Egenkapitaltransaksjoner sett ut fra et eierperspektiv Bergen Næringsråd 23.2.2011 Deloitte Advokatfirma AS advokat/partner Eivind O. G. Ottesen og advokat/partner Rolf Erik Disch
Situasjonsbeskrivelser pedagogisk oversikt Aksjonærlån Utbytte skattepliktig AS Korreksjonsinntekt Salg av aksjer fritaksmodell (3%) Konsernbidrag Utbytte fritaksmodell (3%) AS 2
Individuelle skatteposisjoner - oversikt 3 forskjellige skatteposisjoner på personlig aksjonærs hånd Regulerer grunnlaget for skjermingsfradrag (skjermingsgrunnlag x sats = skattefritt årlig utbytte Skjermingsgrunnlag Skattemessig inngangsverdi Innbetalt kapital Regulerer størrelsen på skattepliktig gevinst ved salg av aksjer Regulerer hva som kan tas ut skattefritt fra AS 3
Realisasjon av aksjer fra personlig aksjonær 1. Salg av aksjer utløser 28% gevinstbeskatning dersom salgssum overstiger skattemessig inngangsverdi Skattemessig formuesverdi pr 1.1.1992 Regnskapsmessig EK pr 31.12.1991 Takstverdi på 31.12.1991 Historisk kost + RISK i eiertiden (Sentralt RISK-register) + eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag i egen eiertid + omkostninger 4
Gevinstsituasjonen Skattyter kan velge mellom den høyeste av: Historisk kostpris Regnskapsmessig EK pr 31.12.91 Takst etter særlige regler pr 31.12.91 + RISK (- RISK) 5
Tapsituasjonen Skattyter kan bare velge mellom: Historisk kostpris Skattemessig formuesverdi pr 1.1.1992 6
FIFU Prinsippet Betyr at dersom skattyter eier flere aksjer i samme aksjeklasse og bare realiserer noen av aksjene, skal aksjene som er ervervet først, som hovedregel anses realisert først (FI-FU) Det står i LigningsABC 2009/2010 side 18 at et gjelder ved gave, men det gjelder ikke etter dom fra Stavanger Tingrett av 29.10.2010 (Deloitte). Rettskraftig, ikke anket Litt om ervervstidspunktet for aksjer Stiftelse/ny emisjon = Registrering i Foretaksregisteret Fondsaksjer = Når kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret Aksjer ervervet før 1.1.1992 = ervervet samme dag 7
Nedskrivning ved innløsning av aksjer Behandles i utgangspunktet som realisasjon Innløsning/sletting av selskapets egne aksjer er ikke realisasjon (FIN/UTV 2001 side 1399) Innløsning av aksjer uten at eierposisjonene i selskapet endres er ikke realisasjon, men utbytte Kun en aksjonær Forholdsmessig nedsettelse Nedskrivning + etterfølgende lik oppskrivning UTV 2004/630 UTV 2006/748 Likvidasjon av selskapet er realisasjon Konkurs er realisasjon Tap v/innløsning som skjer forholdsmessig gir ikke fradrag, istedenfor skal tapet på de innførte aksjene tillegges inngangsverdien på de gjenværende aksjene (UTV 1999/HR) 8
Aksjonærlån Dersom aksjonær også er ansatt må han påvis at lånet er gitt ham i egenskap av aksjonær Selskap med flere aksjonærer, hvor ikke alle er ansatt Konkret vurdering (UTV 1996/933) Rentefordel må behandles som utbytte både hos selskap/aksjonær Selskapet uttaksbeskattes for verdien av rentefordelen på lånetjenesten. Inntektstillegget fastsettes på samme måte som ved rentefritt lån til arbeidstaker. Selskapet gis ikke fradrag. For aksjonærene må rentefordelen anses som utbytte. Hvis utbyttet er lovlig, gis det fradrag for skjerming etter de vanlige reglene. Aksjonæren gis fradrag for gjeldsrenter tilsvarende rentefordelen 9
Utbytte 28% skatt 10
Utbytte Skatterettslige konsekvenser for aksjonær Skatteplikt for personlig aksjonær (utover skjermingsfradrag) Selskapsaksjonærer som hovedregel unntatt fra beskatning i henhold til fritaksmetoden, men 3 % regel fra 7.10.2008 Vilkår at utbytte er lovlig utdelt, både for rett til skjermingsfradrag og aksjer/andeler underlagt fritaksmetoden 11
