Sentralposten. NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte. Det er her det skal skje den 21. og 22. mars: Nr. 1 - mars 2012

Sentralposten Nr. 1 - mars 2012 Det er her det skal skje den 21. og 22. mars: NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte

RedakTØREN sier eforvaltningskonferansen 2012 Hovedtema for årets konferanse - i regi av Fagforbundet og med støtte bl.a. fra NTL, den femte i rekken, var «Automatisering av beslutninger». Flere innledere gikk nærmere inn på saksbehandlingsbegrepet og betydningen av menneskelig skjønn. Vel kan det finnes gode eksempler på vellykket automatisering av prosesser, men det er likevel ikke maskinen som til syvende og sist tar beslutningen, det er mennesket bak. Professor Dag Wiese Schartum ved avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO, spurte om automatisering av forvaltningen var en velsignelse eller en forbannelse? Han mente at den nok kunne gi en fornuftig gevinst, men at det uansett er menneskene som tolker de regler som legges inn i automatiseringen og det lovverk som må legges til grunn. En ulempe ved automatiseringen er en tendens til forhåndstolkning av utfallet og firkantet saksbehandlingsprosess. Ole Knut Løstegaard fra JD hadde en nydelig vinkling på saksbehandling. Han sa at svaret måtte være avhengig av innholdet i det innkomne dokumentet og at grunnlaget for svaret da nettopp måtte være basert på menneskelige vurderinger! Direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon var engstelig for samkjøring av registre. Datatilsynet har jo tidligere uttalt at dersom personopplysninger skal bli gjenstand for systematisk utveksling mellom ulike offentlige organer og tredjeparter, kan dette langt på vei få den samme konsekvensen som ett altomfattende, statlig personregister. Det var ingen som snakket om elektronisk saksbehandling. Gudskjelov! I salen gjorde nordlandsdialektene seg sterkt gjeldende. Og som vanlig i Folkets Hus var det kaker og frukt en masse i pausene. Vi sier oss enig med John Leirvaag i at arrangementet var vellykket og vi ser frem til neste års konferanse. Til hjertene Gunnar Reiss-Andersen (Kongesønnens bryllup, 1926) Glem aldri henne du aldri møtte, - som kanskje møter deg efter døden. Glem aldri henne som kanskje ventet på å få møte deg hele livet. Glem aldri henne som har din lengsel. Glem aldri henne for den du elsker. Glem aldri henne for hun alene er det du elsker i den du elsker. Sentralposten Redaktør: Odd Lund, tlf. 23 30 12 44/91 68 78 73, odd.lund@utdanningsdirektoratet.no I redaksjonen: Jon Olav Folsland, tlf. 11 22 33 44, jon.folsland@ssb.no Marianne Moltke-Hansen, tlf. 11 22 33 44, marianne.moltke-hansen@md.dep.no Trond Arild Ydersbond, tlf. 11 22 33 44, trond.arild.ydersbond@ssb.no Torstein Finnbakk, torstein.finnbakk@brreg.no Tegner:Bjarne Træen, btr@imdi.no Sentralposten som pdf: www.ntl.no/sf Facebook: Søk gruppen «NTL Sentralforvaltningen» UnionBook: http://unionbook2.ning.com/ Labourstart: http://www.labourstart.org/no/ Frist for bidag til neste nummer: 2. mai 2012. Layout og trykk: LO Media Opplag: 7 200 Forsidefoto: Kristian Brustad 2 Sentralposten nr. 1-2012

Lederen har ordet Kampen for faste ansettelser Staten er en av de verste til å bruke midlertidige tilsettinger. Tjenestemannsloven sier klart at fast tilsetting er hovedregelen. Vikariater er selvfølgelig lovlig, men vi ser altfor mange eksempler på at folk som skulle vært fast ansatt, i stedet går på korte engasjementer og derfor har en uviss framtid og dårlige utsikter til etableringslån. Unge arbeidstakere er mest utsatt for dette. Det er på tide at alle lokale tillitsvalgte krever oversikter over de midlertidige tilsatte og krever fast tilsetting i de tilfellene hvor Tjenestemannsloven ikke gir adgang til noe annet enn fast jobb. Flere har gjort dette allerede og vi kan se resultater i form av omgjøring av engasjementer til faste stillinger. Både NTL og landsforeningen kan bistå i dette arbeidet. Arbeidsmiljøloven er litt strengere på at fast ansettelse er hovedregelen, jf. 14-9 nr. 1 «Arbeidstaker skal tilsettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås» (bokstav a-e). Etter Arbeidsmiljøloven kan det kun benyttes midlertidige ansatte hvis arbeidet skiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten. Dette bringer oss over på vikarbyrådirektivet som utfordrer avgrensningen på midlertidighetsbruken og som også vil kunne svekke Tjenestemannslovens begrensninger på innleie. Problemet er at ingen kan gi noen garantier for at Arbeidsmiljøloven 14-12 eller Tjenestemannsloven 3 A, som begrenser innleie av vikarer gjennom vikarbyråer og bemanningsfirmaer, vil kunne bestå dersom direktivet implementeres. EFTA-domstolen vil eventuelt ta stilling til dette og en dom der vil kunne medføre svekkede rettigheter for arbeidstakerne. Dette tar vi ikke sjansen på og vi krever at reservasjonsretten må benyttes. Likebehandlingsprinsippet, som slås fast i direktivet, kan vi fint innføre uten implementering. Bjørgulf Braanens har en klar analyse i Klassekampen den 03.02.2012: «NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner ser EUs vikarbyrådirektiv som en mulighet for å myke opp reglene for bruk av innleid arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer. I en høringsuttalelse om vikarbyrådirektivet skriver NHO at arbeidsmiljøloven 14-12 neppe kan opprettholdes ved implementering av direktivet. Disse paragrafene slår fast at innleid arbeidskraft bare er tillatt i samme grad som bruk av midlertidig ansatte, som det er strenge begrensninger på i Norge. For Fellesforbundet og LO var NHOs signaler om å bruke vikarbyrådirektivet til å oppheve disse bestemmelsene, avgjørende for at de til slutt sa nei til direktivet. Hvis NHO har rett, vil direktivet kunne føre til at arbeidsgiverne kan ta inn så mange midlertidig ansatte de måtte ønske gjennom vikarbyråene. Og det vil være domstolene i EFTA og EU som avgjør om NHOs forståelse av direktivet er riktig. Nå hevder NHO at også tiltakspakken regjeringen har utarbeidet for å imøtekomme LOs krav er i strid med EØS-avtalen. Ifølge Vibeke Madsen i Virke (hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge) må tiltakspakken betraktes som en ulovlig restriksjon etter EØS-avtalen. NHO reagerer også på at tillitsvalgte på bedriftene som leier inn Arbeidskraft, skal ha krav på innsyn i de innleides arbeidsbetingelser. Dette hevdes å være i strid med prinsippet om den negative organisasjonsfriheten.» Vi ønsker ikke et arbeidsliv hvor noen spiller i Tippeligaen mens andre må ta til takke med Adeccoligaen. bjorn@ntl-sf.no Sentralposten nr. 1-2012 3

