Offshore sedimentundersøkelse på Loshavn, mai 2008

Offshore sedimentundersøkelse på Loshavn, mai 2008 Akvaplan-niva AS Rapport: 4315-03

Forside foto Libas på vei mot Loshavn, mai 2008. Foto: Knut G. Forberg, Akvaplan-niva

Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no Rapporttittel / Report title Offshore sedimentundersøkelse på Loshavn, mai 2008 Forfatter(e) / Author(s) Sabine Cochrane Rune Palerud Ingar Wasbotten Lars-Henrik Larsen Akvaplan-niva rapport nr / report no 4315-03 Dato / Date 30.03.2009 Antall sider / No. of pages 45 Distribusjon / Distribution Konfidensiell Oppdragsgiver / Client StatoilHydro Oppdragsg. referanse / Client s reference L-P. Myhre Sammendrag / Summary Det er gjennomført en sedimentundersøkelse på Loshavn (PL 317) i Nordsjøen, mai 2008. Én tørr brønn ble boret på Loshavn i august/september 2007 (letebrønn 11/5-1). Dette er den eneste boreaktiviteten som har vært i lisensen, og det er ikke tidligere gjennomført sedimentundersøkelser. Brønnen er nå permanent plugget og forlatt. Undersøkelsen viser et begrenset område med liten biologisk påvirkning på borestedet, men naturlig restituering synes å være godt på vei. De kjemiske resultatene viser et lite forurenset bunnmiljø. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control chemistry Kvalitetskontroll / Quality control biology Hans Petter Mannvik, Kjersti Lie Gabrielsen Anita Evenset 2009 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 SAMMENDRAG... 5 1 INNLEDNING... 7 2 METODER... 8 2.1 FELTARBEID... 8 2.2 INNSAMLING OG PRØVEBEHANDLING... 8 2.3 ANALYSER... 8 3 RESULTATER OG DISKUSJON... 13 3.1 FYSISK SEDIMENTKARAKTERISTIKK... 13 3.2 KJEMISK SEDIMENTKARAKTERISTIKK... 13 3.3 BIOLOGISK KARAKTERISTIKK... 19 4 KONKLUSJONER... 26 5 REFERANSER... 29 6 FORKORTELSER/ AKRONYMER... 30 7 VEDLEGG... 31 7.1 VEDLEGG 1 FELTRAPPORT LOSHAVN... 32 7.2 VEDLEGG 2 ENGELSK SAMMENDRAGSRAPPORT... 35 7.3 VEDLEGG 3 RÅDATA (CD)... 43 Figurer og tabeller FIGUR 1: HOVEDSTRØMMØNSTER I NORDSJØEN OG LOKALISERINGEN AV LOSHAVN I NORDSJØEN.... 7 FIGUR 2: KROMATOGRAM AV SEDIMENT EKSTRAKT FRA STASJON LOS-00 OG OLJEBASERT BOREVÆSKE... 15 FIGUR 3: GJENNOMSNITTLIG INNHOLD AV THC OG BARIUM I SEDIMENTER FRA LOSHAVN, MAI, 2008.... 17 FIGUR 4: GJENNOMSNITTLIG INNHOLD AV METALLER I SEDIMENTER FRA LOSHAVN, MAI 2008.... 18 FIGUR 5: FORDELING AV TAXA I GEOMETRISKE KLASSER FOR STASJONENE PÅ LOSHAVN, MAI, 2008.... 20 FIGUR 6: DENDROGRAM FRA CLUSTERANALYSE PÅ STASJONSNIVÅ FRA LOSHAVN, MAI 2008.... 22 FIGUR 7: 2-D PLOTT FRA MDS ANALYSEN FOR STASJONENE PÅ LOSHAVN, MAI, 2008..... 23 FIGUR 8: BIPLOTT AV CCA ANALYSEN AV STASJONENE PÅ LOSHAVN, MAI, 2008.... 24 FIGUR 9: TRIPLOTT AV CCA ANALYSEN AV STASJONENE PÅ LOSHAVN, MAI, 2008,.... 24 FIGUR 10: STASJONSKART FOR LOSHAVN, MAI, 2008.... 27 TABELL 1: KORNSTØRRELSE OG MENGDE PELITT, SAND OG TOM I SEDIMENTET PÅ LOSHAVN, MAI, 2008... 13 TABELL 2: BAKGRUNNSVERDIER OG LSC VERDIER BASERT PÅ DE FIRE YTTERSTASJONENE PÅ LOSHAVN 2008.. 14 TABELL 3: KONSENTRASJONER AV HYDROKARBONER I SEDIMENTER FRA LOSHAVN, 2008.... 14 TABELL 4: KONSENTRASJONER AV HYDROKARBONER I VERTIKALE LAG AV SEDIMENTET FRA LOSHAVN... 16 TABELL 5: KONSENTRASJONER METALLER I SEDIMENTER FRA LOSHAVN, 2008..... 16 TABELL 6: KONSENTRASJONER AV METALLER I VERTIKALE LAG AV SEDIMENTET FRA STASJON LOS-04, 2008. 16 TABELL 7: ANTALL INDIVID OG ANTALL TAXA INNEN HOVEDGRUPPENE AV FAUNA PÅ LOSHAVN, 2008.... 19 TABELL 8: ANTALL INDIVID, TAXA OG BEREGNETE SAMFUNNSINDEKSER FOR STASJONENE PÅ LOSHAVN, 2008. 19 TABELL 9: DE TI MEST TALLRIKE TAXA PÅ HVER STASJON (0,5 M 2 HAVBUNN) PÅ LOSHAVN, MAI, 2008.... 21 TABELL 10: FAUNAGRUPPER, STASJONSPLASSERING OG BIOLOGISK STATISTIKK FOR STASJONENE PÅ LOSHAVN, MAI, 2008..... 25 TABELL 11 STASJONSOPPLYSNINGER FOR LOSHAVN, MAI, 2008.... 27 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2 www.akvaplan.niva.no

Forord Denne rapporten presenterer resultatene fra sedimentundersøkelse på Loshavn, mai 2008. I tillegg til hovedrapporten finnes det en engelsk sammendragsrapport i vedlegget. Alle rådata fra undersøkelsen og detaljerte metodebeskrivelser er tilgjengelig på vedlagte på CD-ROM. Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS i samarbeid med Unilab analyse, Tromsø og Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Oslo. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking av marine sedimenter, analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger i henhold til Aktivitetsforskriften, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC 17025. Unilab Analyse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av THC (total hydrokarboninnhold), NPD (Nafthalen, Fenathren/Antracen, Dibenzotiofen med deres C 1 -C 3 alkylhomologer), 16EPA-PAH (Sum av utvalgte polysykliske aromatiske hydrokarboner ) og TOM (total organisk materiale), akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC 17025. NIVA er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av metaller, akkrediteringsnr. TEST 009. Akkrediteringen er ihht. EN ISO/IEC 17025. Tromsø 30. mars 2009 Akvaplan-niva AS Hans-Petter Mannvik Prosjektleder Sedimentundersøkelse Loshavn 2008 Akvaplan-niva AS Rapport 4315-03 3