Lovlig utbytte etter aksjeloven vilkår for skjermingsfradrag Hva kan deles ut som utbytte? Årsresultatet etter resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital med fradrag for: Udekket underskudd Balanseført forskning og utvikling Balanseført goodwill Netto utsatt skattefordel Samlet pålydende verdi av egne aksjer, inkl panterett til egne aksjer Kreditt og sikkerhetsstillelse etter 8-7 til 8-9 Avsetninger til bundet fond etter lov eller vedtekter Den del av overskuddet som etter lov eller vedtekter ikke kan utdeles som utbytte Annen Ek 1 000 000 Balanseført fou 100 000 Goodwill 200 000 Balanseført utsatt skattefordel 100 000 Maks utbytte 600 000 12
Lovlig utbytte etter aksjeloven vilkår for skjermingsfradrag forts Ytterligere begrensninger i adgangen til å dele ut ubytte Selskapet må ha en egenkapital som etter visse fradrag må overstige aksjekapitalen og bundet kapital Selskapet må normalt ha en egenkapital som overstiger 10% av balansesummen Fradrag for underskudd som er inntrådt eller er forventet etter balansedagen Selskapet må ha en forsvarlig egenkapital etter utdelingen, asl 3-4 Særskilt begrensning ved tidligere nedsettelse av aksjekapitalen til dekning av tap Generalforsamlingen kan ikke vedta høyere utbytte enn foreslått av styret 13
Lovlig utbytte etter aksjeloven vilkår for skjermingsfradrag forts Noen tidsbegrensinger Adgangen til å dele ut utbytte faller bort ved utgangen av det påfølgende regnskapsår og inntil neste regnskapsårs resultatregnskap og balanse er fastsatt Retten til ubytte kan skilles fra aksjene for inntil to år Utbetalingsdagen kan ikke settes senere enn seks måneder etter beslutningen Utbytte besluttes av generalforsamlingen med simpelt flertall Utbytte tilkommer normalt de som er aksjeeiere på beslutningstidspunktet Regnskapsåret 2010 31/12 1/6 31/12 Utbytte Godkjent årsoppgjør 14
Lovlig utbytte etter aksjeloven vilkår for skjermingsfradrag forts Særlig om utbytte basert på overføring fra overkursfondet til annen egenkapital Flytte egenkapital fra bundet egenkapital til annen egenkapital for å øke adgangen til å dele ut utbytte Omklassifiseringen av overkursfond til annen egenkapital følger reglene om kapitalnedsettelse Uklart om omklassifiseringer etter balansedagen får virkning for utbyttegrunnlaget Reglene i 8-1 gjelder på vanlig måte ved senere vedtak om utdeling Eiendel AS-kap Overkursfond Fri EK 15
Utdeling av utbytte skattemessig situasjon Mottaker Aksjonærmodellen for personlige aksjonærer, dvs inntil 48,16% skatt, fritaksmetoden for selskapsaksjonærer. 3% inntektsføring x 28% = 0,84% skatt 28% M 0,84% Utdelende selskap Slik utdeling reiser ingen spesielle skattespørsmål for selskapet, ut over at det kan utløses korreksjonsinntekt og uttaksbeskatning Uttak skl 5-2 Utdeling av formuesobjekter eller tjenester vederlagsfritt til sine aksjonærer Uttaksbeskattes Unntak for aksjer fritaksmetoden D 28% 16
Utdeling av utbytte skattemessig situasjon Korreksjonsinntekt og korreksjonsskatt - skl 10-5 Nr1: Selskap som har alminnelig skatteplikt til Norge for hele sitt overskudd, skal inntektsføre en korreksjonsinntekt når selskapet har utdelt ubeskattet kapital eller har foretatt avsetning til slik utdeling Nr 2: om sammenligningsgrunnlaget Innbetalt kapital, herunder overkurs (det som er i behold i selskapet) Egenkapitalandelen av netto positive midlertidige forskjeller mellom regnskaps- og skattemessige verdier Nr 3: om utløsende disposisjoner Foreslått utbytte etter asl og asal 8-2 Konsernbidrag som overstiger årets alminnelige inntekt Utbytte, jfr sktl 10-11 utdelt i løpet av året, som overstiger fjorårets avsetning. Eller utdelt mer enn aksjenes forholdsmessige andel av innbetalt kapital herunder overkurs ved nedsettelse av aksjekapitalen ved innløsning av enkeltaksje, jfr sktl 10-37 17
