E16 Skaret Hønefoss Strekning 2 E16 Skaret Høgkastet Klimabudsjett Første revisjon av høringsutgave HB/ODA ChGar AGS 00A Høringsutgave 31.05.2017 HB/ODA ChGar AGS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Sider: 15 Tittel: E16 Skaret Hønefoss Strekning 2 E16 Skaret Høgkastet Klimabudsjett Prosjekt: 960297 - Fellesprosjektet Parsell: 20 Produsert av: Prod.dok.nr.: Erstatter: Erstattet av: Dokumentnummer: Drift dokumentnummer: Revisjon: Drift rev.:
2 av 15 FORORD Samferdselsdepartementet har bedt Bane NOR og Statens vegvesen om å igangsette planlegging av videre planlegging av E16 Skaret Hønefoss. Samferdselsdepartementet har gitt premisser for planarbeidet. E16 Høgkastet Hønefoss gjennomføres som et felles prosjekt med en felles reguleringsplan. Bane NOR er tiltakshaver på vegne av Statens vegvesen og Bane NOR. Planprosessen gjennomføres som statlig reguleringsplan. Kommunal og moderniseringsdepartementet har som statlig planmyndighet ansvar for behandling og fastsetting av plandokumentene som utarbeides. E16 på strekningen fra Skaret til Høgkastet (sør for Sundvollen) planlegges og gjennomføres som et eget vegprosjekt lagt under Statens vegvesen. Planprosessen gjennomføres som kommunal reguleringsplan i Hole kommune. Kommunedelplan for denne strekningen ble vedtatt av Hole kommunestyre 20.06.2016. Prosjektet ble konsekvensutredet i kommunedelplanfasen. Konsulentgruppen NAA, som er et samarbeid mellom firmaene Norconsult AS, Dr.Ing.A.Aas-Jakobsen AS og Asplan Viak AS, bistår Statens vegvesen og Bane NOR i utarbeidelsen av de to reguleringsplanene. Av praktiske grunner er arbeidet med planområdet delt i 5 strekninger: Strekning 1: Strekning 2: Strekning 3: Strekning 4: Strekning 5: Ringeriksbanen fra Jong til Sundvollen E16 fra Skaret til Høgkastet Ringeriksbanen fra og med Sundvollen stasjon og E16 fra Høgkastet til Bymoen E16 fra Bymoen til Styggdalen E16 fra Styggdalen til og med Hønefoss stasjon og krysset på E16 ved Ve Foreliggende fagrapport inngår i arbeidet med teknisk plan / detaljplan som er en del av grunnlaget for reguleringsplanene som legges frem for offentlig ettersyn høsten 2017.
3 av 15 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING... 5 2 SYSTEMBESKRIVELSE... 6 2.1 PROSJEKTBESKRIVELSE... 6 3 DATAGRUNNLAG OG DOKUMENTASJON... 7 3.1 RAMMEVERK OG STANDARDER... 7 3.2 FUNKSJONELL ENHET... 7 3.3 SYSTEMGRENSER... 7 3.3.1 Livsløpsfaser... 7 3.3.2 Tidsperspektiv og levetidsbetraktninger... 7 3.3.3 Geografisk avgrensning... 7 3.3.4 Effektkategorier miljøpåvirkning... 7 3.3.5 Arealbruksendringer... 8 3.3.6 Utslippsfaktorer... 8 3.3.7 Prosjektspesifikke tilpasninger... 9 3.4 TRANSPORT TIL ANLEGG... 9 3.5 5.4 DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 9 4 RESULTATER... 10 4.1 SAMLET RESULTAT FOR HELE LIVSLØPET... 10 4.2 RESULTAT FOR MATERIALPRODUKSJON... 11 4.3 RESULTAT FOR UTBYGGING... 12 4.4 RESULTAT FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 12 5 DISKUSJON OG KONKLUSJON... 14 6 DOKUMENTINFORMASJON... 15 6.1 DOKUMENTHISTORIKK... 15 6.1.1 Terminologi... 15 6.2 REFERANSELISTE... 15
4 av 15 SAMMENDRAG Tabellen nedenfor presenterer totale miljøpåvirkninger for utbygging og for drift/vedlikehold i 60 år av E16 Skaret - Høgkastet. Materialene som bidrar mest til utslipp av klimagasser er asfalt, betonghvelv, sprøytebetong, armeringsstål, plasstøpt betong, sprengning, anleggsmaskiner og massetransport. Potensielle tiltak er knyttet til materialreduksjon for ovennevnte materialer, materialsubstitusjon eller valg av materialer og/eller leverandører med dokumenterbar miljøprestasjon bedre enn generisk gjennomsnittsproduksjon. Klimagassutslipp fra transport av materialer til prosjektet og masseforflytting internt og eksternt i prosjektet indikerer at effektiv logistikk som gir mindre transportarbeid kan gi en betydelig utslippsreduksjon. Totale resultater viser at utslipp fra materialproduksjon og utbyggingsfasen medfører den høyeste klimabelastningen, men at drift og vedlikehold også har betydning.
