Årsrapport Utslipp fra Sleipner Vest feltet

Årsrapport Utslipp fra Sleipner Vest feltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 1 av 58

Innhold Innledning...5 1 Status...1 1.1 Feltets status...1 1.2 Status nullutslippsarbeidet...5 2 Utslipp fra boring...5 3 Utslipp av oljeholdig vann inkl. vannløste oljekomponenter og tungmetaller...5 3.1 Oljeholdig vann...5 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann...9 4 Bruk og utslipp av kjemikalier...17 4.1 Samlet forbruk og utslipp...17 4.2 Forbruk og utslipp fordelt på grupper...18 4.2.1 Gruppe A: Bore- og brønnkjemikalier...18 4.2.2 Gruppe B: Produksjonskjemikalier...19 4.2.3 Gruppe C: Injeksjonskjemikalier...20 4.2.4 Gruppe D: Rørledningskjemikalier...20 4.2.5 Gruppe E: Gassbehandlingskjemikalier...21 4.2.6 Gruppe F: Hjelpekjemikalier...22 4.2.7 Gruppe G: Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen...23 4.2.8 Gruppe H: Kjemikalier fra andre produksjonssteder...23 4.2.9 Gruppe K: Reservoar styring...23 4.2.10 Bruk og utslipp av vannsporstoffer...23 5 Evaluering av kjemikalier...23 5.1 Oppsummering av kjemikaliene...24 5.2 Bore- og brønnkjemikalier...25 5.3 Produksjonskjemikalier...26 5.4 Injeksjonskjemikalier...27 5.5 Rørledningskjemikalier...27 5.6 Gassbehandlingskjemikalier...28 5.7 Hjelpekjemikalier...29 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen...30 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder...30 5.10 Reservoarstyring...30 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser...30 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser...30 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter...31 7 Utslipp til luft...32 7.1 Forbrenningsprosesser...32 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje...34 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering...34 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer...34 8 Akutte utslipp...35

8.1 Akutte oljeutslipp...35 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker...35 8.3 Akutt forurensning til luft i løpet av rapporteringsåret...36 9 Avfall...36 10 Vedlegg...37 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 4 av 58

Innledning Rapporten dekker produksjon, forbruk av kjemikalier, utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall for Sleipner Vest feltet i. Tabellnummerering følger fra Environmental Web (EW), og det er kommentert når tabeller fra EW ikke er aktuelle for Sleipner Vest i. Tabeller i rapporten som ikke stammer fra EW er ikke nummerert. Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Frøydis Sætrevik tlf. 911 86 982 E-post: fsae@statoilhydro.com (Myndighetskontakt) Susanne Flåt tlf. 941 51 370 E-post: sufl@statoilhydro.com (Miljøkoordinator) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 5 av 58

1 Status 1.1 Feltets status Sleipner Vest er et StatoilHydro operert gass og kondensatfelt lokalisert i blokk 15/8 og 15/9 i den norske delen av Nordsjøen. Utvinningstillatelse PL046 Sleipner Vest ble tildelt i 1976. Sleipner Vest ble påvist i 1974 og erklært drivverdig i 1984. Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1992 og produksjonen startet i slutten av august 1996. Rettighetshavere: PL 046/029 Sleipner Vest StatoilHydro ASA 49,502910 % ExxonMobil Exploration & Production Norway AS 32,239360 % StatoilHydro Petroleum AS 8,846530 % Total E&P Norge AS 9,411200 % Rapporten omfatter følgende felt og innretninger: Sleipner Vest er bygget ut med plattformene Sleipner B og Sleipner T og havbunnsrammen Sleipner Vest Alfa Nord. Brønnstrømmen blir transportert i rør fra brønnhodeplattformen Sleipner B og havbunnsrammen til behandlingsplattformen Sleipner T. Sleipner Vest Alfa Nord er bygget ut med en havbrunnsramme lokalisert 18 km fra Sleipner T. Produksjonen startet opp 11.10.2004. All behandling av kondensat, gass og produsert vann fra Sleipner Vest feltet skjer på Sleipner T plattformen. Ustabilt kondensat fra Sleipner Vest blandes med kondensat fra Sleipner Øst på Sleipner A og blir levert til Kårstø for prosessering til stabilt kondensat og NGL produkter. Gass blir levert til Zeepipe, Statpipe eller Langeled. Det er ikke injisert produsertvann fra Sleipner Vest i, men injisert til Utsira formasjonen fra Sleipner A gjennom brønn A-28 vil starte opp i løpet av første kvartal 2009. CO 2 som skilles ut fra naturgassen på Sleipner T injiseres til Utsira formasjonen fra Sleipner A gjennom brønn A- 16. Det ble i injisert 813 772 921 018 tonn CO 2. Alt som omhandler fjerning og håndtering av CO 2 på Sleipner feltet rapporteres av praktiske grunner i årsrapporten for Sleipner Vest feltet. Injeksjonen av CO 2 overvåkes for å se om det er lekkasjer ifra Utsiraformasjonen hvor CO 2 blir injisert. SFT ble i brev datert 15.9.2003 informert om overvåkingen og at man så langt ikke har registret noen lekkasjer av CO 2. Det ble samlet inn ny seismikk sommeren 2006. Tolkningen av denne bekrefter at det fortsatt ikke er lekkasje av CO2. Siste seismikkinnsamling ble gjennomført i. Heller ikke denne gang ble det registrert oen tegn til lekkasje. Det er i 2006 også gjennomført en risikovurdering av lagring av CO 2 på Sleipner. Denne konkluderer med at miljørisiko forbundet med lagring av CO 2 på Sleipner er akseptabel. I mars ankom flotellet Safe Scandinavia Sleipner Vest feltet i forbindelse med installasjon av et kompresjonsanlegg på Sleipner B. Flotellet ble liggende ved Sleipner B ut november. Reservoartrykket på Sleipner B er avtagende og kompressoren ble installert for å opprettholde eksporttrykket over til Sleipner T. Kompressoren skal bidra til økt utvinning fra Sleipner Vest og forlengelse av feltets levetid. Kompressoren kom ikke i ordinær drift i løpet av. I var det større produksjonsstanser på feltet: Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 1 av 58