Nytt regjeringskvartal? De tillitsvalgtes meninger Foto: Vidar Ruud, ANB Av Bjørn Halvorsen På bakgrunn av tilbakemelding fra statsråd Rigmor Aasrud om at det var ønskelig at de tillitsvalgte og ansatte deltok i den offentlige debatten, sender vi inn dette svaret på en undersøkelse vi har gjort blant våre tillitsvalgte i departementene og i DSS (Departementenes servicesenter). Brevet blir også sendt i kopi til NTB, NRK, LO Media og Dagbladet som er de deler av media som har tatt kontakt med NTL Sentralforvaltningen. Inntil nå har vi brukt våre formelle kanaler via LO Stat, NTL og 22. juli-kommisjonen. Spørsmålene vi stilte til de tillitsvalgte: 1) Hvilke hensyn mener dere bør tillegges størst vekt i arbeidet med utformingen av nytt regjeringskvartal? 2) Er det ønskelig at departementene samlokaliseres dersom det er mulig? 3) Andre kommentarer dere mener er relevante? I tillegg ba vi om synspunkter på høyblokka. Til spørsmål 1 kan svarene oppsummeres slik: Vi ønsker arbeidstakermedvirkning og medbestemmelse i de prosessene som nå er i gang rundt regjeringskvartalets framtid, og ikke minst medbestemmelse for de tillitsvalgte i departementene og DSS i de konkrete byggeprosjektene som berører oss. Vi finner det lite tilfredsstillende at Arkivar til NTL Sentralforvaltningen NTL Sentralforvaltningen er på jakt etter ny arkivar. Kanskje et NTL-medlem med arkivfaglig kompetanse kunne tenke seg en liten ekstrajobb her på Folkets hus i Oslo? Avlønning vil være timebasert på rundt lønnstrinn 50 etter Hovedtariffavtalen i staten, men dette er selvfølgelig forhandlingstema og vi vil ikke lønne i lavere lønnstrinn enn det personen har i sin daglige jobb. En av våre tidligere arkivarer har laget et meget ryddig system som det skal være greit å videreføre. Ta kontakt på post@ntl-sf.no eller ring 22 20 82 45 hvis du er interessert.» den informasjonen som kommer ut, nesten bare er gjennom media. Naturlig at aktuell informasjon knyttet til arbeidsmiljø og sikkerhet (som har kommet/kommer fram i den interne evalueringen, i 22. juli-kommisjonen og Stortingskomiteen) tas med i krav til nytt kvartal. Vi forutsetter at en eventuell stenging for biltrafikk også i Akersgata og Munchsgate og plassering av og redundant løsning for vaktsentral og serverrom blir vurdert i denne sammenheng. Tilbakemeldingene er entydige på at sikkerhetshensyn bør tillegges størst vekt ved utformingen av nytt regjeringskvartal. Dette gjelder både i forhold til utforming av bygningsmassen og sikkerhetsløsninger for de ansatte på jobb, samt for besøkende. Trygghetsfølelsen for de ansatte påpekes som svært viktig. Det er viktig med gode løsninger for adgangskontroll. Det må ikke velges løsninger med fri ferdsel og parkering som f.eks gjør det mulig å hensette varebiler inntil bygningene. Vi finner det lite tilfredsstillende om man bruker alle krefter på å lage et sikkert regjeringskvartal uten å gjøre noe som helst med sikkerheten i midlertidige lokaler. Det oppleves som ulogisk. Slik det ligger an nå, vil vi være i midlertidige lokaler i noen år. Det er viktig at sikkerheten ivaretas på en tilfredsstillende måte også i de midlertidige lokalene. Enkelte medlemmer opplever at dette ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Dette gjelder svakheter både i adgangskontroll og trafikkforholdene rundt byggene. Mange påpeker at det bør være mulig å utforme et nytt regjeringskvartal der både 4 Sentralposten nr. 1-2012

det estetiske og sikkerhetsmessige er ivaretatt. Det påpekes også fra enkelte at det er viktig at regjeringskvartalet ikke blir en «festning» med høye gjerder rundt, men at sikkerhetsaspektet i den framtidige løsningen kan ivaretas gjennom konstruksjonsmåte og materialvalg. På spørsmål 2 «Er det ønskelig at departementene i størst mulig grad samlokaliseres dersom det er mulig?» har vi fått et entydig ja. Tilbakemeldingene er entydige på at det er ønskelig med størst mulig grad av samlokalisering. Vi samarbeider tett med en rekke andre departement. Det vil derfor være viktig at en størst mulig del av regjeringsapparatet ligger i rimelig nærhet til hverandre. Dette for å gjøre det enklest mulig med tilpasninger i departementslokalene ifm. endringer i departementsstrukturen og evt. andre organisatoriske endringer, å legge til rette for hensiktsmessige fellesløsninger både administrativt og sosialt (IKT, hurtigtrykkeri, kantiner, trimrom) samt å gjøre det enklest mulig med samarbeid på tvers mellom departementene. Samlokalisering er viktig for framtiden. Ellers er det helt generelt sikkerhet som står i høysetet, spesielt med tanke på trafikken i området rundt. Til spørsmål 3, herunder H-blokkas fra framtid, har vi fått mange forskjellige synspunkter fra medlemmene og det er umulig å trekke noen konklusjon. Noen av synspunktene er nevnt under: «Dersom man skal gjenoppbygge eksisterende bygninger, må hensynet til funksjonalitet og sikkerhet gå foran vernehensyn.» «Hvorvidt de ulike bygningene skal rives eller ikke synes jeg det er vanskelig for oss å vurdere. Det som er av størst betydning for oss, både nå, i en lang utrednings- og gjenoppbygningsfase og på lengre sikt, kan ivaretas med ulike alternativer for riving eller bevaring.» «I og med at det vil gå lang tid før det blir tatt en endelig beslutning og før vi er tilbake i vanlig gjenge mener jeg det er av stor betydning at det blir gitt god informasjon om hva som skjer, og at de ansatte blir tatt med på råd der det er relevant. Her hos oss har det vært reagert på at det er for lite informasjon om hva som skjer, både når det gjelder utbedringsarbeider, sikkerhetstiltak m.m.» «Ingen sterke meninger om riving/ikke riving av H-blokk. Skal verneverdig kunst i vegger m.v. beholdes, må vel det det integreres i et bygg hvor arbeidsmiljø, sikkerhet er i fokus.» «Jeg syns at høyblokka skal bevares - i alle fall utvendig hvis den ellers ikke er for ødelagt til å gjenvinnes. Den oppfattes kanskje ikke som så vakker av mange, men den er dekorert av Rolf Nesjar og tegnet av arkitekt Viksjø, og er derfor en del av norsk arkitekturarv fra femtitallet. Hele regjeringskvartalet har vært bygd ut i etapper, men henger likevel sammen arkitektonisk.» «Jeg ønsker at høyblokka skal rives, slik at den ikke blir stående som et monument over terroren den 22. juli.» «Når det gjelder spørsmålet om riving av høyblokka er det noe mer delte meninger. Det påpekes fra flere at høyblokka bør bevares pga. at den har arkitektonisk og historisk verdi. Det vises bl.a. til at også riksantikvaren har uttrykt dette. De som er for riving, mener at høyblokka ikke er tilfredsstillende sikkerhetsmessig, mens andre påpeker at en ombygging av regjeringskvartalet må ses helhetlig og at høyblokka ikke passer inn. I tillegg til at den for mange kan fremstå som et vondt minnesmerke etter den 22.juli.» Konklusjon: Som det går fram av sitatene ovenfor spriker oppfatningene rundt spørsmålet om høyblokkas framtid. Det er derfor umulig for oss å trekke noen konklusjon i den saken. På de to første spørsmålene er derimot svarene langt mer entydige. Vi ønsker arbeidstakermedvirkning og medbestemmelse i de prosessene som nå er i gang rundt regjeringskvartalets framtid, og ikke minst medbestemmelse for de tillitsvalgte i departementene og i DSS i de konkrete byggeprosjektene som berører oss. Tilbakemeldingene er entydige på at sikkerhetshensyn bør tillegges størst vekt ved utformingen av nytt regjeringskvartal. Dette gjelder både i forhold til utforming av bygningsmassen og sikkerhetsløsninger for de ansatte på jobb, samt for besøkende. Tilbakemeldingene er også entydige på at det er ønskelig med størst mulig grad av samlokalisering. Metode NTL Sentralforvaltningen har hatt jevnlige møter med de departementstillitsvalgte, herunder DSS, siden den 25. juli 2011. Etter møtet den 12. januar 2012 sendte vi ut tre spørsmål til alle NTL-tillitsvalgte i departementene og i Departementenes Servicesenter (DSS). Det kom inn svar fra 6 tillitsvalgte. NTL Justis- og beredskapsdepartementet og en del andre departementer har ennå ikke svart på henvendelsen. Vi satte den 1. februar 2012 som første frist og gikk deretter ut med purring der vi henstilte til å sende oss svar «så fort som mulig». Vi ser derfor ikke bort fra at det kan komme flere synspunkter etter hvert. Norges statskalender legges ned Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har besluttet å legge ned Norges statskalender i trykt og elektronisk utgave med virkning fra 1. januar 2012. Norges statskalender har opplevd abonnementssvikt de siste årene. Dette har medført at verken trykt eller elektronisk utgave lenger er selvfinansierende. Mye av informasjonen i statskalenderen finnes i dag på andre nettsteder. Departementenes servicesenter har på oppdrag fra FAD gjennomført en behovs- og brukerundersøkelse. Undersøkelsen viser at det er lite bruk og behov for kalenderen. Departementet har derfor besluttet å legge ned Norges statskalender i trykt og elektronisk utgave med virkning fra 1. januar 2012. Statskalenderen inneholder i dag blant annet oversikt over statsinstitusjoner med opplysninger om antall ansatte, virksomhetsområder, organisering, budsjetter og ansvarsområde. Videre inneholder den oversikt over Stortingets sammensetning, regjeringen, kongehuset, domstolene og opplysninger om dekorasjoner. Brukere av statskalenderen kan oppsøke nettstedene til Statens tjenestemannsregister, Statistisk sentralbyrå, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste eller den enkelte statlige virksomhets nettside. Pressemelding, 23.11.2011 Klimapolitikk i Klassekampen Vi meddeler at Klassekampen trykket vår uttalelse fra styret og miljøutvalget (se Sentralposten nr. 4/2012) den 1. desember 2011 under overskriften «Ni krav til klimapolitikken» og med bilde av vår leder Bjørn Halvorsen. Kanskje det betyr at noen leser Sentralposten likevel? Sentralposten nr. 1-2012 5

