Rognskolen: Tidlig livsfase er sårbar

Like dokumenter
HVORDAN LYKKES MED ROGNINNLEGGET

Rognproduksjon fra A til Å

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

R GN 2018 B KA

KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2017 R HM 0702

NINA Minirapport 282

KLEKKERIHÅNDBOK FOR ATLANTISK LAKS FRA ROGN TIL STARTFÔRING

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702

Årsaker til pustebesvær

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2016 R HM 0702

Beste praksis, hva er det?

Livshistorie. Elv Hav.

Sterilisering av oppdrettslaks

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Modul nr Salmo salar

Status rensefiskbruk

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

FHF Rensefisksamling Hell mai

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

Makrell i Norskehavet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

AQUI-S vet. 540 mg/ml konsentrat til behandlingsoppløsning til atlantisk laks og regnbueørret

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Rognplanting, kultivering Etnevassdraget

Tekniske løsninger for praktisk håndtering av fisk

U"ordringer i oppdre, av kveite DET DU GJØR GJØR DET HELT IKKE STYKKEVIS OG DELT

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

OPPDRETT AV LAKS OG AURE I NORGE

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Status og utfordringer rognkjeks

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2. Innlegg 2015 G2

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

PAKNINGSVEDLEGG. Pyceze, Bronopol 500 mg/ml konsentrat for oppløsning for behandling av fisk.

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Giftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest

Screening, rett for noen hvem har rett?

4.3 Kontraindikasjoner Skal ikke brukes på smoltifiserende atlantisk laks eller regnbueørret fordi studier tyder på økt toksisitet på dette stadiet.

Levesett og biologi smolt.

Rognplanting, Årdalselva. Januar - Februar 2010

PREPARATOMTALE. Gonazon

Namdal rensefisk - AquaGen ROGNKJEKSPRODUKSJON MULIGHETER FOR GENETISK FORBEDRING

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Rognkjeks: Biologi og behov

Oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar L.), regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) og rogn av disse.

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Full fart fra start eller første mann til mål

HYGIENEINSTRUKS. Personlig hygiene: Områder: Instruks: Vaskemiddel: Hender - Gjennomfør vask før inntak av mat.

Prossedyre: renhold på opplæringskjøkken

Utredning Laksesenter

Modul nr Salmo salar

Genbank for 30 fiskebestander i Hardangerfjorden

Modul nr Salmo salar

Gytebestand i Sautso

Delrapport 1 Triploidprosjekt Polar Seafood, innlegg 2015 G1

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 21

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Reetableringsprosjektet i Steinkjervassdragene. Årsrapport for aktiviteten i 2011

RAPPORT L.NR Forsøk med planting av lakserogn i nedre Glomma

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet

Statistikk for akvakultur Definisjoner

Dag Hansen daglig leder

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Villaks- gjennkjenning

Hovedtittel Eventuell undertittel

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

Utkast til forskrift om endring i akvakulturdriftsforskriften

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Kan ILA virus spres via rogn og melke? Espen Rimstad, NMBU- Veterinærhøgskolen

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Servicehåndbok. Hansen Protection AS

Transkript:

Rognskolen: Tidlig livsfase er sårbar

Matfisk har det greit

Naturlig utbredelsesområde for Atlantisk laks i Nord Atlanteren. Nær 90% av de kjente livskraftige bestandene av laks finnes i landene: Norge, Island, Skotland og Irland.

Villaks varierer i oppvandring- og gytetidspunkt Hovedinnsiget til kysten mellom mai og august.

Heggberget, T.: Timing of Spawning in Norwegian Atlantic Salmon (Salmo salar). Can.J.Fish.Aquat.Sci., 45, 1988.

Befruktningsprosessen Tappe melke fra hannfisken Tappe rogn fra hunnfisken Ta prøve av rognvæske for agensscreening Fjerne rognvæske og erstatte med fysiologisk saltvann hygienisk barriere Tilsett melke til eggene Skyll i ferskvann Desinfiser med iodophor Lagre i inkubatorer

Befruktningstest etter 24 timer

ROGNUTVIKLING Organdannelse Øyerogn Sjokking/levering 0 100 200 300 400 500 Døgngrader (ATU) Skalaen gjelder ved > 5 C.

Klekkekalkulatoren - utviklingsprosent https://aquagen.no/innovasjon/klekkekalkulator/

Veiledning og tips ved innlegging av rogn

Rognmottak Kassekontroll riktig antall Fra uren til ren sone

Rognmottak 1. Dokumenter som medfølger: Leveranseinformasjon, stamfisk- og rognproduksjon

Rognmottak 1. Dokumenter som medfølger: Helse CV, Pakkeliste

Innlegging i klekkeriet 1. Desinfisering? 2. Antall rogn pr enhet i klekkeriet: Klekkebakker i renner eller kar: ca. 60 000 rogn pr. m 2 eller 1,5 2 L rogn pr. bakke Skuff i klekkeskap: ca 250 000 rogn pr. m 2, eller 2,5 4 liter pr. skuff 3. Vanntemperatur Anbefalt 5-6 grader, maks 8! 4. Skånsom behandling Rogna bør legges inn i klekkeriet rett etter ankomst for å unngå temperaturheving NB: Rogna er et langt utviklet foster som er følsom for stress! Ved innleggingen bør dropphøyden fra rognbrettet til vannoverflaten være så liten som det er praktisk mulig.

