Barn og unge i krig 1 2007 adventsaksjonen norges unge katolikker
2 Barn og unge i krig! Millioner av barn og unge lever og lider under krig og konflikter, særlig i fattige land. Mange har mistet sine nærmeste til krigens herjinger og en del har blitt tvunget til å delta i dem selv. En regner med at det finnes 300 000 400 000 slike barnesoldater i verden i dag. På verdensbasis er mer enn 20 millioner barn drevet på flukt. Mange av disse vet ikke om de noensinne får vende hjem eller om de i det hele tatt har et hjem å vende hjem til. Årets adventsaksjon er en videreføring av fjorårets aksjon. I år har Karitativt Utvalg valgt å sette spesielt fokus på barn og unge i konfliktsituasjoner og den virkeligheten de lever i. Temaet for årets aksjon er: Barn og unge i krig. Pengene vi samler inn går også i år til Caritas sine prosjekter i Nord-Uganda. Bruk av barn som soldater og sexslaver er utbredt i Nord-Uganda, særlig i opprørshæren LRA (Lords Resistance Army) ledet av Joseph Kony. I over 20 år har befolkningen levd under en grusom geriljakrig ledet av denne hæren. De har blitt tvunget til å forlate sine hjem og lever nå i slumtilværelser i flyktningleire som regjeringen egentlig satt opp som en midlertidig løsning med løfter om at de snart skulle få kontroll på LRA. Nå, 20 år etter har disse løftene enda ikke blitt innfridd. Konflikten har lenge vært fastlåst, men det siste året har det skjedd en positiv utvikling i Nord-Uganda. 29. august ble det inngått våpenhvile mellom LRA og regjeringen. Caritas Uganda og erkebiskop John Baptist Odama har vært viktige støttespillere i denne utviklingen. Fredssamtalene møter mange utfordringer, men håpet om fred lever. For at fredssamtalene skal kunne fortsette, og ikke minst for at landet skal kunne gjenreises er det helt nødvendig at bistanden fortsetter. Gjennom å delta i årets Adventsaksjon kan du være med på å støtte opp om og videreføre denne positive utviklingen. Sammen med Caritas Norge ønsker Norges Unge Katolikker å utfordre deg til å engasjere deg og å gjøre en innsats! Du kan bidra til å bedre fremtidsutsiktene for Nord-Ugandas barn og unge! Anne May Melsom Karitativt Utvalg 2007
Innformasjonsheftet om Adventsaksjonen 2006 er utarbeidet av Karitativt Utvalg i NUK (Norges Unge Katolikker) Utvalgets medlemmer: Ana Veronica Roman (leder), Peter Risholm, Dapaabi Konlan, Anne May Melsom, Helene Maatje Takk til: Caritas Norge, Ståle Wilhelmsen, Ingrid Rosendorf Joys Layout: Nicholas Christiansen Foto: Caritas Norge Alle henvendelser til NUK: Tlf: 23219540 Konto Adventsaksjonen: 30001691410 Norges Unge Katolikker er Den katolske kirkes barne- og ungdomsorganisasjon. NUK er en landsdekkende organisasjon med utspring i de katolske menighetene i Norge. For mer informasjon se: www.nuk.no 3 Caritas er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon. Caritas Norge er en del av det verdensomspennende Caritas Internationalis. For mer informasjon se www.caritas.no Innhold Forord...2 Fredssamtaler pågår - leve håpet...4 Reisereportasje fra Uganda...6 Nord og sør...8 Barn og unge i krig...10 Barnesoldater - både ofra og gjerningsmenn.12 Alle mennesker er født frie...14 Når barn får rettigheter...16 Kirkens sosiallære...18 Julenissen - hvem er han egentlig...20 Fakta om Caritas arbeid i Nord-Uganda...22 Vaffel tips...23
Fredssamtaler pågår leve håpet! 4 Tekst: Ingrid Rosendorf Joys 29. august i fjor ble det inngått våpenhvile mellom opprørshæren, Lord s Resistance Army (LRA) og regjeringen. I de ni månedene som har gått siden fredssamtalene startet har det vært ulike skjær i sjøen, og samtalene har kollapset flere ganger. Likevel har partene gang på gang gått tilbake til samtalene. En viktig støttespiller og pådrive for fredssamtalene er Caritas Uganda og erkebiskop John Baptist Odama. Erkebiskopen har i stor bidratt til å få internasjonalt fokus på konflikten, og var en av fire innledere under åpningen av fredssamtalene i fjor. Fredssamtalene foregår i Sør-Sudan med Sudans visepresident som fasilitator. En forutsetning for disse samtalene har vært at alle LRA-soldater med sine følger har vært samlet i to leire sør i Sudan. På denne måten har befolkningen i Nord vært spart for LRAs herjinger, og LRA har ikke blitt angrepet av regjeringshæren. Det er Caritas Uganda som har vært ansvarlig