ELEVTALLSPROGNOSE 2015-2030 KOMMUNALE SKOLER I BERGEN KOMMUNE

ELEVTALLSPROGNOSE 2015-2030 KOMMUNALE SKOLER I BERGEN KOMMUNE JUNI 2015

INNHOLD BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER... 3 PROGNOSE FOR BERGEN KOMMUNE... 6 SKOLER I ARNA BYDEL... 7 SKOLER I BERGENHUS BYDEL... 15 SKOLER I FANA BYDEL... 23 SKOLER I FYLLINGSDALEN BYDEL... 42 SKOLER I LAKSEVÅG BYDEL... 52 SKOLER I YTREBYGDA BYDEL... 64 SKOLER I ÅRSTAD BYDEL... 74 SKOLER I ÅSANE BYDEL... 82 2

BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER Befolkningsframskriving Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap har i samarbeid med Etat for plan og geodata i april/mai 2015 utarbeidet befolkningsframskrivinger for alle barneskoleområdene i Bergen kommune (inntaksområdene for barneskolene) for årene 2015-2030. Framskrivingen er gjort i prognoseverktøyet KOMPAS. Utgangpunktet for framskrivingene var offisiell befolkningsstatistikk for grunnkretser per 1. januar 2015. For skolekretser som deler på en og samme grunnkrets ble det beregnet befolkningsandeler ut fra tidligere erfarte andelstall i innbyggerregisteret. De samme andelene blir brukt på alle aldersgrupper. Disse tallene er derfor ikke helt nøyaktige, men gode nok som grunnlag for prognoseberegninger. Kompasprognosen utarbeides på gjeldende opptaksområder fra skoleåret 2012/13. Justeringer i forhold til gjeldende opptaksområder for skoleåret 2015/16, er derfor gjort i ettertid (se nedenfor) basert på data i kommunens innbyggerregister. Forutsetninger for befolkningsframskrivingen til Finans, eiendom og eierskap: Fødte: Kompas-genererte fødselsfrekvenser basert på et samlet fruktbarhetstall (SFT) på 1,750 gjennom hele perioden (dette er en reduksjon fra 1,8, som ble forutsatt i den forrige prognosen våren 2013, men høyere enn observert nivå fra 2013 på 1,715). SFT = hvor mange barn hver kvinne føder i løpet av livet. Døde: Kompas-generert dødelighet. Kompas henter aldersspesifikke sannsynligheter fra SSB, men justerer med (nivå)faktor ut fra faktisk døde pr alderstrinn i estimeringsperioden. Flytting: Innenlandsk flytting: Netto utflytting 500 personer hvert år i perioden Innvandring: Forutsetter at Bergen opprettholder sin andel av innvandringen til Norge i forhold til SSBs forutsetning om avtagende netto innvandring i sitt middelprognosealternativ MMMM. Denne andelen antas i 2014 å være 6,6%. Samlet netto innflytting som er lagt til grunn i prognosen (innvandring og innenlandsk flytting) er vist i figuren nedenfor. Figuren viser en gradvis redusert netto innflytting fra ca 2200 personer i 2014 til i overkant av 1000 personer i 2024. 3