NR. 4 - DESEMBER 2011 Sakliste til NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte den 21.-22. mars 2012. 1. Åpning og konstituering Hilsningstale ved NTLs leder John Leirvaag 2. Beretning 2010-2012 3. Regnskap 2010-2011 4. Tariffoppgjøret 2012 v/leder av LO Stat Tone Rønoldstangen 5. Handlingsplan 2012-2014 6. Innledning om likestilling og mangfold ved statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kirsti Bergstø 7. Evaluering av sammenslåingen av landsforeningene 8. Innkomne forslag og uttalelser 9. Økonomi 10. Særvedtekter 11. Valg 12. Avslutning Sentralposten på nett og papir Ingen økning i kvinneandelen Andelen kvinnelige representanter valgt til kommunestyrene sammenlignet med forrige valg er omlag på samme nivå 38 prosent. Kun SV har et flertall av kvinnelige representanter, med 51 prosent, etterfulgt av Ap med 44 prosent. Som sist har Fremskrittspartiet lavest andel, 27 prosent. Høyre vant flest nye ordførere, Ap tapte flest Sammenlignet med valget i 2007 er det kun Høyre og Sp av de større partiene som har økt sin ordførerandel. Høyre vant flest ordførere i forhold til sist valg, 44 nye ordførere. Høyre fikk totalt 119 ordførere, noe som gjør at de rykket forbi Sp som det nest største ordførerpartiet. Ap tapte flest, med 25 av sine ordførere i forhold til 2007, men har likevel flest totalt, med 154 ordførere. Sp fikk tre nye ordførere og har nå 86. Lokale lister har i alt 17 ordførere, mot 8 i 2007. Regjeringspartiene har til sammen 57 prosent av landets ordførere, mot 62 prosent ved siste valg. Opposisjonspartiene har til sammen 153 ordførere, som tilsvarer 36 prosent av totalen. En økning på 7 prosentpoeng fra 2007. Høyre og Ap har ved høstens valg åtte fylkesordførere hver, mens Sp har to. Dette innebærer at Høyre vant to sammenlignet med forrige valg, Ap og Sp beholdt sitt antall, mens KrF tapte sine fylkesordførerverv i Vest-Agder og Hordaland til Høyre. Flest nye varaordførere til Høyre og FrP Høyre og FrP fikk flest nye varaordførere ved kommunestyrevalget siden forrige valg med henholdsvis 33 og 12 nye. Ap, KrF, Sp og SV tapte hen- Etter at vi i forrige nummer annonserte muligheten for å velge bort papirutga- Sentralposten ven av Sentralposten har omtrent alle miljøbevisste NTLmedlemmer i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) meddelt oss at de ikke ønsker bladet sendt i posten. Vi minner imidlertid om at det ikke finnes noen egen nettversjon av Sentralposten, men at det er en kopi av papirutgaven som etter trykking blir lagt ut på våre hjemmesider som pdf-fil. Uansett god lesning! Representantskapsmøtet i mars skal forresten velge redaktør og redaksjonsutvalg for neste toårsperiode. Kommunestyre- og fylkestingsvalg Formannskaps- Innvandrere bedre representert Innvandrere har fått en større andel av kommunestyrerepresentantene ved årets valg enn ved valget i 2007. Antall kvinnelige ordførere holder seg stabilt, og 42 prosent av representantene har inntekt over 500 000 kroner. Det er innvalgt 628 innvandrere som kommunestyrerepresentanter, som er 405 flere enn ved forrige valg. Dette utgjør 6 prosent av det totale antallet representanter, mot 2 prosent i 2007. 66 prosent, eller 414 representanter, har sin bakgrunn fra EU/EØS, Nord Amerika og Oseania. 214 representanter har sin bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS. Sammenlignet med forrige valg innebærer dette en sterk forskyvning i representantenes bakgrunn, da kun 37 prosent, eller 83 innvalgte representerte, tilhørte den førstenevnte kategorien. Fortsatt underrepresentert, men mindre forskjell Stemmeberettigede med innvandringsbakgrunn utgjorde ved årets valg 10,2 prosent av de stemmeberettigede, ved forrige valg var tilsvarende tall 7,7 prosent. Selv om innvandrere fortsatt er underrepresentert i kommunestyrene, er det bedre samsvar mellom andel representanter og stemmeberettigede ved årets valg enn i 2007. Da hadde kun 2 prosent av representantene innvandringsbakgrunn. Av alle partiene har Sosialistisk Venstreparti størst andel innvandrere av sine representanter med 10 prosent, etterfulgt av Arbeiderpartiet med 8 prosent og Høyre med 6 prosent. Minst andel har Senterpartiet, med 2 prosent. I den andre kategorien har SV og Ap størst andel med innvandringsbakgrunn, med 4 prosent. Det har vært en sterk generell økning i andelen representanter med innvandringsbakgrunn, og andelen har økt blant alle partiene siden forrige valg. Høyre har hatt den sterkeste økningen, med 5 prosentpoeng. Menn fra 40 til 59 år dominerer Aldersfordelingen i kommunestyrene er skjev sammenliknet med den stemmeberettigede befolkningen for øvrig. De største aldersgruppene i kommunestyrene er 40 til 49 år og 50 til 59 år, de utgjør henholdsvis 29 og 26 prosent, mot henholdsvis 19 og 17 prosent av de stemmeberettigede. Menn i aldersgruppen 40-59 år utgjør 35 prosent av alle innvalgte, men kun 18 prosent av alle stemmeberettigede. Lavest representasjon har kvinner på 60 år og over sammen med den yngste aldersgruppen under 30 år, med 4 og 5 prosent av representantene. Det er små endringer i alderssammensetningen sammenlignet med valget i 2007, men oversikten viser en liten økning i andelen representanter fra den yngste og den eldste aldersgruppen. 6 Sentralposten nr. 1-2012

