommuner* 143 564 603 Interkommunale selskaper 5 836 016 AS og stiftelser med kommunal garanti 17 495 161 Lån til ansatte 38 708 Livsforsikringsselskaper 0 Utenlandske finansinstitusjoner, multilaterale utviklingsbanker og statsgaranterte banker 85 745 229 Statsforvaltning i utlandet 5 163 402 Utenlandske ikke finansielle foretak 418 522 Annet 0 Sum 281 493 764 * Norske kommuner vektes 20 prosent Fordelt på løpetid: Bokført verdi Gjenværende løpetid < 1år 56 104 754 Gjenværende løpetid >1 < 5 år 61 812 295 Gjenværende løpetid > 5 år 163 576 715 Sum 281 493 764 10

Tabell 5 beløp i tusen kroner Engasjementer med OTC-derivater som inngår i bankporteføljen Fordelt på signifikante geografiske områder Bokført verdi Amerika 9 701 461 Asia 2 503 457 Europa 12 288 772 Norden 1 160 857 Oceania 845 488 Sum 26 500 036 Fordelt på bransjer eller type motpart Bokført verdi Forretningsbanker 368 377 Utenlandske banker 26 131 659 Sum 26 500 036 Fordelt på løpetid Bokført verdi Gjenværende løpetid <1 år 5 919 259 Gjenværende løpetid 1-5 år 11 069 206 Gjenværende løpetid >5 år 9 511 570 Sum 26 500 036 11

Tabell 6 beløp i tusen kroner Engasjementer med OTC-derivater som inngår i handelsporteføljen Fordelt på signifikante geografiske områder Bokført verdi Amerika 57 656 Europa 6 427 Norden 15 697 Sum 79 780 Fordelt på bransjer eller type motpart Bokført verdi Forretningsbanker 177 Utenlandske banker 79 603 Sum 79 780 Fordelt på løpetid Bokført verdi Gjenværende løpetid <1 år 79 780 Sum 79 780 12

KBN tar hensyn til sikkerheter ved fastsettelse av kapitalkrav for kredittrisiko. Utlån: Samlet engasjementsbeløp for lån med pant i eiendom og lån til kommunale foretak er sikret i sin helhet og utgjør henholdsvis 1,5 og 50,4 milliarder kroner per 31.12.2010. Engasjementer sikret med pant i eiendom vurderes til markedsverdi minst hvert tredje år. Når endringer i markedet tilsier det, foretas det en ny vurdering uavhengig av tidspunktet for forrige vurdering. Engasjementer med pant i eiendom over 3 millioner euro eller som utgjør mer enn 5 prosent av KBN s ansvarlige kapital, skal det foretas en verdivurdering av en kvalifisert og uavhengig part minst hvert tredje år. Likviditet: Verdipapirer med garantier utgjør 58 prosent av bankens likviditetsportefølje per årsskiftet. Hovedkategorier av garantister er regionale myndigheter og utenlandske stater gjennom investeringer i statsgarantert gjeld. Samlet engasjementsbeløp som er sikret med garantier i bankens portefølje utgjør 41.8 milliarder kroner per 31.12.2010. Tabell 7 nedenfor viser totalt engasjementsbeløp før og etter sikkerhetsstillelse per 31.12.2010 fordelt på engasjementstype for engasjementer som omfattes av sikkerhetsstillelse. Tabell 7 beløp i tusen kroner Engasjemenstype Engasjementbeløp sikkerhetsstillelse før Engasjementbeløp sikkerhetsstillelse etter Differanse Lokale og regionale myndigheter 155 161 919 219 264 209 64 102 290 Stater og sentralbanker 855 102 7 652 223 6 797 121 Institusjoner 92 162 782 50 371 851 (41 790 932) Pantsikkerhet eiendom 36 583 1 513 930 1 477 347 Foretak 31 000 870 415 044 (30 585 826) Sum 279 217 256 279 217 256 - i. Restrisiko Banken har ingen tallfestet ramme for restrisiko, da restrisikoen er definert til å være en buffer mot bortfall av sikkerheter antatt i kredittrisikoberegningen. Ved beregning av bankens kapitalbehov knyttet til restrisiko simuleres for utlånsporteføljen et prisfall i eiendomsmarkedet på 20 %. I tillegg beregnes restrisiko for differansen mellom brutto og netto replacement cost for derivater. 13