for mat og utstyr til leirene, og dette blir framhevet av Jan Egeland tidligere visegeneralsekretær for FN på humanitære spørsmål, nå spesialrådgiver for generalsekretær som helt avgjørende for å kunne gjennomføre fredssamtalene. Utfordringer for freden Det er sjølsagt mange utfordringer for freden. En av dem heter ICC den internasjonale straffedomstolen i Haag. ICC har utstedt arrestordrer på Joseph Kony og hans fem øverste kommandanter. Folket i Nord-Uganda ønsker langt på vei at ICC skal trekke seg ut av konflikten og la klanene og folkegruppene sjøl få ordne opp bl.a. gjennom sitt eget rettssystem; Mato put. Mato put innebærer at den som har forgrepet seg må gå til sin egen klan og erkjenne sine handlinger, deretter overtar klanene ansvaret for ugjerningene og går så til offerets klan og ber om tilgivelse. Balansen opprettes ved en bot, og de involverte drikker bitre urter og bøyer sine spyd som symbol på at spydene ikke skal brukes på hverandre. Motstanderne mot at Kony og hans menn skal slippe unna med Mato put hevder at det ikke kan være noen varig og bærekraftig fred uten rettferdighet, og at rettferdigheten kun kan skje gjennom den internasjonale kriminaldomstolen i Haag. Tilhengerne av Mato put på sin side hevder et bare en slik prosess kan sikre en bærekraftig fred. Sett fra utsiden er det i alle fall interessant å merke seg en rettsprosess der hevnaspektet er totalt fraværende. En annen utfordring er sjølsagt når alle menneskene skal repatrieres tilbake til sine opprinnelsessteder. Ikke alle vet hvor de kommer fra, de kan være født i flyktningleiren, foreldrene kan være døde osv. For noen kan det vise seg at jorden er overtatt av andre osv. En tredje utfordring er traumebehandling. Menneskene i flyktningleirene beskrives av erkebiskop Odama som et umenneskeliggjort folk ; mennesker som har levd dette livet i tjue år, kan simpelthen ikke bare ta opp sitt gamle liv, eller familiens gamle liv som om ingen ting har skjedd. De har drukket vannet av voldens kultur, og gradvis har den nord-ugandiske
kulturen forvitret til fordel for voldens kultur. Resultatet av dette er traume og ulykke for flere generasjoner. Dette blir utfordringer for hele samfunnet i lang tid framover. Dessuten har man flere tusen soldater i LRA som skal reintegreres i samfunnet. Soldatene består av garva soldater som har levd geriljalivet i mange år, mange er kidnappede barn som har vært utsatt for de verst tenkelige ting, og som har gjort de verst tenkelige ting. Barnesoldatene har i stort antall blitt tvunget til å drepe sine egne, ofte på bestialsk vis. Dette har gjort det vanskeligere for barnesoldatene å rømme, og medfører en betydelig utfordring når det gjelder å tilbakeføre disse til samfunnet og et normalt liv. 5 Er det håp? Ja, det er håp om en varig fred i Nord-Uganda! Fordi menneskene i nord nå har begynt å oppføre seg som om det kan bli fred, og det internasjonale samfunnet også krever fred, er det sannsynlig at det kan bli fred. Både regjeringen og ledelsen i LRA ønsker å få slutt på krigen, og verken regjeringen eller LRA vil tørre å trekke seg fra samtalene først.
e i s e r e p o r t a s j e f r a u g a n d a 6
Tekst: Dapaabi Konlan Karitativt Utvalg (KUT) fikk i 2006 midler fra Landsrådet for Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner (LNU) til å dra på en prosjektreise til Nord-Uganda for å se prosjektene til Caritas som pengene fra Adventsaksjonen går til. I oktober 2006 dro Ingunn Aase og Baretto og Dapaabi Konlan fra KUT sammen med Ingrid Rosendorf Joys fra Caritas Norge til Uganda. Dapaabi har skrevet litt om hva de opplevde der: Etter 11 timer med fly og stopp i Amsterdam og Kenya var vi endelig fremme i Entebee, Ugandas fineste by som ligger ca 45 min fra hovedstaden Kampala. Dagen etter sto vi tidlig opp spiste frokost og satte kursen mot Gulu, som ligger i Nord-Uganda. Dette er kjent som et krigsområde i resten av Uganda. Mange av de vi møtte i sør forstod ikke hvorfor vi ville oppsøke konfliktene i nord og advarte oss mot å dra dit, men det var her vi tilbrakte mesteparten av turen vår. På veien så vi masse fin natur. Vi så gateselgere i små landsbyer vi kjørte forbi og aper som satt i vei kantene. Mary, Caritas medarbeider i Kampala fortalte oss at hun hadde sett en elefant i veikantene vi kjørte forbi. Nord-Uganda