Mineralseminar på Støren 23.01.2012 Innledning
Innhold Mineralressurser og deres betydning Hvordan finner vi dem? Erfaringer fra Nord-Norge MINN
Metaller Edelmetaller (gull, sølv og platinagruppens elementer). Jern, titan og jernlegeringsmetaller (jern, mangan, titan, krom, nikkel, kobolt, vanadium, molybden og wolfram). Basemetaller (kobber, sink, bly, arsen, antimon, vismut og tinn) Spesialmetaller (niobium, tantal, beryllium, litium, scandium og sjeldne jordartselementer) Energimetaller (uran og thorium) Andre metaller (Cs, Ga, Ge, Hf, In, Cd, Hg, Re, Rb, Se, Si, Sr, S, Te, Tl, Zr, Al, Mg og metalliske elementer med andre bruksområder enn til metallformål: Ba, K, Ca, Na, Rb
Industrimineraler Karbonater (dolomitt og kalkstein) landbruk, sement, papir, miljøformål Feltspat og nefelinsyenitt - glass, porselen, keramikk, glasur, emalje, slipemiddel og fyllmasse i maling, sparkel og plast Grafitt: metallurgisk støpemasse, maling, batterier, blyanter, bremseklosser, Smøremidler, ildfaste materialer i smeltedigler, ETC.
Industrimineraler Kvarts: smykker, glass, keramikk, sement og stål, komponenter i optiske og elektroniske instrumenter, solceller, komponenter i en rekke produkter vi trenger i vårt daglige liv, bl.a. vaskemidler, maling, kosmetikk, tannpasta og øl Olivin: slaggdanner i fremstilling av råjern, støpesand og i ildfaste støpemasser og steiner. Den er spesielt gunstig som varmemagasineringsstein, og brukes som ballast på grunn av høy egenvekt.
Industrimineraler Talk: viktig bestanddel i en rekke dagligdagse produkter som plast, maling, kosmetikk og papir Titanmineraler: tilsetning i både mat, maling, kosmetiske produkter og som metall i blant annet romfartsindustri og til proteser Fosfatmineraler: kunstgjødsel Pluss en rekke som ikke nevnes her.
Byggeråstoffer Pukk Sand og grus Naturstein
Hver av oss bruker ca. 12 tonn med mineralressurser pr. år
Bergindustrien i Norge 2010
Verdikjeden for mineralbasert industri i Norge ( 2008) (inkl. kull) (tall fra SSB) Mineralproduksjon Verdi: NOK 11,4 mrd. Sysselsatte: 4 800 + leverandører Handel i mineralske ressurser Import: NOK 31,1 mrd. Eksport: NOK 7,2 mrd. Produksjon av bearbeidete mineralske /metalliske produkter -Metaller -Ikke-metalliske mineral prod. -Andre Verdi: NOK 100 mrd. Sysselsatte: 22 800 + leverandører Eksport: NOK 66,1 mrd. Industrier som bruker bearbeidete mineralske /metalliske produkter --Papir --Gummi/plast --Kjemiske produkter (inorganisk) -- Metallvarer --Maskiner --Oljerigger --Bygg/anlegg Verdi: NOK 488 mrd. Sysselsatte: 180 250 11,4 + 100 + 488 milliarder - Importbalanse 23,9 = 600,5 milliarder kroner
8 kg kobber for hver kineser som flytter fra landsbygda Økende priser styres av global velstandsutvikling og urbanisering.
Og nå stiger prisene. Mineralressurser er like viktig som mat for et moderne samfunn: If you can t eat it you mine it. Vi forbruker mer ikke mindre i informasjons- og miljøteknologisamfunnet enn vi gjorde før Økonomisk vekst og urbanisering i Kina og flere andre land. Teknologisk utvikling som medfører at nye metall- og mineraltyper blir viktige. Nedgangen i prospektering i mange land frem til ca. 2005 (og i 2009) har ført til et gap mellom funn av nye forekomster og behovet for dem.
