Odd-Sverre Kolstad AUTOCAD 2008 Artikkelserie Multiline
Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 Omslag Marianne Thrap Redaktør: Rune Kjelvik Formgiver: Rune Kjelvik 1. opplag ISBN 978-82-05-37108-8 Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til Gyldendal Undervisning avd. IT-fag Storgaten 5 1767 HALDEN E-post: it-fag@gyldendal.no Dette er en av fire artikler som er skrevet i tilknytning til boken AutoCAD 2008. Disse artiklene tar opp stoff som det ikke er plass til i boken, men som likevel kan ha interesse for mange av leserne. I boken blir det henvist til disse artiklene der det er naturlig at stoffet som tas opp i dem passer inn, og forutsetningen for å få utbytte av disse artiklene er at leseren er kjent med stoffet som er gjennomgått i boken før det henvises til den. Denne artikkelen får man imidlertid best utbytte av etter å ha lest til og med kapittel 8. Artiklene er gratis og kan lastes ned fra forlagets nettsted: http://www.it-fag.no/autocad Kopiering er tillatt.
Multilinjer 1 Kom i gang Definisjon av multilinjer Tegning med multilinjer Redigering av multilinjer I denne artikkelen skal vi se nærmere på multilinjer, hvordan de defineres, hvordan vi tegner med dem og hvordan vi redigerer dem. Vi skal se at multilinjer kan være greie å bruke til å tegne spesielt vegger med, men også at det er vanskelig å redigere multilinjene. Til slutt i artikkelen presenterer vi noen oppgaver som gir en pekepinn på hva multilinjer kan brukes til og som vil bidra til at stoffet får synke. Innledning AutoCAD har en funksjon som kalles Multiline. En multilinje består av opptil 16 parallelle rette linjer som kalles elementer. Dette kan brukes overalt der du har behov for å tegne rette parallelle linjer, for eksempel gater med fortau, vinduer eller vegger. AutoCAD leveres med en på forhånd definert multilinjestil som kalles Standard. Du kan benytte deg av denne stilen som har to elementer, eller du kan definere en eller flere stiler selv. Når du definerer en stil, kan du bestemme farge og linjetype på hvert element og velge om du vil vise eller skjule sammenføyningene (knekkpunktene). Du har også flere valg for hvordan starten og enden på multilinjen skal se ut. Start og ende definerer du hver for seg. De kan være åpne, eller de kan lukkes med rette linjer eller buer. Figurene nedenfor viser multilinjer med tre elementer og ulike valg for start, ende og sammenføyninger.
Definisjon av multilinjer Vi bruker kommandoen Mlstyle til å definere multilinjestiler. Mlstyle Mlstyle kontrollerer multilinjestiler. Tastatur: Meny: Mlstyle Format Multiline Style Kommandoen gir deg dialogen Multiline Style hvor du kan definere nye stiler, redigere eksesterende stiler, lagre dem og skifte stil. Liste over eksisterende stiler. Klikk New for å definere en ny stil. Klikk Modify for å redigere en eksisterende stil. Forhåndsvisning av gjeldende stil..1 Eksempel 1 Før vi ser på en egendefinert multilinje, kikker vi først på multilinjestilen Standard:
I dialogboksen ovenfor ser vi at multilinjen Standard består av to elementer, se også figuren nedenfor. Det ene elementet har et Offset fra nullelementet på 0,5 og det andre har et Offset på - 0,5 (minus 0,5). Standard multilinje består altså av to elementer med innbyrdes avstand på 1 enhet (mm). Nullelementet har alltid Offset lik 0 (null), men behøver nødvendigvis ikke å inngå i definisjonen av en multilinje. På multilinjen Standard ser vi at nullelementet er fraværende i definisjonen og er følgelig heller ikke synlig. Det positive Offset er det som ligger ovenfor nullelementet (i positiv retning) når tegneretningen er mot høyre (positiv retning), og det negative er tilsvarende det på undersiden. I dialogboksen ovenfor ser vi videre at det ikke er krysset av for noe. Multilinjen er altså åpen i starten og i enden (ingen Caps), fyll er ikke på (Fill On) og sammenføyningene vises ikke (Display Joints). Vinklene ved start og avslutning er begge 90. Denne vinkelen må være mellom 0 og 180. Figuren nedenfor illustrerer en multilinje (med Fill) der startvinkel = 110 og sluttvinkel = 30..2 Eksempel 2 La oss tenke oss at vi skal bruke multilinjer til å tegne oppriss av vinduer. Et åpningsvindu vil vi tegne med tre parallelle linjer, to som markerer den ytre karmen (grove) og en som markerer glasset (fin), slik:
