Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet 28.04.2015 1 Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS
2
En voksende og stadig eldre befolkning Global økonomisk maktforskyvning Klimaforandring er og knapphet på ressurser Teknologisprang og digitalisering Urbanisering 3
I 2050 flyr du i helikopter over Vestlandet 4
5 Bergen og Stavanger er de mest energieffektive byene i Norge såkalte smarte byer
6 Strømnettet er «smart grids»,
7 Strømmen som gir lys i vinduene og sørger for at industriarbeidsplassene har høy aktivitet, kommer fra vannkraft
I havgapet møtes du av en gigantisk vindmøllepark 8
Gjennom utenlandskabler frakter vi ren energi og fiber til Europa 9
Fiskeoppdrett gjøres i fiskemerder langt ute til havs 10
11 Sjøen utenfor Norge har blitt verdens spiskammers. Økoskip frakter fisken vår til alle verdens hjørner
12 «Internet of things» har revolusjonert industriproduksjon over hele kloden
13 I Bergen har det blitt etablert et senter for fremragende forskning på bærekraftig og ansvarlig investeringspraksis
14 Digitaliseringen har medført store behov for serverparker og Norge har blitt et av verdens mest attraktive land for slike parker
Kollektivnettet bruker utelukkende elektrisitet. En gondolbane er bygget ut i Bergen 15
16 Den sjøgående «trikken» Urban Water Shuttle frakter folk til og fra byen
Lyntog fra Oslo og Stavanger til Bergen sto klart i 2045. Antallet flyavganger til og fra Flesland er redusert til en firedel av hva det var i 2015 17
18 De få bilene som fortsatt har førere er hydrogenbiler hvor salget tok av i Norge på tyvetallet
19 All fergetransport på Vestlandet baserer seg på batteridrevne ferger
2050-samfunnet er ingen utopi. Men det krever tiltak 20
Våre innspill til energimeldingen Norges rolle i Europas fremtidige energisystem Meldingen bør se på hvordan Norge kan utnytte vår maritime kompetanse og offshore kompetanse til å utvikle nye næringer. Den bør også se på hvordan satsing på fossil og fornybar energi bør vektes for å unngå at Norges sterke posisjon innen fossil energi hindrer en sterk vekst innen fornybar energi.. 21
Våre innspill til energimeldingen Behov for et nytt markedsdesign Energimeldingen bør skissere hvordan kraftmarkedet skal forbedres slik at det settes en pris på effekt og fleksibilitet som gir signaler om nødvendige investeringer. for å balansere en økende andel uregulert kraft. 22
Våre innspill til energimeldingen Norge som vannkraftnasjon Energimeldingen bør drøfte hvordan vi kan styrke vår posisjon nasjonalt og internasjonalt. Den bør drøfte hvordan regulerbar vannkraft fortsatt kan sikre effektbalanse og en stabil forsyning også i et fremtidig energisystem 23 Planverket for ny vannkraftproduksjon bør forenkles og fornyes. Energimeldingen må også svare på spørsmålet om dagens rammevilkår fremmer de riktige nye energiprosjektene sett i lys av fremtidens energiutfordring.
Våre innspill til energimeldingen 24 Utvikling av strømnettet Strømnettet må utvikles slik at det ikke er til hinder for etablering av ny produksjon og nytt forbruk. Det må rustes opp mest mulig kostnadseffektivt slik at nettutviklingen ikke medfører unødige høye kostnader for samfunnet. Meldingen bør skissere ambisjoner ut over allerede eksisterende og planlagte mellomlandsforbindelser. Meldingen bør drøfte hvordan ulike aktører kan spille en rolle i etablering av mellomlandsforbindelser og som selgere og kjøpere av effekt og energi. I tillegg bør meldingen drøfte hvordan inntekter og kostnader ved nettutbygging fordeles.
Våre innspill til energimeldingen Fra fossil til fornybar energibruk i Norge Meldingen bør drøfte og foreslå hvordan fornybarandelen kan økes ved at fossil energibruk fases ut og erstattes av fornybar energi. Samspill mellom sentrale og desentraliserte energisystemer En helhetlig energimelding må bidra til at vi legger rammene for et fremtidig energisystem som er minst like robust som dagens. 25
26