Kapitalnedsettelse selskaps-, og regnskapsrettslige spørsmål Nedsettelse av aksjekapitalen kan bare benyttes til: Dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte Utdeling til aksjeeierne Avsetning til fond Nedsettelse ved utbetaling krever ikke kreditorsamtykke, men de skal varsles. Ved innsigelser må det ordnes opp med vedkommende kreditor (betaling eller sikkerhetsstillelse) Utbetalingen ved kapitalnedsettelsen kan omfatte større beløp en nedsettelsen av aksjekapitalen da må dette høyere beløpet angis samt hvordan dette skal dekkes Kan innløse enkeltaksjer eller nedsettelse av pålydende pr aksje Må være full dekning for gjenværende aksjekapital og selskapets bundne egenkapital etter nedsettelsen Skal bekreftes av revisor Skal legge balansen for siste regnskapsår til grunn, alternativt revidert mellombalanse, som ikke kan ha balansedag lenger tilbake i tid enn seks måneder før generalforsamlingsbeslutningen Må være forsvarlig egenkapital etter nedsettelsen 18
Anvendelse av asl 12-2(2): Eksempel 1 Goodwill 20 Aksjekapital 200 Kontanter 280 Overkursfond 100 Annen egenkapital 0 300 300 2.1 Kan 200 i innskutt kapital tilbakebetales til aksjonærene direkte? 2.2 Kan 20 eller mer nedsettes fra AK eller OKF til AEK for å skaffe fri egenkapital? 19
Kapitalnedsettelse skattemessige konsekvenser Beskatningen av kapitalnedsettelse med utdeling til aksjonær avhenger av hva som deles ut Tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital, samt overkurs er skattefritt for aksjonæren, men reduserer inngangsverdien på aksjene. Innbetalt kapital er en individuell størrelse pr aksje Utdeling utover tidligere innbetalt kapital anses som utbytte og de skattemessige konsekvensene blir som for utbytte Viktig: Man må holde oversikt over hva som er innbetalt kapital Økningen av aksjekapitalen uten innbetaling (fondsemisjon) anses ikke som innbetalt kapital, og vil anes som det som deles ut først ved en kapitalnedsettelse behandles som utbytte Innløsning av enkeltaksjer anses som realisasjon Unntak: Anses som skattefri kapitalnedsettelse/utbytte dersom aksjonærene ikke endrer eierposisjoner i selskapet, dvs lik løsning for alle 20
Utdeling ved fusjon og fisjon Aksjeloven åpner for tilleggsvederlag på inntil 20% av det samlede vederlaget ved fusjon og fisjon, resten må være aksjer Tilleggsvederlaget kan være kontanter eller andre eiendeler Begrensningen om fri egenkapital etter 8-1 gjelder neppe Mulig å skjevdele Ved fisjon hvor overdragende selskap fortsetter må det være full dekning for den gjenværende aksjekapital og selskapets bundne egenkapital Ved uttak av eiendeler må den utdelte bokførte verdi ligge innenfor kapitalnedsettelsesbeløpet og den frie egnekapitalen A B B A Aksje < 20% tilleggsvederlag Fisjon X Y X Y 21
Utdeling ved fisjon og fusjon skattemessige konsekvenser Aksjeloven/almennaksjeloven åpner for tilleggsvederlag på inntil 20% i forbindelse med fusjon og fisjon Dersom tilleggsvederlaget deles likt ut til alle aksjonærene anes det skattemessig som et utbytte. Ved skjevdeling vil de aksjonærene som mottar mer enn de andre anses for å ha realisert sine aksjer helt eller delvis (gevinstbeskatning) Utdeling av andre eiendeler enn kontanter medfører ordinær uttaksbeskatning av selskapet 22