Prosjektmedarbeidere Følgende personer har deltatt i prosjektet: Feltarbeid A. Sikorski, V. Savinov, K. Forberg, O. Isaksen, V. Remen, Akvaplan-niva AS, L. Torske, H. Foshaug, Unilab Analyse AS, Sorting biologisk materiale (Akvaplan-niva) V. Stampfi, G. Nervold, V. Remen, S. Wang, H. Andrade, L. Borg. Identifisering biologisk materiale (Akvaplan-niva) H.-P. Mannvik, A. Sikorski, R. Palerud, R. Velvin, Akvaplan-niva AS, A. Warèn (Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm), J. Kongsrud, Bergen Museum. Organiske analyser, sediment (Unilab Analyse) L. Torske, H. Foshaug, A. M. Jönsson, S. A. Haakseth, R. Pettersen, Unilab Analyse AS. Metallanalyser, sediment (NIVA) B. Lauritzen Fysiske sedimentanalyser (Unilab Analyse) L. Torske, A. M. Jönsson. Statistiske analyser, biologi (Akvaplan-niva) S. Cochrane, R. Palerud. Statistiske analyser, kjemi (Unilab Analyse) I. H. Wasbotten. Rapportering sedimentfysikk og kjemi (Unilab Analyse) I. H. Wasbotten, K.L. Gabrielsen Rapportering biologi (Akvaplan-niva) S. Cochrane, L-H. Larsen, Vedlegg (CD-ROM) R. Palerud, Akvaplan-niva AS. Feltarbeid på Loshavn ble gjennomført fra M/S Libas den 27. mai 2008. Mannskapet ombord takkes for godt samarbeid. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4 www.akvaplan.niva.no

Sammendrag Det ble i mai 2008 foretatt en sedimentundersøkelse på Loshavn (PL 317) i Nordsjøen (Figur S1). På Loshavn ble det i august/september 2007 boret en tørr brønn (Letebrønn 11/5-1). Dette er den eneste boreaktiviteten som har vært i lisensen, og det er ikke tidligere gjennomført sedimentundersøkelser i dette området. Boringen medførte utslipp av 328 tonn borekaks og 362 tonn vannbasert borevæske. Etter boringen ble brønnen permanent plugget og forlatt. I foreliggende undersøkelse er det tatt prøver fra 11 stasjoner, en på selve borestedet, og i avstander 100, 250 og 500 m fra brønnen i fire kompassretninger (Figur S1). Loshavn Figur S1 Hovedstrømretninger i Nordsjøen, lokalisering av PL 317 Loshavn og plassering av prøvetakingsstasjoner (høyre figur) mai 2008 (Turrell 1992, Norsk Hydro søknad om utslippstillatelse 2007 og Akvaplan-niva). Vanndypet på Loshavn varierer fra 169 til 181 meter. Sedimentet består av fin sand, med et forholdsvis høyt innhold av pellitt. Med et mulig unntak for LOS-00 på selve borepunktet, der der det var lavt organisk innhold (TOM), vurderes sedimentet på alle stasjonene å representere bakgrunnsforhold. Sedimentene på Loshavn er i all hovedsak kjemisk uforstyrret, og de kjemiske analysene viste at nivået av metaller og hydrokarboner ligger klart under LSC (Limit of Significant Contamination) i de aller fleste prøvene. Undersøkelsen fant lavt innhold av THC (1,1 9,4 mg/kg) i sedimentene. Selv om innholdet av metaller i sedimentene på Loshavn i hovedsak er lavere enn LSC, så er verdiene for metaller og aromatiske forbindelser høyere enn det som er vanlig i de grunnere områdene av Region I i Nordsjøen. Sedimentsammensetningen på Sedimentundersøkelse Loshavn 2008 Akvaplan-niva AS Rapport 4315-03 5

Loshavn karakteriseres videre av et høyere innhold av pellitt og TOM enn i de grunnere områdene av Region I. I alt ble det funnet 8191 individer av bunndyr større enn 1 mm på de 11 stasjoner (11 x 0,5 m 2 ) på Loshavn. Det ble ikke funnet store forekomster av de indikatorartene som er vanlig ellers i den sentrale Nordsjøen, for eksempel Chaetozone sp. På stasjon LOS-00, ved selve brønnen, er innholdet av THC (9,4 ± 11,0 mg/kg) og barium (105 ± 20 mg/kg) i sedimentet høyere enn de respektive LSC-verdiene. På den samme stasjonen ble det påvist svak biologisk forstyrrelse i form av redusert antall individer, særlig for enkelte av de arter som var mest tallrike på de øvrige stasjoner. Faunaen på de øvrige stasjonene på Loshavn vurderes innenfor naturlig variasjon for området. På LOS-01 ble det funnet til tegn på faunaforstyrrelse, men denne vurderes som ubetydelig. På alle stasjonene finnes muslingene Parvicardium minimum and Abra nitidum, og børstemarken Paramphinome jeffreysii, som alle er dominerende bunndyr i den sentrale Nordsjøen. Stasjonen i boreposisjonen (LOS-00) har redusert fauna, men samfunnsstrukturen er lite påvirket. Det er forholdsvis stor variasjon i antall individ mellom stasjonene og stor likhet mellom stasjonene for de andre parametrene. Diversiteten er høy på alle stasjonene. Clusteranalysene og MDS støtter vurderingen av faunaen ved å skille ut LOS-00 (borestedet), og i mindre grad LOS-01, fra de øvrige stasjonene. Ellers viser disse analysene stor grad av overlapp i faunakarakteristikk, både innenfor og mellom stasjonene, noe som kan forventes, siden stasjonene ligger nært hverandre. På samme måten som andre former for fysiske forstyrrelser, påvirker boreaktivitet bunnfaunaen i den umiddelbare nærheten av selve brønnen. Brønnen på Loshavn ble boret i august-september 2007, og allerede i mai 2008 hadde faunasamfunnet på borestedet tilnærmet normal fordeling av dyregrupper (bare litt fattigere enn området ellers). Dette viser at naturlig restitusjon er godt i gang og at den gjennomførte boringen ikke har medført langtidseffekter på bunnfaunaen.. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6 www.akvaplan.niva.no

1 Innledning Akvaplan-niva gjennomførte i mai 2008 en sedimentundersøkelse på PL317 Loshavn i Nordsjøen. Statoil Hydro er operatør for Loshavn, som ble tildelt i 18. konsesjonsrunde i 2004. Loshavn ligger i blokk 11/5 i Farsund bassenget, omtrent 50 km sør-sørvest av Lindesnes, der vanndypet varierer fra 169 til 181 meter og hovedstrømretningen er mot østsydøst (Figur 1). Riggen Polar Pioner boret en tørr brønn i Loshavn i august/september 2007 (letebrønn 11/5-1). Boring av denne brønn medførte utslipp av 328 tonn borekaks (dvs. leire og steinmasse fra brønnen) og 362 tonn vannbasert borevæske. Dette er den eneste boreaktiviteten som har funnet sted. Det er ikke tidligere gjennomført sedimentundersøkelser på dette feltet. Feltarbeidet på Loshavn ble utført 27. mai 2008 i forbindelse med innsamlingen av prøver til den regionale sedimentovervåkingen i Region I. Det ble samlet inn prøver fra elleve stasjoner; boreposisjonen (sentrum; UTM Ø: 715478, N:6391476, UTM sone 31, ED50) samt fra stasjoner lokalisert i 100 og 250 m avstand i kompassretning 0º, 90º, 180º, 270º og fra en stasjon 500 m nord (0º) og en stasjon 500 meter sør (180º) for sentrum (Figur 10, innbrett sist i rapporten). Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Aktivitetsforskriftens retningslinjer for offshore sedimentovervåking av Akvaplan-niva i samarbeid med Unilab Analyse AS, Tromsø og NIVA, Oslo. Loshavn Figur 1: Hovedstrømmønster i Nordsjøen og lokaliseringen av letebrønn 11/5-1 på Loshavn (PL317) i Nordsjøen (Kilde: Turrell 1992 og Norsk Hydro søknad om utslippstillatelse 2007). Sedimentundersøkelse Loshavn 2008 Akvaplan-niva AS Rapport 4315-03 7