11. til 16. juni: Stans på Sleipner B grunnet kompressorprosjektet 13. juli: Stans på Sleipner B grunnet kompressorprosjektet 20. august til 12. september: Revisjonsstans. Sleipner B startet først opp igjen før 10. oktober grunnet kompressorprosjektet Brønnfordeling på feltet per 31.12.08: Plattform/havbunnramme Produsent Gassinjektor Sleipner B 14 0 Alfa Nord 4 0 Totalt 18 0 Utslippstillsatelser som har vært gjeldende for feltet i : Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser SFT referanse NO-2007-1048 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 2002/227 448.1 Utslippstillatelse for varmemedium fra Sleipner A og T plattformene /468 448.1 Det har ikke vært overskridelser av utslippstillatelsen for feltet i. Forbruk og produksjonsdata i tabell 1.0a og 1.0b er gitt av Oljedirektoratet og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (dvs ikke avgiftspliktig diesel). Avvik mellom dieselmengder i kap 1 og 7 kan således forekomme. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg og representerer en ny standard i forhold til tidligere årsrapporter hvor produksjonsvolum fra feltet ble angitt (dvs rikgass). Det er registrert feil i OD-tabellene presentert under som er lastet opp til EW. Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass Injisert sjøvann Brutto faklet gass Brutto brenngass Diesel (l) Januar 574 872 9 971 170 0 Februar 415 149 10 028 840 0 Mars 508 214 10 884 777 0 April 452 565 10 591 296 0 Mai 759 955 10 688 043 0 Juni 671 604 9 441 905 809 000 Juli 532 650 10 881 090 0 August 556 634 7 621 684 0 September 365 246 5 352 532 0 Oktober 699 508 9 768 424 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 2 av 58

November 710 746 10 718 923 0 Desember 674 468 10 497 066 0 0 0 6 921 611 116 445 750 809 000 * Tallmateriale omfatter både forbrent gass i fakkel og kaldfakling. Tabell 1.0b Produksjonsdata for feltet Måned Brutto olje Netto olje Brutto kondensat Netto kondensat Brutto gass Netto gass Vann Netto NGL Januar 0 0 206 152 139 051 682 688 189 0 16 732 65 879 Februar 0 0 204 666 136 191 678 285 481 0 17 053 66 614 Mars 0 0 212 462 139 057 706 011 526 0 10 514 71 000 April 0 0 209 810 140 204 703 657 624 0 11 854 66 950 Mai 0 0 204 663 134 723 689 333 730 0 9 761 69 454 Juni 0 0 165 455 111 018 574 948 057 0 7 744 52 076 Juli 0 0 208 024 138 948 702 379 983 0 9 284 65 285 August 0 0 144 261 91 790 480 631 527 0 8 949 49 072 September 0 0 0 32 530 187 796 628 0 1 435 10 688 Oktober 0 0 152 306 100 045 534 796 784 0 8 566 51 592 November 0 0 195 951 126 533 658 090 023 0 12 474 63 176 Desember 0 0 193 212 123 011 646 645 993 0 12 394 61 491 0 0 2 096 962 1 413 101 7 245 265 545 0 126 760 693 277 Figur 1.1-1.3 viser oversikter over historisk utvikling og prognoser for produsert kondensat, gass og vann for feltet. Prognosene er basert på RNB 2009. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 3 av 58

4 4 mill Sm3 o.e kondensat 3 3 2 2 1 1 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2010 2015 2020 Figur 1.1 Produksjon av kondensat 9 8 7 mrd Sm3 o.e gass 6 5 4 3 2 1 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2010 2015 2020 Figur 1.2 Produksjon av gass 0,25 mill m3 produsert vann 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2010 2015 2020 Figur 1.3 Produsert vann Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 4 av 58