Definisjonen av denne multilinjen blir følgelig slik: Åpne start- og sluttpunkter (ingen Caps). Tre elementer: To blå (grov linje) og et rødt (fin linje). Ikke fyll. Ikke visning av knekkpunktene. Definisjonen kan ikke redigeres når multilinjen forekommer i tegningen. Sletter du alle forekomster av multilinjen, kan du likevel redigere definisjonen. Tegning med multilinjer Vi bruker kommandoen Mline når vi tegner en multilinje. Mline Mline tegner en multilinje. Tastatur: Meny: Ml Draw Multiline Standard multilinje har to elementer, er skalert til 20 og er Top-justert. Current settings: Justification = Top, Scale = 20.00, Style = STANDARD AutoCAD opplyser om gjeldende innstillinger. Specify start point or [Justification/Scale/STyle]: Angi multilinjens startpunkt, eller velg et alternativ: Justification Justering. Du kan bestemme om multilinjen skal henge fast i trådkorset i det øverste elementet (Top), nullelementet (Zero) eller det underste elementet (Bottom). Scale Skaleringsfaktor. Bruker du Standard og skal tegne en multilinje som er 100 mm bred, skriver du 100 her siden Standard er 1 mm bred. Style Stil. Du kan velge blant de multilinjestilene som er definert. Specify next point: Angi neste punkt. Specify next point or [Undo]: Angi neste punkt, eller velg U for Undo (angre). Specify next point or [Close/Undo]: Angi neste punkt, eller velg U for Undo (angre) eller C for Close (lukke).
Vi legger spesielt merke til det alternative valget Justification i ledeteksten. Dette alternativet innebærer at vi kan velge hvilket element vi vil la trådkorset henge fast i. En tommelfingerregel her er å la trådkorset henge fast i det elementet vi kjenner målene på. I eksempel 2 ovenfor, der vi definerte en multilinje til å tegne oppriss av vinduer med, vil det være naturlig å la trådkorset henge fast i det ytre elementet siden det er det elementet målene på vinduet er knyttet til. ØVELSE Tegne med Standard multiline. I ledeteksten finnes også det alternative valget Scale. Det medfører at vi kan skalere multilinjen når den tegnes. Det gjør det forholdsvis enkelt å bruke Standard multilinje når vi skal tegne en multilinje med to elementer. Det er bare å skalere den med en faktor lik bredden på multilinjen vi skal tegne. Dette viser vi i en øvelse der vi gjør Oppgave 2.2 b) fra boken. Den lød slik: Oppgave 2.2 Rektangler (fra boken AutoCAD 2008) a) Tegn et rektangel med målene 250x75. b) Tegn en rektangulær ramme med de ytre målene 1500 mm x 1200 mm. Rammen skal være 100 mm bred og ha hjørner som er gjæret (se figur i margen). o Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt. o Bestem Limits og Units. Slå av Fill. Husk Zoom All etter Limits. Vi vil bruke funksjonen Multiline i stedet for kommandoen Rectang. 1 Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt. 2 Endre tegningsgrensene til (0,0) og (3 000, 2 000) og zoom opp ved å dobbelklikke på hjulet. 3 Start kommandoen Mlstyle, marker multilinjen Standard og klikk Modify. Kryss av for Display joints slik figuren i margen viser. 4 Klikk deg ut av dialogen og start kommandoen Mline (Ml). 5 Ledeteksten viser at du kan endre justering, skalering og stil. Endre justeringen fra Top til Bottom. 6 Endre Scale fra 20 til 100. 7 Klikk hvor som helst i tegneområdet for angi startpunktet. Sørg for at Ortho eller Polar Tracking er On. Skyv trådkorset mot høyre slik at multilinjen blir horisontal og skriv 1500. Fortsett med å skyve trådkorset oppover slik at multilinjen fortsetter loddrett oppover, se figuren nedenfor. Skriv 1200. 8 Skyv så trådkorset mot venstre og skriv 1500. Avslutt med C for Close. Det gir rammen i margen.
