Mat- og drikkenæringens forsknings- og innovasjonsaktivitet Status og tiltak for økning Rapport til LMD etter forespørsel av 20. november 2015 Vedlegg: Forskningsrådet, NHO Mat og Drikke og NIBIO, Juni 2016: Aktiviteter og mobiliseringstiltak for økt forskningsdrevet innovasjon i matog drikkenæringen et første bidrag til diskusjon (Inkludert Matindustriens konjunkturundersøkelse 2016 FoU-kapitelet) NIFU, rapport 2017:2, April 2017: Kartlegging av landbruks- og matrelatert FoU i 2015 HelseOmsorg21-utvalget, Juni 2017: Et forsknings- og innovasjonssystem for helsefremmende og bærekraftig kosthold.
Hvordan øke næringsmiddelindustriens forsknings- og innovasjonsaktivitet? Bakgrunn Landbruks- og matdepartementet ba i november 2015 NHO Mat og Drikke om å utarbeide en rapport som beskriver dagens situasjon når det gjelder næringsmiddelindustriens forsknings og innovasjonsaktivitet og hvordan denne kan økes. Rapporten skulle gi en beskrivelse av hvordan eksisterende ordninger og virkemidler fungerer, samt komme opp med konkrete forslag til hvordan NHO kan ta en mer aktiv rolle i å informere og bevisstgjøre næringen. Departementet ba Forskningsrådet om å sette av ressurser for å bistå NHO Mat og drikke i arbeidet. NHO Mat og Drikke oversendte departementet en foreløpig rapport: «Aktiviteter og mobiliseringstiltak for økt forskningsdrevet innovasjon i mat- og drikkenæringen et første bidrag til diskusjon» 30. juni 2016, delvis utarbeidet av Forskningsrådet, delvis av NIBIO basert på NHO Mat og Drikkes utvidede konjunkturundersøkelse i april 2016. Vi varslet da at rapporten ville bli fulgt opp med en rapport av NIFU, som forelå i april 2017: «Kartlegging av landbruks- og matrelatert FoU i 2015 (NIFU 2017:2)», samt en ny utvidet konjunkturundersøkelse fra NHO Mat og Drikke bearbeidet av NIBIO, denne siste forelå i juni 2017, og kapittel 4 om FoU er inntatt nedenfor. I tillegg til oppdraget fra LMD, ba Helse- og omsorgsdepartementet våren 2016 HelseOmsorg21- rådet (HO21-rådet) om å nedsette et utvalg for forskning og innovasjon på mat, ernæring, helse og næringsmiddelområdet. HO21-utvalgets oppdrag har vært å gjennomføre en utredning om forskning og innovasjon på mat, ernæring og helse relatert til matvarebransjen og næringsmiddelindustrien, og komme med sine anbefalinger. Rapporten er basert på NIFUs rapport fra 2010. Situasjonen I rapportene referert til over pekes det på at tallene for FoU-innsatsen er usikre. Dette har sin bakgrunn i at både NIFUs og NIBIOs rapporter i 2017 har et vesentlig annet datagrunnlag enn de tidligere rapporter (NIFU 2010 og NIBIO 2016) Imidlertid kan man på bakgrunn av både NIFUs og NIBIOs rapporter konkludere med at næringslivets FoU-investeringer er økende. Rapportene viser blant annet at: 2,4 milliarder kroner gikk til landbruks- og matrelatert FoU i 2015 Næringslivets andel av dette er om lag 1,1 milliarder. Næringslivet har fra 2009 til 2015 hatt en årlig realvekst, justert for ulikt datagrunnlag på om lag 2 %. Næringslivet er den største finansieringskilden til forskning, og finansierer nesten 45 %. Forskningsinnsatsen til område Primærproduksjon var i 2015 på nær 600 mill. kroner, Foredlingsindustri 470 mill. kroner, Marked/forbruker 350 mill. kroner. Fordelt etter tema utgjorde forskning på mat og helse ca. 570 mill. kroner, sirkulær økonomi ca. 480 mill. kroner og mattrygghet ca. 450 mill. kroner. NIBIOs rapporter indikerer økning i FoU-investeringene også fra 2015 2016. Det er økende innovasjonsvilje i bedriftene (forventninger til antall nye produkter i 2017) Mange bedrifter opplever hindringer for å søke eksterne midler for å øke eller starte FoUaktivitet. Viktigste hindre er manglende intern kompetanse, økonomisk risiko, vanskelige søknadsprosedyrer og lang behandlingstid. 1