Konsekvenser av brudd på reglene - selskapsrettslig Hovedregel: mottakeren må tilbakeføre det som er mottatt Objektiv regel Subsidiært erstatningsansvar Unntak: Hvis mottakeren verken forstod eller burde ha forstått at beslutningen var ulovlig, kan utbytte, utbetalingen ved kapitalnedsettelse, fusjon eller fisjon likevel beholdes Ansvar for den som medvirker til ulovlig utbetaling Subjektivt ansvar Ansvar for styremedlem, daglig leder, aksjeeier eller revisor Ansvaret begrenset til erstatningsansvar Styret fremmer kravet på selskapets vegne 23
Skattemessige konsekvenser av brudd på reglene Skatteloven oppstiller generelt et vilkår om at utdelinger gjennomføres lovlig i tråd med aksjelov eller regnskapslov Dersom reglene ikke følges vil det ha konsekvenser for beskatning Utbytte blir skattepliktig. Personlige aksjonærer for ikke skjermingsfradrag. For selskapsaksjonærer påløper det 28% skatt som ellers ikke ville ha påløpt under fritaksmetoden Fusjon/fisjon kan ikke gjennomføres med skattemessig kontinuitet, dvs full realisasjonsbeskatning for selskap og aksjonær. Dette medfører dobbelbeskatning Finansdepartementets uttalelse 9. april 2003 (UTV 2003 s 796) Et vesentlighetskriterium 24
Konsernbidrag mm 25
Konsernbidrag Asl 8-5; Selskapet kan utdele konsernbidrag til et annet konsernselskap jf asl 1-3 og sktl 10-2 til 10-4 Reglene gjelder også for norsk filial av utenlandsk selskap hjemmehørende innenfor EØS, når det utenlandske selskapet tilsvarer norsk selskap som omfattes av ordningen. Konsernbidrag kan da ytes: Fra et norsk selskap til en norsk filial av et utenlandsk selskap hjemmehørende i EØS Fra en norsk filial av et utenlandsk selskap hjemmehørende i EØS til et norsk selskap, og Mellom to norske filialer av selskaper hjemmehørende innenfor EØS. Det er et vilkår at mottakerselskapet er skattepliktig til Norge for konsernbidraget 26
Konsernbidrag Det kan ytes konsernbidrag med og uten skatteeffekt Konsernbidrag er som hovedregel skattepliktig inntekt for det mottakende selskap Konsernbidrag som giver ikke får fradrag for fordi det overstiger alminnelig inntekt, er ikke skattepliktig inntekt for mottakeren Dersom det gis konsernbidrag utover alminnelig inntekt kan det utløse korreksjonsinntekt Sirkelkonsernbidrag aksepteres Egenkapitalkrav ved konsernbidrag til heleid datterselskap? 27
Utbytte og konsernbidrag Endringsadgang? Restriktivt Aker Maritime/ Rt 2004 s 1331 Rett til å endre konsernbidrag så lenge selskapet ikke har opptrådt illojalt mot skattereglene Endringsadgang i form av at selskapet kan gi konsernbidrag for å utjevne ny inntekt Endringsadgang mht utbytte? 28
Konsernbidrag og utbytte Konsernbidrag ofte nødvendig for å få likviditet opp til Holding (ikke3%) Dersom eiersits < 90,01% må gjennomstrømmende utbytte brukes Når kan inngående utbytte regnskapsføres samme år som det avsettes? Utbytte AS - Eiersits - Kontroll Utbytte AS 29
Kapitalforhøyelse Gjeldskonvertering Aksjeloven gir også anledning til å konvertere gjeld til egenkapital (asl 10-2 (1)) Konvertering kan foretas selv om virkelig verdi av fordringen er lavere enn pålydende Gjeldsettergivelse? Høyesterettsdom Rt 2001 s 1444, Skøyen Næringspark 30
Kapitalforhøyelse Gjeldskonvertering, skattemessige forhold Konvertering av fordring innebærer at fordringen anses realisert Skattemessig tapsfradrag/gevinstbeskatning dersom fordringen er i næring Utgangsverdi på fordringen er verdien av aksjene man mottar 31