1.2 Status nullutslippsarbeidet Status på nullutslippsarbeidet ble senest informert SFT i Nullutslippsrapporten i. Det henvises til denne for detaljer angående nullutslippsarbeidet. Injeksjon av produsert vann vil bli startet opp i løpet av første kvartal 2009. EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. EIF for 2007 data var null. Behov for oppdatering av EIF basert på data er vurdert, men er funnet ikke nødvendig. Tabell 1.4 viser en oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for utskifting ihht. SFTs krav. Tabell 1.4 Kjemikalier som skal prioriteres for utskifting Kjemikalie Status substitusjon Erstattes av Frist substitusjon Amerel 2000 Per i dag finnes ikke noen erstatning - - MDEA Per i dag finnes ikke noen erstatning - - Oceanic HW 443 med rødt fargestoff Det finnes per i dag ingen fullgode alternativer for Sleipner Vest feltet. StatoilHydro vil fortsette arbeidet med å finne mer miljøvennlig erstatning. - - 2 Utslipp fra boring Det har ikke blitt boret på feltet i, men det ble utført wirelineoperasjoner. Dette medførte ingen utslipp. 3 Utslipp av oljeholdig vann inkl. vannløste oljekomponenter og tungmetaller 3.1 Oljeholdig vann Oljeholdig vann fra produksjonsplattformen kommer fra følgende hovedkilder: produsert vann fra innløpsseparator, 3. trinns separator og testseparator når denne er i bruk drenasjevann fra åpent og lukket system Tabell 3.1 gir en oversikt over samlede utslipp fra hver utslippstype på feltet. Total drenasjevannmengde inkluderer volum renset drenasjevann sluppet til sjø fra den faste innretnignen Sleipner T og flotellet Safe Scandinavia. Utslipp fra hver av innretningene er vist i vedlegg, tabell 10.4.2. Utslipp av drenasjevann fra Safa Scandinavia er styrt av et meter som er innstilt på 15 ppm. Dersom oljeinnholdet i drenasjevannet er høyere enn 15 ppm vil det ikke være utslipp til sjø. To prøver av drenasjevannet fra flotellet ble i juli analysert på laboratoriet på Sleipner A med hensyn til oljeinnhold. Prøvene viste 1,3 mg/l og < 1 mg/l, noe som indikerer at oljemengde til sjø fra flotellet trolig er overestimert. Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 5 av 58

Vanntype Total vann mengde Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vann mengde Vann volum til sjø Eksportert vann mengde Importert vann mengde Vann i olje eksportert Produsert 126 759 0 0 7.29 0.924 0 126 759 0 0 0 Fortregning 0 0.00 Drenasje 18 407 0 0 1.90 0.035 0 18 408 0 0 0 145 166 0 0.959 0 145 168 0 0 0 Tidligere prognoser for produsertvannsmengde har vist en økning i kommende år. Det har fra 2007 til vært en nedgang i mengde produsert vann. Dette skyldes at strømmen fra noen av de brønnene som har produsert mest vann har stoppet opp. Månedsoversikt er gitt i kapittel 10 Vedlegg, tabell 10.4.1 10.4.2. Figur 3.1 viser en prinsippskisse av drenasje og produsert vannutslippene på Sleipner T. 1. trinn separator 2. trinn separator 3. trinn separator Avgassingstank Fra åpent avløp uklassifisert område Oppsamlingstank Fra lukket avløp Produsert vann til sjø Fra åpent avløp klassifisert område Oppsamlingstank Settlingstank Sentrifuge Drenasjevann/avløpsvann til sjø Sleipner T Figur 3.1 Skisse av renseanlegget for oljeholdig vann på Sleipner T I gjennomsnitt separeres 90 % av det produserte vannet fra brønnene ut i første trinns separator (innløpsseparator) og dreneres til avgassingstank før utslipp til sjø. De resterende 10 % av det produserte vannet kommer fra 3. trinns separator hvor vannet skilles ut og dreneres til avgassingstank før utslipp til sjø. Drenasjevann fra åpent system samles i oppsamlingstank og pumpes derfra til sentrifuge før utslipp til til sjø. Drenasjevann fra lukket system går til en settlingstank og pumpes derfra til 3. trinns separator for separasjon av olje og vann. Figur 3.2 viser en prinsippskisse av drenasjevannsutslippene på Sleipner B. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 6 av 58

Fra lukket avløp Brønnstrøm til Sleipner T Fra åpent avløp klassifisert område Oppsamlingstank Oppsamlingstank Fra åpent avløp uklassifisert område Oppsamlingstank Drenasje- / avlpsvann til sjø Sleipner B Drenasje- / avløpsvann til sjø Figur 3.2 Skisse av renseanlegg på Sleipner B På Sleipner B samles drenasjevann fra åpent system i oppsamlingstanker hvor vannet skilles ut og slippes til sjø. Vann fra lukket system samles i en egen oppsamlingstank og pumpes sammen med olje inn i brønnstrømmen til Sleipner T. Per i dag er ikke drenasjevann på Sleiper B inkludert i feltets måleprogram for oljeholdig vann på lik linje med drenasjevann fra Sleipner T og Sleipner A. Det vil i 2009 bli lagt ned arbeid i å endre styrende dokumentasjon på dette området og opprette gode rutiner for prøvetaking. Figur 3.4-3.6 viser grafiske fremstillinger av utviklingen av produsert vann produksjon og tilhørende oljeutslipp. 0,250 Utslipp av produsert vann 0,200 mill m3 0,150 0,100 0,050 0,000 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 3.4 Utviklingen av mengde produsert vann Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 7 av 58

Utslipp av olje med produsert vann 4,00 3,50 3,00 2,50 Tonn 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 3.5 Utviklingen av total mengde olje sluppet ut med produsert vann Oljeinnhold i produsert vann 40 144 66 35 30 25 mg/l 20 15 10 5 5,8 7,3 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 3.6 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann. Jetting på Sleipner Vest feltet er behovsstyrt og det er ingen faste rutiner med hensyn til tidsintervall. Frem til i dag har behovet for jetting vært tilnærmet ikke-eksisterende på feltet. Det vil bli økt fokus på jetting i 2009 for å sikre gode rutiner for måling eller estimering av oljeutslipp når jetting skulle være aktuelt. StatoilHydro har installert flere sandmålere på produksjonsrørledninger (også på Sleipner). Disse målerne brukes i forbindelse med tilstandsovervåkning og produksjonsoptimalisering. De ulike teknologiene er i hovedsak basert på erosjonsprober og akustiske sensorer. StatoilHydro sin erfaring over flere år, tilsier at disse teknologiene ikke anbefales ved myndighetsrapportering for å angi nøyaktig sandmengde. Den sanden som kommer med brønnstrømmen vil fordele seg videre i produksjonsanlegget. En andel av sanden vil følge med produsert vann til sjø; både gjennom produsert vanns renseanlegg og gjennom jettesystemer. Det er ulik praksis mellom de ulike Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 8 av 58