Tiltak Foreslåtte tiltak skal treffe både store og små bedrifter. Siktemålet med tiltak for de store bedriftene må være å legge til rette for effektivisering, dvs. redusert tidsforbruk og økt avkastning, av investeringene i forskning og utvikling (FoU) i disse bedriftene som jevnlig har prosjekter med stor egeninnsats. Dernest må egne tiltak iverksettes for å få igangsatt FoU i bedrifter som i dag i liten grad investerer i dette. Dette er i størst grad de mindre bedriftene. Tiltak må derfor tilpasses bedriftenes størrelse og/eller forskningsmodenhet. Store bedrifter: Løpende søknadsmulighet og avgjørelser på programmer for FoU av mer kortsiktig og tidskritisk karakter vurderes av bedriftene å være ønskelig. Medgått tid fra søknad til resultat er viktig, særlig ved prosjekter som ikke har lang tidshorisont. o o Her kan man vurdere om modellen fra FORNY-programmet kan anvendes i søknadsbehandlingen av IPN-prosjekter. Som eksempel kan nevnes behandlingen av verifiseringsmidler i FORNYprogrammet. Fra søknadsfrist til innvilget prosjekt og oppstart gikk det ca. 3 mnd. Som en del av søknadsbehandlingen presenterte representanter for søknaden arbeidet for et panel og svarte på spørsmål. Det er også positive erfaringer med Bioraffineringsprogrammet (nå Bioøkonomiordningen) i Innovasjon Norge der søknaden er overkommelig og behandlingstiden er kort. Forskningsrådet har effektivisert og strømlinjeformet prosessene. Innovasjonsprosjektutlysningene er standardisert og samordnet, skisser og søknader kan flyttes mellom programmene, og det arbeides med forbedring av prosessene etter søknad. For bedriftene er det imidlertid en utfordring at system og formalia endres, med økte krav til dokumentasjon og rapportering. Både endrede krav og endrede rutiner som følge av endringer som må implementeres som følge av nye krav fra bl.a. ESA og EU, gir behov for informasjon og rådgivning om dette. Det er ønskelig å etablere et system for ivaretagelse av utviklingsbehov i skjæringspunktet forskning-utvikling. Det oppleves i dag som vanskelig å få støtte til dette. Det bør også gis støtte til samarbeid forskere og bedrift helt frem til kommersialisering, jfr. f.eks. EUs Fast Track of Innovation, slik type støtte bør etableres i Norge. Avgjørelsesmyndighet må forstå bedriftenes behov. o o Vurdere krav til forskningshøyde; stor relevans for næringsutvikling må veie tyngre enn formell forskningshøyde, uten at prosjektkvalitet reduseres. Vurdere krav til samarbeidspartnere/konsortium inn i prosjekter (kan være et hinder). Krav til egenandel i prosjekter her bør det bedre informeres om hvilket handlingsrom som finnes, og reglene må tydeliggjøres. o Utenlandske partnere er det i dag ofte vanskelige å få med, i det disse ikke kan få statsstøtte. Hvilke muligheter som foreligger for kjøp av tjenester fra slike partnere 2
o bør klargjøres. At ikke engang cashbidrag fra utenlandske næringsaktører gjelder som egeninnsats i prosjektene bør endres. Krav til kontanter i forhold til egne timer/varebruk etc. som egeninnsats må også klargjøres bedre. Klargjøre grensen mellom "eksperimentell utvikling" og "industriell forskning i IPN-prosjekter". Mindre bedrifter: Løpende søknadsmulighet og avgjørelser. Fødselshjelp til første prosjekt: o Etablere enhet som kan hjelpe bedriften med behovsdefinering, valg av tiltak, valg av virkemiddel, søk i forskningsresultater implementering av disse, skriving av søknad om tilleggsutvikling/forskning. Hjelp til implementering. Identifisere/mobilisere/kvalifisere de bedrifter som