et 2011: og ordførervalg 2011 holdsvis 16, 14, 12 og 11 av sine varaordførere sammenlignet med valget i 2007. Ap har med dette 107, eller 25 prosent, av landets varaordførere, mens Høyre har totalt 88. I forhold til valget i 2007 økte også Venstre sin andel av varaordførerne med 2 prosentpoeng, til 32 varaordførere. Venstre har over fem ganger flere varaordførere enn ordførere, mens FrP har over fire ganger så mange. Stabilt antall kvinnelige ordførere Ordførervalgene ga 96 kvinnelige ordførere mot 97 ved sist valg. Andelen kvinnelige ordførere er 22 prosent. Ap har flest med 34 kvinnelige ordførere, etterfulgt av Høyres 32. Sammenlignet med forrige kommunestyrevalg tapte Ap 17 kvinnelige ordførere, mens Høyre vant 20 nye. Sp beholdte sine 16, KrF tapte 3 og har nå 5, mens Venstre tapte 1 og har 2. Siden forrige valg beholdt SV sin ene, mens FrP tapte den eneste de hadde. Når det gjelder kvinnelige varaordførere, viser tallene en nedgang på om lag 6 prosentpoeng, fra 175 til 152 siden forrige valg. Nesten fire av ti kvinnelige varaordførere kommer fra Ap, og 55 prosent av alle varaordførere fra Ap er kvinner. En av tre kommuner krysser grenser mellom regjeringspartier og opposisjon Blant de store partiene er det 17 prosent av kommunene, eller 73 totalt, som har ordfører og varaordfører fra samme parti. Dette er en liten nedgang fra forrige valg da antallet var 85 kommuner. Det er 47 kommuner med ordfører og varaordfører fra Ap, 16 fra Høyre, 9 fra Sp og 1 fra Venstre. I 135, eller i 32 prosent, av alle kommunene finnes det blant regjeringspartiene kombinasjoner av ordfører og varaordfører. Blant opposisjonspartiene på Stortinget finnes det tilsvarende kombinasjoner i 102, eller i 24 prosent, av kommunene. I 140 kommuner, eller i 33 prosent, finnes det kombinasjoner som krysser grensene for dagens regjerings- og opposisjonspartier. Sp og Høyre deler disse vervene i 44 kommuner. I tillegg deler Høyre og Ap makten i 40 kommuner. Større andel kvinner med høyere utdanning Nesten halvparten av kommunestyrerepresentantene har fullført en høyere utdanning av lavere eller høyere grad. De kvinnelige representantene har gjennomgående høyere utdanning enn de mannlige. Hele 55 prosent av de kvinnelige representantene har fullført en høyere utdanning av lavere eller høyere grad, mens 41 prosent av de mannlige representantene har gjort det samme. Av partiene skiller representantene fra SV seg ut med høyest utdanning, hele 75 prosent av disse har fullført høyere utdanning. Tilsvarende tall for FrP-representanter, som ligger lavest av de store partiene, er 23 prosent. Flere høyinntektsrepresentanter Det generelle inntektsnivået har blitt høyere siden valget i 2007, og det gjenspeiler seg også for de nyvalgte kommunestyrerepresentantene. Det er blitt flere representanter som har over 500 000 kroner i bruttoinntekt, og i 2011 er dette gjeldende for hele 42 prosent. Dette tilsvarer en økning på 19 prosentpoeng siden forrige valg. Av disse er det en sterk overvekt av menn, og andelen menn har økt med 13 prosentpoeng i denne inntektsgruppen sammenlignet med valget i 2007. Også andelen kvinner i denne inntekstgruppen har økt med 6 prosentpoeng. Inntektsgruppefordelingen innad i partiene viser at menn i Høyre som overstiger 500 000 kroner, utgjør 43 prosent av deres representanter. Hos SV utgjør kvinner i denne inntektsgruppen 16 prosent av partiets representanter. FrP og Sp har størst andel av sine representanter med inntekter under 300 000 kroner, med 20 prosent. Flest gjenvalgte menn i kommunestyrene Det var 44 prosent av kommunestyrerepresentantene som ble gjenvalgt. Gjenvalgprosenten for menn er 47 og 39 for kvinner. Høyest andel av gjenvalgte var det i fylkene Møre og Romsdal og Østfold med henholdsvis 50 og 48 prosent. Lavest andel gjenvalgte var det i Oslo (få representanter sammenlignet med andre) og Troms, med 31 og 39 prosent. Størst andel menn gjenvalgt også i formannskapene I 2011 ble det valgt i alt 3 176 formannskapsmedlemmer. Av disse er 59 prosent menn og 41 prosent kvinner, dette er om lag samme fordeling som ved valget i 2007. Fire av ti ble gjenvalgt, men hovedandelen i alt 65 prosent av dem, er menn. Andelen gjenvalgte varierer noe blant de større partiene. FrP har den høyeste andelen med 53 prosent, og Venstre har den laveste, med 32 prosent. Det er til dels store forskjeller mellom andelen menn og kvinner som er gjenvalgt. Størst forskjell er det hos SV der 47 prosent av mennene i formannskapene er gjenvalgt, mot 21 prosent kvinner. FAKTA Teksten er klippet rett fra www.ssb.no Nøkkeltall fra SSB (16.12.2011 11:58) Folketall 1.10.2011: 4 973 029 Arbeidsledighet: 3,3% Konsumprisindeksen: +1,2% BNP per innbygger: kr 516 076 Boligprisindeksen: 8,3% Folketallet i Norge akkurat nå: 40989 806 Folketallet i verden akkurat nå: 6 981 727 540 (seks milliarder 981 millioner 727 tusen 540 femhundre og førti+) Kilde: US Census Sentralposten nr. 1-2012 7

En robust og sikker kur mot offentlig invest Del 1: Ny handlingsregel Av Trond Ydersbond Anoreksi, spisevegring, er en potensielt livstruende sjukdom som ikke minst er så skummel fordi det første resultatet, at en blir magrere, i svært mange situasjoner oppfattes som positivt både av anorektikeren og omgivelsene: En får bedre kontroll på matinntaket. Men så kommer anorektikeren inn i en ond sirkel, der kontrollen kommer ut av kontroll, og redselen for å spise eller gå opp i vekt styrer mye av atferden, og en nekter å endre den på tross av at en fungerer stadig dårligere. En fornekter tegnene på at dette ikke fungerer så bra, og fokuserer voldsomt på alt som kan tolkes som vektøkninger. Anoreksi er nesten det motsatte av sult. Mens den sultende prøver å unngå sulttilstanden, gjøres den gjerne til en viktig del av livsinnholdet for den anorektiske, noe som det føles som et tap å oppgi. Samtidig er det ikke et klart mål for anorektikeren å ta livet sitt, sjøl om forkorta levealder ofte er en konsekvens av lengre tids anoreksi det er heller en pervers form for sultekunst som dyrkes. Tegning: Bjarne Træen Når en følger både norsk og internasjonal debatt om offentlige finanser og fellesforbruk/fellesinvesteringer, passer anoreksibildet uhyggelig godt på mye av det som skjer. Skatter og avgifter er jo maten for fellestiltaka, men istedenfor å se på hva som er fornuftig næringsinntak og -sammensetning i forhold til nødvendig og ønskelig fellesaktivitet, blir sultekunsten gjort til et ideal. En er mye mer redd for å ta inn ei krone for mye enn ei for lite til felleskassa, og dermed legges det opp til vedvarende underfinansiering, neglisjering av oppgaver og underskudd. Dessverre er den amerikanske kombinasjonen av budsjettunderskudd og skattevegring slett ikke enestående, bare det mest ekstreme eksemplet. Også Norge er dessverre definitivt anorektisk, men i en mye mildere form enn de fleste andre land. I praksis har alle stortingspartiene de siste åra prioritert lave skatter framfor fellesforbruk (her brukt om offentlig forbruk pluss trygdeoverføringer), og det er bare SV som har begynt å lufte andre tanker. Men f.eks. AP avviser jo ikke skatteøkninger, en bare mener at det er klokest å vente med dem til presset på de offentlige finansene blir større som vi veit det vil bli om noen år. Det er likevel påfallende at politikerne nå i snitt prioriterer lave skatter og skattekutt mye høyere enn velgerne deres gjør. Der politikerne ser en formfullendt og sunn sanfunnskropp i speilet sitt, ser stadig flere velgere en usunn, avmagra og svekka skikkelse som hangler avsted og fungerer langt under pari. Likevel anoreksien i forhold til fellesforbruket er ikke det verste for det norske samfunnet. Det er gode grunner til å holde det under kontroll, ikke minst fordi et sløsaktig fellesforbruk med en inkompetent (og f.eks. korrupt) offentlig sektor kan være verre enn ingenting. Og så lenge vi med oljepengene i stor grad lever på arvemidler, må vi hele tida vurdere om det er best å bruke midlene nå eller seinere. Det som er ille, er den offentlige investeringsanoreksien. Verken vedlikehold eller nye tiltak foto: colourbox.com holder følge med behovet, slik at nødvendige strukturer ofte er for dårlige, eller kommer for seint på plass. Samtidig har vi i oljepengene en overflod av midler tilgjengelig men vi våger ikke bruke dem. Særlig når det gjelder jernbane, kollektivtilrettelegging og T-bane (metro) er de manglende norske investeringene en gåte for utlendinger, men også den dårlige 8 Sentralposten nr. 1-2012