felt hvor ofte det tas prøver og oppdatering av feltspesifikke faktorer av total oljeinnhold i vannstrøm ved jetting og av oljevedheng på sand ved jetting. Pr i dag finnes det ikke en etablert felles analysemetode for å måle oljevedheng på sand. StatoilHydro vil ta initiativ til at OLF etablerer en slik analysemetode. 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann For analyse av olje i produsert vann tas det døgnprøver fra automatiske prøvetakere som analyseres på GC ihht. OSPAR 2005-15 som er en modifisert ISO 9377-2 metode. Døgnprøvene analyseres på laboratoriet på Sleipner A. Usikkerheten i olje i vann analysenene er ± 15 %. Deteksjonsgrensen er 0,2 mg/l. Usikkerhet knyttet til prøvetaking er ikke med i denne usikkerheten. Årlig uavhengig kontroll av prøvetaking ble utført i oktober av Intertek West Lab AS. En representant fra Intertek West Lab AS gjennomgikk prosedyrer, tok prøver og analyserte for olje i vann parallelt med plattformpersonell. Konklusjonen etter den uavhengige kontrollen var at olje i vann analysen på Sleipner Øst feltet fungerer tilfredstillende. Prøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt ut to ganger i etter avtale med SFT (mars og september). Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. Tungmetaller ble analysert hos laboratoriet ALS Scandinavia ved hjelp av ICP/MS, modifisert EPA 200.7 og 200.8. Prøvene blir ikke filtrert, men fortynnes 1/10 og tilsettes syre. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn for å unngå interferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. I regi av Forskningssenteret i Porsgrunn ble det i gjennomført et interferensstudium samt en sammenligning mellom konsentrasjon i produsert vann og nivåer i sertifisert sjøvann. Kvantifiseringsgrensene for tungmetaller er påvirket av stoffer som interfererer i den instrumentelle analysen slik at de blir høyere enn kvantifiseringsgrensene basert på blank prøver (saltløsning). Dette er vist i tabellen under. Kvantifiseringsgrensene for produsert vann varierer fra felt til felt, da innhold av interfererende stoffer varierer. Figuren under tabellen viser at kvantifiseringsgrensene i rapporteringen for produsert vann er høyere enn for bakgrunnskonsentrasjon i sjøvann. Dette betyr at det i mange tilfeller ikke er mulig å bestemme tungmetaller i produsert vann ned til et bakgrunnsnivå sjøvann. Variasjonsområde fpr kvantifiseringsgrense for produsert vann Metal As 0,5-5 5 Cd 0,3-0,5 0,05 Cr 0,1-0,2 0,1 Cu 0,5-3 0,5 Pb 0,3-2 0,3 Zn 2-10 2 Hg 0,002-0,08 0,002 Ni 0,5-3 0,5 Kvantifiseringsgrense for blank prøver Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 9 av 58

12 10 8 µg/l 6 4 2 0 As Cd Cr Cu Pb Zn Hg Ni Høyeste kvantifiseringsgrense prod.vann Kvantifiseringsgrense for blank Sjøvannsnivå BTEX og organiske syrer ble analysert hos Intertek West Lab etter metode M-024 basert på GC-FID med "Headspace" injektor. Den praktiske kvantifiseringsgrensen er henholdsvis 0,02 mg/l for BTEX og 5 mg/l for de organiske syrene. NPD og PAH er analysert hos Intertek West Lab etter metode M-036 basert på GC/MS og alkylerte fenoler er analysert hos Battelle (USA) også basert på GC/MS. Den praktiske kvantifiseringsgrensen for disse parametrene er oppgitt til 0.01 µg/l. Radioaktivitet er målt hos IFE. Resultatene finnes i tabell 3.2.12. SFT har tidligere påpekte i generelle tilbkemelinger at det er store svingninger i utslipp av løste komponenter. Hvis en imidlertid sammenligner konsentrasjonene i produsert vann fra år til år og ikke de beregnede utslipp blir forskjellene mindre. Dette gjelder både organiske komponenter og innholdet av tungmetaller. StatoilHydros Forskningssenter i Porsgrunn har jobbet med denne problemstillingen og i tabellen nedenfor er det listet de faktorer som forventes å påvirke konsentrasjonene i det produserte vannet. I en rapport som nylig er utkommet fra Oljedirektoratet, Statens Forurensningstilsyn og Statens Strålevern er det konkludert med at utslippene fra offshore-virksomheten er relativt små sammenlignet med de nasjonale utslippene. Videre er det konkludert med at utslipp av produsert vann ikke har gitt påvisbare effekter på miljøet. På bakgrunn av dette vurderes en prøvetakingsfrekvens på 2 ganger å være tilstrekkelig også i 2009. Måleparameter Oljeinnhold BTEX Alkylerte fenoler og PAH-er Faktorer som bidrag til variasjon i konsentrasjon i produsert vann til sjø Type og drift av separasjonssystemer oppstrøms renseanlegg & bruk av kjemikalier Type og drift av renseanlegg Fra formasjonene, lite BTEX fra tunge oljer Det kan bli en økning i BTEX dersom kondensat brukes som i C- tour Det kan bli en økning i BTEX dersom naturgass brukes som trykkstøtte Prøvetaking kritisk for partikkelbundne komponenter (noen PAHer) Oljekvalitet dvs. fra reservoaret. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 10 av 58