Næring i Nord, 1992
Bjørnevatn jernmalm VERDI (gj. pris 1995-2005): 29 milliarder NOK VERDI (pris pr. 9.10.09): 82 milliarder NOK VERDI (pris pr. januar 2011): > 150 milliarder NOK Iron ore
Kobber
Spesialmetaller i hverdagen SECTOR Ledninger, kabler Vindmøller Katalysatorer Jetmotorer Kretskort Batterier, vanlig Prius batteri Prius motor LCD skjerm Hard drive Mobil ledninger, kretskort Mobil batterier, kondensator Cu, Be METALLER 150-300 kg Nd/MW Ce. La Nb, Pr Cu, Sn, Au Co, Ni, Mn Ni, Li, 10-15 kg La 1 kg Nd,Te, Dy In, Y, Eu Co, Ni, B, Nd Cu, Mg, Pb, Au, As, Be, Pt, Ag Co, Li, C, Hg, Cd, Nd, Nb, Ta
fare for knapphet og behov for politiske strategier
Ledende produsenter av industrimineraler (2009) (BGS, 2010) Første % Andre % Tredje % % Norge% Barytt Kina 41 India 30 Marokko 8 79 Diamant DR Kongo 18 Botswana 15 Angola 11 44 Feltspat EU 38 Tyrkia 20 Kina 12 80 0,2 Flusspat Kina 55 Mexico 18 Mongolia 8 81 Grafitt 1 Kina 73 India 12 Brasil 7 92 0,2 Gips Kina 25 EU 9 Iran 8 42 Kaolin EU 38 USA 25 Kina 14 75 Magnesitt Kina 62 Russland 11 EU 9 82 Nefelinsyenitt Russland 56 Canada 29 Norge 15 100 15 Olivin (2004) Norge 43 Japan 25 EU 10 88 43 Fosfat Kina 38 USA 17 Marokko 12 67 Kaliumsalter Canada 21 Russland 18 EU 13 52 Salt Kina 22 USA 17 EU 9 58 Talk Kina 31 EU 17 USA 7 55 0,3
Ledende produsentland for utvalgte metaller/malmmineraler (2009) (BGS, 2010) Første % Andre % Tredje % % EU% Norge% Antimon Kina 91 Russland 1,7 Bolivia 1,7 94,4 - - Bauxitt Australia 33 Kina 15 Brasil 13 33 1,2 - Beryllium USA 85 Kina 14 Mosambik 0,3 99,3 - - Krom Sør-Afrika 37 India 18 Kazakhstan 18 73 1,3 - Kobolt DR Kongo 55 Zambia 9 Australia 8 72 - - Kobber Chile 34 Peru 11 USA 8 53 4,6 - Gull Kina 13 USA 9 Australia 9 31 0,5 - Jern Kina 39 Australia 18 Brasil 15 72 0,9 - Bly Kina 41 Australia 15 USA 10 66 6,3 - Mangan Kina 36 Sør-Afrika 14 Australia 13 63 0,3 - Molybden Kina 40 USA 22 Chile 15 77 - - Nikkel Russland 19 Indonesia 14 Australia 12 45 2 - Nb-Ta-kons. Brasil 95 Canada 4 Rwanda 0,3 99,3 - - PGM Sør-Afrika 63 Russland 26 USA 4 93 - - REE Kina 97 Russland 2 Brasil 0,5 99,5 - - Ti-mineraler Australia 23 Canada 20 Sør-Afrika 17 60-6,7 Wolfram Kina 80 Canada 4 Russland 4 88 3,2 - Vanadium Russland 38 Kina 36 Sør-Afrika 25 99 - - Sink Kina 27 Peru 13 Australia 11 51 6,9 - Norske ressurser som kan få betydning
Utvikling i produksjon av sjeldne jordarter - REE
Altså: Kinas begrenser eksport av råstoffer for å sikre økt verdiskapning innenlands. Europeisk og norsk industri er avhengig av ressurser fra Kina, Brasil mv. Ikke en selvfølge at behovet tilfredsstilles i framtida Kan bli knapphet på en del viktige mineraler: mineraler blir strategiske og politiske ressurser