eringsanoreksi veistandarden får mange til å lure. Det er både kortsynt, upraktisk, miljøfiendtlig og kontraproduktivt - likevel nekter vi å gjøre noe med det. De nødvendige pengene ligger jo der, og f o r utenlands k e ø r e r skriker de etter å brukes. Hva er det med oss, lurer utlendingene. Vil vi verken høre eller se? Disse utlendingene skulle bare ha visst at akkurat det samme gjelder for skoler og sjukehjem og diverse annet.. Og så er det snakk om relativt små årlige investeringer i forhold til den totale økonomiske aktiviteten i Norge, altså ikke noe som kan skape noe vedvarende sterkt press i økonomien vår. De årlige investeringene i olje- og gassvirksomheten er f.eks. mange ganger større enn forsømmelsene i offentlig infrastruktur. Tvert imot, vil en økt aktivitet på infrastruktur kunne virke stabiliserende på økonomien over tid økonomien må bare få tilpasse seg den økte aktiviteten. Et hovedproblem i Norge i dag, er at fellesinvesteringene stort sett blir finansiert over de årlige budsjettene, der de i 2012 må konkurrere med alskens forbruks- og overføringsformål, som skoledrift, sjukepenger, arbeidsavklaringspenger, alderspensjon, forskningsmidler osv. Dette opplegget kan fungere greit i en situasjon med teknisk og demografisk stabilitet, der investeringsbehovene er mer beskjedne enn i dagens Norge. I dag fungerer det ikke godt i det hele tatt, og i noen grad tas bivirkningsmedisinen OPS (=Offentlig Privat Samarbeid/ Sugerør) i bruk for å dempe sjukdomssymptomene litt. Utrolig mange nordmenn sitter og lurer på hvorfor i all verden vi ikke heller kan bruke av oljepengene for å komme a jour med investeringsbehovet vårt. Særlig i tider da oljefondet krymper kraftig på grunn av dårlige konjunkturer internasjonalt, som det har gjort i det siste, må det da være mye lurere å bruke bittelitt til å bygge og utvikle Norge? Jeg tror hovedårsaken til investeringsanoreksien er mangelen på en god og pålitelig handlingsregel for infrastrukturinvesteringer. En regel som gir faste rammer og trygghet i forhold til samfunnsøkonomien, og som er samordna med den eksisterende handlingsregelen. Den som sier at vi årlig kan ta ut avkastningen av oljefondet, ca 4%, og sprøyte inn i den norske økonomien, og som kan bli fulgt nokså nøyaktig nå fondet er på ca 3000 mrd kroner, og 2012-budsjettet legger opp til uttak på ca 120 mrd. En sånn regel kan utformes på mange måter, men et viktig prinsipp må være at investeringene i stor grad skal nedbetales over tid slik det også skjer med OPSfinansierte tiltak. Hvis de ble nedbetalt med skikkelig rente, slik OPS-investeringene blir (renta inkluderer profitt til de private OPS-aktørene), blir det jo ikke snakk om bruk av oljepenger i det hele tatt, bare investering av dem. Men vi bør kunne bruke litt også, altså la finansieringen av veier, baner, skoler osv. være en mellomting av lån, som nedbetales, og tilskudd. Hvis lånene gjøres rentefrie, vil det være et betydelig tilskuddselement i dette, samtidig som at det blir mye lettere å få lønnsomhet i f.eks. utbygging av kollektivtrafikk. Men hvordan skal tilskuddselementet beregnes? En grei måte, er å beregne tilskuddselementet som forskjellen mellom utbetalt lån og tilbakebetalt realverdi på avdragene, og her holder det med et estimat, f.eks. forutsatt 2.5% prisstigning. (Inflasjonsmålet til Norges Bank.) Da vil typisk tilskuddselementet variere mellom 20 og 60% for aktuelle nedbetalingstider dermed har vi både trygg finansiering og ei subsidiering som monner. Dette tilskuddet kan vi naturlig regne som uttak fra Oljefondet. Hvis f.eks. ny sentral T-banetunnel i Oslo, anslått til 10 mrd, fullfinansieres på denne måten, kan det representere et uttak på ca 5.5 mrd fra fondet. Med det relativt lave nivået på offentlige infrastrukturinvesteringer (Oslopakke 3 legger opp til å bruke ca 3 mrd i året), kan egentlig denne finansieringen gjøres som ekstraordinære uttak, men det er både tryggere og mer oversiktlig å regne dem med i de ordinære uttakene fra fondet, slik at uttak til forbruk pluss infrastrukturinvesteringer til sammen blir ca 4%. Dermed har vi en enkel og direkte samordning mellom handlingsreglene, og den årlige budsjettbalansen blir i beskjeden grad berørt. De totale investeringene er nemlig relativt små i forhold til uttaket fra fondet, og redusert uttak til forbruk vil langt på vei balanseres med at midler frigjøres ved at investeringer kan finansieres over fondet og ikke belaster budsjettet. Dermed har vi en robust og sikker kur mot offentlig investeringsanoreksi. Trond.Arild.Ydersbond@ssb.no Sentralposten nr. 1-2012 9

Del 2: Uløselige problemer kan løses aktuelle eksempler: AV Trond.Arild.Ydersbond I del 1 av artikkelen presenterte vi en handlingsregel for infrastrukturinvesteringer som lar oss bruke oljefondet til å finansiere infrastrukturinvesteringer på en enkel, trygg og forutsigbar måte. Kort oppsummert, så kan oljefondet finansiere skoler, sjukehjem, veier og kollektivutbygging ved å gi rentefrie lån med mellomlange til lange nedbetalingstider, og subsidieringen som ligger i dette, føres som uttak fra fondet i det året lånet gis. Så hvis det f.eks. et år lånes ut 15 mrd kr til jernbaneutbygging, og estimert tilbakebetaling i realverdi (pga. inflasjon) er 10 mrd, så føres 5 mrd som uttak til formålet dette året, og regnes inn i den totale uttaksrammen for året, som for 2012 er ca 120 mrd kr. De to umiddelbare innvendingene er at dette gir for dårlig avkastning av oljepengene, og at samfunnsøkonomien ikke tåler den høye investeringsaktiviteten. Begge kan ha noe for seg, men den samfunnsmessige kostnaden ved å ha uløste investeringsoppgaver, som er alternativet, kan lett bli høy, og den indirekte avkastningen i form av å ha et effektivt og velfungerende samfunn kan også bli meget stor. Investerings- nivået vi kan få med bruk av denne handlingsregelen blir trolig heller ikke vesentlig høyere enn det vi har hatt de seinere åra, men mønsteret vil endres noe. F.eks. mye mer bane, noe mindre oljeanlegg. Her skal vi se på noen svært aktuelle eksempler på bruken av denne handlingsregelen, og hvordan ulike finansieringsformer kan kombineres for å lage robuste og effektive utbyggingsmetoder. 1. NHO: 140 milliarder ekstra til samferdsel NHO la i slutten av januar 2012 fram sitt estimat på at det trengs 140 milliarder ekstra til samferdselsinvesteringer fram til 2020. Dette er 65% opp fra nåværende investeringsnivå, og veldig mye av det må gå til kollektivtransport, særlig i Osloområdet. Med dagens investeringsnivå har en ingen sjanse på å holde følge med behovet, og NHO mener at det statlige bidraget i byområdene må dobles. Næringslivet forlanger så sterk offentlig satsing på kollektivtransport fordi kombinasjonen av kraftig utvikling i sentrale strøk og mange års underinvestering i infrastruktur er i ferd med å skape uholdbare situasjoner, særlig i og rundt Oslo. Oslopakke 3, som skal finansiere samferdselsutbygginga i Oslo-området, er altfor liten, og har ført til at politikerne istedenfor å legge opp gode langsiktige linjer, har brukt tid og krefter på prioriteringskamper og -omkamper. Samtidig er vi allerede i bakleksa, for den økte bruken av kollektivtransport har ført til at det per idag er altfor liten ledig ordinære kapasitet til å ta seg av dem som følger oppfordringene om å la bilen stå i rushtidene. Og kapasitetsøkningene som er planlagt de nærmeste åra, blir mer enn spist opp av befolkningsøkningen. Økte bomringssatser/rushtidsavgift kan bedre situasjonen noe, og trolig vil staten også øke sin innsats. Likevel er det dessverre ganske usannsynlig at den totale satsingen vil bli opp mot det nivået NHO ønsker, som trolig også er for liten i forhold til behovene på litt lengre sikt. NHOs 14 ekstra årlige milliarder kr til samferdselsinvesteringer kan dekkes med bruk av handlingsregelen vår. Ved rimelig lang nedbetalingstid, vil fullfinansiering fra oljefondet innebære uttak på ca 4-6 mrd/år. Altså 4-5% av det som totalt tas ut i dag. Dermed vil handlingsregelen gjøre det mulig å gjenn o m f ø r e infrastrukturprosjektene, uten at det skjer til vesentlig fortrengsel for offentlig forbruk. Nedbetalingen vil skje over 20-50 år, og kan dekkes av bompenger/trafikkavgifter, bevilgninger over budsjettene, eller en kombinasjon. Med finansiering på denne måten, vil ingen ha noen skikkelig saklig grunn til å klage på bompengene, bortsett fra eventuelt hvis det aller meste av dem brukes til å finansiere baneutbygging. At endel av bompengene brukes til kollektivtrafikk, må bilistene godta. For utbygginga skal jo bedre framkommeligheten for dem, og den aller mest effektive måte å bedre fremkommeligheten på, gitt at transportbehovet ikke endres, er å få andre bilister til å kjøre kollektivt. Utbygginga er finansiert på billigst mulige måte, og det må betales for godene vi har. Og nettopp fordi dette er infrastruktur i pressområder, er det heller ingen fare for at det ikke skal være igjen nok brukere til å betale ned gjelda - slik det kan være ved store, bompengefinansierte prosjekter i utkant-norge. Hva skjer ved feilkalkulering og budsjettoverskridelser? Det kan være ganske lite, for overskridelser vil enten bety at en må ta uttaket fra oljefondet over flere år (og eventuelt bruke byggelån-type mellomfinansiering), eller at en må kjøre nedbetalingen raskere, sånn at subsidiekomponenten blir mindre. Hvis nemlig uttaket fra fondet er på, f.eks. 5 mrd, så kan det brukes på et tiltak på 10 mrd med 50% subsidiering og lang (ca 50 år) nedbetaling, eller et tiltak på 15 mrd med 33% subsidiering, eller et tiltak med 20 mrd med 25% finansiering og ca 20 års nedbetaling. Eller.. Fondet har jo nok penger å låne ut så lenge det er bra sikkerhet, det som begrenser, er Foto: colourbox.com 10 Sentralposten nr. 1-2012