2 Metoder Stasjonsutvalget, feltarbeidet, laboratorieanalysene og rapporteringen er utført i henhold til Vedlegg 1 til Aktivitetsforskriften. 2.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført 27. mai 2008 fra båten Libas. Posisjoneringen av båten ble utført av posisjoneringspersonell og vakthavende offiser på broen, ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i posisjon ved hjelp av DP (dynamisk posisjonering). Innsamlingen ble gjennomført i henhold til oppsatt innsamlingsprogram. 2.2 Innsamling og prøvebehandling Prøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Vekten på grabben kan reguleres ved hjelp av blylodd. Grabben har inspeksjonsluker trukket med plater med 1 mm runde hull. Oversiden av lukene er dekket med gummilapper som lar vannet passere fritt gjennom grabben under nedsenkning og som tetter lukene under oppheisingen slik at sedimentet ikke forstyrres. En medbrakt vinsj med 6 mm wire og trinnløs regulerbar hastighet ble benyttet til å senke og heise grabben. Når grabben på tur ned var ca. 10 meter over bunnen ble hastigheten på vinsjen redusert til maksimum 0,2 m/sek. Prøver for analyser av hydrokarboner, metaller, kornstørrelse og TOM ble tatt fra egne grabbskudd. Hver grabbprøve ble kontrollert for forstyrrelse av sedimentet. Hydrokarbon-, metall- og TOM-prøvene ble tatt fra det øverste laget av sedimentet (0-1 cm), mens kornstørrelsesprøvene ble tatt ned til 5 cm dyp i sedimentet ved hjelp av en plastsylinder (blandprøve fra tre separate grabbprøver). Seksjonerte prøver til PAH analyse ble tatt ved hjelp av en metallsylinder som ble presset ned i sedimentet og kjernen ble deretter snittet i lagene 0-1, 1-3 og 3-6 cm. Alle sedimentprøver ble umiddelbart frosset ned til -20 C. Grabbfylling i prøvene til biologiske undersøkelser ble målt til nærmeste hele liter før innholdet ble vasket forsiktig gjennom en sikt med 1 mm runde hull nedsenket i sjøvann. Sikterest og fauna ble konservert i en 4-10 % formalinløsning tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. Detaljerte stasjonsopplysninger finnes i vedlegg 1 (toktrapport). 2.3 Analyser 2.3.1 Sedimentkarakterer Hver prøve ble i felt beskrevet med hensyn til sedimenttype, farge, lukt, forekomst av store dyr og andre karakterer (evt. forekomster av olje). 2.3.1.1 Totalt organisk materiale (TOM) Mengden av organisk materiale i bunnsedimentet er avhengig av nedfall fra plante- og dyreproduksjonen i vannmassene over. Ved naturlig tilførsel vil dyrelivet på bunnen omsette dette slik at det ikke blir opphopning av organiske materiale i miljøet. I enkelte områder vil også menneskelig aktivitet påvirke det organiske innholdet, eksempelvis ved kloakkutslipp. Mengden av totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 480 C (ved denne temperaturen fjernes ikke karbonater slik at behandling av prøven med saltsyre (HCl) ikke er nødvendig). Vekttapet i prosent etter forbrenning ble Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8 www.akvaplan.niva.no

beregnet. Reproduserbarheten av TOM analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke to internstandard sediment. Reproduserbarheten på TOM analysene er gitt i vedlegg. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke blir forbrent i prosessen (Byers et al., 1978). Nøyaktigheten på TOM analysene er bestemt ved å sammenligne TOM resultatene oppnådd på aktuelle prøvematerialer i Unilab Analyse, med resultatene oppnådd hos et eksternt laboratorium akkreditert for analyse av TOM i sediment. 2.3.1.2 Kornstørrelsesfordeling Kornfordelingen i sedimentet sier noe om strømforholdene nær bunnen; fint sediment tyder på rolige strømforhold mens grovt sediment finnes i mer strømharde områder. Tilførsel av eksempelvis borevæske og borekaks kan påvirke sedimentets kornstørrelsessammensetning. Analysene av kornstørrelsesfordelingen ble utført i hht. metoden beskrevet av Buchanan (1984). På hver stasjon ble sediment fra tre grabbprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon. 2.3.2 Kjemiske analyser En kort beskrivelse av analysemetodene er presentert nedenfor, mens en mer detaljert beskrivelse er gitt i vedlegg. 2.3.2.1 Hydrokarboner (THC, NPD og 16 EPA-PAH) Bakgrunnsnivåene for totalt hydrokarboninnhold (THC) i sedimentprøver fra ulike områder i Nordsjøen og Barentshavet varierer gjerne mellom 1 og 30 mg/kg tørt sediment. Hydrokarbonene analyseres ved hjelp av gasskromatografi. Hydrokarboner relatert til mineralolje vil gi et lett gjenkjennelig mønster i gasskromatogrammet. Spor av de fleste pseudooljene kan også lett påvises ved denne analysemetoden. I tillegg til å analysere totalt hydrokarboninnhold i sedimentene på alle stasjoner, blir mengden av spesifikke alifatiske og aromatiske hydrokarboner kvantifisert i sedimentene fra utvalgte stasjoner. Standard ekstraksjonsprosedyre Hydrokarbonene ble ekstrahert fra sedimentet ved forsåpning fulgt av væske-væske ekstraksjon med organisk løsemiddel. Hydrokarbonfraksjonen ble så oppkonsentrert og isolert ved absorpsjonskromatografi på silikakolonne. Kvantifisering THC THC ble analysert ved gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard. Baseoljen HDF 200 ble brukt som referanseolje for hele regionen. THC ble bestemt i sedimentprøver fra alle stasjonene. Kvantifisering NPD og 16 EPA-PAH Innholdet av NPD og 16 EPA-PAH ble bestemt ved gasskromatografi/massespektrometri, GC/MSD, og kvantifisert ved hjelp av deutererte interne standarder. Analysene ble utført på sediment fra utvalgte stasjoner. 2.3.2.2 Metaller Det naturlige metallinnholdet i sedimentet varierer med sedimenttype og struktur. Utslipp fra petroleumsindustrien kan gi forhøyede nivåer av forskjellige metaller. Sedimentprøvene ble derfor analysert for utvalgte tungmetaller som kvikksølv, kadmium, sink, kobber, krom og bly. I tillegg til miljøskadelige tungmetaller, ble sedimentet analysert for innhold av barium, Sedimentundersøkelse Loshavn 2008 Akvaplan-niva AS Rapport 4315-03 9

som er en viktig indikator på spredningen av borekaks på havbunnen, ettersom bariumsulfat er en viktig bestanddel i ulike borevæsker. Metallinnhold i sedimentet på Loshavn ble bestemt etter oppslutning med salpetersyre. Sedimentet ble tørket, homogenisert og siktet før oppslutning i henhold til metode Norsk Standard (NS) 4770 og NS 4768 (Hg). Følgende metaller ble analysert ved hjelp av ICP-MS: Barium (Ba), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), sink (Zn) og bly (Pb). Kvikksølv (Hg) ble analysert ved hjelp av kalddampteknikk atomabsorpsjon (CVAAS). 2.3.3 Biologiske analyser Artssammensetningen i bunnfaunaen er avhengig av en lang rekke faktorer, deriblant sedimentets beskaffenhet og eventuell påvirkning som følge av kontaminering eller utslipp. Under upåvirkede forhold er artsmangfoldet (diversiteten) forholdsvis høyt, med mange arter og forholdsvis jevn fordeling av antall individer mellom artene. Organisk belastning eller andre fysiske/kjemiske stressfaktorer fører til redusert artsmangfold ved at noen arter minker i individantall, mens andre arter øker i individantall. I laboratoriet ble hver prøve vasket på sikter nedsenket i ferskvann. Etter vaskingen ble alle dyr sortert ut og hver taksonomisk hovedgruppe ble lagt på glass med 75 % etanol. Alle utsorterte dyr ble artsbestemt og individantallet for hver art (eller lavest mulig taxon) ble registrert. Faunadataene ble analysert statistisk. Hvis det var juvenile organismer blant de mest dominante taxa, ble det utført analyser både med og uten disse. Analysene ble utført uten avvik fra retningslinjene. Basert på de statistiske analysene ble følgende indekser utregnet: Ant. taxa og antall individ/taxa for hver replikat (enkel grabb) og stasjon De ti mest dominante taxa på hver stasjon Diversitetsindeks H' på log 2 basis (McArthur & McArthur 1961) Pielou's jevnhetsindeks J (Pielou 1966) Forventet antall arter/100 individ (ES 100 ) basert på Hurlbert s diversitetskurve Clusteranalyser basert på Bray-Curtis ulikhetsindeks (Bray & Curtis 1957) Ordinasjon av stasjoner ved bruk av MDS (Multidimensional scaling) Kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) Formlene for utregning av ovennevnte indekser er gitt i Vedlegg. De multivariate analysene (Cluster og MDS) ble utført både på replikat- og stasjonsnivå. Kriterier for påvirkning av faunaen er basert på en kombinasjon av multivariate analyser, korrelasjonsanalyser (CCA) og en vurdering av faunistiske data (antall arter og individ, diversitetsindekser, dominante arter) på hver stasjon. På denne måten deles faunaen inn i fire grupper med økende grad av forstyrrelse: Gruppe A: Uforstyrret fauna, vanligvis med lav dominans og en bred sammensetning av taxa fra forskjellige taksonomiske grupper, inklusiv børstemark, bløtdyr, pigghuder og krepsdyr. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment er fraværende eller forekommer i lavt individantall. Gruppe B: Lett forstyrret fauna, vanligvis med noe høyere dominans av enkeltarter eller grupper, men med bred sammensetning av taxa fra forskjellige grupper. Faunasammensetningen er svakt, men påvisbart endret i forhold til nærliggende og/eller sammenlignbare stasjoner med tilsvarende miljøforhold. Taxa som Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10 www.akvaplan.niva.no

erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, øker i individantall, men er vanligvis ikke dominerende. Gruppe C: Tydelig forstyrret fauna, generelt med høyere dominans av noen få arter eller grupper og lavere antall taxa. Faunasammensetningen er tydelig endret. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, er vanligvis dominerende, mens pigghuder sjeldne. Gruppe D: Sterkt forstyrret fauna, totalt dominert av små detritusspisende børstemark og spesielt tolerante muslinger med symbiotiske bakterier. Pigghuder og krepsdyr er sjeldne eller mangler. Lavt antall taxa. Resultatene fra de statistiske analysene skal kunne gi svar på om miljøet er påvirket av petroleumsaktiviteten. Dette gjøres ved å sammenligne resultatene på de enkelte stasjonene mot hverandre og mot de regionale og referansestasjoner (der slike er prøvetatt). Eventuelle sammenhenger mellom de målte fysisk-kjemiske sedimentvariable og faunasammensetningen blir analysert ved hjelp av kanonisk korrespondanseanalyser (CCA). Bunnfauna varierer naturlig i antall og utbredelse. Klassifiseringen i de fire faunagrupper presentert over bygger derfor på en totalvurdering av faunaen. For eksempel kan enkelte arter på stasjoner med uforstyrret fauna naturlig opptre i høye individtall og dermed forårsake nedsatt diversitet. Dette gjelder bl.a. børstemarkene Euchone sp., Galathowenia oculata og Owenia fusiformis. Disse har vist seg å variere mye både i tid og rom, uavhengig av petroleumsaktivitet, over store deler av Nordsjøen. De vanligste taxa som opptrer i økt individantall i kontaminert/organisk anriket sediment er børstemarkene Capitella capitata, Chaetozone spp., Cirratulus spp., Ophryotrocha sp. og muslingene Thyasira sarsi, T. flexuosa og Lucinoma borealis. Pigghuder, som f.eks. slangestjernen Amphiura filiformis, reduseres i individantall eller blir borte under slike miljøforhold. CCA kombinerer de fysisk-kjemiske sedimentvariable med biologidataene og søker spesielt etter mønstre i faunasammensetningen som kan relateres til gradienter i miljøparametrene. Analysen beregner også hvor mye av variansen i biologidataene som kan beskrives ved parametrene enkeltvis eller samlet. Dette er et mål på i hvilken grad miljøparametrene representerer faktorer som har betydning for faunaen. 2.3.4 Kvalitetskontroll Innsamlingen og analysene av prøvene er utført av personell og laboratorier akkreditert for disse aktivitetene i hht. NS-EN ISO/IEC 17025. Kopier av akkrediteringsdokumentene finnes i Vedlegg. Under feltarbeidet og prøveopparbeidingen i laboratoriet ble detaljerte sjekklister og loggbøker ført for å påse at alle prosedyrene ble fulgt og for å spore og dokumentere resultatenes nøyaktighet. En full dokumentasjon av KS-resultatene fra de kjemiske laboratoriene er inkludert i Vedlegg. Under feltarbeidet ble alle forstyrrede eller dårlig lukkede grabbskudd forkastet. Prøvene ble også forkastet dersom hastigheten på grabben var mer enn 0,2 m/sekund når den traff bunnen. Deteksjonsgrensen (LOD) og grensen for kvantifisering (LOQ) av THC er henholdsvis 0,7 mg/kg og 1,0 mg/kg. Grensene for NPD er og 16 EPA-PAH er rapportert i Vedlegg. Gjenvinningen på ekstraksjon av hydrokarboner fra sediment har vært undersøkt ved å tilsette 20 ppm mineralolje til et ikke-kontaminert sandholdig Nordsjøsediment. Gjenvinningen av THC var 85 %. Reproduserbarheten på hydrokarbonanalysene er sjekket jevnlig under hele opparbeidingsperioden ved å ekstrahere og analysere hydrokarboner i en ensartet Sedimentundersøkelse Loshavn 2008 Akvaplan-niva AS Rapport 4315-03 11

sedimentprøve (kontrollprøve) med regulære intervaller. Reproduserbarheten på THC analysene over det siste året er 311 + 35 mg/kg (11 % RSD). Nøyaktigheten på analysene av polysykliske aromatiske forbindelser er bestemt ved å analysere sertifisert standard referanse sediment (NIST 1994). Deteksjonsgrensen (LOD) for metallene er gitt i Vedlegg. Nøyaktigheten på metallanalysene er bestemt ved å analysere referansesediment NCSDC73308 og BCR144R. Nøyaktigheten er gitt i Vedlegg. For å kontrollere nøyaktigheten i sorteringen av biologiske prøver ble minst 10 % av prøvene kontrollsortert. Dersom det ble funnet mer enn 15 dyr i prøvene ble alle prøvene sortert av samme person gjennomgått på nytt. Også overføringen av data fra artslister til database ble kontrollert. 2.3.5 Lagring av prøvemateriale Analyserte prøver og referansesamlinger lagres hos de utførende laboratoriene i minst seks måneder etter at rapportene er godkjent av oppdragsgiver. Biologiske referansesamlinger lagres i minst fem år. Analyseresultatene på replikatnivå oppbevares i minst ti år i en database hos Akvaplan-niva. I denne perioden kan materialer og resultater gjøres tilgjengelig for oppdragsgiver. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12 www.akvaplan.niva.no