ii. Motpartsrisiko for derivater KBN fører en restriktiv politikk ved inngåelse av avtaler der banken påtar seg motpartsrisiko. Banken har satt grense for maksimal eksponering for hver motpart. Disse motpartene er norske eller internasjonale finansinstitusjoner med minimum Aa3/AA- rating fra Moody s eller Standard & Poor s. KBN krever ISDA avtale og credit support annex (CSA) ved opprettelse av alle nye motparter. Som en untaksregel tillates rating ned til A2/A dersom en CSA avtale med 0-treshold er etablert, dvs. motpart stiller sikkerhet fra første krone. Eksponeringen overvåkes kontinuerlig og oppdateres minst ukentlig på bankens intranet og til styret hvert styremøte. Tabell 8 viser engasjementsbeløp for derivater før det er tatt hensyn til sikkerheter og brutto og netto virkelig verdi etter motregning og sikkerheter per 31.12.2010. Tabell 8 beløp i tusen kroner Engasjementsbeløp* Netto Virkelig verdi Brutto Virkelig verdi Renterelaterte derivater 3 241 497 194 003 417 482 Valutarelaterte derivater 28 785 857 1 993 104 3 306 159 Egenkapitalrelaterte derivater 14 707 113 9 288 639 9 338 822 Varerelaterte derivater 433 911 179 919 179 919 Sum derivater 47 168 378 11 655 664 13 242 382 *Markedsverdien er beregnet ut fra markedsverdimetoden (jfr. Kapitaldekningsforskriften). Verdien som forekommer er ikke vektet, men alle eksponeringer har 20 prosent risikovekt. Finansielle derivater er beskrevet i note 9 i årsrapporten 2010. KBN benytter motregning av derivater ved rapportering av kapitaldekning. Ved konvertering av rente- og valuta derivater til kredittrisiko, skal bilaterale motregningsavtaler godkjennes som risikoreduserende. Motregningsavtaler skal konverteres til kredittrisiko ved å benytte netto reinvesteringskostnad. Effekten av motregning kommer til fradrag i poster utenom balansen og reduserer dermed beregningsgrunnlaget for kapitaldekning. KBN s krav til motregning av derivater fremgår av kapitalkravsforskriften: (1) Institusjonen må ha inngått en bilateral motregningsavtale som gir rett til motregning av alle forpliktelsene som omfattes av avtalen ved mislighold. (2) Motregningsavtalen skal være gyldig etablert. (3) Institusjonen skal ta hensyn til motregning ved måling og styring av motpartsrisiko for hver motpart ved fastsettelse av risikorammer. Effekten av motregning består av to deler: 1. Nettoeffekt av motregningsavtaler Det er differansen mellom brutto reinvesteringskostnad og de tilsvarende nettobeløp som fremkommer etter at motregningsavtaler er hensyntatt. 14

2. Potensiell fremtidig kreditteksponering PFE = (0,4 x PFE bto ) + (0,6 x NBF x PFE bto ), der PFE = potensiell fremtidig kreditteksponering for alle kontrakter som omfattes av motregningsavtalen PFE bto = potensiell fremtidig kreditteksponering for alle kontrakter som omfattes av motregningsavtalen (hovedstol x multiplikator) NBF = netto-brutto forholdet netto reinvesteringskostnad dividert med brutto reinvesteringskostnad for tilsvarende kontrakter. 15

