Endringer/vurderinger/tillegg finns rapportert i revidert geoteknisk rapport datert

Like dokumenter
Endringer/vurderinger/tillegg finns rapportert i revidert geoteknisk rapport datert

Arne Åsmund Skotheim Torgeir Døssland Arne Åsmund Skotheim 1. INNLEDNING UTFØRT KONTROLL KOMMENTARER TIL RAPPORT MED GRADERING...

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Einar Ballestad-Mender Mingbo Yang

Statens vegvesen. Stabilitetsvurdering av deponi på Stormyra etter grunnbrudd

Supplerende stabilitetsberegninger Rv.22 GS-vei Skjønhaug - Raknerudveien

E6 Helgeland sør: Parsell 5. Reguleringsplan

DATO SINTEF er enig i vurderingen av konsekvensklasser for den nye vegstrekningen for Fv.714.

Vedlegg A13_2 - Geoteknisk kontroll

Utredning av kvikkleiresoner i Trondheim, Malvik og Stjørdal - 3. partskontroll Tredjepartskontroll kvikkleiresone 206 "Romolslia"

DIVISJON GEO & MILJØ, OSLO

Teknisk notat. Uavhengig kontroll. Områdestabilitet for detaljreguleringsplan. Innhold

GEOTEKNISK VURDERING AV STABILITET VED NYTT GÅRDSTUN KVÅL

E6 Helgeland sør: Parsell 5. Reguleringsplan

NOTAT. Bjugn kommune, Botngårdsleira Geoteknisk vurdering, stabilitet

E6 Helgeland sør: Parsell 6. Reguleringsplan

R BJØRNDALEN Ny gang og sykkelbru

Arne Åsmund Skotheim Torgeir Døssland Arne Åsmund Skotheim 1. INNLEDNING UTFØRT KONTROLL KOMMENTARER TIL RAPPORT MED GRADERING...

Kontrollrapport Reguleringsplan Fv17 Eidhaugen-Kilboghavn Rev A Nordland, Rødøy kommune

R.1543 BRATSBERGVEGEN

2 Formål med kontrollert rapport, grunnlag for kontroll

Vurdering av stabilitetforholdene etter oppfylling og fundamentering av nye bygninger etc.

Følgende dokumenter ligger til grunn for kontrollen: G rap 002_rev , «Massedeponi Sørborgen Geoteknisk rapport», datert /2/.

Statens vegvesen. Notat. Bjørn Tore Olsen Øyvind Skeie Hellum Sidemannskontroll: Frode Oset

Fv 109 Råbekken-Rolvsøysund RIG-NOT-002

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

Beregningshefte 2. Innhold. Stabilitet av fylling / skjæring

Esval utvidelse av deponi. Geotekniske vurderinger

Geoteknisk prosjekteringsrapport

GREÅKERVEIEN 123 FEBRUAR 2015 STENSETH GRIMSRUD ARKITEKTER AS PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER- GEOTEKNIKK

Geoteknikk FV12-01/02: MO XR12-ALTERN-STRAUMBYGDA. G/S-VEG BÅSMOEN-LILLEALTERN. Ressursavdelingen. Nr Region nord

Nytt sykehus i Drammen. Geotekniske stabilitetsberegninger for mellomlagring av rivningsmasser

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Grunnlagsdata TILBUDSGRUNNLAG VEDRØRENDE BORPLAN FOR UTREDNING AV KVIKKLEIRESONE 329 MALVIK OG 330 TORP

Redegjørelse for geotekniske vurderinger ifbm. innsigelse fra Statens vegvesen

DETALJREGULERINGSPLAN RV. 111 RUNDKJØRING RÅDHUSVEIEN

Statens vegvesen. Rv 36 Skyggestein Skjelbredstrand, geoteknisk vurdering av deponiet ved Kirkebekken bru

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse. 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri Tlf Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien

Aqua Gen AS. Grunnundelsøke. Geoteknisk rapport. Norconsult

Dokumentnummer: ETM-10-Q Dato: Nordlandsbanen, Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen,

E6 Helgeland sør: Parsell 4. Reguleringsplan

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

Rambøll har fått i oppdrag å utføre geotekniske grunnundersøkelser og vurderinger for det nye hotellbygget.