Organiske syrer Tungmetaller Type og drift av separasjonssystemer oppstrøms renseanlegg & bruk av kjemikalier Type og drift av renseanlegg Oljekvalitet dvs. fra reservoaret. Hyppig bruk av biocid kan gi mye syrer. Renseanleggene renser ikke ut organiske syrer Fra bergartene i reservoaret. Sulfider i reservoarbergartene kan gi Zn og Pb Kan også komme fra materialbruk som korrosjonsprodukter. Rustfritt stål består av 5 % Ni, 22 % Cr, 2-3 % Mo, resten ca. 70 % Fe. Hvis vi har Ni, men ikke Cr så kommer det antagelig fra reservoaret. Prøvetaking kritisk for partikkelbundne komponenter (noen elementer) Forkortelser BTEX: Alkylerte fenoler: PAH: VOC: SVOC: Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylener Fenoler fra C0 til og med C9 Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner Volatile Organic Compounds Flyktige Organiske Stoffer Semi-Volatile Organic Compounds Delvis Flyktige Organiske Stoffer As: Ba: Cd: Cu: Cr: Fe: Ni: Pb: Zn: Arsen Barium Kobber Bly Krom Jern Nikkel Bly Sink Det er i figur 3.7 vist utslippsmengder av olje komponenter 2002-. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 11 av 58

900 Kg/år 800 700 600 500 400 300 200 100 2002 2003 2004 2005 2006 2007 0 PAH inkl. NPD BTEX*10 C1 - C9 Alkylfenoler*10 C0 Fenol*10 Organiske syrer*100 Figur 3.7 Utslippsmengder 2002- Det er i figur 3.8 vist fordelingen av olje komponenter i utslippene i. Organiske syrer 69,9 % Fenol C0 7,2 % Alkylfenoler C1 - C9 6,7 % BTEX 15,9 % PAH inkl. NPD 0,3 % Figur 3.8 Fordeling av olje komponenter i produsert vann Det er i figur 3.9 vist utslippsmengder av tungmetaller 2002-. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 12 av 58

12 10 8 Kg/år 6 4 2 0 Fe*1000 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink*10 Ba*10000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 3.9 Utslippsmengder 2002- Det er i figur 3.10 vist fordelingen av utslipp av tungmetaller i. Sink 0,942 % Kvikksølv 0,001 % Kadmium Kobber 0,000 % 0,013 % Krom 0,051 % Arsen 0,028 % Bly 0,022 % Nikkel 0,461 % Ba 18,351 % Fe 80,132 % Figur 3.10 Fordeling av tungmetaller i produsert vann i Tabell 3.2.1 3.2.12 gir en oversikt over utslippene av oljekomponenter, tungmetaller og radioaktivitet med produsert vann. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 13 av 58

Tabell 3.2.1 Prøvetaking og analyse av produsert vann (olje i vann)* Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 439 * utslipp i kg er basert på oljeinnhold målt i de halvårlige miljøanalysene og avviker derfor fra utslipp i kg i tabell 3.1 som er utslipp basert på daglige målinger. I tillegg er analysen basert på en spotprøve mens døgnprøver samles inn ved hjelp av kontinuerlig prøvetaker. Tabell 3.2.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 3 592 Toluen 2 239 Etylbenzen 77 Xylen 562 6 470 Tabell 3.2.3 Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* 56.4000 C1-naftalen 39.7000 C2-naftalen 12.2000 C3-naftalen 7.3300 Fenantren* 0.2680 Antrasen* 0.0076 C1-Fenantren 0.2240 C2-Fenantren 0.2370 C3-Fenantren 0.0188 Dibenzotiofen 0.0839 C1-dibenzotiofen 0.0807 C2-dibenzotiofen 0.0689 C3-dibenzotiofen 0.0034 Acenaftylen* 0.0488 Acenaften* 0.0761 Fluoren* 0.3990 Fluoranten* 0.0044 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 14 av 58

Pyren* 0.0057 Krysen* 0.0042 Benzo(a)antrasen* 0.0023 Benzo(a)pyren* 0.0013 Benzo(g,h,i)perylen* 0.0006 Benzo(b)fluoranten* 0.0017 Benzo(k)fluoranten* 0.0013 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.0010 Dibenz(a,h)antrasen* 0.0015 117.0000 Tabell 3.2.4 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) 117 Tabell 3.2.5 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH [med stjerne]) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 57.2 Tabell 3.2.6 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 2 939.000 C1-Alkylfenoler 2 041.000 C2-Alkylfenoler 493.000 C3-Alkylfenoler 171.000 C4-Alkylfenoler 22.400 C5-Alkylfenoler 2.510 C6-Alkylfenoler 0.024 C7-Alkylfenoler 0.028 C8-Alkylfenoler 0.005 C9-Alkylfenoler 0.007 5 669.000 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 15 av 58

Tabell 3.2. 7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 2 705 Tabell 3.2. 8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 24.90823039623 Tabell 3.2. 9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 0.0639 Tabell 3.2.10 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre 127 Eddiksyre 18 380 Propionsyre 6 486 Butansyre 2 620 Pentansyre 518 Naftensyrer 317 28 447 Tabell 3.2.11 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 0.680 Bly 0.530 Kadmium 0.008 Kobber 0.311 Krom 1.250 Kvikksølv 0.017 Nikkel 11.300 Zink 23.100 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 16 av 58