5 av 15 1 INNLEDNING Et klimabudsjett omfatter direkte og indirekte 1 utslipp av klimagasser fra material og energibruk for utbygging, drift og vedlikehold av veginfrastruktur. Klimabudsjettet inkluderer i henhold til Bane NORs veileder for utarbeidelse av dette også utslipp knyttet til andre typer miljøpåvirkning, som definert i 3.3.4. Formål med klimabudsjett i detaljplanleggingen er å: Analysere alternative innsatsfaktorer og produksjonsmetoder av tiltaket med hensyn på klimapåvirkninger i et livsløpsperspektiv på grunnlag av produksjonsspesifikke material og transportdata. Dokumentere og kommunisere klimapåvirkningene til de alternative innsatsfaktorene og produksjonsmetodene. Anbefale alternative innsatsfaktorer og produksjonsmetoder av tiltaket som gir lavest mulig klimapåvirkning gjennom livsløpet. Danne grunnlag for miljøkrav for innkjøp av innsatsfaktorer og tjenester. Danne grunnlag for dokumentasjonskrav (mengde og miljødata) for videre oppfølging og produksjon av tiltaket Miljøpåvirkningene er beregnet i Statens Vegvesens program VegLCA v1.02 basert på mengdedata fra prosjektets kostnadsestimat pr 19.05.2017. 1 Med indirekte utslipp menes utslipp som oppstår under produksjon og transport av energi og materialer
6 av 15 2 SYSTEMBESKRIVELSE Dette kapittelet gir en oversikt over analysens geografiske lokalisering og omfang, samt relevant rammeverk og metodiske avgrensninger. 2.1 Prosjektbeskrivelse Underlaget for klimabudsjettet er gitt i mengdedata fra prosjektets kostnadsestimat pr 19.05.2017. Strekningen Skaret Høgkastet, består av ca. 8,7 km ny firefelts motorveg for E16 fra og med Skarettunnelen til Høgkastet i Hole kommune. På strekningen mellom Skaret og Nestunnelen skal det også etableres lokalveg som kobler sammen fv. 285 og fv. 155, E16 omklassifiseres her til fylkesveg. Strekningen Skaret Høgkastet går i fjellsiden øst for Tyrifjorden hvor dagens to- og tre felts veg utvides til firefelts veg. Strekningen ligger dels i sidebratt terreng med høye bergskjæringer og fyllinger i skrått terreng. Strekningen består av ca. 5,4 km veg i dagen. I sør starter parsellen ved påhugg for ny toløps Homledaltunnelen. Tunnelen er ca. 3,15 km lang, der sørgående løp kobler seg på eksisterende Nestunnelen, og gjenbruker ca. 740 m av denne. Nordlige påhugg ligger ved dagens påhugg for Nestunnelen. Nord for dette går resterende del av strekningen i dagsone med unntak av strekning ved Hvalpåsen, hvor nordgående veg legges i en ca. 410 m lang tunnel. En stor del av anleggsarbeidet vil forgå tett inntil eksisterende veg med trafikk. Dette medfører anleggstekniske utfordringer. I sør knyttes vegen til framtidig ny E16 som er planlagt fra Bjørum til Skaret. I nord ligger strekningsgrensen mot S3 Høgkastet - Bymoen ved Waltersbråten kulvert. Det vises generelt til detaljtegninger og fagrapporter for en fullstendig beskrivelse av tiltaket. Figur 1: Regulert planområde