Geoteknikk. Fv476/175 Auli - Haga Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr. 16/ Fv476 Hp 01 Km 1,3

Omkjøringsveg Jessheim sørøst

R.1485 BRATSBERG OG DIGRE KVIKKLEIRESONER

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

M U L TI C O N S U L T

R.1657 Nedre Mule kvikkleiresone

GS-VEG LANGS LOSBYVEIEN INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Eksisterende grunnundersøkelser 2. 3 Feltarbeider 2. 4 Laboratorieundersøkelser 2


Kommunalteknikk. Rapport fra Geoteknisk avdeling. R.1702 Jarveien

R.1576 Blomsterbyen kvikkleirekartlegging

Anbefaling til ny sikkerhetsfilosofi i forbindelse med utbygging/tiltak i områder med sensitiv leire

R HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet

R Ristan, bekk 8

Det har gjennom prosjekteringen vært 3 ulike alternativer til oppfylling. Alle situasjonene er vurdert med hensyn på stabilitet og gjennomførbarhet.

NOTAT. 1. Innledning OMRÅDESTABILITET BETANIA MALVIK

Vår oppdragsgiver er Oslo Kommune, Gravferdsetaten. Oppdragsformidler er HR Prosjekt AS v/ Margareta Erlandsson.

Vedlegg 10: Grunnundersøkelser

R.1531 UTLEIRA IDRETTSANLEGG

NØKKELINFORMASJON: OPPDRAGET KONTROLLØR RAMBØLL OPPDRAGSNR:

Områdestabilitet gangvei, Nerdrum, Fet kommune Geotekniske vurderinger - områdestabilitet

R rev.01 Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger

R Spongdal gamle skole, supplerende grunnundersøkelser

R Ust kirkegård II

NØKKELINFORMASJON: OPPDRAGET. Storgate 124 KONTROLLØR RAMBØLL OPPDRAGSNR.: DATO UTFØRT KONTROLL: PROSJEKTERENDE

GEOTEKNISK NOTAT INNHOLD. 1 Prosjektbeskrivelse 2. 2 Mottatte dokumenter 2

Deres ref: RWK Vår ref: 14032/KR Dato:

R.1633-rev.01 Rydningen kvikkleiresone

Teknisk notat. Innhold. Uavhengig kontroll av områderegulering Årnes

2.1 Topografi Figur 2-1 indikerer aktuell strekning med røde streker, og det er gitt en underdeling med henholdsvis delstrekning 1 og 2.

Geoteknikk FV17-34:STOKKVÅGEN-KILBOGHAVN FK. PARSELL: EIDHAUGEN-KILBOGHAVN. Ressursavdelingen. Nr Region nord

GeoSuite Stability. Erfaringer fra to prosjekter: - Horten havn utfylling i sjø - Kjevik lufthavn kvikkleirekartlegging

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET

Grunnlagsmateriale. Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter:

GANG-/SYKKELVEG LANGS FV 461

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

GrunnTeknikk AS er engasjert av NVE for å utføre uavhengig kontroll av kvikkleirekartleggingen.

Geoteknisk vurderingsrapport

Geoteknikk. Fv30 Nystrandvegen, GS-veg. Ressursavdelingen. Nr HP02 meter , Porsgrunn

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og grunnforhold SAMMENDRAG

N O TAT SETER BOTNGÅRD, MASSEDEPONI GEOTEKNISK VURDERING

Geoteknisk utredning Oppdrag G

R.1617 Bratsberg. Nye vann- og spillvannsledninger

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

R.1670 Amundsdalvegen pumpestasjon, alt. 1

Ny ungdomsskole i Børsa, Skaun kommune Uavhengig kvalitetssikring iht. NVE kvikkleireveileder 7/2014

R.1527 ESP BYNESET, KVIKKLEIRESKRED

Sammendrag: Larvik Boligbyggelag, Labo, planlegger oppføring av 2 leilighetsbygg og et frittstående garasjebygg på Futestien 5 i Kvelde.