Barium 450.000 Jern 1 965.000 Tabell 3.2.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 360 399 478 228Ra 273 921 073 210Pb 33 996 578 Oversikt over alle komponentene i produsert vann er vist i kapittel 10 Vedlegg, tabell 10.7.1 10.7.7. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell 10.5.1 og 10.5.6 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter for feltet. Alle mengder er gitt som tonn handelsvare. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på feltet er vist i tabell 4.1. Tabell 4. 1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 0.6 0 0 B Produksjonskjemikalier 14.7 15 0 C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier 293.0 247 0 E Gassbehandlingskjemikalier 319.0 61 0 F Hjelpekjemikalier 84.3 14 0 G H Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 17 av 58

K Reservoar styring 712.0 337 0 Figur 4.1 viser forbruk og utslipp 2004. 3 000 2 500 2 000 tonn 1 500 Series1 Series2 1 000 500 0 2004 2005 2006 2007 Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 2004-4.2 Forbruk og utslipp fordelt på grupper Forbruk og utslipp er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. 4.2.1 Gruppe A: Bore- og brønnkjemikalier Forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i tabell 4.2.1. Det har ikke blitt boret på feltet i, men det er utført wireline operasjoner ved Sleipner B. Tabell 4. 2. 1 - Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 24 Smøremidler 0.640 0 0 0.640 0 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 18 av 58

4.2.2 Gruppe B: Produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.2.2. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i Kapittel 10, Tabell 10.5.2. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av StatoilHydros Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen er bygget inn i TEAMS og ved hjelp av en rekke feltspesifikk informasjon beregnes mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Produksjonskjemikalier er en sammensatt kjemikaliegruppe, og det er ikke mulig å ha felles måleteknikk for alle typer kjemikalier. Kilden til disse koeffisientene er log Pow verdier eller andre relevante data hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. Kjemikalier med molekylvekt >700 er pr. def. ikke bioakkumulerbare, og følgelig er vanligvis ikke Log Pow målt. For slike kjemikalier må derfor olje/vann-fordeling fastsettes på annet grunnlag. StatoilHydro har målt fordelingsfaktorer til utvalgte kjemikalier både for å verifisere tidligere data, men også for å videreutvikle metodikk for olje-vann-fordeling for oljefeltskjemikalier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hver innretning og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fås ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, det vil si kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, det vil si at en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som for eksempel H 2 S-fjernere, oppfyller verken antagelse nr. 1 eller nr. 2. Dermed kan modellen ikke brukes for beregning av utslippsfaktor. I dette tilfellet benyttes en utslippsfaktor som er blitt etablert ved hjelp av for eksempel fordelingsforsøk. Forbruk og utslipp for feltet i er presentert i tabell 4.2.2. Tabell 4.2.2 - Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 3 Avleiringshemmer 14.7 14.7 0 14.7 14.7 0 Figur 4.2 viser forbruk og utslipp 2000. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 19 av 58

tonn 35 30 25 20 15 10 5 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Forbruk Utslipp Figur 4.2 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier 2000 - Økt forbruk i 2005 og 2006 skyldes problemer med glykolregenerering og derved økt behov for avleiringshemmer. Problemet angår ikke rapporteringsåret. 4.2.3 Gruppe C: Injeksjonskjemikalier Det er ikke forbrukt eller sluppet ut injeksjonskjemikalier på feltet i. 4.2.4 Gruppe D: Rørledningskjemikalier Forbruk og utslipp for feltet i er presentert i tabell 4.2.4 Tabell 4. 2.4 - Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 29 0 0 7 Hydrathemmer 265 247 0 293 247 0 På feltet brukes MEG i rørledningen fra Sleipner B til Sleipner T og fra Sleipner Vest Alfa Nord havbunnsramme til Sleipner T for å forhindre hydratdannelse ved lengre nedstengninger. Periodevis brukes i tillegg metanol. Forbruket er avhengig av antall nedstengninger og vil variere fra år til år. Behovsimulering har avdekket at et lavere forbruk avrørledningskjemikalier enn tidligere brukt er tilstrekkelig. Dette forklarer nedgangen for denne kjemikaliegruppen. Figur 4.3 viser forbruk og utslipp fra 2000 -. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 20 av 58

tonn 700 600 500 400 300 200 100 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Forbruk Utslipp Figur 4.3 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier fra 2000-4.2.5 Gruppe E: Gassbehandlingskjemikalier Forbruk og utslipp for feltet i er presentert i tabell 4.2.5. Tabell 4.2.5 - Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 4 Skumdemper 6 0.003 0 7 Hydrathemmer 78 2.400 0 8 Gasstørkekjemikalier 175 52.600 0 36 CO2 - Fjerning 60 6.000 0 319 61.000 0 Det var to akutte utslipp av kjemikalier på feltet i. Begge disse var utslipp av MDEA fra aminanlegget på Sleipner T. Mengden MDEA sluppet ut gjennom akutte utslipp er trukket fra totalt forbruk. Noe MDEA vil bli injisert sammen med CO2 til Utsiraformasjonen, men det er vanskelig å estimere hvor store mengder det er snakk om til injeksjon. Figur 4.4 viser forbruk og utslipp fra 2000. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 21 av 58