Arbeid i klekkeriet Røkting og daglig tilsyn Fjerne dødt organisk materiale. Temperaturkontroll, ikke over 8 C Sopp er det verste problemet Vannprøver Beregn klekketidspunkt bruk AquaGens klekkekalkulator

Klekking

Klekking 1.Klekking skjer normalt ved ca 500 døgngrader, men naturlig variasjon forekommer. Skumming er tegn på intens klekking. 2.Beregn når klekkingen skal starte. har ligget kaldt (1-4) vil beregnes på en annen måte enn rogn som ligget på temperaturer rundt 5-8 grader. 3.Pass på at vanngjennomstrømningen ikke blir blokkert av skall under klekkingen. 4.Klekkevindu. Vanligvis vil klekkingen være en rask prosess som tar 2-4 dager. Likevel vil man noen ganger oppleve at klekkingen trekker ut i tid. Erfaringsmessig bør en avslutte klekkingen etter en uke ved at rogn som da ligger igjen, destrueres. Det anbefales ikke å heve opp temperaturen over 8 grader for å presse ut sentklekkende rognkorn. 5.Hva hemmer og hva fremmer klekking? NB: Klekketidspunkt for rogn som 550 Døgngrader ved klekking 500 450 400 350 300 250 200 150 100 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 Temperatur, C

Rogn, arbeid i klekkeriet Før rogninnlegg: Rutiner i klekkeriet: Rengjøring desinfeksjon Teste vanngjennomstrømming og temperaturstyring Planlegge rognmengde pr. enhet Kontroller vanngjennomstrømming Daglig temperaturmåling og oksygenmåling Plukking renhold: etter behov; vi gjør det rutinemessig 3 ganger pr. uke Vannprøver; «14 dagers regelen» Lysbruk: Vær konsekvent Godt lys er viktig for god visuell kontroll

Temperaturanbefalinger Stadium Rogn, fram til klekking Plommesekkyngel Temperaturanbefaling Inntil 8 ºC for laks Inntil 12 ºC for regnbueørret Laks: 8 10 ºC når 2/3 av plommesekken er oppbrukt Startfôringsyngel 13-14 ºC Unngå brå endringer: 1 ºC pr. dag

Klekking Plommesekklarver Startfôring 500 600 700 800 900 Døgngrader

Plommesekklarver 70 % plommemasse, 30 % foster (våtvekt) > tetthet enn vann nede i (grusen) substratet. Vanninnholdet i vev/plomme=85%/51%, 1g plomme 3g vev, dvs våtvekten øker i plommesekkfasen. Maksimum vekt (MAWW) når plommesekken nesten er oppbrukt = optimal tid for swimup, dvs. larvene forlater substratet og blir frittsvømmende. For å oppnå flytevekt svømmer larvene til overflaten og fyller luftblæren ved å svelge en luftboble ( swim-up ).

Plommsekkyngel, en sårbar utviklingsfase Unngå stress Optimalt vannmiljø, fjerne dødt organisk materiale Overvåk vannutskiftningen Vær konsekvent med lysbruken Vanntemperatur heves sakte mot 9 10 C Plommesekkavsnøring. Yngel som stresser er utsatt, kan gi påfølgende dødelighet Vatersott (vassbuk) Ammoniakk kan gi denne tilstanden dårlig vannmiljø Soppangrep. Skyldes oftest opphoping av dødt organisk materiale. Formalin kan brukes for å stoppe soppen. Plommesekkyngel tåler langt mindre formalin enn rogn. Aqua Gen kan også være behjelpelige med doseringsanvisninger.

Klinkhardt, M.: Untersuchungen zur prospektiven disposition überreifen Laiches der Regenbogenforelle für morphologish-anatomische Aberrationen. Fiseherei-Forshung, Rostock 26 (1988) Deformiteter ved klekking Skoliose. Mulige årsaker: Temperatursvingninger under fosterutviklingen Oksygenmangel under fosterutviklingen Mekanisk-traumatiske påkjenninger Overmoden rogn Lordose. Ukjente årsaker. Dobbeltmisdannelser ( Teratomer ) Mulige årsaker: Brå temperatursvingninger (ioniserende stråling, ekspermentelt)

Overmoden rogn Kartlegge karakteristiske deformiteter Finne mer objektive metoder for å ta ut overmodne hofisk

Plommesekkavsnøring Årsaker Mangel på substrat White spot disease (egg) Coagulated Yolk Sac disease (larver) Høy vanntemperatur For lav vanngjennomstrømming

Startfôring 1. Startfôringen begynner ved ca. 900 (920) døgngrader etter befruktning/ 400 (420)døgngrader etter klekking. 2. Hele plommesekken skal være absorbert før fôring starter. 3. Hva skal man se etter når yngelen er klar for fôring? yngelen løfter seg i karene. Dette kan være en litt vanskelig prosess som er avhengig av flere ytre faktorer hvor temperatur er den mest kritiske. Vanntemperaturen økes fra 8-9 grader til 12-14 grader i løpet av 3 dager. God spredning av yngelen i vannsøylen 4. Fôring De første dagene anbefales håndfôring for å sikre maksimal spredning i karet og minst mulig fôrspill

Startfôring Vanngjennomstrømning Skånsom flytting fra klekkeriet Tetthet: 10 000 yngel/m2 Ikke starte fôring før fisken kommer opp Øke temperaturen opp mot 12-14 ºC Vi starter fôring ved 920 døgngrader, erfarer at det er bedre enn om vi starter tidligere Vannstand ved startfôring; full vannsøyle fra første dag? Yngelskjul? Silåpning ved startfôring 2 mm

Takk for oppmerksomheten