Kapitalforhøyelse Konvertible lån Asl 11-1; et aksjeselskap kan ved avtale om lån gi fordringshaveren rett til å kreve utstedt aksjer mot innskudd i penger eller mot at fordringen nyttes til motregning Opptak av konvertible lån besluttes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring (2/3) Fristen til å tegne på grunnlag av fortrinnsrett må ikke være kortere enn to uker fra avgivelse av underretning om beslutningen. Fristen for å bruke retten til å kreve utstedt aksjer må ikke være lenger enn fem år fra generalforsamlingens beslutning ble truffet 32
Kapitalforhøyelse Konvertible lån, skattemessige forhold Konvertering av fordringen vil anses som skattemessig realisasjon Inngangsverdi på fordringen vil være lik lånebeløpet og utgangsverdien vil være lik virkelig verdi av aksjene som mottas ved konverteringen Skattemessig tapsfradrag/gevinstbeskatning hvis fordringen er i næring 33
Kapitalnedsettelse tilbakebetaling av innbetalt kapital 0 skatt 34
Skattepliktig eller skattefri utdeling fra selskap til aksjonær Sktl 10-11 (1) Utbytte regnes som skattepliktig inntekt Hva er utbytte? Vederlagsfri overføring fra selskap til aksjonær, jfr sktl 10-11 (2), 1. pkt Gjelder ikke tilbakebetaling av innbetalt kapital, herunder overkurs, jfr sktl 10-11, 2. ledd, 2 pkt 35
Hva er innbetalt kapital? Alt hva aksjonærene har innbetalt uten at det senere er tilbakebetalt uten hensyn til om beløpet finnes på aksjekapitalens konto eller ikke Består av beskattede midler for aksjonæren Kan i regnskapet finnes under følgende overskrifter: Aksjekapital Overkurs Annen innskutt egenkapital Annen egenkapital NB: Fondsemittert kapital med bakgrunn i opptjente resultater i virksomheten er ikke innbetalt kapital, jfr sktl 10-11 (4) 36
Kapitalnedsettelse Hva er skattemessig innbetalt kapital? Regnskapsloven Aksjeloven Skatteloven Innskutt egenkapital rskl 6-2 IVCI Opptjent egenkapital rskl 6-2 IVCII Aksjekapital asl 3-1 Overkurs asl 3-2 Annen (fri) egenkapital Def. i asl 8-1 I N N B E T A L T K A P I T A L O P P T J E N T K A P I T A L 37
Kapitalnedsettelse Nedsettelse av aksjekapitalen asl kap 12 Utdeling fra overkursfondet må følge reglene i asl kap 12, jfr asl 3-2, nr 4 Overføring fra aksjekapital/overkursfond til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning = fri egenkapital ved neste årsoppgjør Utdeling krever beslutning i generalforsamlingen 38
Innbetalt kapital som skatteposisjon På selskapsnivå Ved beregning av korreksjonsinntekt, jfr sktl 10-5 Inngår i sammenligningsgrunnlaget På aksjonærnivå Ved klassifisering av tilbakebetalinger fra selskapet Utbytte eller tilbakebetaling av innbetalt kapital? Jfr sktl 10-11 (1) og (2) Tilbakebetaling av innbetalt kapital reduserer inngangsverdien på aksjene, jfr sktl 10-35 Skjermingsgrunnlag Betydning for fremtidige gevinst/tapsoppgjør 39
Rapportering av innbetalt kapital På selskapsnivå Inngår i selskapets egenkapital, dog ikke registrert på separate konti Pliktig skjema RF 1052 post 207 Ingen ligningsfastsettelse av de årlige endringene i innbetalt kapital Aksjonæroppgaven På aksjonærnivå Aksjonæroppgaven Dog ikke på aksjenivå Dette må selskapene etablere gode rutiner på og holde orden på selv. Det samme gjelder for aksjonærene 40
Innbetalt kapital en individuell skatteposisjon Innbetalt kapital følger aksjen, ikke aksjonæren, jfr utv 1958 s. 194 (Benestad) Ikke mulig å legge til grunn at innbetalt kapital knyttet til en aksje er en relativ andel av innbetalt kapital på selskapsnivå Innbetalt kapital påvirkes ikke av hva aksjen omsettes for Upåvirkelig av børskurser etc 41