3 Resultater og diskusjon 3.1 Fysisk sedimentkarakteristikk Sedimentets median kornstørrelse (phi) og mengden av pelitt, fin- og medium sand, samt TOM innhold på hver stasjon er vist i Tabell 1. Detaljerte data finnes i Vedlegg. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand med medianverdier fra 3,11 (LOS-03) til 3,95 (LOS-06). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 33,8 % (LOS-04) til 49,1 % (LOS-06), mengden fin sand fra 37,9 % (LOS-01) til 54,5 % (LOS-00), mengden medium sand fra 2,5 (LOS-00) til 11,7 (LOS-03), og TOM fra 2,0 % (LOS-00) til 3,96 % (LOS-10). Resultatene viser derfor at det er litt variasjon mellom stasjonene, fra LOS-06 som grenser mot å være silt, til LOS-04, som har det groveste sedimentet. TOM verdier varierer mellom 2 og 4 % over feltet, men det er ingen klar sammenheng med kornstørrelsesfordelingen. At LOS-00 (på borestedet) hadde den laveste TOM verdien på 2,0 % antas å ha sammenheng med boreaktivitetene, men denne effekten er i så fall svært lokalt, siden de nærliggende stasjonene (100 m avstand) hadde TOM innhold tilsvarende gjennomsnittet for feltet. Tabell 1: Median kornstørrelse (phi) og mengde (vekt %) av pelitt, fin- og medium sand og TOM (%) i sedimentet på Loshavn, mai, 2008 (minimums og maksimumsverdier er uthevet). Stasjon Retning (grader) Avstand (m) Median Φ Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM LOS-00 0 0 3,78 Fin sand 41,8 54,5 2,5 2,0 LOS-01 0 100 3,44 Fin sand 42,9 37,9 8,9 3,3 LOS-02 0 250 3,56 Fin sand 42,2 45,3 6,8 3,4 LOS-03 0 500 3,11 Fin sand 36,1 47,5 11,7 2,6 LOS-04 180 100 3,34 Fin sand 33,8 52,1 10,4 3.0 LOS-05 180 250 3,52 Fin sand 41,2 45,5 9,4 2,7 LOS-06 180 500 3,95 Fin sand* 49,1 42,4 6,2 3,4 LOS-07 270 100 3,49 Fin sand 39,3 49,4 8,5 3,4 LOS-08 270 250 3,40 Fin sand 38,7 46,1 9,8 3,4 LOS-09 90 100 3,54 Fin sand 41,0 47,6 8,7 3,1 LOS-10 90 250 3,84 Fin sand 46,1 47,2 4,5 4.0 Gj. snitt - - 3,54 41,1 46,9 7,9 3,1 St. avvik * på grensen til silt - - 0,24 4,3 4,5 2,7 0,52 3.2 Kjemisk sedimentkarakteristikk Et visst bakgrunnsnivå av THC, aromatiske hydrokarboner og metaller forekommer naturlig i marine sedimenter, og avspeiler naturlig variasjon i berggrunn og sedimentasjon i et område. De generelle bakgrunnsnivåene av hydrokarboner og metaller beregnes vanligvis ved å analysere sedimenter fra en eller flere stasjoner plassert i områder som ikke forventes å være påvirket av utslippene fra offshoreindustrien. Disse stasjonene må ligge utenfor en installasjons (eksisterende og planlagte) influensområde. Sedimentundersøkelse Loshavn 2008 Akvaplan-niva AS Rapport 4315-03 13

Innholdet av kjemiske forbindelser i sediment fra feltstasjonene vurderes vanligvis opp mot en statistisk grenseverdi (LSC = Limit of Significant Contamination), som beregnes ut fra bakgrunnsverdiene. Hvis innholdet av en kjemisk forbindelse overskrider tilhørende LSC så kan en som regel si at sedimentet på feltstasjonen har et forhøyet nivå av denne forbindelsen. Som grunnlag for diskusjon og angivelse av kjemisk kontaminert område er kriteriet for bruk av tilhørende LSC på ethvert felt, at bakgrunnsnivået er representativt for den naturlige variasjonen i området rundt installasjonen. Undersøkelsen på Loshavn inkluderer ingen feltspesifikk referansestasjon. I 2008 ble det, i likhet med tidligere, undersøkt regionale stasjoner som en del av miljøovervåkningen i Region I. Sedimentsammensetningen på Loshavn er imidlertid betydelig forskjellig fra de regionale stasjoner i Region I. Innholdet av pellitt i sedimentene på Loshavn er på 41% ± 4% og TOM 3,1 % ± 0,5 %, mens tilsvarende verdier for de regionale stasjonene i Region I er henholdsvis 3,8 % ± 0,7 % og 0,8 % ± 0,1 % (Cochrane et al. 2009). Da det som nevnt ikke er en egen referansestasjon for Loshavn, er LSC beregnet ut fra de fire ytterste stasjonene langs de fire ulike akseretningene (LOS-03, 06, 08 og 10) ut fra en antakelse om at disse er upåvirket av boringen. LSC-verdiene vil bli benyttet som grunnlag for diskusjon og angivelse av kjemisk kontaminert område på Loshavn. Bakgrunnsverdier og LSC-verdier for Loshavn er rapportert i Tabell 2. Det er ikke analysert for NPD er, 16 EPA-PAH og kvikksølv på de fire ytterstasjonene og det er derfor ikke beregnet LSC-verdi for disse. Tabell 2: Beregnede bakgrunnsverdier og grenser for signifikant kontaminering (LSC) basert på de fire ytterstasjonene for Loshavn 2008. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC Ba Cd Cr Cu Pb Zn Bakgrunn Loshavn08 2,0 ± 1,3 40,2 ± 7,3 0,0027 ± 0,005 13,3 ± 1,9 4,0 ± 0,5 10,9 ± 1,1 26,6 ± 3,1 LSC Loshavn08 5,3 59 0,052 18,3 5,3 13,9 34,9 Innhold av THC, NPD og 16 EPA-PAH er vist i Tabell 3. Konsentrasjonene er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikater pr stasjon. Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sedimentsjikt er presentert i Tabell 4. Et komplett datasett på replikatnivå er gitt i Vedlegg. THC-verdier er presentert som histogram i Figur 3. Tabell 3: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Loshavn, mai 2008. Alle konsentrasjoner er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver komponent er uthevet). THC NPD er 16 EPA-PAH Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. LOS-00 9,4 11,0 ia - ia - LOS-01 2,4 1,1 ia - ia - LOS-02 2,5 1,2 ia - ia - LOS-03 3,9 0,6 ia - ia - LOS-04 3,4 1,3 0,101 0,039 0,219 0,051 LOS-05 2,4 0,3 ia - ia - LOS-06 1,5 0,7 ia - ia - LOS-07 2,3 0,4 ia - ia - LOS-08 1,4 0,9 ia - ia - LOS-09 2,8 1,4 ia - ia - LOS-10 1,1 0,8 ia - ia - ia = Ikke analysert Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14 www.akvaplan.niva.no

Sedimentet fra Loshavn hadde lavt innhold av THC (fra 1,1 ± 0,8 mg/kg (LOS-08) til 9,4 ± 11,0 mg/kg tørt sediment (LOS-00)). I ett av replikatene fra stasjon LOS-00 er THCinnholdet 22,1 mg/kg, mens innholdet i de to øvrige replikatene var lavt (hhv. 3,5 og 2,6 mg/kg). LOS-00 er lokalisert helt inntil brønnen. Gasskromatogram av sedimentekstrakt fra LOS-00 med THC-innhold på 22,1 mg/kg er vist i Figur 2 sammen med gasskromatogram av baseoljen EDC. Som det fremkommer er gasskromatogramprofilene svært lik hverandre og sedimentet på LOS-00 ansees derfor som kontaminert av borevæske som følge av boring av brønnen i 2007. Med unntak av dette ene replikatet fra LOS-00 med høy THC-verdi, var innholdet av THC i sedimentet på Loshavn lavere enn 5 mg/kg tørt sediment i samtlige replikater. Figur 2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Loshavn stasjon LOS-00 (øverst) sammenstilt med gasskromatogram av oljebasert borevæske (nederst). Sedimentundersøkelse Loshavn 2008 Akvaplan-niva AS Rapport 4315-03 15