er veldig fint og rikt og med mye grønn natur, men på grunn av krigen er det få som har mulighet til å utnytte ressursene der. Vi kom frem etter 7 timers kjøring, her ble vi mottatt med åpne armer av Caritas Gulu. I Nord-Uganda besøkte vi landsbyen Gulu, Kitgum og Pader. I alle disse landsbyene hadde barn, ungdom, voksne og de eldre en ting til felles de er alle ofre av krigen. Vi fikk snakke med 3 grupper: ofre for hiv og aids, ex-barnesoldater/sexslaver og foreldreløse barn. Disse barna får mye hjelp av Caritas og andre hjelpeorganisasjoner som det er mange av i Uganda. Noen av de vi møtte hadde fått barn med generaler og soldater av LRA. Mange hadde fått kappet av munn, nese, øre og andre kroppsdeler og utsatt for grusomheter. I en av flyktningleirene i Pader traff vi en 13 år gammel jente som hadde mister begge foreldrene sine i krigen og måtte ta seg av sine 4 små søsken hvor alle var under 5 år. Vi fikk også møte Biskop Odama som har vært i kontakt med presidenten under fredsforhandlingene. Det var et hyggelig møte. Han fortalte oss om Ugandas historie og viste oss morsomme bilder, en veldig hyggelig mann. På vei tilbake til Kampala stoppet vi innom en annen biskop, biskopen i KaswaLowero, som måtte refereres som His Grace. Dette var også et hyggelig møte der han fortalte mange historier. Morgenen etter hadde vi messe i hans personlige kapell, en messe jeg sent glemmer. Vi endte turen vår i Kampala hvor vi hadde lunsj med Caritas Gulu. Dette var en 10 dagers tur som vil bli et minne for livet. 7
8
Norges Unge Katolikker - August, 6, 2007 NORD OG SØR eller vesten og den tredje verden, eller de rike og de fattige. Av Peter Kristvik Risholm Dere har sikkert hørt det tusen ganger før: 20 % av verdens befolkning, altså vi som bor i vesten, disponerer 80 % av Jordens ressurser. Og vi sier det igjen, Faren din drikker 900 kaffekopper før han som lager dem kan drikke en. Jeg tror ikke du er uenig i at dette ikke er rettferdig. Livet er ikke rettferdig og sånn er det kanskje bare? 9 Dere er tjue stykker som havner på en øde øy etter ett skipsforlis. Den er ikke så stor, men det ser ut til å være mer enn nok til alle. Plutselig er det fire stykker, du er en av disse, som har langt mer enn de resterende 16. Dere fire har nok mat til 16, mens de andre 16 ikke har mer mat enn til fire stykker. Det er jo selvsagt ikke nok mat, så de må slåss om den, de blir både svake og syke. Men dere fire bryr dere ikke så veldig, det er deilig å ha litt ekstra bare sånn i tilfelle. Da har det jo heller ikke så mye å si om man skulle sløse litt. Så lenge man slipper å ha så mye med de fattige å gjøre så går det bra. For å slippe å ha så mye med dem å gjøre har dere satt opp ett gjerde på øya. Det går fint helt til du oppdager at lillesøsteren din sitter på den andre siden av gjerdet. Du begynner å bry deg. Problemene i sør er knyttet til forhold i nord. De er knyttet til maktforhold og skjevfordelingen av verdens ressurser. De fleste valg har konsekvenser. Konsekvensen av at noen skal leve i rikdom er at andre må leve i fattigdom. De pene fruer fra Oslo vest skjemmes over nedre del av Oslos paradegate Karl Johan. Der står det unge jenter fra Afrika og selger det eneste de kan selge, seg selv, til de pene fruene fra Oslo vests menn. De gjør det ikke fordi de har lyst, men fordi de må. Dette er en konsekvens av at noen har mye og andre absolutt ingenting. Mennesker sulter i hjel mens de er på flukt, en fjortenåring i Uganda får skåret av ører, lepper og fingre. Hans virkelighet er like virkelig som din. Det er ikke noe som foregår langt borte og som egentlig ikke har så mye med deg å gjøre. Han opplever det hver dag hele tiden. Og han er din bror. I Jesus Kristus er vi alle brødre og søstrer. Det er et skille i verden i dag. Imellom de rike, de i vesten, de i nord og de fattige, de i den tredje verden, de i sør. Gjerdet er en skjevfordeling av resursene, fattigdom, miljø, handel og u- landsgjeld. De på den andre siden er altfor maktesløse og sultne til å klatre dette gjerdet uten vår hjelp. Vår tro forplikter oss til å hjelpe dem. Vi klarer kanskje ikke hjelpe alle sammen på en gang, men tenk på dem vi kan hjelpe. Tenk hvor mye det vil bety for den ene. Livet er ikke rettferdig. Verden er ikke rettferdig. Men det trenger ikke være sånn.