Innbetalt kapital en individuell skatteposisjon Den enkelte skatteyter må holde oversikt over hvor stor innbetalt kapital som knyttes til egne aksjer og kunne dokumentere dette Konsekvens: Tilbakebetaling vil kunne klassifiseres ulikt fra aksjonær til aksjonær og fra aksje til aksje Som hhv utbytte eller tilbakebetaling av innbetalt kapital 42
Innbetalt kapital vurdering på selskaps- og aksjonærnivå Sum innbetalt kapital vil være lik på selskaps- og aksjonærnivå på det tidspunkt en kapitalutvidelse foretas Presumsjon ved innføring av korreksjonsskatt om at denne størrelsen alltid var lik Ot prp nr 82 (1993-1994) Tilbakebetaling av kapital til aksjonærene vil kunne endre på dette, jfr scenariet som er omtalt i BFU 87/04 43
Innbetalt kapital konsekvenser av å være en individuell skatteposisjon Hva hvis innbetalt kapital er ujevnt fordelt på de underliggende aksjer? Innlåsningseffekter/tapte skatteposisjoner? Følger av at innbetalt kapital er skatteposisjon både på aksjonærnivå og på selskapsnivå Hva gjør man for å komme utenom dette? Ønske om skjev utdeling av utbytte BFU 35/08 Spleis av aksjer, der forholdene ligger til rette for dette BFU 66/06 44
Innbetalt kapital konsekvenser av å være en individuell skatteposisjon BFU 32/08 og 35/08 Tema: Avhjelpe innlåsningseffekter for innbetalt kapital ved å skjevdele utdeling fra selskap både mellom aksjonærer og mellom aksjer Saksforholdet: Innbetalt kapital fordeles ulikt både mellom aksjonærene og mellom de enkelte aksjonærers aksjer Nedsette overkursfond med overføring til annen egenkapital og videre utdeling som utbytte, jfr asl 8-1 Utdelingen skal utelukkende skje fra innbetalt kapital Utbyttet rettes mot enkeltaksjer ut fra hvor mye innbetalt kapital som er knyttet til den enkelte aksje Utbyttet vil således skjevdeles, både på aksjonærnivå og på aksjenivå Skattyter hevder fremgangsmåten er OK, selskapsrettslig, dette har ikke SKD tatt stilling til 45
Innbetalt kapital konsekvenser av å være en individuell skatteposisjon BFU 32/08 og 35/08 SKD sine vurderinger Formål med strukturering: Utnytte skatteposisjonen innbetalt kapital som er høyere på de aksjene det skjevdeles til, enn de øvrige aksjene for å unngå utbyttebeskatning Valgt fremgangsmåte gir mulighet for å påvirke aksjenes skatteposisjoner Tilbakebetaling av innbetalt kapital reduserer aksjenes inngangsverdi, jfr sktl 10-35 Strider mot formålet bak FIFU-prinsippet, jfr sktl 10-36 Strider mot formålet bak skjermingsreglene der det er et poeng at skjerming skal skje aksje for aksje for ikke å bygge opp skattekreditter og øke faren for uønskede tilpasningsmuligheter KONKLUSJON: Skjevdeling som beskrevet kan ikke legges til grunn skattemessig, tilbakebetalingen må likedeles 46
Innbetalt kapital konsekvenser av å være en individuell skatteposisjon BFU 66/06 Problemstilling: Spørsmål om spleis av aksjer til en, med etterfølgende nedsettelse av overkursfond og tilbakebetaling, gir grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring Saksforhold: Innbetalt kapital sitter ulikt på ulike aksjer. For å unngå innlåsningseffekter ønsker man å spleise alle aksjene til en aksje og foreta en tilbakebetaling av kapital knyttet til denne. Spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring Skattedirektoratets vurderinger: Den planlagte fremgangsmåte legger kun til rette for at aksjonæren kan ta ut innbetalt kapital som rettmessig tilkommer ham. Ulovfestet gjennomskjæring kommer ikke til anvendelse 47
