Trøndelag statsadvokatembeter Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede v/ Unni Sandøy
Vilkårene for straff Det må finnes et straffebud som passer på handlingen Grunnloven 96 Det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunn Handlingen må være foretatt av en tilregnelige person straffeloven 44 Det må foreligge subjektiv skyld
Subjektiv skyld De to hovedformene for skyld er uaktsomhet og forsett Straffeloven 40 Hovedregelen er krav til forsett Skylden må foreligge i gjerningsøyeblikket
Hva er forsett? 4 ulike typer forsett Overlegg Hensiktsforsett Sannsynlighetsforsett Dolus Eventualis
Hva må forsettet omfatte? Hele gjerningsbeskrivelsen i straffebudet Bigami forutsetter inngåelse av ekteskap, at det foreligger flere ekteskap og kunnskap om det/de andre ekteskapene Incest forutsetter seksuell omgang, et slektskap og kjennskap til slektskapet Tyveri forutsetter at en borttar en gjenstand og vet at gjenstanden tilhører en annen + vinnings hensikt De følger straffebudet nevner Et menneskes død, strl. 233 Legemsskade, 229
Forsettet slik det er definert i ny straffelov 22 Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud a) med hensikt, b) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynligvis dekker gjerningsbeskrivelsen eller c) holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet. Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf 26
Hvem er de utviklingshemmede? Straffeloven 44 Psykisk utviklingshemmet i høy grad - Grense oppad på IQ 55 Lettere psykisk utviklingshemmet - Området mellom IQ 56 og 75. Tallet ikke det sentrale, men om de fungerer på et intelligensnivå tilsvarende IQ på mellom 56 og 75. Fastsettes i praksis av rettsoppnevnte sakkyndige gjennom en rettpsykiatrisk vurdering.
Kjennetegn Diagnosen beskriver en hjerneorganisk tilstand med en svikt i evnen til å bearbeide ( registrere, integrer, lagre og reprodusere) informasjon fra omverdenen. En psykisk utviklingshemmet person har svekket kognitive, språklige og sosiale ferdigheter. Tilstanden kan være medfødt eller oppstått senere og mennesker med psykisk utviklingshemming kan være svært forskjellige.
Hvordan vurderer vi om forsett foreligger? Hvis tilståelse mistenkte/tiltalte kan forklare hvordan han tenkte og hva han visste og forstod Når handlingen ikke erkjennes henvist til å trekke slutninger fra de ytre omstendighetene til det som foregikk i hans hjerne. Subjektiv vurdering dvs. den enkelte skal vurderes ut fra sine forutsetninger. NB! Gjelder alle, ikke bare psykisk utviklingshemmede.
Vurderingen knyttet til psykisk utviklingshemmede Utgangspunktet vil være det angitte funksjonsnivået i IQ Spørsmålet er om en med denne nærmere angitte IQ har en mental kapasitet til å forstå osv. Vil variere alt etter den straffbare handlingen Dette utgangspunktet må justeres for personlighet, modenhet og personlig erfaring.
Vurderingen knyttet til psykisk utviklingshemmede forts. Krever at vi har kunnskap om den mistenkte/tiltalte ut over selve handlingen. Hvordan fungerer han på ulike områder I hvilke grad har han gjennom barn/ungdomstida fått korrigeringer hjemmefra mao. oppvekstvilkår får betydning Hvilke skolegang har han hatt Har han tidligere vært innblandet i denne eller lignende type kriminalitet slik at en kan forvente en gjenkjennelseseffekt
Vurderingen knyttet til psykisk utviklingshemmede forts. Hvor kan vi få denne informasjonen fra? Avhør av mistenkte/tiltalte selv Avhør av nærstående Rettspsykiatriske vurderinger Person undersøkelser
Eksempel Sommeren 2011 stakk en kvinne en biffkniv i øvre del av ryggen på en mannsperson. Lystig lag med relativt store mengder alkohol Mannen døde etter noen timer på grunn av blødninger fra stikkskaden og inn i lungene. Obduksjonen var klar på at årsaken var forblødning og at det ikke var noe upåregnelig/uvanlig i hendelsesforløpet. Kvinnen nektet på at det var hun som hadde stukket. Rettsoppnente sakkyndige konkluderte med at hun hadde et funksjonsnivå tilsvarende en IQ på 70. Politiet subsumerte dette som forsettlig drap, dvs straffeloven 233. Jeg opprettholdt subsumsjonen da saken ble sendt til Riksadvokaten under tvil Riksadvokaten beordret tiltale på 229 tredje straffalternativ, dvs. legemsbeskadigelse med døden til følge.
Eksempel forts. I retten kom det frem: Begge de sakkyndige var klar på at hun med funksjonsnivå tilsvarende IQ på 70 hadde mental kapasitet til å forstå at det å stikke noen med en kniv i øvre del av ryggen kunne føre til døden. Hva med korrigering på grunn av personlige egenskaper med mer? Omsorgssvikt, dvs. svært lite korrigering/opplæring i konsekvenstenking Mobbeoffer på skolen mye fravær Minimalt med tilpasset undervisning Store hull i allmennkunnskapene. Lav impulskontroll
Eksempel forts. Det som for min del ble avgjørende: Hun hadde en tidligere dom på seg mht. knivstikking visste at det var galt og kunne være farlig. Hun hadde opplevd at en tidligere ektefelle hadde omkommet etter et slagsmål. Den ene sakkyndige uttalte i sin forklaring at hun visste en god del om hvor de indre organene m.m. lå - mer enn han ville ha trodd på grunn av at samboeren hadde hjerteproblemer, problemer med kols m.m. Dvs. først ved endt bevisførsel satt jeg med alle brikkene jeg mente jeg trengte for å kunne be juryen si ja på skyldspørsmålet.
Utfordringer /Tankekors Utfordring å få alle bevisene en trenger for å foreta en riktig vurdering på riktig tidspunkt. For dårlig kunnskap både om kommunikasjon med de utviklingshemmede og hvordan svarene kan brukes. Vurdering som krever rettspsykiatrisk sakkyndighet Utfordring å kvalitetssikre den. Språk/tolking Er det en risiko for at vi overvurderer hva han/hun forstod da han utførte handlingen?