er motivert/interessert i å jobbe med forskning og innovasjon. Ved å: Synliggjøre/tilgjengeliggjøre eksisterende tilbud som Forskningsrådet og Innovasjon Norge har når det gjelder tjenester til bedrifter (idéutvikling, prosjektutvikling, rådgivning). Metoden kan være å lage korte nyhetssaker, gjerne med gode eksempler, til medlemmene av NHO Mat og Drikke, til abonnenter av BIONÆRs nyhetsbrev etc, og det bør vurderes å utvikle digitale verktøy som kan lede bedriftene til å kunne stille relevante spørsmål om forskning og innovasjon vil "kaste av seg". Etablere/knytte kontakter mellom interesserte bedrifter og relevante forskere, kanskje spesielt i de næringsrettede instituttene (Nofima, NIBIO osv.) Ved å: Anvende eksisterende møteplasser, nyhetsbrev, sosiale medier og digitale verktøy. Tiltak knyttet til forskerstyrte prosjekter Det er viktig at det finnes differensierte virkemidler, slik at både anvendt forskning og mer grunnleggende forskning kan få offentlig støtte. Den mer grunnleggende forskningen utføres i forskerprosjektene. Det er bra at matindustrien også er involvert i forskerprosjektene. Noen ganger er det viktig at industrien er med som partner og tar aktivt del i prosjektet, men vi mener at det i større grad bør åpnes opp for at industrien kan være med uten å være en (betalende) partner. Noen ganger er det et ønske om å være en «lyttepost» og premissgiver. Det er et ønske om at egeninnsats (in kind) er nok som bidrag i prosjektene. Konkret forslag til tiltak: Felles utlysning BIONÆR - BEDREHELSE: I Norges forskningsråd representerer programmene BIONÆR og BEDREHELSE fagområdene som til sammen dekker mat- og helsetematikken for landbasert matproduksjon og human helse. Med bakgrunn i dette bør det vurderes fellesutlysning fra disse to forskningsprogrammene. En slik fellesutlysning ville kunne åpne for søknader på temaer som det er et stort behov for økt kunnskap om, for eksempel helseeffekter av (mettet) fett, fiber og helse, eller rødt og bearbeidet kjøtt og kreft. For mer om bakgrunn, se avsnittet "Tiltak for økt forskning og utvikling i mat- og drikkenæringen - innspill fra den norske teknologiplattformen Food for life (NTP)" bakerst i denne rapporten. 3
Matindustriens konjunkturundersøkelse 2017 Kapittel 4 4 FORSKNING OG UTVIKLING Forskning og utvikling (FoU) er grunnleggende for at matindustrien skal kunne produsere mat som er tilpasset etterspørsel fra forbrukere og tilfredsstiller offentlige krav og standarder til en akseptabel og konkurransedyktig pris. Som i fjor inneholder årets konjunkturundersøkelse flere spørsmål om foretakenes forsknings- og utviklingsaktiviteter. 4.1 Forskning og utvikling innenfor de ulike bransjene Forskning kan ses på som systematisk arbeid som skal skaffe til veie ny kunnskap, mens utviklingsarbeid er systematisk arbeid som utnytter eksisterende kunnskap for å utvikle nye eller vesentlige forbedrede produkter eller prosesser. Det er imidlertid ingen klar grense mellom forskning og utvikling, og hva foretakene definerer som forskning og hva som defineres som utvikling varierer nok litt fra foretak til foretak. Noen foretak lar være å oppgi aktiviteter som kunne vært definert som utvikling (produkt- og prosessutvikling) fordi de oppfattes som dagligdagse. Dette kan særlig gjelde foretak i bakervarebransjen, men også andre foretak som for eksempel stadig tester ut nye oppskrifter. Tabell 1 viser hvor stor andel av foretakene innen hver bransje som bruker interne midler (inkludert egne arbeidstimer) på utvikling (produkt- og prosessutvikling) og forskning. Nesten tre av fire foretak i undersøkelsen oppgir at de bruker egne midler på produkt- og