Flyttinger internt i kommunen, som her vil si mellom barneskoleområder, beregnes i KOMPAS ut fra aldersspesifikke flyttesannsynligheter og boligtilbudet. Utflyttingen fra områder i Bergenhus og Årstad er oppjustert noe i modellen for å få en mer realistisk befolkningsutvikling. Boligbygging: Det er forutsatt at ca 20.000 boliger blir ferdigstilt i løpet av de neste 15 årene, dvs. i gjennomsnitt 1.330 boliger pr. år. Boligbyggingen er antatt å være høyest i siste halvdel av perioden. I perioden før år 2020 er det planlagt størst boligbygging i bydelene Fana og Åsane, men også i Årstad og Ytrebygda foreligger det planer for en god del nye boliger. Det er forventet at andel eneboliger og småhus blir mindre enn tidligere, spesielt i fortettingsområder Boligbyggingen påvirker ikke det totale framskrivningsresultatet for befolkningsutviklingen i kommunen, men har betydning for fordelingen på skolekretser. Det er utarbeidet egne tabeller over hvilke boligområder som er med i prognosen. Elevtallsprognoser Den nye elevtallsprognosen er utarbeidet med utgangspunkt i befolkningsframskrivingen som er redegjort for over. Elevtallsprognosen er laget for å gi kommunen et best mulig grunnlag for å kunne planlegge rett skolekapasitet på rett sted til rett tid i årene framover. Bearbeiding av befolkningsframskrivingene til elevtallsprognoser er utført av seksjonsleder Dan Lysne i Norconsult AS. Elevtallsprognosen baserer seg på: - Gjeldende opptaksområder for skolene for skoleåret 2015/16, men også i noen grad justert for de endringene som forventes ved at elever i enkelte områder erfaringsmessig søkes til andre skoler enn de formelt tilhører (eksempelvis høyere tall på Rådalslien og Skranevatnet sine ungdomstrinn i prognosen enn de som faktisk bor i opptaksområdet) - Befolkning i skoleområdene (opptaksområdene til barnetrinnet) pr. mai 2015 (fra kommunens innbyggerregister) - Elevtall på skolene for skoleåret 2015/16 registrert i extens pr. 9. juni 2015 (Tallene er nok litt for høye, anslått til 50 elever, fordi en del elever som flytter ikke er tatt ut av registeret, mens de fleste nye elever er registrert. Det kan også bli endringer på 1. og 8. trinn på noen få skoler når behandling av klagesaker etter klasseordningen er ferdig) - Videreføring av andel elever i nye årskull i de ulike skoleområdene som ikke går på ordinære kommunale skoler, innenfor et samlet antall på 170 elever på barnetrinnet og rett i underkant av 300 elever på ungdomstrinnet. Beregningene er gjort på følgende måte: For de årskull som går på skolen i dag er dagens elevtall framskrevet med samme endring som befolkningsframskrivingen viser for hvert årskull i hvert skoleområde. I overgangen mellom 7. trinn og 8. trinn er det hvert år til sammen trukket ut 125 elever som forventes å gå på andre skoler enn ordinære kommunale grunnskoler. For allerede fødte førskolebarn er tallene i befolkningsframskrivingens første år endret ift faktiske tall pr. mai 2015, justert for forventet flytting resten av året. Deretter er det brukt samme årlige endring som befolkningsframskrivingen viser for hvert årskull, hvert år, i hvert skoleområde, til å beregne antall nye potensielle førsteklassinger i hvert skoleområde for årene framover. Endelig antall nye førsteklassinger er justert ved å trekke fra til sammen 170 6-åringer som forventes å gå på andre skoler enn ordinære kommunale grunnskoler. Videre beregninger blir som for eksisterende elever. 4

Fødselstall for barn født i 2015 og de nærmeste årene framover, er redusert litt i forhold til befolkningsframskrivingen til Finans, eiendom og eierskap (gjelder i underkant av 100 barn). Dette er basert på erfaringstall for fødsler de siste årene. Prognosen for 10. trinn er redusert litt på sentrumsnære skoler, fordi befolkningsframskrivingen til Finans, eiendom og eierskap viser en langt større innflytting for denne aldersgruppen enn det som vil vises igjen på skolene (elevene bytter som oftest ikke skole i 10. trinn selv om familiene flytter i løpet av skoleåret) Kommentarer Usikkerheten i prognosen vil være større jo lenger utover i perioden en kommer. Usikkerheten vil også være større i de skoleområdene hvor det er planlagt mye boligbygging. Forsering av boligbyggingen i et område vil kunne gi høyere elevtall enn forventet, mens utsettelser av boligfelt vil kunne gi lavere elevtall. Det er derfor viktig at prognosene rulleres ved jevne mellomrom, spesielt i områder hvor det kan forventes store endringer (f.eks. langs bybanetraseen). Framtidige elever på ungdomstrinnet vil i mange områder sannsynligvis fordele seg på en annen måte enn prognosen viser. Dette skyldes at opptaket på ungdomstrinnet gjerne blir mer samordnet enn på barnetrinnet for å utnytte skolenes samlede kapasitet, samt at elever på ungdomstrinnet er mer mobile og av ulike grunner søker seg til andre skoler enn nærskolen. Prognosen for ungdomstrinnet bør derfor brukes med varsomhet for enkeltskoler. Skranevatnet skole er et godt eksempel i så måte. Skolen har uansett ikke plass til alle elevene som har denne skolen som nærskole på ungdomstrinnet og opptaksområdet som er lagt til grunn for prognosen viser et lavere elevtall enn det elevtallet som søker seg til og får plass ved skolen hvert år. Prognosen som er presentert i notatet omfatter bare ordinære kommunale grunnskoler. Forventet antall elever på private skoler og andre kommunale tilbud, som Tveiterås, Alrekstad og Nygård skoler, er ikke med i prognosen. Elever i spesialgrupper på ordinære kommunale skoler er med i prognosen, med en videreføring av det samme antall elever som i inneværende skoleår. I notatet presenteres figurer med tall for hele kommunen, bydeler og skoleområder. Bydelene er definert ut fra den bydelen som skolene ligger i, og ikke ut fra hvor elevene bor. Det betyr f.eks. at alle elevene som går på Storetveit skole tilhører Fana bydel i prognosen, siden skolen ligger i Fana bydel, selv om skolen også har elever som er bosatt i bydelene Fyllingsdalen (Bøneselever) og Årstad (Minde- og Slettebakkenelever). I tillegg til den nye 2015-prognosen viser figurene sammenligninger med prognosen fra 2010 og historiske elevtall. Prognosefigurene i rapporten viser også elevkapasiteten på skolene. Dette er kapasiteten som er oppgitt i skolebruksplanen fra 2010, justert for endringer som følge av vedtatte byggeprosjekter og omdisponering av skoleareal til andre formål, f.eks. barnehage. Noen få skoler har også fått endret kapasitet etter nye vurderinger i arbeidet med ny skolebruksplan. Bergen 20. juni 2015 5