subsidiekomponenten som ligger i rentefrihet - og denne er helt avhengig av nedbetalingstida. På 10 års nedbetaling er den nede i ca 11%. Så istedenfor å oppleve det vi gjør med Oslopakke 3, nemlig at overskridelser i delprosjekter har meget stor og umiddelbar virkning for hele framdriften, kan vi kjøre fram etter planen, og overskridelsene får bare betydningen at veiavgiftene kan bli noe høyere eller beholdes lengre. 2. Høyhastighetstog Jernbaneverkets utredning om lyntog, også lagt fram i januar 2012, er blitt kritisert for å operere med høye kostnadsanslag, det vises bl.a. til at slike prosjekter enten er gjennomført, gjennomføres eller planlegges i en rekke land under forutsetninger som ikke er så enormt ulike våre. Men det er klart at det trengs investeringer på totalt flere hundretalls milliarder for å få opp et stort lyntognett, og det gjør at mange regner sånt som totalt urealistisk. Uansett hvor mye kalkylene indikerer grei økonomi i prosjektet når nettet er på plass og betalt. Også med bruk av handlingsregelen vil lyntogutbygging være et stort og tungt løft, og nedbetalingen er slett ikke like opplagt som for veier og baner i pressområder. Hvis en f.eks bygger ut for 200 mrd kr, som var Deutsche Bahns kostnadsoverslag i 2009 for et nett med Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, så trengs det 4 mrd/år i 50 år for å nedbetale, og dette er ikke så langt unna inntektene på de 5 mest trafikkerte flyrutene ut av Oslo i dag. 200 mrd over 10 år og lang nedbetalingstid ville representere et uttak fra fondet på ca 10 mrd/år mye og meget merkbart, men ikke urealistisk. I dag er bruk av en slik handlingsregel trolig den eneste muligheten til å få i gang en større utbygging av høyhastighetstog i Norge. 3. Utbygging og vedlikehold av skoler Det anslås et behov i størrelsesorden 30 mrd kr bare for å gjennomføre nødvendig vedlikehold og tekniske oppgraderinger i grunnskolen, og dagens støtteordninger innebærer typisk 30-40 mill kr i rentefrie lån over en 10-årsperiode for en gjennomsnittskommune. Det er langt fra behovet, og en kilde til hodepine både for kommunene og, via dårlig inneklima, mange skoleelever. En oppgradering slik at det relle behovet dekkes, ville dreie seg om max et par milliarder ekstra i årlig uttak fra fondet, og det er vel få tiltak som ville løse så mange problemer og skape så få. Kommunene har ingen problemer med nedbetalingen, de har inntekter og får lavere utgifter både til drift og vedlikehold med oppgraderte skoleanlegg, men i dag rammes de hardt av at det er dyrt å være fattig. Trond.Arild.Ydersbond@ssb.no Foto: Terje Pedersen/ANB Foto: colourbox.com Tempus fugit Om magiske datoer og slikt Det var sommer, det var varmt, og vi måtte sitte inne og pugge gloser (fordi vi gikk på et militært språkkurs). Vi ble spurt om hvilken dag det var i dag, og da var det én av oss som våknet til live og sa med sped røst: «Det er den sjette i syvende syvogseksti (6.7.67)». Så la han til «og det er lenge siden» Han må ha tenkt på tallsammenstillingen i datoen. Det var riktignok hundre år siden sist det hadde vært sjette i sjuende sekstisju, men akkurat dét gjør det vel ikke til noe magisk tall? Er det i det hele tatt noen grunn til å minnes 06.07.1967? Tja, mon det. Det var den dagen krigen i Biafra begynte, det var «The summer of love» i San Fransisco, seksdagerskrigen (5.-10. juni) i Midt-Østen var nylig over (dermed ble det også slutt på vaktholdet over søppelbøttene i forlegningen), The Beatles hadde utgitt Sgt. Pepper s Lonely Hearts Club Band og disse menneskene var blitt født: Den 14. Dalai Lama, Dave Allen, Janet Leigh, Vladimir Ashkenazy, Nursultan Nazarbayev, Sylvester Stallone, George Walker Bush jr., mens Jan Hus ble brent på bålet på denne dag i 1415. En minneverdig dag, javisst Det var også mange som anså den 11.11.11 som en lykkedag, og mange inngikk ekteskap denne dagen. Hva om man hadde skrevet årstallet fullt ut? Ville sammenstillingen blitt like magisk da? 11.11.2011. Sikkert ikke, men det er jo vitterlig samme dag i samme år Den 20.11.2011 derimot, det er nok en magisk dato, det, også hvis man skriver i utenlandsk notasjon: 11.20.2011. Og verden skal gå under den 21.12.2012! Ville det ikke passet bedre med 21.12.2112? Den som lever, får se. odd.lund@utdanningsdirektoratet.no Sentralposten nr. 1-2012 11