prosessutvikling, mens én av fem oppgir at de bruker egne midler på forskning. Det er noen forskjeller mellom bransjene. Alle meierivareforetakene og foretak i konservesindustrien i denne undersøkelsen oppgir at de bruker midler på prosess- og produktutvikling. I de samme bransjene oppgir en tredjedel av bedriftene at de bruker midler på forskning. Andre bransjer med høy andel foretak som driver forskning og utvikling er samlekategorien annet og drikkevarebransjen. Det er en klart lavere andel foretak som oppgir at de bruker interne ressurser på forskning i alle bransjer sammenlignet med hvor mange som oppgir at de bruker interne midler på utvikling. Bakervarebransjen er den bransjen med lavest andel foretak som oppgir at de driver FoU. Tabell 1 Andel foretak (prosent) som oppgir at de bruker interne ressurser på produkt- og prosessutvikling og forskning (n = 157) Bransje Produkt- og prosessutvikling Forskning Meieri og iskrem 100 % 33 % Konserves 100 % 33 % Annet* 83 % 31 % Drikkevarer 80 % 40 % Gjennomsnitt 73 % 20 % Sjømat 72 % 22 % Kjøtt (inkl. fjørfevarer) 70 % 13 % Korn/fôr 67 % 27 % Bakervarer 60 % 5 % *Kategorien annet omfatter blant annet foretak som produserer olje/fett, potetprodukter, ingredienser, grossister, gartnerier og foretak som dekker flere bransjer. 4
Totalt sett oppgir 73 prosent av foretakene at de driver med FoU. Blant foretak med 100 eller flere årsverk er det 96 prosent, totalt 27 foretak, som oppgir at de driver med denne type aktiviteter. Kun i overkant av én av fire foretak i undersøkelsen oppgir at de verken bruker interne midler på prosess- og produktutvikling eller forskning. Den største andelen av disse foretakene har under 50 årsverk og befinner seg innenfor bakervarebransjen. 4.2 Andel av omsetning brukt på FoU Foretakene som oppga omtrentlig hvor mye egne midler de brukte på prosess- og produktutvikling i 2016 brukte i gjennomsnitt 4 prosent av omsetningen sin. Dette varierer imidlertid mye fra foretak til foretak og det er noen få foretak som drar gjennomsnittet opp. Figur 19 viser hvor stor andel av foretakenes omsetning som ble brukt til prosess- og produktutvikling innenfor de ulike bransjene. Det er drikkevarebransjen som utmerker seg med høyest andel av omsetning brukt på utvikling, men det er to foretak som trekker gjennomsnittet opp, og uten de to foretakene er gjennomsnittet nede på 8 prosent, som fortsatt er det høyeste blant bransjene. 30% 28% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 4% 1% 2% 4% 3% 3% 2% 4% Figur 1 Andel av foretakenes omsetning brukt til prosess- og produktutvikling i 2016 (n=109 ) På spørsmål om foretaket brukte interne midler, inklusive arbeidstimer, på forskning i 2016, svarer i gjennomsnitt 20 prosent av foretakene ja (se tabell 1). Det er klart størst andel foretak i drikkevarebransjen (40 prosent), fulgt av konservesindustrien og meieribransjen (begge 33 prosent). Av de foretakene som oppgir et omtrentlig beløp av interne midler (inkludert egne arbeidstimer) brukt til forskning, brukte foretakene i gjennomsnitt 4,3 millioner kroner i 2016. Figur 2 Andel av foretakenes omsetning brukt til forskning i 2016 (n=29)0 viser hvor mye midler som ble brukt til forskning som andel av foretakets omsetning i 2016. Siden det er få foretak som oppgir beløp brukt på forskning, er noen bransjer slått sammen. I gjennomsnitt tilsvarer foretakenes interne midler brukt til forskning 12,7 prosent av omsetningen. Sammenlignet med fjorårets undersøkelse er både størrelsen på interne midler brukt til forskning og andelen av 5