ØVELSE Definere en multilinje. I denne øvelsen skal vi definere vår egen multilinjestil. Vi trenger en multilinje som skal representere en til sammen 25 cm tykk yttervegg. Veggen skal ha 20 cm tykt stenderverk. I tillegg skal vi ha en fin linje 5 cm utenfor stenderverket som skal markere kledningen. Når vi tegner en vegg, målsettes den på yttersiden av stenderverket. Det er derfor fornuftig å justere multilinjen på dette elementet. Vi innretter oss slik at vi tegner mot urviseren (positiv retning). Da får vi følgende elementer når vi tegner mot høyre (positiv retning), se også figuren nedenfor: - Øverst: Top, innsiden av stenderverket, - Midtre: Zero, Yttersiden av stenderverket, grov linje (blå), justering på dette elementet slik at trådkorset henger her. - Nedre: Bottom, kledningen, fin linje (rød). Innsiden av stenderverket. Yttersiden av stenderverket. Tynn linje for å markere kledningen. 1 Opprett en ny tegning basert på malen mline.dwt, som du finner sammen med denne artikkelen. Denne malen inneholder blokker vi skal bruke senere. 2 Start kommandoen Mlstyle. Klikk New... og skriv et høvelig navn, for eksempel Yttervegg. 3 Vi skal ha tre elementer slik: offset 0 offset 200 offset - 50 farge blå farge blå farge rød De to elementene som allerede finnes i definisjonen (som er basert på Standard) endrer vi Offset og farge på ved å markere dem (et av gangen) og så skrive ny verdi i feltet Offset og skifte farge i Colorfeltet. Så legger vi til et element (Add) og bestemmer Offset og farge slik at vi har tre elementer slik figuren i margen viser. Øvelsen fortsetter nedenfor.
Redigering av multilinjer Det finnes en egen dialog med et begrenset utvalg muligheter for redigering av multilinjer. Kommandoen heter Mledit. Mledit Mledit redigerer multilinjer. Tastatur: Meny: Mledit Modify Object Multiline... Som det går fram av dialogen ovenfor, har vi 12 muligheter for redigering. I første kolonne finner du kryss (Cross), i andre, T-er (Tee), i tredje, hjørne (Corner joint) pluss muligheter for å endre knekkpunktene (Add og Delete Vertex), og endelig, i fjerde, muligheter for å lage åpninger (Cut) og tette (Weld (sveise)) hull. Det betyr i realiteten at det er begrenset hva vi kan gjøre med multilinjer etter at de er tegnet. Når vi bruker multilinjer vil prosessen bestå av en blanding av opptegning og redigering. I øvelsen nedenfor skal vi tegne den samme planen tre ganger for å vise forskjellige måter å arbeide på: 1. Rask opptegning mye redigering. 2. Mer tid til opptegning mindre redigering. Under punkt 2. skal vi bruke to forskjellige metoder, en der vi tegner med relative koordinater og en der vi bruker Snap og Grid. Siden det er tungvint å redigere multilinjer er det god politikk å ha gjennomarbeidet planen på forhånd slik at vi kjenner alle mål. ØVELSE Tegne med multilinje. Vi fortsetter med multilinjen vi definerte i øvelsen ovenfor og skal nå tegne en enkel plan med åpninger for tre vinduer og en dør. Den ferdige planen ser slik ut:
Vi begynner med punkt 1. Rask opptegning mye redigering. Denne måten å gjøre det på, betyr at vi først tegner ytterveggene uten å tenke på åpningene. Så lager vi åpningene etterpå. 1 Start kommandoen Mline. Sørg for å endre innstillingene slik ledeteksten nedenfor viser: Current settings: Justification = Zero, Scale = 1.00, Style = YTTERVEGG 2 Klikk et tilfeldig sted i tegneområdet for å angi startpunktet. Skyv trådkorset mot høyre (med Ortho On) og skriv 8000. Fortsett loddrett oppover med 5600, så mot venstre med 8000 og avslutt med C for Close. Det gir planen i margen. 3 Så skal vi lage åpninger. Det fungerer på samme måte som med kommandoen Break. Når vi skal angi hvilken multilinje vi skal redigere, blir det punktet vi klikker på i det vi angir den, det første punktet som markerer åpningen. Derfor må vi være nøyaktige når vi angir multilinjen. Start kommandoen Mledit og velg redigeringsalternativet Cut All. 4 Følg ledeteksten med kommentarer nedenfor. Select mline: Skriv fro for From for å angi hvor åpningen skal begynne. Base point: Skriv end og klikk på stenderverkets nedre venstre hjørne, se figuren i margen.