Markedsrisiko Markedsrisiko består av rente- og valutarisiko og påvirkes av spesifikke markedsbevegelser: iii. Renterisiko Renterisikorammen er 24 millioner kroner for en parallell forskyvning av rentekurven med ett prosentpoeng. Ved dimensjonering av bankens egenkapital benyttes et parallellskift på ett prosentpoeng. KBN har innlån og investeringer i mange typer valuta men all renterisiko sikres perfekt for alle valutaer unntatt EUR, NOK og USD. Disse tre valutaene sikres også ved at alle fastrenter swappes til 3 måneders flytende rente, men noe renterisiko oppstår likevel fordi eiendelssiden kan ha forskjellig vektet gjennomsnittlig tid til neste renteregulering i forhold til hva gjeldsiden har. Denne durasjonsforskjellen overvåkes kontinuerlig av Treasury og kontrolleres regelmessig av Middle Office, minimum månedlig. Renterisiko fremgår fra note 21 i årsrapporten. Renterisiko utenom handelsporteføljen per 31.12.2010: Renterisikoen presentert i note 21 i årsrapporten består av hele bankens renterisiko fordelt på EUR, USD og NOK og er summen av renterisiko i handelsportefølje, anleggsportefølje, sikringsbokføringsportefølje og hold til forfall portefølje. Bankens renterisiko styres imidlertid på balansenivå noe som medfører at renterisiko fordelt på de enkelte porteføljene kan være større enn den totale renterisikoen men at dette jevnes ut ved en motsatt effekt i de andre porteføljene. Bankens totale renterisiko er derfor minimal. Kommunalbankens renterisiko utenom handelsporteføljen per 31.12.2010 er vist i tabellen under: Beløp i millioner kroner Antall dager til regulering av PT rentene 50 Renterisiko (NIBOR) 4,22 Renterisiko (USLIBOR) -2,10 Renterisiko (EURIBOR) -2,10 Totalt 0,02 iv. Valutarisiko Valutarisiko rammen er 12 millioner kroner for et parallelt skift på 10 prosentpoeng. Ingen korrelasjon mellom valutaer legges til grunn. Selv om banken har policy på ikke å ta valutarisiko har man innført en ramme for å ta høyde for nettoinntekter fra likviditetsplasseringene som dekkes inn hver måned. 16

Valutarisiko fremgår fra note 22 i årsrapporten 2010. b. Operasjonell risiko KBN har valgt basismetoden for å beregne kapitalkravet for operasjonell risiko. Beregningsgrunnlaget i basismetoden er 15 prosent av gjennomsnittlig inntekt de tre siste år multiplisert med 12,5, beregnet ved regnskapsårets slutt. KBN har også en intern metode å beregne operasjonell risiko på. Data fra overvåking av den operasjonelle risikoen inngår i bankens internkontroll og bidrar til bedret styring og økt forståelse av risikoutsatte prosesser i banken. Dette gjør det mulig å sette inn tiltak tidlig i prosessen. c. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen overvåkes og styres gjennom bankens internkontroll, likviditetsstrategi og finansielle retningslinjer. KBN s finansielle retningslinjer legger opp til en overskuddslikviditet tilsvarende minimum 12 måneders netto kapitalbehov, inkludert utlånsvekst. Dette innebærer at banken i en gitt situasjon kan dekke alle forpliktelser, herunder normal utlånsvirksomhet, de kommende 12 måneder uten ny opplåning. Overskuddslikviditeten forvaltes ut fra en lavrisiko investeringsstrategi, slik at både kredittrisikoen og markedsrisikoen er lav. Likviditeten plasseres i obligasjoner utstedt av stater, delstater, multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner med høy kredittverdighet. Hoveddelen av porteføljen har forfall innen ett år. Det tas ikke rente- eller valutarisiko og forfallsprofilen tilpasses underliggende innlånsforpliktelser. 12 måneders kravet og størrelsen på likviditetsporteføljen bidrar i seg selv til å redusere likviditetsrisikoen. For ytterligere å redusere risikoen praktiseres følgende tiltak: - Forsiktige investeringsretningslinjer (gir likvid portefølje hvor plasseringene rettes mot større forfall av innlån) - ECP program - Trekkrettigheter hos DnBNOR Bankens likviditetsportefølje er begrenset oppad til 30 prosent av total forvaltningskapital på lang sikt, og til 35 prosent på kort sikt. Likviditetsporteføljen utgjorde 28 prosent av bankens balanse per 31. desember 2010, hvilket er i tråd med målsetningen. Tabell 9 viser en grafisk presentasjon av markedsverdien på plasseringer i verdipapirer i ulike geografiske områder per 31.12.2010. 17

Tabell 9 Likviditetsporteføljen - 31-12-2010 Norden Europa Supranational Amerika Oceania Asia 3 % 3 % 0 % 15 % 21 % 58 % 18