800 700 600 500 tonn 400 300 200 100 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Forbruk Utslipp Figur 4.4 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier fra 2000-4.2.6 Gruppe F: Hjelpekjemikalier Forbruk og utslipp for feltet i er presentert i tabell 4.2.6. Tabell 4.2.6 - Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 4.31 0.06 0 7 Hydrathemmer 0.06 0.00 0 9 Frostvæske 75.70 9.34 0 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 3.68 3.68 0 27 Vaske- og rensemidler 0.61 0.61 0 84.30 13.70 0 Høyt forbruk i sammenlignet med tidliegere år skyldes utskiftning av varmemedium bestående av TEG og KI-302-C. Utslippene er dekket av egen utslippstillatelse med SFT referanse /468 448.1 datert 4. juli. Figur 4.5 viser forbruk og utslipp fra 2000. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 22 av 58

tonn 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Forbruk Utslipp Figur 4.5 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 2000-4.2.7 Gruppe G: Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Transportrør for kondensat til terminalen på Kårstø blir tilsatt glykol (MEG) som hydrathemmer. Glykol som sammen med vann skilles ut fra kondensatet på Kårstø, blir sendt til Danmark for rensing i biologisk renseanlegg. Kårstø har tillatelse for eksport av dette vannet. Kårstø er informert både om mengde og type kjemikalier som er tilsatt. Forbruk av MEG rapporteres i årsrapporten for Sleipner Øst. 4.2.8 Gruppe H: Kjemikalier fra andre produksjonssteder Sleipner Vest feltet mottar ikke kjemikalier fra andre produksjonssteder. 4.2.9 Gruppe K: Reservoar styring Det er ikke forbrukt eller sluppet ut kjemikalier til reservoarstyring fra feltet i. 4.2.10 Bruk og utslipp av vannsporstoffer Det er ikke brukt vannsporstoffer på feltet i. 5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Testkjemikalier og enkelte andre produkter ligger ikke inne i Chems, og evaluering av disse er basert Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 23 av 58

på tilsendt informasjon fra leverandør. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). I HOCNF oppgis nedbrytbarheten. Komponenter som oppnår mellom 20 og 60% nedbrytbarhet skal klassifiseres som Y-1, Y-2 eller Y-3. Y-1 forventes å brytes fullstendig ned, Y-2 vil degradere til ufarlige komponenter og Y-3 antas å ha miljøfarlige nedbrytningsprodukter. I tillegg til fokus på miljøfarlige kjemikalier, skal også substitusjon vurderes for gule og grønne kjemikalier. Det pågår en kontinuerlig dialog og et tett samarbeid med leverandørene for å kartlegge Y-klassingen og substitusjon innen disse. Aktivitetene vil dokumenteres i leverandørspesifikke substitusjonsplaner der hvert produkt vurderes. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Sammen med leverandørbransjen vil man fokusere på mulige erstatninger for metanol og MEG. Videre vil man vurdere mulighetene for å redusere eksponering for respirabel kvarts inne bore- og sementeringskjemikalier. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser en oversikt over komponentene i det totale utslipp av kjemikalier på feltet, fordelt etter prioritert liste. Akuttutslipp av MDEA er trukket fra total mengde røde komponenter. Tabell 5.1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 200 Grønn 11 8.020 201 Grønn 381 257.000 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 5 0.003 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 24 av 58

Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 7 Rød 8 Rød 60 6.000 100 Gul 255 65.300 712 337.000 Utslipp av røde komponenter er hovedsakelig knyttet til utslipp av MDEA som brukes til fjerning av CO2 fra naturgassen på Sleipner T. Andre bidragsytere er skumdemperen Amerel 2000 og hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 som tilsettes et rødt fargestoff. Mesteparten av de røde stoffene som er i bruk på Sleipner Vest vil bli injisert etter oppstart av vanninjeksjon. Fordelingen er vist grafisk i figur 5.1 Plonor 77,80 % Svarte 0,00 % Vann 0,61 % Gule 19,77 % Røde 1,82 % Figur 5.1 Samlet utslipp, fordeling 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5. 2 - Bore og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 25 av 58

Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 3 Svart 4 Svart 6 Rød 0.608 0 7 Rød 8 Rød 100 Gul 0.032 0 0.640 0 5.3 Produksjonskjemikalier I tabell 5.3 er det gitt en oversikt over komponenter i produksjonskjemikalier fordelt etter prioritert liste. Tabell 5. 3 Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 5.96 5.96 201 Grønn 5.96 5.96 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul 2.78 2.78 14.70 14.70 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 26 av 58

Vann 40,54 % Gule 18,91 % Plonor 40,54 % Figur 5.2 Samlet utslipp, fordeling 5.4 Injeksjonskjemikalier Det er ikke forbrukt eller sluppet ut injeksjonskjemikalier fra feltet i. 5.5 Rørledningskjemikalier I tabell 5.5 er det gitt en oversikt over komponenter i rørledningskjemikalier fordelt etter prioritert liste. Tabell 5.5 Rørledningskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 201 Grønn 293.0 247 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul 0.5 0 293.0 247 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 27 av 58

Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.2 Plonor 100,00 % Figur 5.3 Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 5.6 Gassbehandlingskjemikalier I tabell 5.6 er det gitt en oversikt over komponenter i gassbehandlingskjemikalier fordelt etter prioritert liste. Akutte utslipp av MDEA er trukket fra mengde røde komponenter. Tabell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 201 Grønn 79 2.400 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 5 0.003 7 Rød 8 Rød 60 6.000 100 Gul 175 52.600 319 61.000 Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.4 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 28 av 58

Gule 86,23 % Røde 9,84 % Plonor 3,93 % Figur 5.4 Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 5.7 Hjelpekjemikalier I tabell 5.7 er det gitt en oversikt over komponenter i hjelpekjemikalier fordelt etter prioritert liste Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 5.3400 2.0600 201 Grønn 2.7000 1.7000 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 0.0002 0.0002 100 Gul 76.3000 9.9400 84.3000 13.7000 Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.5 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 29 av 58