Tilbakebetaling av innbetalt kapital Nedsetting av aksjekapital Formalkrav til nedsetting følger av asl kap 12 Skattemessig reguleres forholdet av sktl 10-11 (4). Her heter det at fondsemittert kapital skal anses utbetalt før innbetalt kapital For aksjonærene vil det innebære at utdelinger med opphav i fondsemittert kapital klassifiseres som skattepliktig utbytte Nedsetting av overkurs Formalkrav til nedsettelse følger av asl kap 12 I forhold til klassifikasjon av utdelingen står skattyter fritt i å velge om utdelingen gjelder innbetalt eller opptjent kapital, jfr uttalelser fra FIN referert i UTV 1999 s 994b, UTV 1997 s 1080 og UTV 1995 s 108 48
Tilbakebetaling av innbetalt kapital Utdeling fra annen egenkapital Utdeling skjer ihht regelverket i asl kap 8 Også selskapsrettslig utbytteutdeling kan anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital, jfr utv 1995 s 108, samt brev fra FIN av 28. mars 2006, jfr utv 2006 s 752 49
Tilbakebetaling av innbetalt kapital - konsekvenser På aksjonærnivå Tilbakebetalingen anses som en tosidig transaksjon en tilbakebetaling utløser ikke skatteplikt for den del som anses å gjelde innbetalt kapital, jfr sktl 10-11 (2) Inngangsverdi på aksjen reduseres med det beløp som anses å gjelde tilbakebetaling av innbetalt kapital, jfr sktl 10-35 Konsekvenser for fremtidig gevinst/tapsoppgjør Konsekvenser for skjermingsfradrag På selskapsnivå Reduksjon av egenkapital Sammenligningsgrunnlaget ved beregning av korreksjonsskatt reduseres, jfr sktl 10-5 50
Case 51
Case konsernfusjon 1 100% AS H 100% AS AS D Neg. inng. 52
Case konsernfusjon 2 100% AS H Vederlagsaksjer Fordring 100% AS Fusjon AS D Neg. inng. 53
Case konsernfusjon 3 Utbytte AS H Neg. Inngv. 100% Fritaksmetode ved salg AS D 54
Case 2 - Valg av fremgangsmåte for overføring av aksjer/andeler lav / negativ inngangsverdi Inngangsverdi: VV: Skattemessig formuesv. -2 MNOK 50 MNOK 1 MNOK X Gave direkte Y X AS Y AS - Y overtar X negative inngangsverdi 0 i skjerming, men -2 ved salg 55
Valg av fremgangsmåte for overføring av aksjer/andeler lav / negativ inngangsverdi (forts.) Fradrag i arveavgiftsgrunnlaget 3 Mkr x 20 % = 600.000 kr Arveavgiftsgrunnlag: 60 % 600.000 600.000 = 0 100 % 1.000.000 600.000 = 400.000 Velger 60 % da MNOK 2 uansett overtas som skattemessig inngangsverdi. 56
Valg av fremgangsmåte for overføring av aksjer/andeler lav / negativ inngangsverdi (forts.) Y AS stiftes med NOK 100.000 i aksjekapital av barn X Y Y AS X AS X AS Y AS overtar x sin negative inngangsverdi, men pga Fritaksmetoden nøytraliseres denne. 57
Valg av fremgangsmåte for overføring av aksjer/andeler lav / negativ inngangsverdi Y AS får et arveavgiftsgrunnlag på kr 600.000 - ingen rabatt for latent skatt ved beregning av arveavgift på Y AS sin hånd Skjermingsgrunnlag i Y AS blir kr 100.000 RM verdi = VV MNOK 50 arveavgift DLS andel kan også overføres til Y AS 58
Case 3 - Metode for overføring av aksjer/andeler giver skal med på eiersiden i ny struktur (1) Før: X Etter: X- A-aksjer Y B-aksjer 100 % 10 % 90 % X AS X AS 59
Metode for overføring av aksjer/andeler giver skal med på eiersiden i ny struktur (1) forts. Etableres to aksjeklasser A og B A-aksjene beholdes B-aksjene overføres til barn som gave A-aksjer gis utbytte- og stemmerett B-aksjer gis begrensede rettigheter Endelig overdragelse av 90 % av aksjene (dvs 90 % av verdiene i selskapet) 60
Metode for overføring av aksjer/andeler giver skal med på eiersiden i ny struktur (2) Status: X Step 1: Y 100% X AS Y AS 100% X AS Rettet emisjon i Y AS mot X etter gaveoverføringen Emisjonskursen minst lik arveavgiftsgrunnlaget Vedtektsendringer der det etableres A- og B-aksjer i Y AS. Giver får A-aksjer 61