Tabell 4: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag av sedimentkjerne fra Loshavn, 2008. Alle konsentrasjoner er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) THC NPD er 16 EPA-PAH LOS-04 0-1 4.9 0,145 0,276 LOS-04 1-3 2.2 0,121 0,294 LOS-04 3-6 4.3 0,121 0,275 Sedimentet på LOS-04 (100 m sør for brønnen) ble undersøkt for innhold av PAH. NPD er var på 0,101 ± 0,039 mg/kg og 16 EPA-PAH var 0,219 ± 0,051 mg/kg tørt sediment. Innholdet av PAH på LOS-04 var høyere enn det som ellers finnes i uforstyrrete deler av de grunnere områdene i Region I. Sedimentene fra stasjon LOS-04 ble undersøkt for THC og PAH ned til 6 cm dyp. For NPD og 16 EPA-PAH var konsentrasjonen sammenlignbar i alle tre sjikt, mens midtsjiktet (1-3 cm dyp) har noe lavere THC innhold (2,2 mg/kg) enn topp- (4,9 mg THC/kg) og bunnlaget (4,3 mg THC/kg). Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sediment fra Loshavn er oppsummert i Tabell 5. Metallinnhold i vertikale lag i sedimentkjerner fra utvalgte stasjoner er presentert i Tabell 6. Tabell 5: Konsentrasjoner metaller i sedimenter fra Loshavn, 2008. Alle konsentrasjoner er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hvert metall er uthevet). Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. LOS-00 105 20 0,029 0,004 9,75 1,60 4,38 0,82 ia - 6,55 1,63 19,9 3,3 LOS-01 54,0 8,4 0,035 0,001 15,0 1,4 5,37 0,40 0,014 0,002 11,0 1,0 32,4 1,3 LOS-02 43,2 5,7 0,024 0,006 12,8 0,4 3,87 0,11 ia - 11,2 0,6 26,5 1,1 LOS-03 32,4 3,7 0,021 0,002 10,7 0,8 3,27 0,27 ia - 9,34 0,99 22,1 2,2 LOS-04 40,9 3,9 0,030 0,006 13,8 1,7 4,05 0,58 0,015 0,001 11,9 2,0 28,1 4,3 LOS-05 30,3 1,5 0,023 0,003 10,8 0,1 3,32 0,50 ia - 8,88 0,38 21,9 0,6 LOS-06 36,6 3,0 0,033 0,003 15,1 0,4 4,36 0,18 ia - 12,1 0,8 29,3 1,9 LOS-07 46,4 1,8 0,027 0,004 14,4 1,7 4,69 0,51 ia - 10,9 0,7 28,6 3,5 LOS-08 42,4 6,0 0,024 0,002 13,5 1,5 3,90 0,54 ia - 10,9 1,2 27,1 3,1 LOS-09 52,3 3,6 0,027 0,004 13,6 0,6 4,40 0,30 ia - 10,3 0,4 27,2 1,6 LOS-10 49,3 1,8 0,029 0,007 14,1 0,3 4,36 0,22 ia - 11,3 0,6 27,9 1,2 ia = Ikke analysert. Tabell 6: Konsentrasjoner av metaller i vertikale lag av sedimentkjerner fra Stasjon LOS-04 på Loshavn, 2008. Alle konsentrasjoner er i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LOS-04 0-1 45,4 0,035 15,7 4,69 0,016 14,2 32,7 LOS-04 1-3 46,7 0,036 16,5 5,09 0,017 15,2 34,8 LOS-04 3-6 44,0 0,038 16,3 5,22 0,018 14,6 33,4 Innholdet av barium i sedimentene varierte fra 30 ± 2 mg/kg tørt sediment (LOS-05) til 105 ± 20 mg/kg (LOS-00). Kun stasjon LOS-00 klassifiseres som kontaminert med barium. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16 www.akvaplan.niva.no

Kadmium innholdet varierte fra 0,021 ± 0,002 mg/kg til 0,035 ± 0,001 mg/kg, krom fra 9,8 ± 1,6 mg/kg til 15,1 ± 0,4 mg/kg, kobber fra 3,3 ± 0,3mg/kg til 5,4 ± 0,4 mg/kg, sink fra 19,9 ± 3,3 mg/kg til 32,4 ± 1,3 mg/kg og for bly fra 6,5 ± 1,6 mg/kg til 12,1 ± 0,8 mg/kg. På stasjon LOS-01 var innholdet av kobber i sedimentene (5,37 ± 0,40 mg/kg) lik LSCverdien (5,3). De øvrige metaller forekom i konsentrasjoner som er klart under tilhørende LSC-verdi. Sedimentet på LOS-04 hadde det høyeste innholdet av barium, og nest høyeste innhold av krom, bly og sink. Sedimentene 100 m nord og sør for brønnen ble undersøkt for innhold av kvikksølv. Konsentrasjonen av kvikksølv i sedimentene på disse to stasjonene var svært like med et innhold på 0,014 ± 0,002 mg/kg (LOS-01) og 0,015 ± 0,001 mg/kg (LOS-04). Analyse av vertikale lag av sedimentkjerner på LOS-04 viste liten variasjon i metallkonsentrasjoner nedover i sedimentet. 25 20 THC (mg/kg dry sediment) 15 10 5 0 LOS-00 LOS-01 LOS-02 LOS-03 LOS-04 LOS-05 LOS-06 LOS-07 LOS-08 LOS-09 LOS-10 2008 LSC 140 120 100 Ba (mg/kg dry sediment) 80 60 40 20 0 LOS-00 LOS-01 LOS-02 LOS-03 LOS-04 LOS-05 LOS-06 LOS-07 LOS-08 LOS-09 LOS-10 2008 LSC Figur 3: Gjennomsnittlig innhold av THC (øverst) og barium i sedimenter fra Loshavn, mai, 2008. Sedimentundersøkelse Loshavn 2008 Akvaplan-niva AS Rapport 4315-03 17

0.06 0.05 0.04 0.03 0.02 0.01 0.00 LOS-00 LOS-01 LOS-02 LOS-03 LOS-04 LOS-05 LOS-06 LOS-07 LOS-08 LOS-09 LOS-10 Cd (mg/kg dry sediment) 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 LOS-00 LOS-01 LOS-02 LOS-03 LOS-04 LOS-05 Cr (mg/kg dry sediment) LOS-06 LOS-07 LOS-08 LOS-09 LOS-10 6 5 4 3 2 1 0 LOS-00 LOS-01 LOS-02 LOS-03 LOS-04 LOS-05 LOS-06 LOS-07 LOS-08 LOS-09 Cu (mg/kg dry sediment) LOS-10 35 Zn (mg/kg dry sediment) 30 25 20 15 10 5 0 LOS-00 LOS-01 LOS-02 LOS-03 LOS-04 LOS-05 LOS-06 LOS-07 LOS-08 LOS-09 LOS-10 14 Pb (mg/kg dry sediment) 12 10 8 6 4 2 0 LOS-00 LOS-01 LOS-02 LOS-03 LOS-04 LOS-05 LOS-06 LOS-07 LOS-08 LOS-09 LOS-10 2008 LSC Figur 4: Gjennomsnittlig innhold av metaller i sedimenter fra Loshavn, mai 2008. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18 www.akvaplan.niva.no