7 av 15 3 DATAGRUNNLAG OG DOKUMENTASJON 3.1 Rammeverk og standarder Metode og rammeverk er basert på Statens Vegvesens verktøy VegLCA, og i henhold til produktkategorier for NS ISO 14020:2000 "Miljømerker og deklarasjoner generelle prinsipper" [1] NS ISO 14025:2006 "Miljødeklarasjoner type III prinsipper og prosedyrer" [2] NS ISO 14040:2006 "Miljøstyring Livsløpsvurderinger Prinsipper og rammeverk" [3] NS ISO 14044:2006 "Miljøstyring Livsløpsvurderinger Krav og retningslinjer" [4]. Beregning av klimapåvirkninger er utført etter metode og standard for livsløpsvurderinger (LCA). 3.2 Funksjonell enhet Målsetningen til klimabudsjettet er å beregne og kvantifisere potensiell klimapåvirkning i et livsløpsperspektiv ved utbygging, drift og vedlikehold av utvidelse av E16 Skaret Høgkastet. Hensikten er videre å identifisere forhold og innsats med stor betydning for total klimapåvirkning. I henhold til målsetningen er derfor funksjonell enhet definert som utbygging og drift/vedlikehold av veginfrastruktur E16 Skaret Høgkastet. 3.3 Systemgrenser Påfølgende delkapitler beskriver avgrensninger og hvilke deler som er inkludert i beregninger for klimabudsjettet. 3.3.1 Livsløpsfaser Utslippsberegninger for infrastruktur kan grovt sett deles i tre faser; 1. Materialproduksjon 2. Utbygging 3. Drift og vedlikehold Det er ikke definert scenario for avhending i denne analysen, og resultatene er begrenset til å omfatte materialproduksjon, utbygging, drift og vedlikehold. Rivemetoder og gjenbruk/avhending av materialer 60-100 år frem i tid er for usikre til å kunne inkluderes nå. Riving og fjerning av midlertidige installasjoner er også holdt utenfor klimabudsjettet. 3.3.2 Tidsperspektiv og levetidsbetraktninger I henhold til Bane NORs veileder for miljøbudsjett [5] er beregningsperioden satt til 60 år. Det vil si at drift og vedlikehold av infrastrukturen er beregnet for denne perioden. Levetid for komponenter og resulterende utskiftingsbehov er fastsatt i Staten Vegvesens verktøy VegLCA. 3.3.3 Geografisk avgrensning Geografisk avgrensning er satt til prosjektets lengde, som vist i Figur 1. 3.3.4 Effektkategorier miljøpåvirkning Valg av effektkategorier for beregning av potensiell miljøpåvirkning er beskrevet VegLCA. Dette omfatter følgende effektkategorier som beskrevet i Tabell 1.