Lilleby B4 - Fundamentering og skråning mot City Lade

DATARAPPORT GRUNNUNDERSØKELSER

Tilsvar på 3.parts kontroll datert frå SINTEF Byggforsk, Trondheim

R.1715 Heggstadmoen nedre PST

Originalt Dokument TRIM RK DIR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Teknologidagene 2012 NIFS Naturfare-infrastruktur, flom og skred

: Grunnundersøkelser. Alt.C gjennom Drevja SAMMENDRAG

DATARAPPORT FRA GRUN N UN DERSØKELSE

DATARAPPORT GRUNNUNDERSØKELSER

R.1685 Tillerbrua-Kambrua. Trase langs veg

R.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK


Transkript:

Etterfølgende tabell er basert på Norconsults notat nr 5130176-1 datert 2013-02-14. Tabell presenterer forklaringer og endringer ved gjennomgang av uavhengig 3:e-parts kontroll av geoteknisk rapport for Reguleringsplan E6: Åkvik Mjåvatn, delstrekning Storvika. er/vurderinger/tillegg finns rapportert i revidert geoteknisk rapport datert 12.03.2013 Pkt Henvisning Ril ref. 1 1 Kapittel 3/ Bilag 3/ Tegning nr. V01-V04 2 Kapitel 3/ Kapitel 4 Kommentar Tidligere boringer er tegna ut som dreiesondering med dybde til stop på gamle oversiktskart. Grunnlag mangler boreprofil for 1979-1, 1979-5, 1979,6 og 1979-9. Disse vil bli presentert som enkelsonderinger kun med dybde. For di boringer der borprofil er funnet korrigeres symbole til dreiesondering. 1979-9 viser kun dybde og finns nå med i tegn. V10 (Profil 2040) 1979-3 var tegna med feil borprofil og er korrigert Bilag 3 korrigert En oppsummeringstabell finns nå i slutet på kapittel 3. I tillegg er målningene beskrevet i "4.2.2 Beskrivelse av Prøveserier, trykksonderinger (CPTU) og poretrykksmålinger" Aksjon Vi kan ikke ta hensyn til årstidsvariasjoner da våres måletid hittil er begrenset. I kapitel 6 Videre arbeider beskriver vi at poretrykk må følges opp i anleggsperioden. I tilltegg beskriver vi nå at nedsatte poretrykksmålere må fløges opp over tid. 3 Kapitel 3 Dette er notert. For å være konsekvent vil tidligere symboler bli brukt m.m for alle geotekniske rapporter gjeldende dette prosjekt. 4 Kapitel 3 Conrad er lagt til grunn for tolkning av direkte skjærfasthet, beregning av prekonsolidering er nå inkludert i beskrivelsen side 8. Tolkning avsnitt 4.2.2 er gjord utfra dette og resultater fra prøveserier 5 Kapitel 3 Dette er kun skrivefeil og er korrigert 6 Kapitel 3 I noen bilag er tolkningskurve basert på N ke borttatt då den ikke gir verdier som er relevant p.g.a N ke < 2. I noen bilag er kurven tatt med, men er ikke gitt vikt ved tolkning av s ua. Nedre grense er nå kommentert på side 8. 7 Kapitel 3 Ok 8 Avsnitt 4.1 Ok 9 Avsnitt 4.1 Valg av sikkerhetsfaktor/partialfaktor (γ m =1,6) iht. SVV Håndbok er strengere enn krav fra NVEs retningslinjer. Likevel er NVEs krav på γ m =1,4 brukt på områdesstabilitet. Legger til kommentar i dette avsnitt 10 Avsnitt 4.2.1 Ok (side 10) 11 Avsnitt 4.2.1 Ok (side 10) 12 Avsnitt 4.2.2 Ok 13 Avsnitt 4.2.2 a. Kvalitetsangivelse iht. Fig. 2.20 i SVV Håndbok 016 er beskrevet under tabeller med tolkede styrkeverdier for di forskjellige forsøkene. Side 1 av 7