omsetning mye større i årets undersøkelse. Siden utvalget av foretak som deltar i undersøkelsen endrer seg fra år til år, viser dette at disse tallene er svært avhengig av hvilke foretak som deltar i undersøkelsen. Det er særlig foretak i drikkevarebransjen og sjømatbransjen som oppgir en stor mengde midler brukt på forskning i forhold til omsetning, og drar gjennomsnittet opp. Korn/fôrbransjen bruker i gjennomsnitt minst interne midler på forskning mål som andel av omsetning med 0,2 prosent. 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Figur 2 Andel av foretakenes omsetning brukt til forskning i 2016 (n=29) *Annet inkluderer her bakervare-, konserves- og meieribransjen. Minimun tre foretak må ha svart for at tall fra bransjen presenteres. 4.3 Bruk av skattefunn og andre eksterne kilder 4.3.1 Produkt- og prosessutvikling Undersøkelsen viser at 27 prosent av foretakene søkte om støtte fra eksterne kilder til utviklingsarbeidet, altså kun litt flere enn en av fire foretak. Dette utgjør 38 prosent av foretakene som oppgir at de bruker egne midler på produkt- og prosessutvikling foretakene. Det er særlig stor andel foretak i meieribransjen (50 prosent) fulgt av kjøttbransjen (47 prosent) som oppgir at de søker eksterne midler til produkt- og prosessutvikling. Det er klart lavest andel foretak som søker eksterne midler i bakervarebransjen (ni prosent). Det er en stor andel av de større foretakene som søker eksterne midler, da gjennomsnittlig antall årsverk er klart større for foretakene som søker eksterne midler, enn de som ikke søker. 6
Figur 3 viser at klart flest foretak søker eksterne midler gjennom ordningen SkatteFUNN 1. Noen få foretak søker også fra VRI (Virkemidler for regional forskning, utvikling og innovasjon), FHF (fiskeri -og havbruksnæringens forskingsfond), Innovasjon Norge, BIA (Brukerstyrt Innovasjonsarena, et program hos Norges Forskningsråd), kommunens næringsfond og BIONÆR (Norges Forskningsråds program for bærekraftig verdiskapning i mat- og biobaserte næringer). Foretak i norsk matindustri har flere ganger blitt utfordret på at de har vært for dårlige til å utnytte denne ordningen. Selv om flere har søkt de siste årene, gir undersøkelsen inntrykk av at denne ordningen fortsatt er relativt lite brukt blant foretak i matindustrien. Utfra antallet foretak som i årets undersøkelse oppgir at de bruker egne midler til utvikling er det under halvparten, 38 prosent, som har søkt om ekstern finansiering gjennom SkatteFUNN. SkatteFUNN 43 VRI FHF Innovasjon Norge 2 3 4 BIA Kommunens næringsfond BIONÆR 1 1 1 0 10 20 30 40 50 Figur 3 Antall foretak som har søkt fra forskjellige kilder til produkt- og prosessutvikling i 2016 (n=43) 40 foretak oppga hvor mye midler de fikk innvilget. Til sammen fikk disse foretakene innvilget 52,5 millioner kroner til sine utviklingsaktiviteter. Sum eksterne midler innvilget varierte fra 0,18 til 15 millioner kroner til. I gjennomsnitt mottok foretaket 1,3 millioner kroner fra en ekstern kilde til produkt- og prosessutvikling i 2016. 4.3.2 Forskning Av de 31 foretakene som oppgir at de bruker interne midler til forskning, søkte 19 foretak, altså godt over halvparten, om eksterne midler til forskningsarbeidet. Figur 22 viser hvor det ble søkt om midler fra. Flest foretak søker om støtte til forskningsarbeid fra SkatteFUNN, men enkelte foretak søker fra BIONÆR (Norges Forskningsråds program for bærekraftig verdiskapning i mat- 1 SkatteFUNN-ordningen er en skattefradragsordning for næringslivets kostnader til forskning og utvikling. Prosjekter som skal kvalifisere til SkatteFUNN, må fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som kan gi nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter. 7