PROGNOSE FOR BERGEN KOMMUNE (Prognosen omfatter bare elever i ordinære kommunale grunnskoler) 6

SKOLER I ARNA BYDEL 7

Garnes skule 8

Garnes ungdomsskole 9

Haugland skole 10

Lone skole 11

Trengereid oppveksttun 12

Ytre Arna barne- og ungdomsskole 13

Ådnamarka skole 14

SKOLER I BERGENHUS BYDEL 15

Christi Krybbe skoler 16

Haukeland skole 17

Hellen skole 18

Krohnengen skole 19

Møhlenpris skole 20

Nordnes skole I skoleåret 2014/15 har Nordnes skole 31 elever i spesialgrupper. Elever i spesialgrupper er med i figurene over. 21

Rothaugen skole I skoleåret 2014/15 har Rothaugen skole 6 elever i spesialgrupper. Elever i spesialgrupper er med i figurene over. 22

SKOLER I FANA BYDEL 23

Apeltun skole 24

Hop oppveksttun I skoleåret 2014/15 har Hop oppveksttun 26 elever i spesialgrupper. Elever i spesialgrupper er med i figurene over. 25

Kaland skole 26

Kirkevoll skole 27

Kringlebotn skole 28

Krokeide skole 29

Midtun skole 30

Nattland skole 31

Nordvik skole 32

Paradis skole 33

Riple skule 34

Rådalslien ungdomsskole 35

Skjold skole 36

Slåtthaug skole 37

Smørås skole 38

Storetveit skole 39

Sædalen skole 40

Ulsmåg skole 41

SKOLER I FYLLINGSDALEN BYDEL 42

Bønes skole 43

Fjellsdalen skole 44

Lynghaug skole 45

Lyshovden oppveksttun 46

Løvås oppveksttun 47

Ortun skole I skoleåret 2014/15 har Ortun skole 14 elever i spesialgrupper. Elever i spesialgrupper er med i figurene over. 48

Seljedalen skole 49

Sælen oppveksttun 50

Varden skole 51

SKOLER I LAKSEVÅG BYDEL 52

Alvøen skole 53

Bjørndalsskogen skole 54

Damsgård skole 55

Holen skole 56

Kjøkkelvik skole 57

Loddefjord skole I skoleåret 2014/15 har Loddefjord skole 38 elever i spesialgrupper. Elever i spesialgrupper er med i figurene over. 58

Mathopen skole 59

Nygårdslien skole 60

Olsvik skole 61

Sandgotna skole I skoleåret 2014/15 har Sandgotna skole 37 elever i spesialgrupper. Elever i spesialgrupper er med i figurene over. 62

Vadmyra skole 63

SKOLER I YTREBYGDA BYDEL 64

Aurdalslia skole 65

Hjellestad skole 66

Liland skole 67

Rå skole 68

Skeie skole 69

Skranevatnet skole 70

Søreide skole 71

Søråshøgda skole 72

Ytrebygda skole I skoleåret 2014/15 har Ytrebygda skole 11 elever i spesialgrupper. Elever i spesialgrupper er med i figurene over. 73

SKOLER I ÅRSTAD BYDEL 74

Fridalen skole 75

Gimle oppveksttun 76

Kronstad skole 77

Landås skole I skoleåret 2014/15 har Landås skole 11 elever i spesialgrupper. Elever i spesialgrupper er med i figurene over. 78

Minde skole 79

Ny-Krohnborg oppveksttun 80

Slettebakken skole 81

SKOLER I ÅSANE BYDEL 82

Blokkhaugen skole 83

Breimyra skole 84

Eidsvåg skole 85

Flaktveit skole 86

Haukedalen skole 87

Haukås skole 88

Hordvik skole 89

Kalvatræet skole I skoleåret 2014/15 har Kalvatræet skole 22 elever i spesialgrupper. Elever i spesialgrupper er med i figurene over. 90

Kyrkjekrinsen skole 91

Li skole 92

Mjølkeråen skole 93

Rolland skole 94

Salhus skule 95

Tertnes skole 96

Ulsetskogen skole 97

Åstveit skole I skoleåret 2014/15 har Åstveit skole 21 elever i spesialgrupper. Elever i spesialgrupper er med i figurene over. 98