Forsøk fra 10,5 og 11,5 meters dybde anses å være dårlige. b. Enig. Dette ble oppdaga for seint pga. manglende oppfølgning ved utførelse av forsøkene. c. Ok e. Etter ny tolkning av treaksforsøk vil vi være enige i at våres tolkning av friksjonsvinkel og bruddtøyning er for lav. Våres nye tolkning av friksjonsvinkel vil være 26. 14 Avsnitt 4.2.2 a. Ok b. Ok c. SVV er enig i at M OC = 1 MPa for hull 11 synes lav. Omvurdering av denne påvirker ikke uført beregning e. Ok 15 Avsnitt 4.2.2 a. Ja b. Poretrkksmålinger i dybde 6 meter viser for hull H7 og H12 (som har lik terrengkote) noe høye verdier utfra antagelse. For 15 meter ser vi likevel at poretrykket i H7 ligger lavere en forventet og i H12 ligger det høyere. Dette kan enten skylles usikkerheter i målingene men vil også kunne være reelle variasjoner. Antatt hydrostatisk trykk fra 0,5 meter ligger ikke langt fra disse oppmålte verdier og ved ny tolkning utfra målingene vil vi ikke se at det tilsier noen betydende forendring i valgt styrkeprofil. For hull H11 har vi kun 1 poretrykksmåling, hvilket er for dårligt grunnlag for å bestemme en poretrykksprofil. Likevel vil et poretrykk lavere enn hydrostatisk fra 0,5 meter synes å være reelt utfra plassering i terrenget. Ved ny tolkning av skjærstyrke har vi tatt hensyn til dette. NY DESIGNPROFIL H11 (se også punkt 16 l) c. Ok, vi tolker dette som at Norconsult ikke funnet betydende forskjell mellom tolket skjærstyrke utfra tolkning med våres poretrykksantagelse og tolkning utfra poretrykksmålinger. 16 Avsnitt 4.2.2 a. Ok b. OCR er tolket utfra Conrad/Ødometer og samsvarer også godt med en antatt forkonsolidering på XX kpa. c. Ok Side 2 av 7

e. Rapporttekst og bilag 5 er korrigert. Ny tolkning utfra S t >15 gir noe lavere skjærstyrke. Tolkningskurve basert på N ke er ikke vist da vi ikke kan tolke noen brukbar informasjon fra denne. NY DESIGNPROFIL, bilag 5 f. Ok g. Ok h. Ok i. Vi har valt at ikke vise tolkningskurve for N ke ved H7 då vi ikke kan se at den gir verdier som er relevant. N ke < 2 for store deler av sonderingen. j. Ok k. Ok l. Ny tolkning av CPTU i hull H11 har utførts med forendringen at dybde>15 meter ses med S t >15 og reduksjon på 15%. Ny designkurve er vedlagt i bilag 11B. Ettersom begge sonderinger gir lik resultat har vi ved denne tolkning kun bruket resultater fra Rambølls sondering da nullpunktsvariasjonene tilsier bedre anvendelseklasse. NY DESIGNPROFIL m. Ok n. Se punkt 16 l. o. Ok p. Vi har valt at ikke vise tolkningskurve for N ke ved H7 då vi ikke kan se at den gir verdier som er relevant. N ke < 2 for dybde under 10,5 meter. q. Ok. Utfra kvaliteten på treaksforsøk bestemt fra mengde utpresset porevann ses forsøket i dybde 5,5m som et godt forsøk. Di andre 2 på større dybde er av dårlig kvalitet. Vi velger her å se konservativt på resultatene. Ved våres tolkning av samme CPTU med ekstrapolert poreovertrykk tolker vi det som at valgt designverdi ligger nært 0,28*p 0 ned til ca. 18 meters dybde. Videre nedover ville en optimistisk begrensning likt 0,28*p 0 gi betydelig forendring i designprofilet. Konservativ anbefaling beholdes. r. Tolkningskurve for S t <15 er vedlagt for dybde under 13 meter. Ny anbefaling av s ua er gjort for 13-20 meter. NY DESIGNPROFIL Bilag 15 s. Ok Side 3 av 7