8 av 15 Tabell 1: Oversikt over inkluderte miljøpåvirkningskategorier. Miljøeffektkategori Engelsk uttrykk Forurensningsfaktor Beskrivelse Klimagassutslipp/Global oppvarming (GWP 100) Climate change kg CO2 ekvivalenter Utslipp som bidrar til drivhuseffekten Terrestrisk forsuring Terrestrial acidification kg SO2 ekvivalenter Utslipp som gjør vassdrag og jordsmonn sure (lav PH-verdi) Eutrofiering av ferskvann Freshwater eutrophication kg P ekvivalenter Utslipp som bidrar til overgjødsling i ferskvann (og Dannelse av fotokjemisk smog (bakkenær ozon) Akkumulert energibruk 3.3.5 Arealbruksendringer Photochemical oxidant formation Cumulative energy demand kg NMVOCekvivalenter Beregninger av arealbruksendringer er knyttet til de følgende prosessene: 21.2 Vegetasjonsrydding 21.21 Felling av trær til tømmer 21.22 Felling av trær til ved 21.31 Avtaging av vegetasjonsdekke 11.32 Avtaging av matjord GJ f.eks algevekst) Kjemisk reaksjon som skaper giftige og irriterende forbindelser for mennesker, planter og dyr Akkumulert energibruk, bunden energi i ved forbruk av materialer og energi. Tall for klimagassutslipp for disse 5 typer arealbruksendring er basert på rapporten CO2-opptak i jord og vegetasjon i Norge. Lagring, opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser [6]. Utslipp fra transport av masser i forbindelse med utlegging av vegetasjonsekke for naturlig vegetasjonsinnvandring er inkludert. Klimaeffekt av arealbruksendringer ved utlegging av nytt vegetasjonsdekke der det legges til rette for tilgroing med skog er ikke inkludert i beregningene. 3.3.6 Utslippsfaktorer Utslippskoeffisienter for norsk gjennomsnitt er utviklet med tanke på materialer som er tilgjengelig på det norske markedet. Dette påvirker bl.a. produksjonsteknologi og miks av materialkvaliteter. For materialer som det er antatt er produsert i Norge er det benyttet norsk elektrisitetsmiks i produksjonen. For betong er det antatt at all betong har utslipp tilsvarende bransjereferanse, iht. Norsk Betongforenings publikasjon 37 Lavkarbonbetong [7]. Tabell 2: Lavkarbonbetongklasser med grenseverdier for klimagassutslipp
9 av 15 3.3.7 Prosjektspesifikke tilpasninger Massetransport For massetransport er det antatt følgende transportdistanser: Transport i linja 4 km Transport av masser inn og ut 15 km Transport av materialer til anlegget For transport av materialer fra produksjonssted til anlegget er det gjort antagelser om standardverdier for transportavstander for de ulike materialene, løselig basert på tetthet av produksjonssteder i Norge samt hvorvidt materialet importeres. I beregningene inkluderes materialtransporten i totale beregnede utslipp fra det respektive materialet. Erfaringer fra tidligere arbeider indikerer at materialtransporten bidrar lite til miljøpåvirkning totalt for materialer, men i prosjekter der det inngår store mengder tilførte materialer bør det brukes prosjektspesifikke transportdistanser for de relevante materialene. 3.4 Transport til anlegg Transport inn til anlegget vil avhenge av valg av produsent eller leverandør for de ulike innsatsfaktorene. I detaljplanfasen er ikke dette fastlagt, og det er derfor antatt en transportdistanse fra et antatt sannsynlig leveringssted. For materialer er det antatt Lillestrøm og Oslo, mens det for massetransport er det antatt lokale leverandører. En oversikt over transportdistanser for de ulike innsatsfaktorene er vist i Tabell 5 sammen med resulterende transportbehov (i tonnkilometer, tkm). 3.5 5.4 Drift og vedlikehold Materialbruk til utskifting av vegutstyr og andre komponenter beregnes fra mengder fylt inn for aktuelle materialer og komponenter fylt inn av bruker, og forventede levetider i bruk. Det er medregnet utskifting av følgende komponenter, med utskifting i henhold til levetid som angitt i Tabell 3. Tabell 3: Levetider for komponenter Komponent Levetid [år] Komponent Levetid [år] Slitelag 10 Belysning, tunnel 11 Betongdekke 60 Vegskilt 11 Vegrekkverk 30 Hvelv av betongelement, tunnel 60 Belysning, veg i dagen 11 Elektrisk utstyr tunnel 30 Gjerder 11 Renseanlegg tunnel 30 Støyskjerm 11 Brulagre og Fugekonstruksjoner 30 Vifter 10 Belysning, tunnel 11
10 av 15 4 RESULTATER De påfølgende delkapitlene presenterer resultater for materialproduksjon, utbygging, drift og vedlikehold fra utbygging av E16 Skaret - Høgkastet. 4.1 Samlet resultat for hele livsløpet Tabell 4: Samlet utslipp av klimagasser og annen miljøpåvirkning ved materialproduksjon, utbygging og drift og vedlikehold i 60 år fra utbygging av E16 Skaret Høgkastet. Figur 2: Samlet utslipp av klimagasser og annen miljøpåvirkning ved materialproduksjon, utbygging og drift og vedlikehold i 60 år fra utbygging av E16 Skaret Høgkastet. Resultatene som presenteres i Tabell 4 og Figur 2 viser at nesten 80% av totale estimerte utslipp fra bygging og drift og vedlikehold gjennom 60 år er forbundet med byggefasen; fordelt på 60% fra produksjon av materialer og 40% fra selve utbyggingsfasen. De følgende delkapitlene viser hvilke materialer og prosesser som bidrar til utslippene fra de ulike fasene.
