Agdenes kommune MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Rådhuset Møtedato: 21.01.2009 Tid: kl. 13.00 15.25 Til stede på møtet Medlemmer: Oddvar Indergård Hans B. Meland Beate Bonvik Kjell Fremstad Leif Veland Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Rådmannen, arealplanlegger, komm.leder BEM i sakene 1, 2 og 6/09 Innkalling sendt: 15.01.09 Merknader: Behandlede saker: 1/09 6/09 Ordføreren orienterte om første møte i tilflyttningskomiteen. Nytt møte 22.01.09. Hyppig møtefrekvens. L. Veland reiste spørsmål om skolekorpset tilknyttes musikkskolen. Ordføreren svarte at musikkskolerektoren utreder saken. K. Fremstad orienterte om rovdyrproblematikken Underskrifter: Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Lensvik, 28.01.09 Postadresse: Besøksadresse: RådhusetTelefon: 72 49 22 06 7316 LENSVIK LENSVIKTelefaks: 72 49 22 22
SAKSLISTE Saksnr. Tittel Arkivsaksnr. 1/09 09/25 REFERATSAKER 2/09 07/77 INNKOMNE HØRINGSUTTALELSER TIL KOMMUNEDELPLAN VASSBYGDA 3/09 08/559 FORESPØRSEL OM NY MARINA, NYE HYTTER OG NYTT NAUSTOMRÅDE PÅ VÆRNES - GNR.19 BNR.3 OG 7 V/ MORTEN TØFTE 4/09 08/784 FORESPØRSEL OM ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR FAGERLIÅSEN HYTTEFELT GNR.6 BNR.3 ANDERS BRAA 5/09 09/11 KS DEBATTHEFTE - STRATEGIKONFERANSENE 2009 6/09 06/182 REGULERINGSPLAN SELBEKKEN - ENDRING 3. GANGS BEHANDLING Side 2 av 8
1/09 REFERATSAKER Referatsakene gjennomgått. Enstemmig som forslag i møtet. Referatsakene gjennomgått. 2/09 INNKOMNE HØRINGSUTTALELSER TIL KOMMUNEDELPLAN VASSBYGDA Det utarbeides et revidert forslag til kommunedelplan for Vassbygda der antall byggeområder for boliger reduseres. Kommunen lager en enkel konsekvensvurdering for byggeområdene med utgangspunkt i virkning for miljø og samfunn. Før planforslaget sendes på høring avholdes et møte mellom kommunen og samtlige sektormyndigheter for å diskutere arealbruken i planområdet. Formannskapet foreslo: Saken utsettes. Enstemmig som forslag i møtet. Saken utsettes. 3/09 Side 3 av 8
FORESPØRSEL OM NY MARINA, NYE HYTTER OG NYTT NAUSTOMRÅDE PÅ VÆRNES - GNR.19 BNR. 3 OG 7 V/ MORTEN TØFTE Planutvalget anbefaler at det ikke tilrettelegges for ytterligere hyttebygging på Værnes, og vil heller ikke anbefale etablering av naust på dyrket mark. Utvalget er positiv til bygging av ny marina under forutsetning av at det utarbeides som et felles prosjekt med eksisterende anlegg på gnr.19 bnr.1. Utvalget anbefaler at det tas kontakt med fylkesmann og fylkeskommune for å presentere prosjektet på et tidlig stadium og før reguleringsplanarbeid igangsettes. Ingen. Enstemmig som rådmannens innstilling. Planutvalget anbefaler at det ikke tilrettelegges for ytterligere hyttebygging på Værnes, og vil heller ikke anbefale etablering av naust på dyrket mark. Utvalget er positiv til bygging av ny marina under forutsetning av at det utarbeides som et felles prosjekt med eksisterende anlegg på gnr.19 bnr.1. Utvalget anbefaler at det tas kontakt med fylkesmann og fylkeskommune for å presentere prosjektet på et tidlig stadium og før reguleringsplanarbeid igangsettes. 4/09 FORESPØRSEL OM ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR FAGERLIÅSEN HYTTEFELT GNR.6 BNR.3 ANDERS BRAA Planutvalget vedtar i henhold til plan- og bygningslovens 27-1 å legge forslaget til endring av reguleringsplan for Fagerliåsen mottatt 10.12.08, ut til offentlig ettersyn med følgende endring: 1. Plassering av tomtene langs ny adkomstveg fra P9 og til tomt nr. 35 må justeres, slik at tomtene ikke blir liggende i vegtraseen. Ingen. Enstemmig som rådmannens innstilling. Side 4 av 8