10 Barn og unge i krig Tekst: Helene Sofie Maatje Barn i krig er vitner til og deltar i drap, tortur og forfølgelse. Som en følge av dette får ofte store fysiske og psykiske skader. I tillegg har de sjelden tilgang på skolegang. I et samfunn som delvis er lagt i ruiner er konsekvensene for barna store. De er svært utsatt for kriminalitet, misbruk og fattigdom. Mange er foreldreløse. Psykiske skader Flesteparten av barna opplever tap, skader eller drap, enten selv eller på nært hold. Barna fortsetter og være redde og lei seg i mange år etter en krig. I samfunn med vedvarende krigstilstander blir mange foreldre slitne og deprimerte, og kan få store problemer med å ta vare på familien sin. Barna til disse foreldrene mister evnen til å føle tilhørighet, som er nødvendig for at de skal utvikle selvstendighet og nysgjerrighet til livet. Mange blir passive, ukonsentrerte og slutter å utforske omgivelsene. Når en hel generasjon har vokst opp under krig må en forvente at denne generasjonen er mer engstelig og mer mistenksomme til verden. Mange sliter med depresjon, angst og andre posttraumatiske konsekvenser. Kriminalitet Samfunn som har brutt sammen økonomisk og sosialt på grunn av krig er svært utsatt for kriminalitet. Mange av barna bærer på store traumer, og er vant til å se vold. Barnesoldater som er vant med våpen, har ofte en lavere terskel for vold og har vanskeligere for å skille mellom rett og galt. For mange av barna er lovløse tilstander det eneste de har opplevd. Mange blir nødt til å ta på seg voksenroller og i mangel på mat, klær og penger kan det være nødvendig å skaffe dette på ulovlig vis. I tillegg fungerer ofte rettsvesenet dårlig i krigsrammede og fattige land. Organisert salg av narkotika er utbredt; mange av barnesoldatene har vært dopet ned på narkotiske stoffer under kamp. Mange barn er også ofre for seksuelt misbruk og menneskehandel.
11 Mangel på skolegang Ca 20 mill barn i konfliktområder har mangel på skolegang. Hvis barna ikke får skolegang er det også større sannsynlighet for at de starter nye konflikter. De kjenner ingen annen verden enn krig, og det er her de kan skaffe seg en fremtid. Når skolen bryter sammen, mister barna en svært viktig stabiliserende faktor i livet. Uten skolegang mister mange livsviktig informasjon, om blant annet hygiene, seksuelt overførbare sykdommer og farlige landminer. Det er fem viktige grunner for utdanning; det er det barna ønsker seg, utdanning redder liv, utdanning fremmer økonomisk vekst, det er en sterk sammenheng mellom utdanning og fred og stabilitet. Dessuten er en investering i utdanning en investering i fremtidig god styring av landet. Fattigdom På kort sikt skaper krig et sammenbrutt samfunn, og folk må flykte fra sine hjem og arbeidsplasser. Bøndene får ikke dyrket marken, og ansatte får ikke gjort jobben sin. Pengene i landet går stort sett til å finansiere våpen og krigsmateriell. I en slik situasjon vil fattigdommen bre seg svært raskt. Barna er de svakeste i en slik situasjon og er utsatt for underernæring, mangel på mat, klær, sko, og utdanning. De mange foreldreløse barna i konfliktområder er mest sårbare. Videre lesning: www.helsenyttforalle.no www.menneskerettigheter.no www.flyktningehjelpen.no www.norad.no www.unicef.no www.reddbarna.no www.dixi.no www.caritas.no
Barnesoldater både ofre og gjerningsmenn Tekst: Anne May Melsom Mange barn er ikke bare ofre for krigshandlinger, men blir samtidig tvunget og manipulert til å stå bak dem. Dette er barn som brukes aktivt i krigshandlinger, såkalte barnesoldater. Disse barna er blitt hjernevasket til å skyte, torturere og drepe andre. Mange blir også utsatt for tortur og brutal behandling selv. Dersom de involveres tidlig nok er barn lettere å manipulere enn voksne, de forstår r ikke farene eller konsekvensene av krigshandlinger og har uklare begreper om rett og galt. De blir voldelige og fryktløse og samtidig avhengig av gruppene som har rekruttert dem. Samtidig er barnesoldatene ofte de som dør først i en konflikt. I vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen er det en krigsforbrytelse å bruke barn under 15 år til å aktivt ta del i kamphandlinger. aktivt ta del i kamphandlinger. 12 Barnesoldater i verden i dag Å aktivt bruke barn til å utføre krigshandlinger er ikke noe nytt fenomen. Barn har blitt rekruttert av forskjellige regimer helt fra den andre verdenskrig og tidligere frem til i dag. De finnes først og fremst i den fattige delen av verden der barna i større grad mangler beskyttelse enn i rike land. En ny rapport fra den internasjonale sammenslutningen Stop the Use of Child Soldiers viser at barnesoldater har vært involvert i væpnede konflikter i minst 22 land siden 2001. En regner med at det finnes omtrent 300 000 400 000 barnesoldater i verden i dag. Ingen har sikre tall og dette er bare forsiktige anslag.