11 av 15 4.2 Resultat for materialproduksjon Tabell 5: Utslipp av klimagasser og annen miljøpåvirkning fra materialproduksjon, ved utbygging av E16 Skaret Høgkastet. Klimagassutslipp [t CO2e] knyttet til materialproduksjon Plast 2 % Grus/pukk 2 % Annet 4 % Kamstål 11 % Plasstøpt betong 13 % Asfalt 20 % Sprøytebetong 24 % Betonghvelv 24 % Figur 3: Utslipp av klimagasser fra materialproduksjon, ved utbygging av E16 Skaret Høgkastet. Materialproduksjon utgjør 46% av samlede estimerte livsløpsutslipp av klimagasser. De viktigste bidragene til klimagassutslippene er forbundet med de store materialpostene. Betong i form av betonghvelv, sprøytebetong og plasstøpt betong utgjør til sammen over 60% av utslippene fra materialproduksjonen. Asfalt utgjør 20%, mens kamstål og en liten andel konstruksjonsstål utgjør i
12 av 15 overkant av 11% av materialproduksjonsutslippene. Resterende utslipp er forbundet med plast, grus/pukk og andre mindre materialposter. 4.3 Resultat for utbygging Tabell 6 viser en sammenstilling av utslippsbidrag fra utbyggingsfasen. Tabell 6: Utslipp av klimagasser og annen miljøpåvirkning fra utbygging av E16 Skaret Høgkastet. Klimagassutslipp fra selve utbyggingsfasen er i hovedsak forårsaket av forbrenning av diesel i maskinparken knyttet til massetransport og drift av anleggsmaskiner. Til sammen utgjør dette i overkant av 80% av klimagassutslippene fra utbyggingsfasen. Sprengning bidrar med ca. 14% av klimagassutslippene. 4.4 Resultat for drift og vedlikehold Tabell 7 viser en sammenstilling av utslippsbidrag fra drift og vedlikehold av vegen gjennom en beregningsperiode på 60 år. Tabell 7: Utslipp av klimagasser og annen miljøpåvirkning fra drift og vedlikehold i 60 år ved utbygging av E16 Skaret Høgkastet.
13 av 15 De største klimautslippene i drifts- og vedlikeholdsfasen er forbundet med vedlikehold av betonghvelv og reasfaltering av kjørebanen. Til sammen utgjør disse postene nesten 87% av samlede utslipp fra drift og vedlikehold.
14 av 15 5 DISKUSJON OG KONKLUSJON For E16 Skaret Høgkastet, strekning 2, er det utarbeidet et klimabudsjett for utbygging, drift og vedlikehold av vegen i 60 år. Strekningen består av 5,4 km firefelts motorveg i dagen og 3,1 km med tunnel. I tillegg er det inkludert overgangsbro (lengde: 50 meter, føringsbredde: 6 meter), Waltersbråten viltovergang (lengde: 102 meter) og kulvert ved Berget, Trappa og Øverby. Klimabudsjettet er basert på kostnadsanalysen og tilhørende beregning av material og ressursinnsats. Det skilles mellom ulike infrastrukturtyper som veg i dag, tunnel og bru, samt deres delsystemer. Totale resultater viser at de største utslippene er knyttet til utbyggingsfasen (ca. 78%), og at dette fordeler seg omtrent 60/40 mellom materialproduksjon og utslipp fra selve utbyggingsprosessen. Den relativt høye andelen med tunnel medfører høyt materialforbruk i forbindelse med hvelv og sikringstiltak. Dette gir høyt forbruk av betong til ulike formål knyttet til sikring. Dette medfører også høyt forbruk av stål til armering og sikringsbolter. Dette innebærer at man kan oppnå en betydelig utslippsreduksjon ved å fokusere på klimavennlig produksjon av betong, og krav til dette ved anskaffelse. I klimabudsjettet er det skilt mellom transport av masser og anleggsmaskiner. Begge deler gir betydelige bidrag til samlede utslipp fra forbrenning av diesel i maskinparken. Dette indikerer at god logistikkstyring for redusert transportbehov vil være en relevant faktor å se på for å