Bokanmeldelse Tittel: Ville detektiver (roman) Forfatter: Roberto Bolaño Oversetter: Kristina Solum Originalspråk: Spansk «Los detectives salvajes» (1998), på norsk som «Ville detektiver» (Solum forlag, 2009, oversatt av Kristina Solum), er chilenske Roberto Bolaños (1953-2003) gjennombruddsroman. Vi leser om poetene Ulises Lima (Mexico) og Arturo Belano (Chile) - Bolaños alter ego -, som kaster seg ut i en febrilsk jakt etter en forsvunnet poet fra 1920-årene, en kvinne som bare hadde utgitt ett eneste dikt i et tidsskrift som bare var utkommet én eneste gang. Det er beretningen om unge mennesker som har litteratur ikke bare som åndelig føde, men ofte som eneste næringsinntak i det hele tatt. Litteratur, særlig poesi, blir en besettelse. Medlemmene av den avantgardistiske bevegelsen «realismo visceral» (kan det oversettes med «innvollsrealisme», montro?), som oppstod i Ciudad de México på 1970-tallet, forflytter seg gjennom tyve år mellom flere land. Vi får beretningen om deres liv og kjærlighetshistorier gjennom massevis av små nedskrevne opplevelsesglimt lagt i munnen på en mengde nøyaktig identifiserte, sted- og tidfestede bipersoner. De to lederskikkelsene i innvollsrealismen, Ulises Lima og Arturo Belano, flakker omkring i denne jakten. Vi møter dem for eksempel i en sovegrotte utenfor Cerbères, men også i Paris, i Barcelona, i Tel Aviv, samt at de går igjen andre steder i Bolaños bøker. Det hele ender i Sonora-ørkenen i det nordvestlige Mexico. En Buick Impala er også involvert (derav omslagsillustrasjonen). Underveis får vi mange betraktninger om nålevende og døde meksikanske, sør-amerikanske, portugisiske, franske og spanske litterære skikkelser (for eksempel møtet med Octavio Paz), og vi får flere skildringer av bohemmiljøet, intellektuelle og andre miljøer (kunstnere, arkitekter, narkotika og prostitusjon), i Ciudad de México i 1970-årene. Det kan for øvrig være både nyttig og lurt å begynne Bolaño-lesningen med den lille novellen «Amuletten»,om den unge jenta Auxilio Lacouture fra Montevideo. Hun oppfattet seg selv som alle poeters mor. Under det meksikanske opprørspolitiets rydding av universitetsområdet i 1968 gjemte hun seg i en bås på dametoalettet i en hel uke. I denne uken skrev hun dikt på toalettpapir og spiste papiret. Så kan man eventuelt gå videre til hans store posthume roman «2666» (2004). James Wood har den 15. april 2007 en ypperlig analyse og anmeldelse av The Visceral Realist i «The New York Times». Oversetteren, Kristina Solum, fikk Kritikerprisen 2010 for beste norske oversettelse. odd.lund@utdanningsdirektoratet.no Manifest I følge ordnett.no er et «manifest» (subst.) «en proklamasjon, en godsliste, et lastemanifest, en passasjerliste», altså en slags tolldeklarasjon. ABB kaller ikke sitt 1518 siders skriv for noe manifest, han kaller det for et kompendium, altså en samling notater, eksempler og oppgaver (til bruk ved studier). De gangene han benytter ordet «manifest» er det som verb på engelsk og i betydningen «vise seg» eller som verbalsubstantiv «manifestation», dvs. «utslag av». Det ser ut til at det er pressen som har funnet på manifestbegrepet og at det baserer seg på tittelen på Karl Marx verk «Det kommunistiske manifest» (altså en tekst som danner grunnlaget for en ideologi). Det kan imidlertid like gjerne være hentet fra Unabomberen (fra et brev terroristen Theodore Kaczynski hadde sendt (1995) til The New York Times. Han lovte der å avstå fra ytterligere brevbomber mot at avisen trykket hans politiske manifest). Teo Kaczynski gikk i FBI under kodenavnet UNABOM (University and Airline Bomber), i dagspressen gjerne omtalt som Unabomberen. Så vet vi det om vi i det hele tatt gidder å vite det og om det å vite noe om det betyr noe til eller fra i denne tragedien. Vi merker oss at pressen nå uttrykker seg noe forsiktigere og snakker om «det såkalte manifestet». Den tyrkiske avisen Hürriet hadde allerede den 29. november 2011 et større oppslag om den psykiatriske Språkspalten kjennelsen. Norway gunman not accountable for attacks: report (Daily News, nettsidene). Det kom straks inn to kommentarer: - he was smart enough to plan & execute the plan, to write all those documents against muslims & justify his killings. But the political falling outweighs justice. Imagine these people assign criteria to the world, including Turkey, on justice. Blah! - This is Western justice. Every crime in the world can be excused under the same pretext. But when muslims do this they blame their religion and when a christian does it - it is the individual that is psycho. Hypcorisy - but it is sold in the West. 12 Sentralposten nr. 1-2012

NTL IMDis inntrykk fra møtet med tyrkiske CERK (Union of Education and Science workers) Organiserer lærere i grunnskolen, videregående opplæring og universiteter i Tyrkia. Majoriteten av lærere er fagorganisert i to ulike organisasjoner. Disse fagforeningene har en klar politisk forankring. Lærere utgjør ryggraden i fagbevegelsen i Tyrkia. De teller to millioner i alt. Omtrent halvparten av disse er fagorganisert, hvorav ca. 10 %, omlag 100 000, er organisert i CERK. Den svært sympatiske universitetslæreren og fagforeningslederen åpnet med å gi NTLs delegasjon et kort historisk tilbakeblikk. Deretter orienterte han litt om status i dag og svarte på diverse spørsmål fra en aktiv NTL- gjeng. Han avsluttet med å liste opp fagforbundets viktigste saker. Tyrkias sekulære nasjonsbyggingsprosjekt- og bevegelse - begynte i 1920-årene. Lærerne brakte moderne tenkning til landsbygda. Sekulære krefter sto mot mer tradisjonelle og religiøse. I 1960- årene var det økonomisk krise i Tyrkia. I 1964 ble den første uoffisielle og ulovlige fagforeningen blant offentlig ansatte dannet. Til langt ut på 80-tallet var det ikke lov til å ha fagforeninger i Tyrkia, men i praksis var det altså organisering blant offentlig ansatte. Myndighetene argumenterte med at offentlig ansatte allerede var privilegerte gjennom å ha jobbsikkerhet. I 1986 begynte en synlig protestbevegelse blant Istanbuls lærere. I 1990 organiserte Tyrkias kullarbeidere seg med påfølgende synlige protester og aksjoner. På 1990-tallet gjennomførte også offentlige ansatte, skuespillere og lærere ulike protestaksjoner. Ikke før 2002 anerkjente Regjeringen offentlige tjenestemenns rett til å organisere seg/forhandlingsrett. Dette skjedde etter massedemonstrasjoner i Ankara. Streikerett fikk de imidlertid ikke. I 2008 hadde de offentlig ansatte en blodig ulovlig streik. 1. mai er nå offentlig fridag og fagforeningsmedlemmene oppsøker minnet av sine døde kolleger hvert år denne dagen. Uten streikerett, er ulike former for forhandlinger og lobbying med politisk ledelse i dag løsningen. Lærerne har årlige lønnsforhandlinger på høsten når lærerne har sin to ukers sommerferie. I 2011 er altså retten til å streike fortsatt en viktig fagforeningssak. En pre-kvalifiserings eksamen ble introdusert for opptak til lærerstudier for å få bukt med nepotismen som var dominerende. Studieturer til utlandet Flere av våre avdelinger har vært på studietur til utlandet i høst. NTL IMDi reiste til Istanbul den 26.-28. oktober 2011, NTL Brønnøysundregistrene var i København 7.-11. september 2011, NTL Kommunal- og regionaldepartementet var i London 12.- 14. oktober. Reiseskildringer finner du på våre nettsider www.ntl.no/sf og det er gjerne mer å finne på Facebook (søk opp Forbudet mot religiøst hodeplagg blant studenter på universiteter er opphevet av de sekulære myndighetene, men fortsatt ulovlig blant lærere og personale. Forbundet vil ha religionsfrihet. Sunnimuslimer er i klart flertall og er ikke offer. Lærere transporterer ideer om demokrati og er korsfarere i dette arbeidet i følge forbundslederen. Kjønnslikestilling og representasjon er en sak fagforeningen fokuserer på, men ikke den viktigste. I CERK er det mål om at 1 av 3 i fagforeningens administrasjon skal være kvinner. De har lykkes med å rekruttere inn noen unge kvinner. Bare på universitetsnivå er det tilnærmet likestilling blant lærere. Lærerne har pensjonsordning, men opplever stadige kutt. Offisielt er pensjonsalderen 65 år, men de fleste går av i 62-63 årsalderen og tidligst i en alder av 58. De privat ansatte lærerne har ikke organisert seg. Viktigste saker for fagforeningen: 1. Fast ansettelse/ jobbsikkerhet- lærere blir tilbudt midlertidige kontrakter gruppe NTL Sentralforvaltningen; kobling i venstre felt i hovedmenyen, dvs. under Lenker). Slike studieturer kan vekke lysten til å skrive om inntrykk og opplevelser. Sentralposten tar med hjertelig takk imot innlegg. Nedenfor gjengir vi NTL IMDis inntrykk fra møtet med tyrkiske CERK. 2. Retten til å velge arbeidssted; lærere kan ikke velge fritt, men beordres til stillinger i hele landet. 3. Høyere og mer forutsigbare lønnsvilkår 4. Bedre arbeidsvilkår 5. Streikerett Redaktørens tillegg: Uttrykket «korsfarer» i tredje siste avsnitt er interessant, særlig når det brukes av en tyrkisk fagforeningsleder. Historisk kjenner jo Istanbul svært godt til korsfarere, men vi har sett at uttrykket hadde en noe annen valør i Gaddafis Libya. Der betød det ikke akkurat «idealist», men var en generell betegnelse på kristlige vestlige staters krigshissere. Se for eksempel denne setningen fra libysk fjernsyn den 22. august 2011: The brother leader of the revolution tour in Tripoli a while ago during crusader colonial aggression bombardment on Tripoli (Artikkeloverskrift på VG-nettet var: Se Gaddafis ville biltur I Tripoli). Googleoversettelse: «Bror lederen av revolusjonen turneen i Tripoli en stund siden under korsfareren koloniale aggresjon bombardement på Tripoli». Foto: colourbox.com Sentralposten nr. 1-2012 13

