SKATTEREVISORENES FORENING Finansdepartementet Vår dato: Vår ref: 4. desember 2017 FPU Høring: NOU 2017:15 Revisorloven Skatterevisorenes Forening ser den valgte revisor som en helt sentral, uavhengig støttespiller i skatte- og avgiftskontrollen, samt i kampen mot økonomisk kriminalitet. Våre medlemmer består blant annet av registrerte og statsautoriserte revisorer. 2.4.4 Bortfall av revisjonsplikten for små aksjeselskaper Skatterevisorenes Forening konstaterer at pr 1.mai 2017 så har 147 268 AS valgt å ikke ha revisor. Både små og store revisjonsselskaper har fått betydelig færre revisjonsoppdrag siden 2011 ifølge utvalget. Med andre ord kan vi konstatere at en enorm mengde selskaper som tidligere var underlagt uavhengig kontroll, nå ikke er det. Dette har etter vårt syn betraktelig svekket samfunnets kontroll med denne gruppen, da Skatteetaten på ingen måte har kompensert for dette. Se forøvrig vårt høringsinnspill datert 20. oktober 2008 (vedlegg 1). 2.5.6 Særmerknad fra Bamle og Sivertsen Skatterevisorenes Forening støtter fullt ut at mandatets punkt 3 burde ha vært utredet langt bredere. Muligheten for et regelverk som i sterkere grad enn dagens kan være med å forhindre og avdekke økonomisk kriminalitet hos de revisjonspliktige burde vært utredet grundig. I stedet bærer en rekke av utvalgets forslag preg av at det tilsynelatende skal kunne stilles mindre ansvar til revisor, og at mindretallet ikke er enig i dette. Vi har landet på å støtte mindretallet på de fleste punkter, og har trukket frem disse punktene under. 6 Godkjenning av revisorer 6.1.4 Utvalgets vurdering Vi støtter utvalgets forslag til krav om mastergrad. Kravet om minst 6 studiepoeng innen skatte- og avgiftsrett er satt for lavt. Dette er et omfattende og viktig område som bør vektlegges høyere. 6.4.2 Overgangsordning for registrerte revisorer Vi støtter utvalgets forslag til overgangsregel ved at personer som ved lovens ikrafttredelse har godkjenning som registrert revisor, blir statsautorisert revisor. Dette vil være en naturlig konsekvens av ønsket om å ha kun en revisorkode. Kravene til arbeidsutførelsen fremover vil være identisk uavhengig av bakgrunn med eller uten master. Overgangsordninger er normalt både nødvendig og omdiskutert, så også i dette tilfellet.
Side 2 9 Etterutdanning og andre løpende krav til godkjente revisorer Vi støtter forslaget om å øke minstekravet til etterutdanning fra 105 til 120 timer over en 3- årsperiode. Vi forventer samtidig at Finansdepartementet selv vil stille et slikt minimumskrav overfor sine underliggende etater, da disse revisorene selvsagt må etterutdannes på minst samme nivå som den private sektor. Vi ser det som positivt at fleksibiliteten med tanke på fagsammensetning og gjennomføring av etterutdanningen øker. 15 Revisors rapportering 15.6.1 Nummererte brev (se også 26.4.5) Skatterevisorenes Forening støtter mindretallet i å beholde ordningen med nummererte brev. Det er en fortløpende nummerering slik vi har idag som bør benyttes. Dette er et meget enkelt virkemiddel som utgangspunkt for å sikre fullstendighet for alle parter. Ordningen er allerede godt innarbeidet. Fortløpende nummerering som hjelpeverktøy for å sikre fullstendighet er på ingen måte utdatert. Vi mener dette er spesielt viktig for både styret og kontrollmyndighetene. 15.6.2 Begrunnelse for manglende underskrift (se også 26.4.5) Mindretallets forslag om hjemling i Revisorloven støttes fullt ut. 15.6.3 Tidspunkt for avgivelse av revisjonsberetning (se også 26.4.6) Vi støtter mindretallet som mener at det er viktig å opprettholde et krav om å avgi revisjonsberetning også når det ikke foreligger årsregnskap innen lovens frist. Krav om avgivelse av en negativ revisjonsberetning i slike tilfeller vil etter vårt syn ha en betydelig oppdragende effekt overfor virksomheten som revideres. En negativ revisjonsberetning gir også viktig informasjon til regnskapsbrukerne, herunder kontrollmyndighetene. 15.6.4 Uttalelse i revisjonsberetningen om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (se også 26.4.6) Vi støtter mindretallet i at en vurdering av om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt kravet om en ordentlig og oversiktlig dokumentasjon av regnskapsopplysninger bør ha særlig fokus og fremkomme av revisjonsberetningen. I motsatt fall kan kvaliteten reduseres. Ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er grunnleggende for brukernes (offentlige myndigheter, kunder, leverandører, banker mv.) tillit til den revisjonspliktiges regnskap. 15.6.5 Omtale av misligheter og feil i revisjonsberetningen (se også 26.4.6) Vi støtter mindretallet i at vurdering av risiko for misligheter er av så vesentlig betydning at det også bør medtas direkte i lovens krav til hva som skal fremkomme i revisjonsberetningen. 15.6.6 Merknad i revisjonsberetningen dersom pliktig møte med revisor ikke er holdt (se også 26.4.6) Vi støtter mindretallet i at det bør fremkomme i revisjonsberetningen dersom det lovpålagte møtet mellom foretaket og revisor ikke er avholdt. Alle brukerne av årsregnskapet bør ha
Side 3 interesse av at denne dialogen gjennomføres etter loven. Kravet til opplysning i revisjonsberetningen vil etter vårt syn ha en forebyggende og oppdragende effekt. 16 Dokumentasjon av revisjonsoppdrag 16.3.2 Misligheter og feil (se også 26.4.7) Vi støtter mindretallets forslag til å lovfeste at forhold som tilsier at det kan foreligge misligheter og feil, skal dokumenteres særskilt med angivelse av hva revisor har foretatt seg i den anledning. 16.3.3 Rådgivning og andre tjenester (se også 26.4.7) Vi støtter at dokumentasjon av rådgivningsoppdrag og andre tjenester bør oppbevares tilsvarende oppdragsdokumentasjon for revisjonsoppdrag. Vi mener at en 10 års oppbevaringstid her bør legges til grunn på lik linje som vår kommentar til 16.3.5. 16.3.5 Oppbevaringstid (se også 26.4.7) Vi støtter mindretallets forslag om 10 års oppbevaringstid for kommunikasjon med styret og oppdragsdokumentasjon for at ikke avgjørende bevis skal gå tapt. Den faktiske byrden ved oppbevaring blir alt mindre jo mer digitalisert arkivene blir. Muligheten til å belyse og dokumentere forhold i oppståtte saker veier godt opp for denne ulempen. 16.3.6 Oppbevaringsmåte (se også 26.4.7) Vi støtter mindretallets forslag om krav til oppbevaringen av oppdragsdokumentasjon. 19 Revisors erstatningsansvar 19.7.5 Tvungen ansvarsforsikring (se også 26.4.11) Vi støtter mindretallets forslag og begrunnelse om tvungen ansvarsforsikring. 21 Reaksjoner 21.7.1 Overtredelsesgebyr mot statsautorisert revisor (se også 26.4.13) Vi støtter mindretallet i at overtredelsesgebyr i revisorloven skal omfatte både juridiske og fysiske personer. Vi er sikre på at dette vil være med på å øke kvaliteten i arbeidet. Vi ser heller ingen grunn til å ha andre regler enn Danmark og Sverige og slik det er foreslått i den nye hvitvaskingsloven. 21.7.2 Ledelseskarantene for revisor (se også 26.4.14) Vi støtter mindretallet i at også brudd på organisering og kvalitetsstyring av virksomheten bør kunne ilegges ledelseskarantene av Finanstilsynet.
Side 4 21.7.3 Straff (se også 26.4.15) Vi støtter mindretallet i at skyldkravet ikke skal heves fra alminnelig uaktsomhet til grov uaktsomhet. Videre støtter vi mindretallet i at revisormedarbeider på oppdraget ikke skal unntas straffeansvar. Revisorer er en yrkesgruppe som vil kunne bidra til profesjonalisering av kriminalitet, og det er viktig at pliktbrudd kan straffes. Med vennlig hilsen Skatterevisorenes Forening sign Øivind Eriksen leder Vedlegg: Høringsinnspill datert 20. oktober 2008
SKATTEREVISORENES FORENING Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Vår dato: 20. oktober 2008 Vår ref: FPU/ØE/KTM Høringsuttalelse vedrørende revisjonsplikten for små foretak I skatte- og avgiftskontrollen, samt i kampen mot svart økonomi og skattekriminalitet, ser Skatterevisorenes Forening på den valgte revisor som en sentral, uavhengig støttespiller, og vi støtter derfor flertallet i at det fortsatt bør være revisjonsplikt for samtlige aksjeselskap, og samtidig også at det innføres lovbestemt revisjonsplikt for norske avdelinger av utenlandske foretak (NUF). Det finnes en rekke interesser som er avhengige av å kunne stole på de regnskaper som legges frem i næringslivet. Vi vil holde et hovedfokus på det offentliges behov i dette bildet. Velferdssamfunnet vårt er finansiert med fiskale inntekter som i all hovedsak bygger på selvdeklareringsprinsippet. Dette prinsippet forutsetter at man må ha tillit til kvaliteten på de innleverte oppgaver. Mangel på tillit må i nødvendig utstrekning