EUs råvareinitiativ Forbruk av metaller Egen produksjon av metaller Sikre tilgang til råstoffer på det internasjonale markedet under samme betingelser som konkurrentene Etablere de rette rammebetingelser i EU for å fremme bærekraftig råvaretilgang fra europeiske kilder Forbedre effektiv utnyttelse av ressurser og stimulere gjenvinning for å redusere Europas forbruk av primære mineralske råstoffer og avhengighet av import
Kritiske mineraler Aluminium Kobber Indium Niobium Tellurium Antimon Krom Jern Perlitt Titanium Barytt Diatomitt Kalk Platinametaller Vanadium Bauxitt Feltspat Lithium Rhenium Wolfram Bentonitt Flusspat Magnesitt Silica sand Sink Beryllium Gallium Magnesium Sjeldne jordarter (REE) Borater Gips Mangan Sølv Kaolin Germanium Molybden Talk Kobolt Grafitt Nikkel Tantal Råstoffene i rød skrift ble vurdert som kritiske. Råstoffene som er understreket ble vurdert å være av stor økonomisk betydning, men ikke kritisk pr. 2010 (DG Enterprise, 2010).
Fennoskandia: Europas metallprovins
Vårt ansvar og mulighet Lokalisere ressursene: bedre dekning av høykvalitetsdata Vi skal finne usynlige forekomster og utforske nye forekomsttyper: det krever forskning Mineralressurser må forvaltes bedre
NGUs rolle Etablere kunnskapsgrunnlaget for prospektering: gode basisdata som gir målrettet leting Kartlegging med mange metoder Nøytral leverandør av kunnskap Være langsiktig fremtidens forekomster Jobbe tverrfaglig kunne gjennomføre store programmer på kort tid Være aktiv i nordisk og europeisk samarbeid Ha topp kompetanse Verdisette forekomster for bedre forvalting
Leting etter mineralressurser Det meste av de ressurser som finnes på overflaten er allerede funnet Vi må se etter dypere og fattigere forekomster enn før Dette krever nye metoder og høy, tverrfaglig kunnskap
Metallpris og letekostnader
NGU før
Geofysikk Geokjemi NGU i dag Mineral- karakterisering
Masi Bidjovagge Kautokeino Magnetiske målinger fra fly og helikopter
Dekning av magnetiske data av god kvalitet 2010 Finland 100% Sverige 90% Norge 14%
Vannøya Magnetiske Radiometriske data Total Analytical data - felt Thorium signal
Mauken Magnetiske data Elektromagnetiske Data Bardufoss 5 km ~740 km2
Analyser av jordprøver
men også geologisk feltarbeid
100 mill. til gulljakt Bjørnevatn Adressa 02.10.10
MINN Mineralressurser I Nord-Norge 25 millioner kroner er bevilget for 2011, med løfte om tilsvarende beløp i ytterligere tre år Dette skal gå til å heve kvaliteten på viktige basisdata i landsdelen, slik at mulighetene til å finne mineralressurser økes betraktelig Satsing på geofysiske målinger fra fly og helikopter (mesteparten av midlene), målrettet geologisk oppfølgning og geokjemiske analyser av jordprøver I tillegg kommer spin-off -prosjekter (FoU, NFR, industrisamarbeid, etc.)