of <Offset>: skriv @1200,0 for å angi at startpunktet for åpningen befinner seg 1200 mm til høyre for stenderverkets hjørne. Select second point: Skriv @1200,0 for å angi at åpningens andre punkt befinner seg 1200 mm til høyre for det første punktet. 5 På samme måte lager du de tre andre åpningene. Så prøver vi oss med punkt 2-metoden: Mer tid til opptegning mindre redigering. Denne måten å gjøre det på betyr at vi tegner bitene av ytterveggene slik at åpningene lages samtidig. Trinnene i prosessen ledsages av figurer i margen. 1 Start kommandoen Mline igjen. Pass på at innstillingene er de samme som før: Current settings: Justification = Zero, Scale = 1.00, Style = YTTERVEGG 2 Klikk et ledig sted i tegneområdet for å angi startpunktet. Skyv trådkorset mot høyre (med Ortho On) og skriv 1200. Trykk Enter for å avslutte. Den første biten av veggen er tegnet. 3 Trykk Enter for å starte kommandoen på nytt. Skriv @1200,0 for å angi at neste startpunkt ligger 1200 mm til høyre for punktet du avsluttet på. Skyv trådkorset mot høyre og skriv 3500. Trykk Enter for å avslutte. Neste bit av veggen er tegnet. Samtidig har du laget en åpning lik 1200 mm. 4 Trykk Enter for å starte kommandoen på nytt. Skriv @900,0 for å angi at neste startpunkt ligger 900 mm til høyre for punktet du avsluttet på. Skyv trådkorset mot høyre og skriv 1200. Fortsett med å skyve trådkorset loddrett oppover og skriv 2200. Trykk Enter for å avslutte. Nedre høyre hjørne er tegnet. Samtidig har du laget åpningen til døren (900). 5 Trykk Enter for å starte kommandoen på nytt. Skriv @0,1200 for å angi at neste startpunkt ligger 1200 mm loddrett opp for punktet du avsluttet på. Skyv trådkorset loddrett oppover og skriv 2200. Fortsett med å skyve trådkorset mot venstre og skriv 3700. Trykk Enter for å avslutte. Øvre høyre hjørne er tegnet. Samtidig har du laget åpningen til vinduet midt på den loddrette høyre veggen. 6 Trykk Enter for å starte kommandoen på nytt. Skriv @-600,0 for å angi at neste startpunkt ligger 600 mm til venstre for punktet du avsluttet på. Skyv trådkorset mot venstre og skriv 3700. Fortsett med å skyve trådkorset loddrett nedover og skriv 5600. Trykk Enter for å avslutte. Den siste veggbiten er tegnet. Alle åpningene er også på plass. 7 Vi ser at nedre venstre hjørne ikke er i orden. Det redigerer vi med Mledit og valget Corner Joint slik at det kommer til å se ut slik den nedre figuren i margen viser. Vi ser at det er mer jobb med selve opptegningen her, men tilsvarende lite redigering.
Den tredje gangen vi tegner opp denne planen bruker vi Snap lik 100 og Grid lik 200. I stedet for å styre trådkorset med relative koordinater, teller vi nå Grid-/Snap-punkter. 1 Start kommandoen Mline igjen. Pass på at innstillingene er de samme som før: Current settings: Justification = Zero, Scale = 1.00, Style = YTTERVEGG 2 Pass også på at Grid er lik 200 og påslått, og at Snap er lik 100 og påslått. 3 Klikk på et Grid-punkt for å angi startpunktet. Skyv trådkorset mot høyre og skriv 1200. Trykk Enter for å avslutte. Den første biten av veggen er tegnet. 4 Trykk Enter for å starte kommandoen på nytt. Tell 6 Grid-punkter (= 1200 mm) mot høyre for punktet du avsluttet på og klikk der for å angi neste startpunkt. Skyv trådkorset mot høyre og skriv 3500. Trykk Enter for å avslutte. Neste bit av veggen er tegnet. Samtidig har du laget en åpning lik 1200 mm. 5 Trykk Enter for å starte kommandoen på nytt. Tell 9 Snap-punkter mot høyre for punktet du avsluttet på og klikk der for å angi neste startpunkt. Skyv trådkorset mot høyre og skriv 1200. Fortsett å skyve loddrett oppover og skriv 2200. Trykk Enter for å avslutte. 6 Fortsett på samme måte til du er kommet helt rundt. Du ser at du også nå må redigere start- og slutthjørnet med Corner Joint. Ovenfor har vi vist tre måter å tegne med Mline. Vi tror det er viktig å beherske alle tre slik at du kan kombinere og dermed være mer fleksibel. Til slutt skal vi sette inn dører og vinduer i planen(e) våre. Tegningen inneholder blokkene YD90H, YD90V, V120 og V60. Bruk kommandoen Insert. 7 Sett inn blokkene YD90H, V60og V120 på rett sted. Her er det lønnsomt å bruke innstillingene som er krysset av i dialogboksen nedenfor. Kryss av begge steder. Disse avkrysningene gjør at du kan rotere blokken idet den settes inn. Blokkene passer akkurat i åpningene og basispunktene er valgt
slik at blokkene hukes fast i venstre hjørne på innvendig stenderverk når vi står utenfor veggen og ser rett mot den. Blokker som settes inn i andre vegger enn den nedre horisontale, må altså roteres. Se figuren i begynnelsen av denne øvelsen. Foruten redigering med kommandoen Mledit kan du med fordel bruke håndtak. Kommandoen Stretch er også et effektivt redskap. Det skal også nevnes at du kan eksplodere multilinjer for å få tilgang til de vanlige redigeringskommandoene.