Planutvalget vedtar i henhold til plan- og bygningslovens 27-1 å legge forslaget til endring av reguleringsplan for Fagerliåsen mottatt 10.12.08, ut til offentlig ettersyn med følgende endring: 1. Plassering av tomtene langs ny adkomstveg fra P9 og til tomt nr. 35 må justeres, slik at tomtene ikke blir liggende i vegtraseen. 5/09 KS DEBATTHEFTE - STRATEGIKONFERANSENE 2009 Uttalelse til KS debatthefte 2009: Del 1 Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Rekrutteringutfordringer - Konkurransen om arbeidskraft framover (selv om finanskrisen ikke påvirker i vesentlig grad yrkesgruppene det er størst mangel på i kommunesektoren). - Markedsføring av kommunene som en attraktiv arbeidsgiver/arbeidsplass, med fokus på fordeler relatert til pensjonsvilkår, utviklingsmuligheter og trygge arbeidsvilkår. - Redusere bruken av ufrivillig deltid. - Lærlingeplasser og tilbud om sommerjobb for ungdom (også som introduksjonstiltak til yrkene og bosettingstiltak). Mellomoppgjøret pr. 01.05.2009 - Det er i utgangspunktet ikke rom for ytterligere lønnsøkninger i 2009 (historisk godt og dyrt oppgjør i 2008). - Ved en eventuell disponibel økonomisk ramme bør minstelønnsbestemmelsene for høgskoleutdannede prioriteres. - Lokal pott bør unngås. Pensjon - Tjenestepensjonsordningen bør ikke svekkes, ordningen må bevares like gunstig som dagens (pensjonsordningen er en av sektorenes konkurransefortrinn om arbeidskraft). SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring revisjon pr. 01.01.2010 - Arbeidstidsavtalene for undervisningspersonalet bør harmoniseres med øvrige avtaler i offentlig sektor (stikkord: undervisningstid/lesetid og selvstendig tid/ubunden tid). - Særavtalene (relatert til ressursstyring/utnyttelse) er ikke gunstig. Ressursdisponering bør i all hovedsak styres av skoleeier (skoleleder). - Spesielt lesepliktavtalen for ungdomskoletrinnet bør utjevnes. Del 2 Kommunesektoren nye utfordringer i en økonomisk nedgangstid Økonomi/inntektsgrunnlag og motkonjunktur - Kommunesektorens inntektsgrunnlag må økes (reell økning) for å kunne sikre og utvikle tjenestetilbudet. Økningen må komme som frie midler (som muliggjør lokal prioritering). Side 5 av 8
- Statlige akuttiltak i økonomisk nedgangstid (motkonjunkturpolitikk) for styrking av kommunesektoren er positivt. - Statlige tiltaksmidler relatert til motkonjunktur må komme som direkte tilskudd under stor disposisjonsfrihet (dog ikke til tiltak som gir varig økt driftsnivå). - Kommunene må gis stor frihet (større mulighet) til lokalt å vedta brukerbetalingsordninger. Nivået på tjenester som omfattes av brukerbetaling bør imidlertid være forskriftsstyrt. Helse og omsorg - samhandlingsreform - Partene må være mest mulig jamnstilte. - Klare kriterier og forventninger om hva som er kommunenes oppgaver. - Kompetanse (kartlegging, krav, tiltak) er sentralt. - Utdanningsinstitusjonene må tilpasse sine studietilbud. - IKT-løsninger må utvikles, bl.a. til å gi sikker elektronisk kommunikasjon mellom nivåene i helsetjenesten (også mellom fastlegene og de øvrige kommunale helsetjenester). Telemedisintjenester. Prinsippet om én pasientjournal må målsettes (være førende). - Kommunene må sikres finansiering av de nye oppgavene. Kommunesektorens myndighet og ansvar for grunnopplæringen - skoleeierrollen - Kvalitet i opplæringen innebærer gode og stabile rammebetingelser, dvs tilstrekkelig ressurstildeling (bl.a. god lærertetthet og kompetanseoppfølging) og gode fysiske arbeidsforhold. Ingen. Enstemmig som rådmannens innstilling. Uttalelse til KS debatthefte 2009: Del 1 Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Rekrutteringutfordringer - Konkurransen om arbeidskraft framover (selv om finanskrisen ikke påvirker i vesentlig grad yrkesgruppene det er størst mangel på i kommunesektoren). - Markedsføring av kommunene som en attraktiv arbeidsgiver/arbeidsplass, med fokus på fordeler relatert til pensjonsvilkår, utviklingsmuligheter og trygge arbeidsvilkår. - Redusere bruken av ufrivillig deltid. - Lærlingeplasser og tilbud om sommerjobb for ungdom (også som introduksjonstiltak til yrkene og bosettingstiltak). Mellomoppgjøret pr. 01.05.2009 - Det er i utgangspunktet ikke rom for ytterligere lønnsøkninger i 2009 (historisk godt og dyrt oppgjør i 2008). Side 6 av 8