t. Vi har valt at ikke vise tolkningskurve for N ke ved H7 då vi ikke kan se at den gir verdier som er relevant. N ke < 2 for dybde under 14 meter. u. Ok 17 Avsnitt 4.2.2 a. Valg av effektive fasthetsparametrene er gjort utfra treaksialforsøkene. Kontroll av friksjonsvinkel utfra CPTU er kun utført med metode ifølge Senneset 1988 med β=0. Disse tolkninger har gitt høye friksjonsvinkler. Vi konstaterer at våres valg er konservativt ifølge disse og ser bort fra dette resultat ved tolkning av friksjonsvinkel. b. Ok 18 Avsnitt 4.2.3 a. Ok b. Ok c. Ok. Tabellerte verdier er kun max/min verdier for alle designprofiler. For å få nøyaktige verdier må man som du påpeker se på designprofilene og tegninger.. Vi har foretatt en revurdering av friksjonsvinkeln (se punkt 13e) og valt en høyere. Dette vil ikke gi behov for supplerende stabilitetsanalyser då tidligere friksjonsvinkel vil gi konservative resultater for alle drenerte analyser. Beskrevne tiltak vil ikke bli forandret då det er udrenerte forhold som er kritisk for alle beregnede profiler, unntatt profil B-B. Her vil vi kunne redusere tiltakene for områdesstabilitet til å ta bort oppfylling til kote +42 og kun foreslå utslakting+erosjonssikring. Fra avsnitt 5.4 tiltak områdesstabilitet i rapporten: "Mellom 80 160 meter fra fyllingsfot gårdsvei Oppfylling til kote +42 Utslaking terreng til høyre (iht. profil B), skråningshelning 1:3 eller slakere (tegn. V16)" e. Riktig. Dette går at se på beregningsprofiler og jeg legger til det i beskrivelseteksten. f. I avsnitt 4.2.3 står nå «Poretrykksfordelningen er antatt hydrostatisk med en grunnvannstand på anslagsvis 0,5 meter under terrengoverflaten.» Kontrollberegning med poretrykksprofil viser ikke på noe betydende forendring av materialfaktor i de profiler der måling fra hull 7 og 12 kan anses representative. Antagelse vil va konservativ sammenlignet med poretrykk målt i H11. 19 Avsnitt 4.2.4 a. Ok Side 4 av 7

b. Vi vill ikke kunne finne og forventer oss ikke heller noe sammensatte skjærflater som er mer kritisk enn di beregnede sirkulærsylindriske. c. Ok, jamfør punkt 21. e. Se punkt 19 f. f. Brukte materialdata og parameterer for drenert + udrenert finns nå i alle beregningsbilag. g. Denne kolonne er som konstatert en "dummy". For ordets skyll er det avklart med Vianova. Vil ha funksjon i nyere versioner. I beregningen bruker programmet fortsatt densitet 10. Muligens burde jeg bruke denne kolonne med tanke på redovisningssynpunkt. h. Hullnummer brukt for bedømming av C-profil er tatt med for profiler som ikke åpenbart kjem fra sondering i posisjonen. i. Disse er etablert utfra resultater i H3 og også vurdert opp mot H7. MERK: Ny beregning er utført med større friksjonsvinkel og noe forandret C-profil. Posisjon av sprøbrudsmateriale/kvikkleire er forandret til venstre i profil for beregningen. j. C-profil for hull 7 var feilaktig brukt i posisjon 403 og er oppretta. MERK: Liten forendring i geometri. Veioppfylling har skråning 1:4 istedet for 1:2 mot høyre, skylles anpasning mot drivsnø. Større friksjonsvinkel er brukt ved drenert analyse. k. Vi har utført vingeboring i lokasjonen og konstaterer at massene ikke er sensitive. I henhold til tidligere telefonsamtale ble vi enig å bruke nedre grense av alle anbefalte c-profiler fra området i dette profilet for en konservativ beregning. Vi vil fortsatt anbefale dette, men uten 15 % reduksjon av skjærholdfastheten. Dette ser ut å overensstemme med 1,5 ganger direkte skjærstyrke tolket fra vingebor. NY DESIGNPROFIL OG NY STØRRELSE MOTFYLLING, Valg av sikkerhetsfaktor/partialfaktor er satt til γ m =1,5 for lokasjonen Bilag 63 viser tolket s ua uten reduksjon. Bilag 45 viser ny stabilitetsberegning l. Vi har utført vingeboring og CPTU i lokasjonen. Massene er ikke sensitive. Tolket designprofil vedlagt i bilag 61. Mer at vi kun har log fra mikrofon. NY DESIGNPROFIL OG NY STØRRELSE MOTFYLLING Valg av sikkerhetsfaktor/partialfaktor er satt til γ m =1,5 for lokasjonen Bilag 46 viser ny stabilitetsberegning Side 5 av 7