Min siste Av Odd Lund På Balearene, der jeg har mitt hvilehjem, var det begynt å gå mot hell med tyrefektningen. Fra og med 2012 er den formelt avskaffet, liksom på Kanariøyene og i Katalonia. Plaza de toros bygges om til kjøpesenter. I Katalonia og på Balearene var det ikke hensyn til dyrevernet som var den tungtveiende årsaken til forbudet. Nei, i det katalansktalende nord anså man tyrefektning som kulturell imperialisme fra det kastiljansktalende sørlige Spania, slik at det ble politisk viktig å markere sin selvstendighet ved å vise misnøye med kastiljanernes bestialske imitasjoner av gladiatorkamper. I gamle dager satt vi gjerne på solsiden av arenaen, for der var de billigste plassene. Under benkene smøg selgere seg med leskedrikker som konjakk og slikt. Seks bravos toros kjempet forgjeves mot tyrefekterne, og den beste torero ble belønnet med oksens avskårne øre. Publikum hev i begeistring sitteputene sine ut på arena-en. Var det misnøye, ble det buing, og én gang ble det sågar hevet utpå et korsett! Etterpå kunne man gå på tyrefekterkafé og spise oksestek. Foto: colourbox.com. Ill.: Thomas Løland I gamle dager ble corrida-en overført direkte på fjernsyn. Samtidig ble det også sendt fotballkamp, så det oppsto gjerne uoverensstemmelser i husholdninger med bare ett fjernsynsapparat. Min nestsiste tyrefektning fant sted en torsdags augustkveld kl. 23.00. Det var stappfullt. Befolkningen var gått mann av huse for å bivåne denne corrida. Det sydet av barnefamilier med gamle foreldre på slep. Det ble ikke lenger langet konjakk under benkene, bare boksøl, men pytt. Stor stemning. Fanfarer. Tradisjonell musikk fra messingblåserorkester. Brøl om mata lo (drep den). Min siste tyrefektning skulle også finne sted en sen torsdagskveld. Jeg sto i kø for å kjøpe billett på skyggesiden (unødvendig ekstragavanse, for det begynte jo å bli mørkt), men skulle du sett! Jeg hadde ikke nok penger på meg (bare 30 euro). I min fortvilelse satte jeg meg ned på en steintram og beskuet en stor gruppe ungdommer som slo på trommer og ropte om et eller annet. Jeg antok de holdt på med å feire denne siste corrida de toros. Da gikk døren bak meg plutselig opp og jeg falt baklengs inn i oppgangen. Det kom en rasende mann og spurte om jeg skulle dit. Han pekte i retning av ungdommene og tyrefektningsarenaen samtidig, så jeg nikket. Da tok han stokken min og hev den bortover fortauet. Han skulle tilkalle politi, skrek han. Jeg krøp på alle fire bort til stokken og greidde å komme meg frem til et gatehjørne og kapre en drosje og stikke av før politiet kom. Jeg antar ungdommene hadde vært demonstranter mot tyrefektningen, men det er ikke godt å vite om den sinte mannen var for eller mot eller om han bare var rasende for alt bråket utenfor vinduet sitt. Nå kommer jeg aldri til å finne det ut tyrefektning på Mallorca er en saga blott. Arena Du visste selvsagt at arena betyr «sand» og brukes i betydning «sandstrødd kampplass»? Betydningen «møteplass» i moderne sosionomnorsk er i beste fall en eufemisme. Les derfor med en smule aktsomhet Regjeringens hovedmål på barnehagefeltet: «Alle barnehager skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning». 14 Sentralposten nr. 1-2012

Miljøfyrtårn NTL Sentralforvaltningen oppfordrer alle avdelinger til å påvirke egen virksomhet til sertifisering som miljøfyrtårn. Den 4. januar 2012 fikk alle avdelinger og direkte tilsluttede medlemmer en e-post med tips om hvordan man kan gå frem for å bli miljøsertifisert. Det er ikke så altfor mange virksomheter innen vårt organisasjonsområde som hittil er sertifisert (se liste til slutt i e-postens vedlegg). Kirkens Nødhjelp var tidlig ute og er allerede resertifisert (det skal skje hvert tredje år). Gratulerer! Kirkens Nødhjelp (KN) har fokus på klimatilpasning og miljø. Ledelsen tok initiativet til å bli sertifisert og de vurderte ulike alternativer og fant ut at stiftelsen Miljøfyrtårn passet best for vår virksomhet som har en enklere miljøutfordring enn industribedrifter som tungindustri, laboratorier og lignende. Miljøfyrtårnets løsninger syntes vi var effektive, praktiske og brukervennlige. Prosessen ble organisert som et lite og handlekraftig prosjekt med deltakere fra avdelinger som likevel ville blitt involvert. Sertifiseringen var et av mange temaer på fellesmøter og ansatte kunne komme med innspill direkte til prosjektdeltakerne. Alle som sertifiseres må gjennom en miljøanalyse der status og handlingsplan lages i samarbeid med en konsulent som er godkjent av stiftelsen Miljøfyrtårn. KN valgte Teknologisk Institutt, avd. for miljø og sikkerhet første gang og ved resertifiseringen i 2012 brukte vi Ketil Fløgstad fra Totalmiljø AS. Samarbeidet med konsulentene gikk bra, utfordringene lå mer internt i å få folk til å etterleve endringene og ikke gjøre som før. Mennesker er endringsvillige, men ikke så gode i å være endringsdyktige. Derfor bør det lages en oppfølgingsplan som fokuserer på forbedringer som vil gi større gevinster etter hvert. For vår del har vi redusert papirforbruket med 30-40% etter innføring av elektroniske systemer og nye, færre og effektive kopimaskiner ett sted som minsker papirforbruket ved at bruker må registrere seg for å kjøre utskrift. I dag ligger det meste av dokumentasjonen tilgjengelig på Kirkens Nødhjelps intranett. Vennlig hilsen, Oda Thune og Anne-Grete Larsen Redaktøren takker redaksjonsutvalget for innsatsen i denne perioden (mars 2010 - mars 2012). Noen er av forskjellige årsaker gått ut av kollegiet, andre er kommet inn. Og vi takker vår eminente tegner Bjarne Træen for å hatt gå løs på de tilsynelatende umuligste tegneoppgaver med godt humør og god strek. Takk også til vår grafiker i Lo Media, Thomas Løland. Kanskje noen av oss blir å treffes igjen i neste periode? Ha takk og følg med! VIL DU MELDE DEG INN I NTL? Du finner innmeldingsblanketten vår («Du trenger oss vi trenger deg i NTL») på NTLs nettsider www.ntl.no under Medlemsservice. KURS PÅ SØRMARKA? Du finner NTLs kurskatalog på NTLs nettsider www.ntl.no under Medlemsservice. Prester i kostekamp i Fødselskirken Det skjer visstnok hvert eneste år at gresk-ortodokse og armensk-apostoliske prester og munker går løs på hverandre med langkoster. Fødselskirken i Betlehem (reist over den grotten der Jesus angivelig skal være født) passes på av gresk-ortodokse, romersk-katolske og armensk-apostoliske prester og munker i fellesskap. De administrer hvert sitt hjørne og føler eiendomsrett for hver en lysestake og hver en steinplate. Det var under rengjøring av gulvet at de ulike trosretningene braket sammen og dengte løs på hverandre med kosteskaftene. Dette var ikke Stomp med rytmiske dunk i gulvet, nei, dette var batalje, og palestinsk opprørspoliti rykket straks inn. De hadde bare ventet på bruduljen og tatt oppstilling utenfor kirken. Se klippet på YouTube http://www.youtube. com/watch?v=shfa_h8e11e (Priests fight in Church of Nativity in Betlehem, Palestinian police break up clergy with riot gear) Tegning: Bjarne Træen NTL Sentralforvaltningen Postadresse: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Tlf.: 22 20 82 45, faks: 22 11 46 26, e-post: post@ntl-sf.no Leder: Bjørn Halvorsen, bjorn@ntl-sf.no, Sekretær: Kjersti Barsok, kjersti@ntl-sf.no Nettredaktør: Kjersti Barsok Sentralposten nr. 1-2012 15