På sikt får mange barnesoldater store psykiske lidelser som ofte får livsvarige konsekvenser. I tillegg har mange mistet familiene sine, har ikke fått tilgang på utdanning og har ikke hatt muligheten til en normal utvikling for å forberede seg på voksenlivet Barnesoldatene i Uganda Folket i Nord-Uganda har i over 20 år vært ofre for en blodig og brutal konflikt mellom opprørshæren LRA ledet av Joseph Kony og regjeringsstyrkene. Barnesoldater er blitt brukt på begge sider av konflikten, men særlig av LRA. I utgangspunktet var hæren til Kony liten, men den har blitt stadig større gjennom å kidnappe til dels små barn og tvinge dem til å bli soldater. Omtrent 30 000 barn har blitt kidnappet enten som rekrutter til hæren eller som koner til soldatene. En regner med at 10 000 av disse har blitt bortført siden mars 2002. Mange har blitt tvunget til å torturere eller drepe sin egen familie. På den måten blir det vanskeligere for dem å rømme fordi de ikke kan vende tilbake til sin egen familie. Barna i Nord- Uganda har vært lette bytter for LRA og vært i konstant fare for å bli bortført. Hver natt har mange barn gått flere mil for å søke sikkerhet i bykjerner. Nå er situasjonen likevel bedre. I disse dager er LRA og regjeringen i fredsforhandlinger og de har inngått en avtale om våpenhvile. I løpet av fredsforhandlingene har det nesten ikke vært flere nattpendlere igjen. Selv om konflikten ikke er løst ser det ut til at barna føler seg tryggere nå enn tidligere. Historier fra barn som er blitt bortført av LRA: Early on when my brothers and I were captured, the LRA explained to us that all five brothers couldn t serve in the LRA because we would not perform well. So they tied up my two younger brothers and invited us to watch. Then they beat them with sticks until the two of them died. They told us it would give us strength to fight. My youngest brother was nine years old. -Martin P., age thirteen, abducted in February 2002 I was scared. There were many bullets fired. I dropped down for safety, but could see the tree leaves falling from the bullets.... I didn t shoot, but six rebel soldiers and many abducted children were killed. Over twenty children died. I was running for safety and had to jump over many of the bodies. The youngest was about twelve. -Grace T., age sixteen, abducted in July 2002 One eighteen-year-old male tried to escape but was soon captured. Soldiers laid him on the ground and told us to step on him. All the new recruits participated-we trampled him to death. During my time with the LRA, there were other children who escaped and seven of these were caught. Of them, two were hacked to death with machetes and five were clubbed or trampled. We were either made to participate or watch the killings. The youngest recruit killed was maybe nine or ten years old. -Mark T., seventeen, abducted in August 2002 Historiene er hentet fra: http://hrw.org/campaigns/uganda/ testimony.htm Andre kilder: http://www.redcross.no/article.asp?articleid=7688&did=0&rank=5&subr ank=10 http://www.reddbarna.no/default.asp?v_item_id=3376 http://www.ungnett.org/pages/nyhet.aspx?nr=648 13
Alle mennesker er født Alle mennesker er født frie - om FNs menneskerettighetserklæringer Tekst: Ståle Wilhelmsen 14 I etterkant av Den andre verdenskrigs mange grusomheter og forbrytelser mot menneskeheten, kom et nystiftet FN i 1948 sammen for å utarbeide en erklæring om alle menneskers felles rettigheter. Denne tankegangen har lange røtter tilbake i idéhistorien, for eksempel i den greske antikkens naturrettsfilosofi. I middelalderen og renessansen ble den videreutviklet av blant andre dominikanerne Thomas Aquinas, Francisco de Vitoria og Bartholomé de las Casas. Enkelte nasjoner hadde lenge før FNs generalforsamlig i 1958 også formulert lignende erklæringer om borgernes felles rettigheter, som den amerikanske Virginia declaration of human rights fra 1776 og den franske Déclaration des Droits de l Homme et du Citoyen fra 1789. Men i 1948 kom altså representanter for de fleste land i hele verden sammen for en felles erklæring om alle menneskers felles grunnleggende rettigheter, kalt Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Erklæringens første artikkel lyder som følger: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Videre fastslår Erklæringen alle menneskers rett til liv, eiendom, frihet og personlig sikkerhet; rett til likhet for loven og beskyttelse mot vilkårlig straff og tortur; organisasjons-, ytrings- og religionsfrihet; og en rekke andre rettigheter. I etterkant har FN utarbeidet sju internasjonale menneskerettighetsavtaler som bygger på Verdenserklæringen og er juridisk bindende for de land som har ratifisert (dvs. godkjent) dem. En av disse avtalene er Konvensjonen om barnets rettigheter fra 1989. Som de fleste andre medlemsland i FN, har også Uganda ratifisert denne konvensjonen, og vedtok i 1996 en egen barnelov, basert på konvensjonen, for å beskytte landets barn mot overgrep. Dette har dessverre ikke forhindret at ugandiske barns rettigheter og menneskeverd daglig blir tråkket på. På grunn av 20 års borgerkrig i Nord-Uganda er mellom 1.8 og 2 millioner ugandere