m. Vi har etabler c-profil for profil C-C utfra CPTU i posisjon H3 og H7. Vi har valg å bruke en fasthetsreduksjon på hele profilet da vi ikke har grunnundersøkelser til venstre om bekkedalen. Dette vil ses som en konservativ beregning da vi bedømmer at sprøbrudsmaterialet egentlig ikke har den utstrekningen. Tabell over brukt materialdata finns nå vedlagt. Tiltak beskrevet i høyre kolonne ska være «Med motfyllt til kote +40, tilpassing». IKKE kote +41. n. Nye Plaxisberegninger er utført for alle profil. γ unsat forandret for alle profiler unntatt i veifylling. Bedømt utfra vanninnhold i prøvene. Skjærstyrke er forandret til å øke med dybden instedet for å være konstant i leirlagene og friksjonsvinkel er økt. Forendring i styrkeparameterer og vekt vil gjøre at vi får en materialfaktor lik tidligere. 20 Avsnitt 4.2.5 Ok 21 Avsnitt 4.2.6 a. Ny tegning V22: Terrengprofil H viser på hvordan vanndypet øker utenfor estimert sonegrense. Ny stabilitetsberegning bilag 60 viser at det ikke vil være stabilitetsproblemer her. Til grunn for beregning er c-profil fra hull 408 brukt med 15% redusering av skjærstyrke. b. Høyde for poreovertrykk tas ved økning til score 1 i stedet of 0. Poengsum blir 25, fortsatt bedømd middels. c. Ok d. Her er det feil i rapporten da poengverdi er beregnet utfra å multiplisere "poengverdi" isteden for % av maksimal poengverdi". Korrekt verdi vil være bedømt til 436, risikoklasse 2. e. Se punkt 9 22 Kapitel 5 a. Tekstdel korrigert til 1880-2190. b. Korrigert i tekstdel. c. Dette vil ikke bli et problem. Vurdering inkludert i rapport. Side 6 av 7

d. I kapitel 5.1 og 5.2 er det tildligere beskrevet: "Underliggende masser vil for hele området 1800 2250 være relativt bløte og det anbefales at traubunn forsterkes med jordarmering nett/duk i forbindelse med utlegging av vegfyllingene. Fyllinger med høyde over 2 meter anbefales å legges ut i maksimalt 1 meter tykke lag." og "Det anbefales at traubunn forsterkes med jordarmering nett/duk under fylling av lette masser." I tillegg beskriver vi nå: Ved oppfylling av lette masser må disse legges ut med maksimalt 1 meter tykke lag. Støttefylling/sideskråning må bygges fortløpende slikt at den ved komprimering er i høyde med lettklinkerlagets overflater. e. Til begrunnelse bruker vi deres tolkning av regelverk å inkluderer kommentar i rapporten. "For veger der permanente konstruksjoner ikke forefinnes i nærheten, gjelder ikke Eurocode-8; dvs. ikke behov for å kontrollere jordskjelvstabilitet for veger og skråninger." 23 Kapitel 6 Ok 24 Kapitel 7 Ok 25 Kapitel 8 Ok 26 Bilag Ok, noen endringer i følge tidligere kommentarer 27 Tegninger a. Poretrykksmålinger finns nå på tegn. V09, V10, V11, V16 og V18 b. Prøve finns nå med på tegn. V18. I tillegg til kommenterte forendringer har vi gjort følgende forendringer fra forrige rapport: Profil 1920 (Tegn V08 og bilag 41) er helning på veikroppen nå 1:3/1:4 i stedet for 1:2. 2 skogsveger er markert på oversiktskart. Disse tilpasses helt til terreng og anses ikke å påvirke stabiliteten. Valg av sikkerhetsfaktor/partialfaktor er satt til γ m =1,5 for området mellom profil 2250 og 2450. Stabilitetsberegning for profil 2330 og 2420 er ikke utført med plaxis. Bilaga 54 og 55 uttatt ur rapport. Henrik Lissman 12.03.2013 Side 7 av 7