Oppgaver Hva er en multilinje? Hva menes med «Zero Element»? Hva er det som gjør at multilinjestilen Standard er så fleksibel? Nevn tre typer objekter der du kunne tenke deg å bruke multilinjer. Hva mener du om mulighetene til å redigere multilinjer? Oppgave 1 Plan I denne oppgaven skal du starte en ny tegning basert på ml_plan.dwt. Tegningen inneholder to blokker: en dør, 900 mm, og et vindu, 1200 mm, se figurene i margen. Blokkene passer i en vegg som er 100 mm tykk. Bruk Standard multilinje med skalering lik 100. Justering lik Bottom hvis du tegner mot urviseren, justering lik Top hvis du tegner med urviseren. Yttervegger og innervegger er like. Vi deler oppgaven i 5 steg: 1. Tegn yttervegger og innervegger slik planen nedenfor viser:
2. Rediger T-kryssene slik at det er åpning mellom alle vegger: 3. Sett inn dører og vinduer på rett sted. Blokkene er laget slik at det ikke er nødvendig å lage åpninger med plass til vinduer og dører. Sett bare blokkene rett inn i veggene. Bruk kommandoen Insert. Her får du bruk for Copy og Mirror.
4. Skraver hulrommene mellom dører og vinduer med Solid og fargen 253. 5. Målsett:
Til slutt skifter vi til Layout A3, og gjør det som er nødvendig for å få en pen utskrift: Oppgave 2 Vinduer Vi skal bruke multilinjefunksjonen til å tegne oppriss av 3 vinduer og starter denne oppgaven med malen ml_vinduer.dwt som følger med denne artikkelen. Definer multilinjen Karm. Den skal ha tre elementer med Offset lik 0, 20 og 60 og justering lik Zero når vi tegner (mot urviseren). Denne multilinjen skal vi bruke til å tegne karmen med. Så definerer vi multilinjen Midtpost. Den skal ha fire elementer med Offset lik 10, 50, -10 og -50 og justering lik Zero når vi senere skal tegne. Med denne multilinjen tegner vi kryssposten og midtposten. Til slutt definerer vi multilinjen Sprosse. Den skal ha to elementer med Offset lik 10 og -10 og justering lik Zero når vi skal bruke den til å tegne de minste sprossene. a) Vi tegner det første vinduet (se nedenfor), lagrer det og gir det navnet 1860 1920. b) Det neste vinduet skal ha navnet 1905 1930. c) Det tredje vinduet skal ha navnet 1930 1960.