og biobaserte næringer), FORNY (Forskningsbasert nyskapning, program i Norges forskningsråd, VRI (Virkemidler for regional forskning, utvikling og innovasjon) og EUROSTARS (europeisk fond for små og mellomstore bedrifter). Kategorien «andre» inkluderer blant annet svar fra et foretak som oppga Norges forskningsråd som kilde, men ikke hvilket program, og foretak som oppga Fylkesmannen, NOFIMA, Oslofjordfondet og Felleskjøpet som kilde. SkatteFUNN 14 BIONÆR 2 FORNY 1 VRI 1 EUROSTARS 1 Andre 5 0 5 10 15 Figur 4 Antall foretak som søkte om midler til forskning fra forskjellige kilder i 2016 (n=19) Til sammen mottok disse foretakene 31 millioner kroner i støtte til forskning, noe som utgjør 24 prosent av egne midler foretakene bruker på forskning. I gjennomsnitt mottar foretakene 1,7 millioner kroner i støtte. Ett foretak oppga at de hadde fått kr 0 i støtte (det vil si at de ikke fikk tilslag på sin søknad om midler) mens maksimum oppgitt ekstern støtte til forskning var 13 millioner kroner. Noen få foretak oppgir at de mottar mer i eksterne midler enn det de bruker av egne midler, men for de fleste utgjør eksterne midler til forskning mindre enn 20 prosent av egne midler. På spørsmål om hvor mange i foretaket som jobber direkte med forskning, oppgir 42 foretak at antallet årsverk er større enn null. I gjennomsnitt har foretakene 2,7 årsverk som driver direkte med forskning, men det er stor spredning i svarene. Mens 14 foretak oppgir at det er mindre enn ett årsverk, er det fem foretak som har 10 eller flere årsverk som driver med forskning. I gjennomsnitt utgjør dette 6 prosent av totalt antall årsverk for bedriftene som har oppgitt årsverk til forskning, og to foretak drar dette gjennomsnittet opp ved at de har oppunder 50 prosent av årsverk som driver med forskning. Begge disse bedriftene har under 50 årsverk totalt og svært mange av foretakene som oppgir at flere årsverk brukes på forskning, er relativt små foretak. Det er seks foretak som oppgir at de har søkt om midler fra eksterne kilder til FoU, men fått avslag. Disse foretakene har søkt midler fra SkatteFunn, BIONÆR, Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond og Innovasjon Norge. 8
4.4 Halvparten av foretakene øker satsingen på FoU Nesten 40 prosent av foretakene som var med i årets undersøkelse oppga at de ønsker å øke eller starte opp med FoU-aktivitet. Kun to foretak som ikke allerede bruker egne midler på FoU ønsker å starte opp slik aktivitet. Blant foretakene som allerede driver FoU, oppgir nesten halvparten (45 prosent) at de ikke har planer om å øke denne aktiviteten. Figur 23 viser at det er særlig høy andel foretak i meieribransjen som har planer om å øke FoU-aktiviteten. Figur 5 Andel foretak i hver bransje som har planer om å øke satsingen på FoU (n = 62) Ingen av foretakene i konservesindustrien som svarte på årets undersøkelse har planer om å utvide sin FoU-aktivitet, til tross for at de alle oppgir at de driver slik aktivitet. 4.4.1 Ingen FoU Alle Sjømat Meieri og iskrem Korn/fôr Kjøtt (inkl. fjørfevarer) Drikkevarer Bakervarer Annet 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Totalt 11 foretak oppgir at de ikke anser det som aktuelt for dem å drive FoU, og dette er nok grunnen til at mange foretak oppgir at de ikke driver FoU. Dette gjelder særlig foretak i bakervarebransjen. En kommentar forklarer at selv om de prøvebaker hele tiden, anser de det ikke som relevant spørsmål for dem. En tolkning av dette er at produktutvikling er så innarbeidet i foretakets aktivitet at de ikke ser på dette som noe eget. Da vil det heller ikke være aktuelt å søke eksterne midler til dette. Noen få foretak oppgir også at FoU er lagt til andre deler av konsernet eller verdikjeden de er en del av og at dette dermed ikke inngår i deres virksomhet. 