flyktninger i eget land. Unicef anslår at over 80% av disse er kvinner og barn. Siden 1996 har LRA-geriljaen har bortført mer enn 30000 barn for å gjøre dem til soldater og sexslaver. I tillegg har Nord-Uganda mer enn 4000 nattpendlere, barn som hver kveld må rømme fra flyktningeleiren sin for å prøve å finne trygg overnatting, i frykt for å bli bortført eller mishandlet i et nattlig geriljaraid. Det blir samtidig gjort mye arbeid for å håndheve barns rettigheter til tross for krigen. For eksempel får mer enn 3000 nattpendlere hjelp til trygg overnatting, og 5000 av de barna som ble bortført av LRA har blitt gjenforent med sine familier etter å ha fått hjelp til å spore opp familien og tilbud om medisinsk og psykologisk hjelp i et av de mange rehabiliteringssentrene i Nord-Uganda. NUK støtter ett av disse sentrene, drevet av en lokal Caritasgruppe, gjennom Adventsaksjonen 2007. FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene: http://no.wikipedia.org/wiki/menneskerettighetserkl%c3%a6ringen Unicefs informasjonsside om barns kår i Uganda: http://www.unicef.org/infobycountry/uganda_background.html
frie 15
Når barn får rettigheter FNs barnekonvensjoner 16
Tekst: Ana Veronica Roman Olsen Som barn og ungdom har du rett til å si hva du vil, utrykke det du tenker, føler og mener. Du har rett på et godt liv der du kan utvikle deg, rett på en utdanning som skal gi deg et grunnlag til å forstå deg selv og resten av verden. Du har rett på en fritid. Du har rett til å leke. Du har rett på en god helse og levestandard. Du har rett på beskyttelse mot overgrep, kidnapping og bortføring. Du skal ikke havne i fengsel og du skal i alle fall ikke være med i krig. Barnekonvensjonen er en liste over alle barns rettigheter og en slags lov som sier at alle barn i verden har rett til å være trygge og ha det de trenger. De er verdifulle og en sårbar samfunnsgruppe som har stort behov for omsorg og beskyttelse. Staten skal derfor være med å passe på at ingen barn blir mishandlet, utnyttet eller har det vondt. Rettighetene gjelder for alle barn under 18 år og i alle situasjoner. Barnekonvensjonen ble enstemmig vedtatt av FNs ledere i 1989. Alle var enige i at dette var noe som var nødvendig og noe som måtte formaliseres, alle unntatt USA og Somalia. I Norge ble Barnekonvensjonen ratifisert, det vil si at Norge forpliktet seg til å følge den opp, og i 2003 ble den en del av den norske grunnlov. Det er 42 forskjellige artikler i Barnekonvensjonen. De beskriver menneskerettigheter barn har. Her er noen av dem: - Alle barn har samme rettigheter uten unntak - Alle barn har rett til et navn og et hjemland - Alle har rett på at voksne passer på at de har det godt - Barn skal beskyttes mot mishandling og utnytting - Alle barn har rett på behandling av sykdom, helsehjelp og sunn mat - Barn har rett på lek og fritid - Det er ikke lov å selge eller kidnappe barn - Ingen barn skal delta i krig Nå er det viktig at vi spør oss selv om det er mulig å ivareta Barnekonvensjonen i Nord-Uganda. Hvilke deler av den blir brutt? Hvordan er det å vokse opp som barn i krig, hva er det du går glipp av da? Gjennom å engasjere oss i årets Adventsaksjon kan vi gjøre leveforholdene bedre for noen av de barna som har opplevd grove brudd mot veldig mange av rettighetene sine. Kilder: http://www.ohchr.org/english/law/pdf/crc.pdf http://www.barneombudet.no/ 17
Kirkens sosiallære: Noen hovedpunkter Tekst: Ståle Wilhelmsen 8 Kirken har fra de tidligste tider sett på Guds rikes framvekst og menneskets frelse som noe som omfatter både ånd og legeme. Jesus forkynte Guds frelse og syndstilgivelse, men hans forkynnelse av Guds rike var også sterkt preget av omsorgen for menneskenes materielle kår og av sosial rettferdighet. Han tok en sang om sosial rettferdighet fra profeten Jesaja som sin programtale ved innledningen til sitt offentlige virke (Luk 4, 14-20). Det dere har gjort mot en av disse mine minste, har dere gjort mot meg, sier han til disiplene (Matt 25). Siden har Kirken fulgt i samme fotspor. Etter hvert har vi fått et solid bibliotek med kirkelige dokumenter som ut fra troens kilder forsøker å definere menneskets rettigheter og plikter i samfunnslivet. Det er dette som utgjør Kirkens sosiallære. Jeg vil her sette opp noen av dens hovedpunkter: Menneskelivets hellighet og verdighet: Dette er grunnlaget for hele sosialæren. Kirken lærer at menneskelivet er hellig og ukrenkelig fra unnfangelse til naturlig død, og den oppfordrer på det sterkeste all verdslig myndighet til å anerkjenne dette og implementere det i lovverket. Dette medfører at Kirken er en sterk motstander av drap, urettferdig krig, unødvendig dødsstraff, og legalisert abort og eutanasi. Det at alle mennesker har del i den samme gudgitte verdighet innebærer at alle former for diskriminering, for eksempel på grunn av rase eller kjønn må unngås. Kirkens tro på menneskets verdighet medfører at den forkaster alle ideologier som betrakter mennesket som et middel og ikke som et mål i seg selv, fra kommunismen som ser på mennesket som et tannhjul i statsmaskineriet, til den nyliberale kapitalismen som behandler mennekset kun som et middel til profitt.