Metode for overføring av aksjer/andeler giver skal med på eiersiden i ny struktur (2) forts. Step 2 Fisjon av Y AS Y-B-aksjer X-A-aksjer 90 % 10 % Y AS X AS Y AS fisjonerer og X får etablert eget AS innenfor Fritaksmetoden 62
Valg av fremgangsmåte (forts.) Rådighetsovergang Det følger av aal. 9 første ledd bokstav d, jf 2 tredje ledd, at en gave anses overdratt når giveren med endelig virkning har gitt fra seg rådigheten, eller den etter forholdene vesentlige rådigheten, over gaven Om rådigheten kan sies å ha gått over beror på en konkret vurdering. Retten til utbytte vil normalt utgjøre en vesentlig eierbeføyelse over aksjene. Dersom giver på en aksje som har utbytterett har tatt forbehold om retten til denne avkastning av aksjen vil rådigheten således normalt ikke kunne anses å ha gått over Skattedirektoratet har uttalt at overgang av rådighet til aksjene blir vurdert i forhold til overdragelse av eierbeføyelser på aksjene, dvs ikke de eierbeføyelser som aksjene igjen gir på selskapet. Dette innebærer at man ikke ser på det underliggende selskapet og de rettigheter som aksjene gir i selskapet det avgjørende er om aksjene som overdras i realiteten er overført til barna, jf. også Arveavgiftshåndboken 63
Valg av fremgangsmåte (forts.) Kontroll over de overdratte aksjene Foreldrenes kontroll over aksjene etter gaveoverdragelsen, herunder kontroll i den underliggende aksjeinvestering, kan sikres gjennom innføring av selskapsrettslige aksjeklasser, herunder for eksempel A- og B-aksjer Det er således vanlig at foreldrene beholder aksjer i den aksjeklasse som er gitt større innflytelse gjennom økt stemmerett og fortrinnsrett til utbytte. Dette kan reguleres i vedtektene Gjennomskjæringsrisiko dersom B-aksjene verken tillegges stemme- eller utbytterett? Gjems-Onstad: nei, Skattedirektoratet: nei, likevel varsom? Aksjene skal verdsettes likt uavhengig av aksjeklasse og hvilke rettigheter som er knyttet til aksjene i aksjeklassen 64
Case 4 - Spleis av aksjer, innbetalt kapital 70% A 420 aksjer X B 30% 180 aksjer Stiftelse: 100 aksjer á kr 1 000, overkurs kr 100 Emisjon I: 500 aksjer á kr 1 000, overkurs kr 3 000 Totalt : 600 aksjer, aksjekapital kr 600 000, overkurs kr 1 600 000 Tilbakebetaling kr 600 000 fra overkursfond Kr 600 000: 600 aksjer = kr 1 000 pr aksje Dvs: Stiftelsen: 100 innbetalt kapital, 900 utbytte Emisjon I: 1 000 innbetalt kapital, 0 utbytte 65 2009 Deloitte
Case 4 - Spleis av aksjer, innbetalt kapital Aksjene spleises sammen med aksjer som er NÆRMEST I TID Ikke som aksjer dividert på sum innbetalt kapital Altså: Dersom 2 opprinnelige aksjer skal utgjøre 1 ny: Stiftelse: 100 aksjer á kr 1 000, ok kr 100 50 aksjer á kr 2 000, ok kr 200 Emisjon I: 500 aksjer á kr 1 000, ok kr 3 000 250 aksjer á kr 2 000, ok kr 6 000 Tilbakebetaling av kr 600 000:300 = 2 000 pr aksje Stiftelse: 200 innbetalt kapital 1 800 utbytte Emisjon I: 2 000 innbetalt kapital 0 utbytte 70% A 210 aksjer X B 30% 90 aksjer Har bare ønsket virkning i de tilfeller aksjene kan spleises ned til 1 aksje 66
Kontaktinformasjon Rolf Erik Disch Partner / Advokat Deloitte Advokatfirma AS Damsgårdsveien 135 Postboks 36013 Postterminalen 5892 Bergen Norge Tel: 55 21 81 12 Mobile: 971 80 251 rdisch@deloitte.no Deloitte Advokatfirma AS Damsgårdsveien 135 Postboks 6013 Posterminalen 5892 Bergen Norge Eivind O.G. Ottesen Partner / Advokat Tel: 55 21 81 05 Mobile: 906 15 257 eottesen@deloitte.no Member of Deloitte Touche Tohmatsu Member of Deloitte Touche Tohmatsu 67