4.5 Mange opplever hindringer for å få i gang et FoU-prosjekt Mange foretak opplever forskjellige hindringer for å søke eksterne midler for å øke eller starte FoUaktivitet. Figur 24 viser hvor mange foretak som krysset av for de forskjellige alternativene de fikk i spørreskjemaet. De to hindringene som flest foretak opplever er mangel på nødvendig intern kompetanse og at det er for stor økonomisk risiko. Også foretak som oppgir at de har søkt og mottatt eksterne midler til FoU, krysser av for at de mangler intern kompetanse. Dette kan tyde på at søknadsprosessen er krevende for foretakene og at de gjerne skulle hatt bedre kapasitet til dette arbeidet. 9
En god del foretak oppgir at de synes søknadsprosedyrene er vanskelige og at det tar for lang til fra søknad til resultat. Kun 20 foretak oppgir at de ikke vet hvor de skal søke for å få tilgang til eksterne midler til FoU. Mangler nødvendig intern kompetanse For stor økonomisk risiko Vanskelige søknadsprosedyrer Tar for lang tid fra søknad til resultat Vet ikke hvor vi skal søke 0 10 20 30 40 50 60 Figur 6 Viktigste hindringene for å få i gang et utviklings eller forskningsprosjekt (n=157) 10
Tiltak for økt forskning og utvikling i mat- og drikkenæringen - innspill fra den norske teknologiplattformen Food for Life (NTP) Forskning og utvikling er en av de viktigste kildene til innovasjon og langsiktig vekst. Stortingsmeldingen om innovasjon Et nyskapende og bærekraftig Norge, vektlegger økt FoU-aktivitet i næringslivet som grunnlag for verdiskaping. Strategiske satsingsområder hvor Norge anses å ha gode konkurransefortrinn pekes ut. Oppbygging av relevant kunnskap for å støtte opp under nye satsinger i bransjen er avgjørende for at norsk matindustri skal være konkurransedyktig i årene som kommer. Særprogram for næringen og IPN-prosjekter Det er viktig for næringen at det er særprogram. Offentlig støtte av brukerstyrte FoU prosjekter er særdeles viktig for denne bransjen, som har små driftsmarginer og er produksjonsorientert. IPN-prosjekter er således en viktig prosjekttype for matindustrien. I disse prosjektene er matindustrien opptatt av å få til et tettest mulig samarbeid med de norske Forskningsmiljøene i prosjektet, og å ha ressurser til å utføre arbeidet på en god måte. Internasjonalt samarbeid er bra og viktig, men vi mener at det ikke er avgjørende i denne type prosjekter når det finnes nasjonal kompetanse på området. Det oppleves per i dag som et krav at det må være internasjonalt samarbeid. Vil en IPN uten utenlands partner kunne få et ja? Vi mener det bør være mulig å få innvilget IPN-prosjekter uten internasjonalt samarbeid. Utenlandske partnere kan ikke rapportere tellende egeninnsats. Dette medfører at de ikke utløser midler til forskning. Rollen til den utenlandske partneren blir derfor erfaringsmessig ikke så stor og det kan være vanskelig å få til et godt samarbeid. Utenlandske partnere må kunne tilbys noe som gjør det interessant å være med. Det kan bli problematisk at det i IPN nå skilles mellom «eksperimentell utvikling» og «industriell forskning». Tolkningen og praktiseringen av disse begrepene vil være svært betydningsfulle. Disse inndelingene av FoUaktivitetene kan henholdsvis bevilges inntil 25 og 50 % av de støtteberettigede Forskerprosjekter Det er viktig at det er differensierte virkemidler, slik at både anvendt forskning og mer grunnleggende forskning kan få offentlig støtte. Den mer grunnleggende forskningen utføres i forskerprosjektene. Det er bra at matindustrien skal være involvert i forskerprosjektene også. Noen ganger