MINN - Geofysiske målinger i 2011 Helikopter (mag, rad, EM) 3.900km 2 Fly (mag, rad) 24.600 km 2
Innsamling av geofysiske data med fly og helikopter Magnetisk totalfelt Elektromagnetiske målinger Radiometriske målinger (total, uran, thorium & kalium)
Alta Tromsø Narvik Magnetiske data fly og helikopter 2010
Vannøya Repparfjord Alta Tromsø Mauken Narvik Rombak Magnetiske data fly og helikopter desember 2011
MINN Geokjemi i Nordområdene 2011: Re-analyse ca. 2200 moreneprøver 1 prøve/30-40km 2 16.06.2011 Analyser og kart; ngu.no ca. 2300 soil samples
REE, Ge, Pb, Sb, Y, Zn Pt, Pd oppfølgende prøvetaking på Nordkinn og Digermulhalvøya - august 2011 ca. 810 moreneprøver 1 prøve/2 km 2 resultater desember i år
Tidligere produsert: 2,4 Mt @ 4 g/t Au & 1,2 % Cu Gull-kobber, Biddjovagge Ressurser: 1,36 Mt @ 2,74 g/t Au & 1,21 % Cu Kautokeino: Feltarbeid For re-tolkning av geologien
Sør-Troms: Altevann til Senja Senja Migmatitt
Mauken 2011: Berggrunnskartlegging Prøvetaking 1111 observasjonspunkter Område dekker ca. 175 km 2
Sør-Troms Bardufoss 5 km
Mineralressurspotensial i Kaledon; jern, karbonater, kleberstein 2011: Prøvetaking og kartlegging av utvalgte jernforekomster (+ mangan/apatitt)
Storhaugen, Salangsverket
Vesterålen - Berggrunnskartlegging, ressurspotensiale og skorpeutvikling Ressurspotensiale: Fe- og Fe-Ti forekomster Grafitt Kaliumrike bergarter Apatitt Sjeldne jordarter (REE), Th Naturstein
Rombak: Dr.grad prosjekt - Tine Larsen: (samarbeid med Univ. I Tromsø)
Repparfjord Doktorgradsprosjekt Espen Torgersen (samarbeid med NTNU)
MINN 2011 Publisering av data: 16.06.2011 Geokjemiske analyser No-Tr-Fi Kart og tabeller 12.07.2011 Mag Mauken 10.08.2011 EM Mauken Mag - reprosessert Karasjok Mag - reprosessert Kautokeino 12.09.2011 Radiometri Mauken Mag Vannøya 10.10.2011 EM og radiometri Vannøya Mag Rombaken 04.11.2011 Flygravimetri Karasjok 02.12.2011 EM og radiometri Rombaken 02.02.2012 Mag, EM og radiometri Repparfjord 15.02.2012 Geokjemiske analyser Nordkinn Helikoptermålinger uker profil-km 06.06-19.06 Mauken 2 3 681,2 25.06-28.06 Vannøya 1 1 336,7 07.08-18.09 Rombaken 7 6 190,7 20.09-18.10 Repparfjord 4 5 997,8 17 206,4 Flymålinger 01.07-08.10 Vest-Finnmark 54 170,0 Feltuker Geokjemisk feltarbeid 17 Geologisk feltarbeid 55
Forventete resultater fra MINN: Økt prospektering fra leteselskaper større sannsynlighet for funn av nye forekomster og næringsutvikling Bedre dokumentasjon av potensialet for strategiske mineralressurser. Utvidet kunnskapsgrunnlag og bedre forvaltning av naturressursene færre konflikter. Internasjonalt samarbeid, herunder tolkning av data på tvers av landegrensene i nord. Andre samfunnsnyttige data, for eksempel radonrisiko. Utvikling av samarbeidsprosjekter med universitet og FoU-institusjoner
Mutinger og undersøkelsestillatelser areal m 2 3 000 000 000 2 500 000 000 2 414 439 900 2 000 000 000 1 500 000 000 1 139 342 000 1 000 000 000 500 000 000 0 115 873 000 20 530 00032 440 00053 516 875 105 423 355 154 752 000 178 478 654 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 AREAL (m2) 2 900 000
http://www.ngu.no/no/hm/georessurser/