19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:



Like dokumenter
Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum,

Gode matvaner til ungdom. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth 14. Mars 2011

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kosthold ved overvekt

Kostholdets betydning

Sandefjord svømmeklubb

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Sunn og økologisk idrettsmat

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Mat og rehabilitering

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Næringsstoffer i mat

Vanlig mat som holder deg frisk

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Huntington Det lille ekstra

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Kostrådene i praksis

Fysisk aktivitet og kosthold

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Velge gode kilder til karbohydrater

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Kosthold ved diabetes

SK LESTART SMART MAT VED

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Mat før og etter trening

Dagsmeny for kvinner kcal

Kosthold for idrettsutøvere

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

SK LESTART SMART MAT VED

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Måltidets mange funksjoner

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS

SMART MAT VED SK LESTART

SMART MAT VED SK LESTART

Fett, karbohydrater og proteiner

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Leve med FH. i Form og

Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Spis for livet - spis for hjertet

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Kosthold Barnas hus barnehage

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Kosthold for bueskyttere

Kosthold og ernæring

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Påbudt merking av matvarer

Kosthold ved diabetes

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Transkript:

Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: 1. Bevisstgjøring av eget kosthold 2. Tilgjengelighet 3. Vilje/motivasjon 1

Hyppige måltider 07 - Frokost 10 - Mellommåltid 12 - Lunch 15 - Mellommåltid 17 - Middag 21 - Kvelds - Maks 3-4 timer mellom hvert måltid - Planlegging - Porsjonsstørrelse Bevisstgjøring/planlegging 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett 2

Tallerkenmodellen Brød Kornvarer Pasta Ris Poteter Frukt Bær Grønnsaker Belgvekster Kjøtt Fisk Melk Melkeprod. Egg Nøtter og frø Tallerkenmodellen til brødmåltidene Tallerkenmodellen Brød Kornvarer Pasta, Ris Poteter Kjøtt Fisk Melk Egg. Melkeprod Nøtter og frø Belgvekster Frukt Bær Grønnsaker 3

Tallerkenmodellen Brød Kornvarer Pasta, Ris Poteter Kjøtt Fisk Melk Egg. Melkeprod Nøtter og frø Belgvekster Frukt Bær Grønnsaker 5 om dagen En håndfull (100 ( gr x 5 Like mye grønnsaker som frukt og bær Rått å knaske på Skjære i biter Frosne grønnsaksblandinger (2-3 ( dl Damp, wok, ovnsbak Tilsett i supper, gryter og sauser (bruk gjerne ( stavmikser/foodprocessor Juice, smoothies Bær Hvorfor 5 om dagen? Masse vitaminer, mineraler, fiber, væske, antioksidanter Lite energi Gir volum i magen Tar plassen fra andre matvarer 4

Stor og sterk, Ullevål sykehus Stor og sterk, Ullevål sykehus Karbohydratrik mat Kostfiber Hele korn, grove kornprodukter, gryn Grønnsaker frukt, bær Nøtter, frø Stivelse Poteter Ris Pasta Mel, korn Mais Banan Sukker Frukt, bær Melk Hvitt/brunt sukker Øl 5

Kornprodukter Grovt Grove brød Grove knekkebrød Kornblandinger/ gryn Fullkornspasta Brun ris Grovt i bakst Fint Fine brød/loff Chiabatta, pita, hamburger, pizza Pasta, ris Bakst, vafler osv Cornflakes, honny corn osv 25-30 gram fiber daglig 2 fullkornsknekkebrød 4 gr 2 brødskiver ekstra grovt brød 5 gr 1 frukt eller grønnsaksporsjon 2 gr 1 fiberrik, klibrød 3 gr 1 dl kokte bønner/kikerter 5 gr 1 potet 1 gr 1,5 dl havregryn 6 gr Hvorfor grove kornprodukter og fiber? Fiber Vitaminer, mineraler, antioksidanter Bedre metthetsfølelse, raskere mett Jevnere blodsukker Mindre insulinproduksjon Senker kolesterol og triglycerider Øker HDL 6

210 gr potet (3-4) 150 gr ris (2 dl) 105 gr pasta (1,75 dl) Myte: Helkornbrød er grovt Fettrik mat Mettet (animalsk) lite spis Oppblandet kjøttmat (pølse, leverpostei, (. osv servelat, ( pizza Ost (pålegg, Smør, rømme, fløte, créme fraiche Fete poteter Industrifremstilt mat (kaker, kjeks, brød, ( poser Sjokolade, kokos, palmeolje Umettet (vegetabilsk) - regelmessig spis Oljer, plantemargarin (på brød og i ( matlaging Nøtter, mandler, frø, marsipan Avokado Fet fisk (pålegg, ( middag ( omega-3 ) Tran 7

Stor og sterk, Ullevål sykehus Stor og sterk, Ullevål sykehus Hvordan få gunstigere fettsammensetning? Det handler om enkle forandringer i hverdagen! Spis en middag mer med fisk og en mindre med kjøtt i uka Istedenfor to brødskiver med salami, spis en med salami og en med makrell i tomat Istedenfor knekkebrød med ost, velg litt kornblanding med nøtter 8

Tilskudd ( 1gr/dag ) Omega-3 Tran eller kapsler Obs! Hvis du bruker kapsler må du se på innholdet av omega-3 Ved høye triglycerider: 2-3 ganger anbefalingen Nøkkelhullet Felles nordisk merkeordning Kan brukes på matvarer med mer fiber og mindre salt, sukker og fett enn sammenliknbare produkter Likevel forskjeller mellom bedre og dårligere varianter med merket! Viktig mål er å få hele befolkningen til lettere å ta bedre valg! 10 gode råd for å unngå overvekt 1. Spis regelmessig, hver 3-4 time 2. Spis deg mett, men ikke stappmett, passe porsjoner 3. Spis minst 5 porsjoner (á 100 g) grønnsaker og frukt daglig 4. Spis nok fiber viktig for metthet og blodsukker 5. Unngå småspising mellom måltidene, velg kontrollerte mellommåltider 6. Tenk på hva du drikker. Velg fortrinnsvis vann og sukkerfri (lett) drikke. 7. Før regelmessig vektlogg, kostregistrering og fortsett å følge rådene etter evt. utskeielse. 8. Ta deg god tid til å spise. Sett deg ned og spis ved bordet om og når det er mulig. 9. Ha regelmessig fysisk aktivitet 1 t hver dag. 10.Tenk gjennom hvorfor du spiser (sulten, trøst, belønning, stress, kjedelig) 9

Vaneendring over tid er det viktigste da vil belønningen komme av seg selv Bedre form mer opplagt Vektreduksjon Lavere blodtrykk Lavere total og; - lavere LDL-kolestrol - høyere HDL Jevnere blodsukker Redusert risiko Nyttige nettsteder: www.helsedirektoratet.no www.helsenorge.no www.lhl.no www.nasjonalforeningen.no www.matportalen.no www.frukt.no www.melk.no www.brodogkorn.no www.godfisk.no www.matprat.no www.diabetes.no www.svinegodt.dk www.greteroede.no Litteratur Godt for ganen, godt for hjertet. Leiv Ose og Caroline S Bergei Alle hjerters kokebok. Cecilia Magnusson & Örjan Klein, LHL. Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer og for Forebygging, utredning og behandling av overvekt Helsedirektoratet Helsenorge.no 10