er det viktig at industrien er med som partner og tar aktivt del i prosjektet, men vi mener at det i større grad bør åpnes opp for at industrien kan være med uten å være en (betalende) partner. Noen ganger er det et ønske om å være en «lyttepost», og det er et ønske om at egeninnsats er nok som bidrag i prosjektene. Regionalt forskningsfond Vi har god erfaring med Regionalt forskingsfond, og ønsker en fortsettelse av dette. Det er imidlertid et ønske om å forenkle søknadsformen, søknaden oppleves av industrien som for omfattende. Lang behandlingstid på søknader Matindustrien jobber med identifisering av strategiske kunnskapsbehov og prioritering av disse. Prosessen foregår i den enkelte bedrift, og diskuteres videre i bla NTP Food for Life for å identifisere mulige samarbeidsområder. Prosessen i den enkelte bedrift og i fellesskap i NTP Food for Life, bidrar til å motivere organisasjonene til arbeid innenfor de utvalgte områdene. Når selve søknaden skal utarbeides, må ulike avdelinger i organisasjonen involveres. En god prosess er således i gang og organisasjonene er motivert for å begynne arbeidet så fort som mulig. Da er det uheldig når behandlingen av søknadene tar så lang tid. 11
Skissefristen er ca mai/juni og en tilbakemelding ventes i juni-august. De som får positivt svar på skissen kan utarbeide full søknad som sendes i oktober. I januar/februar kan svar på søknaden ventes. Fra utlysningen kommer i mars går det ca ¾ år før bedriften vet om de har fått tilslag og kan fortsette arbeidet. Dette er lang tid for bedriftene. Det er et ønske fra matindustrien at behandlingen av søknadene tar kortere tid. FORNY-programmet i Forskningsrådet bruker en modell som vi mener kan være en mulig modell for IPN prosjekter. Som eksempel kan nevnes behandlingen av verifiseringsmidler i Forny-programmet. Fra søknadsfrist til innvilget prosjekt og oppstart gikk det ca. 3 mnd. Som en del av søknadsbehandlingen presenterte representanter for søknaden arbeidet for et panel og svarte på spørsmål. Det er også positive erfaringer med Bioraffineringsprogrammet i IN der søknaden var overkommelig og behandlingstiden var kort. Det er ønske om noe liknende også i NFR. Felles utlysning BIONÆR- BEDREHELSE Tidligere baserte både norske og internasjonale kostråd seg på vurderinger av kroppens behov for enkeltnæringsstoffer, som kalsium, jern, og i noen grad enkeltmatvarer. Nå har kostrådene i større grad gått over til å bygge på vurderinger av kostholdsmønstre, for eksempel «vestlig», «forsvarlig/prudent», osv. Dette medfører at det kreves en annen type forskningsprosjekter enn tidligere, hvor tverrfaglighet mellom ulike miljøer er sentralt. Det er derfor viktig at finansieringen av forskningen speiler det endrede kunnskapsbehovet innen ernærings- og helsefaget og gjør det mulig å fremskaffe den informasjonen som nå etterspørres. Industrien har fokus på reduksjon av sukker, fett og salt i hverdagsprodukter for å oppnå størst mulig nytteverdi for folkehelsen. Det er viktig å se hele verdikjeden, og det er viktig at ulike fagfolk kan jobbe sammen i prosjekter, for eksempel ernæringsfysiologer og teknologer, og det må legges til rette for samarbeid mellom disse miljøene. I Norges Forskningsråd representerer Bionær og BedreHelse fagområdene som til sammen dekker mat- og helsetematikken for landbasert matproduksjon. Med bakgrunn i dette, har vi et ønske om en fellesutlysning fra disse to forskningsprogrammene. En slik fellesutlysning ville kunne åpne for søknader på temaer som det er et stort behov for økt kunnskap om, for eksempel helseeffekter av (mettet) fett, fiber og helse, eller rødt og bearbeidet kjøtt og kreft. 12