Familien, samfunnets celle og viktigste byggesten: Familien er samfunnslivets urcelle, det naturgitte samfunn hvor mann og kvinne kalles til å gi seg selv til hverandre i kjærlighet og til å gi opphav til nytt liv (KKK 2207). Stabilitet og kjærlighet innad i familien er grunnlaget for trygghet og brorskap i storsamfunnet. Kirken er opptatt av at den verdslige myndighet skal gi familien de privilegier og friheter som er nødvendige for at familiene skal trives, som f. eks. frihet til å ha privat eiendom og å stifte familie, få barn og oppdra dem i overenstemmelse med ens overbevisning, og også rett til bolig, arbeid og offentlige barnebidrag. Utryddelse av fattigdom og undertrykking: Kirken anser det som en uakseptabel skandale at det finnes mennesker hvis grunnleggende rettigheter ikke blir respektert. Både enkeltpersoner, familier, organisasjonslivet og det offentlige har et ansvar for at retten til arbeid, rettferdig lønn, bolig, helsestell og utdanning blir reell for alle. Ikke minst blir den ekstremt skjeve fordelingen av jordens ressurser kritisert. De rike nasjoner har et alvorlig solidaritetsansvar overfor de fattige, og det er nødvendig å reformere de internasjonale finansieringsinstitusjon er slik at de bedre kan fremme rettferdige relasjoner til mindre utviklede land (KKK 2440). Utryddelse av fattigdom vil også si å kjempe for arbeidets verdighet og arbeidernes rettigheter. Bedriftslederne har et ansvar for å gi rettferdig lønn og for å ta arbeidernes ve og vel i betraktning. Tips til videre lesning: Viktige sosiallæredokumenter er Rerum Novarum (1891) av pave Leo XIII, Quadrogesimo Anno (1931) av pave Pius XI, Pacem in Terris (1963) av pave Johannes XXIII, Centesimus Annus (1991) av pave Johannes Paul II, og Kompendium av Kirkens sosiallære (2004) av Det pavelige råd for rettferdighet og fred. 19
20 Tekst: Anne May Melsom Han er i hvert fall ikke en stor tykk mann med reinsdyrflokk, gaveverksted og en haug med hjelpere som bor på Nordpolen. Vår tids moderne julenisse er ganske anderledes enn St.Nikolas, biskopen av Myra. Det er legendene om St.Nikolas som har gitt opphav til den rødkledde, skjeggete og godmodige mannen som gjerne opptrer i Colareklamer i disse tider. Det de likevel har til felles er gavmildheten og omsorgen de har for andre mennesker, særlig for barn. Karitativt Utvalg har derfor valgt St.Nicholas som vernhelgen for årets adventsaksjon. Vi vet ikke så mye sikkert om den hellige Nikolas annet enn at han trolig var biskop av Myra i Lykia en gang på 300-tallet. Han skal ha blitt født for omtrent 1700 år siden, mellom 280 og 286. Han var nevøen til den daværende biskopen av Myra. Da foreldrene hans døde av pest delte Nikolas ut arven sin til de fattige. Dette skjedde i det stille slik at ingen skulle rose og berømme han. Onkelen hans hadde bygd et kloster der Nikolas ble innsatt som abbed. Etterhvert ble han ogå valgt som biskop i Myra. Det verserer mange legender og historier om St.Nikolas. Den mest kjente historien og som har hatt størst betydning for julenisseskikkelsen vi har i dag, er historien om de tre jomfruene i Patara. Faren deres hadde mistet formuen sin og i ren desperasjon ville han selge døtrene sine til et bordel. Da Nikolas hørte om dette kom han i hemmelighet til huset deres om natten, og kastet en sekk gull gjennom vinduet som var nok medgift til en av søstrene. Dette gjorde han tre ganger og reddet dermed alle søstrene fra bordellet. Den tredje gangen løp faren ut, gjenkjente Nikolas og ville takke han, men Nikolas påla faren å tie om saken. En annen legende om St.Nikolas forteller at det var hungersnød i landet. Skip lastet med korn la til i havnen, men kornet tilhørte keiseren og matrosene turte derfor ikke å overlate det til noen andre. Nikolas overtalte de likevel til å tømme skipet og lovte matroesene at de likevel skulle komme frem til sitt bestemmelsessted med full last. Løftet hans gikk i oppfyllelse. Matrosene kom frem med full last og samtidig var sultekatastrofen avverget. Det sies også at dette kornet varte forunderlig lenge og vel. Det var til og med nok til å få sådd åkrene. Hollandske protestanter tok legendene om St.Nikolas med seg til Amerika. Der ble hans hollandske navn Sinte Klaas etter hvert til Santa Claus. Her ble også legendene forenet med gamle nordiske folkloretradisjoner både om nissen som gav gaver til snille barn og straffet slemme barn, og med fortellinger om Guden Tor som red over himmelen med en vogn trukket av geitebukker. Basert på denne salige blandingen av legender, historier og tradisjoner oppstod den den snille julenissen med sleden og reinsdyrene. Det er ikke så mange som forbinder julenissen vi har i dag med en biskop som levde for snart 1700 år siden, men noe er blitt bevart opp gjennom århundrene; særlig bildet av giveren av de gode gaver. St.Nikolas gav villig vekk til de som trengte det mest. Han hjalp de fattige og var en sann venn i nøden. Vi kan følge den sanne julenissens eksempel ved å engasjere oss i årets Adventsakjson! Da gjør vi i en innsats og gir en sann julegave til de som virkelig trenger det!