3.3 Biologisk karakteristikk Det ble funnet totalt 8191 bunndyr større enn 1 millimeter, fordelt på 218 taxa, på de elleve stasjonene på Loshavn (eksklusiv juvenile). Fordelingen av antall individ og antall taxa innen de taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 7. Børstemarkene dominerer faunaen med 57,2 % av antall individ og 49,5 % av antall taxa. Dette er helt normalt. En forholdsvis høy andel av bløtdyr (31,5 % av antall individ) er også som forventet. Krepsdyr og pigghuder er godt representert, noe som tyder på et uforstyrret faunasamfunn. Tabell 7: Antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Loshavn, 2008. Hovedgrupper av fauna Individ Taxa Børstemark (Polychaeta) 4687 57,2 % 108 49,5 % Bløtdyr (Mollusca) 2581 31,5 % 45 20,6 % Krepsdyr (Crustacea) 396 4,8 % 45 20,6 % Pigghuder (Echinodermata) 117 1,4 % 7 3,2 % Diverse 410 5,0 % 13 6,0 % Totalt 8191 100 % 218 100 % Antall individ og taxa samt diversitetsindekser er vist i Tabell 8. Antall individ pr. stasjon varierer fra 297 (LOS-00 i sentrum) til 1175 (LOS-10, 250 m Ø), antall taxa fra 60 til 110, diversitetsindeksen H fra 4,2 til 5,2, jevnhetsindeksen J fra 0,66 til 0,79, mens ES 100 varierer fra 31 til 42. Stasjon LOS-00, ved brønnen, hadde mindre enn halvparten av gjennomsnittsantall individer og ca. en tredjedel av antall taxa i forhold til de øvrige stasjonene. Blant de fire stasjonene plassert 100 m fra brønnen var det variasjon i både antall individer og taxa. LOS-01 og LOS- 04 (h.h.v. 100 m N og S) hadde lavere antall individer, og LOS-01 også litt lavere antall taxa enn gjennomsnittet. På den annen side hadde LOS-07 (100 m V) et helt gjennomsnittlig antall individer og taxa, og LOS-09 (100 m Ø) hadde et relativt høyt antall individer og feltets høyeste antall taxa. LOS-00 hadde lavest diversitet, men bare litt under gjennomsnitt og med en verdi på 4,2 fremdeles relativt høyt. Jevnhetsindeksen J (0,71) tyder på et fravær av svært dominerende taxa. Tabell 8: Antall individ, taxa og beregnete samfunnsindekser for stasjonene på Loshavn, mai 2008 (minimums og maksimumsverdier er uthevet) Stasjon Retning (grader) Avstand (m) Ant. individ Ant. taxa H J ES 100 LOS-00 0 0 297 60 4,2 0,71 32 LOS-01 0 100 518 70 4,5 0,73 31 LOS-02 0 250 1004 107 5,3 0,79 40 LOS-03 0 500 935 117 5,4 0,78 42 LOS-04 180 100 514 92 5,1 0,78 39 LOS-05 180 250 535 92 5,0 0,76 36 LOS-06 180 500 726 85 4,7 0,73 31 LOS-07 270 100 725 98 5,1 0,77 39 LOS-08 270 250 746 101 5,2 0,77 39 LOS-09 90 100 1016 110 4,5 0,66 33 LOS-10 90 250 1175 106 5,0 0,74 36 Sum - - 8191 1038 Gj. snitt - - 745 94 4,9 0,75 36 St. avvik - - 267 17 0,4 0,04 4 Sedimentundersøkelse Loshavn 2008 Akvaplan-niva AS Rapport 4315-03 19

Fordeling av bunndyr (antall taxa) i geometriske klasser avslører atypiske forekomster av tallrike og dominerende arter i et prøvemateriale. Forekomster av taxa i høye antallsklasser kan tyde på forstyrrelse av faunasamfunnet. Fordelingen av antall taxa i fra Loshavn i geometriske klasser er vist i Figur 5. Ingen av stasjonene hadde taxa i de høye klassene (d.v.s. 10, 11 eller 12). Én av stasjonene (LOS-09) har taxa i klasse 7 (256-511 individer), mens stasjonene LOS-02, LOS-03, LOS-07 og LOS-10 (128-255 individer) hadde taxa i klass 8 som høyeste klasse. Forekomst av taxa i høye geometriske klasser kan som nevnt tyde på faunaforstyrrelse, noe som ikke ble avdekket i foreliggende undersøkelse. 45 40 35 30 25 20 Ant. arter 15 10 5 0 LOS00 LOS01 LOS04 LOS03 LOS02 Stasjon LOS05 LOS06 LOS07 LOS08 LOS09 2048- LOS10 1024-2047 512-1023 256-511 128-255 64-127 32-63 16-31 8-15 Ant. ind. 1 2,3 4-7 Figur 5: Fordeling av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Loshavn, mai, 2008. De ti mest tallrike taxa på hver stasjon er vist i Tabell 9. Totalt 22 taxa er blant de 10 mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 22 taxa utgjør 73 % av det totale antall individ og 10 % av det totale antall taxa som er registrert på Loshavn. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 56 % (stasjon LOS-02) og 73 % (stasjon LOS-00) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. Generelt er det en merkbar likhet i de mest tallrike taxa tilstede på alle stasjonene. Børstemarkene Galathowenia oculata og Paramphinome jeffreysii er blant de mest tallrike. Dette er normalt for hele nordsjøområdet. På Loshavn var antall G. oculata betydelig lavere enn det som er typisk lenger sør i Region I, med et maksimalt antall på 326 individ pr 0,5 m 2 på LOS-09. I sentrum ved brønnen (LOS-00) var antallet tydelig redusert, med funn av kun 7 individ. Også LOS-01, 100 m N for sentrum har relativt lav individtetthet av denne arten, men de innerste stasjonene i retning Ø og V har normale verdier. Videre skiller LOS-00 og til dels LOS-01 seg ut ved lavt antall av de gravende børstemarkene Pectinaria auricoma og Mediomastus fragilis. På den annen side har LOS-00 mange individ av en liten, rørbyggende børstemark Pseudopolydora paucibranchiata, noe som er vanlig i svak forstyrrede, kystnære områder. Ellers opptrer muslingene Parvicardium minumum og Abra nitida i sammenlignbare antall på alle stasjonene, inklusiv LOS-01, mens Kelliella abyssicola er mindre tallrik på LOS-01 og til dels også på LOS-04. Det ble registrert normalt antall taxa over hele feltet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20 www.akvaplan.niva.no