oppnå reduserte utslipp i byggefasen. Materialreduksjon og substitusjon er ikke begrenset til utbyggingsfasen, men det bør også tilstrebes å benytte komponenter/materialer med redusert vedlikeholdsbehov i form av økt holdbarhet/økt levetid. Videre bør det tilstrebes å koordinere vedlikeholds og utskiftningsoperasjoner slik at disse samstemmer med når de viktigste/største komponentene skal skiftes ut. Klimabudsjettet er basert på prosesskodesystemet og knytter mengder og kostnader fra kostnadsanalysen til tilhørende utslipp. Slik knyttes kostnader og utslipp sammen og gir potensial for senere å vurdere kostnader/besparelser knyttet til ulike tiltak for utslippsreduksjon. I kapittel Feil! Fant ikke referansekilden. er formål med klimabudsjett i detaljplanleggingen også d efinert til å anbefale alternative innsatsfaktorer og produksjonsmetoder av tiltaket som gir lavest mulig klimapåvirkning gjennom livsløpet, danne grunnlag for miljøkrav for innkjøp av innsatsfaktorer og tjenester og å sanne grunnlag for dokumentasjonskrav (mengde og miljødata) for videre oppfølging og produksjon av tiltaket. I Figur 3 vises utslipp av klimagasser fra materialproduksjon fordelt på de ulike materialene. Basert på denne figuren er de elementene med størst bidrag til totale utslipp identifisert. Det anbefales at det i neste planfase fokuseres på å finne alternative innsatsfaktorer og produksjonsmetoder for å redusere totale utslipp av klimagasser, både når det gjelder mengder og når det gjelder spesifikke utslipp av klimagasser per mengdeenhet. En slik prosess bør blant annet inkludere workshops med ulike fagansvarlige for å finne løsninger som både tilfredsstiller sikkerhet, økonomi og fremdrift, i tillegg til lave utslipp av klimagasser. Resultater fra slike workshops vil gi anbefalinger til produksjonsmetoder og grunnlag for miljøkrav for innkjøp av innsatsfaktorer og tjenester.
15 av 15 6 DOKUMENTINFORMASJON 6.1 Dokumenthistorikk Rev. Dokumenthistorikk 00A Høringsutkast Første revisjon av høringsutgave. Tatt bort kapittel 1.1. Lagt til tekst i kapittel 3.3.5. Endret figur 3. Lagt til tekst i kapittel 5. Ikke endret beregninger og totale utslipp 6.1.1 Terminologi Term Beskrivelse 6.2 Referanseliste 1] ISO, 14020: 2000 Environmental labels and declarations General principles. 2000. [2] ISO, 14025:2006 Environmental labels and declarations Type III environmental declarations Principles and procedures. International Organization for Standardization (ISO), 2000. [3] ISO, 14040:2006. Environmental management Life cycle assessment Principles and framework, 2nd ed. Geneva, Switzerland: International Organization for Standardization (ISO), 2006. [4] ISO, 14044:2006 Environmental management Life cycle assessment Requirements and guidelines. International Organization for Standardization, 2006. [5] Bane NOR, Veileder for utarbeidelse av miljøbudsjett for jernbaneinfrastruktur, 2012. [6] Grønlund, A. K. Bjørkelo, G. Hylen og S. Tomter (2010) CO2-opptak i jord og vegetasjon i Norge. Lagring, opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser. Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 162 2010. På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Tilgjengelig på nett: http://www.miljodirektoratet.no/old/dirnat/multimedia/48153/bioforsk-rapport--nr-162.pdf [7] Norsk Betongforening 2015, Publikasjon nr. 37, Lavkarbonbetong, Tilgjengelig på nett: http://www.byggutengrenser.no/filer/nedlasting/nb%2037%20-%20lavkarbonbetong-16juni15.pdf