- Ved en eventuell disponibel økonomisk ramme bør minstelønnsbestemmelsene for høgskoleutdannede prioriteres. - Lokal pott bør unngås. Pensjon - Tjenestepensjonsordningen bør ikke svekkes, ordningen må bevares like gunstig som dagens (pensjonsordningen er en av sektorenes konkurransefortrinn om arbeidskraft). SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring revisjon pr. 01.01.2010 - Arbeidstidsavtalene for undervisningspersonalet bør harmoniseres med øvrige avtaler i offentlig sektor (stikkord: undervisningstid/lesetid og selvstendig tid/ubunden tid). - Særavtalene (relatert til ressursstyring/utnyttelse) er ikke gunstig. Ressursdisponering bør i all hovedsak styres av skoleeier (skoleleder). - Spesielt lesepliktavtalen for ungdomskoletrinnet bør utjevnes. Del 2 Kommunesektoren nye utfordringer i en økonomisk nedgangstid Økonomi/inntektsgrunnlag og motkonjunktur - Kommunesektorens inntektsgrunnlag må økes (reell økning) for å kunne sikre og utvikle tjenestetilbudet. Økningen må komme som frie midler (som muliggjør lokal prioritering). - Statlige akuttiltak i økonomisk nedgangstid (motkonjunkturpolitikk) for styrking av kommunesektoren er positivt. - Statlige tiltaksmidler relatert til motkonjunktur må komme som direkte tilskudd under stor disposisjonsfrihet (dog ikke til tiltak som gir varig økt driftsnivå). - Kommunene må gis stor frihet (større mulighet) til lokalt å vedta brukerbetalingsordninger. Nivået på tjenester som omfattes av brukerbetaling bør imidlertid være forskriftsstyrt. Helse og omsorg - samhandlingsreform - Partene må være mest mulig jamnstilte. - Klare kriterier og forventninger om hva som er kommunenes oppgaver. - Kompetanse (kartlegging, krav, tiltak) er sentralt. - Utdanningsinstitusjonene må tilpasse sine studietilbud. - IKT-løsninger må utvikles, bl.a. til å gi sikker elektronisk kommunikasjon mellom nivåene i helsetjenesten (også mellom fastlegene og de øvrige kommunale helsetjenester). Telemedisintjenester. Prinsippet om én pasientjournal må målsettes (være førende). - Kommunene må sikres finansiering av de nye oppgavene. Kommunesektorens myndighet og ansvar for grunnopplæringen - skoleeierrollen - Kvalitet i opplæringen innebærer gode og stabile rammebetingelser, dvs tilstrekkelig ressurstildeling (bl.a. god lærertetthet og kompetanseoppfølging) og gode fysiske arbeidsforhold. 6/09 REGULERINGSPLAN SELBEKKEN - ENDRING 3. GANGS BEHANDLING Side 7 av 8
Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-1, legges forslag til endring av reguleringsplan for Selbekken ut til offentlig ettersyn, med disse endringer: 1. Området i fjæra fra bensinstasjon (eksisterende utfylling) til Berganeset tas ut som utfyllingsområde utbyggingsområde/ motfylling/ promenade, og 2. Dyrkajorda nedenfor boligfelt Myran (Posthusekra) tas ut som boligområde. Ingen. Enstemmig som rådmannens innstilling. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-1, legges forslag til endring av reguleringsplan for Selbekken ut til offentlig ettersyn, med disse endringer: 1. Området i fjæra fra bensinstasjon (eksisterende utfylling) til Berganeset tas ut som utfyllingsområde utbyggingsområde/ motfylling/ promenade, og 2. Dyrkajorda nedenfor boligfelt Myran (Posthusekra) tas ut som boligområde. Side 8 av 8