Tegn karmen først, så midt-/kryssposten og eventuelle sprosser til sist. Redigering må til for å få linjene til å møtes på en ordentlig måte. Nedenfor følger et forslag i så måte. d) For å få til T-krysset du ser på figuren til høyre nedenfor, starter du kommandoen Mledit og bruker først «Merged Tee» på krysset du har når du starter (til venstre på figuren nedenfor). Da får du et kryss lik figuren i midten. 1 2 e) Deretter bruker du Cut Single, men med varsomhet. Se kommandosekvensen med forklaring nedenfor. Command: _mledit Starter kommandoen. Select mline: end of Bruk osnap lik end, og før trådkorset over den multilinjen som skal kuttes (karmen) slik at den markeres, før du klikker på det første punktet på multilinjen som skal kuttes, punkt 1 på figuren i midten ovenfor. Select second point: end of Her må du gjøre tilsvarende med punkt 2. Select mline or [Undo]: Trykk Enter, og redigeringen av ett kryss er ferdig. f) Så går du løs på de neste 9. Dersom du synes det er tungvint og vanskelig å redigere disse multilinjene, har du helt rett. Du kan til nød eksplodere dem og redigere på vanlig måte. g) Vinduene skal målsettes. Vi tenker oss at målestokken 1:20 vil være passende. Hvis du etter denne oppgaven sitter igjen med et inntrykk av at det er mye rart som skjer under redigering av multilinjer, så har du gjort
noen viktige erfaringer. Noen ganger går det greit, andre ganger ikke fullt så greit. Redigering ett sted på multilinjen kan få ødeleggende konsekvenser et annet sted på samme multilinje. Med tålmodighet går jobben lettere. Oppgave 3 Karm og glass med multiline Vi tenker oss at vi prosjekterer skreddersydde vinduer, vinduer produsert på mål. Målene vi går ut fra, er målene på åpningen der vinduet skal settes inn, den såkalte lysåpningen. Vinduskarmen må passe til lysåpningen og glasset må passe til karmen. Jobben din er å tegne én tegning som går til produksjonsavdelingen, og én som går til glassleverandøren. Du bruker AutoCAD, og etter at du tok i bruk multilinjer, har kapasiteten din øket samtidig som vrakprosenten av både karmer og glass på grunn av feil mål er blitt lik null. Grunnen til at du nå gjør mindre feil, er at du først tegner opp lysåpningen, og så bruker du multiline-funksjonen med lysåpningen som grunnlag. Dersom lysåpningen er riktig målt og riktig tegnet, blir også karmen og glasset riktig. Nedenfor ser du hvordan målene på multilinjene framkommer: Vi lager en multilinje for karmen og en for glasset. Multilinjen Karm skal ha følgende egenskaper: offset 15 farge blå (grov) continuous offset 60 farge rød (fin) stiplet (skjult kontur) offset 80 farge blå (grov) continuous justering zero vise sammenføyningene (display joints) Multilinjen Glass skal ha følgende egenskaper: offset 67 farge rød continuous justering zero 1 Opprett en ny tegning basert på malen ml_karm-og-glass.dwt, som du finner sammen med denne artikkelen. Tegningen inneholder nødvendige lag, og det er laget en layout med tre viewporter, en for
lysåpningen med mål, en for karmen med mål og en for glasset med mål. Multilinjene må du selv definere. 2 Definer multilinjen Karm i henhold til opplysningene ovenfor. 3 Definer multilinjen Glass i henhold til opplysningene ovenfor. 4 Skift til laget LYSÅPNING og tegn lysåpningen, 1220 x 890, med kommandoen Line. Målsett på laget LYSÅPNINGMÅL, se øvre figur i margen. 5 Skift til laget Karm. Sørg for at Osnap = End. Tegn med multilinjen Karm med Endpoint på lysåpningen. Avslutt med C for Close. Målsett på laget KARMMÅL. Se figuren i margen. 6 Skift til laget GLASS. Tegn med multilinjen Glass med Endpoint på lysåpningen. Avslutt med C for Close. Målsett på laget GLASSMÅL. Se figuren i margen. 7 Sjekk målene på karm og glass ved å regne dem ut manuelt. 8 Skift til arkfanen LAYOUT. Du skal nå se lysåpningen i venstre viewport, karmen i den midtre og glasset i høyre. I venstre viewport er kun lagene LYSÅPNING og LYSÅPNINGMÅL synlige, i den midtre er lagene KARM og KARMMÅL synlige, og i den høyre er lagene GLASS og GLASSMÅL synlige. På den måten har du god kontroll med alle mål. Sjekk om de utregnede målene stemmer med tegningen. 9 Sjekk at begge viewportene er skalert til målestokk 1:20. Panorer om nødvendig. 10 Skriv ut. 11 Prosjekter et skrått vindu som passer i lysåpningen i margen (tegn lysåpningen med Line før du tegner med multilinjene på lysåpningen igjen). 12 Sjekk målene på karm og glass ved å regne dem ut manuelt. Nå ser du hvorfor effektiviteten har gått opp og vrakprosenten ned!