kompenseres med veiledning, kontrolltiltak og revisjon, for at systemet skal være bærekraftig over tid. I Norge har systemet i stor grad basert seg på valgte revisors gjennomgang og attestasjon, med blant annet egne, lavere vesentlighetsgrenser for skatt og avgift. Dette har vært kombinert med en relativt lav bokettersynsfrekvens dekket av Skatteetaten. Revisor har en sentral rolle i forbindelse med attestasjon av oppgaver overfor det offentlige, og dette er normalt eneste kontaktpunkt hvor uavhengige personer ser på regnskapsavleggelse og rapportering. Manglende attestasjoner innebærer kontrollimpulser for det offentlige, og dette er signaler som tas med under kontrollutvelgelsen. Skatterevisorene har ved flere anledninger uttrykt bekymring for utviklingen innenfor Skatteetatens stedlige kontrollvirksomhet, med et stadig sterkere fokus på antall, og dermed mindre fokus på kvalitet i skatte- og avgiftsrevisjonen. Riksrevisjonen har nå også uttrykt tilsvarende bekymring for retningen kontrollene har tatt (dokument 1). Skatteetatens svekkede stedlige kontroll underbygger den viktige samfunnsmessige funksjon som valgt revisor har. Revisjon er et eget fagområde, og denne funksjonen kan ikke fullverdig overtas av for eksempel autorisert regnskapsføring. Kombinasjonen mellom revisjonskompetanse og revisors lovmessige uavhengighet er viktige forutsetninger for vektleggingen av den kontrollfunksjonen valgt revisor innehar. Øivind Eriksen, Hedmark fylkesskattekontor Marit Ringestad, Sogn og Fjordane fylkesskattekontor Adr: Postboks 188, 2302 HAMAR Adr: Njøsavegen 2, 6863 LEIKANGER Tlf: 62 54 51 34 / 62 54 50 00 Tlf: 57 65 52 75 Fax: 62 54 50 04 Fax: 57 65 52 30 Mobiltlf: 951 41614 Mobiltlf: 900 42 807 E-post: oivind.eriksen skatteetaten.no E-post: marit.rin estad skatteetaten. no
Side 2 I vårt daglige arbeid ser vi stadig vekk at betydelige problemstillinger er tatt opp av revisor, som ofte er den eneste uavhengige personen som er involvert i forbindelse med avgivelse av selskapets regnskaper og pliktige rapporteringer. Vissheten om at ens disposisjoner og veivalg skal settes under lupen av en profesjonell, uavhengig part, den valgte revisor, bidrar til en enorm forebyggende effekt. Denne er dessverre meget vanskelig å måle i kroner og øre, men at den er der, og at den er vesentlig, er hevet over enhver tvil. I Norge kan virksomhetsetablering foretas helt uten personkontroll hos det offentlige. Revisor er imidlertid pålagt å kreve gyldig legitimasjon fra kunden ved opprettelse av kundeforhold (hvitvaskingsloven). Dette er et meget viktig hjelpemiddel i samfunnets bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Revisors rapporteringsplikt (etter hvitvaskingsloven) til Økokrim viser også en stigende tendens. Dette er rapporter som også tilflyter Skatteetaten, som benytter dette i forbindelse med bl.a. kontrollutvelgelse. Dette er viktige kontrollimpulser som vil forsvinne ved bortfall av revisjonsplikten, da vi antar at de fleste mindre AS da dessverre vil avskjedige sin revisor. Denne type kontrollimpulser vil også være meget relevant i forbindelse med NUF, et område med store kontrollutfordringer. Kampen mot økonomisk kriminalitet og skattekriminalitet har vært, og er, sterkt i fokus for tiden. Se blant annet det regjeringsoppnevnte Skatteunndragelsesutvalget samt arbeidet med ny handlingsplan fra regjeringen mot økonomisk kriminalitet, og en rekke presseoppslag. Et eventuelt bortfall av revisjonsplikten for små AS må kompenseres med økt kontroll fra Skatteetatens side, for at tilliten til de inngitte oppgaver og regnskaper skal kunne opprettholdes på forsvarlig nivå. Det er imidlertid illusorisk å se for seg en økt skattekontroll for oppimot 140.000 selskaper her til lands, og vår klare anbefaling er derfor å opprettholde revisjonsplikten for små AS, samt innføre den for NUF. Med vennlig hilsen Skatterevisorenes Forening Øivind Eriksen Leder Kjell Tore Melheim Øivind Eriksen, Hedmark fylkesskattekontor Marit Ringestad, Sogn og Fjordane fylkesskattekontor Adr: Postboks 188, 2302 HAMAR Adr: Njøsavegen 2, 6863 LEIKANGER Tlf: 62 54 51 34 / 62 54 50 00 Tlf: 57 65 52 75 Fax: 62 54 50 04 Fax: 57 65 52 30 Mobiltlf: 951 41614 Mobiltlf: 900 42 807 E-post: oivind.eriksen skatteetaten.no E-post: marit.rin estad skatteetaten. no