Grønne 12,41 % Røde 0,00 % Vann 15,04 % Gule 72,55 % Figur 5.5 Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kondensat fra Sleipner Vest eksporteres via Sleipner Øst feltet hvor MEG tilsettes eksportstrømmen til Kårstø. Forbruk av MEG rapporteres i årsrapporten for Sleipner Øst feltet. 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Sleipner mottar ikke kjemikalier fra andre produksjonssteder 5.10 Reservoarstyring Det er ikke brukt kjemikalier for reservoarstyring i. 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 6.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stor fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 30 av 58

man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representere en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan ta til. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Chems uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i. Tabell 6.2 - Miljøfarlige forbindelse som tilsetning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Det har ikke vært miljøfarlige forbindelser som forurensing i produkter. Nikkel og sink inngår ikke i tabell 6.3. Disse er utelatt fra 2004. Tabell 6.3 - Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 31 av 58

Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7 Utslipp til luft 7.1 Forbrenningsprosesser Ved årsrapportering frem til 2007 benyttet StatoilHydro sine offshore innretninger bedriftsspesifikke utslippsfaktorer for utslipp av CO2 fra fakkel. Disse faktorene er basert på erfaring og målinger gjennom oppfølging av den fiskale måleforskriften ( CO2 avgiften ). I forbindelse med implementering av klimakvoteforskriften, har SFT gjennom utslippstillatelse for klimakvoteforskriften gitt de ulike innretningene krav om bruk av klimakvoteforskriftens standardfaktor for. Den gjennomsnittlige bedriftsspesifikke faktoren for CO2 fra fakkel er ca 0,0024 tonn CO 2 /Sm 3 gass, mens klimakvoteforskriftens standardfaktor er 0,00373 tonn CO 2 /Sm 3. Dette medfører en administrativt bestemt økning i utslippene fra fakling på over 50 % i gjennomsnitt for StatoilHydro sine innretninger på norsk sokkel, uten at den rapporterte økningen ansees som reell. StatoilHydro benyttet den tidligere NOx utslippsfaktoren for fakkel, 1,2 g NOx/Sm3 for rapportering i 2007. I brev fra Oljedirektoratet, 28.1., endres utslippsfaktoren for NOx til 1,4 g NOx/Sm3, og det er denne faktoren som benyttes for rapportering for. StatoilHydro meldte seg inn i NOx fondet før 1.7., og kvartalsvise NOx utslipp har blitt innrapportert til fondet slik det forutsettes i miljøavtalen mellom NHO og MD, og i NOx fondets bestemmelser. StatoilHydro har også søkt om støtte fra fondet i for NOx reduserende prosjekter med et reduksjonspotensial på 1187 tonn NOx/år. er det første året i Kyoto I perioden, og StatoilHydro har deltatt i CO2 klimakvotehandel i tråd med klimakvoteloven og klimakvoteforskriften. CO2 utslippene for vår virksomhet på norsk sokkel ligger an til å bli 9,9 millioner tonn, mens det er kjøpt 10,8 millioner kvoter. Overskuddet av kvoter vil bidra til å dekke eventuelt økt kvotebehov for bruk av standard faklingsfaktor i stedet for bedriftsspesifikke faktorer. Resten av kvotene overføres til 2009. Det eksakte CO2 utslippet i gjøres opp i klimakvoterapporteringen 1.3.2009. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 32 av 58

I tråd med krav med basis i IPPC direktivet, har StatoilHydro innført energistyring. En kartlegging av besluttede og mulige energieffektiviseringstiltak viser et det kan være mulig å nå en CO2 reduksjon på mellom 0,6 og 0,8 millioner tonn CO2 innen utgangen av 2012. Utslippspotensialet vil være gjenstand for kontinuerlig vurdering. Utslippsfaktor for CO2 fra motor er i løpet av justert fra 3,2 tonn CO2/tonn diesel til 3,17 tonn CO2/tonn diesel og er nå i samsvar med klimakvoteforskriften. CO2 utslipp fra turbiner er beregnet på grunnlag av analyser av gass sammensetningen utført i. Fra disse beregnes en gjennomsnittsfaktor for året. Tabell 7.1 viser utslipp til luft i forbindelse med forbrenningsprosesser. All dieselforbruk på Sleipner A og Selipner T er av praktiske årsaker rapportert under Sleipner Øst. Andre kilder er direkte utslipp av CO2 fra CO2- fjerningsprosessen på Sleipnr T. Ved problemer med injeksjonskompressor, produksjonsstans og lignende blir utskilt CO2 ventilert til atmosfæren. Utslippet av CO2 fra aminanlegget var i svært høyt. Dette skyldes hovedsakelig stans i injeksjonen på grunn av testkjøring av CO2 kompressor etter overhaling i revisjonsstansen. Tabell 7.1a - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel 0.0 6 425 295 23 966 9 0.4 2 0.014 0 0 0 0 0 Kjel Turbin 0.0 116 445 749 258 480 1 293 27.9 106 0.252 0 0 0 0 0 Andre kilder Motor 0.0 0 13 569 0 0.0 0 0.000 0 0 0 0 0 35.7 0 113 2 0.2 0 0.036 0 0 0 0 0 Brønntest 35.7 122 871 044 296 128 1 304 28.5 108 0.301 * Kaldfakling på Sleipner B har tidligere år blitt rapportert sammen med forbrent fakkelgass på Sleipner T. kaldfakkelen er fra av skilt ut fra forbrent fakkel. Tabell 7.1b - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 33 av 58