Tabell 9: De ti mest tallrike taxa på hver stasjon (0,5 m 2 havbunn) på Loshavn, mai, 2008. LOS-00 (0 /0 m) Ant. ind. Kum. LOS-01 (0 /100 m) Ant. ind. Kum. LOS-02 (0 /250 m) Ant. ind. Kum. Abra nitida 68 23 % Paramphinome jeffreysii 86 17 % Galathowenia oculata 151 15 % Pseudopolydora 49 39 % Parvicardium minimum 72 30 % Paramphinome jeffreysii 87 24 % Parvicardium minimum 48 55 % Abra nitida 67 43 % Heteromastus filiformis 61 30 % Paramphinome jeffreysii 16 60 % Kelliella abyssicola 50 53 % Parvicardium minimum 54 35 % Heteromastus filiformis 8 63 % Galathowenia oculata 37 60 % Abra nitida 49 40 % Augeneria tentaculata 7 65 % Euchone sp. 16 63 % Euchone sp. 46 44 % Galathowenia oculata 7 68 % Heteromastus filiformis 15 66 % Onchnesoma steenstrupi 35 48 % Nemertini indet. 6 70 % Yoldiella lucida 11 68 % Spiophanes kroyeri 33 51 % Kelliella abyssicola 5 71 % Nephtys hystricis 10 70 % Pectinaria auricoma 28 54 % Ophelina cylindricaudata 5 73 % Caudofoveata indet. 8 71 % Thyasira equalis 27 56 % Onchnesoma steenstrupi 8 73 % Spiophanes kroyeri 8 74 % LOS-03 (0 /500 m) Ant. ind. Kum. LOS-04 (180 /100 m) Ant. ind. Kum. LOS-05 (180 /250 m) Galathowenia oculata 147 16 % Galathowenia oculata 96 18 % Parvicardium minimum 69 13 % Paramphinome jeffreysii 75 23 % Paramphinome jeffreysii 41 26 % Abra nitida 58 24 % Parvicardium minimum 63 30 % Heteromastus filiformis 36 33 % Galathowenia oculata 53 33 % Heteromastus filiformis 50 35 % Abra nitida 30 39 % Pectinaria auricoma 49 42 % Abra nitida 48 41 % Parvicardium minimum 29 45 % Paramphinome jeffreysii 45 51 % Euchone sp. 46 45 % Pectinaria auricoma 26 50 % Kelliella abyssicola 25 55 % Pectinaria auricoma 35 49 % Onchnesoma steenstrupi 24 54 % Montacuta ferruginosa 15 58 % Thyasira equalis 30 52 % Thyasira equalis 20 58 % Thyasira equalis 14 61 % Spiophanes kroyeri 27 55 % Caudofoveata indet. 12 60 % Onchnesoma steenstrupi 13 63 % Kelliella abyssicola 22 57 % Euchone sp. 10 62 % Heteromastus filiformis 11 65 % Spiophanes kroyeri 10 64 % Spiophanes kroyeri 11 67 % Ant. ind. Kum. LOS-06 (180 /500 m) Ant. ind. Kum. LOS-07 (270 /100 m) Ant. ind. Kum. LOS-08 (270 /250 m) Ant. ind. Kum. Galathowenia oculata 109 15 % Galathowenia oculata 142 19 % Parvicardium minimum 97 13 % Abra nitida 81 26 % Parvicardium minimum 66 28 % Galathowenia oculata 90 25 % Onchnesoma steenstrupi 69 35 % Paramphinome jeffreysii 55 36 % Abra nitida 64 33 % Parvicardium minimum 69 45 % Pectinaria auricoma 44 42 % Paramphinome jeffreysii 55 41 % Pectinaria auricoma 66 54 % Abra nitida 36 47 % Pectinaria auricoma 45 47 % Thyasira equalis 32 58 % Heteromastus filiformis 24 50 % Onchnesoma steenstrupi 37 51 % Heteromastus filiformis 27 62 % Thyasira equalis 19 53 % Kelliella abyssicola 19 54 % Kelliella abyssicola 27 66 % Amphilepis norvegica 18 55 % Thyasira equalis 18 56 % Paramphinome jeffreysii 24 69 % Onchnesoma steenstrupi 17 57 % Euchone sp. 17 59 % Nephtys hystricis 17 71 % Entalina tetragona 15 59 % Heteromastus filiformis 16 61 % Kelliella abyssicola 15 61 % Spiophanes kroyeri 16 63 % Maldanidae indet. 15 63 % LOS-09 (90 /100 m) Ant. ind. Kum. LOS-10 (90 /250 m) Ant. ind. Kum. Galathowenia oculata 326 32 % Galathowenia oculata 238 20 % Parvicardium minimum 93 41 % Euchone sp. 78 27 % Abra nitida 86 49 % Parvicardium minimum 78 33 % Paramphinome jeffreysii 50 54 % Kelliella abyssicola 68 39 % Heteromastus filiformis 43 58 % Heteromastus filiformis 62 44 % Pectinaria auricoma 38 62 % Abra nitida 59 49 % Kelliella abyssicola 33 65 % Pectinaria auricoma 58 54 % Onchnesoma steenstrupi 30 68 % Paramphinome jeffreysii 57 59 % Euchone sp. 21 70 % Spiophanes kroyeri 40 62 % Spiophanes kroyeri 15 72 % Onchnesoma steenstrupi 29 64 % Dendrogrammet fra clusteranalysen på stasjonsnivå (Figur 6) gir samme bilde som de ovennevnte observasjonene av dominante arter, og 2-D plottet fra MDS analysen (Figur 7) skiller også LOS-00 tydelig fra de øvrige stasjonene. LOS-00 har en ulikhetsgrad på ca. 55 %, mens LOS-01 skiller seg ut fra de øvrige stasjonene ved godt 40 % ulikhet. Ut over dette er det ingen tydelige stasjonsgrupperinger. En clusteranalyse på replikatnivå viste stor variasjon også innenfor stasjonene. Kun tre replikater fra LOS-01 skilte seg ut sammen, med 80 % Sedimentundersøkelse Loshavn 2008 Akvaplan-niva AS Rapport 4315-03 21

ulikhet. Deretter var det noe gruppering mellom de øvrige replikatene fra LOS-00 og LOS-01, men etter det igjen var det ingen klare grupperinger, verken innenfor eller mellom stasjonene. Figur 6: Dendrogram fra Clusteranalyse på stasjonsnivå fra Loshavn, mai 2008. I MDS analysen ser en også LOS-00 skille seg fra de øvrige stasjonene. LOS-01 skiller seg nest mest fra de øvrige stasjoner på feltet, etterfulgt av LOS-04 og LOS-05, mens de øvrige stasjonene grupperer seg midt i plottet (Figur 7). MDS-analysen støtter derfor clusteranalysen ved å vise stor grad av faunalikhet mellom stasjonene, men med LOS-00 og i mindre grad også LOS-01 som annerledes. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22 www.akvaplan.niva.no

Figur 7: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Loshavn, mai, 2008. I figuren nederst vises resultatet av analysen kjørt uten LOS-00 (borestedet). Det ble utført en kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) med data fra stasjonene på Loshavn for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. De benyttede parametrene omfatter stasjonenes beliggenhet (retning og avstand fra sentrum), sedimentsammensetning (pelitt, TOM, fin sand og medium sand) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn, og THC). I analysen ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p < 0,05). Det var lite korrelasjon mellom miljøvariablene, derfor ble alle brukt i analysen. Kun barium viste en signifikant forklaring av faunafordelingen, og den ligger langs den første, horisontale aksen (Figur 8). Stasjonene fordeler seg langs denne aksen, med LOS-01 langt til høyre, og de andre mot midten og venstre del av plottet, etter minkende Ba verdier. Fordi verdiene er på bakgrunnsnivået på alle stasjonene unntatt LOS-01, er det lite som skiller mellom disse. Sedimentundersøkelse Loshavn 2008 Akvaplan-niva AS Rapport 4315-03 23

-0.4 0.6 LOS06 LOS05 LOS08 LOS04 LOS07 LOS03 LOS02 LOS01 LOS00 LOS09 Ba LOS10-0.4 1.2 Figur 8: Biplott av CCA analysen av stasjonene på Loshavn, mai, 2008, sammen med den ene signifikante miljøvariable, barium. Det er fremstilt et triplott (Figur 9) med stasjoner, der den signifikante miljøvariabelen samt taxa som har minst variasjon forklart av de første to kanoniske aksene (akse 1 er Ba innholdet; akse 2 er uspesifisert) er vist. Taxagruppen helt til høyre (børstemarkene Ophelina cylindricaudata, Sabellidae indet., Phyllodoce lineata og krepsdyret Perioculodes longimanus) er ikke spesielt tallrike, med forekommer kun på LOS-00. Taxa som er funnet på de fleste stasjonene, men i høyest individantall på LOS-01, finnes midt i plottet, for eksempel børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata. De øvrige taxa er fordelt i plottet etter graden av tilknytning til stasjonene. -0.4 0.6 Euspira LOS05 LOS06 Oedicero Cardiomy Diastyli LOS08 Macrocha Antalis LOS09 Pectinar Abra nit LOS04 Pseudopo Spiophan Augeneri Galathow LOS10 Ceratoce Pherusa Pholoe p Exogone LOS07 LOS03 LOS02 LOS01 Ophelina Sabellid LOS00 Phyllodo Periocul -0.4 1.2 Ba Figur 9: Triplott av CCA analysen av stasjonene på Loshavn, mai, 2008, sammen med den ene signifikante miljøvariabel, barium og taxa som har minst 60 % av sin variasjon forklart av de to første kanoniske aksene (hvorav den første er Ba-innhold). På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene fra Loshavn ble LOS-00, ved brønnen, vurdert å ha svakt forstyrret fauna (faunagruppe B). De øvrige stasjonene ble klassifisert som faunagruppa A; uforstyrret (selv om LOS-01 muligens ligger i grensesonen mellom A og B) (Tabell 10). Som det fremgår av tabellen er det generelt stor likhet i de mest dominerende taxa mellom stasjonene. Også antall taxa og diversiteten er forholdsvis lik på stasjonene, selv om LOS-00 hadde lavt arts- og individantall. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24 www.akvaplan.niva.no