julenissen hvem er han egentlig? 21
22 Fakta om Caritas arbeid i Nord-Uganda Tekst: Ingrid Rosendorf Joys Caritas er en av hele seksti organisasjoner som arbeider i Nord-Uganda. Caritas bistår mennesker av ulike religioner og kirkesamfunn, men fordi Caritas bruker kirkestrukturen i sitt arbeid når de mennesker i områder der ikke andre organisasjoner eller FNs matvareprogram kommer til. Caritas arbeider for langsiktig utvikling og fred i Nord-Uganda, og bidrar til en lettere hverdag for ofrene for konflikten. Dette gjøres bl.a. gjennom: * En nasjonal fredskomité der erkebiskop av Gulu, John Baptist Odama er svært aktiv. Erkebiskopen og Caritas er sentrale aktører i fredssamtalene som i disse dager gjennomføres i Juba i Sudan. Erkebiskop Odama var én av fire innledere på åpningssamtalen mellom LRA og regjeringen (de andre var forhandlingslederen fra LRA, forhandlingslederen fra regjeringen og Sør-Sudans president som også er fasilitator for fredsprosessen.) Caritas har vært den eneste organisasjonen som har fått lov å bidra med mat og utstyr til LRA-soldatene i de avtalte oppsamlingsstedene i Sudan. LRA-soldatene har med seg mange kvinner og barn i følgte sitt, og disse ble tilgodesett med mat og andre nødvendighetsartikler. * Rehabilitering av barnesoldater Barnesoldater som har klart å rømme fra LRA-hæren får husly, medisinsk- og traume-behandling, samt mulighet til utdannelse eller yrkesopplæring i Caritas-sentrene. Caritas sporer også slektningene deres for å sikre reintegreringen i familien/klanen og lokalsamfunnet. * Beskyttelse av nattpendlere i Gulu Heldigvis er det nå svært få som finner det nødvendig å reise inn til sentrene ofte kirker eller lignende) om natten. Tidligere har dette vært regelen snarere enn unntaket: Barn har hver natt reist fra hjemmene sine/leirene for å søke ly for LRAs storstilte kidnapping av barn. * Selvhjelpsgrupper i leirene og i menigheter med fokus på jordbruksaktiviteter, hiv- og aidsarbeid og demokratiopplæring. Flere av disse gruppene er kvinnegrupper, mens noen er blandet. Her er ideen at menneskene sjøl skal kunne sette i gang aktiviteter for seg sjøl og hverandre.
Fakta om krigen i Nord-Uganda: * Krigen mer mellom Lord s Resistance Army (LRA) og den ugandiske regjeringen. * Krigen har vart i mer enn 20 år * 120 000 mennesker er drept i konflikten * 30 000 barn er kidnappet som rekrutter til hæren eller som koner til soldatene * 2 000 000 mennesker er fordrevet og bor i leirer med særdeles dårlige bo- og sanitærforhold. Av disse er nær halvparten 935 000 barn! * FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland har omtalt krigen i Nord-Uganda som verdens verste glemte konflikt Fakta om barn og unge i krig: * På verdensbasis er det i dag over 40 millioner mennesker på flukt. Mer enn halvparten av disse er barn under 18 år. * Gjennom de siste tiårene er flere millioner barn blitt drept i krig over hele verden. * Fortsatt rekrutteres et stort antall barnesoldater til væpnede konflikter. Barn blir vitner til bestialske handlinger, drap, tortur og forfølgelse, og blir selv utsatt for de samme bestialske handlingene. * Når bombene opphører, fortsetter lidelsene. Landminer dreper og lemlester tusener av mennesker hvert år - selv lenge etter at en krig er over. * Krig er én av de viktigste årsakene til fattigdom. Mange barn har mistet foreldre og hjem og sliter i mange år med fysiske og psykiske skader. Med kyndig hjelp og støtte kan de fleste barn utvikle seg og leve et verdig liv til tross for slike erfaringer. 23 Slik lager du en vellykket vaffel stand! - Søk om standtillatelse hos politiet og kommunen der du bor (www.nuk.no). - Finn et bord! Be om nødvendig din snille mamma, pappa, prest, Caritas-gruppe eller venn om hjelp. - Plasser standen i nærheten av et strømuttak! Husk på skjøteledning. - Vaffeljern. Disse finnes ofte i kjøkkenskap - Lag vaffelrøre! For den travle finnes ferdigpose i butikken, som kun tilsettes vann og olje/smør. - Hell vaffelrøren på 1 ½ liters vannflasker. Dette er veldig praktisk! - Kjøp servietter, syltetøy og smørefett. Gaffel og pensel er også greit å ha. - Husk bøsser, plakater, postkort, brosjyrer, identifikasjon og dokumentasjon! - Nå har du laget en vaffeladventsaksjon sstand - Smil og ha det gøy! Du gjør en kjempeviktig innsats!
konto: 30001691410